Erfaringer fra språkkafeer på Romeriksbibliotekene

FylkesbiblioteketAkershus

ERFARINGER FRA

SPRÅKKAFEER PÅ

ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

1


INNHOLD

Innhold 3

Hilsen fra Akershus fylkeskommune 5

INNLEDNING 7

Prosjektsøknad 8

ERFARINGER 10

Presentasjon av bibliotekene 10

Hurdal bibliotek 10

Nittedal bibliotek 10

Skedsmo bibliotek 11

Ullensaker bibliotek 11

Nes bibliotek 12

Rælingen bibliotek 12

Kulturutøverne 14

Nettverksmøter 15

Frivillige språkverter, norsktrenere eller deltaker

som kan lære bort norsk? 18

Visuell profil for språkkafeer i bibliotek 18

VEIEN VIDERE 19

Nasjonal logo? 19

Nettverksbygging fortsetter 19

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

3


HILSEN FRA AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

For å kunne delta i store deler av kulturlivet i Norge trenger du gode norskkunnskaper. Samfunnet

kan tilby skolegang og norskkurs, men for å beherske et språk godt må man øve. Hvor finner en

flyktning eller innvandrer noen å øve med? En slik øvingsarena for norsk språk er språkkafeer hvor

frivillige bidrar som samtalepartnere.

I Kulturplan for Akershus heter det at «Retten til et kulturelt liv er forankret i FNs

menneskeettserklæring, og deltakelse i kunst- og kulturvirksomhet gir tilgang til opplevelser og

mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere». Samtidig vet vi at befolkningens

bruk av det offentlige finansierte kulturlivet varierer stort.

«Jeg trives»

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nesten 20 prosent av befolkningen i Akershus. Tiltak som

kan være med å øke norskkunnskaper og bidra til økt deltakelse i samfunnet er svært positivt for

innbyggerne i vårt fylke. Vi trenger lett tilgjengelige møteplasser som speiler samfunnet, hvor folk

kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser.

I Akershus og andre steder i landet har folkebibliotekene blitt naturlige steder å etablere språkkafeer

i kommunene. Dette er et godt valg siden folkebibliotekene skal være uavhengige møteplasser

og arenaer for offentlig samtale og debatt. Gjennom denne rollen er folkebibliotekene viktige

støttespillere for videreutviklingen av demokratiet. Her kan det utvikles felleskap tvers av sosiale,

økonomiske og kulturelle skillelinjer.

Gjennom prosjektet «Språkkafeer Romeriksbibliotekene» har de samarbeidene bibliotekene

gjennomført ulike tiltak og arrangementer i tilknytning til sine språkkafeer. Erfaringene er samlet i

dette heftet, som deles med alle interesserte i Norge.

Prosjektet har vist hvor mange frivillige som stiller opp med ønske om å gi av sin tid og kunnskap til

slike tiltak. Språkkafeene kunne ikke være de gode etablerte tilbudene de har blitt, uten den store

entusiasmen og dedikasjonen blant de frivillige.

Akershus fylkeskommune er svært positive til deling av slike gode erfaringer og resultater.

Vi ønsker alle involverte lykke til videre i arbeidet med språkkafeer.

Anette Solli

Fylkesordfører

4 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

5


INNLEDNING

Prosjektet skulle gjennom språkkafeer etablere og styrke arbeidet med hverdagsintegrering

og uformell språkopplæring i seks av Romeriksbibliotekene.

Samarbeidende bibliotek var Fylkesbiblioteket i Akershus (prosjektansvarlig), Hurdal,

Ullensaker, Nes, Nittedal, Rælingen og Skedsmo bibliotek. Vi ville i prosjektperioden

se etter fellesløsninger, bygge nettverk og lære av hverandre. Et mangfold av språk

og kulturer møtes i lokalmiljøet. Mennesker som trenger å snakke norsk, kan møte

frivillige som ønsker å gjøre en innsats bibliotekene. Denne møteplassfunksjonen og

læringsarenaen skulle forsterkes ved å arrangere faste språkkafeer. Vi ønsket fokus

merkevarebygging rundt begrepet bibliotek og språkkafe. Vi ønsket at alle skal vite at

biblioteket kan du delta språkkafe for å bli kjent med andre mennesker og språk.

