Unikum april 2019

unikumnett

Studentavisen Unikum, april 2019.

Nysgjerrig på resultatene av årets Campus Challenge eller hvordan larvebrød smaker? Noensinne lurt på hvor mye tid norske studenter bruker på jobb, eller hvilket studie som har den dyreste pensumlista?

Svarene på disse spørsmålene (og mye mer) får du i Unikums april-utgave!

We've written three articles in English this time, about our university's exchange students and their experiences. Be sure to check them out!

ENGLISH ARTICLES

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2019

INCLU DE D

VERDEN KOKER

DET GJØR DET OGSÅ I KRISTIANSAND


10 PÅ UIA | HUN ØNSKER Å STARTE EN KLIMATREND | LOST IN TRANSLATION | PENSUMGUIDE | UNIKUM PRØVER: LARVEBRØD


LEDER

INNHOLD

NÅR FORELESEREN KONTER 4 10 på UiA: Framtidige generasjoners

Tall fra UiA viser at oppimot 30 prosent av de avholdte eksamenene har

fått forsinket sensur de siste årene. Er det greit?

Studenthverdagen baserer seg i stor grad på å rette seg etter innleveringsfrister.

Om dette ikke oppfylles, vil studenter i verste fall stryke i

det gjeldene emnet. Er det da greit at foreleserne leverer sensuren for

sent, men uten konsekvenser?

Sensurfrist er tre uker fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner

gjør det nødvendig å bruke mer tid, ifølge lovdata. Dette er regler UiA

følger. Om disse reglene skulle brytes ved UiA, er det ingen konsekvenser

for sensoren.

Samtidig viser tall fra UiA at de de siste fire årene har hatt forsinket

sensur på mellom 27-30 prosent av de avholdte eksamenene, skriver

Khrono. Det bekrefter langt på vei mine egne opplevelser. Så godt som

halvparten av mine eksamensbesvarelser har fått en forsinket sensur

i min tid ved UiA.

Flere universiteter har tidligere innført bøter ved forsinket sensur

med gode resultater, UiA er ikke et av dem. I 2015 opplyste NTNU at

da de innførte bøteleggingen i 2005 var de oppe i 18 prosent brudd på

sensurfristen. To år senere var den nede på 1,5 prosent, ifølge Khrono.

Jeg opplever det som demotiverende å rette meg etter innleveringsfrister

når mine egne forelesere ikke følger reglene de selv gir oss.

Jeg har forståelse for at arbeidsmengden ofte kan hope seg opp for de

ansatte ved UiA, men slik er det også for oss studenter. Derfor vil jeg

anbefale sensorene å handle med Kants kategoriske imperativ i mente:

Hvis du kan levere etter fristen uten god grunn, skal alle kunne det.

utfordringer

6 Studentnytt

8 Hun ønsker å starte en klimatrend

10 Campus Challenge 2019

15 Stadig mer engelsk i norsk utdanning

16 Lost in translation

20 Bruk stemmeretten din!

21 Frister i studievalget 2019

22 Are exchange students lonely?

25 Norwegian sports teams for international

students

26 Unikum prøver: Larvebrød

27 Kulturkalender

28 Pensumguide

32 Kulturkalender

33 Den store elefanten

34 Oppskrift

Andreas B. Guthe

redaktor@unikumnett.no

454 40 191

ARTICLES

ARTICLES

35 Unikum digger: Barnas søndag på Theateret

Quiz

ARTICLES

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert april 2019

Utgave nummer 4

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Andreas Guthe

REDAKTØRER:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Mats Sauro Høimyr,

Magnus Ljøstad, Henrik Gill

GRAFISK ANSVARLIG:

Jama Philip Korn

FORSIDE:

Karen Eikrem

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Ingrid Nordvik

Krossbakken, Philip Korn, Andreas Guthe, Magnus

Ljøstad, Henrik Gill, Victhoria Nordahl, Pernille

Rist-Christensen, Christoph Wiesner, Hans Jørgen

Wennesland

ILLUSTRATØRER:

Odd Magne Vatne

FOTOGRAFER:

Andreas Guthe, Magnus Ljøstad, Statistisk Sentralbyrå, Zhilwan

Manbari, Moment Studio, Philip Korn, Studentorganisasjonen i Agder

(STA), James Alexander, Jan Arve Olsen, private, Irene Olaizola, Ingrid

Nordvik Krossbakken, Mia Wright

DESKEN:

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Odd Magne Vatne,

Henrik Gill, Victhoria Nordahl, Vilde Hagen Svanberg, Martha Simonsen

KORREKTUR:

Andreas Guthe, Martha Simonsen, Vilde Hagen Svanberg,

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Zhilwan Manbari

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 3


INE MALEN MALERØD SOFIE ANDERSEN SKIFJELD ADAM TZUR

THOMAS NESTAAS TIRIL LUND IDA HONNEMYR INGRID DIHLE

HELENE HELGESEN VILDE KAROLINE MORTENSEN HENRIK GILL

Hvilke utfordringer tror du

neste generasjon vil møte?

TEKST OG FOTO: MAGNUS LJØSTAD, PRIVAT

INE MALEN MALERØD, BACHELOR I

KOMMUNIKASJON (22)

Dersom digitalisering og den teknologiske

veksten holdes gående, tror jeg nok at jeg

selv ville forutse den økte problematikken

som er knyttet til overflødig bruk av sosiale

medier og digitale «gadgets». Dette vil da

kunne generere en urealistisk grunnlinje for

hva som skiller faktum fra modifisert virkelighet.

SOFIE ANDERSEN SKIFJELD, BACHELOR

I KOMMUNIKASJON (22)

Jeg tror at en av utfordringene den neste generasjonen

kommer til å møte på, blir miljøet. Allerede

nå ser vi store negative forandringer i miljøet

og det kommer stadig flere miljøkatastrofer.

Blir ikke noe endret snart, kommer nok dette til

å forverre seg. Jeg tror også at arbeidsmarkedet

kan bli vanskeligere å komme seg inn på, da flere

og flere tar høyere utdanning. Av den grunn

blir det mer konkurranse om arbeidsplassene,

uten at det blir flere arbeidsplasser.

ADAM TZUR, MASTER I SAMFUNNS-

KOMMUNIKASJON (29)

Utenom klimautfordringene, er det mange

kandidater. Flere store yrkesgrupper vil automatiseres,

eksempelvis sjåfører, butikkmedarbeidere,

til og med rådgivere blir erstattet med

Al-rådgivere. Kunstig intelligens begynner å bli

utrolig bra i mange situasjoner. Den kan beregne

og forutsi unike løsninger. For eksempel er

noen Al-er gode på å identifisere sykdommer

fra røntgenbilder. Dette er en veldig spennende

utvikling. Samtidig lurer jeg på hvordan verden

vil se ut for neste generasjon, og hvordan

de vil takle karriereutfordringene.

THOMAS NESTAAS, MASTER I INFORMASJONS-

SYSTEMER (24)

Utfordringer relatert til klimaet, er det første

jeg tenker på. Jeg tror det vil oppstå problemer

relatert til økende temperaturer, som

for eksempel tørke og stigende havnivåer. Jeg

tror nåværende goder, som for eksempel ubegrenset

tilgang på vann, og private biler, ikke

vil være reelt for neste generasjon. Samtidig

tror jeg også at en økende globalisering vil resultere

i at det lokale næringslivet får større

konkurranse fra internasjonale aktører, og jeg

ville ikke blitt overrasket om neste generasjon

nordmenn må sitte i jobbintervjuer sammen

med kinesere, indere, eller filippinere.

TIRIL LUND, BACHELOR I KOMMUNIKASJON (21)

Jeg tror noe av det viktigste er at folk kommer

til å få større innsikt i hvordan industrien

påvirker miljøet, og at det er en av de største

grunnene til global oppvarming. Vi kommer

til å ta tak i dyrevelferd og skjønne hvor viktig

det er, at det er verdige liv, og at det er dyremishandling

når man får en innsikt i hvordan

industrien fungerer. Vi må ta tak i både miljøet

og selve dyrene. Vi burde gi mer kunnskap

til samfunnet om dette, og gjøre store forandringer

så fort som mulig. Utenom dette, vil jeg

tro den teknologiske utviklingen avgjør mye

for oss. Samt at den kunstige intelligensen bare

blir smartere og smartere, og det er skummelt

hvordan det en dag kan ta over verden. Man

ser jo etterhvert at ingen barn går ut av døra

lenger, men bare er på nettbrettene sine. Det

er ikke mange år siden dette ble en forandring.

Jeg tegnet med kritt i gaten min og lekte sisten

for bare 10 år siden.

