Patetra #1 - 2019

LARS.publikasjoner
  • No tags were found...

Patetra er LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sitt medlemsblad og utkommer 4 ganger årlig.

UTGAVE 1 - 2019 | 36. ÅRGANG

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

mira racks

Historien bak ideen, forretningsmodellen og navnet

«Spør Yvonne?» | Xbox Adaptive Controller | På sykkel i Piemonte | Hundesledekjøring m.m

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)


innhold

PATETRA | 1/2019

LARS

AKTIVITET

RMS NYTT

34

LARS Rogaland

Årsmøte, konferanse og julebord

på Scandic Stavanger Forus

18

LARS Aktiv Vinter

En aktiv innen- og utendørshelg i

Ålesund

8

Mira Racks

Historien bak ideen,

forretningsmodellen og navnet

4

Lederen har ordet

42

Bilkjøring på Dovrefjell

46

«Spør Yvonne» - ny spalte!

48

Tanker etter idemyldringsmøte

i LARS Hordaland

20

LYN paraidrett ski voksne

26

I Erling Stordahls ånd -

Ridderdagene på Storedal

30

Hundesledekjøring

38

Dans på hjul

12

WORK - endelig blir vi

involvert i forskning

16

Xbox Adaptive Controller

23

På sykkel i Piemonte

36

Prosjekt: Thona’s Homestay

50

En salig miks...på nest, nest

siste side

Forsidebilde: Geir Inge Sivertsen Foto: Mira Racks


Lederen

har ordet...

2019 begynte med en flott vinter. Mye snø og kalde vinterdager åpnet året.

Noen av oss er glade i vinteren ennå, selv om den gjør fremkommeligheten

litt mer utfordrende. Det har vi dessverre sett mange eksempler på gjennom

vinteren. Handikap-parkeringer som er overlesset med snø. Det er rart at det

skal være så vanskelig å forstå at vi er en gruppe mennesker som er helt

avhengig av enkel fremkommelighet.

Gjennom vinteren ser vi at mange har vært aktive. Langrennspigging, sitski

og hundesledekjøring har vært aktiviteter våre medlemmer har deltatt på.

Vinteren gir også gode muligheter til å bedrive innendørs hallaktiviteter. Det

er mange lag og klubber som er dyktige til å integrere bevegelseshemmede i

treningene sine.

Kampen for at BPA skal fungere etter intensjonen jobbes det med i veldig

mange lag, og på alle kanter av landet. Gledelig var det å se at Kristiansand,

hvor mange har kjempet en lang kamp, nå ser ut til å åpne for at brukerne

også skal kunne velge private BPA-firma. Det viser bare at det hjelper å

kjempe!

Nå når våren kommer har vi mye å se frem til. Vi skal blant annet ha

«Helsefagdag» og «Assistanse i hverdagen» i Trondheim i mars. Helsefagdag

er nytt fra hovedstyret. Vi ser at mange kan ha god nytte av å øke

kunnskapsnivået på de områdene hvor mange av oss får utfordringer. Kurset

er ikke bare for brukere, men også for fagpersonell. Vi har troen på at dette

vil bli et lærerikt seminar, hvor våre samarbeidspartnere

bidrar med foredragsholdere.

Med dette vil jeg ønske alle en god vår!

ANDERS NUPEN HANSEN

LEDER

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE

REDAKTØR

Tori Lunde

Mob: 922 20 667

E-post: tori.lunde@lars.no

REDAKSJONSMEDARBEIDERE

Elisabet Berge

Mob: 916 68 323

E-post: elisabet.berge@lars.no

Anne Beate Melheim

Mob: 995 88 685

E-post: anne.melheim@lars.no

LAYOUT

Kenneth Jørgensen

Mob: 905 35 789

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no

REDAKSJONENS ADRESSE

Landsforeningen for

Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo

E-post: patetra@lars.no

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri AS

4095 Stavanger

www.gunnarshaug.no

ABONNEMENT

LARS/Norges Handikapforbund

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43

(kontakt Ellen Trondsen)

abonnement@lars.no

Deadline for stoff til redaksjonen

Nr 1 | 1. mars*

Nr 2 | 1. juni*

Nr 3 | 1. september*

Nr 4 | 15. november*

*utgis/publiseres i slutten av de respektive

månedene. Nr 4 utkommer før julen 2019.

www.lars.no

ISSN 0800-6881 (print)

ISSN 1890-9027 (digital)

Kontaktinformasjon til LARS styremedlemmer

og lokallagsledere finner du på www.lars.no

Når du har lest ferdig bladet, legg det

til i samlingen din eller foreta en riktig

resirkulering av bladet

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

5


ANNONSERING I PATETRA 2019

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4

(52) på ubestrøket (matt) papir 4 ganger årlig.

ANNONSEPRISER FOR 2019

Størrelse

Pris

2 helsider 20.000,-

1 helside 12.000,-

1/2 side 7.000,-

Innstikk * 30.000,-

* maks sideantall 20

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at

materiell leveres ferdig og klart for trykking.

Har dere spesielle ønsker vedrørende

annonsering?

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste

ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk

(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i

plast) med mere.

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes

ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider

www.lars.no

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn

kun til våre medlemmer og andre interesserte.

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for

ytterligere spørsmål; patetra@lars.no

For alle generelle henvendelser til LARS,

bruk: kontakt@lars.no

pa tetra | 1/2019


Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

TEMA

ÅRSMØTE & LEDERKONFERANSE

4.

M A I

TRONDHEIM 2019

LARS avholder årsmøte for 2019 i Trondheim den 4. mai. I forlengelsen av årsmøtet vil ledere i

lokallagene inviteres til lederkonferanse.

Årsmøtet er LARS sin høyeste myndighet. Årsmøtet består av LARS hovedstyre og delegater fra alle

lokallagene.

Saker som medlemmer og lokallag ønsker behandlet i årsmøtet må være LARS hovedstyre i hende

senest 3. mars. Du kan sende dette på mail til kontakt@lars.no.

Mer om bestemmelsene rundt årsmøtet kan du lese i vedtektene våre på lars.no under "Om oss".

KONTAKT LARS

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo | Telefon: 24 10 24 00 / 24 10 24 43 | kontakt@lars.no

www.lars.no

pa tetra | 1/2019

| http://bit.ly/FB-LARS

7


mira

Tekst: Tori Lunde Foto: Geir

En historie om hvordan et problem eller utfordring til én person, kan

om Mira Racks. Hvordan det startet med en utfordring Geir Inge Sivertsen stod

I hvilken situasjon var det utfordringen oppstod?

– Vi hadde bygget oss hytte på fjellet. Etter hvert fikk vi behov for å lagre skiutstyret på en ryddig måte. Når jeg satt i rullestol var

dette utstyr som ofte ble stående i veien for meg. Jeg søkte på nettet for å se om jeg kunne finne noe som løste vårt behov.

Etter hvert bygde jeg et stort stativ som jeg måtte bruke talje for å henge opp. Det var stort, tungt og stygt. Men det rommet en hel

haug med ski.

Senere fant jeg noen stålprofiler i skrotkassen på jobben hos bror min, og lagde et par stativ til han. Han fikk besøk på hytta og fikk

kommentarer på at de aldri hadde sett noen stativ som hadde plass til så mange ski. Så lagde jeg et nytt til en annen kamerat. Da sa

folk at dette burde jeg sette i produksjon.

Hva er tanken bak Mira Racks i forhold til andre skistativ som er på markedet?

– Det skal romme mye skiutstyr på svært liten plass, det skal være kraftig og solid og det skal være pent å se på.

Når begynte du å leke med tanken på at dette kunne være noe også for andre?

Dette spant på seg når jeg fikk kommentarene til stativene til bror min og en kamerat. Og når folk sa jeg burde sette dette i

produksjon. Jeg søkte om gründerstøtte hos advokatfirmaet Kluge og fikk en pris for ideen. De hjalp meg litt med oppstarten av

firmaet. Så utviklet det seg gradvis videre til å bli noe som kunne produseres hos en lokal vernet bedrift.

Har du forslag til hvordan andre kan starte eller henvende seg hvis de har en ide de tenker kan være nyttig også for andre?

– Det finnes flere plasser å søke støtte til oppstart, som for eksempel Innovasjon Norge, men det kan være vanskelig å vinne frem og

8

pa tetra | 1/2019


acks

Inge Sivertsen

bli et godt salgsobjekt med arbeid til en vernet bedrift. Dette viser historien

ovenfor på grunn av sin ryggmargsskade skal dere få lese om her.

få gehør for idéen. Dette kan tære mye på entusiasmen og drukne en del av initiativet. Tror det viktigste er å holde på initiativet.

Kan man klare å finansiere oppstarten på annet vis, så er det nok å foretrekke. Man sparer tid og krefter og kommer raskere i gang.

Det er bedre muligheter for å starte opp slik bedrifter i dag enn det var i 2011. Så her er det blitt mye enklere.

Er det vanskelig å få designbeskyttelse/patent?

– Det er ikke så vanskelig å få designbeskyttelse. Man søker om dette og det er en viss behandlingstid. Dersom oppfinnelsen ikke er

nyskapende nok i forhold til teknikk eller løsning så får man ikke patentbeskyttelse. Da kan man søke om designbeskyttelse og får et

vern i forhold til kopiering. Problemet er at man må vokte dette selv.

Hvordan kom du i kontakt med den vernede bedriften, Sandnes Pro-Service as, som produserer skistativene?

