Unikum august 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | August 2019

DICKPICS PÅ

UIAS SNAPCHAT

+ STUDIESTARTKALENDER

+ UIA-GRünder saksøkt

av instagram

+ skeive sørlandsdager

STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Studentpris

fra kr. 295,-

Velkommen til byens beste treningssted!

I 2019 kan Spicheren kalle seg byens beste treningssted,

etter kåring av leserne i Krsby. Dette er en tittel vi er svært

stolte av å inneha, og vi vil etter beste evne prøve å

opprettholde dette stempelet blant våre medlemmer.

Spicheren er eid og driftet av Studentsamskipnaden

i Agder (SiA), og kan med rette kalle seg studentenes

treningssenter! Vi er også det største og mest komplette

treningssenteret på Sørlandet. Treningssenteret er på over

2.400 m² og huser alt fra idrettshaller, svømmebasseng og

helsestudio til klatrevegg og ulike saler for gruppetrening.

Gruppetimer på Spicheren

Spicheren har et stort og variert tilbud av gruppetimer.

Senteret har hele fem saler for gruppetrening, samt et

uteområde som brukes så lenge været tillater det.

I høysesongen tilbyr våre dyktige instruktører rundt 80

timer per uke med variert gruppetrening. Her burde alle

finne noe etter sin smak og sitt treningsbehov.

Velkommen på time!

KSI & KRIK

Studentidretten i Kristiansand har lange og gode

tradisjoner. Både Kristiansand Studentidrettslag (KSI) og

KRIK har tilhold på Spicheren. Dette er idrettslag drevet av

studenter, for studenter.

LEDER

INNHOLD

HVA ER DIN GRUNN TIL Å FORTSETTE?

4 Iselin Nybø har levd som student... kinda

Velkommen til UiA! Med mindre du har vokst opp på Sørlandet, er

du her av to mulige grunner: fordi du trengte noe nytt og valget falt

på sommerbyen Kristiansand, eller fordi det var det eneste stedet

med lavt nok karaktersnitt. Selv om sistnevte stemmer har du fortalt

venner og familie det førstnevnte.

Hvilket studie kom du inn på? Er du sikker på at det er riktig studie

for deg? Hvilke verdier baserer du slike valg på?

Man’s Search For Meaning er kanskje favorittboka mi. I den dokumenterer

psykoterapeuten Viktor Frankl sine egne opplevelser som

fange i Auschwitz og forsøker ut fra hva han så å forklare hva som

førte til at noen overlevde mens andre døde. De som ble drept var

som regel de som gav opp, mens de som overlevde var de som fortsatte

å jobbe hardt hver dag til tross for det mentale helvetet de gikk

gjennom. Så hva skilte dem som gav opp fra dem som kom seg gjennom

det?

Inspirert av Nietzsche’s “he who has a why can bare almost any

how” konkluderte han med at de som overlevde var de som hadde

en konkret grunn til å fortsette. Et “why”. For Frankl var det kona og

muligheten til å transformere folks liv med sitt psykoterapeutiske

arbeid. De som ikke har et “hvorfor” å gripe tak i, har ikke annet

enn jaget etter kortsiktig lykke. I Auschwitz var det ingen slik lykke å

finne, bare helvete. Selvfølgelig gav de opp.

Har DU en konkret grunn til å fortsette? Finnes det et transcendent

«hvorfor» som leder dine handlinger?

6 Dickpic-trøbbel på UiAs snapchat-konto

8 UiA-gründer har Instagram på nakken

12 Studentnytt

16 Ignorance is bliss

20 Trump vs...

22 Behandle folk som FOLK

26 Reinventing the rainbow metaphor

28 Unikum møter: transperson Lilith Christine

28 Studiestart-kalender

34 Hvorfor monogami? Hvorfor ikke

35 Et uønsket foster fortjener å leve

36 Sinnafilosofen: spesiesisme

37 Unikum digger: Unwrapped

39 STA: Nytt studieår, nye muligheter

42 Rett fra levra! m/ Gregar Møller

44 Unikum prøver*: livet som narkoman

Selv lever jeg for å utfordre folks verdenssyn, få folk til å tenke mer

og sjokkere så mange som mulig med mine handlinger nok til at de

blir bevisst livets komiske karakter.

Har du et «hvorfor»? Hvis ikke håper jeg du finner ut av det i løpet

av det neste året.

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

Redaksjon:

FOTOGRAFER:

Enes Mala, Ruben Møller, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert august 2019

Utgave nummer 6

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr,

Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala,

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Navn navnesen

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O.

Espeland, Kristin Knutsen, Lars Løseth Takle,

Ruben Møller, Marius Jahnsen, Marthe Elden

Wilhelmsen, STA-styret

ILLUSTRATØRER:

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil O. Espeland,

Andreas Guthe

KORREKTUR:

Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr.

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 3

AKTUELT

Iselin Nybø har levd

som student.... kinda

TEKST: HENRIETTE GROTTVIK OG VEGARD MØLLER | FOTO: ANDREAS GUTHE

4

Forskning- og høyere utdanningsminister,

Iselin Nybø valgte å markere økningen i studiestøtten

med et aldri så lite stunt. Hun tok

Norsk Studentorganisasjons utfordring om å

leve som student på strak arm og flyttet inn

i en studentbolig på Kringsjå. Her måtte hun

holde ut i hele syv dager og ikke nok med

det: hun måtte klare seg på 3500 kr, altså 500

kr om dagen. Akkurat som en vanlig student.

Regnestykket gjorde hun selv, basert på studentbudsjetter

hun fant på nett. Det var tilsynelatende

ingen hensikt å basere budsjettet på

forskning. Regnestykket var enkelt: fullt stipend

og lån + en fiktiv sommerjobb hvor man tjente

67.812 etter skatt på åtte uker. I følge våre regnestykker

og skattekalkulatoren på smartepenger.no,

ville dette, forutsatt at man jobbet 37.5

timer i uken hele perioden, involvert en timelønn

på ca. 240 kroner. Akkurat som vi studenter

er vant til å tjene på sommerjobbene våre.

Hun synes budsjettet var trangt, men at dette

er en fin måte å lære hvordan økonomien fungerer

før en drar ut i arbeidslivet. Men hvor

virkelighetsnært var det hele? Har hun i løpet

av denne uken virkelig følt på hvordan det er å

leve som student?

Studenter får 8265 kroner hver måned pluss et

storstipend på ca. 22 000kr to ganger i året. Dette

skal dekke fagbøker, semesteravgiften, mat,

leie, forsikringer og andre utgifter som en har

i hverdagen. Dette er på ingen måte lite penger

sammenliknet med hva studenter i andre land

må finne seg i, men som NSO (Norsk studentorganisasjon)

sier så har de fleste regjeringsmedlemmene

vært studenter i en tid hvor man

hadde 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden,

som er betraktelig mer enn studentene lever på

i dag. Han mener derfor det er viktig at spesielt

Iselin Nybø får førstehåndskunnskap om hvordan

det føles å leve med en slik økonomi.

Kjartan Almenning, Nybøs politiske rådgiver,

postet dette budsjettet på Twitter:

Hva er det å utsette? For det første, som twit-

ter-bruker @SashyTee presiserer, er det 4,33

uker i en måned, ikke 4.

@lyktestolpe påpeker dessuten «Hva med helseutgifter

og andre uforutsette hendelser (plutselig

trenger man ny mobil/må trekke visdomstann/ha

nye briller/får urinveisinfeksjon og

må ha akuttime hos legen)? La oss si at du et år

klarer å ødelegge telefonen din, du må ha nye

briller, og du må trekke en visdomstann. Det er

ikke usannsynlig at alt det kan skje i løpet av et

år. Det er over 10 000 kr i utgifter som dere ikke

har tatt høyde for.»

Om statsråden virkelig ville teste livet på studentøkonomi

burde hun prøvd å leve som en

Oslo-student uten jobb, mener Wroldsen.

– Med rask grovregning (fullt lån minus 6500

husleie, 500 regninger og 6000 pensum) blir

det et ukesbudsjett på omtrent 500 kr. Og det

er uten andre kostnader og uforutsette utgifter.

Iselin Nybø har selv uttalt at hun ble lei av å spise

brødskiver. Vi kan bare spekulere i hvor lei

hun hadde blitt i uke 2, 3 eller 38.

Christen Andreas Wroldsen reagerer i Universitas

på Nybøs budsjett.

– Det er nok ikke urealistisk at noen studenter

har en økonomi tilsvarende det statsråden skulle

leve på, men de er på ingen måte representative.

Særlig i Oslo-området må mange leve med

en husleie som spiser opp nesten hele stipendet.

I tillegg vet vi at mange i dag sliter med å få

seg sommerjobb, særlig på Østlandet.


AKTUELT

Dickpic-trøbbel på UiA‘s

offisielle snapchat-konto

UiAs offisielle snapchat-konto er ikke

en kvinne, men i det siste har den begynt

å slite med noe de fleste kvinner

før eller senere støter på. Vi snakker

selvfølgelig om å få tilsendt uønskede

nærbilder av fremmede erigerte peniser.

@UiAgder er en konto uten ansikt. Det kan gjøre at det

dukker opp en rekke spørsmål man vil stille mannfolka

som har valgt å slenge sin penis i dens retning.

HVORFOR?

Silje Gabrielsen har laget master om dickpics. Her

intervjuet hun 62 menn for å komme til bunns i hva

som motiverer dickpics.

Vi tok en prat med henne for å komme til bunns i

mysteriet.

Hva tror du motiverer noen til å sende dickpics til noe

så aseksuelt som et universitet?

- Det er så forskjellig. Mange gjør det bare for å blotte

seg og vise hva de har, mens andre tror det er 42: svaret

på alt. Det er måten deres å flørte på. Jeg snakket ei

gang med en som jobbet i bank. Han hadde gitt noen

avslag på lån. Da sendte vedkommende et dickpic tilbake

til banken. Så det finnes mange motivasjoner.

Mange utenlandske kontoer ser ut til å ha sendt dickpics

til UiA. Hvordan forklarer man det?

- Jeg har vært på dating-apper ei stund og da jeg var i

utlandet pleide jeg å gå mange flere dickpics der enn i

Norge.

Men det er jo en norsk konto! Er dette bare folk som

har kvantiet som sitt hovedkriterie? Send dickpics til

så mange som overhodet mulig; jo flere jo bedre?

- Det kan være de ikke skjønner hva slags konto det er.

Men jeg kjenner igjen fenomenet du beskriver. Jeg og

en venninne opplevde å matche med samme gutt og få

samme dickpic , så kort fortalt tror jeg bare det handler

om å spre gleden da!

Så der har du det. Vi burde kanskje klart å finne ut av

det selv, men det får nå være. Folk sender penisbilder

til UiA fordi vil at folk skal se penisen deres.

TEKST: VEGARD MØLLER

6

åpent hver dag

live musikk & dj hver helg!

Vestre Strandgate 23, 4611 Kristiansand


UIA-Gründer har

instagram på nakken

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: ENES MALA

Robin Amir Rondestveit Moudnib er

UiA-student og medgründer av det sosiale

mediet Deegram. Nå har Instagram

gått til sak mot Deegram til patentstyret

og en mulig rettsak ligger i kortene. Vi

slo av en prat med Robin for å få svar på

en rekke mysterier. Hva er blockchain?

Hvordan kan man tjene penger på likes?

Hvorfor har Instagram gått til sak og hva

skjer videre? Er du redd for å feile som

gründer? Og selvfølgelig, hva gir en gründer

mening i tilværelsen?

Det er kanskje passende at han heter Robin. Han

kan nemlig fremstå som en Robin Hood-figur

som vil ta makten ut av hendene på Mark Zuckerberg

og gi den til deg.

- Vi føler på urettferdigheten med at Facebook er

verdens største innholdsplattform, men de produserer

ingenting selv.

Facebook tjente ca 500 milliarder norske kroner

i 2018. De pengene hadde de aldri tjent uten

innholdet vi legger ut hver dag, men likevel går

ingen av pengene til brukerne. Deegram vil snu

om på dette med å betale brukere for likes. Dette

gjøres med blockchain-teknologi og kryptovaluta.

- I enkle ord er Deegram en plattform hvor du tjener

penger på likes. Folk liker innholdet ditt, vi

gjør masse magi i bakrommet. Det kommer penger

ut.»

Dette kan minne om South Park-episoden «Gnomes»

hvor alle gutta lurer på hvor det har blitt

av underbuksene sine. De finner ut av at levende

fjompenisser har tatt dem. Konfrontert med

hvorfor svarer fjompenissene «Step 1: Collect underpants.

