For sånn er det

Lotte-Loppe
– for sånn er det å ha ADHD
Gro Merete Grønvold Eilertsen
Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund og Ida Maria Mustad
53

Innhold
Mamma
Pappa
Forord........................................................................................................................6
Lotte med en liten loppe i magen ........................................................................8
Lotte-Loppe og lekser. ..........................................................................................12
Lotte og ADHD. .....................................................................................................15
Lotte
Lillebror
Lotte-Loppe om arv og ADHD. ...........................................................................18
Lotte om utredning og legen med den snille stemmen. ................................21
Lotte-Loppe og reguleringsvansken. ..................................................................24
Når bremsen ikke virker og Lotte-Loppe hopper!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Lotte-Loppe og mormor. .....................................................................................29
Lotte-Loppe og venninner, når hemmelighetene bare ramler ut .................32
Lotte-Loppe når mamma, pappa og Lotte får hjelp. ...................................... 34
Lotte-Loppe og jul, ferie og alt som er morsomt. ........................................... 38
Lotte forteller om edderkopper. .........................................................................41
Etterord .................................................................................................................. 46

Forord
ADHD er ingen enkel diagnose. Ingen prøver eller enkelttester
kan med sikkerhet slå fast om et barn har ADHD. Det er mange
årsaker til at barn er urolige og ukonsentrerte. Barnet må vurderes
tverr faglig slik at informasjonen kan vurderes i sammenheng.
Informasjon fra foreldrene om barnet fra svangerskap og tidlig
barnealder er svært viktig.
Når diagnosen er satt, står foreldrene overfor den vanskelige oppgaven
å hjelpe barnet til å mestre vanskene og utvikle seg optimalt.
En viktig opp gave er å forklare hva ADHD er og hvorfor denne
funksjons hemningen, som ikke engang synes, gjør livet vanskelig.
For de som ikke er lege eller psykolog med spesialkunnskap om
barns normalutvikling, kan dette by på mange utfordringer.
Barn er nysgjerrige og spør ofte om ting vi voksne har problemer med
å svare på. Behandlere får spørsmål fra foreldre om hvordan de best
skal forklare for barnet sitt noe de kanskje ikke helt forstår selv. Barn
tror gjerne at foreldre vet alt, men det er ikke så enkelt å forklare hva
ADHD er, hvorfor ett barn i familien har fått ADHD og ikke de andre,
om det går over, hvorfor de må ta piller, hvordan pillene virker, om
man blir frisk og mange andre vanskelige spørsmål.
hovedpersonen. Som oftest er det gutter som beskrives. Riktignok
er det flere gutter enn jenter, men det finnes også jenter med denne
diagnosen. Uheldigvis har vi lett for å bruke "guttenormer", noe som
gjør at jentene blir misforstått, og at jenter blir underdiagnostisert.
En korrekt diagnose vil hjelpe også jenter til å få en bedre hverdag.
Vi må alltid huske på at jenter og gutter er forskjellig.
Det jeg liker aller best ved boka er den flotte ordlista. Der forklares
ukjente ord og begreper på en utmerket måte.
Jeg er sikker på at mange foreldre vil trekke et lettelsens sukk og
bruke boka flittig. Den vil bli anbefalt på det varmeste av meg, og
sikkert mange andre fagfolk, når foreldre spør om hvordan de kan
forklare ADHD for sine barn.
Gerd Strand
tidligere leder av Nasjonalt kompetansesenter
for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
«Lotte-Loppe» vil være til stor hjelp i familier der noen har ADHD.
Boka hjelper foreldrene til å forklare på en god måte slik at barnet
forstår. Større barn/ungdommer kan lese den selv med stort
utbytte. Det er spesielt viktig og flott at det er ei jente som er
6 7

Lotte med en liten loppe i magen
«Lotte-Loppe hopper. Lotte-Loppe danser!» Jeg danser
og hopper rundt. Lurer på hvor høyt jeg kan hoppe?
Jeg er Lotte. Av og til, når jeg skal gjøre kjedelige ting, er jeg
Lotte-Loppe. Lotte med en liten loppe i magen, som mamma
pleier å si. Det sier hun fordi jeg hopper rundt og ikke er i ro.
«Du har ADHD», sier mamma. ADHD, fire bokstaver jeg ikke
vet hva betyr. Mamma har prøvd å forklare meg det. Hun sier at
det er ADHD som gjør at jeg hopper som en loppe. Lotte-Loppe
kommer ofte på besøk og hopper når det passer dårligst. Som
når jeg skal gjøre lekser.
ADHD: er forkortelse for attention
deficit / hyperactivity disorder. Dette
er en nevropsykiatrisk tilstand som
viser seg allerede fra tidlig barneår,
med vansker med konsentrasjon, økt
impulsivitet og hyperaktivitet. Barn
med ADHD vil ofte ha vansker med å
holde på med en aktivitet over lengre
tid. De hopper lett fra en oppgave til en
annen, uten å gjøre seg ferdig. De kan
avbryte andre og trenge seg på i sosiale
settinger. Mange vil kjenne seg igjen i
dette. Det er først når det forstyrrer en
så mye i hverdagen et en ikke får gjort
det en skal og utviklet seg likt andre på
sin alder, at en kaller det ADHD.
Nevropsykiatrisk tilstand: En
nevropsykiatrisk tilstand vil si at det er
en tilstand som har sitt utgangspunkt
i hjernen, som igjen kan påvirkes av
psykologiske faktorer når det gjelder
hvordan den kommer til uttrykk.
8 9

I vinduskarmen ligger en edderkopp. Den ligger på ryggen med
beina opp. Hvor mange bein har en edderkopp? Jeg hopper
bortover gulvet, treffer en stol som velter. Det smeller når den
treffer gulvet. Lurer på om jeg skal finne en bok? En bok med
bilder av edderkopper? Jeg hopper bort til bokhyllen.
Det er vanskelig å være Lotte når Lotte-Loppe våkner. Da
kommer det stadig nye tanker i hodet. Nye tanker, nye ideer,
nye ting å gjøre.
Hva var det egentlig jeg skulle nå? Jeg glemmer så lett når
Lotte-Loppe lager liv.
«Edderkoppen», sier jeg høyt. Det var jo den jeg skulle se på.
Den ligger der og venter. Langt borte hører jeg en lyd. Lurer på
om det er søppelbilen? Best å se etter. Boka om edderkopper
får vente. Jeg løper bort og titter ut. Ingen søppelbil. Langt der
borte er det et fly på himmelen. Lurer på hvor den søppelbilen
tok veien? Jeg hopper rundt. Så var det den edderkoppen, da.
Den ligger på ryggen i vinduskarmen med sammenkrøllede
bein. Den venter fortsatt.
Akkurat da, mens jeg ser på edderkoppen, hører jeg noen
si «Lotte». Bak meg står mamma. Hun sukker litt oppgitt.
«Mmm», sier jeg. Mamma prater i vei. Jeg hører, men så hører
jeg ikke. Rart med det. Men nå er tankene i veien for alt mamma
sier. Jeg er opptatt. Opptatt med å telle bein. «En, to, tre …?»
«… lekser …», hører jeg mamma si. «Lotte!»
Hva er det hun vil? Jeg har jo enda ikke klart å telle alle
beina. Den har jo mistet et bein, også. Lurer på hvor lenge
den har ligget der? «Når tørket du støv her sist, mamma? Her
i vinduskarmen? Lå edderkoppen der da?» Mamma tar meg
om skuldrene og trekker meg mot bordet igjen. «Lotte, den
edderkoppen kan vi se på etterpå. Nå må du gjøre leksene
dine ferdige.»
Mamma skjønner det ikke, tenker jeg. Hun skjønner ikke
hvordan det er å ha en Lotte-Loppe med ADHD i magen,
som kribler og bobler i hele kroppen.
«Ja da», sier jeg, før jeg fortsetter: «Lurer på hvor høyt en loppe
kan hoppe? Kan en loppe egentlig hoppe opp på en sky og dra
av gårde sammen med flyene? Kan edderkopper fly?» Jeg ser ut
av vinduet og synes jeg ser en liten loppe der ut på en sky, langt
oppe i himmelen.
10 11