– Jeg kjente litt til bedriften og han som var sjef på denne avdelingen fra før. Så når jeg undersøkte for aktuelle produksjonssteder så

kom dette opp som et alternativ. Denne produksjonen er dermed også med på å trygge lokale vernede arbeidsplasser.

Hvor lang tid tok det fra idéene begynte å komme til Mira Racks var klar for salg?

– Det tok ca. 14 måneder.

Hvordan oppstod navnet Mira Racks?

– Vi hadde en irsk setter med navnet Mira. Det syntes vi var et fint navn og brukte dette. Etter noen år døde hunden av alder, og vi fikk

oss ny irsk setter igjen. Den måtte jo også få navnet Mira. Når en ser på søkemotoren google, søkes det like mye på navnet mira-racks

som på ordet skistativ. Da har merkenavnet festet seg i markedet.

forts. neste side

pa tetra | 1/2019

9


10

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

11


ENDELIG BLIR VI INVOLVERT I FORSKNING!!!

– Dette sier Anders Nupen Hansen om forskningsprosjektet «Å leve med ryggmargsskad(d)e».

Monica Engelsjord, Steinar Mikalsen og Anders Nupen Hansen har vært involvert i planlegging av Norges

første prosjekt som inkluderer både personer med en ryggmargsskade og pårørende!

Medforskere

Alle tre har erfart at en skade i ryggmargen medfører store

omveltninger i livet til både pasienter og de nærmeste

pårørende, med mange nye utfordringer og

omsorgsoppgaver. Monica, Steinar og Anders er nå

engasjerte medforskere i prosjektet hvor de bruker sin

egen erfaringskunnskap.

Prosjektet har som mål å frambringe ny kunnskap om

arbeidsdeltakelse, mestring og livskvalitet blant personer

med en ryggmargskade og deres pårørende.

– I prosjektet ønsker vi å sikre høy grad av relevans og

nytteverdi for personer med en ryggmargsskade og deres

pårørende, forteller prosjektleder overlege Annette

Halvorsen.

– Derfor er vi opptatt av å involvere brukerrepresentanter

for pasienter og pårørende i absolutt alle faser i

prosjektet, helt fra planlegging til framtidige

publikasjoner.

Mange blir invitert etter påske

Alle personer som har tidligere samtykket til registrering i

Norsk ryggmargsskaderegister vil få tilsendt en invitasjon

gjennom Helsenorge eller Digipost hvis man er registrert

med e-post. Papirskjema vil bli sendt ut til alle andre. I

invitasjonen får man ytterligere informasjon om studien

og en enkel beskrivelse om hvordan man kan delta.

Selve spørreskjemaet inneholder spørsmål om dagliglivet,

funksjon, arbeid, livskvalitet, mestring og psykisk helse.

Det brukes etablerte sikre løsninger for både

datainnsamling, kobling og lagring av data.

Pårørende får også delta

De som blir invitert, får også spørsmål om å spørre sin

nærmeste pårørende om å delta. Etter at vi har fått

informasjon fra deltakende pasienter om aktuelle

pårørende, vil pårørende bli kontaktet på samme måte. Vi

trenger personnummeret fra pårørende til å sende ut

invitasjonen, også her gjennom en etablert og trygg

løsning.

Både Monica, Steinar og Anders har erfaring med at

skaden påvirker de pårørende.

– Alle spør hvordan det går med deg, men hva med meg?,

er noe som mange pårørende lurer på.

– Vi håper derfor at flest mulig vil delta i prosjektet,

samstemmer Monica, Steinar og Anders.

SCICA WORK

Navnet på prosjektet er SCICA WORK (Se faktaboks). Dette

prosjektet er av og for personer med en ryggmargsskade

og deres pårørende. Vi ønsker å bringe fram ny kunnskap

som kan forbedre omsorgen for både pasienter og

pårørende.

pa tetra | 1/2019


Forklaring logo:

SCICA er forkortelse for Spinal Cord Injury and

Caregivers (ryggmargsskade og omsorgspersoner).

WORK betyr arbeid og er et viktig fokusområde i

prosjektet.

Logoen har lånt designelementer (O’en) fra Norsk

ryggmargsskaderegister sin logo.

Blåfargen er lik fargen som er brukt i logoen til

Extrastiftelsen. Dette prosjektet er støttet av

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

Har du spørsmål om prosjektet?

Deltakelse i prosjektet er frivillig. Prosjektet har godkjenning av etisk komite og skal ivareta informasjonssikkerhet og

personvern.

Dersom du har spørsmål, kan du kontakte prosjektleder, overlege og doktorgradsstipendiat Annette Halvorsen på telefon

480 07 667 eller e-post annette.halvorsen@stolav.no, eller veileder, professor Aslak Steinsbekk på e-post

aslak.steinsbekk@ntnu.no.

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

pa tetra | 1/2019

13


pa tetra | 1/2019


Påmelding: 30. april 2019

Målgruppe: Personer med ervervet ryggmargsskade | Aldersgrense: 12 år og oppover | Sted: Olympiatoppen |

Kostnad: Oppholdet er gratis | Reise: Transport til/fra Olympiatoppen dekkes av Pasientreiser

15.-21. JUNI 2019

LES MER / PÅMELDING | WWW.SUNNAASSTIFTELSEN.NO/CAMP-SPINAL

Påmelding: 31. mai 2019

Målgruppe: Personer med ervervet ryggmargsskade | Aldersgrense: 18 år og oppover | Sted: Barcelona,

Spania | Kostnad: 3500,- | Reise: Transport til/fra Gardermoen flyplass må du dekke selv

31. AUG-6. SEPT 2019

pa tetra | 1/2019

LES MER / PÅMELDING | WWW.SUNNAASSTIFTELSEN.NO/CAMP-SPINAL

15


XBOX ADAPTIVE

RMS NYTT

CONTROLLER

Kontroller for nedsatt

håndfunksjon.

Tekst: Birgitte Bjørkman (RYK! Magasin) / Oversatt av Tori Lunde Foto: Microsoft

Nå er det gode nyheter for spillere med nedsatt håndfunksjon. I høst lanserte Microsoft, Xbox

Adaptive Controller som er en samlekontroll (forent hub) for enheter, som gjør gaming mer

tilgjengelig. Det har lenge vært en etterspørsel. Nå har Microsoft endelig lansert en kontroll som gjør

konsoll og dataspill tilgjengelig for spillere med nedsatt håndfunksjon. Xbox Adaptive Controller er

utviklet for folk som ikke kan bruke de mer konvensjonelle kontrollene på markedet - eller

eksisterende løsninger som enten er for tunge eller altfor dyre.

Inkluderende design

Xbox Adaptive Controller er utviklet i samarbeid med

personer med nedsatt funksjon i hendene. De har blant

annet testet kontrollen med en rekke av Xbox-spill med

tilkobling av spesifikke hjelpemidler via de mange

inngangene på kontrollen. Det har vært lagt vekt på at

kontrollen benytter felles standarder for ekstrautstyr, slik

at det ikke trengs å investeres i nytt utstyr.

Den inkluderende designen passer for gamere som ikke

kan nå alle knapper og triggere, eller ikke kan holde en

kontroll i hendene over lengre tid. Kontrollen utmerker seg

blant annet ved å være stor og ha programmerbare, ekstra

store knapper. Og muligheten til å koble opptil 19

egendefinerte knapper eller retningsstyrte, eksterne

enheter, slik at alle spillerne kan tilpasse et

konfigurasjonsnivå som best passer deres funksjon og

deres spill. Kontrollen gjør at du kan konfigurere knappens

posisjon til hvor som helst en spiller trenger, samt copilotfunksjoner

som tillater to kontroller å spille som en.

Miksepult og profil

Kontrollen understøtter både Xbox One og Windows 10

med kjente funksjoner som Xbox Wireless, Bluetooth, USBtilkobling,

co-pilot og en 3,5 mm jackstik. Det fungerer litt

som en miksepult, og du kan programmere hele overflaten

for forskjellige knapper. Du kan også koble den til andre

eksterne enheter som brytere, knapper, festeanordninger

og styrespaker for å skape en tilpasset kontrolleropplevelse

som er helt din egen. Du kan også opprette

flere kontrollprofiler og bytte mellom dem med den

innebygde profilknappen. Knapper-, thumbstick- og

utløserinnganger styres med hjelpeenheter (selges

separat) som kobles til via 3,5 mm jackstik og USB-porter.

Fantastisk

RYK! magasin har snakket med Thomas Borghus som

kjøpte kontrollen, og han er veldig begeistret over

mulighetene som Xbox Adaptive Controller gir ham.

- Det er først og fremst fantastisk at jeg kan bruke andre

knapper og joysticks sammen med den når jeg spiller. Det

faktum at du kan koble de mest egnede moduler som du

foretrekker å bruke for dine spill, er et stort pluss, sier

Thomas, som har western spillet Red Dead Redemption og

action spillet GTA-5 som sine favorittspill.

Thomas har tidligere måtte kjøpe importert utstyr fra

utlandet. Men det var både dyrt og vanskelig å tilpasse og

av samme grunn heller ikke blitt oppdatert.

- Min nye kontroller kan fungere i lang tid framover, og den

gir mange muligheter. At den kan fungere på en PC er også

en bonus.

Thomas etterlyser en bedre programvareløsning, der du

kan innstille flere funksjoner for knappene og tilkoblede

enheter.

- Det krever mye tilpasning for å kunne fungere i oppsettet,

for eksempel tilkobling til joystick med hakestyring. Men

det er i småtingsavdelingen.

- Det er mange gode funksjoner for gamere med nedsatt

håndfunksjon, sier Thomas, som er spesielt begeistret for

at den gir muligheter for tilkobling av hake- og hodetstyring

via joysticken og co-pilot funksjonen.