Step 2…. Step 3: Profit». Så hvor i helvete

kommer pengene fra?

De kommer fra blockchainen steemit i form av

kryptovalutaen steem. Steem-mynten du får er i

og for seg bare tall på internett, men det er tall

som folk er villig til å betale både NOK og USD

for. Og hva med talla i sparebanken din? Er dine

kroners verdi konstituert av noe mer enn hva

andre vil bytte dem med? Banken printer lapper.

Bitcoin miner tall. Steemit genererer nye

«mynter» som eksisterer i form av tall på internett

og fordeler de basert på et ferdigkodet

sett av instruksjoner som er designet for å belønne

verdi skapt av innhold på internett med

en rimelig sum ut fra hvordan folk interagerer

med det. Hva det blir i «ekte penger» avhenger

av hvor mye «ekte penger» folk vil betale for en

steem-mynt. I skrivende stund er det ca. to norske

kroner.

SØKSMÅL FRA INSTAGRAM?

Instagram har sendt en klage til patentstyret

rettet mot Deegram og deres bruk av «gram».

Robin mener de absolutt ikke eier varemerket

gram.

- De har prøvd å patentere noe som før det første

er et generisk ord, for det andre en metrisk måleenhet

og for det tredje er de heller ikke først til å

bruke endingen. MoneyGram ble etablert i 1989.

Men det er ikke bare bruken av «gram» de reagerer

på. Instagrams advokater hevder, i følge

Robin, at navnet Deegram åpenbart forsøker

å delegitimisere Instagram. De argumenterer

med at ord som begynner med «de» går ut på

å fjerne eller reversere eller hva enn som kommer

etterpå.

- Vi håper patentstyret tar et logisk valg. De

har to valg. Enten må de ta fra oss patenten og

innrømme av de tok feil da den opprinnelig ble

innvilget, eller så må de fortelle den store stygge

ulven at «Nei, de får beholde det».

«Hva skjer hvis dere taper?»

- Hvis vi taper må vi bytte navn og hvis vi vinner,

må de saksøke oss i retten. Og den vet jeg ikke

helt hvordan man håndterer.

Et mulig lyspunkt i det hele er medieoppslag i

E24 og Fædrelandsvennen, men Robin presiserer

at selv om folket liker en David mot Goliat er

det muligens mindre god PR på investorsiden.

«Hvem vil investere i noen som har [et av] verdens

største selskap på nakken?».


FRYKTEN FOR Å FEILE

Deegram som idé er ambisiøs. «Sammen revolusjonerer

vi sosiale medier» proklamerer de. Når

målet er å utfordre gigantene, er fallhøyden stor.

«Er du redd for å feile?»

- Jo, er jo det. Men med tanke på Deegram har vi

mye å vinne og lite å tape. Det vi har å tape har

vi allerede tapt og det er all tid og energi vi har

brukt på det så langt. Og kanskje litt rykte og ansikt?

Men det er interessant, for vi møter to typer

folk når vi forteller om Deegram. Den første typen

sier «Du skal fighte med Facebook? Et nytt sosialt

medie? Hvem trenger det? Har vi ikke nok?». Den

andre sier «Fy faen, nå sitter jeg med en fremtidig

milliardær».

«Det er så kjedelig når folk forventer masse

ting av deg »

- Ja, det mye bedre med de som tror det går til helvete

for hver win er en overraskelse for dem!

Og han fortsetter...

- Den største frykten for å feile er for meg selv. At

jeg synes jeg feilet. At jeg brukte mange år på noe

som det ikke ble noe av. Ikke nødvendigvis monetært,

men at det ikke ble noe ut av det. Men i løpet

av den tiden så har jeg jo fullført masteren min,

jeg har reist og møtt sykt kule folk, lært ting og

fått jobbtilbud uten å søke på de. Så jeg føler at

går ting til helvete nå, så går det greit. Det var

en fet ride. Det skal ikke gå til helvete og jeg skal

gjøre alt jeg kan for at det ikke gjør det. Så jeg må

bare legge frykten bak meg og tenke at nå går vi

fremover og så ser vi hvor vi lander.

Robin påpeker videre at selv om vi tenker at alle

følger med på oss og dømmer oss, er det ikke

nødvendigvis realiteten. «Folk gir jo blankeste

faen!».

«Hvis jeg ser noen snuble i Markens, er det

som om de tror jeg skal finne navnet deres i

folkeregisteret og skrive på Facebook om hva

som skjedde. Jeg skal i alle fall aldri glemme

hvem de var og hva som skjedde. For jeg bryr

meg jo veldig om hva en random variant av

homos sapiens gjorde en gang. Jeg tenker

stort seg på meg selv og det samme gjør andre.»

- Vi er alle hovedpersonen i vår egen film. Ingen

andre bryr seg. Det er kun du som bryr deg om

din film. Så å prøve å huske på det er nok ikke

så dumt.

10

Mening i tilværelsen

Jeg spør Robin hva som gir ham mening i tilværelsen.

Han forteller meg at han ikke har tenkt

mye på de før de siste årene. Men han har alltid

ønsket å gjøre noe ut av seg selv, som om han har

hatt noe å bevise.

- Da jeg var ung påvirket det meg at jeg var litt

annerledes. Eneste utlendingen på trinnet i en god

periode. Jeg har vel alltid hatt et behov for å bevise

noe. Men for hvem? Til slutt fant jeg vel ut at det

var meg selv. Og at det jeg måtte bevise var at jeg

hadde en verdi. Og hvordan beviser man at man

har verdi? For hvem skal man ha en verdi for?

Så refererer han til en podcast vi har gjort med

Professor i Filosofi, Einar Duenger Bøhn. Han

er fagansvarlig ved UiA, underviser blant annet

i faget «Meningen med livet» og skal snart gi ut

bok med samme navn. Grovt forenklet argumenterer

han for at den faktiske meningen med livet

er å «forbedre ting».

- Å gjøre noe bedre! Det er som de sier: «leave the

earth better than you found it». Det er der jeg er

med Deegram. Hvis vi klarer å gi verdi til folk,

hvis vi klarer å bidra til veldedige organisasjoner.

Nå har vi et prosjekt med en skole i Bangladesh.

Den skolen får forsyninger gjennom donasjoner

gjort gjennom plattformer som Deegram. Så om

et halvt år kan vi ha metriske tall på hvor mange

barn som har fått bøkene sine på grunn av oss.

Det er fuckings purpose, ikke sant? Da kan jeg

puste. Men det blir vanskelig å puste når man ikke

har noe.

Robin poengterer også hvor viktig det er for ham

å se på prosessen som et mål i seg selv, noe mange

kan glemme ved å leve liv de ikke er tilfreds

med i påvente av en bedre fremtid. Han kritiserer

ikke hardt arbeid, men legger vekt på viktigheten

av å finne mening i det harde arbeidet på

veien mot målene man setter. Feilen folk gjør er

å tro at det finnes et punkt i livet hvor man har

oppnådd det man skal og kan lene seg tilbake ha

det fett på permanent basis. Det punktet finnes

ikke, mener Robin.

har du et problem. Du må ha det fett her og nå. …

Vi avslutter med å prate om verdier og definisjonen

av suksess. Han forteller meg om en sak

han leste om en mann som tok selvmord som

gjorde et dypt inntrykk på ham. I selvmordsbrevet

han skrev til sine foreldre la han trykk på at

det ikke hadde noe med dem å gjøre. Det var at

han vokste opp med et bilde av hvem han skulle

bli. «Men jeg ble ikke han» parafraserer Robin.

«Jeg ble elektriker, og jeg tjener greit, men jeg

hadde et bilde av hvem jeg skulle bli og det er

ikke meg og nå klarer jeg ikke slutte å ikke like

meg selv».

«Det kan se ut som personen du prater om

hadde feil verdier? Det var altfor viktig for

ham å bli suksessfull i andres øyne?»

- For hva er suksess?

«Ja, det må jo være noe som defineres internt.

Du har jo monopol på ditt eget følelsesliv.

Hvorfor skal du la andres verdier bestemme

hvor suksessfull du oppfatter deg selv for å

være?

- Ja. Vi benchmarker oss selv ut hva hva vi tenker

at andre tenker om oss. Og det er jo helt ulogisk.

Dette intervjuet er transkribert fra

Unikums podkast Skråblikk #20:

«Søksmål fra Instagram, frykten for

å feile og mening i tilværelsen m/ Robin

Amir Rondestvedt Moudnib»

Hør elller se den på unikumnett.no,

YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean

og så godt som alle andre steder.

- Det verste er at folk alltid forskyver det punktet.

De sitter på Universitetet og synes livet suger litt,

«men en gang jeg får graden min går det bra». Så

får de jobben og begynner å reise. Så spør du de

hvordan har du det? …. «Jeg har det greit, men det

blir bedre. Jeg må bare finnes meg en kone først.»

Så hvis du alltid fortsetter å chase disse punktene,


SKAL EVALUERE REGEL-

VERKET FOR OPPTAK TIL

HØYERE UTDANNING

Studentnytt

TEKST: VEGARD MØLLER

REKORDMANGE HAR FÅTT

TILBUD OM STUDIEPLASS

I slutten av juli får nesten 140 000 søkere til

høyere utdanning vite om de har kommet inn

på det studiet de helst ønsker. Nå skal regelverket

som ligger til grunn for rangeringen av

søkerne evalueres og vurderes.

Det er karaktersnittet fra videregående skole

som utgjør grunnlaget for poengsummen man

søker høyere utdanning med, men i tillegg kan

søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning,

kjønn, realfag og språk. Nå skal det

forskes på om opptakssystemet fungerer godt

nok. –Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt

ordningene med kvoter og tilleggspoeng har

og om opptakssystemet generelt bidrar til at

vi rekrutterer de studentene som er best egnet

til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere

utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Totalt har 99 319 søkere fått tilbud om en studieplass,

det er over 1000 flere enn i fjor. Til

tross for skjerpede opptakskrav på sykepleierutdanningene

har det aldri før vært gitt så

KAOS mange PÅ tilbud CEZINANDO om studieplass KONSERT: som i år. I tillegg – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME

øker antallet kvalifiserte søkere på lærerutdanningene.

– Aldri før har det vært flere studieplasser ved

landets høyskoler og universiteter, og aldri før

har flere kvalifiserte søkere fått plass. Dette er

veldig gode nyheter. Vi har stort behov for personer

med høyere utdanning i Norge, og jeg er

glad for at vi i år kan tilby enda flere enn før en

studieplass, sier forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø (V).

Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon,

forskning og utdanning (NIFU) som har

fått oppdraget. De skal blant annet se på:

· Hvordan regelverket påvirker søkermassen

til universiteter og høgskoler

· Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen

av studiene og kvaliteten på kandidatene

· Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene

ved universiteter og høyskoler

· Om dagens opptakssystem legger til rette for

en rask gjennomføring av utdanningsløpene.

Av litt over 137 000 søkere er over 121 000 kvalifiserte

for opptak til minst ett studium, viser

tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har

åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass,

og over halvparten har kommet inn på

sitt førstevalg.

· Se det norske regelverket i lys av hvordan

opptak til høyere utdanning gjøres i andre

land.

–Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang

av regelverket for rangering, noe som inkluderer

alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for

opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne

få effekt tidligst ved opptak til studieåret

2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til

NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier

Nybø.

Rapporten skal etter planen leveres i starten

av 2020.

12

STUDENTNYTT

5,5 MILLIONER KRONER

TIL BEDRE UNDERVIS-

NINGSLOKALER FOR

STUDENTENE VED UIA

Ni universiteter og høyskoler får til sammen

161 millioner kroner til å oppgradere undervisningslokaler

slik at de legger bedre til rette

for nye undervisningsformer, mer læring og et

godt psykososialt miljø for studentene. Her er

oversikten over hvem som får støtte.

- Universiteter og høgskoler må gi rom for mer

studentaktive undervisningsformer, og bruke

tradisjonelle forelesninger i litt mindre grad.

Undervisningslokaler, enten det er auditorier,

laboratorier, verksteder eller fellesarealer, er

viktige faktorer for bedre kvalitet i høyere utdanning.

Derfor øker vi bevilgningene fra 75

millioner i fjor til 161millioner kroner til oppgraderinger

i 2019, sier forsknings- og høyere

utdanningsminister Iselin Nybø (V).

