Studentavisen for Agder GRATIS | August 2019
DICKPICS PÅ
UIAS SNAPCHAT
+ STUDIESTARTKALENDER
+ UIA-GRünder saksøkt
av instagram
+ skeive sørlandsdager
STUDENTENES
TRENINGSSENTER
Studentpris
fra kr. 295,-
Velkommen til byens beste treningssted!
I 2019 kan Spicheren kalle seg byens beste treningssted,
etter kåring av leserne i Krsby. Dette er en tittel vi er svært
stolte av å inneha, og vi vil etter beste evne prøve å
opprettholde dette stempelet blant våre medlemmer.
Spicheren er eid og driftet av Studentsamskipnaden
i Agder (SiA), og kan med rette kalle seg studentenes
treningssenter! Vi er også det største og mest komplette
treningssenteret på Sørlandet. Treningssenteret er på over
2.400 m² og huser alt fra idrettshaller, svømmebasseng og
helsestudio til klatrevegg og ulike saler for gruppetrening.
Gruppetimer på Spicheren
Spicheren har et stort og variert tilbud av gruppetimer.
Senteret har hele fem saler for gruppetrening, samt et
uteområde som brukes så lenge været tillater det.
I høysesongen tilbyr våre dyktige instruktører rundt 80
timer per uke med variert gruppetrening. Her burde alle
finne noe etter sin smak og sitt treningsbehov.
Velkommen på time!
KSI & KRIK
Studentidretten i Kristiansand har lange og gode
tradisjoner. Både Kristiansand Studentidrettslag (KSI) og
KRIK har tilhold på Spicheren. Dette er idrettslag drevet av
studenter, for studenter.
LEDER
INNHOLD
HVA ER DIN GRUNN TIL Å FORTSETTE?
4 Iselin Nybø har levd som student... kinda
Velkommen til UiA! Med mindre du har vokst opp på Sørlandet, er
du her av to mulige grunner: fordi du trengte noe nytt og valget falt
på sommerbyen Kristiansand, eller fordi det var det eneste stedet
med lavt nok karaktersnitt. Selv om sistnevte stemmer har du fortalt
venner og familie det førstnevnte.
Hvilket studie kom du inn på? Er du sikker på at det er riktig studie
for deg? Hvilke verdier baserer du slike valg på?
Man’s Search For Meaning er kanskje favorittboka mi. I den dokumenterer
psykoterapeuten Viktor Frankl sine egne opplevelser som
fange i Auschwitz og forsøker ut fra hva han så å forklare hva som
førte til at noen overlevde mens andre døde. De som ble drept var
som regel de som gav opp, mens de som overlevde var de som fortsatte
å jobbe hardt hver dag til tross for det mentale helvetet de gikk
gjennom. Så hva skilte dem som gav opp fra dem som kom seg gjennom
det?
Inspirert av Nietzsche’s “he who has a why can bare almost any
how” konkluderte han med at de som overlevde var de som hadde
en konkret grunn til å fortsette. Et “why”. For Frankl var det kona og
muligheten til å transformere folks liv med sitt psykoterapeutiske
arbeid. De som ikke har et “hvorfor” å gripe tak i, har ikke annet
enn jaget etter kortsiktig lykke. I Auschwitz var det ingen slik lykke å
finne, bare helvete. Selvfølgelig gav de opp.
Har DU en konkret grunn til å fortsette? Finnes det et transcendent
«hvorfor» som leder dine handlinger?
6 Dickpic-trøbbel på UiAs snapchat-konto
8 UiA-gründer har Instagram på nakken
12 Studentnytt
16 Ignorance is bliss
20 Trump vs...
22 Behandle folk som FOLK
26 Reinventing the rainbow metaphor
28 Unikum møter: transperson Lilith Christine
28 Studiestart-kalender
34 Hvorfor monogami? Hvorfor ikke
35 Et uønsket foster fortjener å leve
36 Sinnafilosofen: spesiesisme
37 Unikum digger: Unwrapped
39 STA: Nytt studieår, nye muligheter
42 Rett fra levra! m/ Gregar Møller
44 Unikum prøver*: livet som narkoman
Selv lever jeg for å utfordre folks verdenssyn, få folk til å tenke mer
og sjokkere så mange som mulig med mine handlinger nok til at de
blir bevisst livets komiske karakter.
Har du et «hvorfor»? Hvis ikke håper jeg du finner ut av det i løpet
av det neste året.
Vegard Møller
redaktor@unikumnett.no
902 35 908
Redaksjon:
FOTOGRAFER:
Enes Mala, Ruben Møller, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 902 35 908
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett
Publisert august 2019
Utgave nummer 6
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
ANSVARLIG REDAKTØR :
Vegard Møller
REDAKTØRER:
Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr,
Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala,
GRAFISK ANSVARLIG:
Lisa Halvorsen
FORSIDE:
Navn navnesen
JOURNALISTER/SKRIBENTER:
Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O.
Espeland, Kristin Knutsen, Lars Løseth Takle,
Ruben Møller, Marius Jahnsen, Marthe Elden
Wilhelmsen, STA-styret
ILLUSTRATØRER:
Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen
DESKEN:
Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil O. Espeland,
Andreas Guthe
KORREKTUR:
Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr.
DAGLIG LEDER:
Andreas Guthe
TRYKKING:
Bjorvand & Co
OPPLAG:
800
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 3
AKTUELT
Iselin Nybø har levd
som student.... kinda
TEKST: HENRIETTE GROTTVIK OG VEGARD MØLLER | FOTO: ANDREAS GUTHE
4
Forskning- og høyere utdanningsminister,
Iselin Nybø valgte å markere økningen i studiestøtten
med et aldri så lite stunt. Hun tok
Norsk Studentorganisasjons utfordring om å
leve som student på strak arm og flyttet inn
i en studentbolig på Kringsjå. Her måtte hun
holde ut i hele syv dager og ikke nok med
det: hun måtte klare seg på 3500 kr, altså 500
kr om dagen. Akkurat som en vanlig student.
Regnestykket gjorde hun selv, basert på studentbudsjetter
hun fant på nett. Det var tilsynelatende
ingen hensikt å basere budsjettet på
forskning. Regnestykket var enkelt: fullt stipend
og lån + en fiktiv sommerjobb hvor man tjente
67.812 etter skatt på åtte uker. I følge våre regnestykker
og skattekalkulatoren på smartepenger.no,
ville dette, forutsatt at man jobbet 37.5
timer i uken hele perioden, involvert en timelønn
på ca. 240 kroner. Akkurat som vi studenter
er vant til å tjene på sommerjobbene våre.
Hun synes budsjettet var trangt, men at dette
er en fin måte å lære hvordan økonomien fungerer
før en drar ut i arbeidslivet. Men hvor
virkelighetsnært var det hele? Har hun i løpet
av denne uken virkelig følt på hvordan det er å
leve som student?
Studenter får 8265 kroner hver måned pluss et
storstipend på ca. 22 000kr to ganger i året. Dette
skal dekke fagbøker, semesteravgiften, mat,
leie, forsikringer og andre utgifter som en har
i hverdagen. Dette er på ingen måte lite penger
sammenliknet med hva studenter i andre land
må finne seg i, men som NSO (Norsk studentorganisasjon)
sier så har de fleste regjeringsmedlemmene
vært studenter i en tid hvor man
hadde 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden,
som er betraktelig mer enn studentene lever på
i dag. Han mener derfor det er viktig at spesielt
Iselin Nybø får førstehåndskunnskap om hvordan
det føles å leve med en slik økonomi.
Kjartan Almenning, Nybøs politiske rådgiver,
postet dette budsjettet på Twitter:
Hva er det å utsette? For det første, som twit-
ter-bruker @SashyTee presiserer, er det 4,33
uker i en måned, ikke 4.
@lyktestolpe påpeker dessuten «Hva med helseutgifter
og andre uforutsette hendelser (plutselig
trenger man ny mobil/må trekke visdomstann/ha
nye briller/får urinveisinfeksjon og
må ha akuttime hos legen)? La oss si at du et år
klarer å ødelegge telefonen din, du må ha nye
briller, og du må trekke en visdomstann. Det er
ikke usannsynlig at alt det kan skje i løpet av et
år. Det er over 10 000 kr i utgifter som dere ikke
har tatt høyde for.»
Om statsråden virkelig ville teste livet på studentøkonomi
burde hun prøvd å leve som en
Oslo-student uten jobb, mener Wroldsen.
– Med rask grovregning (fullt lån minus 6500
husleie, 500 regninger og 6000 pensum) blir
det et ukesbudsjett på omtrent 500 kr. Og det
er uten andre kostnader og uforutsette utgifter.
Iselin Nybø har selv uttalt at hun ble lei av å spise
brødskiver. Vi kan bare spekulere i hvor lei
hun hadde blitt i uke 2, 3 eller 38.
Christen Andreas Wroldsen reagerer i Universitas
på Nybøs budsjett.
– Det er nok ikke urealistisk at noen studenter
har en økonomi tilsvarende det statsråden skulle
leve på, men de er på ingen måte representative.
Særlig i Oslo-området må mange leve med
en husleie som spiser opp nesten hele stipendet.
I tillegg vet vi at mange i dag sliter med å få
seg sommerjobb, særlig på Østlandet.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 5
AKTUELT
Dickpic-trøbbel på UiA‘s
offisielle snapchat-konto
UiAs offisielle snapchat-konto er ikke
en kvinne, men i det siste har den begynt
å slite med noe de fleste kvinner
før eller senere støter på. Vi snakker
selvfølgelig om å få tilsendt uønskede
nærbilder av fremmede erigerte peniser.
@UiAgder er en konto uten ansikt. Det kan gjøre at det
dukker opp en rekke spørsmål man vil stille mannfolka
som har valgt å slenge sin penis i dens retning.
HVORFOR?
Silje Gabrielsen har laget master om dickpics. Her
intervjuet hun 62 menn for å komme til bunns i hva
som motiverer dickpics.
Vi tok en prat med henne for å komme til bunns i
mysteriet.
Hva tror du motiverer noen til å sende dickpics til noe
så aseksuelt som et universitet?