- Xbox Adaptive Controller er en velkommen, utstrakt hånd

til oss med utfordringer, konkluderer Thomas.

pa tetra | 1/2019


På det lille bildet: Thomas Borghus

pa tetra | 1/2019

17


LARS

AKTIVITET

VINTER

S O M M E R | & | V I N T E R

En aktiv innen- og utendørs

helg i Ålesund.

Tekst: Christine Fossaa Utne Foto: CFU & Renate Lindstad

Årlig holder LARS – Landsforening for Ryggmargsskadde

samlinger med hensyn på det sosiale og aktiviteter rundt

om i landet. Dette for at ryggmargsskadde skal ha

hyggelige møtepunkter og i tillegg få mulighet til å

prøve/få kjennskap til ulike aktiviteter. På hvert

arrangement er det ulike aktiviteter man kan velge

mellom, ut ifra hvor høy aktivitetsgrad man ønsker og

hvilke interesser man har.

Årsaken til at arrangementene holdes ulike steder og

rundt omkring i landet er fordi LARS ønsker å inkludere

ryggmargsskadde i hele landet.

I år ble «LARS – Aktiv Vinter» holdt i Ålesund.

Arrangementet startet med foredrag av samarbeidspartnerne

Coloplast, Boots, Aberia og Dignum.

Samarbeidspartnerne la frem de produkter og tjenester

de leverer, og evt. nyheter. Etter foredragene ble holdt ble

deltakerne delt opp i ulike grupper. Foredragsholderne

hadde ulike stander, som hver gruppe gikk innom. Da

kunne man ha en diskusjon og stille spørsmål til de ulike

produkter og tjenester de leverer. Det var veldig positiv

tilbakemelding på dette, da man kunne få hjelp til evt.

utfordringer man har eller prøve noe nytt. Deltakerne

kunne også få kontaktinfo til en person som hadde mye

erfaring og kunnskap innen dette feltet, som de kunne

kontakte når de kom hjem.

Etter foredragene så bar turen opp til det fineste

utsiktspunktet i Ålesund – på vestpynten av byfjellet Aksla

som ligger 130 m.o.h. Fra denne toppen ser man hele byen,

i tillegg til havet og de vakre fjellene bak. Her ligger den

fine restauranten Fjellstua. Vi koste oss her med god mat

og vin til sent på kveld.

Lørdagen startet med et inspirerende selvforsvarskurs for

personer i rullestol. Alle deltakerne fikk selv prøve de ulike

forsvarsmekanismene, noe som var svært lærerikt. Alle

gikk ut av kurset med mye høyere selvtillit og sikkerhet på

at man kan forsvare seg selv, selv om man sitter i rullestol.

– Nå synes jeg selvforsvar er en morsom sport, uttalte

Frøydis Olsen. For nå har jeg sett at man faktisk kan

forsvare seg selv om man sitter i rullestol!

Så dette økte interessen for sporten selvforsvar og flere

ønsket prøve det igjen.

Etter møtet dro deltakerne enten på skipigging eller til

Atlanterhavsparken i Ålesund sentrum. Deltakerne fikk

selv velge hvilken type aktivitet de ønsket.

Skipiggerne hadde opprinnelig planlagt et område som var

noe flatere enn der de endte, men det viste seg å være et

barneskirenn som tok hele plassen der de skulle. Så de

vendte da kursen til Ørskogfjellet. Det var utrolig vakkert

og fint oppe i høyden, og det viste seg å bli svært god

trening ved at det kun var nedoverbakke på veien de tok.

Etter å ha kjørt nedover noen km, fant de ut at nå måtte de

begynne oppoverturen for å rekke tilbake til middag.

– Jeg er kjempefornøyd med turen, og pigging vil jeg

absolutt fortsette med – kom det fra Kristian Bencic fra

Oslo.

Alle trodde Kristian hadde pigget mange turer, og de ble

svært overrasket over at dette kun var den andre turen i

livet hans. Han var like rask som resten av gjengen og det

var null klaging selv om det kun ble bakketrening. Så han

planla allerede en piggetur førstkommende uke med

paralaget til LYN IL.

På kvelden var det god mat og hyggelig samling med

deltakerne. Flere samtaler bestod av deling av info med

hensyn på ulike erfaringer innen aktiviteter i naturen. De

ble kjent med de muligheter Vestlandet har å by på.

– Man får sett så mye av den vakre naturen og kommer så

langt når man padler kajakk her i fjorden, fortalte Even

Børge Gundersen og kona Anne-Mette Gundersen.

Kajakk er et ideelt fremkomstmiddel for ryggmargsskadde

og gir god balansetrening. Så dette fikk flere lyst til å

prøve, og LARS ønsker å arrangere kurs for dette.

På søndagen ble det holdt et spennende foredrag av Timik

som bygde på robotstyrte skinner som kan festes på bena.

De viste de ulike modellene de har og hvilke funksjoner de

har. Sunnaas har en type robotstyrte skinner, som aktivt

blir brukt av nyskadde. Det er spennende og lærerikt å

følge med på utviklingen av disse produktene, så det var et

lærerikt foredrag.

Takk for denne flotte helgen alle sammen, ser frem til LARS

Aktiv Vinter om ett år.

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

19


LYN PARAIDRETT

SKI VOKSNE

LYN har ukentlig trening for

parautøvere på Sognsvann. Tekst & foto: Christine Fossaa Utne

AKTIVITET

Langrenn er nasjonalsporten til Norge, likevel er det svært

få foreninger som tilbyr akkurat langrennstrening for

funksjonshemmede. Flere som blir ryggmargsskadde

ønsker å fortsette med de interessene de hadde før de

skadet seg, men for de som har hatt langrenn har dette

vært en utfordring.

Heldigvis opprettet LYN i 2013 to paraidrettslag innen ski –

ett for voksen og ett for barn. Det er fast trening ukentlig

for begge lagene, og de har flere faste medlemmer.

Nå oppfordrer de flere til å prøve denne vintersporten.

Hver mandag kl. 19.00 – 20.00 vinterstid (18.00 – 19.00

sommertid) holdes trening for Paralaget Ski Voksne på

Sognsvann. Treningene utføres enten på skogsveien rundt

vannet eller på friidrettsbanen til LYN som ligger inntil

Sognsvann eller i «snøparken». På paraidrettslaget er det

ulike funksjonsnedsettelser, derfor er noen gående og

noen er «sittende». De ryggmargsskadde som er

«sittende» benytter piggkjelke, mens de andre går på ski.

– Nå er vi 10 medlemmer, i alderen 16 – 40 år. Jevnlig er det

nye som vil være med å prøve ut en trening som deretter

melder seg på, sier Tor Eirik Thürmer Ombustvedt som er

lagleder for paraidrettslag for voksne på Ski.

Tor Eirik Thürmer Ombustvedt deler denne rollen med

Simen Åmodt Amundsen, for laget er så heldige og har 2

trenere. Eirik har studert og Simen studerer på NIH –

Norges Idrettshøgskole, og har derfor mye kunnskap og

erfaring i forhold til ski.

Det er ulikt hvordan treningene er lagt opp. På noen

treninger er det felles distanser og øvelser som skal

gjennomføres. På andre treninger kan man velge den

treningsformen man selv synes er mest utfordrende og

som man dermed trenger mer trening i – som f.eks. pigging

pa tetra | 1/2019


forts. forrige side

opp bratte bakker, skifte skispor, hurtighet ++

– Jeg synes det er veldig bra det er så variert trening, så

man blir bedre på flere punkter sier Ida Kørner. Den

treningsformen jeg liker best er når man får trent på

hurtighet ut ifra pigging over lengre distanser.

Ida Kørner er en 23 år gammel jente fra Danmark, som

flyttet til Norge da hun begynte på folkehøyskole i

Lillehammer. Der fikk hun prøve langrenn for første gang,

og det falt godt i smak så det har hun fortsatt med. Derfor

er hun er veldig glad og fornøyd med at dette laget har

blitt opprettet.

«Snøparken» til LYN er lagt opp med noen bratte bakker,

litt slakere bakker og en lang åkerlapp. Så man får variert

trening. Man kan få god hjelp av trenerne med å komme

opp og ned bakkene om det er ønskelig.

Friidrettsbanen og løypene som er kjørt opp ved LYN sin

treningsbane, kan medlemmene også bruke utenfor

trening.

– Jeg er veldig glad for den treningen jeg får med dette

laget, og man merker god progresjon gjennom sesongen.

Årsaken til det er nok fordi det er ulike treningsformer vi

har på treningene og at vi får lagt vekt på de metodene vi

selv føler vi trenger å trene på, sier Maren Elise Wam Næss

som er 17 år. Hun er yngste personen på laget, men er en

tøff jente som hiver seg utfor de bratteste bakkene.

Årlig blir det arrangert klubbmesterskap for hele LYN Ski.

5. februar var årets løp og 900 løpere stilte til start. På vårt

lag var det patrioten Espen Stabell som vant. Han har vært

med på laget fra dag én, og han stiller til hver eneste

trening.

Det er skitrening hele året selv om det kun er snø

vinterstid. Når det ikke er snø blir treningene fortsatt

utført ute, men på rulleski. Her velger de ryggmargsskadde

rullestolbrukerne om de vil ta i bruk rulleski eller Free

Wheel, med staver. Da blir treningen enten utført i skogen,

på friidrettsbanen eller på asfalt opp bakker. LYN IL har

nylig søkt om å få rulleskibane ved friidrettsbanene, og da

vil det bli enda enklere å trene rulleski da det er helt flatt

underlag. Denne banen vil være fin å bruke når det ikke er

vinter.