DOBLER PENGEBRUKEN

Frem til nå har kun universitetene og høgskolene

som forvalter sine egne bygg hatt mulighet

til å søke om penger til oppgradering av

undervisningslokaler. Nå endres dette, samtidig

som tilskuddet økes med 86 millioner kroner

i 2019.

- I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

lovet vi å utvide ordningen til også å

gjelde institusjonene som leier lokaler av Statsbygg,

noe som gjelder de fleste høgskolene og

de nye universitetene. Sammen med en økning

i bevilgningene skal dette bidra til bedre

forskning og undervisning, sier Nybø.

Siden institusjonene bidrar med egne penger

i tillegg til de 161 millioner kronene som

nå deles ut, vil dette totalt gi oppgradering til

sammen 415 millioner kroner. Siden ordningen

ble innført i 2015 vil den, sammen med

institusjonenes egeninnsats og med årets tildeling,

samlet ha bidratt til oppgradering i sektoren

for over 1,8 milliarder kroner.

REGJERINGEN FORDELER

NYE STUDIEPLASSER IN-

NEN SPESIALSYKEPLEIE

OG IKT-UTDANNINGER

Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i

Stavanger (UiS), Universitetet i Bergen (UiB)

og Høgskolen i Molde (HiMolde) får fra høsten

30 nye studieplasser i IKT-rettede utdanninger

på deling. Fullt utbygget betyr det at de fire institusjonene

vil ha 120 flere studenter innen

IKT-utdanninger.

- God IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig

for framtidig konkurranseevne og innovasjon.

Nå kommer det 30 studieplasser til og de går

til institusjoner på Sør- og Vestlandet. De vil

bidra til at privat og offentlig arbeidsliv i regionene

får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse,

sier forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø (V).

Regjeringen har prioritert studieplasser til

IKT-relaterte utdanninger og siden 2016 har

derfor det årlige opptaket økt med over 1500

studenter innenfor IKT-fag.

Slik blir fordelingen nye studieplasser:


MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER

FORDYP DEG I DET DU

ER INTERESSET I

3 GRUNNER TIL Å VELGE

EN MASTERUTDANNING

1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb

2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav

3. Gir deg flere valgmuligheter

OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ

uia.no/master

14

Denne siden er opp ned. Hvorfor det, spør du? Hvorfor ikke, spør nå jeg.

Det finnes ingen fasit, kjære venn. Alt handler om perspektiv. Jeg er da

ikke opp-ned nå lenger? Du har snudd bladet, så nå er det plutselig resten

av avisen ”det er noe galt med”. Joda, jeg aksepterer at jeg på sett og hvis

ikke er normal, men det betyr bare at jeg ikke er som de fleste. Folk bruker

ordet ”normalt” som om det inneholder en normativ betydning - som om

normalt er bra og unormalt er dårlig - uten en gang å tenke på det. Jeg er

fornøyd med meg selv. Jeg er dessuten skapt sånn av en journalist jeg ikke

kjenner og aldri fikk kommunisere direkte med, så hvordan kan du kritisere

meg som om at jeg er opp-ned er en form for valgt personlighetstrekk?

Tenk på den, du. Leser du fortsatt? Takk. Jeg er skapt med en hensikt og

det er å leses, så det setter jeg umåtelig stor pris på. I mer korrekte termer

er det vel teknisk sett min forfatter som vil at jeg skal si at jeg setter pris på

det. Jeg har da verken fri vilje eller følelser. Jeg er bare en tekst i et studentmagasin

ingen vet hvor mange som faktisk leser.


Bilde 1: Prøver ut autentiske amerikanske klær mens jeg desperat forsøker å fortrenge all skam og smerte som finnes innnerst inne i sjela mi

IGNORANCE IS BLISS

På ferie med familien ble jeg slått av panikk da det gikk opp for meg at jeg kun én

time senere skulle delta på American Festival på Brooklyn Square i Farsund. Jeg ville

heller sendes til Guantanamo Bay enn å uironisk feire Norges forhold til en tidligere

storhet som for lengst er har blitt et oligarki styrt av transnasjonale korporasjoner som

ved hjelp av propaganda bryter internasjonal lov når de vil, lar sine venner okkupere

andre nasjoner og begå folkemord mens de styres av en reality-stjerne håndplukket av

Vladimir Putin.

Jeg vet jo hva jeg går til. Jeg skjønner at denne festivalen ikke vil involvere ett minutts

stillhet for soldater som har mistet livet i kriger initiert på løgnaktige premisser. Jeg

skjønner at de ikke har atombomber på utstilling og et eget rom hvor du kan gråte,

som i Auschwitz.

Jeg skjønner at det jeg går til er vafler, amerikanske flagg, gamle biler på utstilling, folk

utkledd som Ronald Reagan og Kjell-Elvis på scenen til stor applaus. Sikkert gøy hvis

du ikke er en dømmende, overtenkende kyniker som ingen vil diskutere med på fest.

Synd for meg.

Der og da var det genuint uforståelig for meg hvordan jeg kunne delta på et arrangement

som dette uten at det ble pur lidelse. Men jeg bestemte meg for å gjøre det beste

ut av mine fryktelige omstendigheter. Jeg skaffet meg en flaske hvitvin som jeg tømte

på noen få minutter og tok på meg et par raske retro-briller som kun er moteriktig hvis

resten av antrekket eller kroppsspråket ditt tydelig kommuniserer en viss ironisk distanse.

Premisset var at hvis jeg ble full nok kunne jeg glemme alt det triste og feire The

Land of The Free med en positiv og oppriktig innstilling, slik som resten av gjengen. Se

på bildene våre og døm selv hvordan det gikk.

16

Bilde 2: Hilser på en papirutgave av presidenten mens jeg prøver å tenke at alt kommer til å gå bra til slutt


18

Bildet på venstre side: veiver amerikansk flagg mens jeg

stoisk fortrenger min trang til å gråte på vegne av de som

gav livet sitt i Irak og de som vil dø i 2050 når den globale

oppvarmingen når tre grader

Bildet øverst på høyre side: Poserer med Ronald

Reagan (ikke den ekte) mens jeg imitererer noen som ikke

mener han må stemples som rasist og holdes ansvarlig for

crack-epidemien.

Det siste bildet, rett til venstre nå, ser du det? Viser

at jeg anerkjenner Albaneres selvråderett både i Albania og

det jeg anerkjenner som den suverene staten Kosovo mens

jeg poserer med en Trump-figur som noen ufordragelige

anti-fascister som hater ytringsfrihet har tegnet Hitler-bart på.

Det var ikke meg.

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER


Trump versus …?

Det amerikanske valget er mer enn ett år unna, men

kampen om å bli den demokratiske kandidaten som

skal stille mot Trump er i full gang. Joe Biden og Bernie

Sanders er navn som allerede er kjent og har nå tatt kampen

for plassen i det hvite hus før. Ellers er de demokratiske

kandidatene en blanding av kjente og ukjente senatorerer

og ordførere fra ulike stater. Dette året er det rekordmange

kvinner som har meldt sitt kandidatur, alt fra spirituelle

healere, forfattetere og stjerneskudd som Kamala Harris.

Er du usikker på hvem disse kandidatene er og hvem

du skal heie på under det amerikanske valget så får

du en kort oppsummering av de mest sentrale kandidatene

pluss noen få interessante gullkorn her.

Joe Biden, 76

Bernie Sanders 77

Elizabeth Warren, 70

Kamala Harris, 54

Joe Biden kjenner du kanskje fra

hans bromans med Obama eller

at han var visepresident i denne

perioden. Han er kjent for å være en

folkelig mann som appellerer mye til

arbeiderklassen og middelklassen i

USA. Biden scorer også høyest på målingen

og er det mest populær bland

demokratene internt i partiet og blant

velgerne.

Han har tidligere vært senator fra

Delaware og tatt kampen for en plass

i det hvite hus før. 1998 og 2008 stilte

han som demokratenes kandidat men

vant ikke. Nå har han blitt folkets

favoritt ( i følge målingen) å prøver

på nytt.

Bernie er den eldste av kandidatene

og fyller 79 under valget i

2020. Til tross for Bernies alder

stiller han som presidentkandidat,

igjen. I 2016 fanget Sanders

oppmerksomheten til de som

likte hans progressive idealer om

hvordan USAs fremtid kan se ut.

Han har siden den tid fylt opp

arenaer på pep-realiene sine helt

siden valget i 2016 og er de unges

solide favoritt.

Elizabeth Warren vil bli Bernie

Sanders største konkurrent. De

tidligere allierte kjemper om de

samme velgerne. Men Bernie har

vært i det politiske bilde lenger

og hans popularitet trumfer Warrens

nytenkende idealisme.

Warren er en av manges favoritter

da hun er en av kandidatene som

våger å vise at hun er progressivt

til venstre. Hun ble kjent da hun

kom inn i poltikken i 2008 etter

finanskrisen. Warren skapte overskrifter

da hun høylytt kritiserte

lønningene til lederstillingen i

Wall Street og de økende økonomiske

forskjellene i USA.

Problemet Warren kan møte i

denne valgkampen er hennes

motstander Bernie Sanders. Begge

har den samme velgergrupper og

en kan trolig tenke at det blir mye

stemmestjeling blant disse to.

Kamala Harris er det nye demokratiske

stjerneskuddet og har

drevet en av det mest effektive

valgkampene av de demokratiske

kandidatene. Kamala har en

dedikert fanskare som har vært

til stor økonomisk hjelp for den

tøffe kampanjen hun driver

rundt om i USA.

Kamala Harris er kjent for å

være den demokraten som har

stemt for flest liberale forslag

til tross for at partiet i senatet

lener seg mot venstre.

Kamala er kjent for å være

kompromissløs og med hennes

liberale verdier er hun blitt

populær blant unge liberal-demokratiske

velgere.

20

Cory Booker, 50

Pete Buttigieg, 37

Beto O`Rourke, 46

Kirsten Gillibrand, 52

Booker er en av de kandidatene

som har møtt mye kritikk da han

åpent har fortalt om at han har

mottatt penger til sin nominasjonskampanje

fra Wall-Street

investorer.

Booker har retorikken på sin

side og greier å engasjere store

mengder med hans taler om sosial

ulikhet og det stadig økende lønnsgapet

i USA.

På grunn av at han tar imot

økonomisk støtte fra Wall Street

har han mistet mye av sin tillit hos

demokratene da han har tatt imot

mye økonomisk støtte fra store

investorer, samt baserer mye av

sine ideologiske prinsipper rund

sosial ulikhet.

Pete Buttigieg er en av de yngste

som er med i kampen om å være

demokratenes presidentkandidat

i 2020. Buttigieg er ordfører

i sør-bredden, Indiana, åpent

homofil, veteran og en håpefull

kandidat for demokratene.

Selv om Amerikanske medier ser

ut til å like Pete Buttigieg, har de

ikke troen på at han kan ta plassen

i det hvite hus i 2020. Men

hans kandidatur har vært viktig

for å gjenspeile muligheten for

mangfold i det politiske bildet og

er med på å vise at USA kan ha

en lys fremtid i vente.

I 2018 tok Beto O`Rourke

kampen for å bli Texas

representant til Senatet. Han

tok opp kampen mot ingen

ringere enn Ted Cruz. Til tross

for at Texas er en tradisjonelt

republikansk stat, var Beto

uvanlig populære i staten.

Han som Kamala Harris har

drevet en enestående økonomisk

inntekts kampanje, som

har ført til at ansiktet hans er

over alt.

Til tross for at Beto ikke er

Latinamerikanske, kan han

flytende Spansk og appeller

massivt til denne gruppen.

Beto er kjent for å være lidenskapelig

og fylle arenaer med

engasjerte mennesker. Han

har en bakgrunn som skater

og punkrocker og blir derfor

sett på som et frisk pust blant

eldre kjente kandidater.

Kirsten Gillibrand brukte sin

stemme i senatet der hun er

representant fra New York, til

å tale #metoo ofrenes stemme.

Hennes valgløfte er at

hun skal kjempe like mye for

dine barn, som hun skal gjøre

for sine egne.

Dette har derimot ført til at

hun allerede i den demokratiske

nominasjonskampen

har møtt noen hindringer.

Hun har anklaget ulike

senatorer for grenseoverskridende

oppførsel mot andre

kvinner, uten bevisgrunnlag.

Dette har ført til at den demokratiske

siden har stilt seg

kritisk til at hun kan fremme

partiet.