På sikt ønsket vi å knytte flere av fylkets bibliotek til fellesløsningene. I prosjektperioden

sendte vi arrangementer turné i forbindelse med språkkafeene.

Selve gjennomføringen og planleggingen av språkkafeene har de lokale bibliotekene

hatt ansvar for, mens fylkesbiblioteket har hatt en koordinerende og rådgivende rolle.

Fylkesbiblioteket har arrangert turneer med kulturutøvere og holdt nettverkssamlinger

for de frivillige.

Fylkesbiblioteket leverte et orienteringsnotat om prosjektet til hovedutvalget for kultur,

frivillighet og folkehelse. NOT 27/17. Politikerne roste bibliotekenes gode arbeid med

dette prosjektet.

«Det er hyggelig»

Det ble levert prosjektrapport til Nasjonalbiblioteket 18.06.2018.

Prosjektleder og tekst: Tordis Holm Kverndokk

HVORDAN KOM PROSJEKTIDEEN?

Fylkesbiblioteket arrangerte dagsamling med mål om idemyldring for bibliotekene i

fylket sommeren 2016. Vi så de nye og innovative Tøyen-bibliotekene og fikk en

inspirerende omvisning av avdelingsleder Reinert Mithassel. Etter besøket hadde vi

verksted, for å komme opp med større prosjektideer som vi kunne søke om midler til

sammen.

Prosjektsekretariatet gjennomgikk notatene fra idemyldredagen. Prosjektsekretariatet

består av tre ansatte fra fylkesbiblioteket og tre representanter fra folkebibliotekene.

Det ble opprettet i 2012 og mandatet er å se muligheter og å søke midler for større

samarbeidsprosjekter mellom bibliotekene i fylket. Ledelsen av sekretariatet ligger hos

fylkesbiblioteket.

Sekretariatet så etter noe som kunne passe med utlysningen av arenautviklingsmidler

fra Nasjonalbiblioteket. Et ønske som flere hadde, var hjelp til å komme i gang med

6 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

7


språkkafeer. Andre ønsket å utvikle allerede eksisterende språkkafeer og samtalegrupper.

Språkkafeer var vei til å bli en etablert praksis ved mange bibliotek, og ofte var det

lokale initiativ til oppstart. Gjerne ved at noen oppsøkte bibliotekene og spurte om å få

lov til å starte en språkkafe.

Flyktningstrømmen var dagsaktuell i media. Politikerne snakket om den viktige

hverdagsintegreringen, bibliotekene jobbet med inkludering av alle brukergrupper, og

ikke minst var samfunnet preget av et sterkt ønske fra frivillige som ville gjøre en jobb.

I utlysningsteksten om arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket sto det: «Det

oppfordres spesielt om søknader til aktiviteter som utvikler folkebibliotekene som

møteplasser for hverdagsintegrering. Dette kan for eksempel være språkkafeer,

opplæring i nettbruk og offentlige tjenester eller leksehjelp i samarbeid med frivillige.»

PROSJEKTSØKNAD

Prosjektsekretariatet ønsket å se om samarbeid med kulturarbeidere/kunstnere kunne

utnyttes og brukes for å utvikle språkkafekonseptet. Musikk, drama, bildekunst kan bryte

barrierer tvers av det språklige. Det kan tilføre noe som alle deltakere og frivillige kan

oppleve sammen og oppheve følelsen av «oss og dem».

Det var altså mange gode grunner til å konsentrere seg om en prosjektsøknad rundt

dette. Det ble sendt ut spørsmål til alle folkebibliotekene om de ville være med, og det

ble tatt opp biblioteksjefmøtet i september 2016. Bibliotekene måtte forplikte seg til

å jobbe med prosjektet før det ble søkt om midler. Til slutt landet vi seks bibliotek

som ville være med en søknad om et fellesprosjekt. Prosjektsekretariatet utarbeidet

en søknad til Nasjonalbiblioteket om et tilskudd 200 000 og prosjektet ble tildelt

170 000. Fylkesbiblioteket tok seg prosjektlederansvaret. Det ble opprettet en

prosjektgruppe bestående av en fra hvert av bibliotekene. Disse møttes tre ganger og

ellers ble e-post brukt som kommunikasjon.