Har du lyst til å prøve?

Hvis du tror paraidrett Ski voksne kan være noe for deg, kontakt LYN Ski på email: post@lynski.no eller

ring Tor Eirik Ombustvedt på tlf. 905 67 157.

Om du er yngre og vil prøve paraidrett Ski barn kontakter du LYN Ski på email: post@lynski.no eller

Sabina Hockick på tlf. 989 60 597 eller Monica Thoreid på tlf. 911 82 678

pa tetra | 1/2019

21


pa tetra | 1/2019


PÅ SYKKEL I

PIEMONTE

Eller med andre ord, området

RMS NYTT

syklistene kaller ‘vaffel-land’. Tekst:

Pål Meland Foto: Astrid Svenkerud & Harald Olsen Bergodal

Italia

7. september 2018: Utstyrt med en LIPO SMART TETRA fra

produsenten Stricker, la vi sammen med noen vennepar ut

på en 7 dagers sykkeltur i Piemonte. Med erfaring fra flatsykling

i Bærum, Danmark (Skagen), og noen turer opp og

ned i Holmenkollen, kunne det være spennende å se

hvordan Strickeren ville takle en tur i det småkuperte

ravine-landskapet som er typisk for Piemonte.

Sykkelfronten veier 30 kg inkludert loddene på drivhjulet,

og med min egen vekt på drøye 80 kg og stolens vekt på 10

kg , veier hele ekvipasjen 120 kg. Et viktig tall når vi vurderer

ytelsen på batteri og motor i dette terrenget. Vi hadde

med 2 batterier på denne turen.

«I vaffel-land»

Syklistene kaller ravine-landskap som i Piemonte og

Toscana for «vaffel-land». Det er fordi topografien kan

sammenlignes ved en vaffel der du prøver å holde deg

langs ryggene på toppen, men der du til slutt må ned i en

pa tetra | 1/2019

vaffel-bunn for å komme videre. Ruten vår var planlagt av

reiseselskapet Bergodal, som hadde lagt opp en rute med

etapper som var tilpasset Strickerens forventede ytelse.

Byen Alba, der vi starter, ligger på ca. 160 moh. og turens

høyeste punkt er på ca. 700 moh. Det vil si max. 500 m

høydeforskjell mellom «vaffel-bunn» og «vaffel-egg». De

fleste bakkene er mindre enn dette, men kan likevel bli

trøblete siden noen av bakkene er ganske bratte. Foruten

å være et spennende kulinarisk senter, er byen Alba et

naturlig sted å starte sykkelturen, også dersom man vil bo

her under hele oppholdet. Herfra kan man ta turer i alle fire

himmelretninger, bl.a. til Barolo, Asti, Barbera og

Cortemilia, eller Santo Stefano Belbo.

Drivhjulet

Siden all kraften går gjennom drivhjulet er det nødvendig

med riktig lufttrykk og nok vekt på drivhjulet.

På flate partier og i slake bakker går sykkelen greit uten

Italia

forts. neste side

23


PIEMO

Bildet: Nede i «vaffel-hullet». Selv med to hjelperyttere kan det bli

litt tøft når bakkene har opp mot 16 prosent stigning

Bildet: Dette lasset med grønne, søte muscatel-druer er på vei

til pressing i nærheten av Santo Stefano Belbo.

Bildet: Utsikt over uendelige rekker

vekter på drivhjulet. Blir det mer enn 3-4% stigning eller våt asfalt, fliser eller

brostein, må vektene settes på. Jeg hadde satt på 2x5 kilo, noe som viste seg å

være i underkant på denne turen.

For mye luft i dekket reduserer dekkets gripeevne, mens for lavt trykk reduserer

farten, gjør bremsingen ujevn fordi dekket gir etter, og øker dermed faren for

punktering. Jeg måtte etter hvert økte trykket til rundt 30 PSI for å kunne

bremse stabilt. Det viste seg dessuten at bremseskiven hadde en liten skjevhet,

noe som gjorde nedbremsingen fra høy fart i overkant spennende, særlig i møte

med noen tonn druer i en sving midt på veien.

STRICKER tøyer strikken

Den korteste dagsetappen på 23 km fra hasselnøtt-hovedstaden Cortemilia, til

en gård like ved Albaretto della Torre, byr på to lange bakker slik det fremgår av

profilen under. Begge bakkene ligger delvis sydvendt, og med over 30 grader C,

ble dette en prøvelse både for mann og maskin:

Det første fulladede batteriet går tomt etter ca. 12 km og 350 m stigning. Vi

setter inn nytt batteri og fortsetter opp neste bakke. Sykkelen begynner å

spinne på den glovarme asfalten – hjelperytterne kommer til for å dytte, og

drivhjulet på fronten får nytt tak. Idet det gjenstår 52% på batteriet kommer det

en hakkende lyd fra maskinen. Jeg tror at dette er giret, og prøver å justere, men

det er nytteløst. Motoren drar ikke lengre, og vi har mistanke om varmgang, selv

om den røde lampen ikke lyser. Etter en pause fortsetter vi.

Ny varmgang – ny pause.

Etter tre pauser er vi på toppen og kan rå

det venter lunsj og kald drikke. Det river li

inn til lunsj, men motoren ser ikke ut til å

Selv med et minimum av trykk i forhjulet

å spinne ved 10-12% stigning dersom ik

dette at det trengs en dytt for å komm

versjonen er det dobbelt sett med

begrensning, selv i bakker opp mot 16%, v

asfalten.

Av de 5 dagene med sykling, var det bare

Dette var den varmeste dagen, og sam

stigningene. Tilsynelatende har motoren

tar skade.

Vin og hasselnøtter

Piemonte er et eldorado for sykling, sam

Italias mest ettertraktede viner, der Baro

så spennende er ulike versjoner av mu

produseres på gårder som har potensiale

24

pa tetra | 1/2019


av vinranker i Piemonte-distriktet.

Bildet: Produksjon av spumante i Cortemilia – klassisk metode med

manuell dreining og økende skråstilling av hver enkelt flaske.

Bildet: To hardtarbeidene karer i vakre omgivelser.

NTE

kjøre ned til gården Corte de Langhe der

tt i nesen av svidd mekanikk når vi triller

ha tatt skade av hardkjøret.

og 2x5 kg på drivhjulet, kan det begynne

ke asfalten er helt tørr. I praksis betyr

e opp de verste kneikene. På TETRAgir.

Girutvekslingen er derfor ingen

el og merke så lenge drivhjulet får grep i

denne ene dagen at motoren gikk varm.

tidig den dagen med de lengste bratte

et vern som gjør at den stopper og ikke

tidig som regionen kan by på noen av

lo og Barbaresco er de mest kjente. Vel

skatel og spumante (sprudlevin) som

for disse vinene.

I noen områder er hasselnøtter mer lønnsomt enn vin, og vi sykler forbi

skråninger der vinstokkene er rykket opp med roten og erstattet med små

hasselnøttbusker som på sikt skal gi bonden mer penger i kassa.

Hasselnøttene gir seg til kjenne i de lokale godbitene, som biff tartar der 1/3

består av hasselnøtter, suppe med revet hasselnøtt, nøttepostei, nøttesalat,

nøtteis osv.

Hvor kan man bo?

Erfaringsmessig kan heiser og dører være trange, og vi hadde oppgitt mål på

rullestolen på forhånd til bostedene med tvilsomme tilpasninger. Det er mulig å

få tilpassede overnattinger på hotell og vingårder. Et eksempel er vingården Il

Volo i Santo Stefano Belbo, agriturismoilvolo.com, som har både heis og noen

tilpassede rom, noe vi foreløpig ikke har opplevd på norske bondegårder. Alba

har et godt tilrettelagt, men kanskje ikke så trivelig forretningshotell: I castelli,

hotel-icastelli.com. Vi har bodd her tidligere, men valgte nå å bo inne i

gamlebyen, med de utfordringene dette medfører av små trapper og avsatser,

trange heiser og baderom – men hyggelige omgivelser og mange hjelpsomme

hender.

Alba og omegn har mer enn 150 bosteder. Er man tidlig ute, skal det godt gjøres å

ikke finne passende overnatting i dette fascinerende hjørnet av Italia.

pa tetra | 1/2019

25


I ERLING

STORDAHLS ÅND

Ridderdagene

på Storedal.

Tekst & foto: Jan Arne Dammen

AKTIVITET

Ridderdagene på Storedal er en videreføring av Erling

Stordahls filosofi om økt livskvalitet gjennom friluftsliv,

kultur og natur. Dette er blitt en populær aktivitetshelg for

barn, unge og familier som i år arrangeres fra 23. til

25. august.

– Erling Stordahl bar på mange drømmer, en av dem var å

få til en sommeraktivitet på Storedal Kultursenter som

han grunnla i 1970. Erling var en ildsjel og foregangsmann

gjennom sitt mangeårige arbeid for funksjonshemmede.

Han grunnla Beitostølen Helsesportsenter, og ikke minst

Ridderrennet. Han sto også bak Ridderrittet, som

opprinnelig var et sykkelritt for synshemmede, forteller

prosjektleder Diane S. Hanisch som i 23 år var

generalsekretær for Ridderrennet.

På åpningsdagen blir det høytidelig markering ved Erlings

grav der Norske Gardeveteraners Drillkontingent deltar.