Men hennes feministiske

retorikk og karisma kan fortsatt

gi henne muligheten til å

vinne nominasjonsprosessen

Dette er de demokratiske kandidatene

som har scoret best på meningsmålingene.

Til tross for deres popularitet

er det fortsatt en rekke flere

interessante demokrater som har

meldt sitt kandidatur. Den demokratiske

debatten som var i juli hadde

involvert hele 26 av demokratenes

kandidater. Til tross for mange nye

stemmer, ser det ut som de gamle,

men kjente og kjære kommer til å

stikke av med seieren. Likevel skal en

ikke undervurdere velgerens økende

ønske, om politikere som ikke er en

del av det etablerte politiske bildet i

USA. Nedenfor finner du kandidater

som også scorer høyt i USA (rekkefølgen

er basert på popularitet på

meningsmålinger).

TEKST: KRISTIN KNUTSEN

Andrew Yang, 44 Amy Klobuchar,59 Julian Castro, 44 Bill De Blasio, 58

Tullsi Gabbard, 38 John Hickenlooper, 67 John Delaney, 56

Tim Ryan,46


SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST

Behandle folk som FOLK

TEKST OG FOTO: HENRIETTE GROTTVIK

Et mangfold kan tenkes på som et fellesskap der alle de

forskjellige menneskene blir sett på som en ressurs. Et

møte med unike mennesker fra forskjellige kulturer og

religioner, med forskjellige etnisiteter og bakgrunner,

og ulike legninger og definisjoner. Et mangfold består

av så mangt og det burde feires på alle mulige måter.

HVA ER EGENTLIG MANGFOLD?

blant både professorer og studenter. Han snakker om hvor

viktig balansen i samfunnet er, «for kvinnelige studenter å

ta på seg studier der det nesten eller ikke finnes kvinnelige

rollemodeller er utrolig vanskelig, og derfor er denne balansen

noe jeg kjemper for å få frem. Det er så viktig at det

ikke bare er ledelsen som kjemper, men at alle tar å jobber

sammen for å utvikle den fremtiden vi ser for oss».

En tenker kanskje først på LHBT-samfunnet (lesbiske, homofile,

bifile og transpersoner), men det dekker jo så mye

mer enn det.

Tidligere rektor ved Universitetet i Agder Karl-Heinz

Frank Reichert snakker om nettopp dette. Etter sine

mange år i Asia fikk han en utrolig respekt for mangfoldet

og ikke minst en overraskende opplevelse over hvor åpne

dem er for alle mulige kulturer. Alle festdager ble feiret,

religioner er velkommen i alle sine slag og etnisitet er ikke

et problem. I mange land, blant annet Norge finnes fordommer

fremdeles, og det er viktig at vi får en respekt for

hverandre, men ikke minst en forståelse for hverandre.

Frank har brukt sin tid som rektor til å jobbe for likestilling

En annen del av mangfoldet går inn på trakassering og

mobbing. Det finnes for eksempel ingen nasjonal kartlegging

av mobbing og trakassering i norske skoler. De har på

enkelte skoler undersøkelser, men det finnes per dags dato

ingen nasjonal kartlegging. Det er selvfølgelig gjort mange

tiltak for å hjelpe studenter ved situasjoner som for eksempel

mobbing og trakassering. Blant annet er det en «Si fra»

knapp på UiA.no der en kan varsle om brudd på lover og

regler innenfor nettopp dette. En kan lese om hvordan en

skal varsle og en kan få den hjelpen en trenger. Igjen er

det å jobbe sammen for å kjempe for mangfoldet på alle

nivåene utrolig viktig.

22

THEA «UT AV SKAPET

18 år gammel kom Thea «ut av skapet», men noe vi kanskje

ikke tenker over er jo at en person som ikke er heterofil må

«komme ut» flere ganger. Nye kolleger, venner av venner,

på fest, og generelt hver gang en møter nye mennesker. Det

er ikke slik at en trenger å vite seksuell legning, men det er

en naturlig nysgjerrighet. Thea sier også at hun kjenner på

egne fordommer på hvem hun føler det er enklere å fortelle

det til. Noen ser ut som dem er mer fordomsfulle enn

andre, noe som er merkelig med tanke på at utseende ikke

sier noe om hva dem tenker om meg og mitt sier Thea. Hun

var også mer frempå når hun først innrømmet for seg selv

og offentligheten at hun var lesbisk. Med tiden har hun

roet seg ned, men ikke for at hun ikke engasjerer seg like

mye, men fordi hun gir litt mer faen i hva alle skal mene

og synes om det faktum at hun liker jenter og ikke gutter.

Hun er også med i Fri Sør som er en av de 10 foreningene

for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Her jobber

Thea og resten av teamet med å skape møteplasser for

LHBT-personer på Sørlandet, fronte den homo-politiske

kampen og drive informasjonsvirksomhet. Et enormt viktig

arbeid som en også kan se når en prater med Thea at

hun engasjerer seg for.

SENTER FOR LIKESTILLING

På UiA har vi et Senter for likestilling som skal samle og

styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder,

styrke utdanning og formidling på dette feltet og være

en drivkraft for økt likestilling i regionen. To av de som

jobber der er Claudia og Kasper som er to engasjerte og

veldig driftige mennesker. For Claudia er det viktig å få

frem at «mangfold handler om kunnskap» fordi manglende

kunnskap er det som fremmer usikkerhet og feilaktige

holdninger. Hun ønsker å bryte fordommene med kunnskap.

Hatkriminalitet er et godt eksempel på manglende

kunnskap og et økende problem som innebærer at en gjør

en straffbar handling motivert av hat eller negative holdninger.

På et universitet må vi skape kritiske tenkere som

kan motkjempe stereotypiene og tenke lenger. «Hvorfor

skal vi hate, kan vi ikke bare være greie med hverandre?

Behandle folk som folk» sier Kasper. Det er noe med å ha

en innstilling og være åpen for ny kunnskap. Claudia har

gjennom sitt arbeid på UiA fått sett hvordan mennesker

kan utfolde seg om dem bare får muligheten, «vi må løfte

verdiene, skape arenaer og se at det fungerer, for så å

fortsette å tro på det». Senter for likestilling jobber hardt

for mangfoldsmarkeringen som skjer ved studiestart og

skeive sørlandsdager. «Vi har kommet så langt, men vi har

fortsatt en lang vei å gå» sier Claudia.

Skoleundervisningen er kanskje en av de stedene der

en kan finne feil allerede på barneskolen. Seksualundervisningen

har fått en del kritikk, men kanskje ikke nok.

Om vi ikke lærer den yngre generasjonen at det er greit å

være seg selv, like hvem som helst og kommunisere med

hverandre, hvordan skal vi da forvente at samfunnet går

fremover. Hvorfor skal ikke alle ha de samme rettighetene

til kjærlighet. En må åpne øynene til de som ser gjennom

gamle tradisjoner og tro. Vi har kommet langt, men vi har

også en lang vei å gå.

Kasper og Claudia ønsker at alle skal våge å oppsøke,

være nysgjerrig, prøve å tenke annerledes og ikke minst

behandle mennesker med respekt. Pride skal ut i gatene!



«ut av skapet». Hun visste lite og ingenting om hva hun skulle

betegne seg som, hvordan det fungerte og satt rett og slett også

med manglende kunnskap. «Jeg følte meg ensom, noe vi alle

føler oss i løpet av livet. «Jeg slengte meg med på Prideparaden

i Oslo i 2014 og ble blant annet møtt av to toppløse damer

fra Stavanger, og ble stående i sjokk og i uvitenhet om hva jeg

hadde meldt meg på, jeg ble jo helt satt ut». Etter en spesiell

opplevelse i Oslo var det ikke før i 2017 at Karen virkelig følte

at ting ble personlige. Den Nordisk Motstandsbevegelse pranget

gatene i Kristiansand sentrum med sine ideologier om hva

som er rett og galt. For karen var dette siste dråpen når det

skjedde i hennes hjemby, og så nært som i gågaten. «Hvorfor

skal jeg settes i en bås på grunn av min legning?» Og dette er et

godt spørsmål som kanskje heller ikke har et annet godt svar

enn at det ikke skal være slik. Med tiden snakket Karen mer

om erfaringene sine, svarte på spørsmål fra kjente og ukjente.

«I begynnelsen likte jeg ikke å fokusere på det, men med tiden

forandret dette seg og jeg følte et ansvar».

SIV «SKAFFE SEG EN MENTAL VERKTØYKASSE»

KAREN «VIL IKKE BLI SATT I BÅS»

En person som er veldig opp og frem for tiden med fotografier, prosjekter

og musikk er Karen.

Hun legger hele seg selv i sin lidenskap for sannheter og ærlighet, «jeg

mener at mangfold er et fellesskap, et rom med mennesker som har ulike

bakgrunner, religioner, etnisiteter, kjønn og kulturer». Som Kasper

sa tidligere så bør en «behandle folk som folk». Alle er mennesker, alle

kan være en ressurs om dem får muligheten til det og vi må behandle

hverandre som likeverdet og være medmennesker. Karen oppfordrer

alle som kjenner seg som en del av minoriteten til å ta mulighetene til

å dele kunnskap. Uansett hvor mange rare, frekke og det som kan være

fæle spørsmål en får, så bør en svare på dem til den graden det er et

relevant spørsmål. Hvorfor skal en gidde å ta seg tiden til det? Jo nettopp

fordi mangel på kunnskap fører til usikkerhet, usikkerhet føler til

sinne eller hat og det fører til at ting som ikke er farlig kan virke farlig.

Vi som har kunnskapen med oss i våre erfaringer må dele dette med

de som ikke har samme kunnskap. Det finnes ikke dumme spørsmål,

bare dårlige svar.

Forventninger fra fordommer og stereotypiske bilder er det som Karen

kjenner på at er vanskelig fordi hun føler det setter henne i en bås hun

ikke skal måtte føle at hun sitter i. Disse stereotypiene må fjernes med

kunnskap og det ukjente må ufarliggjøres. Som 16-åring kom Karen

Følelsesmessig begynte vel depresjonen min på barneskolen,

men offentlig ble det kjent på ungdomsskolen sier Siv. Hvorfor

hun ble deprimert svarer hun på med å si at det er mange ting

som hoper seg litt sammen og en går inn i det som en kaller

mørket. Det kommer av blant annet mobbing, få ekte venner,

traumer og mange andre ting som hoper seg sammen. Mammaen

til Siv reiste en del som gjorde at det ikke ble like lett å

følge opp og oppdage hvordan Siv egentlig hadde det og som

mange foreldre ikke syns er like enkelt. Alt handler om kommunikasjon

og det å «faktisk ønske å få hjelp».

Det var en gang at den populære jenten i klassen til Siv fikk en

formening om at Siv hadde gjort noe som hun ikke hadde gjort,

dette gjorde at HELE klassen hennes utestengte henne i mange

dager. For en liten barneskoleelev å gå gjennom alt det, gjør at

en kjenner på en enorm ensomhet.

Foreldrene til Siv fikk på ungdomsskolen plassert henne hos

BUP barne- og ungdoms psykiatri. Her løy Siv til psykologen

sin og fikk brukt henne til å slippe lekser, slippe et mas i fra

foreldrene om skolen og rett å slett lure alle de voksne i livet

hennes trill rundt. Hvorfor? Nettopp fordi Siv ikke ønsket å

være der. Men på videregående fikk Siv et eget ønske om å få

en bedre hverdag der hun med hjelp av moren fikk kontakt

med en terapeut som ikke ville ta inn Siv som pasient med mindre

hun ønsket å være der selv. Tre år gikk og Siv og terapeuten

møttes jevnlig der de fikk snakket om tankene hun hadde og

hvordan de skulle finne mentale verktøy som gjorde at hun

kunne samarbeide med depresjonen i stedet for å motarbeide

den. Det som også er viktig å presisere er at alle depresjoner

er like forskjellige som vi mennesker er. Derfor er det veldig

viktig at en finner sine mentale verktøy som kan brukes til å

arbeide med sin egen psyke.

Gjennom historien til Siv får vi skapt et lite bilde av den lange

prosessen en må gjennom. For noen som ikke har vært deprimert

kan det være vanskelig å forstå hvordan det er. Det er

24

da viktig å presisere at alle har gode og dårlige dager og alle kan føle

seg nedfor, men det betyr ikke nødvendigvis at en er deprimert. Mental

helse er derfor en viktig ting som burde vært en mye større del av

undervisningen på skolene. Denne forklaringen er derfor til deg som

kanskje kjenner deg igjen i dette, men også for deg som ønsker å ha en

forståelse, men som ikke har hatt muligheten til å sette deg inn i det.