«Jeg har snakket mye norsk»

Satsingen er knyttet til fylkeskommunens mål i Kulturplan for Akershus 2016–2023 om

et mer inkluderende kulturliv.

Ved hjelp av frivillige skulle prosjektbibliotekene ha språkkafeer hvor folk med ulike

morsmål og fra ulike kulturer møtes for å prate norsk, og den måten vil få både

språktrening og muligheten til å stifte nye bekjentskaper. Som et tillegg til ordinære

kafemøter skulle det noen ganger være kulturelle innslag.

8 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

9


ERFARINGER

PRESENTASJON AV BIBLIOTEKENE

HURDAL BIBLIOTEK

Hurdal bibliotek hadde hatt en kvinnegruppe en gang i måneden. De ønsket å fortsette

med dette, men å styrke opplegget. Biblioteksjefen startet opp en gruppe da behovet

meldte seg. Hurdal er en liten kommune, hvor informasjon er lett å dele. Biblioteket

samarbeidet med flyktningkonsulenten og psykisk helseavdeling. Kvinner møttes

biblioteket og snakket sammen, gjerne med utgangspunkt i noe som for eksempel

strikking. Erfaringer herfra er at praktiske gjøremål får alle til å forsøke å gjøre seg

forstått. Det har vært mellom 6 og 10 kvinner treffene. De har hatt med seg barn.

Språkkafeen videreføres etter prosjektslutt.

NITTEDAL BIBLIOTEK

Nittedal fikk nytt bibliotek i nye Kulturverket Flammen. Frivilligsentralen og Røde Kors

i Nittedal hadde så smått begynt med språkkafe før prosjektet startet. Etter flytting av

språkkafeen til det nye Nittedal bibliotek ble oppmøtet mangedoblet, og tilbudet har

trukket mellom 20 og 40 deltakere ukentlig. Dette viser at det var et helt riktig grep

å flytte språkkafeen til biblioteket. Biblioteket er et naturlig felles lavterskel møtested

som alle føler tilhørighet til. De fleste frivillige har vært rekruttert fra Nittedal biblioteks

venner og Nittedal Røde Kors. Tilbudet videreføres etter prosjektslutt. I biblioteket

finner også frivillige og minoritetsspråklige en nøytral arena for å utøve leksehjelp. Barn

som er med deltakere språkkafe bør aktiviseres av andre enn de som er språkverter.

Biblioteksjefen i Nittedal spurte e-postlisten biblioteknorge om noen hadde skriftlige

avtaler om drift av språkkafeer. Biblioteket så behovet for en avtale og ønsket eksempel

avtaler fra andre bibliotek. Bergen Offentlige Bibliotek var de eneste som svarte at

de har en intensjonsavtale. Intensjonsavtalen er generell og sier at biblioteket og Røde

Kors skal samarbeide om tilbudet i et partnerskap. Nittedal bibliotek er et bibliotek med

svært få personalressurser og er som mange andre av bibliotekene helt avhengige av at

de frivillige har ansvaret for språkkafeen og koordinerer de frivillige. Svarene som kom

gikk at bibliotekene baserte seg frivillige og at bibliotekets rolle var å markedsføre

tilbudet og å stille lokaler, kaffe og te til rådighet.

SKEDSMO BIBLIOTEK

Skedsmo bibliotek knyttet til seg egne frivillige, da andre samarbeidspartnere ikke hadde

ledige ressurser. De hadde god erfaring med kvinnegrupper tidligere som skulle gå

parallelt. De ønsket å nå nye grupper. De fikk samtidig med oppstarten av prosjektet en

ny stilling dedikert til bibliotekets tjenester til innvandrere. Språkkafeen ble startet opp

ved hjelp av frivillige. Det er språkkafe en gang i uka. De bruker et møterom i biblioteket.