IDA HONNEMYR, BACHELOR I ØKONOMI

OG ADMINISTRASJON (20)

Jeg tror neste generasjon kommer til å møte et

samfunn som er enda mer digitalisert enn det

det allerede er. Det vil nok være teknologiske

løsninger, som gjør samfunnet bedre og også

mer effektivt. Man kommer nok også til å møte

mange utfordringer og konflikter relatert til

miljø og klimaendringer.

INGRID DIHLE, MASTER I SAMFUNN-

SKOMMUNIKASJON (26)

Jeg håper noen forskere der ute i verden har

klart å klekke ut en måte å klone og gjenskape

dinosaurer på. Litt à la Jurrasic Park, men

for trygghetens skyld kan de være noe mindre.

Min drøm for neste generasjon (og meg selv

som eldre dame), er å ha muligheten til å ri på

en Brachiosaurus inn mot solnedgangen, på en

kritthvit strand i Maldivene.

HELENE HELGESEN, BACHELOR I ØKONOMI

OG ADMINISTRASJON (20)

Jeg tror den neste generasjonen kommer til å

møte på store miljøproblemer, mye større enn

de som er nå, dersom utviklingen fortsetter slik

den er nå. I tillegg tror jeg mange dyrearter vil

få problemer med å tilpasse seg ett nytt klima,

noe som kan resultere i at mange arter blir utryddet

kjappere. Slik vil det blir flere dyrearter

som den neste generasjonen ikke vil få oppleve,

og det er litt synd.

VILDE KAROLINE MORTENSEN, BACHELOR

I BARNEHAGELÆRERUTDANNING (21)

Jeg har egentlig ikke noe veldig langt svar på

det spørsmålet. Men jeg tror neste generasjon

kommer til å møte problemene vi allerede holder

på å lage, som klimaendringer og miljøproblemer.

HENRIK GILL, ÅRSTUDIUM KOMMUNIKASJON

OG MEDIER (22)

Jeg tror neste generasjon vil møte på flere utfordringer.

Den første er miljø, ikke det at jordkloden

går under på grunn av miljø, men at

verden blir mye mer miljøbevisst på grunn av

den negative utviklingen med global oppvarming.

Jeg tror også det kommer til å bli mye

mer kroppspress fordi teknologien utvikler

seg, som igjen fører til at rollen til sosiale medier

kommer til å vokse.

4

AUGUST APRIL 2019 2018 UNIKUM NR 46 5


STUDENTER I NORGE

BRUKER MYE TID PÅ JOBB

ANTALL TIMER PER UKE

DIGITALISERER OPPFØLGING AV OPPMØTE

STUDENTNYTT

Studentnytt

TEKST: STATISTISK SENTRALBYRÅ, MATS HØIMYR

FOTO: STATISTISK SENTRALBYRÅ, ANDREAS GUTHE,

MATS SAURO HØIMYR

ITALIA

4,5

FINLAND

10,2

DANMARK

7,3

NORGE

12

Kilde: Eurostudent VI; Statistisk sentralbyrå

SVERIGE

8,6

Vanligvis sjekkes oppmøtet på obligatoriske forelesninger ved at foreleser sender rundt et ark hvor alle skal skrive seg

på, eller ved opprop. Dette er upraktisk for store klasser. Nå introduseres en app som skal gjøre registreringen enklere.

Ved studiestart 2018 ble studentene på første og andreåret på grunnskolelærer- barnehagelærer, og sykepleierutdannelsen

introdusert til det digitale oppmøteoppfølgingssystemet Notice Of Attendance (NOA). Dette systemet

er en ny satsing ved Universitetet i Agder som skal holde oversikt over oppmøte på obligatorisk undervisning.

– Dette systemet ble introdusert som en del av et endret studieløp hvor vi ønsker å ha studentene mer tilstede i

undervisningen. Vi har derfor hatt behov for et system som kan håndtere dette oppmøtet, forklarer Studieleder

for grunnskolelærerutdanningen ved UiA, Kristian Andersen.

BRUKER GPS FOR Å BESTEMME STUDENTENS LOKASJON

Per nå må studentene selv registrere at de er tilstede på forelesningen eller annen undervisning via NOA appen.

Appen bruker GPSen i telefonen til å avgjøre om den gjelden studenten faktisk er tilstede på forelesningen.

– Vi ønsker å ha den tilliten med studentene våre at når de sier de er i undervisningen så er de det, sier studiekonsulent

Lothe.

Hun forklarer at fakultet nå har valgt å sette en standard med minimum 70 prosent obligatorisk

undervisning for alle emner innenfor grunnskole- og barnehagelærerstudiet.

Studenten må være tilstede på campus for å få bekreftet oppmøte. Området som studenten

må være innenfor for å registrere seg som tilstede kan endres til at de må sitte i en spesifikk

forelesningssal om det blir nødvendig.

STATISTISK SENTRALBYRÅ TAR

KAOS

TEMPEN

PÅ CEZINANDO

PÅ STUDENTLIVET

KONSERT: – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME

Hvor mye studerer du, og hvor mye har du å

rutte med sammenlignet med andre europeiske

studenter? I Eurostudent-undersøkelsen

spør SSB om temaer som påvirker studiehverdagen

din.

Studenter fra nærmere 30 europeiske land

deltar i Eurostudent-undersøkelsen, og resultatene

gir viktige svar på studenters studiesituasjon

og økonomiske vilkår.

I Norge er 24 000 studenter trukket ut til webundersøkelsen

som gjennomføres av SSB

i april 2019. Undersøkelsen finansieres av

Kunnskapsdepartementet.

VISSTE DU DETTE OM STUDENTER I NORGE?

Eurostudent-undersøkelsen blir gjennomført

hvert tredje år, og har belyst europeiske

studenters hverdag siden begynnelsen av

90-tallet.

Det er fjerde gang undersøkelsen blir gjennomført

i Norge, og dette er noen av resultatene

fra forrige gang:

VISSTE DU AT …

… halvparten av studentene i Norge er 25 år

eller eldre? I Frankrike er kun 1 av 5 studenter

eldre enn 25 år.

… kun 10 prosent av studentene i Norge bor

hjemme hos foreldrene sine? I Italia er tilsvarende

tall 70 prosent.

… studenter i Norge jobber mer ved siden av

studiene enn studenter i de fleste andre europeiske

land? Her til lands jobber studentene i

snitt 12 timer per uke – i Italia bruker studentene

i underkant av 5 timer på betalt arbeid.

DERFOR ER DINE SVAR VIKTIGE

Undersøkelsen er en viktig datakilde for det

europeiske samarbeidet innenfor høyere utdanning,

og jo flere som svarer på undersøkelsen,

desto sikrere blir resultatet.

Eurostudent er også et nyttig verktøy for studenter,

der de kan sammenligne sin egen situasjon

med hvordan studenter i 30 andre

europeiske land har det. Videre kan studentmedier

og studentorganisasjoner få kunnskap

om studenttilværelsen i andre land og finne

faktaopplysninger til artikler og debatter.

TILVENNING TAR TID

Når universitetet skulle finne den nye oppfølgningsløsningen var det to ting som var

vesentlige: at løsningen ikke kunne jukses med, og at det ikke skulle skape mer utfordringer

for verken studentene eller forelesere.

– Det var flere som hadde problemer med appen når vi først startet å bruke den, men

da så de også litt mer mellom fingrene på det siden de skjønte at vi trengte tid til

å bli vant til den. Nå opplever jeg at folk er mer positive til å heller ha denne

ordningen. I en sal med 150 mennesker er det lettere å bare trykke deg inn på

«sjekk inn” enn å prøve å holde styr på en papirlapp som sendes rundt, forteller

student på grunnskolelærerutdanningen Aleksander Halvorsen.

Studentene har et vindu fra ett kvarter før til ett kvarter etter at den obligatoriske

undervisningen starter hvor de må sjekke inn med NOA appen, om

de ikke gjør får de automatisk fravær.

Dersom du skulle være så uheldig å glemme å sjekke inn i tide får du også

mulighet til å fjerne fraværet dersom du tar kontakt med foreleser i person

i pausen, eller etter forelesning, slik at du kan bevise at du var tilstede og få

det automatiske fraværet fjernet.

Appen sender nå også varsel til studenten om at de må logge inn når undervisningen

starter.

JUKS BLIR STRAFFET

Det er også de som velger å bruke VPN for å lure geolokasjonsfunksjonen.

Kevin Benjamin Zeppo Adriaansen, prosjektleder for innføringen av NOA i

UiAs studier fortalte unikum at dette er noe de er klar over og jobber med å

få arbeidet ut av systemet.

– Vi hører på feedback fra både forelesere, STA, studentparlamentet og studenter.

Dette kommer til å være et prosjekt som vi utvikler og gjør endringer på etterhvert

som det trengs, sier Adriansen.