En kan ha forståelse FOR at noen er deprimert, men en kan ikke forstå

hvordan det ER å være deprimert.

DE». Hun fikk forklart at grunnen til at det heter mildt er fordi en

må bli innlagt på psykiatrien for at det skal bli sett på som en tung

depresjon. Med disse begrepene er det ikke enklere å søke hjelp. Og

hvorfor skal det være så tabu og hemmelig å trenge hjelp. Har du

influensa så går du til legen din og får en sykemelding. Hvorfor skal

det ikke være slik når en sliter med den psykiske helsen også? Siv

gir noen tips som kan hjelpe deg om du trenger det, og det er lov å

trenge hjelp.

Du vet når du er så sliten i kroppen din at alt du vil er å sove? Du kan

ha stått i 8 timer å gravd med hakke og spade, og vil til slutt være så

sliten at en fysisk skjelver og ikke orker mer. Slik føles det mentalt inni

hodet, og kroppen vil også da føle seg like sliten, men har i realiteten

bare sittet helt stille. En graver seg et mentalt hull som en til slutt ikke

kommer seg opp av. Men enn vil i noen tilfeller innse at en ikke bare

kan ligge der. En må spørre om hjelp, tvinge seg selv til å jobbe, selv om

en er utslitt. Kanskje en får hjelp til å finne en stige, men du selv må

fremdeles klatre opp denne stigen. Til slutt vil en vite at en kommer

seg opp stigen neste gang en faller ned i hullet, og stigen kan til og med

allerede være der fra sist gang. Dette er en kamp som en i flere tilfeller

må kjempe om og om igjen i store deler av livet sitt.

Det som kanskje er automatikk for andre, som for eksempel å sette seg

opp, sette beina på bakken og reise seg for å møte en ny dag, er for meg

en helt annen situasjon som krever ekstremt mye på enkelte dager sier

Siv.

Det var en lege en gang som fortalte til Siv at hun hadde milde depressive

perioder. «MILDE DEPRESSIVE PERIODER ER FAEN MEG IKKE MIL-

TIPS SOM GJELDER ALLE STUDENTER

1. Om du trenger hjelp så må du først innse det.

2. Når du har innsett det så må du tørre å spørre om denne hjelpen.

3. Kom deg UT, finn på noe, skaff deg hobbyer, treff nye mennesker

og ikke sitt inne.

4. Prat med noen, hvem som helst. Du kan også prate med SiA Helse

som har psykoterapeuter tilgjengelige for deg hele semesteret og det

er helt gratis.

5. Ta ned terskelen. Det må ikke være så skummelt å prate om det

6. Ikke gi opp. Prat til du finner den rette å prate med.

Mangfoldet er viktig fordi at minoritetene skal være en del av dette

fellesskapet. Per dags dato er det mange minoriteter og flere av dem

er aldri en del av dette mangfoldet på en eller flere måter. Derfor er

det så viktig at vi prater sammen, senker terskelen, og ikke minst

utfordrer oss selv på egne fordommer for så å gjøre noe med dem.

Enkelt sagt, møt folk som folk!



Reinventing the rainbow metaphor

Basic idea: The rainbow has

infinite colours, just as humans

have infinite number

of genders and sexualities

How many genders are there? Up until very recently,

this question would have seemed ridiculous to

most people - and still does in some circles. While

most people are (hopefully) coming around to

the inadequacy of the gender binary, how many

genders should we operate with? 3? 33? 58? 71?

Some of these numbers might seem ridiculous,

especially to someone just coming around to

expanding their concept of gender and its vocabulary.

I mean, you’ve already gone through what

could easily feel like a massive paradigm shift,

and now you’re suddenly expected to know by

heart several dozens of new and seemingly ever

shifting pronouns? ‘Ain’t nobody got time for that!

However, there is a very good reason for why

we end up with so many genders, and why any

attempted list seems to be ever expanding. How

many genders are there actually? I intend to

give you an answer. But first, THE RAINBOW!

THE COLORS OF THE RAINBOW

(please just bear with me)

How many colours are there in the rainbow?

Well, here’s a handy rule of thumb I

learned in Norwegian kindergarten:

ROGGBIF

→

R → Rød → Red

O → Oransje → Orange

G → Gul → Yellow

G → Grønn → Green

B → Blå → Blue

I → Indigo → (uh…) Indigo

F → Fiolett → Violet → → Purple

Seven in total, right? Well, let’s say six, because

what the fuck is indigo, anyway.

Well, this is not strictly true. We say that there

are sev-uh-six colours because of Suh Isaac

Newton’s obsession with the number.1 He

had apparently read too much Pythagoras and

felt that se-ix was an important number.

And that makes sense, right? Six days of the week,

six natural musical notes, six wonders of the ancient

world, etc.

26

But the truth is that this division is a social construct

that depends upon the culture in question

and its spoken language. Russians and Japanese

apparently have distinct words for greenish blue

and purplish blue (sinii vs. goluboi and mizuiro

vs. ao), which are not considered basic colours

in English. Other cultures might even have fewer

named colours, such as Vietnamese and Korean,

which considers green and blue to be more or

less the same basic colour (xanh and purʉda).

How we divide the colours of the rainbow can

even vary over time. According to Wikipedia, what

Newton in his time would have called “blue” would

today be regarded as cyan, and what he regarded

as “indigo” would today be considered blue.3 And

apparently, when he started his work with colours,

he initially divided the spectrum into five: red,

yellow, green, blue and purple. He only revised

it later because, well, Pythagoras believed there

was a connection between colour and music.

The result of this is that the number of colours

in the rainbow is usually between 2 and 6 (ok, 7,

if we deign to consider indigo), and this depends

on the culture and the language in question.

“But,” You might say, “we are RaTiOnAl AnD

lOgIcAl CrItIcAl thinkers, shouldn’t there be, like,

a scientifically correct answer, or something?”

Well that depends, my dear friend, You, on what

we even mean by “scientifically correct”. I mean,

there are other ways of dividing the colours of

the rainbow, but they are no less problematic.

Let’s say we try to remove the language component

and divide the rainbow into the number of colours

that the human eye can distinguish. Reading up on

some SCIENCE, given that humans have three separate

types of cone cells in our eyes and how they

work together, a typical human should be able to

discern a total of 1 million different colours – which

strikes me as a somewhat unmanageable number.

And notice that I said “typical”. Some humans are

born with only two types of cone cells, lowering

the number to ten thousand separate colours. In

rare cases, some people even have a fourth type

of cone cell, making them able to distinguish up to

a hundred million separate colours!!! So going by

how many different colours our eyes are able to

distinguish as the “correct” number, that “correct”

number is either ten thousand, one million

or a hundred million – and that is without going

into differences that might exist between specific

individuals’ talent for distinguishing these colours!

“But,” You say, “sCiEnCe!!”

Well, ok, if we attempt to remove humans from

the equations (which is obviously stupid, as we’re

talking about the visible colour spectrum here)

and go by unique frequencies, we end up with

“more colours in a rainbow than there are stars

in the universe and atoms in our bodies”.5

What I am trying to say here, is that there is no correct

number of colours in the rainbow. It depends

entirely upon how we chose to look upon it. It

depends upon our language and culture; it depends

upon our historical circumstances; it depends upon

the literal eyes of the person looking; and even the

“scientific” answers depend upon the questions

we chose to start out with, which might in-and-ofitself

be dependent upon cultural, linguistic and

even geographical or planetary factors6. While

the rainbow is very much a natural phenomenon,

it is the humans who see it who define it.

GENDERS

I have a confession to make. I’ve been lying

to you, because this entire time, we haven’t

been talking about the rainbow at all.

Well, ok, we have, but what I am trying to say is that

what we learned about the number of colours in

the rainbow can apply equally well to the number

of genders we have or should operate with.

Wikipedia defines gender as “the range of

characteristics pertaining to, and differentiating

between, masculinity and femininity.”7

This may include biological sex, sex-based social

structures (= gender roles) or gender identity.

Need I say more? Probably.

Let’s put aside the can of worms “gender identity”

is often treated as and look at “biological sex” and

“gender roles” through the lens of the rainbow.

We are used to thinking of gender mostly in

terms of a binary. Woman or man. XX and XY.

Pussies and dicks. Masculine and Feminine.

But this is wrong. Just as the colours of the rainbow

exist on a spectrum, so does whatever we tend

to associate with gender. Men are stronger than

women, right? Well, that depends on the person

in question. A lot of individual women would be

stronger than most men, so our strength isn’t a defining

characteristic. Neither are boobs. Many men

have boobs, or “moobs” (i.e. man boobs). Men can

even learn to lactate.8 While we tend to associate

specific traits with either gender, this quickly breaks

down when we try to use this as an analytical tool,

especially so when we realize that the traits associated

with specific genders vary between cultures.

Because just as different cultures operate with

different colours of the rainbow, so is gender

coloured differently. Making and designing clothes

have typically been associated with women in the

west. Or at least it used to be until the gays took over

that stereotype. This is however considered a male

activity (no homo) in certain parts of Africa. And if

you’re even vaguely familiar with feminism, then

you might have heard about “the patriarchy”. Well,

amongst the Mosuo in China, the women are the

leaders of the household, the ones who inherit, the

ones who make business decisions etc. And when it

comes questioning the gender binary, some cultures

have been “woke” for centuries. The hijras of the

Indian subcontinent are transgender people, considered

as having a gender apart from man and woman.9

And many Native American cultures operate

KOMMENTAR

with concepts of gender-fluidity (“two-spirit”) that

would seem very unfamiliar to Western cultures.

And just as our conception of colours has evolved

over time, so have our conception of gender and

gender roles. Pink is female, right? And blue is

male? Wrong! Or at least it would have been

wrong up to half a century ago, when pink was

still considered a male colour and blue a female

one. Up until the 15th century, Europeans didn’t

even differentiate between boys and girls. All

children were called girls, irrespective of their

biology. And if they ever needed to differentiate,

male children would be called “knave girls” and

female ones would be called “gay girls”.10 The

word “boy” was apparently reserved for servants

or “churls”, which I’m not going to tell you what

means because I haven’t bothered looking it up.

I’ve thus far attempted to show that what we

associate with each gender breaks down under

any scrutiny. It varies over time and between

cultures, and there is so much variance between

individuals that no one would ever fit completely

into their assigned category even if they

were trying to. I mean, even the manliest man

ever, Nick Offerman, admits to crying often

and heavily, which is such a girly thing to do.

“But,” You say. “SCIENCE!”

Ok, imma stop you there, You. No one has EVER

operated with science when identifying someone’s

gender. You don’t dig in a woman’s pants

to check if she’s got a vagina before you agree

to refer to her as a “she”, and you don’t ask a

guy for a DNA test to check his chromosomes

before you’re comfortable calling him a man.

AND EVEN IF YOU DID, this is not as simple as

the likes of wannabe public intellectuals, like Ben

Shapiro and other idiots, want it to be. The “facts

over feelings” crowd are just being deliberately

obtuse and ignorant about the facts in order

to reaffirm their feelings. But let’s play their

game. I’m gonna put aside the fact that modern

medicine can sometimes make it impossible for

us to tell the difference between a trans person

and a cis person, and that some chicks do in fact

have dicks and like it that way. Let’s use Shapiro’s

dogwhistle of a term, “biological gender” –

which is using what chromosomes you have in

order to define gender. Well, congratulations,

Ben Shapiro, you’ve successfully shot yourself

in the ass and destroyed the gender binary!

Because humans don’t just operate with XX

and XY chromosomes.11 We have monosomy,

X or X0 (Turner syndrome). We have triple-X

syndrome of XXX, often referred to as “super-females”

or “meta-females” in part because

they’re generally taller other women. We even

have XXXX and XXXXX. Klinefelter syndrome is

XXY or XXXY or a XY/XXY mosaic. Oh, and lest

we forget, we also have the genotype XYY, aptly

named “XYY syndrome”. Who’d have guessed.

And sometimes the chromosomes are not the

what determines your physiology. Someone born

XY but with Complete Androgen Insensitivity

Syndrome – which means that your body does

not react to the presence of androgenic (i.e. male)

hormones – develops as what we would generally

call a woman, despite their XY chromosomes.