- Det er så forskjellig. Mange gjør det bare for å blotte
seg og vise hva de har, mens andre tror det er 42: svaret
på alt. Det er måten deres å flørte på. Jeg snakket ei
gang med en som jobbet i bank. Han hadde gitt noen
avslag på lån. Da sendte vedkommende et dickpic tilbake
til banken. Så det finnes mange motivasjoner.
Mange utenlandske kontoer ser ut til å ha sendt dickpics
til UiA. Hvordan forklarer man det?
- Jeg har vært på dating-apper ei stund og da jeg var i
utlandet pleide jeg å gå mange flere dickpics der enn i
Norge.
Men det er jo en norsk konto! Er dette bare folk som
har kvantiet som sitt hovedkriterie? Send dickpics til
så mange som overhodet mulig; jo flere jo bedre?
- Det kan være de ikke skjønner hva slags konto det er.
Men jeg kjenner igjen fenomenet du beskriver. Jeg og
en venninne opplevde å matche med samme gutt og få
samme dickpic , så kort fortalt tror jeg bare det handler
om å spre gleden da!
Så der har du det. Vi burde kanskje klart å finne ut av
det selv, men det får nå være. Folk sender penisbilder
til UiA fordi vil at folk skal se penisen deres.
TEKST: VEGARD MØLLER
6
åpent hver dag
live musikk & dj hver helg!
Vestre Strandgate 23, 4611 Kristiansand
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 7
UIA-Gründer har
instagram på nakken
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: ENES MALA
Robin Amir Rondestveit Moudnib er
UiA-student og medgründer av det sosiale
mediet Deegram. Nå har Instagram
gått til sak mot Deegram til patentstyret
og en mulig rettsak ligger i kortene. Vi
slo av en prat med Robin for å få svar på
en rekke mysterier. Hva er blockchain?
Hvordan kan man tjene penger på likes?
Hvorfor har Instagram gått til sak og hva
skjer videre? Er du redd for å feile som
gründer? Og selvfølgelig, hva gir en gründer
mening i tilværelsen?
Det er kanskje passende at han heter Robin. Han
kan nemlig fremstå som en Robin Hood-figur
som vil ta makten ut av hendene på Mark Zuckerberg
og gi den til deg.
- Vi føler på urettferdigheten med at Facebook er
verdens største innholdsplattform, men de produserer
ingenting selv.
Facebook tjente ca 500 milliarder norske kroner
i 2018. De pengene hadde de aldri tjent uten
innholdet vi legger ut hver dag, men likevel går
ingen av pengene til brukerne. Deegram vil snu
om på dette med å betale brukere for likes. Dette
gjøres med blockchain-teknologi og kryptovaluta.
- I enkle ord er Deegram en plattform hvor du tjener
penger på likes. Folk liker innholdet ditt, vi
gjør masse magi i bakrommet. Det kommer penger
ut.»
Dette kan minne om South Park-episoden «Gnomes»
hvor alle gutta lurer på hvor det har blitt
av underbuksene sine. De finner ut av at levende
fjompenisser har tatt dem. Konfrontert med
hvorfor svarer fjompenissene «Step 1: Collect underpants.
Step 2…. Step 3: Profit». Så hvor i helvete
kommer pengene fra?
De kommer fra blockchainen steemit i form av
kryptovalutaen steem. Steem-mynten du får er i
og for seg bare tall på internett, men det er tall
som folk er villig til å betale både NOK og USD
for. Og hva med talla i sparebanken din? Er dine
kroners verdi konstituert av noe mer enn hva
andre vil bytte dem med? Banken printer lapper.
Bitcoin miner tall. Steemit genererer nye
«mynter» som eksisterer i form av tall på internett
og fordeler de basert på et ferdigkodet
sett av instruksjoner som er designet for å belønne
verdi skapt av innhold på internett med
en rimelig sum ut fra hvordan folk interagerer
med det. Hva det blir i «ekte penger» avhenger
av hvor mye «ekte penger» folk vil betale for en
steem-mynt. I skrivende stund er det ca. to norske
kroner.
SØKSMÅL FRA INSTAGRAM?
Instagram har sendt en klage til patentstyret
rettet mot Deegram og deres bruk av «gram».
Robin mener de absolutt ikke eier varemerket
gram.
- De har prøvd å patentere noe som før det første
er et generisk ord, for det andre en metrisk måleenhet
og for det tredje er de heller ikke først til å
bruke endingen. MoneyGram ble etablert i 1989.
Men det er ikke bare bruken av «gram» de reagerer
på. Instagrams advokater hevder, i følge
Robin, at navnet Deegram åpenbart forsøker
å delegitimisere Instagram. De argumenterer
med at ord som begynner med «de» går ut på
å fjerne eller reversere eller hva enn som kommer
etterpå.
- Vi håper patentstyret tar et logisk valg. De
har to valg. Enten må de ta fra oss patenten og
innrømme av de tok feil da den opprinnelig ble
innvilget, eller så må de fortelle den store stygge
ulven at «Nei, de får beholde det».
«Hva skjer hvis dere taper?»
- Hvis vi taper må vi bytte navn og hvis vi vinner,
må de saksøke oss i retten. Og den vet jeg ikke
helt hvordan man håndterer.
Et mulig lyspunkt i det hele er medieoppslag i
E24 og Fædrelandsvennen, men Robin presiserer
at selv om folket liker en David mot Goliat er
det muligens mindre god PR på investorsiden.
«Hvem vil investere i noen som har [et av] verdens
største selskap på nakken?».
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 9
FRYKTEN FOR Å FEILE
Deegram som idé er ambisiøs. «Sammen revolusjonerer
vi sosiale medier» proklamerer de. Når
målet er å utfordre gigantene, er fallhøyden stor.
«Er du redd for å feile?»
- Jo, er jo det. Men med tanke på Deegram har vi
mye å vinne og lite å tape. Det vi har å tape har
vi allerede tapt og det er all tid og energi vi har
brukt på det så langt. Og kanskje litt rykte og ansikt?
Men det er interessant, for vi møter to typer
folk når vi forteller om Deegram. Den første typen
sier «Du skal fighte med Facebook? Et nytt sosialt
medie? Hvem trenger det? Har vi ikke nok?». Den
andre sier «Fy faen, nå sitter jeg med en fremtidig
milliardær».
«Det er så kjedelig når folk forventer masse
ting av deg »
- Ja, det mye bedre med de som tror det går til helvete
for hver win er en overraskelse for dem!
Og han fortsetter...
- Den største frykten for å feile er for meg selv. At
jeg synes jeg feilet. At jeg brukte mange år på noe
som det ikke ble noe av. Ikke nødvendigvis monetært,
men at det ikke ble noe ut av det. Men i løpet
av den tiden så har jeg jo fullført masteren min,
jeg har reist og møtt sykt kule folk, lært ting og
fått jobbtilbud uten å søke på de. Så jeg føler at
går ting til helvete nå, så går det greit. Det var
en fet ride. Det skal ikke gå til helvete og jeg skal
gjøre alt jeg kan for at det ikke gjør det. Så jeg må
bare legge frykten bak meg og tenke at nå går vi
fremover og så ser vi hvor vi lander.
Robin påpeker videre at selv om vi tenker at alle
følger med på oss og dømmer oss, er det ikke
nødvendigvis realiteten. «Folk gir jo blankeste
faen!».
«Hvis jeg ser noen snuble i Markens, er det
som om de tror jeg skal finne navnet deres i
folkeregisteret og skrive på Facebook om hva
som skjedde. Jeg skal i alle fall aldri glemme
hvem de var og hva som skjedde. For jeg bryr
meg jo veldig om hva en random variant av
homos sapiens gjorde en gang. Jeg tenker
stort seg på meg selv og det samme gjør andre.»
- Vi er alle hovedpersonen i vår egen film. Ingen
andre bryr seg. Det er kun du som bryr deg om
din film. Så å prøve å huske på det er nok ikke
så dumt.
10
Mening i tilværelsen
Jeg spør Robin hva som gir ham mening i tilværelsen.
Han forteller meg at han ikke har tenkt
mye på de før de siste årene. Men han har alltid
ønsket å gjøre noe ut av seg selv, som om han har
hatt noe å bevise.
- Da jeg var ung påvirket det meg at jeg var litt
annerledes. Eneste utlendingen på trinnet i en god
periode. Jeg har vel alltid hatt et behov for å bevise
noe. Men for hvem? Til slutt fant jeg vel ut at det
var meg selv. Og at det jeg måtte bevise var at jeg
hadde en verdi. Og hvordan beviser man at man
har verdi? For hvem skal man ha en verdi for?
Så refererer han til en podcast vi har gjort med
Professor i Filosofi, Einar Duenger Bøhn. Han
er fagansvarlig ved UiA, underviser blant annet
i faget «Meningen med livet» og skal snart gi ut
bok med samme navn. Grovt forenklet argumenterer
han for at den faktiske meningen med livet
er å «forbedre ting».
- Å gjøre noe bedre! Det er som de sier: «leave the
earth better than you found it». Det er der jeg er
med Deegram. Hvis vi klarer å gi verdi til folk,
hvis vi klarer å bidra til veldedige organisasjoner.
Nå har vi et prosjekt med en skole i Bangladesh.
Den skolen får forsyninger gjennom donasjoner
gjort gjennom plattformer som Deegram. Så om
et halvt år kan vi ha metriske tall på hvor mange
barn som har fått bøkene sine på grunn av oss.
Det er fuckings purpose, ikke sant? Da kan jeg
puste. Men det blir vanskelig å puste når man ikke
har noe.
Robin poengterer også hvor viktig det er for ham
å se på prosessen som et mål i seg selv, noe mange
kan glemme ved å leve liv de ikke er tilfreds
med i påvente av en bedre fremtid. Han kritiserer
ikke hardt arbeid, men legger vekt på viktigheten
av å finne mening i det harde arbeidet på
veien mot målene man setter. Feilen folk gjør er
å tro at det finnes et punkt i livet hvor man har
oppnådd det man skal og kan lene seg tilbake ha
det fett på permanent basis. Det punktet finnes
ikke, mener Robin.
har du et problem. Du må ha det fett her og nå. …
Vi avslutter med å prate om verdier og definisjonen
av suksess. Han forteller meg om en sak
han leste om en mann som tok selvmord som
gjorde et dypt inntrykk på ham. I selvmordsbrevet
han skrev til sine foreldre la han trykk på at
det ikke hadde noe med dem å gjøre. Det var at
han vokste opp med et bilde av hvem han skulle
bli. «Men jeg ble ikke han» parafraserer Robin.