Lotte-Loppe og lekser
Jeg går i klasse 2A. Skolen min er fin og rød. Jeg liker røde bygg.
At skolen min er rød, gjør meg glad. Egentlig så liker jeg mange
ting. Jeg liker å gå på skolen, og å lære ting. Noen ting liker jeg
virkelig ikke. Jeg liker ikke maur eller kjøttkaker. Og så liker jeg
ikke lekser.
Eller, det er ikke jeg som ikke liker lekser, det er Lotte-Loppe.
«Prøv å konsentrere deg om leksene nå», sier mamma. Men
det går ikke. Hodet fylles av tanker om edderkopper, fly, søppelbiler
og skyer. Det er ikke plass til en tanke til. Iallfall ikke
lekse tanker. Det er umulig å være i ro når Lotte-Loppe kjeder
seg og hopper opp og ned.
Mamma sier at jeg er så lett avledbar, når jeg spør hvorfor jeg
ikke klarer å sitte med lekser på samme måte som lillebror gjør.
Konsentrere: er det samme som å
holde oppmerksomhet på en aktivitet,
eller ha evnen til å være opptatt av noe
over tid, uten at en lar seg forstyrre av
andre tanker, ideer eller hendelser.
En konsentrerer seg for eksempel når
en følger med på skolen, eller leser en
bok uten at tankene vandrer for mye og
tenker på andre ting.
Avledbar: Vil si at en lett kommer
over i andre tanker, forstyrres eller ledes
bort fra det en egentlig var opptatt av og
jobbet med. Er en lett avledbar, klarer
en ofte ikke å holde konsentrasjonen
eller være opptatt av ting, over lang tid.
Så sant en ikke har særlig interesse for
det en holder på med.
Av, led, bar. Det er jo egentlig tre ord. Tre ord, som til sammen
blir ett. Ett jeg ikke skjønner. De voksne bruker ofte vanskelige
ord jeg ikke forstår. Mamma har forsøkt å forklare det for
meg. Hun har sagt at «avledbar» er det samme som at jeg har
følehorna ute og er «på» hele tiden, akkurat som et lite insekt.
Det som er støy i bakgrunnen for andre, ting de ikke legger
merke til, får jeg med meg. Jeg ser for meg de store følehorna jeg
må ha, siden jeg får med meg alt. «Men», sier mamma, «av og til
gjør det at du blir så opptatt av alt rundt deg, og det som skjer, at
du helt glemmer hva du egentlig skal gjøre. Du hopper fra en ting
til en annen og glemmer å gå tilbake til det du holdt på med. Da
er du avledbar.»
Mamma sier også at jeg er dårlig til å konsentrere meg.
Jeg har lenge prøvd å finne ut hva det betyr. Jeg spurte mamma
om det hadde noe med kondisjon å gjøre. Det har jeg lært om
på skolen. Mamma lo litt. Da sa pappa at å konsentrere seg,
det kunne nesten være det samme som kondisjon. Men mens
kondisjon handler om hvor mye vi orker å holde ut når vi løper,
så handler konsentrasjon om hvor flinke vi er til å holde ut når
vi gjør lekser.
12 13

Lotte er åtte år og stort sett akkurat som alle andre jenter
på åtte. Det er bare en liten ting – en liten loppe som av og til
fyller hele Lotte.
Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter
når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav
fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet
vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker?
«Det er vanskelig å være Lotte når Lotte-Loppe våkner. Da kommer
det stadig nye tanker i hodet. Nye tanker, nye ideer, nye ting å gjøre.
Hva var det egentlig jeg skulle nå? Jeg glemmer så lett når Lotte-Loppe
lager liv.»
Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist
i klinisk nevro psykologi. Hun har vært
ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling
for barn og unges psykiske helse (ABUP),
Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet
spesielt med barn og unge med ticstilstander
og andre nevropsykiatriske tilstander. Fra
2010 til 2013 var hun tilsluttet Habit Reversal
Training-teamet ved ABUP. Siden 2013 har hun
jobbet ved DPS Solvang, døgnpost for voksne.
Boken er et resultat av ønsker fra foreldre
om et verktøy de kan benytte for å samtale
med barn om ADHD.
Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD
– deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full
av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for
poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen.
Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt
for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at
åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer
til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand.
«Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet
med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos
voksne og barn.
Hertervig
54

Maja Livredd
– for sånn er det å ha angst- og tvangslidelse
Gro Merete Grønvold Eilertsen
Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund
6–12 år

Innhold
Forord........................................................................................................................6
Maja Livredd om å være redd. ...............................................................................8
Maja Livredd om angst og gruingen i magen . .................................................11
Maja Livredd – en mester i å unngå. ..................................................................14
Maja Livredd hos tankelegen, på jakt etter angsten. .......................................18
Maja Livredd og utredning. ................................................................................. 25
Maja Livredd om tanker som MÅ tenkes, og ting som MÅ gjøres. ..............29
Maja Livredd og basselusker. ...............................................................................33
Maja Livredd lærer om angst – når sjefen tar ferie. ........................................ 38
Maja Livredd – om angst og arv. ........................................................................47
Maja Livredd om tanker som kommer helt av seg selv
– tankefeil og støttetanker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
Maja Livredd om tanker og støtte – en ny måte å tenke på .........................55
Maja Livredd eller Maja Knalltøff – først gjøre, så ikke gjøre! ......................62
Maja Livredd og klassen ...................................................................................... 66
Etterord ...................................................................................................................70
Referanser . ..............................................................................................................74