And this is just one of many conditions that go in

under the term “intersex” – people who are born

with sex characteristics that do not fit the typical

binary notions of male or female bodies.12

This isn’t even particularly rare. 1 in every

1’000 women are meta-females, and intersex

people are about 1,7% of the population,

which apparently makes it about as

common as having red hair (1-2%).13

And I could go on and on and on. And on. About

the problems with our popular conception of both

sex and gender. And on. Just as with the rainbow,

the CoRrEcT sCiEnTiFiC answer would depend

entirely on what question we started out with,

and even if there is one, it’ll be one that is unmanageable

and completely useless to us. And on.

How many genders are there? Just as with the

colours of the rainbow, the answer depends

entirely upon what we even mean by gender,

and the answer is going to depend entirely upon

the culture, the language, the time in history, the

individual etc. If you understand how difficult

it is to say how many genders there are in our

Rainbow, then you will understand how many

colours there are in our humans and why

putting down a Q.E.D. is nigh impossible. The

rainbow, which has long been used as a metaphor

for diversity in the LGBT+ community, can

thus serendipitously be reinvented in order to

talk about and understand gender diversity.

Gender is diverse and complicated. Personally, I

vote we toss the entire concept out the window,

but that’s likely not going to be possible any time

soon. Until then, let’s be excellent to each other

and let cultural and linguistic evolution run its

course. And when we’ve settled on whatever

and however many terms that’s linguistically

practical and non-exclusionary to use, we’ll use

‘em. Until then, would I recommend just referring

to everyone with a gender neutral “dude”.

TEKST: EMIL O. ESPELAND



UNIKUM

MØTER

TRANSKVINNE

LILITH CHRISTINE

NEPSTAD STAALESEN

TEKST: VEGARD MØLLER. FOTO: PRIVAT

Når skjønte du først at du var født i feil kropp og

hvordan føltes det?

Jeg tenkte at noe var feil. ”Det her passer ikke”. Disse

følelsene jeg har, hvordan jeg oppfatter verden, det

passer ikke med hvordan jeg er i dag. Det var liksom

ingenting som passet. Så da jeg først fant ut hva en

transperson var, så tenkte jeg med en gang ”ja, men det

er jo det jeg er”. Da var jeg 16, 17 eller 18.

Så tok det tok litt før jeg følte meg klar til å komme

ut. Det var en skummel ting å komme ut med. Man

tenker ”nå har jeg en trygg jobb, nå har jeg et trygt liv”.

Er dette noe som potensielt vil fjerne noen av disse

trygghetene? Er dette noe som vil gjøre at jeg vil miste

jobben? Hva om sjefen sier ”dette vil gjøre at kundene

synes det er ubehagelig å handle her”. Jeg var livredd

da jeg gjorde det.

Hvordan reagerte folk da du kom ut?

Det var mamma og tante jeg inviterte til en kopp kaffe.

Jeg fortalte det. Den ene personen spurte om jeg var

sikker på dette og om ikke det ville gjøre det vanskeligere

for meg å få meg kjæreste og den andre ”syntes

ikke noe om det”. Og det er vel det jeg husker av den

samtalen. Det synes jeg er veldig leit for det er nå alt

jeg husker om de personene også. (Lilith har ikke hatt

kontakt med dem etter det). Jeg vet vi hadde mange

fine stunder før, men alt det blir overskygget av de to

tingene; begge viser negative holdinger til dette; den

ene ”synes ikke noe om det” og den andre synes jeg

ikke skal gjøre det fordi det vil bli vanskeligere å få

kjæreste. Liksom, hallo! Slik jeg har det nå gjør det vanskeligere

for meg å leve, PUNKTUM. Er ikke det verre,

liksom?

Det er vanskelig for meg å forstå, siden jeg har en liberal

personlighet. Men alltid har jeg sett folk, f.eks

eldre folk som ikke liker de og de, men aldri skjønt

helt hva det kommer av.

Jeg tror det er mye bygdekonservativisme. Ut på bydga

skal det ikke være noen forandringer. Jeg leste en morsom

tweet her om dagen: ”tradisjoner er bare gruppepress

fra døde folk”.

Haha! Det er som når Facebook eller Snapchat gjør

en oppdatering.

Hehehehe.

- Så er folk sånn ”NEI! STOPP! Alt skal bare stå sånn

som det var! Ikke flytt den! Mens nå, når vi ser på

Facebook fra 2011 tenker vi ”oh, shit. det var helt

dritt”.

Utseendemessig er jo forandring av og til og andre

ganger ”går det helt på korka”. Windows 10 for eksempel.

De fiksa den etterhvert, men sånn som den var i

begynnelsen

28

Så klart, man kan ikke slutte fra dette at all forandring

er bra alltid, men det er jo en merkelig

menneskelig tendens å være sånn....

Forandring er bra når det gir mening.

- Hva tenker du om innføring av nye kjønnskategorier?

Nye pronomen? Det prates om en kjønnsnøytral

kategori eller en kategori for de som ikke føler

seg hjemme i noen av kjønnene.

Jeg synes det er veldig positivt. Ikke bare for de som faller

utenfor kjønnskategoriene, men også for saker der

man ønsker å holde kjønnet nøytralt Tredje kjønnskategorier

har mye positivt å komme med både for de av

oss som faller utenfor de kategoriene vi har nå og som

trenger den tredje kategorien for å føle seg tilfreds med

seg selv.

Jeg synes vi bruker ordene han/hun som om det

alltid er sykt relevant.

Ja.

Og det er egentlig veldig sjeldent det er relevant.

Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så jækla

stort problem heller. Vi bruker feminine pronomen om

båter. Hvorfor er det så vanskelig å bruke et nøytralt

pronomen på et menneske som ønsker det? Er det så

vanskelig?

Tenk om vi hadde etniske pronomen?

Eeeeh.

”Hvor ble det av brun?”

Å, kjære vene. La oss ikke gå der.

helt annet ord som blir brukt i fremtiden?

- Hva ville du sagt til andre der ute som mistenker

at de er født i feil kropp eller ikke hører hjemme i

noen av kategoriene?

Jeg ville begynt med å kontakte Foreningen FRI eller

Skeiv Ungdom hvis du er under 18. Spør om et møte

med noen. Ta en samtale og finn ut av ting. Hvor du

kan gå videre. Kanskje de kan henvise deg til en god

psykolog som kan hjelpe deg å finne ut av ting.

- Noe folk misforstår med transpersoner?

Vi er litt annerledes. Mange synes ikke det er greit at

vi er annerledes og det gjør oss utrygge. Så det kan

forklare hvorfor vi kanskje oppfører oss litt rart eller

kanskje helt sprø selv mot folk som er helt ok med oss.

Vi er mennesker, men vi er utsatte, så vær så snill og vis

litt forståelse for det.

- Det var veldig hyggelig at du tok deg tid til dette.

Jeg tror det kan virke veldig opplysende.

Det håper jeg også.

Dette intervjuet er transkribert fra Unikums

podkast Skråblikk #18 «Transkvinne

og sexarbeider Lilith Christine Nepstad

Staalesen».

Hør elller se den på unikumnett.no,

YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean

og så godt som alle andre steder.

- Nei, men det illustrerer hvor absurd ting vi har

blitt vant til er på sett og vis da.

Sant. Vi burde klare å innføre en tredje kjønnspronomen.

Det bør gå knirkefritt.

- Men det må skje av seg selv, på en måte? Jeg er

ikke for at det skal komme en ny regel om hvilke

ord jeg må bruke. Dessuten, det jeg liker på engelsk

er at du kan si them/they. Det som er så flott med

det, er at det har ingen ”non-binary”-konnotasjoner.

Nemlig.

- Hvis en kompis av meg kommer (og jeg skal introdusere

ham) så sier jeg ”Meg og hen gikk på...”

så kommer han til å være sånn ”Bro, hva kalte du

meg?”

Haha! Jeg synes hen er catchy, jeg da. Man må jo bare

se hva som blir tatt i bruk i språket. Kanskje det er et


Ofisiell studiestart

KRIK

Søndag

25.08

Familiedagen

Campus krs

Søndag

18.08

Gummibåtrace

STUDIESTARTKALENDER

Lørdag

24.08

Lørdag

17.08

Bystranda

Piknikk med Sunniva

Fredag

16.08

Fredag

23.08

Campus krs

KRISTIANSAND

Sykkelauksjon

Sosial kveld med

Torsdag

15.08

Nattcup

Spicheren

Torsdag

Campus krs

humanistene

22.08

Alibiet

Studentslippet!

Onsdag

14.08

Kafé til kafé

Kvadraturen

Onsdag

Grilling og aktivitet

21.08

Kvadraturen

Gravane

bertesbukta

Utekino

Tirsdag

13.08

Discothéque

Piknik ned student-

Tirsdag

Rebusløpet

20.08

Campus krs

history museum

Franson

Agder Natural

Østsia

Mandag

12.08

Mandag

19.08

DJ Freddy

Campus Krs

På plenen

Marius Løken

på plenen

kl. 11:00

kl. 9:00

kl. 10:00

kl. 12:00

kl. 13:00

kl. 14:00

kl. 15:00

kl. 16:00

kl. 17:00

kl. kl. 18:00 18:00

kl. kl. 19:00 19:00

kl. 20:00

kl. 21:00

kl. kl. 22.:00 22.:00

kl. kl. 23:00 23:00

kl. 22.:00 Dagny

Campus krs

kl. 9:00

kl. 10:00

kl. 12:00

kl. 20:00

kl. 11:00

kl. 13:00

kl. kl. 16:00 16:00

kl. kl. 17:00 17:00

kl. 18:00

kl. 19:00

kl. kl. 15:00 15:00

kl. kl. 14:00 14:00

kl. 21:00

kl. 22.:00

kl. 23:00

30

med

Beta

med

Bowlingturnering

Søndag

18.08

Brettspill

festivalen

Bluebox

Søndag

25.08

og chill

/lasertag

sentrum

Arendal

Kjellerfest

Bluebox

STUDIESTARTKALENDER

Lørdag

17.08

Olympiaden

Lørdag

24.08

Fadderf-

Groos

- GSI

Groos

Vardegaten 17

Fest på BEMA

Fredag

16.08

med BETA

Fredag

23.08

GRIMSTAD

Torsdag

15.08

humanistene

Torsdag

22.08

Sosial kveld

Alibiet

Det legendariske

Piknik med Sunniva

Bluebox, Campus

Onsdag

Vannkrig med

Onsdag

21.08

Campus Grim

14.08

pubræset

IAESTE

Groos

Grim

Tirsdag

13.08

Tirsdag

20.08

Headliner

Bluebox

Campus

Ofisiell studiestart

Mandag

12.08

Nattcuppen

Mandag

19.08

Campus Grim

Glowstick

party

Bluebox,

Campus

kl. 9:00

kl. 10:00

kl. 11:00

kl. 13:00

kl. 14:00

kl. 15:00

kl. 16:00

kl. 17:00

kl. 18:00

kl. 19:00

kl. 12:00

kl. 20:00

kl. 21:00

kl. 22.:00

kl. kl. 23:00 23:00

DJFreddy

Bluebox

kl. 9:00

kl. 10:00

kl. 11:00

kl. 12:00

kl. 13:00

kl. 14:00

kl. 15:00

kl. 16:00

kl. 17:00

kl. 18:00

kl. 19:00

kl. 20:00

kl. 21:00

kl. 22.:00


ANNONSE

sparebanken sør

Amfri Grim

kl. 23:00

32

PODKASTENE

«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM»

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian.

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten

og en meget privilegert gjest.

«SKRÅBLIKK»

PROGRAMLEDER: Vegard.

TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle

samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk

er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller

skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne.

Skråblikk finnes på nettsiden Skråblikk.com, Facebook, og iTunes.

«TROLLETS TILSTAND»

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie.

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand

kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte

komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer.

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar

for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr,

prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer

Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta

om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å

trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur.

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de

poster en ny episode annenhver fredag.

FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt

som hydraen i Herkules.


KOMMENTAR

HVORFOR MONOGAMI?

HVORFOR IKKE?

34

I høst skrev Ole Martin Moen og Alexander Sørlie en

artikkel der de hevder at monogami er umoralsk.

De hevder at monogami kun er motivert av et behov for

kontroll og regulering og at de som ønsker et monogamt

forhold er hensynsløse, isolerende, og kontrollerende. Monogami

handler i bunn og grunn om maktmisbruk fordi

det alltid ligger en trussel bak: hvis du ikke føyer deg etter

mine regler så avslutter jeg forholdet. Nå påstår de ikke at

vi ikke kan kreve noe som helst av en partner. De mener

naturligvis at en kan stille krav til et forhold når kravet

dreier seg om omfanget og innholdet i relasjonen. Hvis en

partner går rundt og stjeler, eller skader andre, så er det

gode grunner til å gjøre det slutt. Poenget er at monogami,

i følge forfatterne, hverken dreier seg om omfanget eller

innholdet i relasjonen og derfor er det heller ikke rettferdig

å be partneren la være å ha sex med andre enn en selv.