«Jeg ble elektriker, og jeg tjener greit, men jeg
hadde et bilde av hvem jeg skulle bli og det er
ikke meg og nå klarer jeg ikke slutte å ikke like
meg selv».
«Det kan se ut som personen du prater om
hadde feil verdier? Det var altfor viktig for
ham å bli suksessfull i andres øyne?»
- For hva er suksess?
«Ja, det må jo være noe som defineres internt.
Du har jo monopol på ditt eget følelsesliv.
Hvorfor skal du la andres verdier bestemme
hvor suksessfull du oppfatter deg selv for å
være?
- Ja. Vi benchmarker oss selv ut hva hva vi tenker
at andre tenker om oss. Og det er jo helt ulogisk.
Dette intervjuet er transkribert fra
Unikums podkast Skråblikk #20:
«Søksmål fra Instagram, frykten for
å feile og mening i tilværelsen m/ Robin
Amir Rondestvedt Moudnib»
Hør elller se den på unikumnett.no,
YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean
og så godt som alle andre steder.
- Det verste er at folk alltid forskyver det punktet.
De sitter på Universitetet og synes livet suger litt,
«men en gang jeg får graden min går det bra». Så
får de jobben og begynner å reise. Så spør du de
hvordan har du det? …. «Jeg har det greit, men det
blir bedre. Jeg må bare finnes meg en kone først.»
Så hvis du alltid fortsetter å chase disse punktene,
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 11
SKAL EVALUERE REGEL-
VERKET FOR OPPTAK TIL
HØYERE UTDANNING
Studentnytt
TEKST: VEGARD MØLLER
REKORDMANGE HAR FÅTT
TILBUD OM STUDIEPLASS
I slutten av juli får nesten 140 000 søkere til
høyere utdanning vite om de har kommet inn
på det studiet de helst ønsker. Nå skal regelverket
som ligger til grunn for rangeringen av
søkerne evalueres og vurderes.
Det er karaktersnittet fra videregående skole
som utgjør grunnlaget for poengsummen man
søker høyere utdanning med, men i tillegg kan
søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning,
kjønn, realfag og språk. Nå skal det
forskes på om opptakssystemet fungerer godt
nok. –Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt
ordningene med kvoter og tilleggspoeng har
og om opptakssystemet generelt bidrar til at
vi rekrutterer de studentene som er best egnet
til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere
utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Totalt har 99 319 søkere fått tilbud om en studieplass,
det er over 1000 flere enn i fjor. Til
tross for skjerpede opptakskrav på sykepleierutdanningene
har det aldri før vært gitt så
KAOS mange PÅ tilbud CEZINANDO om studieplass KONSERT: som i år. I tillegg – JEG ENDTE OPP MED Å BESVIME
øker antallet kvalifiserte søkere på lærerutdanningene.
– Aldri før har det vært flere studieplasser ved
landets høyskoler og universiteter, og aldri før
har flere kvalifiserte søkere fått plass. Dette er
veldig gode nyheter. Vi har stort behov for personer
med høyere utdanning i Norge, og jeg er
glad for at vi i år kan tilby enda flere enn før en
studieplass, sier forsknings- og høyere utdanningsminister
Iselin Nybø (V).
Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) som har
fått oppdraget. De skal blant annet se på:
· Hvordan regelverket påvirker søkermassen
til universiteter og høgskoler
· Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen
av studiene og kvaliteten på kandidatene
· Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene
ved universiteter og høyskoler
· Om dagens opptakssystem legger til rette for
en rask gjennomføring av utdanningsløpene.
Av litt over 137 000 søkere er over 121 000 kvalifiserte
for opptak til minst ett studium, viser
tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har
åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass,
og over halvparten har kommet inn på
sitt førstevalg.
· Se det norske regelverket i lys av hvordan
opptak til høyere utdanning gjøres i andre
land.
–Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang
av regelverket for rangering, noe som inkluderer
alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for
opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne
få effekt tidligst ved opptak til studieåret
2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til
NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier
Nybø.
Rapporten skal etter planen leveres i starten
av 2020.
12
STUDENTNYTT
5,5 MILLIONER KRONER
TIL BEDRE UNDERVIS-
NINGSLOKALER FOR
STUDENTENE VED UIA
Ni universiteter og høyskoler får til sammen
161 millioner kroner til å oppgradere undervisningslokaler
slik at de legger bedre til rette
for nye undervisningsformer, mer læring og et
godt psykososialt miljø for studentene. Her er
oversikten over hvem som får støtte.
- Universiteter og høgskoler må gi rom for mer
studentaktive undervisningsformer, og bruke
tradisjonelle forelesninger i litt mindre grad.
Undervisningslokaler, enten det er auditorier,
laboratorier, verksteder eller fellesarealer, er
viktige faktorer for bedre kvalitet i høyere utdanning.
Derfor øker vi bevilgningene fra 75
millioner i fjor til 161millioner kroner til oppgraderinger
i 2019, sier forsknings- og høyere
utdanningsminister Iselin Nybø (V).
DOBLER PENGEBRUKEN
Frem til nå har kun universitetene og høgskolene
som forvalter sine egne bygg hatt mulighet
til å søke om penger til oppgradering av
undervisningslokaler. Nå endres dette, samtidig
som tilskuddet økes med 86 millioner kroner
i 2019.
- I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
lovet vi å utvide ordningen til også å
gjelde institusjonene som leier lokaler av Statsbygg,
noe som gjelder de fleste høgskolene og
de nye universitetene. Sammen med en økning
i bevilgningene skal dette bidra til bedre
forskning og undervisning, sier Nybø.
Siden institusjonene bidrar med egne penger
i tillegg til de 161 millioner kronene som
nå deles ut, vil dette totalt gi oppgradering til
sammen 415 millioner kroner. Siden ordningen
ble innført i 2015 vil den, sammen med
institusjonenes egeninnsats og med årets tildeling,
samlet ha bidratt til oppgradering i sektoren
for over 1,8 milliarder kroner.
REGJERINGEN FORDELER
NYE STUDIEPLASSER IN-
NEN SPESIALSYKEPLEIE
OG IKT-UTDANNINGER
Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i
Stavanger (UiS), Universitetet i Bergen (UiB)
og Høgskolen i Molde (HiMolde) får fra høsten
30 nye studieplasser i IKT-rettede utdanninger
på deling. Fullt utbygget betyr det at de fire institusjonene
vil ha 120 flere studenter innen
IKT-utdanninger.
- God IKT-kompetanse til arbeidslivet er viktig
for framtidig konkurranseevne og innovasjon.
Nå kommer det 30 studieplasser til og de går
til institusjoner på Sør- og Vestlandet. De vil
bidra til at privat og offentlig arbeidsliv i regionene
får raskere og bedre tilgang på IKT-kompetanse,
sier forsknings- og høyere utdanningsminister
Iselin Nybø (V).
Regjeringen har prioritert studieplasser til
IKT-relaterte utdanninger og siden 2016 har
derfor det årlige opptaket økt med over 1500
studenter innenfor IKT-fag.
Slik blir fordelingen nye studieplasser:
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 13
MASTERGRAD FRA UNIVERSITETET I AGDER
FORDYP DEG I DET DU
ER INTERESSET I
3 GRUNNER TIL Å VELGE
EN MASTERUTDANNING
1. Gir deg et faglig fundament når du skal søke jobb
2. Et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller høyere krav
3. Gir deg flere valgmuligheter
OPPDAG DINE MASTERMULIGHETER PÅ
uia.no/master
14
Denne siden er opp ned. Hvorfor det, spør du? Hvorfor ikke, spør nå jeg.
Det finnes ingen fasit, kjære venn. Alt handler om perspektiv. Jeg er da
ikke opp-ned nå lenger? Du har snudd bladet, så nå er det plutselig resten
av avisen ”det er noe galt med”. Joda, jeg aksepterer at jeg på sett og hvis
ikke er normal, men det betyr bare at jeg ikke er som de fleste. Folk bruker
ordet ”normalt” som om det inneholder en normativ betydning - som om
normalt er bra og unormalt er dårlig - uten en gang å tenke på det. Jeg er
fornøyd med meg selv. Jeg er dessuten skapt sånn av en journalist jeg ikke
kjenner og aldri fikk kommunisere direkte med, så hvordan kan du kritisere
meg som om at jeg er opp-ned er en form for valgt personlighetstrekk?
Tenk på den, du. Leser du fortsatt? Takk. Jeg er skapt med en hensikt og
det er å leses, så det setter jeg umåtelig stor pris på. I mer korrekte termer
er det vel teknisk sett min forfatter som vil at jeg skal si at jeg setter pris på
det. Jeg har da verken fri vilje eller følelser. Jeg er bare en tekst i et studentmagasin
ingen vet hvor mange som faktisk leser.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 15
Bilde 1: Prøver ut autentiske amerikanske klær mens jeg desperat forsøker å fortrenge all skam og smerte som finnes innnerst inne i sjela mi
IGNORANCE IS BLISS
På ferie med familien ble jeg slått av panikk da det gikk opp for meg at jeg kun én
time senere skulle delta på American Festival på Brooklyn Square i Farsund. Jeg ville
heller sendes til Guantanamo Bay enn å uironisk feire Norges forhold til en tidligere
storhet som for lengst er har blitt et oligarki styrt av transnasjonale korporasjoner som
ved hjelp av propaganda bryter internasjonal lov når de vil, lar sine venner okkupere
andre nasjoner og begå folkemord mens de styres av en reality-stjerne håndplukket av
Vladimir Putin.
Jeg vet jo hva jeg går til. Jeg skjønner at denne festivalen ikke vil involvere ett minutts
stillhet for soldater som har mistet livet i kriger initiert på løgnaktige premisser. Jeg
skjønner at de ikke har atombomber på utstilling og et eget rom hvor du kan gråte,
som i Auschwitz.