Forord
Svært mange barn i Norge sliter med angst og/eller tvangssymptomer.
Symptomene er ofte så alvorlige at de blir hemmende
for livsutfoldelsen både på skolen og hjemme. Det er et problem
at mange enten lar være å søke hjelp eller venter med å oppsøke
hjelp til angstproblemene oppleves helt uoverkommelige. Det
finnes god hjelp for barn som sliter med angst, og en svært effektiv
behandlingstilnærming er kognitiv atferdsterapi. Denne boka
beskriver hvordan Maja får hjelp både for sin angst- og tvangslidelse
gjennom å gå i kognitiv atferdsterapi hos psykolog.
Boka beskriver avanserte tema som arv/genetikk, nevrobiologi
og kognitiv atferdsterapi på en pedagogisk og barnevennlig
måte. Den har også en informativ ordliste som forklarer alle
faguttrykkene. Dette er ei bok som engstelige barn vil kjenne seg
igjen i, og inneholder mange eksempler på de mest typiske angstog
tvangssymptomer. Ei bok som Maja Livredd kan bygge ned
fordommene og bidra til økt motivasjon for å søke profesjonell hjelp.
Boka kan også fungere som hjelp til selvhjelp, der foreldrene kan
bruke boka som utgangspunkt for å snakke med barnet sitt om hva
som skal til for å mestre angsten. Dette gjelder spesielt angst- og
tvangslidelse av mildere grad. Boka beskriver på en innsiktsfull
måte hvordan det er å leve med angst og tvang, og hva som skal til
for å komme problemene til livs. De fleste foreldre til engstelige barn
har ikke god nok kunnskap om angst- og tvangslidelser og vil derfor
lett vikle seg inn i uhensiktsmessige måter å tilpasse seg barnets
angst på. I Maja Livredd vil foreldrene få nyttige råd om hvordan de
bør forholde seg til angsten.
Boka fortjener å bli brukt flittig og kan også med fordel brukes
i skole helsetjenesten og på BUP-er rundt om i landet.
11. januar 2016
Åshild T. Håland
psykologspesialist/PHD, ABUP Kristiansand, SSHF
6 7

Maja Livredd om å være redd
Jeg ser ut av vinduet.
Utenfor leker de andre. De roper og ler. De er glade. Jeg ser ned
i boka mi. Lager en ny bokstav. En A. Den er fin, tenker jeg,
akkurat så fin som den skal være. Mangler den noe? Jeg ser litt
mer på den. Er den for høy? Eller kanskje den er for lav. Jeg er litt
usikker. I magen våkner gruingen til liv. Han gjør et lite hopp,
og jeg kjenner hvordan hele kroppen blir rar. Rar og redd.
For jeg, jeg er Maja. Maja Livredd. Jeg er 8 år, og i magen min
bor en gruing. Et sånt lite troll som hopper opp og ned og gjør
meg helt kvalm hver gang det er noe som ikke er helt riktig,
helt perfekt. Det er storesøster’n som kaller meg Maja Livredd.
Hun sier jeg har altfor mange tanker om alt jeg må være redd for.
Tanker hun ikke har tenkt tanken på å tenke en gang.
«Det må være en kø i hodet ditt med skumle tanker, som bare
venter på å bli tenkt», sier hun. Kanskje har hun rett? Jeg har
prøvd å telle alle tankene mine. Tankene som gjør at gruingen
hopper opp og ned. Da blir gruingen glad. Han liker telling.
Usikker: å ikke vite helt, eller være
i tvil om noe .
Redd: er en følelse, eller en opplevelse
i kroppen som kommer av at noe sees
på som farlig eller truende. Dette noe
kan for eksempel være en ting, person,
situasjon, tanke eller sted. Følelsen kan
være vanskelig og vond. Å være redd er
en vanlig følelse. Det er ikke alltid en
har grunn til å frykte det en er redd for.
Perfekt: Dette vil si at noe er uten feil,
feilfritt.
Når tanker telles, blir alt litt mer ordentlig og riktig – og nesten
helt perfekt.
Det er gruingen som bestemmer. «Bare gjør som jeg vil»,
sier gruingen, «så blir det bra.» Og så lager han mange skumle
tanker som må tenkes, og ting som må gjøres. Gruingen er en
luring. Han gjør meg redd, hele tiden. Eller, det er jo ikke helt
sant. Det er jo ikke sånn at jeg er redd hele tiden.
Jeg er ikke redd når jeg leser bøker.
Jeg er ikke redd når jeg ler, heller. Og le, det gjør jeg jo
egentlig ganske mye.
Jeg er heller ikke redd når jeg er sammen med mormor.
Eller når jeg er på båttur med mamma og pappa.
Eller vent, jeg er jo litt redd på båttur. Redd for at båten vår
8

skal kjøre på en annen, eller et skjær. Seriøst, det kan være
skummelt altså. Også blir jeg redd når ting ikke er helt riktig,
helt perfekt.
«Maja, de andre er ute og leker. Kan ikke du gå ut til dem?»
Pappa titter inn døren.
«Nei», sier jeg, akkurat litt for fort. Gruingen krøller seg i magen.
Han vil jeg skal se på A-ene. Gjøre de perfekte.
Pappa ser på meg. Jeg ser på A-en. «Du pappa», sier jeg, og skal
akkurat til å spørre ham. Om bokstavene. Om de er fine nok
sånn at gruingen kan bli fornøyd. Men pappa er kjappere enn
meg. «Hvorfor ikke det?»
«Vet ikke», sier jeg.
«Kom igjen nå, Maja. Gå ut til de andre. Ha det gøy.» Men jeg vil
ikke. Jeg kan ikke. Jeg ser ned i boka. På bokstavene. Jeg kan bare
ikke gå ut før bokstavene mine er helt riktige, helt perfekte.
Hvordan skal jeg få pappa til å skjønne at når storesøster
kaller meg for Maja Livredd, så har hun egentlig helt rett.
Det er akkurat det jeg er. Maja Livredd.
Pappa går ut. Endelig.
Jeg ser på boka og A-ene. Ute leker de andre. Kanskje jeg skal
telle alle A-ene. Da blir nok gruingen glad.
Maja Livredd om angst
og gruingen i magen
Det er gruingen i magen som gjør meg til Maja Livredd. Maja
Livredd, redd for alt og ingenting. Mamma mener at alle har en
slik gruing i magen av og til. Det er ikke jeg så sikker på.
«Alle er redde, noen ganger», sier mamma. Også sier hun noe
som er litt rart. «Egentlig Maja, er en gruing litt kjekt å ha. Et lite
troll som passer på. Et som hopper opp og ned i magen hver gang
det er noe som er litt nytt, litt skummelt, og som gjør at kroppen
din passer ekstra godt på deg.» Når mamma sier det sånn,
så høres det flott ut å ha en gruing.
«Gruingen kan fortelle deg smarte ting», sier mamma.
«Ja, sånn som at det ikke er lurt å svømme ut på dypet når jeg
ikke er god til å svømme.» Mamma nikker. Da er gruingen god
å ha.
«Når gruingen er våken, blir du årvåken», sier mamma, «da blir
du nesten som en politimann som står på vakt, og passer på at
alt er som det skal være.»
«Det eneste som er litt dumt med gruingen din Maja, er at
den liksom er på jobb hele tiden. Den er som brannvarsleren
på kjøkkenet. Den som uler ofte, helt uten grunn. Det har aldri
brent på kjøkkenet vårt. Det har ikke vært røyk der engang.
Allikevel så uler den. Sånn er det med gruingen din også»,
sier mamma. «Den hopper opp og ned, ofte, uten at det er så mye
som litt røyk, eller en litt skummel ting å hoppe for.»
Årvåken: er det samme som å være på
vakt, og veldig klar til å få med seg alt
som skjer rundt en.
10 11