I tillegg til Erling Stordahls Minneritt er det et vell av

aktiviteter, som f.eks. laserskyting, terapiridning,

malerkurs for barn, grilling og hundeshow. Deltagere kan

velge om de vil overnatte i teltleiren, noe som er veldig

populært.

– Vårt mål er at deltagerne skal få oppleve glede, mestring

og begeistring gjennom fysisk aktivitet og sosialt samvær.

Gjennom hele helgen har vi mange aktiviteter med Erling

Stordahls Minneritt på lørdag som dagens høydepunkt.

På søndag er aktivitetene knyttet til sjøen med seiling og

kanopadling som høydepunkt, i tillegg kommer

hundeløpet «Dog Run» som er et sosialt løp med hund,

sier Diane.

Søndagens aktiviteter foregår ved Vispen sjøsenter i

Skjærviken der Skjærviken lokalsamfunnsutvalg

tilrettelegger og stiller med kanoer og følgebåter.

Seilbåtene er av typen Sonar og er de samme som ble

brukt i Paralympics i Sydney i 2000 hvor Kongelig Norsk

Seilforening (KNS) stiller opp med dyktige instruktører.

– Alle aktivitetene under Ridderdagene på Storedal er

tilrettelagt for synshemmede og rullestolbrukere, sier

Diane S. Hanisch som ønsker alle hjertelig velkommen til

sommerens kuleste helg i august.

Arrangementet er tuftet på 100 % frivillighet.

Påmelding og mer informasjon: www.ridderdagene.no

Bildet: Gardeveteranene i stram «Giv akt» ved åpningen av Ridderdagene - Diane S. Hanisch holder tale.

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

27

27


28 pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

29


Hundesledekjøring på Gåsbu lørdag 23. februar.

Tekst: Frøydis Olsen

Foto: Per Sverre Simonsen

AKTIVITET

H a m a r

t r e k k h u n d k l u b b

(HTK) er en aktiv

klubb for alle som

har interesse av

trekkhunder. Meget

g o d t m i l j ø m e d

hundekjørere på alle

plan – og hunder i de

f l e s t e v a r i a n t e r .

Klubben har stor bredde

og et høyt nivå på sine

konkurransekjørere i

grenene sprint, mellom –

og langdistanse.

Hundeløypene i Vangsåsen

er opparbeidet, festet, kjøres

opp og vedlikeholdes gjennom

hele sesongen av HTK. Alle er velkomne!

Hamar trekkhundklubb ved Svein Erik Teslo ønsket å

tilby alle med en funksjonsnedsettelse til å komme og

prøve hundesledekjøring, og kanskje bli bitt av basillen til

denne fantastiske sporten.

Det at nettopp Svein Erik ønsket å tilby denne sporten til oss med en

funksjonsnedsettelse har sin bakgrunn i sitt lange bekjentskap med en

tøff dame med navn Taina, som vi skal høre mer om litt senere.

Svein Erik kontaktet LARS Innlandet v/Anders og en dato ble bestemt.

Lørdag 23.februar ble det arrangert en åpen dag med hundesledekjøring på Gåsbu (ved Hamar). Vi var 9

deltagere som fant frem i tåkehavet på Gåsbu hvor Hamar Trekkhundklubb holder til. Her ble vi møtt

velkommen av bl.a. Svein Erik og mange flere frivillige fra klubben. Dagen startet med et foredrag av Taina

før vi alle skulle ut og prøve oss i løypene.

Tainas bakgrunn

Taina var en meget god hundekjører i sin tid, men en dag ble hun (som oss) rammet av en ulykke og havnet i

rullestol. Da ble livet satt på vent og ingenting betydde noe lenger. Ikke hunder, ikke seg selv, ikke sosialt – ingenting,

kun mørke. Etter noen tøffe år i sin egen verden ble hun «sparket» i gang av gode venner. Hun begynte på den lange veien

med å komme seg ut av mørket og inn i livet igjen. Tok til seg en hund og kjente igjen gleden med å ha en hund ved sin side.

Flyttet fra storbyen (Stockholm) og ut på landet. Her tok hun til seg flere hunder og begynte sakte, men sikkert med

hundesledekjøring igjen. I dag har hun 16 hunder og kjører mange løp alene.

30

pa tetra | 1/2019


Hun har konstruert en egen slede til bruk for hundekjøring, med bremser. Hun bruker piggstaver til å

hjelpe hundene i bakkene.

Det er rett og slett imponerende hva hun har fått til.

Nå reiser hun rundt og holder foredrag om sitt liv, og viser frem sleden.

Kanskje flere klubber vil få sleder slik at vi i rullestol kan begynne med

hundesledekjøring.

Hamar trekkhundklubb har slede!

Flott foredrag som gjorde inntrykk på oss alle.

Etter foredraget var det endelig tid for å prøve hundene. Vi

skulle kjøre 4-spann, 2 hundespann sto klare

utenfor med hver sin slede tilpasset oss i

rullestol. Hjelper sto bak på sleden.

Utstyrt med piggstaver bar det ut i

løypene og få testet livet som

hundesledekjører.

Var ikke så lange løypa vi fikk prøve oss i,

men gøy var det. Alle som en fikk prøve seg,

også de på 2 ben som var med.

Alle skulle vi ønsket at sola skinte, at vi

hadde hvert vårt hundespann og dro på

piknik langt inne i de dype skoger.

Tusen takk for en strålende fin dag!

Ønsker du å få vite mer om Hamar trekkhundklubb,

kanskje prøvekjøre og bli en

hundesledekjører?

Kontakt leder av klubben, Kjetil Hillestad,

på tlf 908 79 803.

pa tetra | 1/2019

31


32 pa tetra | 1/2019


S O M M E R | & | V I N T E R

LARS

AKTIV SOMMER

ELVERUM

16.–18.

AUGUST 2019

#1

#2

#3

HELGENS

PROGRAM | AKTIVITETER

Helgen vil være delt inn i # 3 deler.

Fredag: Presentasjoner fra våre

samarbeidspartnere.

Lørdag: - Minimesse med leverandører av sykler.

- Hjelp til å skrive søknad om aktivitetshjelpemidler

(råd og tips).

- Sykkeltur på Elverum.

Søndag: Racingdag på Vålerbanen.

Destinasjon er Scandic Elgstua på Elverum.

pa tetra | 1/2019

KONTAKT

kontakt@lars.no

PÅMELDINGSFRIST

1. august 2019

PÅMELDING

www.deltager.no/aktiv-sommer-2019

33


LARS

ROGALAND

Årsmøte, konferanse

og julebord.

LARS

Tekst: Else M. Ripnes Foto: Per Langeland & Elisabet Berge

Lørdag 15. desember inviterte LARS Rogaland til årsmøte,

konferanse med lunsj og julebord på Scandic Stavanger

Forus.

På årsmøtet var det 18 stemmeberettigede og to

observatører. Siw Jorun Nesheim ble valgt til møteleder og

loset oss greit gjennom hele møtet.

Alle styremedlemmene sitter videre med Geir Inge

Sivertsen som leder. Elisabet Berge ble valgt inn som

2. vara.

Etter lunsj var det konferanse. Vi var så heldige å få med

Dag Terje Klarp Solvang som er generalsekretær i

Den norske Turistforening. Han fortalte entusiastisk om

Turistforeningens mål om tilrettelegging for alle der det er

mulig. Han fikk også lære litt om hvordan vi har det da vår

samarbeidspartner fra Coloplast hadde sitt innlegg om

utstyr vi kan ha med oss på tur.

Helen Adamson fra Stavanger Turistforening fortalte om

tilrettelagte områder på Haugalandet og om muligheter

for organiserte turer for funksjonshemmede. Også hun

snakket om at Turistforeningens holdninger har endret

seg. Nå prøver de å se mulighetene ute i naturen.

Ingrid Njerve, som er styremedlem i LARS hovedstyre og

prosjektleder i «opp av godstolen» hadde innlegg om

prosjektet. Dette handler om å sette fokus på

hverdagsaktivitet som å tørre å ta buss, gå på kino,

svømmehall, fysisk aktivitet o.l. Viktige ting å sette

fokus på.

Per Åge Øglænd er en erfaren cruisemann. Og

rullestolbruker. Han har vært på utallige turer, og fortalte

og viste bilder fra noen av disse turene. Om båtene, og ikke

minst mulighetene på land. Alltid like kjekt å høre på.

Boots Samarit Homecare var også tilstede med sine

produkter.

Også i år var det loddsalg med fine gevinster. Inntektene

går til LARS Kambodsja.

Om kvelden var det julebord med mye god mat og show.

Pål Mangor Kvammen var konferansier. Mye «lott og løye».

Etter maten var det loddtrekning. Nina Langeland styrte

trekningen med fast hånd og godt humør. Mange flotte

gevinster fikk nye eiere. Vi fikk inn kr 6250,-.

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

35


PROSJEKT

thona’s HOMESTAY

Tekst: Kenneth Jørgensen Foto: Thona Kazuki

Uteområdet begynner å ta seg opp, selv om det fortsatt gjenstår en del før eiendommen

blir som ønsket. Betongdekket gjør det også lett fremkommelig for rullere under regntiden

Uteområdet er en god kombinasjon av grønn frodig vegetasjon, planter, frukttrær og

gangveier for rullere av betong, samt små sittegrupper under trær i ly av sol og regn.

Mange av de eldgamle templene i området er utrolig nok i ganske god forfatning, tross

årenes løp og til dels rasering under Røde Khmer. Bildet er av Banteay Chhmar Temple.

Eiendommen er perfekt lokalisert ifht turister som kommer for å besøke de mange

1000 år gamle tempelene i området. Huset til Thona sees i enden av vollgraven her.