Jeg skjønner at det jeg går til er vafler, amerikanske flagg, gamle biler på utstilling, folk
utkledd som Ronald Reagan og Kjell-Elvis på scenen til stor applaus. Sikkert gøy hvis
du ikke er en dømmende, overtenkende kyniker som ingen vil diskutere med på fest.
Synd for meg.
Der og da var det genuint uforståelig for meg hvordan jeg kunne delta på et arrangement
som dette uten at det ble pur lidelse. Men jeg bestemte meg for å gjøre det beste
ut av mine fryktelige omstendigheter. Jeg skaffet meg en flaske hvitvin som jeg tømte
på noen få minutter og tok på meg et par raske retro-briller som kun er moteriktig hvis
resten av antrekket eller kroppsspråket ditt tydelig kommuniserer en viss ironisk distanse.
Premisset var at hvis jeg ble full nok kunne jeg glemme alt det triste og feire The
Land of The Free med en positiv og oppriktig innstilling, slik som resten av gjengen. Se
på bildene våre og døm selv hvordan det gikk.
16
Bilde 2: Hilser på en papirutgave av presidenten mens jeg prøver å tenke at alt kommer til å gå bra til slutt
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 17
18
Bildet på venstre side: veiver amerikansk flagg mens jeg
stoisk fortrenger min trang til å gråte på vegne av de som
gav livet sitt i Irak og de som vil dø i 2050 når den globale
oppvarmingen når tre grader
Bildet øverst på høyre side: Poserer med Ronald
Reagan (ikke den ekte) mens jeg imitererer noen som ikke
mener han må stemples som rasist og holdes ansvarlig for
crack-epidemien.
Det siste bildet, rett til venstre nå, ser du det? Viser
at jeg anerkjenner Albaneres selvråderett både i Albania og
det jeg anerkjenner som den suverene staten Kosovo mens
jeg poserer med en Trump-figur som noen ufordragelige
anti-fascister som hater ytringsfrihet har tegnet Hitler-bart på.
Det var ikke meg.
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 19
Trump versus …?
Det amerikanske valget er mer enn ett år unna, men
kampen om å bli den demokratiske kandidaten som
skal stille mot Trump er i full gang. Joe Biden og Bernie
Sanders er navn som allerede er kjent og har nå tatt kampen
for plassen i det hvite hus før. Ellers er de demokratiske
kandidatene en blanding av kjente og ukjente senatorerer
og ordførere fra ulike stater. Dette året er det rekordmange
kvinner som har meldt sitt kandidatur, alt fra spirituelle
healere, forfattetere og stjerneskudd som Kamala Harris.
Er du usikker på hvem disse kandidatene er og hvem
du skal heie på under det amerikanske valget så får
du en kort oppsummering av de mest sentrale kandidatene
pluss noen få interessante gullkorn her.
Joe Biden, 76
Bernie Sanders 77
Elizabeth Warren, 70
Kamala Harris, 54
Joe Biden kjenner du kanskje fra
hans bromans med Obama eller
at han var visepresident i denne
perioden. Han er kjent for å være en
folkelig mann som appellerer mye til
arbeiderklassen og middelklassen i
USA. Biden scorer også høyest på målingen
og er det mest populær bland
demokratene internt i partiet og blant
velgerne.
Han har tidligere vært senator fra
Delaware og tatt kampen for en plass
i det hvite hus før. 1998 og 2008 stilte
han som demokratenes kandidat men
vant ikke. Nå har han blitt folkets
favoritt ( i følge målingen) å prøver
på nytt.
Bernie er den eldste av kandidatene
og fyller 79 under valget i
2020. Til tross for Bernies alder
stiller han som presidentkandidat,
igjen. I 2016 fanget Sanders
oppmerksomheten til de som
likte hans progressive idealer om
hvordan USAs fremtid kan se ut.
Han har siden den tid fylt opp
arenaer på pep-realiene sine helt
siden valget i 2016 og er de unges
solide favoritt.
Elizabeth Warren vil bli Bernie
Sanders største konkurrent. De
tidligere allierte kjemper om de
samme velgerne. Men Bernie har
vært i det politiske bilde lenger
og hans popularitet trumfer Warrens
nytenkende idealisme.
Warren er en av manges favoritter
da hun er en av kandidatene som
våger å vise at hun er progressivt
til venstre. Hun ble kjent da hun
kom inn i poltikken i 2008 etter
finanskrisen. Warren skapte overskrifter
da hun høylytt kritiserte
lønningene til lederstillingen i
Wall Street og de økende økonomiske
forskjellene i USA.
Problemet Warren kan møte i
denne valgkampen er hennes
motstander Bernie Sanders. Begge
har den samme velgergrupper og
en kan trolig tenke at det blir mye
stemmestjeling blant disse to.
Kamala Harris er det nye demokratiske
stjerneskuddet og har
drevet en av det mest effektive
valgkampene av de demokratiske
kandidatene. Kamala har en
dedikert fanskare som har vært
til stor økonomisk hjelp for den
tøffe kampanjen hun driver
rundt om i USA.
Kamala Harris er kjent for å
være den demokraten som har
stemt for flest liberale forslag
til tross for at partiet i senatet
lener seg mot venstre.
Kamala er kjent for å være
kompromissløs og med hennes
liberale verdier er hun blitt
populær blant unge liberal-demokratiske
velgere.
20
Cory Booker, 50
Pete Buttigieg, 37
Beto O`Rourke, 46
Kirsten Gillibrand, 52
Booker er en av de kandidatene
som har møtt mye kritikk da han
åpent har fortalt om at han har
mottatt penger til sin nominasjonskampanje
fra Wall-Street
investorer.
Booker har retorikken på sin
side og greier å engasjere store
mengder med hans taler om sosial
ulikhet og det stadig økende lønnsgapet
i USA.
På grunn av at han tar imot
økonomisk støtte fra Wall Street
har han mistet mye av sin tillit hos
demokratene da han har tatt imot
mye økonomisk støtte fra store
investorer, samt baserer mye av
sine ideologiske prinsipper rund
sosial ulikhet.
Pete Buttigieg er en av de yngste
som er med i kampen om å være
demokratenes presidentkandidat
i 2020. Buttigieg er ordfører
i sør-bredden, Indiana, åpent
homofil, veteran og en håpefull
kandidat for demokratene.
Selv om Amerikanske medier ser
ut til å like Pete Buttigieg, har de
ikke troen på at han kan ta plassen
i det hvite hus i 2020. Men
hans kandidatur har vært viktig
for å gjenspeile muligheten for
mangfold i det politiske bildet og
er med på å vise at USA kan ha
en lys fremtid i vente.
I 2018 tok Beto O`Rourke
kampen for å bli Texas
representant til Senatet. Han
tok opp kampen mot ingen
ringere enn Ted Cruz. Til tross
for at Texas er en tradisjonelt
republikansk stat, var Beto
uvanlig populære i staten.
Han som Kamala Harris har
drevet en enestående økonomisk
inntekts kampanje, som
har ført til at ansiktet hans er
over alt.
Til tross for at Beto ikke er
Latinamerikanske, kan han
flytende Spansk og appeller
massivt til denne gruppen.
Beto er kjent for å være lidenskapelig
og fylle arenaer med
engasjerte mennesker. Han
har en bakgrunn som skater
og punkrocker og blir derfor
sett på som et frisk pust blant
eldre kjente kandidater.
Kirsten Gillibrand brukte sin
stemme i senatet der hun er
representant fra New York, til
å tale #metoo ofrenes stemme.
Hennes valgløfte er at
hun skal kjempe like mye for
dine barn, som hun skal gjøre
for sine egne.
Dette har derimot ført til at
hun allerede i den demokratiske
nominasjonskampen
har møtt noen hindringer.
Hun har anklaget ulike
senatorer for grenseoverskridende
oppførsel mot andre
kvinner, uten bevisgrunnlag.
Dette har ført til at den demokratiske
siden har stilt seg
kritisk til at hun kan fremme
partiet.
Men hennes feministiske
retorikk og karisma kan fortsatt
gi henne muligheten til å
vinne nominasjonsprosessen
Dette er de demokratiske kandidatene
som har scoret best på meningsmålingene.
Til tross for deres popularitet
er det fortsatt en rekke flere
interessante demokrater som har
meldt sitt kandidatur. Den demokratiske
debatten som var i juli hadde
involvert hele 26 av demokratenes
kandidater. Til tross for mange nye
stemmer, ser det ut som de gamle,
men kjente og kjære kommer til å
stikke av med seieren. Likevel skal en
ikke undervurdere velgerens økende
ønske, om politikere som ikke er en
del av det etablerte politiske bildet i
USA. Nedenfor finner du kandidater
som også scorer høyt i USA (rekkefølgen
er basert på popularitet på
meningsmålinger).
TEKST: KRISTIN KNUTSEN
Andrew Yang, 44 Amy Klobuchar,59 Julian Castro, 44 Bill De Blasio, 58
Tullsi Gabbard, 38 John Hickenlooper, 67 John Delaney, 56
Tim Ryan,46
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 21
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST
Behandle folk som FOLK
TEKST OG FOTO: HENRIETTE GROTTVIK
Et mangfold kan tenkes på som et fellesskap der alle de
forskjellige menneskene blir sett på som en ressurs. Et
møte med unike mennesker fra forskjellige kulturer og
religioner, med forskjellige etnisiteter og bakgrunner,
og ulike legninger og definisjoner. Et mangfold består
av så mangt og det burde feires på alle mulige måter.
HVA ER EGENTLIG MANGFOLD?
blant både professorer og studenter. Han snakker om hvor
viktig balansen i samfunnet er, «for kvinnelige studenter å
ta på seg studier der det nesten eller ikke finnes kvinnelige
rollemodeller er utrolig vanskelig, og derfor er denne balansen
noe jeg kjemper for å få frem. Det er så viktig at det
ikke bare er ledelsen som kjemper, men at alle tar å jobber
sammen for å utvikle den fremtiden vi ser for oss».
En tenker kanskje først på LHBT-samfunnet (lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner), men det dekker jo så mye
mer enn det.