«Jeg tror egentlig ikke storesøster har en slik gruing» sier jeg.
Mamma smiler.
Helt seriøst. Storesøster sin gruing burde absolutt ha jobbet litt
mer noen ganger. Det samme gjelder gruingen til Lotte i klassen.
Hennes gruing virker virkelig ikke. Hun setter utfor alle bakker
på sparkesykkelen sin, uten å være det minste redd. Lotte har
ADHD og har liksom ingen bremser, hun. Min gruing derimot,
han burde absolutt ta litt mer ferie. Han jobber nemlig hele tiden
og setter bremsene på litt for ofte når det er ting jeg vil gjøre.
En gruing som hopper når den selv vil – helt uten grunn, det er
visst angst, det. Det har mamma lært av Arnfinn, han rare
tankelegen. Angst er når du er mer redd enn de fleste. Ofte helt
uten grunn. Og så redd at du ikke får gjort de samme tingene
som andre gjør.
Da har jeg virkelig angst, tenker jeg, og tenker på alle de gangene
gruingen har forstyrret meg sånn at jeg ikke har fått gjort lekser,
eller gått på skolen. Da er gruingen dum.
Angst høres egentlig veldig voksent ut altså.
Jeg hører de andre utenfor vinduet igjen.
Jeg kan ikke tro at de noen gang har en gruing i magen.
Oj, A-ene, de hadde jeg glemt. De må være helt perfekte
slik at gruingen blir fornøyd, og dagen blir bra.
ADHD: er forkortelse for attention
deficit / hyperactivity disorder. Dette
er en nevropsykiatrisk tilstand som
viser seg allerede fra tidlig barneår. En
nevropsykiatrisk tilstand vil si at det er
en tilstand som har sitt utgangspunkt
i hjernen, som igjen kan påvirkes av
psykologiske faktorer når det gjelder
hvordan den kommer til uttrykk. ADHD
viser seg blant annet ved vansker med
konsentrasjon, økt impulsivitet og
hyperaktivitet. Det vil si at man har
vansker med å holde på med en aktivitet
over lengre tid, som en ikke har valgt
selv. En hopper lett fra en oppgave til en
annen, uten å gjøre seg ferdig. En kan
avbryte andre og trenge seg på i sosiale
settinger og blir lett opptatt av nye ting.
Dette er bare noen av trekkene ved en
ADHD-tilstand. Mange vil kjenne seg
igjen i dette. Men det er først når det blir
funksjonsnedsettende – det vil si at det
forstyrrer en så mye i hverdagen at en
ikke får gjort og utviklet seg tilsvarende
andre på sin alder – at man begynner å
snakke om en diagnose.
Angst: er en følelse som redsel. Disse
to begrepene brukes ofte om hverandre.
Angst omhandler ofte en unormal
reaksjon på forventninger eller frykt
for noe som kan skje eller skjer. Det
vil si at følelsen ofte er overdreven
eller upassende. Angst kan være
funksjonsnedsettende. Det vil si at
angsten forstyrrer og reduserer den
enkeltes fungering i hverdagen slik at
en ikke klarer å gjøre de samme tingene
som andre barn, unge eller voksne i
samme situasjon. Angst har ofte lengre
varighet enn redsel og antas å være
mer omfattende. Angst kan hevdes å
bestå av tre deler: en tanke/vurdering,
en kroppslig reaksjon og en bevegelses
(motorisk) reaksjon.
For gruingen, han kan trylle. Neste som en trollmann.
Er gruingen glad – da blir dagen bra. Når gruingen lager tanker,
kan tankene skje. Det er jeg helt sikker på. Selv om mamma sier
noe annet.
12 13

Maja Livredd – en mester i å unngå
«Jeg har vondt i magen.»
Jeg ligger i sengen. Dyna er dratt godt opp til halsen. «Helt sant
altså. Veldig vondt i magen. Kan ikke gå på skolen i dag.»
Mamma gir meg det litt rare «jeg tror deg ikke»-blikket.
Jeg trekker dyna over hodet. Det er best sånn, så ser hun ikke
øynene mine. «Det er sant», sier jeg. «Det er veldig vondt altså.
Tror jeg må være hjemme i morgen også.»
«Sikker?» Jeg hører tvilen i stemmen til mamma.
Jeg er sikker, tenker jeg. For jeg er redd! Redd for å gå på skolen.
Hva om jeg ikke får til å lære det samme som alle andre?
Hva om gruingen forstyrrer meg i timene og får meg til å hviske
vekk alt jeg skriver, fordi det ikke er pent nok, rett nok, eller riktig?
Hva om jeg må snakke foran alle i klassen, eller læreren ber meg
svare på spørsmål? Det vil jo være forferdelig, nesten katastrofe.
Hva om de andre ler av meg? Hele hodet er fullt av «Hva om ….»,
og gruingen i magen danser sin villeste dans. Søster’n har rett,
tenker jeg. Det er en kø med vonde tanker i hodet mitt, som bare
venter på å bli tenkt.
Mamma og pappa lurte lenge på hvorfor jeg hadde så mye vondt
i magen, og av og til i hodet. Det er litt rart, tenker jeg, at de ikke
skjønte det. At det å ha vondt i magen egentlig er det samme som
14

Maja er åtte år og stort sett akkurat som alle andre jenter på åtte.
Det er bare en liten ting – en liten gruing i magen som av og til
lager sprell og ugagn og gjør Maja til Maja Livredd, redd for alt og
ingenting. Eller, ikke alt, som Maja selv sier, men ganske mye.
Å være redd, av og til, er helt normalt. Hva barn er redde for, og
hvordan følelsen kommer til uttrykk, endrer seg med barnets alder
og modenhet. Boken om Maja Livredd gir et innblikk i utfordringene
et barn og deres familier møter når barnet har angst og/eller
tvangslidelse og redselen tar overhånd i hverdagen. Den viser
hvordan det er å være barn når tanker og bilder blir klistertanker,
som klistrer seg fast i hodet, og kommer igjen og igjen.
Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist
i klinisk nevropsykologi. Hun har vært
ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved Klinikk for
psykisk helse siden 2005. Her har hun jobbet
spesielt med barn og unge med ticstilstander
og andre nevropsykiatriske tilstander ved
avdeling for barn og unges psykiske helse
(ABUP), Kristiansand. I perioden 2013–14
jobbet hun ved DPS Solvang, døgnpost for
voksne. Fra høsten 2014 har hun jobbet som
faglig rådgiver ved Klinikkledelsen, Klinikk for
psykisk helse, Sørlandet sykehus.
Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et
verktøy de kan benytte for å samtale med barn
om angst.
Dette er en informasjonsbok rettet inn mot barn som har angst- og
tvangslidelse – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater.
Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner
og like nyttig for poliklinikk, kontaktpersoner i PPT, barnehager og
skolen. Boken gir en lett innføring i tvang og angsttilstander, og er et
godt utgangspunkt for den gode samtalen med barnet om temaet.
«Maja livredd – for sånn er det å ha angst- og tvangslidelse» er et
bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse
og aksept – både hos voksne og barn.