På språkkafeen er det som regel innledning om et tema hver gang. Siden snakkes det i

grupper. Bibliotekar Rutt Kine Brujordet sier at de opplever tilbudet som både positivt

og svært givende. Brukerne uttrykker også at de er veldig fornøyde, og det samme gjør

de frivillige som bidrar. Det har vært mellom 10 og 25 deltakere. Deltakerne kan ikke ha

med barn. Tilbudet videreføres etter prosjektslutt.

ULLENSAKER BIBLIOTEK

Ullensaker bibliotek ønsket å starte språkkafe i biblioteket. De ville styrke samarbeid med

Flyktningetjenesten, Redd Barna og andre som er involvert i arbeid med inkludering og

språkopplæring. Det kom mange når det ble invitert til kulturarrangementene. Biblioteket

samarbeidet med Flyktningetjenesten og andre samarbeidspartnere for å få deltakere.

Redd Barna hadde tilbud til de barna som var med språkkafeen. På Jessheim, hvor

hovedbiblioteket ligger, er det allerede flere tilbud til de som ønsker å lære norsk. Det

viste seg å være vanskelig for biblioteket å starte et nytt ordinært tilbud om språkkafeer.

En tanke er å prøve ut dette Kløfta bibliotek som ligger ca. en mil unna. Kanskje er

det enklere å etablere mindre treff et stykke unna kommunesentrum. Tilbudet er ikke

videreført etter prosjektslutt.

10 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

11


NES BIBLIOTEK

Nes bibliotek ønsket å starte språkkafe, men også å styrke samarbeidet med andre

som jobbet med lignende arrangementer. Det tar tid å etablere et godt tilbud, finne

en form som egner seg og knytte til seg en fast brukergruppe. Biblioteket fikk hjelp

fra frivilligsentralen og fra en ansatt i kommunen som jobber med møteplasser. De fikk

dermed tak i frivillige, men det var vanskelig å nå den målgruppen som var hjemme

dagtid og hadde behov for språktrening, og som ikke hadde noe annet tilbud. På noen

av språkkafeene kom det ingen. Trolig var dette grunn av at treffene var dagtid.

Innføringstilbudet skolen fikk komme arrangementet med folkemusikerne. Det var

vellykket, og de unge musikerne var flinke til å få elevene med i dialogen. Innføringstilbudet

var veldig begeistret over folkemusikkarrangementet. De hadde en strålende dag!

Språkkafeer er ikke videreført etter prosjektets slutt.

Bibliotekene førte logg over antall deltakere, frivillige og hvilke språk som var representert.

De registrerte også samarbeidspartnere. Skjemaet ble utarbeidet i samarbeid

med fylkets rådgiver for mangfold. Loggen ble laget i Google Skjema. Loggen viste at

det er mange ulike språk representert kafeene. Norsk er fellesspråket. Det er ikke slik

at noen andre språkgrupper dominerer. Følgende språk ble notert i prosjektperioden:

Tigrinja, somalisk, tysk, polsk, arabisk, slovakisk, gresk, kinesisk, latvisk, nederlandsk,

dari, russisk, farsi, bosnisk, litauisk, usbesisk, rumensk, ukrainsk, thai, vietnamesisk, tamil,

fransk, swahili, indonesisk, kurdisk, bengali, bulgarsk, amharisk, engelsk, urdu, serbisk og

kasakhisk. 32 ulike språk!

Samarbeidspartnere er frivilligsentraler, Røde Kors, Redd Barna, psykisk helseavdeling,

flyktning- og inkluderingstjenesten, helsesøstertjenesten og Bibliotekets venneforening.