Tidligere rektor ved Universitetet i Agder Karl-Heinz
Frank Reichert snakker om nettopp dette. Etter sine
mange år i Asia fikk han en utrolig respekt for mangfoldet
og ikke minst en overraskende opplevelse over hvor åpne
dem er for alle mulige kulturer. Alle festdager ble feiret,
religioner er velkommen i alle sine slag og etnisitet er ikke
et problem. I mange land, blant annet Norge finnes fordommer
fremdeles, og det er viktig at vi får en respekt for
hverandre, men ikke minst en forståelse for hverandre.
Frank har brukt sin tid som rektor til å jobbe for likestilling
En annen del av mangfoldet går inn på trakassering og
mobbing. Det finnes for eksempel ingen nasjonal kartlegging
av mobbing og trakassering i norske skoler. De har på
enkelte skoler undersøkelser, men det finnes per dags dato
ingen nasjonal kartlegging. Det er selvfølgelig gjort mange
tiltak for å hjelpe studenter ved situasjoner som for eksempel
mobbing og trakassering. Blant annet er det en «Si fra»
knapp på UiA.no der en kan varsle om brudd på lover og
regler innenfor nettopp dette. En kan lese om hvordan en
skal varsle og en kan få den hjelpen en trenger. Igjen er
det å jobbe sammen for å kjempe for mangfoldet på alle
nivåene utrolig viktig.
22
THEA «UT AV SKAPET
18 år gammel kom Thea «ut av skapet», men noe vi kanskje
ikke tenker over er jo at en person som ikke er heterofil må
«komme ut» flere ganger. Nye kolleger, venner av venner,
på fest, og generelt hver gang en møter nye mennesker. Det
er ikke slik at en trenger å vite seksuell legning, men det er
en naturlig nysgjerrighet. Thea sier også at hun kjenner på
egne fordommer på hvem hun føler det er enklere å fortelle
det til. Noen ser ut som dem er mer fordomsfulle enn
andre, noe som er merkelig med tanke på at utseende ikke
sier noe om hva dem tenker om meg og mitt sier Thea. Hun
var også mer frempå når hun først innrømmet for seg selv
og offentligheten at hun var lesbisk. Med tiden har hun
roet seg ned, men ikke for at hun ikke engasjerer seg like
mye, men fordi hun gir litt mer faen i hva alle skal mene
og synes om det faktum at hun liker jenter og ikke gutter.
Hun er også med i Fri Sør som er en av de 10 foreningene
for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Her jobber
Thea og resten av teamet med å skape møteplasser for
LHBT-personer på Sørlandet, fronte den homo-politiske
kampen og drive informasjonsvirksomhet. Et enormt viktig
arbeid som en også kan se når en prater med Thea at
hun engasjerer seg for.
SENTER FOR LIKESTILLING
På UiA har vi et Senter for likestilling som skal samle og
styrke forskning og kompetanse på likestilling i Agder,
styrke utdanning og formidling på dette feltet og være
en drivkraft for økt likestilling i regionen. To av de som
jobber der er Claudia og Kasper som er to engasjerte og
veldig driftige mennesker. For Claudia er det viktig å få
frem at «mangfold handler om kunnskap» fordi manglende
kunnskap er det som fremmer usikkerhet og feilaktige
holdninger. Hun ønsker å bryte fordommene med kunnskap.
Hatkriminalitet er et godt eksempel på manglende
kunnskap og et økende problem som innebærer at en gjør
en straffbar handling motivert av hat eller negative holdninger.
På et universitet må vi skape kritiske tenkere som
kan motkjempe stereotypiene og tenke lenger. «Hvorfor
skal vi hate, kan vi ikke bare være greie med hverandre?
Behandle folk som folk» sier Kasper. Det er noe med å ha
en innstilling og være åpen for ny kunnskap. Claudia har
gjennom sitt arbeid på UiA fått sett hvordan mennesker
kan utfolde seg om dem bare får muligheten, «vi må løfte
verdiene, skape arenaer og se at det fungerer, for så å
fortsette å tro på det». Senter for likestilling jobber hardt
for mangfoldsmarkeringen som skjer ved studiestart og
skeive sørlandsdager. «Vi har kommet så langt, men vi har
fortsatt en lang vei å gå» sier Claudia.
Skoleundervisningen er kanskje en av de stedene der
en kan finne feil allerede på barneskolen. Seksualundervisningen
har fått en del kritikk, men kanskje ikke nok.
Om vi ikke lærer den yngre generasjonen at det er greit å
være seg selv, like hvem som helst og kommunisere med
hverandre, hvordan skal vi da forvente at samfunnet går
fremover. Hvorfor skal ikke alle ha de samme rettighetene
til kjærlighet. En må åpne øynene til de som ser gjennom
gamle tradisjoner og tro. Vi har kommet langt, men vi har
også en lang vei å gå.
Kasper og Claudia ønsker at alle skal våge å oppsøke,
være nysgjerrig, prøve å tenke annerledes og ikke minst
behandle mennesker med respekt. Pride skal ut i gatene!
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 23
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST
«ut av skapet». Hun visste lite og ingenting om hva hun skulle
betegne seg som, hvordan det fungerte og satt rett og slett også
med manglende kunnskap. «Jeg følte meg ensom, noe vi alle
føler oss i løpet av livet. «Jeg slengte meg med på Prideparaden
i Oslo i 2014 og ble blant annet møtt av to toppløse damer
fra Stavanger, og ble stående i sjokk og i uvitenhet om hva jeg
hadde meldt meg på, jeg ble jo helt satt ut». Etter en spesiell
opplevelse i Oslo var det ikke før i 2017 at Karen virkelig følte
at ting ble personlige. Den Nordisk Motstandsbevegelse pranget
gatene i Kristiansand sentrum med sine ideologier om hva
som er rett og galt. For karen var dette siste dråpen når det
skjedde i hennes hjemby, og så nært som i gågaten. «Hvorfor
skal jeg settes i en bås på grunn av min legning?» Og dette er et
godt spørsmål som kanskje heller ikke har et annet godt svar
enn at det ikke skal være slik. Med tiden snakket Karen mer
om erfaringene sine, svarte på spørsmål fra kjente og ukjente.
«I begynnelsen likte jeg ikke å fokusere på det, men med tiden
forandret dette seg og jeg følte et ansvar».
SIV «SKAFFE SEG EN MENTAL VERKTØYKASSE»
KAREN «VIL IKKE BLI SATT I BÅS»
En person som er veldig opp og frem for tiden med fotografier, prosjekter
og musikk er Karen.
Hun legger hele seg selv i sin lidenskap for sannheter og ærlighet, «jeg
mener at mangfold er et fellesskap, et rom med mennesker som har ulike
bakgrunner, religioner, etnisiteter, kjønn og kulturer». Som Kasper
sa tidligere så bør en «behandle folk som folk». Alle er mennesker, alle
kan være en ressurs om dem får muligheten til det og vi må behandle
hverandre som likeverdet og være medmennesker. Karen oppfordrer
alle som kjenner seg som en del av minoriteten til å ta mulighetene til
å dele kunnskap. Uansett hvor mange rare, frekke og det som kan være
fæle spørsmål en får, så bør en svare på dem til den graden det er et
relevant spørsmål. Hvorfor skal en gidde å ta seg tiden til det? Jo nettopp
fordi mangel på kunnskap fører til usikkerhet, usikkerhet føler til
sinne eller hat og det fører til at ting som ikke er farlig kan virke farlig.
Vi som har kunnskapen med oss i våre erfaringer må dele dette med
de som ikke har samme kunnskap. Det finnes ikke dumme spørsmål,
bare dårlige svar.
Forventninger fra fordommer og stereotypiske bilder er det som Karen
kjenner på at er vanskelig fordi hun føler det setter henne i en bås hun
ikke skal måtte føle at hun sitter i. Disse stereotypiene må fjernes med
kunnskap og det ukjente må ufarliggjøres. Som 16-åring kom Karen
Følelsesmessig begynte vel depresjonen min på barneskolen,
men offentlig ble det kjent på ungdomsskolen sier Siv. Hvorfor
hun ble deprimert svarer hun på med å si at det er mange ting
som hoper seg litt sammen og en går inn i det som en kaller
mørket. Det kommer av blant annet mobbing, få ekte venner,
traumer og mange andre ting som hoper seg sammen. Mammaen
til Siv reiste en del som gjorde at det ikke ble like lett å
følge opp og oppdage hvordan Siv egentlig hadde det og som
mange foreldre ikke syns er like enkelt. Alt handler om kommunikasjon
og det å «faktisk ønske å få hjelp».
Det var en gang at den populære jenten i klassen til Siv fikk en
formening om at Siv hadde gjort noe som hun ikke hadde gjort,
dette gjorde at HELE klassen hennes utestengte henne i mange
dager. For en liten barneskoleelev å gå gjennom alt det, gjør at
en kjenner på en enorm ensomhet.
Foreldrene til Siv fikk på ungdomsskolen plassert henne hos
BUP barne- og ungdoms psykiatri. Her løy Siv til psykologen
sin og fikk brukt henne til å slippe lekser, slippe et mas i fra
foreldrene om skolen og rett å slett lure alle de voksne i livet
hennes trill rundt. Hvorfor? Nettopp fordi Siv ikke ønsket å
være der. Men på videregående fikk Siv et eget ønske om å få
en bedre hverdag der hun med hjelp av moren fikk kontakt
med en terapeut som ikke ville ta inn Siv som pasient med mindre
hun ønsket å være der selv. Tre år gikk og Siv og terapeuten
møttes jevnlig der de fikk snakket om tankene hun hadde og
hvordan de skulle finne mentale verktøy som gjorde at hun
kunne samarbeide med depresjonen i stedet for å motarbeide
den. Det som også er viktig å presisere er at alle depresjoner
er like forskjellige som vi mennesker er. Derfor er det veldig
viktig at en finner sine mentale verktøy som kan brukes til å
arbeide med sin egen psyke.