Studenter som lurer denne appen til å registrere seg som tilstede på forelesninger, når

de ikke er tilstede, risikerer å bli bortvist fra studiet i opptil et år dersom de blir tatt. Juks

med NOA ordningen behandles ved UiA på samme måte som juks på en eksamen.

6 Navn på artikkelet

OKTOBER 2018 UNIKUM NR 6 7


AKTUELL

Nin Ingelin Festvåg

HUN ØNSKER Å STARTE

EN KLIMATREND

8

TEKST: ANDREAS GUTHE | FOTO: ANDREAS GUTHE; MIA WRIGHT

22. mars valgte elever og studenter over hele landet

bort undervisning for å protestere mot det mange

unge karakteriserer som mangelfull klimapolitikk.

En uke før streiken nådde sitt høydepunkt i

Norge streiket anslagsvis 1,6 millioner ungdommer

i om lag 123 land, skriver NTB.

22.mars streiket omtrent 40.000 skoleelever i

Norge med krav om umiddelbar handling i klimasaken,

melder NRK. Ett av stedene det ble

streiket ved var på Torvet i Kristiansand.

– Vi studenter er bekymret for fremtiden, sier

Nin Ingelin Festvåg som var med på å arrangere

streiken.

Festvåg er student ved UiA og medlem av bærekrafts-komitéen

i studentorganisasjonen

i Agder (STA). Hun ønsker å sette klimaet på

agendaen til politikerne gjennom et engasjement

blant studentene.

– Tanken bak streiken får min del er å få UiA

til å være med på å starte en “rullende ball”

– hvis folk på UiA viser at de er misfornøyd

vil det kanskje spre seg videre til andre universiteter.

MÅL OM 90% REDUKSJON I CO2-UTSLIPPENE

– Vi vil se politikerne vedta et mål om 90%

reduksjon i CO2-utslippene innen 2030, med

en realistisk plan på hvordan det skal gjøres

i praksis. Vi kommer til å streike til det er

vedtatt, skriver Skolestreik for Klima Norge

på sine Facebook-sider.

For å få dette ønsket gjennom har flere unge

over hele landet streiket istedenfor å være i

undervisning flere ganger de siste månedene.

Streikene er ikke bare begrenset til Norge.

De er et globalt fenomen.

Verden over protesteres det mot det mange

unge karakteriserer som mangelfull

klimapolitikk som ikke sikrer de neste generasjoners

fremtid.

Streiken har blitt tatt godt imot, men også møtt

motstand. I Norge har debatten blant annet

handlet om det å bruke utdanning som et streikemiddel.

Noen mener det her skal gis gyldig

fravær, mens andre er uenige.

– DET ER SLIK VI VIL HA DET I ET DEMOKRATI

Rektor ved UiA, Frank Reichert, tar de unges

engasjement for klimaet godt imot.

– Det er slik vi vil ha det i et demokrati, at folk

engasjerer seg.

Selv om dette innebærer at flere studenter velger

bort forelesningene sine mener Reichert

dette er forståelig.

– Studentene får selv bestemme om dette er

noe de ønsker. Min erfaring er at flere forelesere

forstår at studentene engasjerer seg, så

jeg tror ikke de ser negativt på det.

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 9


SPORT

CAMPUS

2019

CHALLENGE

10

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 11


SPORT

KSI GIKK SEIRENDE UT

MOT GSI I GRIMSTAD

TEKST: HENRIK GILL | FOTO: ZHILWAN MANBARI

Lørdag 30. mars ble Pizzabakeren Campus

Challenge arrangert på Universitetet i Agder. For

første gang fant arrangementet sted i Grimstad,

men det var likevel KSI som stakk av med sammenlagtseieren

i “sykkelbyen”. KSI stakk av med 5

av 8 mulige seiere mot GSI.

SAMLET ALLE IDRETTENE

Campus Challenge fant sted på Holvika, like

utenfor sentrum i Grimstad. Inneidrettene

futsal, innebandy og håndball ble spilt i Holvikahallen,

mens uteidrettene fotball og lacrosse

ble spilt på Holvika kunstgress, som ligger rett

ved siden av hallen.

– Det var veldig gøy å arrangere Campus Challenge

i Grimstad, sier Ismail Ali Abdi til Unikum.

Abdi er leder for Campus Challenge 2019. Han

var veldig fornøyd med å ha fått arrangementet

til Holvika.

– Nå fikk vi jo alle idrettene på samme plass

her på Holvika, istedenfor å være spredt rundt

omkring. Så da var det mulig å se på alle som

spiller, det er veldig gøy, forklarer Abdi.

AVGJORDE MOT GAMLE LAGKAMERATER

Campus Challenge ble sparket i gang i Holvikahallen,

da GSI Futsal tok imot KSI futsal til

dagens første rivaloppgjør.

Og det var vertene som fikk en drømmestart

på oppgjøret, som var preget av mange nærdueller

og høyt tenningsnivå. KSI hadde mye

ballbesittelse, men GSI var mer effektive enn

gjestene foran mål i begynnelsen av kampen.

GSI fikk en god kontringsmulighet, og et par

sekunder senere fikk vi den første scoringen

på årets Campus Challenge.

Men GSIs ledelse skulle ikke vare lenge. KSI

tok over banespillet og presset på for en utligning.

Gjestene fra Kristiansand vartet opp

med et mønsterangrep i Holvikahallen, som

12 Campus Challenge 2019

angrepsspiller Nevill Sofo avsluttet i mål, etter

å ha kommet alene med GSIs keeper.

Et par minutter senere var snuoperasjonen

et faktum. Ali Golmohammadi satt inn 2-1

for gjestene da han kom alene med keeper

i den andre omgangen. Dermed var den første

seiren i boks for studentlaget fra Kristiansand.

– Det føles veldig bra å score det avgjørende

målet og vinne kampen, sa Golmohammadi

da Unikum snakket med laglederen etter

kampen.

– Jeg har faktisk spilt for GSI i to år, så det er

et par stykker jeg kjenner her fra før av. Så det

var ekstra deilig å vinne mot GSI, la spissen

til, og smilte lurt.

– HVORDAN OPPLEVDE DU KAMPEN?

– De var veldig gode, så det ble en jevn kamp.

Men det var viktig å vinne. Så håper vi at vi

kan vinne fotballkampen etterpå også, svarte

matchvinneren, som også spilte fotballkampen

for herrer ute på kunstgressbanen senere

på dagen.

– EN INTENS KAMP

Ruben Håland spilte også futsalkampen. Forsvarsspilleren

måtte innrømme etter kampen

at han hadde litt høy innbytterpuls.

– Formen var helt grei, men det var veldig

tungt å spille. Jeg kom litt sent, så jeg fikk ikke

varmet opp. Også spilte vi sykt lenge, vi spilte

fem minutter lenger enn det vi pleier i hver

omgang, forteller han.

Likevel var Håland svært glad for at han tok

turen til Grimstad for å delta på Campus Challenge.

– Det var en intens kamp, med mye skittent spill.

Men det er jo slik det skal være, det er jo tross

alt campus mot campus. Det er bare kjempegøy

å spille slike kamper, synes jeg, sa han.

KSI Futsallag: Ruben Håland (nr. 28) og Ali Golmohammadi (nr. 13)

– Hvordan føltes det å vinne?

– Det var utrolig deilig, svarte han.

GSI SLO TILBAKE ETTER KSI-DOMINANSEN

Etter en forrykende åpning på Campus Challenge

for KSI, der studentidrettslaget fra Kristiansand

vant alle de første fem idrettene, slo

etter hvert Grimstad-laget noe tilbake.

KSI gikk seirende ut i futsal herrer, lacrosse

herrer, innebandy herrer, fotball damer og

innebandy damer. Men på tampen av idrettsarrangementet

ville GSI ha slutt på KSI-seiersrekken.

Revansjen kom først i herrenes fotballkamp,

som ble spilt klokken 15.00. GSI scoret tre kjappe

mål i begynnelsen av den første omgangen,

noe som gjorde at KSI fikk en marerittstart. Et

dødballmål etter et godt corner-trekk åpnet

scoringsshowet, mens vertene GSI la på til 2-0

og 3-0 like etterpå etter to gode løp i bakrom.

Alene med keeper var GSI-angrepet sikre som

banken.

KSI kom seg mer inn i kampen etter sjokkstarten,

og hadde noen store sjanser, som de ikke

klarte å utnytte. I den andre omgangen reduserte

midtbanespiller Adrian Leganger Pizarro

fra straffemerket, som gjorde at bortelaget

kunne pynte litt på resultatet. Men seieren

var aldri truet, og GSI kunne dermed stikke av

med sin første seier for dagen.

GSI tredoblet sitt seiersantall i de to siste idrettene.

Grimstad-laget vant mot KSI både i kvin-

nenes håndballkamp og kvinnenes lacrossekamp.