Velkommen til Thona's Homestay Inn & Restaurant i

Banteay Chhmar kommune, nord-vest i Kambodsja!

Vel, han er ikke helt klar til å motta gjester ennå – men

forhåpentligvis i løpet av det kommende halvåret i alle

fall. Dette kommer til å bli en meget eksotisk og one-of-akind

destinasjon! Det er meg bekjent ikke noe tilsvarende

i Kambodsja. Ikke bare er stedet eksotisk i seg selv, men i

og med at overnattingstedet også er (blir) 100 %

tilrettelagt for rullestolbrukere, er det helt unikt.

For de som ikke er så kjent med «homestay-konseptet»,

så betyr det i korte trekk at man tilbyr overnatting i sitt

eget hjem (med adskilt rom/anneks), samtidig som man

selv bor og lever der på samme tid. Dette er en veldig

populær måte å reise på for mennesker som ønsker å

komme tett på hvordan folk i utviklingsland (primært)

lever, og for å få dypere kjennskap til f.eks. tradisjonell

matlaging, kultur og arbeid/virke hos lokalbefolkningen.

Dette er også en løsning mange kambodsjanere benytter

seg av på reise gjennom landet, for det er langt rimeligere

enn å overnatte på hotell etc.

Mange av dere RMS'ere her til lands har hatt gleden av å

ha møtt Thona, og noen av dere ble også gode venner

med han under tiden hans her i Norge. Så snart vil dere få

en gylden mulighet til å reise østover for å besøke han i

hans eget domene langt der ute på den kambodsjanske

landsbygda. Det vil i så fall bli en opplevelse dere sent vil

glemme, og noe jeg sterkt vil oppfordre dere til å gjøre

hvis dere ønsker en ferie utenom det vanlige. Og ikke

minst for å se igjen Thona, møte hans familie og lære litt

om hvordan det er å leve med en ryggmargsskade i

Kambodsja. Jeg kan garantere at han og hans familie vil

varte dere opp, og med stolthet legge til rette for et

uforglemmelig opphold.

Vel, dette her er bare ment som en kort introduksjon av

prosjektet – en mer utfyllende artikkel vil komme på et

senere tidspunkt når alt er klappet og klart for å motta

gjester.

Min rolle opp i dette er å komme med ideer til prosjektet

og veilede Thona i forbindelse med drift (blant annet

36

patetra | 1/2019


RMS NYTT

inn & restaurant

Erik, Sophie og Cersei (samt Nina og jeg) på besøk i 2018 for å se hvordan langt

hus- og homestay-prosjektet har kommet. To av rommene her er avsatt til gjester.

Dette er kjøkken og restaurant bygget - som det gjenstår en hel del før man kan åpne

for lokale og langveisfarende gjester, bl.a vinduer, murpuss og aircondition.

Prosjektorlerretet har kommet opp! Vi donerte prosjektoren våres til Thona slik at

det kan kjøres karaoke, fotball og boksing-kvelder på storskjerm for gjester/kunder.

Jeg har donert tuk-tuk’n min til Thona. Den må ombygges til bensinmotor og planen

er å bruke den som mobil kaffe- og lunsjbod for å servere besøkende til tempelruinene.

regnskap, dokumentasjon o.l.) og markedsføring. Samt

hjelpe med å finne økonomiske midler slik at dette

prosjektet lar seg ferdigstille slik at Thona først og fremst

får seg en inntekt, deretter at han da kan bli til den

ressursen jeg, med flere, ønsker han skal bli for

kambodsjanske RMS'ere i framtiden. Jeg og andre har

ideer på tiltak og prosjekter der vi ønsker at Thona skal

ta/ha en lederrolle for å få brukt den kunnskapen og

erfaringen han fikk med seg fra det halvannet året han

tilbragte i Norge. Både som ansatt på Sunnaas sykehus

og erfaringer han tok med seg fra blant annet Camp

Spinal, samt det venner og bekjente dro han med på av all

verdens aktiviteter, opplevelser og galskap.

Dette er også noe jeg kommer til å skrive mer om i senere

utgaver av Patetra, så jeg stopper med dette for nå...

Som nevnt, så hjelper jeg Thona med å finne løsninger for

finansiering slik at prosjektet han og familien startet på

når Thona var i Norge kan igangsettes innen kort tid.

Thona sendte nemlig mesteparten av godtgjørelsen han

fikk i utvekslingsprosjektet hjem til foreldrene slik at de

fikk bygget et hus til han (hvor to av rommene er satt av

til «homestay-gjester»), et toalett-bygg og et kjøkken /

en restaurant under tiden han var i Norge. Derfor er litt av

hensikten med denne artikkelen også for å se om det er

noen individer, firmaer eller LARS lokallag som kunne

tenke seg å bidra slik at Thona i alle fall kan få ferdigstilt

deler av prosjektet slik at det kan åpnes for lokale kunder

innen kort tid - og for internasjonale gjester når full

finansiering er oppnådd og prosjektet ferdigstilt.

Interesserte som ønsker å bidra litt til Thona’s fremtid

kan kontakte meg, så skal jeg sørge for at midlene

kommer Thona i hende. Vi snakker ikke de store summene

folkens – så alle monner drar, små eller litt større.

Til slutt en gla'sak: Jeg fikk nylig igjen overført midler

øremerket tiltak i Kambodsja fra LARS Rogaland – noe jeg

synes er helt utrolig gledelig.

Igjen, tusen takk på vegne av kambodsjanske RMS'ere.

patetra | 1/2019

37


DANS PÅ

HJUL

Stor danseglede som gir en

mestring og frihetsfølelse.

AKTIVITET

Tekst & foto: Linda Hansen (skribent for Assister meg)

Jeg har lyst til å dele en av mine største interesser med

dere, nemlig min danseglede!

Hver mandag danser jeg trillende i klubben "Fristil", en

danseklubb for rullestolbrukere. Sammen med min faste

assistent danser vi pardans i mange forskjellige stiler.

Vi danser vals, wienervals, slowfox, quickstep, tango og

noe latin. Klubben har både medlemmer som danser solo,

rullestoldans med stående partner og pardans med to

rullestolbrukere.

Dansegleden har jeg hatt hele livet, og i tiden før jeg

havnet i rullestol danset jeg både swing og lindyhopp.

Mange ting forandret seg for meg da jeg ble feiloperert og

havnet i rullestol, men gleden av dans og bevegelse var

fremdeles tilstede. Etter gode tips tok jeg derfor kontakt

med danseklubben Fristil høsten 2016.

Personlig var det en stor terskel for meg å møte opp på

dansetrening i rullestol. Jeg var redd for at jeg ikke

fungerte godt nok fysisk, samt at jeg skulle bli misforstått

på bakgrunn av mine svake og noe utydelige stemme.

Heldigvis tok jeg mot til meg og møtte opp på trening

sammen min gode og lojale assistent, Jassi. Ikke et

sekund har jeg angret på dette valget. Jeg ble møtt av en

gjeng med åpne armer, smittende humor og et godt

treningsfellesskap.

Dansen gir meg mye, både fysisk og sosialt. Gjennom

dansen får jeg trent på å ha god holdning, noe som er

viktig for meg både i dansen og i livet mitt ellers. Jeg

gleder meg hver gang jeg skal på dansetrening, for da føler

jeg at jeg lever og at jeg gjør noe meningsfylt og morsomt

med livet mitt. Det holder meg veldig sosial, samtidig som

jeg møter flere flotte mennesker i samme situasjon. Å

danse gir meg en frihetsfølelse og det igjen gir meg en

glede over at jeg mestrer det å danse igjen.

En av våre flotte trenere Tor Erik har drevet med

rullestoldans i 30 år. Hans far introduserte Bodil (Tor Erik

sin søster) som sitter i rullestol til idretten, slik at hun

kunne få oppleve dans og danseglede. Etterhvert begynte

Tor Erik også med Rullestoldans. Når jeg spør han hvorfor

han er vår trener svarer han at det er givende å se

utviklingen til danserne, både i dans, men også det sosiale

samholdet. Han ønsker at rullestoldans får mer

oppmerksomhet både i Norge, og internasjonalt.

Nå danser Tor Erik sammen med Gina og de har oppnådd

en rekke gode prestasjoner både i VM og EM.

Han råder alle som er interesserte i å starte med

rullestoldans til å ta kontakt med danseforbundet som kan

hjelpe til med å finne lokale klubber som har eller ønsker å

opprette tilbud. Han presiserer at desto flere deltakere

idretten får, desto bedre blir tilbudet og mangfoldet.

Selv stiller han seg også villig til å arrangere dansekurs,

uavhengig av nivå og utgangspunkt.

I dag er dansing en naturlig del av min hverdag. Jeg gleder

meg til trening og trives i fellesskapet danseklubben gir

meg. Med hjelp fra våre dyktige trenere har jeg utviklet

meg, og utvikler meg fremdeles stadig til å bli en bedre

rullestoldanser. I 2018 fikk jeg muligheten til å delta i NM

sammen med 2 andre dansere fra danseklubben. Jeg og

min assistent stilte i stilarten vals.

Jeg opplever at det er altfor få som vet om danseklubben

Fristil og tror det er mange der ute som meg, som kunne ha

stor glede av å få ta del i dette tilbudet. Dersom du er glad i

å danse og bor i nærheten av Oslo, håper jeg du tar turen

innom en trening for å se om dette kunne være noe for

deg. Vi har også flere dansere som mangler en stående

dansepartner så ta gjerne kontakt om dette er noe du

kunne tenke deg.