Gjennom historien til Siv får vi skapt et lite bilde av den lange
prosessen en må gjennom. For noen som ikke har vært deprimert
kan det være vanskelig å forstå hvordan det er. Det er
24
da viktig å presisere at alle har gode og dårlige dager og alle kan føle
seg nedfor, men det betyr ikke nødvendigvis at en er deprimert. Mental
helse er derfor en viktig ting som burde vært en mye større del av
undervisningen på skolene. Denne forklaringen er derfor til deg som
kanskje kjenner deg igjen i dette, men også for deg som ønsker å ha en
forståelse, men som ikke har hatt muligheten til å sette deg inn i det.
En kan ha forståelse FOR at noen er deprimert, men en kan ikke forstå
hvordan det ER å være deprimert.
DE». Hun fikk forklart at grunnen til at det heter mildt er fordi en
må bli innlagt på psykiatrien for at det skal bli sett på som en tung
depresjon. Med disse begrepene er det ikke enklere å søke hjelp. Og
hvorfor skal det være så tabu og hemmelig å trenge hjelp. Har du
influensa så går du til legen din og får en sykemelding. Hvorfor skal
det ikke være slik når en sliter med den psykiske helsen også? Siv
gir noen tips som kan hjelpe deg om du trenger det, og det er lov å
trenge hjelp.
Du vet når du er så sliten i kroppen din at alt du vil er å sove? Du kan
ha stått i 8 timer å gravd med hakke og spade, og vil til slutt være så
sliten at en fysisk skjelver og ikke orker mer. Slik føles det mentalt inni
hodet, og kroppen vil også da føle seg like sliten, men har i realiteten
bare sittet helt stille. En graver seg et mentalt hull som en til slutt ikke
kommer seg opp av. Men enn vil i noen tilfeller innse at en ikke bare
kan ligge der. En må spørre om hjelp, tvinge seg selv til å jobbe, selv om
en er utslitt. Kanskje en får hjelp til å finne en stige, men du selv må
fremdeles klatre opp denne stigen. Til slutt vil en vite at en kommer
seg opp stigen neste gang en faller ned i hullet, og stigen kan til og med
allerede være der fra sist gang. Dette er en kamp som en i flere tilfeller
må kjempe om og om igjen i store deler av livet sitt.
Det som kanskje er automatikk for andre, som for eksempel å sette seg
opp, sette beina på bakken og reise seg for å møte en ny dag, er for meg
en helt annen situasjon som krever ekstremt mye på enkelte dager sier
Siv.
Det var en lege en gang som fortalte til Siv at hun hadde milde depressive
perioder. «MILDE DEPRESSIVE PERIODER ER FAEN MEG IKKE MIL-
TIPS SOM GJELDER ALLE STUDENTER
1. Om du trenger hjelp så må du først innse det.
2. Når du har innsett det så må du tørre å spørre om denne hjelpen.
3. Kom deg UT, finn på noe, skaff deg hobbyer, treff nye mennesker
og ikke sitt inne.
4. Prat med noen, hvem som helst. Du kan også prate med SiA Helse
som har psykoterapeuter tilgjengelige for deg hele semesteret og det
er helt gratis.
5. Ta ned terskelen. Det må ikke være så skummelt å prate om det
6. Ikke gi opp. Prat til du finner den rette å prate med.
Mangfoldet er viktig fordi at minoritetene skal være en del av dette
fellesskapet. Per dags dato er det mange minoriteter og flere av dem
er aldri en del av dette mangfoldet på en eller flere måter. Derfor er
det så viktig at vi prater sammen, senker terskelen, og ikke minst
utfordrer oss selv på egne fordommer for så å gjøre noe med dem.
Enkelt sagt, møt folk som folk!
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 25
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST
Reinventing the rainbow metaphor
Basic idea: The rainbow has
infinite colours, just as humans
have infinite number
of genders and sexualities
How many genders are there? Up until very recently,
this question would have seemed ridiculous to
most people - and still does in some circles. While
most people are (hopefully) coming around to
the inadequacy of the gender binary, how many
genders should we operate with? 3? 33? 58? 71?
Some of these numbers might seem ridiculous,
especially to someone just coming around to
expanding their concept of gender and its vocabulary.
I mean, you’ve already gone through what
could easily feel like a massive paradigm shift,
and now you’re suddenly expected to know by
heart several dozens of new and seemingly ever
shifting pronouns? ‘Ain’t nobody got time for that!
However, there is a very good reason for why
we end up with so many genders, and why any
attempted list seems to be ever expanding. How
many genders are there actually? I intend to
give you an answer. But first, THE RAINBOW!
THE COLORS OF THE RAINBOW
(please just bear with me)
How many colours are there in the rainbow?
Well, here’s a handy rule of thumb I
learned in Norwegian kindergarten:
ROGGBIF
→
R → Rød → Red
O → Oransje → Orange
G → Gul → Yellow
G → Grønn → Green
B → Blå → Blue
I → Indigo → (uh…) Indigo
F → Fiolett → Violet → → Purple
Seven in total, right? Well, let’s say six, because
what the fuck is indigo, anyway.
Well, this is not strictly true. We say that there
are sev-uh-six colours because of Suh Isaac
Newton’s obsession with the number.1 He
had apparently read too much Pythagoras and
felt that se-ix was an important number.
And that makes sense, right? Six days of the week,
six natural musical notes, six wonders of the ancient
world, etc.
26
But the truth is that this division is a social construct
that depends upon the culture in question
and its spoken language. Russians and Japanese
apparently have distinct words for greenish blue
and purplish blue (sinii vs. goluboi and mizuiro
vs. ao), which are not considered basic colours
in English. Other cultures might even have fewer
named colours, such as Vietnamese and Korean,
which considers green and blue to be more or
less the same basic colour (xanh and purʉda).
How we divide the colours of the rainbow can
even vary over time. According to Wikipedia, what
Newton in his time would have called “blue” would
today be regarded as cyan, and what he regarded
as “indigo” would today be considered blue.3 And
apparently, when he started his work with colours,
he initially divided the spectrum into five: red,
yellow, green, blue and purple. He only revised
it later because, well, Pythagoras believed there
was a connection between colour and music.
The result of this is that the number of colours
in the rainbow is usually between 2 and 6 (ok, 7,
if we deign to consider indigo), and this depends
on the culture and the language in question.
“But,” You might say, “we are RaTiOnAl AnD
lOgIcAl CrItIcAl thinkers, shouldn’t there be, like,
a scientifically correct answer, or something?”
Well that depends, my dear friend, You, on what
we even mean by “scientifically correct”. I mean,
there are other ways of dividing the colours of
the rainbow, but they are no less problematic.
Let’s say we try to remove the language component
and divide the rainbow into the number of colours
that the human eye can distinguish. Reading up on
some SCIENCE, given that humans have three separate
types of cone cells in our eyes and how they
work together, a typical human should be able to
discern a total of 1 million different colours – which
strikes me as a somewhat unmanageable number.
And notice that I said “typical”. Some humans are
born with only two types of cone cells, lowering
the number to ten thousand separate colours. In
rare cases, some people even have a fourth type
of cone cell, making them able to distinguish up to
a hundred million separate colours!!! So going by
how many different colours our eyes are able to
distinguish as the “correct” number, that “correct”
number is either ten thousand, one million
or a hundred million – and that is without going
into differences that might exist between specific
individuals’ talent for distinguishing these colours!
“But,” You say, “sCiEnCe!!”
Well, ok, if we attempt to remove humans from
the equations (which is obviously stupid, as we’re
talking about the visible colour spectrum here)
and go by unique frequencies, we end up with
“more colours in a rainbow than there are stars
in the universe and atoms in our bodies”.5
What I am trying to say here, is that there is no correct
number of colours in the rainbow. It depends
entirely upon how we chose to look upon it. It
depends upon our language and culture; it depends
upon our historical circumstances; it depends upon
the literal eyes of the person looking; and even the
“scientific” answers depend upon the questions
we chose to start out with, which might in-and-ofitself
be dependent upon cultural, linguistic and
even geographical or planetary factors6. While
the rainbow is very much a natural phenomenon,
it is the humans who see it who define it.
GENDERS
I have a confession to make. I’ve been lying
to you, because this entire time, we haven’t
been talking about the rainbow at all.
Well, ok, we have, but what I am trying to say is that
what we learned about the number of colours in
the rainbow can apply equally well to the number
of genders we have or should operate with.
Wikipedia defines gender as “the range of
characteristics pertaining to, and differentiating
between, masculinity and femininity.”7
This may include biological sex, sex-based social
structures (= gender roles) or gender identity.
Need I say more? Probably.
Let’s put aside the can of worms “gender identity”
is often treated as and look at “biological sex” and
“gender roles” through the lens of the rainbow.
We are used to thinking of gender mostly in
terms of a binary. Woman or man. XX and XY.
Pussies and dicks. Masculine and Feminine.
But this is wrong. Just as the colours of the rainbow
exist on a spectrum, so does whatever we tend
to associate with gender. Men are stronger than
women, right? Well, that depends on the person
in question. A lot of individual women would be
stronger than most men, so our strength isn’t a defining
characteristic. Neither are boobs. Many men
have boobs, or “moobs” (i.e. man boobs). Men can
even learn to lactate.8 While we tend to associate
specific traits with either gender, this quickly breaks
down when we try to use this as an analytical tool,
especially so when we realize that the traits associated
with specific genders vary between cultures.
Because just as different cultures operate with
different colours of the rainbow, so is gender
coloured differently. Making and designing clothes
have typically been associated with women in the
west. Or at least it used to be until the gays took over
that stereotype. This is however considered a male
activity (no homo) in certain parts of Africa. And if
you’re even vaguely familiar with feminism, then
you might have heard about “the patriarchy”. Well,
amongst the Mosuo in China, the women are the
leaders of the household, the ones who inherit, the
ones who make business decisions etc. And when it
comes questioning the gender binary, some cultures
have been “woke” for centuries. The hijras of the
Indian subcontinent are transgender people, considered
as having a gender apart from man and woman.9
And many Native American cultures operate
KOMMENTAR
with concepts of gender-fluidity (“two-spirit”) that
would seem very unfamiliar to Western cultures.