Ole
Tikktakk
– for sånn er det å ha tics
Gro Merete Grønvold Eilertsen
Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund
41

Innhold
Forord........................................................................................................................6
Ole Tikktakk med kriblerier i magen og tics ut av munnen. ...........................8
Ole Tikktakk går til psykolog. ..............................................................................12
Ole Tikktakk og arv. ..............................................................................................16
Ole Tikktakk begynner på skolen. ......................................................................18
Å være annerledes – en Ole Tikktakk på skolen. .............................................24
Ole Tikktakk og ferier. ..........................................................................................29
Ole Tikktakk blir invitert i bursdag ................................................................... 30
Ole Tikktakk får en venn og en til. .....................................................................32
Ole Tikktakk trener på mye. ................................................................................33
Etterord .................................................................................................................. 36

Forord
Allmenhetens bevissthet og kunnskap om tics og Tourettes
syndrom har vært økende gjennom de senere år. Slik har det
dessverre ikke alltid vært, og mange barn, ungdommer og
voksne med tics og Tourettes syndrom har tidligere ikke kunnet
få adekvat bistand og hjelp for deres ofte forbigående vansker på
et tidlig tidpsunkt.
Når vi høsten 2009 inviterte spesialisthelsetjenesten i helseregion
Sør-Øst til å være med på en bredere satsning på barn
og unge med tics og Tourettes syndrom var det engasjerte
fagpersoner fra ABUP på Sørlandet sykehus som lot seg friste.
Det må sies at dette har vært en meget vellykket satsning for alle
parter, dvs både barn og unge som har vanskene, deres familier,
fagmiljøene, og respektive regionale og nasjonale enheter.
“HRT-teamet” ved Sørlandet sykehus har i løpet av kort tid ikke
bare bygget opp en imponerende kompetanse innen utredning,
diagnostisering og behandling av barn og unge med tics og
Tourettes syndrom, men også arbeidet med å bringe faget framover.
Gjennom sitt arbeid har HRT-teamet blant annet tidlig sett
behovet for en bok om tics og Tourettes syndrom som henvender
seg direkte til barn og unge.
Det er forfatterens ønske at det enkelte barnet gjennom kunnskap
om tics og Tourettes syndrom kan lære seg “å redusere
stress rundt tics – noe som igjen kan være medvirkende til å
redusere tics per se.” Ole Tikktakk er en varm og innsiktsfull
bok om det å ha og leve med tics og Tourettes syndrom. Den
formidler oppdatert kunnskap på en enkel og forståelig måte,
og inviterer til samtaler om det som til tider kan være vanskelig
for den enkelte og deres familier. Den er informativ og kan
med fordel brukes i skolesammenheng og på helsestasjon for
å redusere fare for fremmedgjøring og skjevutvikling. Boken
fortjener en varm mottakelse og stor utbredelse.
Oslo, august 2013
Michael B. Lensing
tidligere prosjektleder i Regionalt fagmiljø for ADHD, Tourettes syndrom
og narkolepsi Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus
6 7

Ole Tikktakk med kriblerier i magen og tics ut av munnen
Jeg er Ole. Av og til, når jeg gruer meg sånn som nå, er jeg
Ole Tikktakk. Lillesøster kaller meg det. Hun er litt irriterende
– sånn som lillesøstre er.
Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen.
Det er en skummelfølelse der som sier at noe ikke er greit, og en
boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen. Ole Tikktakk
lager lyder, mange lyder, “øh øh øh” sier munnen hans, samtidig
som det rykker i hodet.
Jeg, Ole, lager ikke lyder. “Du har tics”, sier de voksne. Jeg er
ikke helt sikker på hva disse ticseriene er. Men jeg skjønner
at av og til gjør kroppen min ting som jeg ikke har bestemt at
den skal gjøre. En annen ting jeg veit, er at i morgen skal jeg
begynne på skolen.
Tics: Tics er semifrivillige bevegelser
eller lyder. Med semifrivillig menes
det at man har delvis kontroll. Det er
akkurat som et gjesp. Man kjenner når
det kommer, det kan holdes tilbake for
en kort tid, men vil alltid komme til
uttrykk på den ene eller andre måten.
Tics kan være lyder som hyl eller
kremting, eller det kan være blunking,
risting på hodet, åpning av munnen
eller rynking av nesen, bare for å nevne
noen. Vi skiller mellom vokale tics,
som er lyder, og motoriske tics, som er
bevegelser med kroppen.
8 9

Jeg er 8 år, og ny her på stedet, og i morgen skal jeg begynne
på skolen. Skolen min er stor og rød, og i klasserommet er det
mange pulter. Det veit jeg – for jeg har vært på besøk på skolen
og sett. I tillegg har jeg vært og tittet inn vinduet i sommer. Det
er rart å skulle begynne på ny skole. Litt rart, litt gøy og ikke
minst litt skummelt.
Første dag på ny skole betyr følelser i magen. Det kribler i
magen, det bobler i brystet, og det kommer mange høye lyder
ut av munnen. Når det er skummelt, kommer Ole Tikktakk på
besøk – i magen. Det er mye lyd her, og nå er jeg sliten. “Jeg lurer
så på hvordan dagen vil bli. Vil jeg like de i klassen, vil de like meg?
Og kanskje, kanskje er det noen andre der også som har ticserier
på besøk?”
Mamma har sagt at det er ikke sikkert, men man vet jo aldri.
Det er jo ikke bare jeg som ticser.
Mamma vil at jeg skal tenke på noe annet enn skummelfølelsen
i magen. “Prøv å gjøre noe med lydene, Ole, sånn som du har lært”,
sier hun. “Prøv å kjenne etter når “urgen” kommer i magen, og gjør
noe med lydene som kommer ut av munnen din.”
Jeg tenker og tenker, men akkurat nå er skummelfølelsen og
boblene i brystet nok. De fyller hele meg. Det er ikke plass til en
tanke til i hodet.
Det er fullt med tanker i hodet allerede – om skolen, den nye
ryggsekken og alle de fine nye fargestiftene i pennalet, om pulten
jeg skal sitte ved, og de andre guttene i klassen.
Hodet rykker til siden og munnen sier “øh øh”. Samtidig danser
lillesøster rundt og synger. Det er ikke bare i hodet mitt det
er kaos. Det er kaos overalt. Og i morgen er den store dagen!
Første skoledag.
Urge: Før tics opplever de fleste som
ticser, noe som vi kaller urge eller en
trang til å ticse. Dette er en følelse eller
en opplevelse som går forut for ticset.
Mange beskriver det som en kløe eller
noe som kribler akkurat der hvor ticset
kommer til å inntreffe, eller i nærheten
av det.
10 11