RÆLINGEN BIBLIOTEK

Rælingen bibliotek ønsket å starte opp språkkafe og å styrke samarbeidet med

flyktning- og inkluderingstjenesten og Rælingen Røde Kors. Biblioteket hadde fire

språkkafeer i løpet av halvåret. De samarbeidet med flyktning- og inkluderingstjenesten

for å markedsføre arrangementene. To av møtene var med kulturinnslag,

de andre var med utgangspunkt i brettspill. Det kom mellom 11 og 30 personer

hvert treff. Størst suksess hadde de kulturelle innslagene, både i antall oppmøtte og i

publikums respons. Kulturinnslag kan være en måte å «bryte isen» og gi folk en fin felles

opplevelse å snakke om. Deltakerne syntes det var hyggelig med språkkafeer. Det krever

en del planlegging å starte opp en språkkafé. Det viktigste å få plass er frivillige som

kan hjelpe til og riktig markedsføring for å nå ut til aktuelle brukere. Biblioteket klarte

ikke å få frivillige nok. De lærte også at det tar noen ganger før man finner en form som

passer og at det er viktig å ha mange nok frivillige, slik at ingen blir sittende alene uten

en norsk samtalepartner. Biblioteket har videreført samarbeidet med flyktningog

inkluderingstjenesten, og har arrangert filmvisning i fellesskap etter at

språkkafeprosjektet ble avsluttet.

«Jeg lærte mer her enn

norskopplæringen»

12 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

13


KULTURUTØVERNE

Størstedelen av prosjektmidlene gikk til honorarer til kulturutøvere. Seks bibliotek,

med flere utøvere hver «forestilling», ble kostbart. Det hadde ikke vært mulig uten

arenautviklingsmidlene fra Nasjonalbiblioteket.

Alle bibliotekene i prosjektet fikk besøk av Fortellerhuset og deres tospråklige fortellerstunder.

Fortellerhuset jobber blant annet for å fremme det flerkulturelle aspektet ved

historiefortelling i Norge. Mange fortellere ble engasjert, det skulle være seks forestillinger

under ulike forhold, forskjellige tidspunkt og forskjellige målgrupper. Erfaringen var

at det var enklest å kontakte fortellere direkte og gjøre avtaler.

Erfaringer med fortellerbesøk språkkafeer: Fortellingen må ikke vare mer enn 20

minutter. Det er tungt å være fokusert og prøve å forstå et annet språk selv ved hjelp av

musikk, sang, drama. Det er viktig å ha tid nok til samtale om opplevelsen eller noe rundt

temaet innenfor den tidsplanen som språkkafeen vanligvis har. Etter fortellerstunden ble

utøverne igjen og deltok i samtalene i kafeen. Fortellerne var: Raymond Sereba, Beathe

Frostad, Ilham Tawfiq, Charlotte Øster, Mehda Zolfaqari, Sarah Camille Osmundsen, Amin

Senatorsade, Jan Kabir og Alf Martin Lie.

Fotojournalist Iffit Qureshi var flink til å kommunisere og å få med alle. Hun utfordret

alles holdninger gjennom å snakke om sitt fotoprosjekt Humans of Oslo. Hun viste bilder,

snakket om følelser og ord for dette, alle måtte si noen ord. «Alle mennesker har en

historie, det gjelder bare å få dem til å snakke. For å klare det, må jeg vise min egen

sårbarhet. Det har nesten blitt et slags sosialarbeid», sier Qureshi som har fått folk til å

fortelle åpent om sykdom, sorg, oppvekst og kjærlighet. «Å tørre å snakke med ukjente

gaten har gjort meg til et mer åpent menneske. Mange av mine tidligere fordommer

er blitt satt prøve», sier Qureshi.

Unge folkemusikere var det siste kulturinnslaget. Musikk er en egen form for kommunikasjon.

Det er nyttig å minne alle at musikk og sang er viktig i alle kulturer og kan

være et flott utgangspunkt for samtale eller praktiske eksempler. Musikerne snakket om

instrumenter og spilte eksempler fra norsk folkemusikk. Akershus musikkråd bidro med

konsulenthjelp, og fant utøvere som kunne formidle musikk og lede samtale.

NETTVERKSMØTER

Det ble tidlig i prosjektperioden klart at de frivillige ønsket og hadde behov for

nettverksmøter hvor de kunne dele erfaringer, men også få inspirasjon og fyll av

kunnskap.