And just as our conception of colours has evolved
over time, so have our conception of gender and
gender roles. Pink is female, right? And blue is
male? Wrong! Or at least it would have been
wrong up to half a century ago, when pink was
still considered a male colour and blue a female
one. Up until the 15th century, Europeans didn’t
even differentiate between boys and girls. All
children were called girls, irrespective of their
biology. And if they ever needed to differentiate,
male children would be called “knave girls” and
female ones would be called “gay girls”.10 The
word “boy” was apparently reserved for servants
or “churls”, which I’m not going to tell you what
means because I haven’t bothered looking it up.
I’ve thus far attempted to show that what we
associate with each gender breaks down under
any scrutiny. It varies over time and between
cultures, and there is so much variance between
individuals that no one would ever fit completely
into their assigned category even if they
were trying to. I mean, even the manliest man
ever, Nick Offerman, admits to crying often
and heavily, which is such a girly thing to do.
“But,” You say. “SCIENCE!”
Ok, imma stop you there, You. No one has EVER
operated with science when identifying someone’s
gender. You don’t dig in a woman’s pants
to check if she’s got a vagina before you agree
to refer to her as a “she”, and you don’t ask a
guy for a DNA test to check his chromosomes
before you’re comfortable calling him a man.
AND EVEN IF YOU DID, this is not as simple as
the likes of wannabe public intellectuals, like Ben
Shapiro and other idiots, want it to be. The “facts
over feelings” crowd are just being deliberately
obtuse and ignorant about the facts in order
to reaffirm their feelings. But let’s play their
game. I’m gonna put aside the fact that modern
medicine can sometimes make it impossible for
us to tell the difference between a trans person
and a cis person, and that some chicks do in fact
have dicks and like it that way. Let’s use Shapiro’s
dogwhistle of a term, “biological gender” –
which is using what chromosomes you have in
order to define gender. Well, congratulations,
Ben Shapiro, you’ve successfully shot yourself
in the ass and destroyed the gender binary!
Because humans don’t just operate with XX
and XY chromosomes.11 We have monosomy,
X or X0 (Turner syndrome). We have triple-X
syndrome of XXX, often referred to as “super-females”
or “meta-females” in part because
they’re generally taller other women. We even
have XXXX and XXXXX. Klinefelter syndrome is
XXY or XXXY or a XY/XXY mosaic. Oh, and lest
we forget, we also have the genotype XYY, aptly
named “XYY syndrome”. Who’d have guessed.
And sometimes the chromosomes are not the
what determines your physiology. Someone born
XY but with Complete Androgen Insensitivity
Syndrome – which means that your body does
not react to the presence of androgenic (i.e. male)
hormones – develops as what we would generally
call a woman, despite their XY chromosomes.
And this is just one of many conditions that go in
under the term “intersex” – people who are born
with sex characteristics that do not fit the typical
binary notions of male or female bodies.12
This isn’t even particularly rare. 1 in every
1’000 women are meta-females, and intersex
people are about 1,7% of the population,
which apparently makes it about as
common as having red hair (1-2%).13
And I could go on and on and on. And on. About
the problems with our popular conception of both
sex and gender. And on. Just as with the rainbow,
the CoRrEcT sCiEnTiFiC answer would depend
entirely on what question we started out with,
and even if there is one, it’ll be one that is unmanageable
and completely useless to us. And on.
How many genders are there? Just as with the
colours of the rainbow, the answer depends
entirely upon what we even mean by gender,
and the answer is going to depend entirely upon
the culture, the language, the time in history, the
individual etc. If you understand how difficult
it is to say how many genders there are in our
Rainbow, then you will understand how many
colours there are in our humans and why
putting down a Q.E.D. is nigh impossible. The
rainbow, which has long been used as a metaphor
for diversity in the LGBT+ community, can
thus serendipitously be reinvented in order to
talk about and understand gender diversity.
Gender is diverse and complicated. Personally, I
vote we toss the entire concept out the window,
but that’s likely not going to be possible any time
soon. Until then, let’s be excellent to each other
and let cultural and linguistic evolution run its
course. And when we’ve settled on whatever
and however many terms that’s linguistically
practical and non-exclusionary to use, we’ll use
‘em. Until then, would I recommend just referring
to everyone with a gender neutral “dude”.
TEKST: EMIL O. ESPELAND
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 27
SKEIVE SØRLANDSSDAGER 20-25. AUGUST
UNIKUM
MØTER
TRANSKVINNE
LILITH CHRISTINE
NEPSTAD STAALESEN
TEKST: VEGARD MØLLER. FOTO: PRIVAT
Når skjønte du først at du var født i feil kropp og
hvordan føltes det?
Jeg tenkte at noe var feil. ”Det her passer ikke”. Disse
følelsene jeg har, hvordan jeg oppfatter verden, det
passer ikke med hvordan jeg er i dag. Det var liksom
ingenting som passet. Så da jeg først fant ut hva en
transperson var, så tenkte jeg med en gang ”ja, men det
er jo det jeg er”. Da var jeg 16, 17 eller 18.
Så tok det tok litt før jeg følte meg klar til å komme
ut. Det var en skummel ting å komme ut med. Man
tenker ”nå har jeg en trygg jobb, nå har jeg et trygt liv”.
Er dette noe som potensielt vil fjerne noen av disse
trygghetene? Er dette noe som vil gjøre at jeg vil miste
jobben? Hva om sjefen sier ”dette vil gjøre at kundene
synes det er ubehagelig å handle her”. Jeg var livredd
da jeg gjorde det.
Hvordan reagerte folk da du kom ut?
Det var mamma og tante jeg inviterte til en kopp kaffe.
Jeg fortalte det. Den ene personen spurte om jeg var
sikker på dette og om ikke det ville gjøre det vanskeligere
for meg å få meg kjæreste og den andre ”syntes
ikke noe om det”. Og det er vel det jeg husker av den
samtalen. Det synes jeg er veldig leit for det er nå alt
jeg husker om de personene også. (Lilith har ikke hatt
kontakt med dem etter det). Jeg vet vi hadde mange
fine stunder før, men alt det blir overskygget av de to
tingene; begge viser negative holdinger til dette; den
ene ”synes ikke noe om det” og den andre synes jeg
ikke skal gjøre det fordi det vil bli vanskeligere å få
kjæreste. Liksom, hallo! Slik jeg har det nå gjør det vanskeligere
for meg å leve, PUNKTUM. Er ikke det verre,
liksom?
Det er vanskelig for meg å forstå, siden jeg har en liberal
personlighet. Men alltid har jeg sett folk, f.eks
eldre folk som ikke liker de og de, men aldri skjønt
helt hva det kommer av.
Jeg tror det er mye bygdekonservativisme. Ut på bydga
skal det ikke være noen forandringer. Jeg leste en morsom
tweet her om dagen: ”tradisjoner er bare gruppepress
fra døde folk”.
Haha! Det er som når Facebook eller Snapchat gjør
en oppdatering.
Hehehehe.
- Så er folk sånn ”NEI! STOPP! Alt skal bare stå sånn
som det var! Ikke flytt den! Mens nå, når vi ser på
Facebook fra 2011 tenker vi ”oh, shit. det var helt
dritt”.
Utseendemessig er jo forandring av og til og andre
ganger ”går det helt på korka”. Windows 10 for eksempel.
De fiksa den etterhvert, men sånn som den var i
begynnelsen
28
Så klart, man kan ikke slutte fra dette at all forandring
er bra alltid, men det er jo en merkelig
menneskelig tendens å være sånn....
Forandring er bra når det gir mening.
- Hva tenker du om innføring av nye kjønnskategorier?
Nye pronomen? Det prates om en kjønnsnøytral
kategori eller en kategori for de som ikke føler
seg hjemme i noen av kjønnene.
Jeg synes det er veldig positivt. Ikke bare for de som faller
utenfor kjønnskategoriene, men også for saker der
man ønsker å holde kjønnet nøytralt Tredje kjønnskategorier
har mye positivt å komme med både for de av
oss som faller utenfor de kategoriene vi har nå og som
trenger den tredje kategorien for å føle seg tilfreds med
seg selv.
Jeg synes vi bruker ordene han/hun som om det
alltid er sykt relevant.
Ja.
Og det er egentlig veldig sjeldent det er relevant.
Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så jækla
stort problem heller. Vi bruker feminine pronomen om
båter. Hvorfor er det så vanskelig å bruke et nøytralt
pronomen på et menneske som ønsker det? Er det så
vanskelig?
Tenk om vi hadde etniske pronomen?
Eeeeh.
”Hvor ble det av brun?”
Å, kjære vene. La oss ikke gå der.
helt annet ord som blir brukt i fremtiden?
- Hva ville du sagt til andre der ute som mistenker
at de er født i feil kropp eller ikke hører hjemme i
noen av kategoriene?
Jeg ville begynt med å kontakte Foreningen FRI eller
Skeiv Ungdom hvis du er under 18. Spør om et møte
med noen. Ta en samtale og finn ut av ting. Hvor du
kan gå videre. Kanskje de kan henvise deg til en god
psykolog som kan hjelpe deg å finne ut av ting.
- Noe folk misforstår med transpersoner?
Vi er litt annerledes. Mange synes ikke det er greit at
vi er annerledes og det gjør oss utrygge. Så det kan
forklare hvorfor vi kanskje oppfører oss litt rart eller
kanskje helt sprø selv mot folk som er helt ok med oss.
Vi er mennesker, men vi er utsatte, så vær så snill og vis
litt forståelse for det.
- Det var veldig hyggelig at du tok deg tid til dette.
Jeg tror det kan virke veldig opplysende.
Det håper jeg også.
Dette intervjuet er transkribert fra Unikums
podkast Skråblikk #18 «Transkvinne
og sexarbeider Lilith Christine Nepstad
Staalesen».
Hør elller se den på unikumnett.no,
YouTube, Spotify, Apple Podcasts, Podbean
og så godt som alle andre steder.
- Nei, men det illustrerer hvor absurd ting vi har
blitt vant til er på sett og vis da.
Sant. Vi burde klare å innføre en tredje kjønnspronomen.
Det bør gå knirkefritt.
- Men det må skje av seg selv, på en måte? Jeg er
ikke for at det skal komme en ny regel om hvilke
ord jeg må bruke. Dessuten, det jeg liker på engelsk
er at du kan si them/they. Det som er så flott med
det, er at det har ingen ”non-binary”-konnotasjoner.