Men er det så enkelt?

Kan ikke monogami dreie seg om noe annet enn et behov

for kontroll og regulering? Noen mennesker er mer utsatt

for å føle angst og usikkerhet enn andre. Det kan skyldes

for eksempel et dårlig selv-forhold, eller bare usikkerhet

rundt hvem de er. Mange av dem vil oppleve mye smerte

om partneren ligger med andre, og ubehaget de føler

kan ikke sies å være frivillig. Om en person innser at det

beste for partneren er å åpne forholdet, så betyr ikke det

at usikkerheten automatisk forsvinner. Det gir en kanskje

en grunn til å prøve og jobbe med ens egen psyke, men

dette er en tidkrevende prosess uten garanti for suksess.

Alle har ikke forutsetningene for å bli kvitt usikkerhet som

sitter dypt. For disse menneskene så er ikke monogamiet

motivert av et behov for kontroll og regulering, men (i tillegg)

et behov for trygghet. I så fall virker det som hvorvidt

en har flere intime relasjoner eller ikke kan påvirke innholdet

i relasjonen og dermed kan en si at det kan være et

rimelig krav å stille.

I likhet med de som ikke ønsker et åpent forhold, kan de

som ønsker et åpent forhold ha ulike grunner til det. For

eksempel kan en på den ene siden se for seg en person som

ønsker å ha sex med andre bare for å såre partneren sin.

På den andre siden kan en se for seg en person som kommer

fra et miljø der det er vanlig å ha flere seksuelle partnere,

som tar denne praksisen for gitt, og anser det som

en viktig frihet. Personene i eksemplene har ulike grunner

for å ønske et ikke-monogamt forhold. Disse grunnene er

med på å gjøre at vi dømmer dem ulikt.

Når vi stempler en handling som umoralsk så skal vi i

prinsippet dømme enhver person som utfører handlingen

deretter. Etter å ha lest artikkelen til Moen og Sørlie

kan en få oppfatning av at alle i et monogamt forhold bør

kritiseres ettersom de har brutt den samme etiske normen.

I praksis så er det sjeldent slik vi forholder oss til

mennesker i nære relasjoner. Vanligvis er vi interessert i

grunnene til folks handlinger, om de så har gjort noe rett

eller galt. Et naturlig spørsmål vi stiller er «hvorfor gjorde

du det?», altså «hvilke grunner hadde du til å gjøre som

du gjorde?». Slike spørsmål stimulerer til samtaler, og jeg

tror en samtale rundt monogami kan være sunt, men at

det er mer hensiktsmessig å oppfordre til egenrefleksjon

fremfor fordømmelse. I stedet for å si til min partner at

hun er umoralsk vil jeg heller spørre: hvorfor ønsker du

monogami? Hvorfor ikke?

TEKST: LARS LØSETH TAKLE

ET UØNSKET FOSTER

FORTJENER Å LEVE!

KOMMENTAR

Vi kan ikke forutsette at et livs verdi vurderes ut fra omstendighetene

de ble unnfanget under. Vi har alle forskjellige

historier om hvordan vi ble til, enten dette var gjennom

et ekteskap, uforpliktet sex eller voldtekt.

Å si at to individer som er biologisk identiske har ulik verdi

basert på omstendighetene rundt unnfangelsen tyder på et

menneskesyn som ikke forankres i enkeltindividets ukrenkelige

rett på liv, men et menneskesyn hvor verdien måles

ut fra hvor aktuelt det føles for foreldrene å få barnet der

og da. Mitt ståsted er at abort alltid er galt, selv ved voldtekt.

Dersom voldtekt skal kunne rettferdiggjøre en abort

må det i så fall forankres i at mennesket ikke har en verdi

i seg selv ved å være menneske, men at verdi måles ut ifra

interessene til de berørte individene eller det kollektive.

Dersom moren ikke ønsker å føde, har fosteret ifølge denne

logikken lavere verdi.

Er det galt å ta et menneskeliv? Ja! Er det galt å ta et

menneskeliv inne i morens livmor? Nei.

Dette er synet som majoriteten har. Det er ingen diskusjon

rundt de moralske aspektene ved å ta et menneskeliv, likevel

er det noen menneskeliv som faller utenfor.

Allerede ved unnfangelsen er det dannet en zygote, den

første cellen til det nye livet som har blitt dannet. Denne

zygoten bærer selvfølgelig menneskelig DNA dersom foreldrene

er mennesker. Livet som moren bærer er altså et

separat liv med unikt menneskelig DNA. Likevel kan dette

livet termineres uten at vi anser det som galt.

Om fosteret har lavere verdi fordi det ikke kan overleve

på egenhånd er i så fall også barn opptil flere år i alder av

lavere verdi enn de som evner å overleve på egenhånd.

Dersom det er greit å ta livet av et foster fordi det ikke kan

overleve på egenhånd vil det også logisk følge at det er

greit å ta livet av små barn, utviklingshemmede og gamle

mennesker som trenger å bli tatt vare på.

Dersom et liv har mindre verdi bare fordi det lever i morens

livmor må dette begrunnes. Er det slik at en baby

plutselig får mye høyere verdi rett etter fødsel og den hadde

minutter tidligere, selv om de var identiske? Er det slik

at plassering definerer verdi?

Argumentene som rettferdiggjør abort fungerer altså

svært dårlig. I debatten jeg hadde med min bror på Skråblikk

brakte jeg opp det argumentet jeg selv mener er det

som veier tyngst, men likevel ikke stiller meg bak. Det beste

argumentet for abort er at fosteret er såpass kognitivt

underutviklet at den ikke vil oppleve aborten psykisk, men

kanskje fysisk. Fostre som blir abortert vet ikke hva de blir

fratatt, dette gjør det ikke riktig å frata dem livet.

Så jeg spør, hvilke gode argumenter har vi for å legalisere

termineringen av livet i livmoren som ikke legaliserer drapet

av enkelte mennesker utenfor?

TEKST: RUBEN MØLLER

Begrunnelsene for dette kan være mange, men begrunnelsene

som blir brukt for å rettferdiggjøre termineringen av

livet i livmoren kan også brukes om mennesker utenfor

livmoren. Si eksempelvis lave kognitive evner. Det finnes

mange mennesker, enten det er små barn, gamle eller

utviklingshemmede som har reduserte kognitive evner.

Om et foster har lavere verdi basert på lave kognitive evner

vil dette også gjelde for veldig mange andre mennesker.

Likevel er det galt å drepe barn, gamle og utviklingshemmede.

Om det faktum at foster er lite i størrelse, er grunnlag for å

si det har lavere verdi vil i så fall menn generelt sett være

mer verdifulle enn kvinner, tjukke mer verdt enn tynne og

gamle mer verdt enn barn.

Hør/se skribent Ruben Møller bli kraftig

utfordret for sitt standpunkt på unikumnett.

no, YouTube, Spotufy, Apple podcasts osv.


SINNAFILOSOFEN

Dagens tema: SPESIESISME

Er du en av de som mener at det er greit

å spise burger og pølser fra Rema 1000,

men helt forkastelig å spise hund? Føkk

you, denne er til deg.

Når du og alle de anti-dyretesting, anti-skinn og anti- minkfarm-vennene

dine sitter på café og diskuterer NOAH’s siste facebook-kampanje

«STOP CHINAS LYCHEE & DOG MEAT FESTIVAL

NOW!». Dere sitter der i sjokk og vantro, med en skinke-bagetten i

den ene hånda, og raser over hvor fælt og groteskt det er.

Så jævla ironisk.

Du sprader rundt der med t-skjorte-trykket «FEMINISM», og

kjemper for kvinners rettigheter basert på at kvinner ikke skal bli

diskriminert mot på bakgrunn av kjønn. Du går med SOS RASIS-

ME-pins og mener at ingen skal bli diskriminert på bakgrunn av

hudfarge. Du har derimot aldri tenkt tanken om at art er like dårlig

diskriminerings-grunnlag som rase og kjønn. Du er så besatt av

det kultur-impregnerte narrativt ditt om likelønn og anti-rasisme

at du ikke ser hvilken motstridene tosk av en klisjé du er. En typisk

norsk millennial som har «alle» de rette verdiene på plass, og skriker

ut om dem mens du fyrer opp indrefileten på grillen. Ta deg ei

jeevla bolla, kompis/sista.

TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN

Du er den type menneske som kunne fått deg en mini-gris som kjæledyr (du vet; som man gjør), og ment at det var galt å spise den når

den døde. Du mener at det er galt fordi det er jo et kjæledyr, ikke et gårdsdyr.

Oh. My. God.

Hvorfor syntes du «art» er et akseptabelt kriterium for diskriminering, når «kjønn», «intelligens» og «rase» ikke er det? Skal vedde på du

aldri har tenkt på det en gang.

Dette er ikke en rant til deg som spiser kjøtt, men til deg som ikke ser hvor latterlig dum du ser ut når du står der og preker om nødvendigheten

av dyrepoliti, likelønn for begge kjønn, avvikling av minkfarmer og anti-rasisme, med en jævla burger i hånda. Da har jeg faktisk

mer respekt for en som ikke bryr om det er hund eller gris han spiser, selv om jeg skulle foretrekke at h*n ikke spiste noen av delene.

Du tenker kanskje: «slapp av, hva er så galt med det?» Vel, den holdningen til å akseptere at man har to uforenelige meninger på en og

samme tid er et HUUUGE problem for meg. Hadde du for eksempel akseptert at jeg gikk rundt og påsto at; «det eneste som er sant er at

alt er usant»? Nei. FORDI DET IKKE FUNGERER. Man trenger ikke doktorgrad i logikk for å forstå at det er en helt meningsløs setning.

Det kan jo være du er en av de som ser den logiske feilen i oppfatningen din, men du fortsetter å handle i strid med den. Vel, i så fall

diagnostiserer jeg deg herved med diagnosen kognitiv dissonans. Gode nyheter! Du er ikke dum, du er bare syk, og det kan heldigvis

behandles.

Jeg søkte det opp for deg så du slipper:

SPIRE Psykologtjenester

Tlf: 461 24 614

Markensgate 42.

36

UNIKUM DIGGER

UNWRAPPED - ZERO-WASTE BUTIKK

Unwrapped er en zero-waste butikk i Kristiansand (Kirkegata

17) og Arendal (Torvgata 7). De har fokus på økologiske,

miljøvennlige og plastfrie varer. Enten kan du fylle opp en

papirpose med den mengden du ønsker, eller ta med din

egen emballasje som glasskrukker. Disse veier de på forhånd,

og du kan kjøpe nøyaktig den mengden du trenger.

Ikke flere nedstøvete store pakker innerst i skapet eller en

haug med små pakninger av noe du trenger mye av. Hvis

du sitter med en drøm om å male ditt eget mel (hvem gjør

vel ikke det midt i studiepresset?) så kan du kjøpe økologiske

korn og deretter male det selv i butikken. De har ulike

produkter til kjøkken, bad, velvære, hagen, klær.. Oppvaskbørster

av tre istedenfor plast, shampoo-barer, til og med

komposterbare “plast”-poser! Det at Sørlandet ikke bare

har en, men to zero-waste butikker er egentlig ganske utrolig

med tanke på at vi ofte er litt tregere ute enn mange andre

land. I Kristiansand har de butikken i “Kollektivet” som

er en samling av lokale gründere, designere og kunstnere

som har gått sammen for å drive butikk.

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN | FOTO: ENES MALA


TILBUDSGUIDEN

AKTIVITETER

FYSIOTERAPI

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

BILUTLEIE

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

www.@kristiansandosteopati.no

Vi tilbyr behandlinger innen

osteopati, fysioterapi og

akupunktur til meget

rimelig pris!

Velkommen til oss!

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

TANNLEGE

10% studentrabatt

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

Husk gyldig studentbevis!

Skyland Trampolinepark

Lumberveien 35A

4621 KRISTIANSAND

Sixt

Dronningens gate 49

4608 Kristiansand

Tlf: 38 07 91 91

www.sixt.no

10% studentrabatt

Utforsk Sørlandet med leiebil

fra Kristiansand sentrum.