Skedsmo bibliotek hadde ansvaret for det første nettverksmøtet for språkkafeer i

bibliotekene. Frivillige og bibliotekansatte fra hele fylket ble invitert til en kveld hvor

Jamie Johnston presenterte sitt arbeid med doktoravhandlingen «Language Cafes and

Integration. A multicase study in Norway». Språkvertene kjente seg igjen i funnene som

ble gjort, og det var en svært interessant presentasjon. Språkkafeer skaper integrering!

Johnstons forskning viser at språkkafeer bidrar til langt mer enn norskkunnskaper.

Interessante effekter er at både minoritetsspråklige og frivillige deltakere føler seg mer

som en del av det flerkulturelle Norge. De får økt kunnskap om andre kulturer enn sin

egen, og de får et nytt perspektiv egen kultur. Dessuten får de mer tillit til mennesker

fra andre kulturer enn sin egen, og mange får nye venner.

De frivillige ønsket seg en facebookgruppe hvor de kunne utveksle erfaringer.

Fylkesbiblioteket opprettet denne og sendte ut e-post til alle bibliotek i fylket:

Som en del av prosjektet Språkkafeer Romeriksbibliotekene har vi opprettet en

facebookgruppe for de som er frivillige språkverter/norsktrenere og de bibliotekansatte

som jobber med dette. Vi åpner den for alle Romeriksbibliotekene som ønsker å være

medlem. Her kan en diskutere og utveksle tips og erfaringer rundt språkkafearbeidet.

Gruppen Nettverk - språkkafeer bibliotekene er lukket og man må be om å bli

medlem.

(Senere er denne gruppen åpnet for alle som jobber med språkkafeer bibliotek

i Akershus).

«Det er viktig å være her»

Musikerne i prosjektet var Selma French Bolstad, Torstein Slåen, Johanne Flottorp og

Thea Emilie Wang.

Å involvere lokalt kulturliv må være veldig interessant og viktig for hverdagsintegrering.

Tenk et vidt perspektiv her. Musikk, sang, drama, lesegrupper, husflidslag, dans,

bildekunst og mye annet kan inviteres inn i språkkafeene.

14 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

15


Det kom også fram et tydelig ønske om flere felles samlinger tvers av bibliotekene.

Gjerne en eller to ganger i året. Det er et stort behov for erfaringsutveksling. Spørsmål

som hvilke lokaler som blir brukt, hvordan er det organisert? Kan være lurt å ha noe

et temaark som deltakerne kan ta med hjem? Der kan en utheve vanskelige ord, skrive

forklaringer. Er det mulig å dele disse for eksempel facebookgruppen? Det er en del

deltakere som kommer for sent, da er det fint om de kan få med seg det som allerede er

gjennomgått i fellesskap.

Det var enighet om at språkkafe skal være for alle, enten man kan mye norsk eller

ingenting. Biblioteket oppleves av mange som et trygt sted å oppsøke, og kan være et

godt utgangspunkt for å skaffe seg et sosialt nettverk også for de helt nyankomne.

Et av de andre temaene som det ble delt erfaringer rundt var spill språkkafe. Spillet

New Amigos ble nevnt. Her er det delte erfaringer. Ettersom det kun er to språk som kan

delta – hva med de som ikke behersker arabisk eller norsk? En mulighet er å ha en egen

spillkveld eller et spillhjørne i språkkafeen. Andre spill som kan være gode å bruke er

«Gjett hvem» og «Alias».

«Vi er like, både de som snakker

arabisk og de som snakker

norsk»

Flere av prosjektdeltakerne deltok Buskerud fylkesbiblioteks konferanse den

17.09.2017 om språkkafeer, Slabberas. Dette var en nyttig og inspirerende dag. Vårt

prosjekt ledet et av gruppearbeidene konferansen. Gruppen ble kalt Kunst og kultur

språkkafeen. Prosjektleder holdt en innledning om eget prosjekt. Sammen med

gruppen snakket vi om hvordan vi kunne trekke kunst og kultur inn i språkkafeene uten

at det skulle koste så mye. Det ble laget et erfaringshefte etter konferansen. Her er det

mye nyttig informasjon som er blitt brukt i våre prosjektbibliotek.

https://buskerud.fylkesbibl.no/wp-content/uploads/2017/12/Slabberas-2017-1-1.pdf

Kari Gregersen holdt kurs for om lag tjue norsktrenere, både frivillige og ansatte i

bibliotek, i fylkestingssalen i Akershus i oktober 2017.