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt
sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med
nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og
det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:
“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen.
Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en
boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”
Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet
– men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får
du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår
rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå,
hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor
sliten man blir av å ticse.
Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist
i klinisk nevro psykologi. Hun har vært
ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling
for barn og unges psykiske helse (ABUP),
Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet
spesielt med barn og unge med ticstilstander
og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden
2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal
Training-teamet ved ABUP.
Boken er et resultat av ønsker fra foreldre
om et verktøy de kan benytte for å samtale
med barn om ticstilstander.
Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full
av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage,
skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle
andre barn.
Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er
å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn
og voksne.
42

Theo Tanketroll
– for sånn er det å være deprimert
Gro Merete Grønvold Eilertsen
Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund
6–12 år

Innhold
Forord........................................................................................................................6
Theo og triks som jager tanketroll. .................................................................... 73
Theo om å være trist og lei ....................................................................................8
Theo og foreldre som krangler............................................................................13
Søvnvansker og brøleaper....................................................................................16
Theo – om å konsentrere seg og følge med......................................................21
Theo og de andre – samtalegruppe hos helsesøster. ..................................... 77
Theo Tanketroll blir glad og fornøyd. .................................................................81
Etterord ...................................................................................................................85
Referanser . ............................................................................................................. 90
Theo – rastløs og alltid på farten....................................................................... 25
Theo vil ikke på skolen..........................................................................................31
Familievernkontor og helsesøster ..................................................................... 34
Theo om utredning og brettspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40
Theo og tanketrollet – om å være deprimert...................................................47
Depresjon – om skyld og arv, og sånn...............................................................53
Theo og Psykologen – om å spise elefanter..................................................... 58
Tankene og følelsenes ABC..................................................................................62
Theo og mestringstrappa – opp, ut og på skolen........................................... 68

Forord
I denne boken møter vi Theo. Han er trist og alene med vonde tanker,
eller Tanketroll, som Theos mormor kaller det. Men så får han hjelp,
han er ikke lenger alene i kampen om å få det bra igjen. Vi følger Theo
på denne reisen.
Theo Tanketroll kan leses både av barn og voksne, eller voksne og
barn sammen. Ved å bli kjent med Theo lærer vi mye om hvordan
det er å ha en depresjon, og om hvordan man kan få hjelp til å bli
kvitt depresjonen.
Theo er trist fordi han har en hemmelighet. Hemmeligheten er at
foreldrene hans ikke lenger skal være kjærester. Hvert år opplever
rundt 25.000 barn at foreldrene deres flytter fra hverandre. Det er
ikke sånn at alle barn som har foreldre som går fra hverandre får
besøk av et Tanketroll og må gå i terapi, men nesten alle barn blir
triste når foreldrene deres forteller at de skal skilles. Jeg har jobbet
i familievernet i mange år. I familievernet møter vi foreldre som har
barn under 16 år, og som skal gå fra hverandre. Veldig mange foreldre
er redde for at barna deres skal ta skade av skilsmissen. Foreldrene
ønsker råd om hvordan de skal gjøre skilsmissen så skånsom som
mulig. Det viktigste rådet vi som familieterapeuter og meklere gir, er
at foreldrene må håndtere egne vonde følelser og konflikter. På den
måten kan de få overskudd til å se og støtte barna sine.
I denne boka får vi se at dette ikke alltid er lett når man selv er i en
stor krise. Da kan det være godt å vite at det finnes et støtteapparat
både for voksne, barn og hele familien. Foreldrene til Theo viser etter
hvert at de kan hjelpe ham.
Det er umulig å skåne barn fra å kjenne vonde følelser og tenke
triste tanker. Noen ganger utvikler denne tristheten seg til noe
mer alvorlig, og tristheten og de vonde tankene får en diagnose;
depresjon. Denne boka tar oss med på en reise, der vi får vite
hvordan det kan oppleves å være så trist. Vi lærer om forskjellige
symptomer, hvorfor noen kan være mer sårbare enn andre. Vi lærer
også om hvilken hjelp barn og deres foreldre kan få når følelsene blir
for vanskelige å takle på egen hånd. Ved å følge Theos ferd gjennom
hjelpesystemet, får vi en god oversikt over dette tilbudet. Boka er
også fin å lese for de som allerede får hjelp. Den forklarer vanskelige
ord og begrep som ofte blir brukt av dem som jobber med å hjelpe
triste barn.
Mest av alt gir boka håp om at det er mulig å få det bra igjen.
Tanketroll forsvinner når gode hjelpere står sammen. Selv om det
er en bok om det å ha depresjon, er det ikke en bok å bli trist av.
Trine Eikrem
Spesialist i familiepsykologi
6 7

Theo om å være trist og lei
«Vil du være med og leke?» Maja og Lotte kommer løpende mot
meg i skolegården. «Kom, vi skal sparke fotball. Bli med?» Ballen
triller foran dem. De ler høyt og løper mot fotballbanen. Det ser
gøy ut. Jeg prøver å sparke til ballen, og bommer. De løper videre.
Jeg hører at de ler. Og før jeg får svart, før jeg får sagt at jeg
egentlig har lyst til å spille fotball, er tanken der. «Det er sikkert
meg de ler av.» Jeg blir helt trist inni meg. «Jeg er jo kjempedårlig
til å spille fotball. Å spille fotball med en som ikke treffer ballen.
Det er stress, det. Seriøst stress.» De forsvinner bak skolebygget.
De merker ikke engang at jeg ikke kommer. Jeg kjenner tårene
presse på. Ville de ha meg med, så hadde de jo ventet. Jeg hører
dem ennå. Så glade de er.
«Jeg tror Maja og Lotte ropte på deg.» Læreren min står plutselig
foran meg. «Vil ikke du sparke ball?» Hun ser på meg, og så
smiler hun.
Men jeg smiler ikke. For jeg er Theo trist og lei. Theo som er litt
deppa. Jeg er 8 år og har et tanketroll. Det er mormor som sier
jeg har et sånt troll. Et skikkelig rampete lite troll som ikke kan
oppføre seg, og som kommer på besøk og lager vonde tanker.
«De tankene dine, de er skikkelig trollete, de. Det må være et
tanketroll inni hodet ditt,» sa mormor da jeg fortalte henne om
tankene. De som gjør at jeg føles helt tom, selv om det er tanker
der som sier at jeg ikke er god, og at alt er håpløst. Tanker som
bare plutselig kommer og er der, og gjør at tårene presser på.
Tanker som av og til gjør meg så lei at det bare er sinte ting som
kommer ut av munnen min. Storebror er ikke enig med mormor.
Trist og lei: dette er følelser. Alle er
vi triste og lei oss av og til. Det er helt
vanlig, og normale følelser. En følelse er
kroppen og tankenes reaksjon på noe.
Å være lei seg eller trist kan være både
vondt og plagsomt, særlig når følelsene
ikke går over og setter seg litt fast.
Deppa: er en forkortelse av ordet
«deprimert». Det er en stemningslidelse.
Det er mer enn tristhet og det å være
lei seg. Det er en tilstand som er tyngre
og vondere, og som varer lengre og er
tilstede i de fleste situasjoner. Først
når et barns tristhet har vart veldig
lenge og forstyrrer det i hverdagen, en
begynner å bli bekymret for at barnet
er deprimert.
Vonde tanker: er det som skjer inni
en når en snakker til seg selv så ingen
andre kan høre, eller ser for seg ting.
Det er det som kalles mentale prosesser.
Det vil si at det er noe som skjer som vi
ikke kan se, på innsiden av en person.
Det er tankene som er med å gjøre en
til en selv. Helt unik. Vonde tanker er de
tankene som vi har som ikke er gode for
oss og som gjør oss vondt.
8