BRILLER

Helsehuset Salis Fysioklinikk

Markens Gate 42

4612 Kristiansand

post@salisfysioklinikk.no

Tlf: 41 42 41 73

www.salisfysioklinikk.no

Studentpris: kr 350

Bli smertefri raskt.

Få time på dagen.

Ingen venting eller henvisning

KJØRESKOLE

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 60,-

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

booking@skyland.no

Tlf: 40 41 81 82

www.skyland.no

Studentpris kr 99 i timen.

Mandag til fredag hele dagen.

Lør-Søndag etter kl 16.

Gjelder ikke skolefri.


BEMANNINGSBYRÅ

Lauvland Øyeoptikk

Henrik Wergelandsgate 10

4612 Kristiansand

Briller: 38 12 01 80

Kontaktlinser: 38 12 01 90

www.lauvland.no

10% studentrabatt

Briller-Linser-Synsundersøkelse


Sørlandets eldste Optikerforretning

DATA

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder ut juni 2019.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

REISE

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

Vi hjelper deg å finne din neste jobb!

Registrer deg aldeles gratis på

www.jobzone.no

Kom gjerne innom og hils på oss!

Jobzone Kristiansand

38

Kirkegata 8, 2.etg

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

KULTUR

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Studentturer på SuperSpeed

Ta med deg medstudenter på en

kveldstur til Danmark på tirsdager

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke

fra kun 299,- pr person.

1000 m2 taxfreebutikker om bord!

Bestilles på colorline.no/student

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

til deg

som er student

KOMMENTAR

g

Fra venstre: Bendik Hagen, Sindre Nikolai Andersen, Benedicte Nordlie, Adam Tzur, Olea M. Norset

Nytt studieår, nye muligheter

TEKST OG FOTO: STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER

tt

Til alle gamle og nye studenter, vi i Studentorganisasjonen

i Agder (STA) ønsker

dere hjertelig velkommen til nytt

studieår ved universitetet. Vi i STA-styret

håper dere gleder dere like mye til

året som oss.

Det er et nytt studieår med nye muligheter, og vi i

STA håper dere alle vil trives ved universitetet; både

i det faglige og sosiale som studentlivet bærer med

seg. Selvsagt slår vi i STA et slag for den faglige kvaliteten

ved ditt studie, men vi håper også du velger å

engasjere deg ved siden av studiene. Ved UiA er det

mye å ta del i, om det er i linjeforeningen for ditt studieprogram

eller en annen aktivitet gjennom studentaktivitetene;

alt fra sport, studentpolitikk, musikk,

friluftsliv med mer – Det er en flust av muligheter.

Sjekk gjerne ut STA sin nettside for mer informasjon

om dette.

Vi i STA er her for alle som er studenter ved universitetet

og man er automatisk medlem hos oss. Vi håper

derfor at du tar kontakt med oss om du trenger hjelp

eller annen støtte i løpet av tiden din som student. Du

kan også ta kontakt med oss om det er noe du mener

vi burde kjempe for, slik at UiA blir enda bedre for

alle studentene. Vi kan by på en god kopp te eller kaffe,

mens vi sammen med deg finner den beste løsningen

på den utfordringen som måtte oppstå.

Vi håper du får en strålende velkomst ved UiA, og vi

gleder oss til å treffe nettopp deg det kommende studieåret.

Sjekk ut nettsiden vår: https://stastudent.no Sjekk ut

facebook: https://www.facebook.com/stastudent/

Instagram: stagder

Hilsen STA-styret 2019/2020.


LYSER UT:

LEDIGE VERV

PODCAST-

REDAKTØR

VI SØKER DEG SOM:

HAR ERFARING FRA PODCAST

KAN JOBBE STRUKTURERT

STUDENTNYTT-

REDAKTØR

VI SØKER DEG SOM:

ER GOD TIL Å SKRIVE

HAR GOD FORMIDLINGSEVNE

ER GOD TIL Å TA BILDER

POLITISK

ANSVARLIG

VI SØKER DEG SOM:

FØLGER MED PÅ POLITIKK

HAR GOD FORMIDLINGSEVNE

ER GOD TIL Å SKRIVE

40

Campino Kristiansand

All mat laget fra bunnen av

10% rabatt for studenter

Døgnåpent torsdag, fredag og lørdag: 11-04

(man. tir. ons: 11-24. Søn: 12-24)

Finn oss på Facebook, instagram og SnapChat:

CampinoKristiansand


I en årrekke har samfunnsdebattanten Gregar Møller, redaktør

Vegard Møllers eneggede tvilling talt der andre har tiet, med uredd

og politisk ukorrekt kritikk av samfunnet. ”Jeg har ikke følelser

og hva faen skal jeg med dem? Jeg har da Wikipedia!” sa han

kjent i 2007 og det mantraet har han forsøkt å etterleve siden.

Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis

(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens

offisielle standpunkt.

Redaksjonen beklager for Comic Sans. Gregar insisterte.

RETT FRA LEVRA!

MED GREGAR MØLLER

DEN NYE SAMTYKKELOVEN

SPØRSMÅL: Vær hilset, gamle ørn. Min største helt

er du. Fra ditt perfekte hårfeste til dine kløktige kommentarer,

beundrer jeg deg mer enn ord kan beskrive.

Du er modig, skarpsindig og har åpenbart verken stort

hode eller pæreform.

I disse dager er jeg stiv av skrekk. Det liberale vestlige

demokrati er under angrep fra den venstreradikale,

interseksjonale, radikalfeministiske, postmoderne,

ny-marxistiske eliten og deres nye samtykkelov som går

ut på at sex uten aktivt samtykke er voldtekt. Jeg har da

aldri spurt noen om å ha sex. Jeg bare prøver meg og

stopper etter tre nei. Hvem tror du jeg er? En cuck?

Hva blir det neste? Skriftlig signatur og kontrakt? Hva

skal vi gjøre, Gregar? Og forresten, hvorfor har det

vært så stille fra deg de siste årene?

ANONYM

SVAR: Ypperlig spørsmål, unge ørn! Som jeg skulle

stilt det selv. Ikke at det var meg som stilte det.

Hvorfor har det vært så stille, spør du? Først og fremst

vil jeg presisere at det på ingen måte har noe å gjøre

med verken samlivsbrudd, en pågående rettsak knyttet

til seksuell trakassering eller skatteunndragelse. Du har

ikke hørt fra meg fordi radikale tenkere som meg regelrett

knebles av det politisk korrekte mediekartellet.

Hundrevis av innlegg har jeg sendt rundt, men ingen

har blitt publisert.

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet og den nye

samtykkeloven. Vi er hvite, vi er streite, vi er menn. Vi

har penis og testikkel. Men først og fremst er vi under

angrep!

Den nye samtykkeloven krever et aktivt og eksplisitt ja.

42

Siden 9 av 10 voldteksanklager er falske, betyr det at du

fra nå av må ha med deg kontrakt i lomma til enhver

tid. Dette er bare et av flere steg i den store planen om

å gjøre menn til annenrangsborgere.

Det hele begynte i 2017 da det etter #MeToo i praksis

ble ulovlig å flørte og man gav opp på prinsippet om

at man er uskyldig til det motsatte er bevist. I dag kan

man fjerne en hvilken som helst mann fra en hvilken

som helst jobb med å anklage ham for seksuell trakassering,

helt uten beviskrav.

Apokalyptisk? Du har ikke sett en dritt, søte sommerbarn.

Med den nye samtykkeloven kan enhver mann

fengsles bare ved å anklages for voldtekt, hvis han ikke

kan bevise at det forelå samtykke. Så hvis du vil pule i

2019, må du ha med både kondom og kontrakt. Hva blir

det neste, spør du? BankID? Sannsynligvis! Kontrakter

kan forfalskes. For å være på den sikre siden må du

forsikre seg om at begge parter har signert kontrakt

med kodebrikke før du kopulerer.

Men vi vet alle hvordan det er å være kåt. Du hakke

lyst å bruke kondom og ikke faen om du orker å hente

bankbrikke når du først har fått den opp. Hva om du

ikke får den opp igjen?

Så hva kan vi gjøre for å unngå fengsel i 2019? Du har

sannsynligvis skjønt det allerede. Store sinn tenker

tross alt likt! Vi må kutte av oss pikken! Jeg har allerede

gjort det (bilde 2). Det var smertefullt til tross for all

heroinen, og jeg burde nok ikke gjort det med en øks,

men selv om jeg angrer ganske mye nå er det vanskelig

å se at jeg hadde noe valg.

Jeg lever nå uten penis og når stadig flere menn følger

opp med å gjøre det samme, lar vi den radikalfeministiske

eliten se konsekvensene av sine handlinger. La

oss kontre med vår egen hashtag: #SamtykkelovenFikk-

MegTilåKutteAvPikkenForåUnngåFengsel. Hvor mange

peniser må kuttes av før de reverserer den nye samtykkeloven?

Logg inn og delta på twitter! Det ser litt

dumt akkurat nå som taggen kun har mitt innlegg.

GREGAR MØLLER

FAKTA

• Den nye foreslåtte samtykkeloven ville medført

at samleie uten samtykke er voldtekt

• Det holder med verbalt samtykke eller ikke-verbalt

samtykke, som aktiv deltakelse.

• Forslaget ble begrunnet med at tilfeller

hvor offeret fryser ikke kan kategoriseres

som voldtekt etter dagens lov.

• Forslaget har blitt nedstemt i Stortinget

• Det finnes ingen bevis for at 9 av 10

voldteksanklager er falske.

• Gregar Møller er en fiktiv karakter.

UNIKUM PRØVER:

LIVET SOM NARKOMAN

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER

Vi har prøvd det ene og det andre. Skybar, lokale

turstier og en rekke kulturarrangement som er for

mange til å nevne. Men enda er det en ting vi ikke har

prøvd. Narkotika.

Sure, mange i redaksjonen har trolig prøvd narkotikum

som hasj uten å nevne det for meg, men har

noen av de prøvd å leve som en ekte narkoman i en

måned? Mens Iselin Nyborg prøver en måned på studentbudsjett,

tar vi det et aldri så lite skritt lenger.

Sure, mange journalister har tilsynelatende forsøkt

å leve som narkomane: de sover utendørs, tigger på

gata. Hele pakka. Minus en ting: narkotika. Vi tenkte

derfor å ta det ekstra steget. Valget falt på heroin.

En måned har gått, så her kommer stemningsrapporten.

Dette har gått glimrende. Med Unikums midler til

hjelp de siste ukene, har det ikke vært noen substansielle

utfordringer med tanke på det økonomiske. Så

alt i alt har jeg trivdes veldig godt som narkoman de

siste ukene. Jeg pleide å stresse og engste meg mye for

ting: eksamener, dates, generelle frister, avtaler eller

å komme tidsnok på jobb. De problemene har jeg ganske

enkelt ikke lenger. Nå har jeg det alltid greit og

selvtilliten er på topp.

Ingenting bekymrer meg. Livet kan kaste hva det vil

på meg. Jeg står stødig, klar til å møte hva som helst.

Det eneste jeg egentlig frykter er at jeg slutter i morgen,

i alle fall i følge daglig leder i organisasjonen som

ikke hadde hørt om planene før i dag og dessuten var

svært bestemt på at jeg ikke skulle lage en reportasje

ut av dette. “Er du gal?” spurte han. “Kanskje det, men

jeg er også ansvarlig redaktør” svarte jeg kontant tilbake.

Men om jeg så må betale selv, må jeg innrømme

at dette trolig er noe jeg har lyst å fortsette med. Jeg

har kost meg enormt og klarer ikke helt se for meg at

det skal ta slutt med det første.

For å oppsummere: jeg mangler ord til å forklare

hvor mye jeg har satt pris på denne måneden som

narkoman. Når det er sagt, er dette noe jeg vil nøle

med å anbefale til de fleste. Nå har jeg selvfølgelig

skikkelig lyst å bare gønne på videre, men hvis jeg

kunne skrudd tiden vilbake ville jeg nok valgt å ikke

begynne. Det koster mye og jeg hadde det helt fint

edru før jeg begynte, mens jeg nå om dagen egentlig

ikke synes noe om det. De som liker feber, spasmer

og ekstremt urolige bein kombinert med angst og

suicidal depresjon får ta det på sin egen regning. Jeg

har prøvd, jeg har kost meg, men dette kan jeg ikke

anbefale.

* Ingen narkotika ble faktisk prøvd. Dette er humor.


Lykke til med studiene!

sor.no/student

44

Unikum august 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?