Sammenlagtresultatet ble derfor 5-3 til

KSI i alle idrettene.

– Det var deilig å slå KSI på fotballen. Det var

viktig, ettersom KSI har vært sterke i de andre

idrettene. Dette var jo den første kampen vi vant,

sa Abdi, som selv spilte fotballkampen for GSI.

– Hvordan var det å tape sammenlagtseieren?

– Det var surt, de stakk jo av med pokalen

igjen selv om vi hadde hjemmebane denne

gangen, måtte han innrømme.

VINNERNE I DE ULIKE IDRETTENE

FUTSAL HERRER: KSI

LACROSSE HERRER: KSI

LACROSSE DAMER: GSI

INNEBANDY HERRER: KSI

INNEBANDY DAMER: KSI

FOTBALL HERRER: GSI

FOTBALL DAMER: KSI

HÅNDBALL DAMER: GSI

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 13


AKTIVITETER

TILBUDSGUIDEN

FYSIOTERAPI

AKTUELL

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

10% studentrabatt

BILUTLEIE

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

www.@kristiansandosteopati.no

Vi tilbyr behandlinger innen

osteopati, fysioterapi og

akupunktur til meget

rimelig pris!

Velkommen til oss!

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

TANNLEGE

STADIG MER

ENGELSK

I NORSK

UTDANNING

SPRÅKRÅDET MENER DET NORSKE SPRÅKET ER

UNDER PRESS TIL FORDEL FOR ENGELSK I AKA-

DEMIA. VISEREKTOR VED UIA, ASTRID BIRGITTE

EGGEN, SER UTFORDRINGENE, MEN ER UENIG.

Siden 2010 har institusjonene hatt et lovpålagt

ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk.

Språkrådet er opptatt av at høgskolene

og universitetene må ta bevisste språkvalg for

å sikre kvaliteten i undervisninga. Målet er

ikke å unngå engelsk, men å sikre en god balansegang

mellom språkene i utdanningssektoren.

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

Husk gyldig studentbevis!

Skyland Trampolinepark

Lumberveien 35A

4621 KRISTIANSAND

booking@skyland.no

Tlf: 40 41 81 82

www.skyland.no

Studentpris kr 99 i timen.

Mandag til fredag hele dagen.

Lør-Søndag etter kl 16.

Gjelder ikke skolefri.

Husk gyldig studentbevis!

BEMANNINGSBYRÅ

Sixt

Dronningens gate 49

4608 Kristiansand

Tlf: 38 07 91 91

www.sixt.no

10% studentrabatt

Utforsk Sørlandet med leiebil

fra Kristiansand sentrum.

BRILLER

Lauvland Øyeoptikk

Henrik Wergelandsgate 10

4612 Kristiansand

Briller: 38 12 01 80

Kontaktlinser: 38 12 01 90

www.lauvland.no

10% studentrabatt

Briller-Linser-Synsundersøkelse

Husk gyldig studentbevis!

Sørlandets eldste Optikerforretning

DATA

Helsehuset Salis Fysioklinikk

Markens Gate 42

4612 Kristiansand

post@salisfysioklinikk.no

Tlf: 41 42 41 73

www.salisfysioklinikk.no

Studentpris: kr 350

Bli smertefri raskt.

Få time på dagen.

Ingen venting eller henvisning

KJØRESKOLE

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder ut juni 2019.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 60,-

REISE

Stray Tannlegesenter As

Skippergata 47

4611 Kristiansand

post@sentrumtannleger.no

Tlf: 380 22 033

www.sentrumtannleger.no

Vi tilbyr 25% studentrabatt

på all behandling.

Husk gyldig studentbevis!

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

TEKST: ANDREAS GUTHE

FOTO: ANDREAS GUTHE, MOMENT STUDIO

Undersøkelser lagt frem av språkrådet viser at

engelsk blir mer og mer brukt i akademia. Tallet

på masteroppgaver på norsk går ned, mens det

samlede studietilbudet på engelsk øker.

Ved UiA er 88 prosent av det som ble publisert

i fjor på engelsk, selv om 50 prosent av publikasjonene

bare hadde norske forfattere, ifølge

viserektor Astrid Birgitte Eggen. Hun legger til

at 15 prosent av alle emner ved UiA undervises

på engelsk.

SPRÅKRÅDET ER BEKYMRET

Språkrådet ser bekymret på at det stadig blir

mer engelsk i norske utdanningsinstitusjoner,

og de mener norsk fagspråk er under press.

– NHO sitt kompetansebarometer viser at 9

av 10 som studerer på norske utdanningsinstitusjoner

går ut i et arbeidsliv hvor norsk

kompetanse er etterspurt. Da er det viktig at

studentene får trening i å kommunisere faget

sitt på norsk i utdanningsløpet, sier direktør

Åse Wetås i Språkrådet.

– Internasjonalisering er viktig, men en burde

få inn mer norsk, sier Wetås.

– VI SKAL UTDANNE VERDENSBORGERE

Viserektor ved UiA, Astrid Birgitte Eggen, er

for en internasjonalisering av utdanningen,

men hun påpeker samtidig at det er noe utfordringer

tilknyttet språkforståelsen.

– Den kanskje største utfordringen ved dette,

er at studentene ikke gjenkjenner språket slik

at de ikke får hektet ny kunnskap på det de allerede

mestrer og kan, og det er farlig. Da blir

det liksom en slags overflatelæring og ikke internasjonalisert

kunnskap.

Hun ser likevel nytten av at studentene får

mer engelsk inn i undervisningen.

– Jeg er opptatt av at i våre utdanninger og

undervisning, skal vi utdanne verdensborgere.

Derfor tenker jeg at våre studenter må forholde

seg til både det norske og det engelske

fagspråket.

Eggen mener noen utdanninger trenger mer

engelsk enn andre.

– Balansen må stå i henhold til hva den enkelte

utdanningen utdanner for.

Vi hjelper deg å finne din neste jobb!

Registrer deg aldeles gratis på

www.jobzone.no

Kom gjerne innom og hils på oss!

Jobzone Kristiansand

Kirkegata 8, 2.etg

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

KULTUR

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Studentturer på SuperSpeed

Ta med deg medstudenter på en

kveldstur til Danmark på tirsdager

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke

fra kun 299,- pr person.

1000 m2 taxfreebutikker om bord!

Bestilles på colorline.no/student

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

Publikasjoner

ved UiA:

88 prosent av det

som ble publisert i

fjor varpå engelsk

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 15


Sprechen Sie

Deutsch?



Talar du

svenska?

«To mix students with different backgrounds,

not just national but also academical,

is a great possibility to support social

learning. It is something you will need in

working life.»

AKTUELL

LOST IN TRANSLATION?

16

TEXT: PHILIP KORN & VICTHORIA NORDAHL | PHOTO: PHILIP KORN, PRIVAT

In autumn 2018, 276 of the 13,195 students at

the University of Agder were exchange students.

That means around 2% of all the students at UiA.

Nevertheless, many students meet exchange

students in their courses and work together with

them in groups.

How well does this work?

otic as Ghana or Japan. The level of English has

shown to be as varied as the countries of origin.

Some students have been saying that the English

ability of some exchange students have

been so bad, that working together in groups

have proven to be difficult. British and American

exchange students have remarked that

they are annoyed of having to proofread every

group assignment. One girl even dropped out

of her master’s class because she found it impossible

to work with the exchange students in

her course. But is this really the whole story?

What do the exchange students have to say

about this?

A POSSIBILITY TO LEARN

For many students, the exchange is a possibility

to improve their English. For some, it is the

first time that they have lectures in English

and have contact with academic English.

– In Italy, we do have all lectures in Italian.

When I came here, it was the first time that

I had to write academic English, says a student

who prefers to stay anonymous.

But it’s not only about academic English. Most

students develop English for daily use and

conversation. In that way, the exchange also

gives these students a benefit when they enter

the labour market.

– Last semester, I had a roommate from Italy,

and he was barely talking English. That

made it very difficult to get in touch with him.

He was not really able to say anything, and

he had big problems with the grammar and

everything. But I also saw how he got better

and better during his stay here. That was really

great, says Julie Maillard.

Norwegian students and the lecturers can

also benefit from the foreign students.

– I have some French classes together with

Julie and other Norwegian students. So,

sometimes we just help the teacher and the

Norwegian students as well. I didn’t experience

any communication problems here,

says Sarah Pellé from France.

FOR EUROPEANS IT’S EASY TO GET ACCEPTED

The admission office at UiA told us that they

are just in charge of the so-called international

Romy van Hiel and Lotte Westhoff

from the Netherlands.

If you have courses that are taught in English,

it’s quite likely that you will meet exchange

students. The majority of them come from European

countries, whereof most of them are

from Germany, followed by France and Italy.