Han tror ikke på tanketroll. «Du Theo, du er skikkelig deppa» sa
han og så prøvde han å høres litt ekstra voksen ut når han sa det.
Jeg skjønner ikke helt dette med å være deppa, men tanketroll
skjønner jeg. «Har du tanketroll, da kan du bli litt deppa eller
deprimert,» forklarte mormor.
Alle har visst et tanketroll som kan komme på besøk og lage
vonde tanker av og til. Til og med mormor har det. «Noen
ganger er jeg også trist,» sier mormor, «det er helt normalt,
når tanketrollet kommer og bøller. Det er bare det at ditt
tanketroll er litt mye på besøk. Han er der nesten hele tiden
og er skikkelig bøllete. Da får du jo aldri fri fra vonde tanker som
gjør deg trist. Er du trist hele tiden, ja da blir du jo litt deppa
som storebror sier. Det tanketrollet ditt må vi skremme.» Så ga
hun meg verdens beste klem. En sånn som bare mormor kan gi.
Det skremte tanketrollet. I alle fall akkurat da.
Mormor har nok litt rett. For mitt tanketroll forteller meg at jeg
ikke er god nok. At ingen liker meg. At alt er min skyld. Det er
et tanketroll som får med seg alt, alltid. Til og med de tingene
jeg ikke får med meg. Tanketrollet får med seg at jeg alltid blir
valgt sist til lag i gymtimen. At Lotte himla med øynene da
jeg bommet på ballen i sted – selv om jeg egentlig ikke så det.
Tanketrollet får med seg at læreren hadde en litt rar stemme
da hun spurte om jeg ville sparke fotball. At mamma og pappa
krangler og er uenige hele tiden. Tanketrollet får med seg alt
som kan gjøre meg trist og lei.
Deprimert: er en stemningslidelse.
Det er mer enn tristhet og det å være
lei seg. Det er en tilstand som er tyngre
og vondere, og som varer lengre og er
tilstede i de fleste situasjoner. Først
når et barns tristhet har vart veldig
lenge og forstyrrer det i hverdagen, en
begynner å bli bekymret for at barnet er
deprimert.
For hver lille ting tanketrollet får med seg, vokser det seg større
og større. Til slutt tar det så stor plass inni meg at det ikke er
plass til noe annet.
Ikke plass til å leke.
Ikke plass til å spille fotball, og i hvert fall ikke plass til å prate
med læreren. Det er liksom helt fullt og tomt på samme tid.
«Hørte du hva jeg sa til deg?» Læreren står der ennå. «Du tenker
så mye du, Theo?»
Jeg klarer ikke å svare. Hodet er fullt av
tanker. Samtidig er det helt tomt for ord
til å svare med. Jeg tror pappa har rett,
tenker jeg. Det er trafikkaos i hodet mitt.
Trafikkaos av vonde tanker. «Kanskje du
skulle hatt et trafikklys som holdt styr på
alle tankene du grubler på?» sa storebror
en gang. «Så kunne du gitt rødt lys til de
tankene som ikke skulle tenkes, og grønt
lys til de tankene du må tenke på.» Det er
egentlig en god idé. Tanketrollet skulle fått
mye rødt lys altså. Rødt lys som gjør at det
bare må stoppe. Tanketrollet og lillebror.
Småsøsken maser nemlig veldig mye
altså. I alle fall min lillebror. Kanskje også
storebror skulle fått rødt lys av og til. Det
kunne vært ganske så greit noen ganger.
Grubler: er når en tenker mye på noe.
Det vil si at enkelte tanker setter seg
litt fast og ikke blir borte. Det kan være
tanker en forsøker å få svar på eller ting
en lurer på.
10 11

Theo og foreldre som krangler
Læreren står der fortsatt. Hun venter på et svar.
«Jo, jeg hørte deg,» sier jeg.
«Er det noe som plager deg, Theo?» Læreren gir seg ikke.
Jeg rister på hodet. «Ingenting,» mumler jeg. Jeg tenker på
mamma og pappa. På hvordan de krangler og ikke vil være
kjærester lenger. «Det er din skyld. Helt sikkert,» hvisker
tanketrollet. Jeg tenker på de andre. På Maja og Lotte, og at de
sikkert ikke vil leke med meg. Jeg tenker på tanketrollet. Jeg
hører han roper ut ting. Ting som gjør meg trist. «Du er dårlig
i fotball!» roper han. Jeg vil ikke spille fotball mer. Jeg som
egentlig synes fotball er gøy.
«Bare litt vondt i magen.»
Og det, det er egentlig litt sant også. For når tanketrollet lager
tanker og roper ut vonde ting, da blir det veldig vondt i magen
også. Kanskje storebror har litt rett. Kanskje jeg er litt deppa.
«Krangler ikke dine foreldre?» spør Lise. «Mine krangler hele
tiden, de. Selv om de ikke bor sammen. De krangler nesten mer
enn meg og broren min.»
«Nei,» sier jeg, «mine krangler aldri de. Alltid venner.»
«Så rart. Mamma sier at alle krangler. Selv om de er glad
i hverandre. Til og med gifte foreldre krangler. Hun sier at
hun og pappa er glad i hverandre selv om de ikke er kjærester.
De krangler fordi de bryr seg om hverandre, sier hun. Det høres
litt rart ut egentlig. Er du ikke enig?» Lise venter ikke på svar.
Hun bare fortsetter. «Men det er visst derfor hun også bryr
seg om ting som pappa gjør, som hun mener er dumme. Sånn
som når han kjøper enda en ny bil, når han nettopp har fått en.
Akkurat sånn som jeg bryr meg om lillebror og det han sier og
gjør.» Hun ser på meg. Jeg prøver å se en annen vei. På noe annet.
«Du er heldig, altså. Det er kjedelig når de krangler – hele tiden.»
Lise sparker til en stein på bakken. «Noen ganger skulle jeg
ønske at jeg kunne sparke alle de tingene som mamma og pappa
krangler om, langt, langt vekk. Kanskje helt ut i verdensrommet
til og med. Skal vi leke politi og røver? Eller boksen går eller
Tarzan-tikken?» Lise ler. «Det er gøy det.»
Tanketrollet er der plutselig. «Det er løgn,» sier han. «Du lyver.
Ingen vil være venner med en som lyver.» Det gjør vondt i
magen. Det er ikke moro å prate med Lise lenger nå som han er
her. Han har jo rett. Det er litt løgn. Eller veldig løgn. Mamma
Krangle: er når to eller flere personer
er uenige, det vil si at en har ulike
tanker og meninger eller vil ulike ting.
Krangelen oppstår når ingen vil endre
det de mener eller ønsker å gjøre,
samtidig som det vekker følelser i de
som krangler. Dette kan være følelser
som f.eks. sinne.
12 13