Ta kontakt med Fristil danseklubb på Facebook ved

spørsmål. Vi trener fast i Vulkanhallen, Maridalsveien 17,

h v e r m a n d a g f r a 1 8 : 3 0 - 1 9 : 3 0 . E - p o s t :

rullestoldanseklubben.fristil@outlook.com

Håper vi sees :-)

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

39


Invitasjon l mo vasjonsdag med Birgit Skarstein

For arbeidsledere

Assister meg AS samarbeider med langrennspigger og roer, Birgit Skarstein. Vi inviterer

deg l en dag for å høre henne snakke om mo vasjon, mestring og lpasningsdyk ghet.

Hennes brede samfunnsengasjement både på og utenfor idre sarenaen er smi ende.

Birgit har si et i rullestol de siste 10 årene e er en operasjon som gikk galt da hun skulle

opereres i e erkant av en svømmeulykke i 2009. Til tross for at hverdagen og livet slik

hun kjente ble snudd opp ned, har hun kommet styrket ut av situasjonen. Hun inspirerer

daglig mennesker hun møter med et smi ende smil, posi vitet og engasjement.

I en hek sk hverdag får Birgit hjelp av assistenter l trening, husvask og handling av mat.

Hun er selv arbeidsleder og har sin BPA-ordning hos Assister meg. Det er spennende å

høre henne snakke om sin kamp for å få BPA innvilget, samt hennes argumentasjon om at

hun trenger hjelp l å hjelpe seg selv. Birgit skildrer hvordan BPA gir henne muligheten l

å leve det livet hun ønsker å leve. Hun er engasjert i funksjonshemmedes re gheter og

plass i samfunnet, og snakker om BPA som en integrert del av de e. Birgit har få ldelt

en rekke priser for si brennende samfunnsengasjement, blant annet årets

idre skvinne, Trønder prisen, og nå nylig Livsvernprisen for 2019. I dag si er Birgit i

byrådet i Oslo kommune, er en del av stø eapparatet i S elsen VI, sam dig som hun er

toppidre sutøver innenfor både sommer- og vinteridre . Vi håper du har lyst l å ta

turen hit for å høre henne snakke om mo vasjon og sine opplevelser.

Oslo: Olaf Helsets vei 5, 26. april klokken 12.00–14.00.

Påmelding innen 10. april l lars@assistermeg.no – Begrenset antall plasser

pa tetra | 1/2019


- Vi våger å satse på dine drømmer -

Assister meg AS har levert helse- og

omsorgstjenester i Norge siden 2006. Vi er

ledende på kompetanse innen Brukerstyrt

Personlig Assistanse (BPA) og er i dag landets

største privat kommersielle BPA-selskap.

Vi har stor tro på kra en i ak vitet og hvordan økt ak vitet i hverdagen forsterker troen på en

selv og gir økt livsglede. Alle skal ha lik mulighet l å mestre egen hverdag, uanse u ordring.

Gjennom samarbeid med Norges Skiforbund og Norges Bandyforbund jobber vi kon nuerlig

for å skape gode arenaer i breddeidre en.

pa tetra | 1/2019

Spør oss gjerne om BPA!

Telefon: 400 02 203 | Man–fre 08.00 – 16.00 | E-post: post@assistermeg.no

41


BILKJØRING PÅ DOVR

- en tur som ble planlagt i «full fart».

1

Utsikt gjennom bilvinduet | Foto Bjørn Ragnar

2

På grunn av lite snø, rettere sagt ikke snø, ble det

ingenting av hundekjøring i Rondane på LARS

Innlandet sitt julebord. Så etter en bedre frokost

på hotellet fant jeg ut at noen av oss kunne jo ta

en liten biltur på Dovrefjell før lunsj. Jeg hadde

vært der noen ganger og utnevnte meg selv som

guide siden én aldri hadde værtder og de to andre

bare hadde tatt toget over et par ganger. Etter litt

jobbing med å få en rullestol inn i bagasjerommet

var vi og «Tyttebæret» klar for eventyr.

1

Moskusstatue | Foto Dagmar Buen

Været var nydelig og mens vi kjørte mot Hjerkinn

prøvde jeg å peke ut og fortelle om de

severdighetene som vi passerte. Fokstumyrene,

pilgrimsleden, Furuhaugli osv. Vel fremme på

Hjerkinn måtte jeg vise frem den nydelige

stasjonsbygningen som sto ferdig i 1921 og

fremdeles er i bruk. På vei ut av stasjonsområdet

var det et skilt som viste til viewpoint SNØHETTA.

Der hadde jeg aldri vært så da måtte vi jo prøve.

Kanskje vi kunne se moskus? Veien var isete, men

vi kom oss opp til en stor parkeringsplass uten et

eneste gruskorn. Der var det stopp og for å komme

videre måtte en gå ca. 1 – 1 1/2 km. Hm? Det ville

ikke bli aktuelt for noen av oss på denne tiden av

året, men vi fikk se moskusstatuen som viser vei

videre.

4

42

pa tetra | 1/2019


EFJELL

2

LARS

3

3

1

4

Utsikt over Dombås | Foto Kari Bråthen

Stolrygg Dovregubbens Hall | Foto Dagmar Buen

Det gikk bra nedover også og da ble det en liten

avstikker på Folldalsveien til Eysteinkyrkja. Den er

bygget for pilgrimer og annet «ferdafolk».

Dessverre var kirken stengt, men når den er åpen

er den vel verdt et besøk. Her snudde vi og

begynte på veien tilbake til Dombås. Ved

Dovregubbens Hall ble det imidlertid kaffestopp.

Før vi gikk inn prøvde et par av oss å ta en liten tur

ned til en nydelig steinbru, Andfinsbru, men det

var for glatt. Det var ikke noen rampe for å komme

inn, men vi fikk god hjelp av vertskapet så vi kom

både inn og ut med rullestol. Vel inne ble det bl.a.

nydelige rømmevafler og kaffe. Kafeen hadde

også nok å feste blikket på, bl.a. noen nydelige

treskjærte stolrygger, alle med ulike dyrefigurer.

Rype, rev, bjørn, hest osv.

Tilbake i bilen fant vi ut at vi måtte begynne å

tenke på å komme oss tilbake for lunsjtid nærmet

seg. Jeg hadde imidlertid tenkt å få vist frem

Fokstugu, en tidligere skysstasjon. Vi hadde

passert den på veien nordover, men da lå den på

andre siden av veien. Nå sto det derimot både

redningsbil, politi og veihjelp ved innkjørselen så vi

fant ut at det passet ikke å stoppe akkurat denne

gangen. Kanskje en annen gang?

I stedet ble det stopp ved utsiktspunktet i

bakkene ned mot Dombås hvor vi fikk oversikt over

tettstedet med veier både vestover og sørover.

Vel tilbake på hotellet var vi alle skjønt enige om at

«det hadde vært en fin og lærerik tur».

pa tetra | 1/2019

43


Invitasjon l ryggmargskonferanse i

Ullensvang 30. august – 1. september 2018

LARS Hordaland inviterer l ryggmargskonferanse på Hotel Ullensvang

Fredag 30. august l søndag 1. september 2018

De e blir en helg hvor det er muligheter l å få

med seg god faglig informasjon, samt

sosialt samvær. Helgen er basert på

fellessamlinger med informasjon og foredrag.

I llegg l foredragene vil LARS sine

samarbeidspartnere ha stands og

demonstrasjoner av nye produkter.

Vi starter med middag fredag kl 19.00 og

avslu er med lunsj søndag kl 13.00.

Program for konferansen:

Kommer

Pris for konferansen med full pensjon fra fredag l søndag

Enkeltrom er Kr 3000,- (medlemmer + familie)

Dobbeltrom er Kr 2300,- pr person (medlemmer + familie)

Enkeltrom er Kr 3585,- (ikke medlemmer)

Dobbeltrom er Kr 2855,- pr person (ikke medlemmer)

* Tillegg for deluxe rom.

Påmeldingsfrist er 11. august.

For påmelding og/ eller mer informasjon ta kontakt med:

Marius Lo heim

E-postadresse: lo heim@gmail.com

Tlf: 91196259

Samarbeidspartnere:

pa tetra | 1/2019


pa tetra | 1/2019

45


SPØR?

YVONNE

I denne [nye] faste spalten vil sexolog Yvonne

Dolonen prøve å gi deg svarene du måtte ha i

forbindelse med Ryggmargsskade, Mellommenneskelig

relasjon & Sex [ RMS ].

Har du spørsmål du ikke finner/får svar på, send

disse til Yvonne på sexologen@lars.no

Svaret du får, vil også kunne komme mange andre til

nytte - for du er med stor sannsynlighet ikke alene om

å gå rundt å gruble på spørsmål om dette blandt LARS’

medlemsmasse.

Sender du inn spørsmål og ønsker å være anonym skal du selvsagt få lov

til det, men velg da i så fall en fiktiv underskrift vi kan bruke i stedet for.

46 pa tetra | 1/2019


Kan man få orgasme når man er lam?

Ja, du kan få orgasme. Orgasme er summen av alt som

hender i kroppen ved et klimaks og hvordan dette

oppleves av deg. De med kvinnelig kjønnsorgan kan få

klitorisorgasme eller vulvaorgasme (vulva = de ytre

kjønnsorganer), vaginalorgasme (innvendig stimulering)

eller en blanding av disse. De med mannlig kjønnsorgan

kan få orgasme ved utløsning, orgasme uten utløsning

eller orgasme med utløsning i urinblæren (retrograd

utløsning). Orgasme etter en ryggmargsskade kan

kjennes annerledes ut enn før ryggmargsskaden.