There are also students from countries as exstudents,

i.e. students coming from foreign

countries to Norway to study their whole

degree in Norway. The international office

is in charge of the exchange students. There

are fewer formal requirements for exchange

students, compared to the international students.

– Because our school is a part of the Erasmus

program, we could take a voluntary test.

This test just helps you to see which level

you are at and then you can get some kind of

scholarship. So, we made this test when we

were about to come to Norway, and we will

do it once more when we come back. That is

just to see or track your development, but it

is not possible to fail, explains Lotte Westhoff

and Romy van Hiel, which both come from

the Netherlands.

Exchange students from France and Germany

also acknowledge that there wasn’t any special

test that had to been passed to be able to

partake in the exchange program. Neither did

Charlotte Bond from Australia.

– We have to apply to our university, and they

take like 3 people and send us over when we

get a positive reply. But there was of course no

English test for me.

Tomomi Kanegae from Japan explains that the

process was a little bit different for her.

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 17


Julie Maillard from France

Sarah Pellé from France

18 Lost in translation

– I had to submit an application to my home

university and write about why I wanted to go

to Norway and what I wanted to study. After

that, I did an interview and yes, I needed a

TOEFL score.

The international office, which oversees the

exchange students, says that the basis for the

exchange is trust and also that no obligatory

English test must be provided.

– In order to guarantee the academic success

of the exchange students in our institution, it

is required that all of them have a minimum

of a B2-level of English. This level is self-assessed,

it is not mandatory to provide any

documentation or submit an English test

score. As you know, the Norwegian system is

based on trust and we trust that our international

students are able to use English in our

academic context and in their everyday life,

writes Lilia Mena, who is an intern at the international

education office.

DIFFERENT REASONS FOR MISUNDERSTANDINGS

Many exchange students point out that there

are other reasons too for communicational

problems. The different culture in the home

countries influence the communicational

habits. Some say that Asian students tend to

be quieter and shyer and, because of this, are

probably not able to play a major part in group

projects, while others are not so withdrawn.

Another problem can be the different dialects

of the English native speakers.

– Usually the Germans like to correct my

English, because they are really good, but

there were no major misunderstandings.

Everyone is quite good, and they tell you to

slow down, or even to speed up. If there are

problems, they are mostly with the ones who

have English as a mother tongue. Some of

the dialects, such as Scottish, are really difficult

to understand, says Charlotte Bond from

Australia.

Sometimes students just have problems with

their English in general.

– There was this one student who nearly

wasn’t able to speak English at all, and another

from Italy who always took someone with

him to translate. But these are singular cases,

the majority speaks good or very good English,

says Christina who have worked for the

Global Lounge during autumn 2018.

LECTURERS SUPPORT MIXED GROUPS

Lecturers often support mixing exchange students

and Norwegian students. So does Mikaela

Vasstrøm, Associate Professor at the Department

of Global Development and Planning.

She teaches courses such as «The Political

Ecology of Global Environmental Problems»,

where she deliberately sets up groups in a way

that they cover a broad spectre of different experiences.

– To mix students with different backgrounds,

not just national but also academical, is a

great possibility to support social learning. It

is something you will need in working life.

Also, exchange students experienced that they

did not always get to choose groups to work

with on group assignments.

– In some classes we were forced to mix, but

in other classes it was quite natural, and

they asked us to join their group. Of course,

sometimes the Norwegian students want to

stick together, but so do the international students.

The lecturers often intervene to mix the

groups, says Romy van Hiel.

MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER

FORDYP DEG I DET DU

ER INTERESSET I

3 GRUNNER TIL Å VELGE

EN MASTERUTDANNING

1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb

2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav

3. Gir deg flere valgmuligheter

OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ

uia.no/master

APRIL 2019 UNIKUM NR 3 19


KOMMENTAR

AKTUELL

Bruk

stemmeretten

din!

FRISTER

I STUDENT-

VALGET

2019

TEKST: PERNILLE RIST-CHRISTENSEN, NESTLEDER STA

FOTO: STUDENTORGANISASJONEN I AGDER (STA)

Kjære UiA-student!

Nå er våren i anmarsj, og med den kommer

årets kanskje viktigste periode for deg som er

student ved Universitetet i Agder. Jeg snakker

ikke om eksamensperioden, selv om den også

er utrolig viktig; jeg snakker om valget til studentparlamentet

og fakultetsstyrene/styret for

lærerutdanningene.

For den jevne UiA-student er det kanskje ikke

innlysende at denne valgperioden er den viktigste

perioden i løpet av det akademiske året.

De aller fleste studenter trives heldigvis godt

på universitetet og er stort sett fornøyde med

studiene og studiestedet. Kanskje tenker du at

kantina kunne vært åpen litt lengre, eller det

kunne vært litt flere grupperom. Men at ellers

er det meste ganske bra.

Det at UiA er et bra sted å studere er nok riktig,

men imidlertid ikke gitt. studentparlamentet,

som er studentenes øverste demokratiske organ,

møtes månedlig for å diskutere hva som

trengs for at nettopp du og dine medstudenter

skal trives og ha god kvalitet i utdanningen. I

studentparlamentet sitter det 25 representanter

fra alle universitetets fakulteter og fra avdeling

for lærerutdanning. Disse studentene

utformer politikken Studentorganisasjonen

i Agder skal arbeide for i møte med UiA, Studentsamskipnaden

og vertskommunene, og de

diskuterer hvilken retning studentene ønsker

at universitetet skal ta i tiden fremover. Hvordan

kan UiA jobbe for å bli mer bærekraftig og

miljøvennlig? Skal ordningen med rektorvalg

videreføres? Hvordan skal man sørge for at

sensorer leverer eksamenskarakter innenfor

sensurfristen?

I tillegg til studentparlamentet har alle fakulteter

og avdeling for lærerutdanning egne styrer

som fatter beslutninger på fakultetsnivå. Her

sitter dekan for fakultetet og interne og eksterne

representanter, i tillegg til studentrepresentanter.

Som student på UiA har du stemmerett til studentparlamentet

og fakultetsstyret på ditt fakultet

- og dermed rett til å stemme inn de kandidatene

du ønsker at skal representere deg og

dine medstudenter det neste året. Dette er en

rettighet det er viktig å benytte seg av!

Ved å stemme i studentparlamentsvalget er du

med på å ivareta studentdemokratiet og studenters

muligheter til medvirkning på UiA. Du

er med på å sørge for at studentenes stemme

blir hørt på universitetet, og for at både dagens

og morgendagens studenter skal trives. Her

har du makta til å være med å bestemme!

STEMMEPERIODEN VARER FRA 25. APRIL TIL

3. MAI

Les mer om hvordan du stemmer på www.

stastudent.no/valg!

Bruk stemmeretten din!

(Og du - lykke til på eksamen!)

KILDE: STA | FOTO: ANDREAS GUTHE

STUDENTPARLAMENTET OG FAKULTETS-

STYRET/AVDELINGSSTYRET

14. MARS: Utlysning av valg til Studentparlamentet

og fakultetsstyret/avdelingsstyret

5. APRIL: Frist for å stille som kandidat til Studentparlamentet

og fakultetsstyret/avdelingsstyret

25. APRIL – 3.MAI: Stemmeperiode for Studentparlamentet

og fakultetsstyret/avdelingsstyret.

Alle studenter har stemmerett.

RÅD, STYRER OG UTVALG

3. APRIL: Utlysning av valg til råd, styrer

og utvalg (RSU-valg)

8. MAI: Frist for å stille til RSU-valg, og

fortsatt bli vurdert av valgkomiteen. Kandidater

kan stille helt frem til valget avholdes.

22. MAI: Valgforsamling for RSU-valg.

FØLGENDE VERV UTLYSES:

Universitetsstyret

Universitetets klagenemd

Universitetets valgstyre

Ansettelsesutvalg

Prisutvalget

Læringsmiljøutvalget

Studieutvalget

Skikkethetsnemda

Likestillings – og inkluderingsutvalget

FØLGENDE VERV I STAS INTERNE RÅD,

STYRER OG UTVALG UTLYSES:

Valgkomiteen

Unikum-styret

Politiske utvalg i STA

Alle vervene i STA-styret


– Man kan fint kombinere studier og verv

Nåværende STA-leder

Benedicte Nordlie

Leder for Studentorganisasjonen i Agder Benedicte Nordlie

forteller at man fint kan kombinere studier og verv, hun

oppfordrer alle studenter til å stille til valget denne våren.

– Nye studenter får god opplæring, slik at man ikke trenger

å "kunne alt" før man starter. Det eneste man trenger

er å ha et engasjement for å gjøre en god jobb! Vi trenger

studenter fra alle studieretninger og med ulik interesse.