16 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

17


FRIVILLIGE SPRÅKVERTER, NORSKTRENERE ELLER DELTAKER

SOM KAN LÆRE BORT NORSK?

Ordet frivillig kan være problematisk: Hvordan bruker vi dette ordet for ikke å skape

en «oss og dem»-følelse? Et av bibliotekene i prosjektet skriver nederst plakaten til

språkkafe: Velkommen til deg som vil lære bort norsk.

Kompetanse Norge bruker begrepet norsktrener, andre kaller de frivillige for språkverter.

Det er uansett viktig å reflektere over hvilket begrep som brukes.

VEIEN VIDERE

NASJONAL LOGO?

Er det mulig å samle hele landet rundt ett visuelt uttrykk? Den visuelle profilen ble

markedsført biblioteknorge og til alle fylkets bibliotek. Det er bare noen få bibliotek

som har tatt logoen i bruk. Når vi ikke ut til alle, eller er det slik at bibliotekene ikke

ønsker å se like ut? Likt uttrykk vil nå flere som ikke kjenner de lokale bibliotekene så

godt. Fylkesbiblioteket ønsker at flere bibliotek omkring i landet vil ta logoen i bruk.

Denne kan fås ved henvendelse til Fylkesbiblioteket i Akershus.

Kompetanse Norge holder ikke kurs for norsktrenere lenger. De har fine temabaserte

nettsider, hvor det er mye praktisk å lære og å laste ned. Det er også instruksjonsfilmer

om hvordan man kan bruke smarttelefon eller nettbrett i språktreningen. Presentasjonen

til tidligere kurs er også tilgjengelig :

http://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/norsktrening/

Slik definerer de rollen som frivillig språkkafe o.l.: Norsktrening er organiserte

samtalegrupper hvor innvandrere kan øve seg å snakke norsk. For å lære norsk, er det

viktig å bruke språket så mye som mulig. Norsktrening er derfor et viktig supplement

til offentlige norskkurs. Norsktrenere samler en gruppe mennesker asylmottak,

språkkafeer, bibliotek eller andre steder og setter i gang øvelser som gjør at de kan øve

seg i å snakke norsk.

VISUELL PROFIL FOR SPRÅKKAFEER I BIBLIOTEK

Designkontoret KORD utviklet oppdrag fra prosjektet en visuell profil. Vi holdt et

idemøte sammen med fylkets rådgiver for mangfold. Vi fikk en fin logo for språkkafeer,

den er tegnet i én strek. Den viser mennesker samlet rundt en stor kaffekopp som skal

være som et bord. Uttrykket er varmt og inkluderende. Det er valgfritt å skrive kafe eller

kafé, vi valgte den enkle løsningen. Logoen kan fritt benyttes av alle.

Målet var at alle som har behov for et språkkafetilbud enkelt vil kjenne igjen tilbudet fra

det ene biblioteket til det andre. Mange benytter seg av flere biblioteks tilbud og kan

oppsøke språkkafeen der det passer dem best. Det kom i løpet av prosjektet ønske om

ytterligere markedsføring inne i selve biblioteklokalet og flyere til utdeling. Markedsføringsmateriell

som bannere, rollups, plakater i lik design og så videre.