Dette avhenger blant annet av skadens omfang og om

skaden er komplett eller inkomplett.

I tillegg til overnevnte orgasmer kan du oppnå orgasme

ved stimulering av andre erogene soner, for eksempel

anus, nederste del av endetarmen (spesielt for menn

siden de har prostata), bryster, nakke, hender, ører og så

videre. Det er ulikt hva vi liker. Mange med

ryggmargsskade oppdager nye erogene soner, som er

ekstremt sensitive. Det nye nytelsesområde ligger ofte i

området rett over skadenivået, og kan by på spennende

og nye opplevelser.

Forskning viser at det er noen færre som oppnår orgasme

e t t e r r y g g m a r g s s k a d e , k o n t r a d e u t e n e n

ryggmargsskade. Det er flere årsaker, tror jeg. En av dem,

er at vi ikke har vært gode nok til å veilede mennesker med

ryggmargsskade. Det er vanskelig å starte utforsking av

egen kropp etter skade, hvis du stadig sammenligner med

tida før skade. Her er tida din beste venn, og etter hvert

håper jeg du tenker annerledes. Vi er dessuten forskjellige

når det gjelder hvor mye vi ønsker at dette skal prioriteres.

Hvis du nå eller senere ønsker å prioritere ditt seksualliv,

så hjelper det med en nysgjerrig og positiv innstilling til

egen kropp.

Hvordan kan man nyte sex når man ikke

har følelse nedentil?

Jeg synes formulering på dette spørsmålet er nydelig,

fordi det inneholder ordet «nyte». Hva kan du gjøre for å

nyte sex alene eller med partner(e)? Og attpåtil uten

hudfølelse på kjønnsorganet! Jeg møter mange som

tenker på dette rett etter skade. Det finnes dessverre ikke

et riktig svar for alle. Ingen ryggmargsskade er lik og vi har

ulike seksuelle erfaringer. Noen fikk ryggmargsskade som

barn, og har få eller ingen seksuelle erfaringer fra før

skaden. De fleste opplever det som positivt, da de slipper å

sammenligne før og etter. Mange mennesker har også

opplevelser som påvirker seksualiteten negativt, for

eksempel vold og seksuelle overgrep, og dette kan gjøre

det vanskeligere å nyte sex. Hvis vi legger til side at vi er

forskjellige og tenker at vi alle starter på null, så kan jeg

likevel gi noen tips.

For det første er det ikke sikkert at du er 100% følelsesløs

på kjønnsorganet ditt. Mange sier det er annerledes enn

før skaden, men at de kan føle noe. Noen har glede av

sexhjelpemidler, spesielt de med kraftig vibrasjoner.

Med dette mener jeg at du ikke må bli overivrig, slik at du

får sår på kjønnsorganet. Glidemiddel eller olje minsker

sjansen for dette, samtidig som smøringen øker

følsomheten. Det høres sikkert rart ut at jeg snakker om

følsomhet, når du ikke har følelse. Det kan hjelpe å tenke

at kjønnsorganet ditt fortsatt føler, selv om ikke du får

beskjed til hjernen på samme måte som før.

Vær oppmerksom ved bruk av vibrator hvis du har

autonom dysrefleksi (for de med ryggmargsskade over

Th6). Både stimulering og orgasme kan utløse autonome

reaksjoner.

For det andre er det mange måter å nyte sex på

uavhengig om du har følelse eller ikke på kjønnsorganet.

Når du nyter sex, så vet du antagelig hva du liker og hva

som tenner deg. Du har antagelig også evnen til å være til

stede i situasjonen, det vil si å ikke tenke på andre ting

som jobb, handleliste eller at du fokuserer på prestasjon.

Det handler ikke kun om orgasme og/eller utløsning.

Det handler om å gi seg hen til kroppen, fantasiene og

eventuelle partnere.

Det er en myte at eneste måte å oppnå nytelse er samleie

(mellom alle kjønn) eller onani. Vi kan med fordel utvide

vårt repertoar. Vi har andre sanser. Hvilke lyder eller

musikk tenner du på? Hvilke smaker liker du?

Hva begjærer du med øynene? Hvilke lukter liker du?

Hvilke typer berøringer foretrekker du? Hvis du finner ut

hva dine sanser blir kåt av, så kan du bruke dette for å

sette deg i rett stemning. Hvis du legger sammen alt dette

når du har sex med deg selv eller partner(e), så blir det

lettere for deg å nyte sex uten følelse på kjønnsorganet.

Noen har dette ganske klart for seg, mens andre må legge

ned en god del egeninnsats.

La oss si at du ikke kan kjenne noe under samleie.

Dette trenger ikke bety at du ikke kan nyte situasjonen.

Bruk alle sansene dine. Så kan du tenke etterpå: Ville jeg

vært foruten denne opplevelsen?

God seksuell helse fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter,

derfor ønsker jeg dere god seksuell helse.

Sexhilsen fra

Yvonne

pa tetra | 1/2019

47


48

patetra | 1/2019


Tanker etter idemyldringsmøte i LARS Hordaland.

patetra | 1/2019

49


En salig miks...på nest, nest siste side!

Drivkraft.

Ønsker du å lære mer om teknikker innen rullestolkjøring?

Boken «Drivkraft» av Åke Norsten passer både deg som

selv kjører stol og deg som ønsker å lære bort til

rullestolkjørere om hvordan på best mulig måte beherske

rullestolen i møte med alle fysiske utfordringer samfunnet

«byr på» for rullende. Boken kan kjøpes her:

https://spinalis.se/286/

Walk. Ride. Rodeo.

er en ny film som har fyrt opp skjermer over hele verden

siden debuten på Netflix i mars 2019. Filmen er basert på

en sann historie om Amberly Snyder - en roderytter som

ble utsatt for en bilulykke for 9 år siden hvor hun pådro seg

en ryggmargsskade. Filmen er en inspirerende reise som

følger hennes vei tilbake til hesteryggen og

konkurranseridningen.

Lyst å se filmen? Søk opp Walk. Ride. Rodeo. på Netflix.

En ny lov i USA avslører at i gjennomsnitt blir 25

rullestoler daglig ødelagt på innenriksflyvninger!

Det å skulle fly har alltid vært kjent for å være en farlig

affære for rullestoler, og nå finnes det solide data for å

støtte oppunder dette. Takket være en ny lov som krever

en månedlig rapport fra flyselskaper, viser det seg at de

ødelegger i snitt 25 rullestoler om dagen på flyruter

innenriks i USA. Fra og med 2019 må flyselskapene i USA nå

rapportere totalt antall rullestoler de ødelegger hver

måned. Les mer her (engelsk tekst): http://bit.ly/lesmer01

Kan nanoteknologi koble om en skadet ryggmarg?

Det skal et europeisk forskningsprosjekt prøve å

finne ut av.

For å forbedre livskvaliteten til mennesker med

ryggmargsskader startet ByAxon, et konsortium av

forskere fra hele Europa (Spania, Italia, Frankrike og

Tyskland), på et prosjekt for å utvikle en ny generasjon

ryggmargsbehandlinger. Det fireårige prosjektet startet i

januar 2017 og sikter mot å skape implantater som

gjenoppretter sensoriske funksjoner. Les mer her (engelsk

tekst): http://bit.ly/lesmer02

50

pa tetra | 1/2019


info

- en mangfoldig og levende landsforening!

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge

ryggmargsskader skal også prioriteres.

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG

LARS AGDER

Jørgen Håvorstad Johansen

Mob. 952 87 273

E-post: jorgen.johansen@lars.no

LARS FINNMARK

Kjell Magne Johansen

Mob. 470 13 663

E-post: kjell.johansen@lars.no

LARS HEDMARK|OPPLAND

Anders Nupen Hansen

Mob. 976 43 232

E-post: anders.hansen@lars.no

LARS HORDALAND

Øystein Nesse

Tlf. 959 31 999

Epost: oystein.nesse@lars.no

LARS NORD VEST

Mariann Løvik

Mob. 993 20 013

E-post: mariann.lokvik@lars.no

LARS OSLOFJORD VEST

Leif Helge Svae

Mob. 917 56 746

E-post: leif.svae@lars.no

LARS ROGALAND

Geir Inge Sivertsen

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639

E-post: geir.sivertsen@lars.no

LARS TROMS

Kontakt hovedstyret

E-post: hovedstyret@lars.no

LARS TRØNDELAG

Tommy Borg

Mob. 936 92 408

E-post: tommy.borg@lars.no

lars.no

Her finner du blant annet vår treningsbok og

ABCer i PDF-format, samt tidligere utgaver av

Patetra som du gratis kan laste ned.

Facebook-gruppen vår kalles (på FB):

LARS – Landsforeningen for

Ryggmargsskadde

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge

ut info og få gode diskusjoner om temaer

angående det å ha en ryggmargsskade.

Send e-post til: kontakt@lars.no

E-post til Hovedstyret: hovedstyret@lars.no

Det skjer mye spennende blant LARSere rundt

om i landet, og verden. Håper dere fortsetter å

dele historiene med oss. Lykke til med alle

årsmøtene som venter fremover.

Hilsen

Redaksjonen

LARS WEB & SoMe

KONTAKT LARS

PATETRA REDAKSJONEN

LARS ØST/OSLO

Marianne Graham Hjelmen

Mob. 926 52 673

E-post: marianne.hjelmen@lars.no

pa tetra | 1/2019

51


Mottaker:

More magazines by this user
Similar magazines