Mer om valget finnes på stastudent.no/valg

20

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 21


– I think that in the group that we arrived in,

everyone has some friends. So, I don’t think the

problem is here now amongst exchange students.

ESN, I think, is working hard to try to

get everyone to join activities, added van Hiel.

They both agreed that it is more difficult to

get to know Norwegian students than other

exchange students.

– I think it is because, as exchange students,

you arrive at the same time, so you are kind

of in the same situation. And everyone comes

out of their comfort zone, so it’s easier to talk

to each other. Because Norwegian students

already have their friends here, I think that’s

different, said van Hiel.

AKTUELL

ARE EXCHANGE

STUDENTS LONELY?

22

TEXT: VICTHORIA NORDAHL

PHOTO: JAMES ALEXANDER, JAN ARVE

OLSEN, PRIVATE, IRENE OLAIZOLA

STUDENT HEALTH AND WELL-BEING

In Autumn of 2018, a huge examination of Norwegian

student’s health and wellbeing (SHoT-undersøkelsen)

found that 1 out of 3 students often

or very often feel lonely. Fedrelandsvennen

reported in January that UiA hosts courses for

their international employees about Norwegian

work culture and society. The title of the article

was “Have never experienced a place where it is

more difficult to get to know people”. The article

mentions that many, also international students

in Agder, struggle with feeling isolated. This

brings forth the question: What do the exchange

students at UiA think about this?

From right to left: Malin Kvamsdal, Lili Mena,

María Boyero Merino, Victhoria Marie Nordahl

COFFEE HOUR

Every Tuesday, ESN Agder arranges Coffee

hour in the staff cafeteria at UiA. Here, students

can meet, get free waffles, tea, coffee and

socialize.

Lotte Westhoff and Romy van Hiel from Netherland

are both studying Hotel Management.

Questioned if they thought there was a problem

that international students are lonely,

they both explained that there are many

opportunities to meet and make friends.

– We came here together, so we always have

each other, but I think when you come here

alone you could be lonely. But if you try to

make friends, like in coffee hour, I think there

is a lot of opportunities to make friends, said

Westhoff.

A BIT SHY

In the article in Fedrelandsvennen, Norwegians

are mentioned as private people, and one

was quoted saying they would have liked to

have seen more warmth. The two exchange

students didn’t agree completely with the stereotype

that Norwegians are cold and shy.

– Maybe not cold, but a bit shy to take the first

step to introduce themselves. That’s the hardest

part. But if you talk to them, I think they

are really warm, explained Westhoff.

– Yeah, and it really depends, because we have

a few courses were Norwegian students asked

us to join a group. So, I think it varies per person,

answered van Hiel.

They both had the same answer on what the

biggest culture difference they encountered in

Norway was.

Jon Olaizola from Spain

Romy van Hiel and Lotte

Westhoff from the Netherlands

– We are from the Netherlands and we are always

very direct. It’s in our culture, so I think

that’s the difference, said Westhoff.

– But it’s not as bad as we expected, added van

Hiel.

EXPECTED NORWEGIANS TO BE CLOSED

Jon Olaizola from Spain studies to be primary

school teacher, and he also had something to

say about loneliness amongst exchange students.

– ESN prepares a lot of different activities,

so we have a lot of opportunities to come,

be with friends and to meet new people. This

way I don’t feel alone. It’s different, because,

in Spain I used to go to a lot of activities in

the same day. So, when I’m here and leave university,

I go to my room and I feel a little bit

alone. But then, in the other way, I think that

we have a lot of activities and a lot of opportunities

to come, get involved in Norwegian

culture and to meet new people, said Olaizola.

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 23


SPORT

– It is a problem if any student feels lonely at

UiA. So, I think we really have to say that this

concerns all students at our university. We

are attentive if international students experience

culture shock, but culture shock might

as well happen to someone coming from the

north of Norway, said Høgbråt Pedersen.

He further explains that he expected people in

Norway to be more closed before he got here,

but that he was positively surprised. Especially

after joining the student orchestra Blæsen.

– Before coming here, I listen to people saying,

“Norwegian people are closed”. But it turned

out they weren’t so closed as I imagined

before coming here. For instant, members of

this orchestra, they are so open and so funny.

They try to make you feel good and part of the

group. So, in a way they are a little bit closed,

but they are also very kind, explained Olaizola.

A PROBLEM IF ANY STUDENT FEELS LONELY

Mette Høgbråt Pedersen, International Coordinator

at UiA, also answered questions about

lonely exchange students. She said that UiA

currently has 144 international exchange students,

and that the number of international

students attending UiA has increased steadily

over the last couple of years. At the question

if she considered loneliness amongst international

students to be a problem, she answered:

Mette Høgbråt Pedersen

Pedersen also explains that loneliness amongst

students is an international problem.

– It is a common problem internationally as

well. Loneliness is a common tendency when I

speak to international contacts, told Høgbråt

Pedersen.

FRIENDS FOR LIFE

Høgbråt Pedersen also adds that of course the

international students are in a special situation,

since many may have travelled very far

away from their homes, families, and come to

a new place with no network. Of course, the

International Education Office, the Erasmus

Student Network (ESN) and staff at UiA’s faculties

try their best to make them settle in as best

as possible. In addition, exchange students can

get support from SiA Health, just as all other

students.

As Høgbråt Pedersen further explains, international

students get good information about

Norwegian culture, but she adds that it needs

to go both ways, namely that Norwegian students

need to take interest in the exchange students

as well.

– Norwegian students shouldn’t be afraid to

talk to our international students and shouldn’t

be afraid to use English. It is also important to

remember to use English and not Norwegian in

a study group with international students who

do not know the language. Getting to know our

international students gives you so much back,

explains Høgbråt Pedersen.

Concludingly, she talked about the stereotypes

of Norwegians being cold and reserved.

– I get feedback from many international students

that do not experience this, but rather

they find many Norwegians as very polite and

helpful. However, they say that Norwegians

can seem a little shy at first, which may give

us the reputation as cold, but once they get to

know us, they have friends for life, said Høgbråt

Pedersen.

Norwegian

sports teams

for international

students

TEXT: CHRISTOPH WIESNER

ILLUSTRATION: ODD MAGNE VATNE

Soccer, basketball, ice hockey – it doesn´t matter which sport, but joining a sports team is always

fun. A lot of sports teams in Kristiansand and at UiA offer a huge amount of different possibilities

for everyone. Regardless of whether you’ve already played the sport before or just want to try a

new sport for the first time, there is a team for everyone.

BUT WHAT IS JOINING A NORWEGIAN SPORTS TEAM LIKE FOR FOREIGN STUDENTS?

The motivation for joining a sports team can differ between every international student.

Maybe it´s because they played the sport before and now want to keep playing or like

to meet new people since they don´t know anybody in their new home city. At the same

time, some use it as a chance to learn and improve their Norwegian.

It doesn´t matter what drives somebody to join a sports team, the onboarding is always

more or less the same.

You pack your bag and go to the arena feeling exited. Depending on the team you join,

there will be somebody there to pick you up. After you step into the locker room, the coach

or team captain often gives you a chance to introduce yourself. This will probably be a

weird moment, because you have a lot of faces looking at you with big eyes. But based on

experience, they are either as excited as you are or don´t care at all, so there is no need to

be nervous.

Since Norwegians are very good and confident in English, they will probably explain all

the exercises in English, so every foreign player has a chance to understand the exercises

during practice. Nevertheless, Norwegians are unfortunately not known to be the

most open and extroverted people. They will explain the exercises, give advice to improve

some techniques or talk over certain strategies, but when it comes to chatting during water

break or have a small talk in the locker room, it is up to the new team members to start

conversations. So, it is not rare to see international students sitting on their own before

practice and waiting for it to start. Luckily the ones who find Norwegians to talk with, will

soon find out that once the ice is broken, it will get easier and easier. A lot of Norwegians

are very interested in the new players and their nationalities. Very soon they will start

talking about themselves, ask some questions and most probably try to say some words

they know in the international student’s mother tongue.

24 Are exchange students lonely?

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 25


UNIKUM PRØVER

Larvebrødet Mjølmums

«Når eg endeleg hadde fått tak i brødet,

vart eg plutseleg litt skeptisk, skulle eg

verkeleg ete larvebrød.»

TEKST OG FOTO: INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN

DETTE ER FRAMTIDAS MAT!

I starten av mars var eg inne på Dagbladet for

å sjekke kva som var nytt ute i verda. Der kom

eg over ein artikkel der det sto at Meny hadde

lansert eit nytt grovbrød, Mjølmums, som dei

hadde putta larver i. Den fyrste tanken som

slo meg var at dette brødet aldri i verda kunne

smake noko godt, det er jo larver i det!