og pappa er ikke enige om noen ting. De krangler
nesten hele tiden. Bare på en sånn måte at de tror
at vi ikke hører dem. Men jeg hører dem, jeg.
«Vi er bare litt uenige,» sier mamma.
«Vi bare diskuterer,» sier pappa.
Diskuterer. Det heter visst det når voksne ikke er enige om noe.
Jeg trodde først at å diskutere hadde noe med diskotek å gjøre.
Vi har nemlig hatt diskotek på skolen. Det var veldig morsomt.
Men diskusjonene til mamma og pappa er ikke som diskoteket
på skolen med musikk og fine lys. Å høre på mamma og pappa
diskutere, det er ikke moro i det hele tatt. Det gjør meg bare trist
og lei meg.
«Theo! Følg med da. Hva tenker du på?» Lise hopper opp og ned,
akkurat sånn som tanketrollet hopper opp og ned inne i magen
min. Det kjennes som magen og hjertet snart eksploderer. Kan
egentlig et hjerte eksplodere? Det lurer jeg veldig på, altså.
Det tror jeg at jeg må spørre noen om. Tenk om hjertet en dag
eksploderer, sånn ordentlig. Jeg har hørt mamma og pappa
snakke om knust hjerte, men jeg vet liksom ikke hva som gjør
at hjertet blir knust. Knuste hjerter. Det kan jo være det samme
som eksploderte hjerter. Kan vonde tanker gjøre at hjertet
eksploderer? Jeg kjenner jeg nesten blir litt redd.
«Theo!» Lise gir seg ikke. «Ikke vær så fjern! Hørte du ikke hva
jeg sa? Kan vi ikke leke politi og røver? Hvorfor svarer du ikke?
Hva tenker du på da?» Lise er sur. Så sur at hun stønner.
«På Hemmeligheten med stor H,» tenker jeg. Men jeg kan
ikke si det høyt. Hemmeligheter skal jo holdes hemmelig.
Hemmeligheten om at mamma og pappa ikke vil være
kjærester mer.
Det er så rart. Det er nesten som halloween hjemme nå,
bare omvendt. I fjor var pappa et skjelett. Det så skikkelig
skummelt ut. Men på innsiden var han seg selv. Nå er det
omvendt. På utsiden er mamma og pappa som de pleier, men
det er noe endret, på innsiden. De blir sure av det som var gøy
før. De klemmer mer. Og så er det ikke middag hver dag lenger.
«Vi tar brødmat,» pleier pappa å si, «enkelt og greit.» Det er
veldig mye som skal være enkelt og greit nå. Jeg synes ikke det
er enkelt og greit at mamma og pappa vil skilles og ikke vil være
kjærester mer.
Lise maser. «Theo! Kom igjen da.»
«Jeg er kvalm,» sier jeg. «Jeg tror jeg går hjem.»
Lise bare ser på meg. «Og jeg som trodde vi skulle leke.» Hun
er virkelig sur. Jeg tar sykkelen min, og sykler hjem. Det er ikke
plass til lek. Tanketrollet er overalt. Det gjør at alt kjennes så
slitsomt ut. Å leke er ikke gøy lenger. Jeg orker ikke, tenker jeg.
Jeg vil bare hjem.
Diskutere: er når noen forteller
hverandre hva de mener. Når en
«diskuterer» har en ulike tanker og
meninger om det som det snakkes om.
En prøver å få den andre til å endre seg
og mene det samme som en selv. Selv
om det av og til også vekkes følelser
når en samtaler om ting og forsøker å
endre den andres mening, er det mindre
følelser i en diskusjon enn i en krangel.
Skilles: er en kort versjon av ordet
skilsmisse. Det betyr en oppløsning
eller avslutning av ekteskapet der to
personer er gift.
14 15

Theo er 8 år og på mange måter akkurat som alle andre gutter på 8 år.
Det er bare det at Theo har et tanketroll. Et lite bøllete og rampete troll
som dukker opp når han minst ønsker det, og lager vonde tanker. Vonde
tanker som gjør Theo så trist og lei at de andre sier han er deprimert.
I tillegg har Theo en hemmelighet. Foreldrene krangler og vil ikke være
kjærester lenger. De skal skilles. Tanketrollet sier det er Theo sin skyld.
Det gjør det vanskelig å sove, spise og gjøre lekser. Alt som ellers var
morsomt og gøy, er bare kjedelig og stress. Alt er plutselig vanskeligere
enn det pleier å være.
Tristhet er en av de reaksjonene barn kan oppleve når foreldre går fra
hverandre. For noen er dette en kortvarig reaksjon, for andre varer den
lengre. Å være trist, av og til, er ikke farlig. Det er heller ikke uvanlig å
kjenne på en sorg når livet plutselig tar en annen vending enn planlagt.
Sånn er det bare. Men tristhet kan være veldig vondt å kjenne på. For
noen kan denne tristheten bli så stor, vanskelig, altoppslukende og
lammende at det blir det man kaller en depresjon. En depresjon som
barnet trenger hjelp til å komme ut av. Triste og deprimerte barn trenger
voksne som er der for dem, og som er nysgjerrige på tankene og følelsene
deres. De trenger voksne som tåler å høre om det som foregår på innsiden.
Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist
i klinisk nevropsykologi. Hun har vært
ansatt ved Sørlandet sykehus, ved Klinikk for
psykisk helse siden 2005. Her har hun jobbet
spesielt med barn og unge med ticstilstander
og andre nevropsykiatriske tilstander ved
avdeling for barn og unges psykiske helse
(ABUP), Kristiansand. I perioden 2013–14
jobbet hun ved DPS Solvang, døgnpost for
voksne. Fra høsten 2014 har hun jobbet som
faglig rådgiver ved Klinikkledelsen, Klinikk for
psykisk helse, Sørlandet sykehus.
Boken om Theo Tanketroll gir et innblikk i noen utfordringer og tanker
et barn og deres familie kan møte når barnet blir deprimert og familien
er i endring. Dette er en informasjonsbok rettet inn mot barn som er
triste og lei seg og som opplever samlivsbrudd – deres foreldre, venner
og klassekamerater. Boken er full av påminnere og informasjon til
voksen personer og like nyttig for poliklinikk, familiesenter, familiekontor,
barnverntjenesten, kontaktpersoner i PPT, barnehager og skolen. Boken
gir en lett innføring i depresjon hos barn, og er et godt utgangspunkt for
den gode samtalen med barnet om temaet.
Theo Tanketroll – for sånn er det å være deprimert er et bidrag til arbeidet
med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos
voksne og barn.