NETTVERKSBYGGING FORTSETTER

Flere av bibliotekene i Akershus var representert Nordisk nettverksmøte for språkkafeer

som ble holdt i Bergen 5. desember 2017. Det er nyttig å holde kontakten med

bibliotek som organiserer språkkafeer også utover Norge. Nettverket ledes av Vibeke

Nielsen fra Det Kongelige Bibliotek i København og er finansiert av det nordiske

prosjektet «Et inkluderende kulturliv i Norden». I beskrivelsen av nettverket står det:

Nordisk netværk for professionelle, der arbejder med sprogcaféer, læseklubber og

lignende biblioteket. Netværkets formål er at dele erfaringer og best practice tværs

af norden om sprogcaféer og tilsvarende tilbud som f.eks. læseklubber, medborgerskabskurser

og lignende inkluderings tiltag, hvor bibliotekerne tilbyder generel træning

af sprog og kulturforståelse samt hjælpe med konkrete sproglige, kulturelle og digitale

dagligdags udfordringer, social kontakt og kontakt med myndigheder m.v.

Netværket er en del af det nordiske projekt ”Kulturlivets og frivillighedens rolle i integrering

og inkludering” –også kaldet ”Inkluderende kulturliv i Norden”. Netværket udfylder

en rolle i den del af projektet, der handler om udvikling af inkluderende lokalsamfund.

Biblioteknettverket bruker basecamp som samarbeidsverktøy. Kontakt Vibeke Nielsen,

hvis ditt bibliotek ønsker å være med. Hennes e-postadresse er vin@kb.dk

18 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

19


Prosjektet var en begynnelse til å hjelpe bibliotekene med å bygge nettverk og å

styrke kompetansen rundt den uformelle språkopplæringen og hverdagsintegreringen.

Prosjektet har imidlertid avdekket et stort behov for et nettverk for de som jobber med

slike hverdagsintegrerende tiltak i bibliotekene. De frivillige språkvertene/norsktrenerne

trenger å møte andre som jobber med det samme som dem, for erfaringsutveksling,

anerkjennelse og fyll av ny motivasjon.

Fylkesbiblioteket viderefører nettverkssamlinger for de frivillige som et direkte resultat

av prosjektet. Det gjennomføres to møter i året, et møte dagtid og et kveldstid.

Målet er å nå både bibliotekansatte og de frivillige. I juni 2018 var det inspirasjonsdag

Felix Konferansesenter i Oslo. Veronica Salinas fortalte om hvordan organisasjonen

«Leser søker bok» kan bidra i språkopplæringen, hun leste også fra sin egen bok «Og».

Hannah Wozene Kvam, Akershus fylkeskommune, snakket om hvor viktig det er å ta vare

de frivillige.

Språkkafeene delte sine erfaringer, og det var nyttige diskusjoner. Selma French Bolstad,

en av de unge folkemusikerne i prosjektet, viste hva hun gjorde språkkafeene hun

besøkte. På neste samling skal NBF Flerkult informere om funn fra brukerundersøkelsen

de har fått gjennomført av Sentio Research Norge om språkkafeer i bibliotekene.

Kunstner Dagmara Pater skal holde foredrag om polakker i Norge. Det blir igjen rikelig

med tid til erfaringsutveksling.

«Godt at jeg bare kan komme

uten at det kreves noe»

Det flerspråklige bibliotek skriver sin facebookprofil i august 2018 at de går sammen

med Leser søker bok og NBFs spesialgruppe FlerKult for å samle tilgjengelige ressurser

når det gjelder språkkafeer og videreutviklingen av dette konseptet ett og samme

sted. De jobber med å opprette et digitalt møtepunkt der man både kan få informasjon

og inspirasjon til å videreutvikle språkkafeene. https://dfb.nb.no/vare-tilbud/sprakkafe.

Fylkesbiblioteket i Akershus er glad for at det kommer et nasjonalt initiativ dette

området. Det er etterspurt blant de frivillige og bibliotekene som jobber med

språkkafeer.

20 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE

21


Bilder:

© FOTO: JARLE NYTTINGNES/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

Utforming og print:

GRAFISK SENTER/ FYLKESADMINISTRASJONEN/

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2019

Opplag:

400

22 ERFARINGER FRA SPRÅKKAFEER PÅ ROMERIKSBIBLIOTEKENE


Fylkesbiblioteket i Akershus

akershus.fylkesbibliotek.no

Tlf: 64 84 08 50

E-post: post.fia@afk.no

Postadresse:

Postboks 85

2027 Kjeller

More magazines by this user
Similar magazines