BERRE I UTVALDE BUTIKKAR

Då eg var ferdig med å lese artikkelen, vart eg

jo også ganske nysgjerrig på dette «brødet frå

framtida» som Meny så fint kalla det. Så då var

det berre ein ting å gjere, smake på det.

Men det skulle bli enklare sagt enn gjort. For

brødet var berre ute for sal i ein prøveperiode

i mars, der det berre var nokon utvalde butikkar

på Østlandet som selde dei. Dette førte

til ein spontantur til Oslo.

Grovbrødet Mjølmums inneheld ca. 100

malte melbillelarver, ifølgje MENY.

26

LITT SKEPTISK

Når eg endeleg hadde fått tak i brødet, vart eg

plutselig litt skeptisk. Skulle eg verkeleg ete

larvebrød? Det høyrast jo ikkje særleg delikat

ut. Så då vart brødet liggande to dagar på kjøkkenbenken

før eg for fyrste gong smaka på det.

Brødet var saftig og smaka nesten skuffande

likt eit vanleg, godt grovbrød. Sjølv om det var

larvar i brødet, så var desse malt til mjøl fyrst

og ein kan ikkje sjå eller kjenne noko spor av

dei. Etter den fyrste gongen har eg hatt brødet

til både frukost og i nisteboksen og har eigentleg

blitt litt glad i det.

EIN LARVE INNEHELD OPP TIL 40% PROTEIN

Så kvifor har ein nå plutseleg byrja å bake insekt

inn i brød? Jo, det var då dette med miljø

og berekraft. For det å dyrke fram animalsk

protein frå til dømes storfe og sau er som mange

veit, ikkje så bra for miljøet og fører med

seg store klimagassutslepp og i tillegg mykje

unødvendig bruk av energi. Ved å produsere

Samanlikna med eit vanleg brød i same kategori (51-

75% grovhet) inneheld brødet ca. 10% meir protein.

meir protein frå til dømes mjølbillelarvar som

brukast i dette brødet der ein larve inneheld

opp til 40% protein, og ved mindre produksjon

av storfe, kan ein minske utsleppa. Insekt og

larvar produserast på mykje mindre jordareal

og det gjer dei veldig berekraftige og sett eit

mindre fotavtrykk på jorda.

SMÅ ENDRINGAR KAN BETY MYKJE

Det å bytte ut alt kjøtt frå storfe, gris, og liknande

med insekt er kanskje ikkje så realistisk,

men det gjeng an å bytte ut litt. Og om alle

bytter ut litt, har plutseleg litt blitt til mykje.

Derfor vil eg absolutt anbefale alle å prøve ut

«framtidas mat» med larvar i brød!

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 27


ØKONOMI

EN GUIDE

TIL PENSUM-

PRISER

DU KAN FÅ HVER FEMTE BOK GRATIS

SiA Bok har heldigvis en app som kan brukes

hos alle studentbokhandlere i landet. Denne

gir deg muligheten til å få 50 prosent avslag

på den femte boken du kjøper. Om du er litt

langtenkt kan du få de dyreste bøkene på pensumlistene

dine til en redusert pris. Dette app

tilbudet er også under bokloven om bindingstid

for tilbud, så her må man være på vakt om

når boken er gitt ut.

Ifølge studenttorget utbetales det i gjennomsnitt

106 340 kroner som stipend og lån i året per student.

Denne summen blir fordelt slik at en student

i 2018 fikk utbetalt 21 268 kr første måneden

i semesteret og så 7 975 kr hver måned.

Den større summen første måned er forbeholdt

innkjøp av utstyr til studiet og pensum.

En student i Norge skal ifølge denne oversikten

klare seg på 53 170 kroner i semesteret.

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: PHILIP KORN

BILLIG Å VÆRE STUDENT I NORGE?

Det er ingen hemmelighet at det å studere er

dyrt. Selv om vi bor i et veldig dyrt land, er

Norge ifølge topuniversities.com det billigste

landet å studere i. Det er fordi det er gratis å

være student, men er det egentlig det? Selv om

vi har en utrolig lav semesteravgift, må vi også

ha pensum.

De aller fleste som har vært student vet hvor

bittert det er å bruke tusenvis av kroner på bøker

hvert semester. For en 1. års sykepleierstudent

som er tidlig nok ute til å få tilbudsprisen,

vil pensumbøkene hos SiA Bok (Sørbok) koste

5130 kroner for begge semestrene. Og andre

året vil koste 5931 kr. For en 1. års økonomi og

administrasjons students vil det med tilbudsprisen

komme på 4640,- kroner.

Det er flere studier det er vanskelig å regne

ut den nøyaktige prisen på. Det vil være fag

hvor bøkene byttes ut for nyere utgaver eller

helt andre bøker, da vil pakkepriser og tilbud

være vanskelig for bokhandlerne. Bokloven

paragraf 5 sier nemlig at nye bøker og utgaver

har en bindingstid som gjør at boken ikke

kan selges for redusert pris. Det er også studielinjer

hvor flere bøker brukes over mange

semestre. For eksempel sykepleierstudiet som

bruker bøkene de kjøper første året gjennom

hele bacheloren.

Uten jobb kan pensum bli en vanskelig utgift

Som student får du kun utbetaling 11 måneder

av året og skal ifølge stortinget se på det å være

student som en fulltidsjobb. Stortinget foreslår

derfor at du helst ikke jobber ved siden av studiene.

Så om du ikke får deg sommerjobb så

må du legge til side en andel av utbetalingene

slik at du har mulighet til å betale for livets

opphold i juli måned når det ikke utbetales stipend

eller lån fra lånekassen.

Ifølge nasjonal digital læringsarena skal en

voksen mann klare seg på 8084 kroner i måneden,

dette er uten å regne med boutgifter siden

de varierer over hele landet. En kvinne skal

klare seg på litt mindre, 7280 kroner. Om dette

faktisk skal gå opp må du som student spare

store deler av den første utbetalingen og bo

veldig billig for å kunne leve i Norge. Ifølge SSB

er gjennomsnittsprisen for en ettromsleilighet

i Norge 7570 kroner i måneden.

Det er i utgangspunktet vanskelig å leve på

stipend og lån alene. Når du legger til prisen

på pensum kan man kritisere påstanden om at

det å være student er gratis.

Det kan være en fordel å kjøpe brukte pensumbøker,

men det har sine ulemper det og. Blant

annet at det kommer nye utgaver av bøker til

flere fag som kan være annerledes enn sin

forgjenger. Dette kan i verste fall føre til manglende

informasjon i faget. For mange kan det

være irriterende med markeringer i bøkene,

men dette er nok ett av de minste problemene.

28

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 29


OVERSIKT OVER PENSUM PAKKER TILBUDT

AV SIA BOK VED SEMESTER START

HØST 2018 EMNEKODE ORDINÆR PRIS TILBUDSPRIS

EXAMEN PHILOSOPHICUM 978,- 828,-

UTVIKLINGSSTUDIER 1. ÅRET 4270,- 3540,-

STATSVITENSKAP 1.ÅRET 1806,- 1550,-

ENGELSK 1. ÅRET 2127,- 1750,-

STATSVITENSKAP ÅRSSTUDIUM 1806,- 1550,-

SYKEPLEIE 1. ÅRET 2784,- 2430,-

SYKEPLEIE 2. ÅRET 7031, 5931,-

PEDAGOGIKK BACHELOR 1 ÅRET 3700,- 3050,-

BARNS UTVIKLING 2480,- 2100,-

PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP PED 157 og PED 156 5612,- 4640,-

IMSENS VERDEN PED 155 og PED 158 1138,- 966,-

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 2733,- 2400,-

SOSIALT ARBEID 1.ÅRET 3222,- 2870,-

SOSIOLOGI 1.ÅRET 2941,- 2600,-

PSYKOLOGISKE EMNER 1487,- 1217,-

RELIGION 1. ÅRET 3112,- 2646,-

HISTORIE 1. ÅRET 4599,- 3819,-

NATUR, HELSE OG BEVEGELSE 2388,- 2030,-

VÅR 2019 EMNEKODE ORDINÆR PRIS TILBUDSPRIS

SYKEPLEIE 3182,- 2700,-

UTVIKLING AV LÆRERENS PED 231 OG PED 234 2504,- 2120,-

PROFESJONELLE ROLLE OG

IDENTITET

BIOLOGI 1. ÅRET 2177,- 1877,-

PEDAGOGIKK BACHELOR 3121,- 2760,-

BIOINGENIØR 1.ÅRET 1997,- 1697,-

SAMARBEID OG UTVIKLINGS 1627,- 1399,-

SOSIOLOGI 1. ÅRET 2474,- 2100,-

HISTORIE 2105,- 1795,-

SOSIOLOGI ÅRSSTUDIUM 1578,- 1350,-

EXAMEN PHILOSOPHICUM 978,- 848,-

EXAMEN FACULTATUM HUMANIORAVARIANTEN 1018,- 888,-

UTVIKLINGSSTUDIE 1.ÅRET 1199,- 1000,-

SOSIALT ARBEID 1.ÅRET 3692,- 3190,-

STATSVITENSKAP 1.ÅRET 1703,- 1499,-

ENGELSK 1. ÅRET 1574,- 1299,-

MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1. ÅRET 1867,- 1666,-

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 2566,- 2250,-

Kilde: SiA Bok


DEN STORE

ELEFANTEN

TEKST: HANS JØRGEN WENNESLAND,

STUDENTPREST

5. april Game of Thrones-quiz Teateret

5. april Ørjan Nilsen-konsert Østsia

10. april Vipers - Tertnes Aquarama

12. april Karaoke med ESN Østsia

12. april Åpning av Xland aktivitetspark Odderøya

12. april Espen Berg Trio Kilden

Uke 16 Påske Melkeveien

20. april Tribute to Johnny Cash Håndverkeren

24. april Under:sia X Sørveiv Østsia

25. april Espen Barth Eide: hvor går verden? Teateret

25. april William Hut og Subshine Teateret

25. april I Sing My Body Electric + Torgersen/Fariello Kristiansand Kunsthall

26. april Truecrimepodden LIVE Østsia

27. april AQ Bymarka 21 terrengløp Aquarama

27. april Kristiansand Platemesse Cinemateket

3. mai Konspirasjonspodden Østsia

3. april Fotballklubben LIVE Bluebox

9. april Terrengkarusellen Dømmesmoen

9. april Alice i Eventyrland Grimstad Kulturhus

23.-25. april Dahlskes russerevy 2019 Grimstad Kulturhus

27. april Truecrimepodden LIVE Bluebox

29. apri I vår hage med Anne-Line Henriksen Grimstad bibliotek

29. april Bukkene Bruse sykkelritt Dømmesmoen

30. april X-Russefest med TIX Bluebox

Kan vi ikke snakke om elefanten i rommet,

sa en av deltakerne på samtalegruppa

for mannlige studenter? Jeg

tenker på religion. Det snakker vi ikke

om. Sa han.

Det vil si, litt snakker vi om det. De av

oss som har et religiøst syn eller et livssyn

som vi gjerne vil dele med andre,

vi arrangerer møter og har stand for

å informere. Rundt bordene i kantina

kan det nok også forekomme samtaler

om vrangsiden ved religion og religiøs

praksis. Overgrep mot barn, for eksempel.

Men en samtale om hva vi for

egen del tenker og tror om de grunnleggende

spørsmålene i livet, det er nok

en sjelden fugl.

I en tid da mange av oss vrenger store

deler av livet og hverdagen på sosiale

medier, er det fremdeles ikke så vanlig

å fortelle om hva vi tenker, frykter og

håper når vi har lagt oss om kvelden og

støyen stilner av. Hva sier vi da til oss

selv? Eller til Gud? Eller til noe annet

der ute eller der inne?

De fleste av oss som ikke har modellkropp

synes det er litt flaut å kle oss

nakne foran andre. Vil de le av meg?

Vil de gjøre narr av meg? Slik tror jeg

også det er med religion og livssyn. Vi

er redde for at andre skal synes vi er

naive, svake, uselvstendige, lite intellektuelle

eller hva nå deres dom måtte bli.

Det er nå en gang slik at vi alle lever

i en ytre verden, og til den forholder

vi oss på ulikt vis. Vi har også alle en

indre verden, og den møter vi likedan

på forskjellig måte. Det er ingen som

ikke forholder seg til det eksistensielle.

Derfor hadde det vært fint om vi også

kunne øve oss i å snakke om det.

Med årene har jeg blitt mer nysgjerrig

på hva andre tenker omkring livssyn

og religion. Det er mye mer givende

enn å høre hvilken fotballklubb de

støtter i den engelske eliteserien eller

hvor i Syden de de foretrekker å reise

på ferie. Og det er ingen forutsetning

for en god samtale at vi mener det

samme. Tvert imot.

Elefanter er fantastiske dyr, og de er

for store til at vi skal prøve å ignorere

dem når de kommer inn i rommet der

vi er. For et utrolig flott og interessant

dyr, burde vi si. Det samme gjelder religion

og livssyn.

32

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 33


EPLESMULDREPAI

TEKST OG FOTO: INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN

INGREDIENSAR:

4-6 EPLE

2-3 SS SUKKER, (AVHENGIG AV

KOR SURE EPLA ER)

1-2 TS KANEL

3 DL KVEITEMJØL, BRUK EIN BLANDING

MELLOM SAMMALT OG FINT MJØL

75 G KJØLESKAPSKALDT SMØR

1 DL SUKKER

SMØR/OLJE TIL Å SMØRE FORMA

34

SLIK GJER DU:

1. SKRELL EPLA OG DEL DEI I BITER ELLER SKIVER.

2. SMØR EIN PASSE STOR ELDFAST FORM.

3. BLAND SAMAN EPLEBITANE, 2-3 SS SUKKER OG KANEL I FORMA.

4. HAKK SMØRET I BITER OG SMULDRE DEI SAMAN MED MJØL OG

SUKKER, TIL DU FÅR EIN LAUS, GRYNETE MASSE.

5. FORDEL MASSEN OVER EPLEBLANDINGA I FORMA. STEIK PAIEN PÅ

200 GRADER I CA. 20 MINUTT TIL DEN BLIR LITT GYLDEN PÅ TOPPEN.

TIPS: BYTT GJERNE UT LITT AV MJØLET MED HAVREGRYN. Å TILSETTE ROSINER

OG HAKKA NØTTER TIL EPLEBLANDINGA GIR OGSÅ EIN GOD SMAK.

PAIEN PASSAR GODT MED VANILJEKESAM ELLER IS TIL.

UNIKUM DIGGER

BARNAS SØNDAG PÅ TEATERET

TEKST & FOTO: MIA WRIGHT

Søndager er det barnas dag på Teateret. Med ulike opplegg

er det noe for enhver smak i løpet av en måned. Du kan gå

inn på Facebook for å finne ut av hvilket opplegg som er når,

men det er tre morsomme muligheter. Baldrian og Musa,

som er et morsomt dukketeater som har vært populært blant

barn i mange år. Du kan en annen søndag se Sirkusprinsessa

og hemmeligheten, det er en visuell forestilling som handler

om å være seg selv og vise hvem man egentlig er. Den siste

er en improteaterforestilling som er ment for å engasjere og

lage inspirerende historier.

Da Unikum tok turen innom 24. mars var det improteater

som sto for tur. Forestillingen tok plass på den koselige intimscenen

som ga barna muligheten til å sitte mykt rett foran

scenen, men også i gode sofaer med små bord bakover. Siden

Teateret også har en allsidig og god restaurant var det litt ekstra

deilig å ta med seg en brus og en nybakt bolle ned i salen.

På scene sto komikerne Marthe Wilhelmsen, Christer Wold

Sundstøl, Fredrik Jakobsen. De hadde klar en time med

sketsjer og eventyr som barna i salen fikk lov til å være med

å forme. Det engasjerte ikke alle barna, men de som turte å

være med var virkelig med. Og de som ikke turte lo like godt

som de andre barna. Det gjorde vi voksne også. Så om du

ikke har et barn, en niese, eller nevø å ta med deg, vil jeg nok

tørre å påstå at du som voksen kan le like godt.

UNIKUM

QUIZ

Hvilken dag var den store skolestreiken for

klima?

Hva heter den 15 år gamle jenta som startet

skolestreiken for klima?

Hvor mange larver er det i ett larvebrød?

Hvor mange studenter føler seg ensomme

ifølge SHoT undersøkelsen?

Hvilket campus ved UiA vant Campus

Challenge 2019?

Hvor mange studenter går på UiA?

Hva heter nåværende STA-leder?

Når er stemmeperioden for STA-valget?

Hva heter nåværende rektor?

Hva heter den nye rektoren som trer inn

1. August 2019?

1) 22. Mars; 2) Greta Thunberg (Sverige);

3) ca 100; 4) 1 av 3 (29 prosent); 5) Kristiansand (5-8);

6) Ca. 13000; 7) Benedicte Nordlie; 8) 25. April – 3. Mai

(elektronisk); 9) Frank Reichert; 10) Sunniva Whittaker

APRIL 2019 UNIKUM NR 4 35


BSU

Boligsparing for ungdom

Få tilbake

Staten gir deg

200 kroner for hver

1000-lapp du sparer

(skattefradrag).

Knallrente

Bankens beste rente!

Du får mer igjen enn

du setter inn.

Boliglån

Når du beviser at

du kan spare, sier vi

lettere ja til boliglån.

sor.no/bsu

36

More magazines by this user
Similar magazines