Nemlig.
- Hvis en kompis av meg kommer (og jeg skal introdusere
ham) så sier jeg ”Meg og hen gikk på...”
så kommer han til å være sånn ”Bro, hva kalte du
meg?”
Haha! Jeg synes hen er catchy, jeg da. Man må jo bare
se hva som blir tatt i bruk i språket. Kanskje det er et
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 29
Ofisiell studiestart
KRIK
Søndag
25.08
Familiedagen
Campus krs
Søndag
18.08
Gummibåtrace
STUDIESTARTKALENDER
Lørdag
24.08
Lørdag
17.08
Bystranda
Piknikk med Sunniva
Fredag
16.08
Fredag
23.08
Campus krs
KRISTIANSAND
Sykkelauksjon
Sosial kveld med
Torsdag
15.08
Nattcup
Spicheren
Torsdag
Campus krs
humanistene
22.08
Alibiet
Studentslippet!
Onsdag
14.08
Kafé til kafé
Kvadraturen
Onsdag
Grilling og aktivitet
21.08
Kvadraturen
Gravane
bertesbukta
Utekino
Tirsdag
13.08
Discothéque
Piknik ned student-
Tirsdag
Rebusløpet
20.08
Campus krs
history museum
Franson
Agder Natural
Østsia
Mandag
12.08
Mandag
19.08
DJ Freddy
Campus Krs
På plenen
Marius Løken
på plenen
kl. 11:00
kl. 9:00
kl. 10:00
kl. 12:00
kl. 13:00
kl. 14:00
kl. 15:00
kl. 16:00
kl. 17:00
kl. kl. 18:00 18:00
kl. kl. 19:00 19:00
kl. 20:00
kl. 21:00
kl. kl. 22.:00 22.:00
kl. kl. 23:00 23:00
kl. 22.:00 Dagny
Campus krs
kl. 9:00
kl. 10:00
kl. 12:00
kl. 20:00
kl. 11:00
kl. 13:00
kl. kl. 16:00 16:00
kl. kl. 17:00 17:00
kl. 18:00
kl. 19:00
kl. kl. 15:00 15:00
kl. kl. 14:00 14:00
kl. 21:00
kl. 22.:00
kl. 23:00
30
med
Beta
med
Bowlingturnering
Søndag
18.08
Brettspill
festivalen
Bluebox
Søndag
25.08
og chill
/lasertag
sentrum
Arendal
Kjellerfest
Bluebox
STUDIESTARTKALENDER
Lørdag
17.08
Olympiaden
Lørdag
24.08
Fadderf-
Groos
- GSI
Groos
Vardegaten 17
Fest på BEMA
Fredag
16.08
med BETA
Fredag
23.08
GRIMSTAD
Torsdag
15.08
humanistene
Torsdag
22.08
Sosial kveld
Alibiet
Det legendariske
Piknik med Sunniva
Bluebox, Campus
Onsdag
Vannkrig med
Onsdag
21.08
Campus Grim
14.08
pubræset
IAESTE
Groos
Grim
Tirsdag
13.08
Tirsdag
20.08
Headliner
Bluebox
Campus
Ofisiell studiestart
Mandag
12.08
Nattcuppen
Mandag
19.08
Campus Grim
Glowstick
party
Bluebox,
Campus
kl. 9:00
kl. 10:00
kl. 11:00
kl. 13:00
kl. 14:00
kl. 15:00
kl. 16:00
kl. 17:00
kl. 18:00
kl. 19:00
kl. 12:00
kl. 20:00
kl. 21:00
kl. 22.:00
kl. kl. 23:00 23:00
DJFreddy
Bluebox
kl. 9:00
kl. 10:00
kl. 11:00
kl. 12:00
kl. 13:00
kl. 14:00
kl. 15:00
kl. 16:00
kl. 17:00
kl. 18:00
kl. 19:00
kl. 20:00
kl. 21:00
kl. 22.:00
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 31
ANNONSE
sparebanken sør
Amfri Grim
kl. 23:00
32
PODKASTENE
«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM»
PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian.
TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og
5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten
og en meget privilegert gjest.
«SKRÅBLIKK»
PROGRAMLEDER: Vegard.
TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle
samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk
er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller
skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne.
Skråblikk finnes på nettsiden Skråblikk.com, Facebook, og iTunes.
«TROLLETS TILSTAND»
PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie.
TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand
kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte
komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer.
Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar
for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr,
prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer
Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta
om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å
trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur.
Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de
poster en ny episode annenhver fredag.
FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt
som hydraen i Herkules.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 33
KOMMENTAR
HVORFOR MONOGAMI?
HVORFOR IKKE?
34
I høst skrev Ole Martin Moen og Alexander Sørlie en
artikkel der de hevder at monogami er umoralsk.
De hevder at monogami kun er motivert av et behov for
kontroll og regulering og at de som ønsker et monogamt
forhold er hensynsløse, isolerende, og kontrollerende. Monogami
handler i bunn og grunn om maktmisbruk fordi
det alltid ligger en trussel bak: hvis du ikke føyer deg etter
mine regler så avslutter jeg forholdet. Nå påstår de ikke at
vi ikke kan kreve noe som helst av en partner. De mener
naturligvis at en kan stille krav til et forhold når kravet
dreier seg om omfanget og innholdet i relasjonen. Hvis en
partner går rundt og stjeler, eller skader andre, så er det
gode grunner til å gjøre det slutt. Poenget er at monogami,
i følge forfatterne, hverken dreier seg om omfanget eller
innholdet i relasjonen og derfor er det heller ikke rettferdig
å be partneren la være å ha sex med andre enn en selv.
Men er det så enkelt?
Kan ikke monogami dreie seg om noe annet enn et behov
for kontroll og regulering? Noen mennesker er mer utsatt
for å føle angst og usikkerhet enn andre. Det kan skyldes
for eksempel et dårlig selv-forhold, eller bare usikkerhet
rundt hvem de er. Mange av dem vil oppleve mye smerte
om partneren ligger med andre, og ubehaget de føler
kan ikke sies å være frivillig. Om en person innser at det
beste for partneren er å åpne forholdet, så betyr ikke det
at usikkerheten automatisk forsvinner. Det gir en kanskje
en grunn til å prøve og jobbe med ens egen psyke, men
dette er en tidkrevende prosess uten garanti for suksess.
Alle har ikke forutsetningene for å bli kvitt usikkerhet som
sitter dypt. For disse menneskene så er ikke monogamiet
motivert av et behov for kontroll og regulering, men (i tillegg)
et behov for trygghet. I så fall virker det som hvorvidt
en har flere intime relasjoner eller ikke kan påvirke innholdet
i relasjonen og dermed kan en si at det kan være et
rimelig krav å stille.
I likhet med de som ikke ønsker et åpent forhold, kan de
som ønsker et åpent forhold ha ulike grunner til det. For
eksempel kan en på den ene siden se for seg en person som
ønsker å ha sex med andre bare for å såre partneren sin.
På den andre siden kan en se for seg en person som kommer
fra et miljø der det er vanlig å ha flere seksuelle partnere,
som tar denne praksisen for gitt, og anser det som
en viktig frihet. Personene i eksemplene har ulike grunner
for å ønske et ikke-monogamt forhold. Disse grunnene er
med på å gjøre at vi dømmer dem ulikt.
Når vi stempler en handling som umoralsk så skal vi i
prinsippet dømme enhver person som utfører handlingen
deretter. Etter å ha lest artikkelen til Moen og Sørlie
kan en få oppfatning av at alle i et monogamt forhold bør
kritiseres ettersom de har brutt den samme etiske normen.
I praksis så er det sjeldent slik vi forholder oss til
mennesker i nære relasjoner. Vanligvis er vi interessert i
grunnene til folks handlinger, om de så har gjort noe rett
eller galt. Et naturlig spørsmål vi stiller er «hvorfor gjorde
du det?», altså «hvilke grunner hadde du til å gjøre som
du gjorde?». Slike spørsmål stimulerer til samtaler, og jeg
tror en samtale rundt monogami kan være sunt, men at
det er mer hensiktsmessig å oppfordre til egenrefleksjon
fremfor fordømmelse. I stedet for å si til min partner at
hun er umoralsk vil jeg heller spørre: hvorfor ønsker du
monogami? Hvorfor ikke?
TEKST: LARS LØSETH TAKLE
ET UØNSKET FOSTER
FORTJENER Å LEVE!
KOMMENTAR
Vi kan ikke forutsette at et livs verdi vurderes ut fra omstendighetene
de ble unnfanget under. Vi har alle forskjellige
historier om hvordan vi ble til, enten dette var gjennom
et ekteskap, uforpliktet sex eller voldtekt.
Å si at to individer som er biologisk identiske har ulik verdi
basert på omstendighetene rundt unnfangelsen tyder på et
menneskesyn som ikke forankres i enkeltindividets ukrenkelige
rett på liv, men et menneskesyn hvor verdien måles
ut fra hvor aktuelt det føles for foreldrene å få barnet der
og da. Mitt ståsted er at abort alltid er galt, selv ved voldtekt.
Dersom voldtekt skal kunne rettferdiggjøre en abort
må det i så fall forankres i at mennesket ikke har en verdi
i seg selv ved å være menneske, men at verdi måles ut ifra
interessene til de berørte individene eller det kollektive.
Dersom moren ikke ønsker å føde, har fosteret ifølge denne
logikken lavere verdi.
Er det galt å ta et menneskeliv? Ja! Er det galt å ta et
menneskeliv inne i morens livmor? Nei.
Dette er synet som majoriteten har. Det er ingen diskusjon
rundt de moralske aspektene ved å ta et menneskeliv, likevel
er det noen menneskeliv som faller utenfor.
Allerede ved unnfangelsen er det dannet en zygote, den
første cellen til det nye livet som har blitt dannet. Denne
zygoten bærer selvfølgelig menneskelig DNA dersom foreldrene
er mennesker. Livet som moren bærer er altså et
separat liv med unikt menneskelig DNA. Likevel kan dette
livet termineres uten at vi anser det som galt.
Om fosteret har lavere verdi fordi det ikke kan overleve
på egenhånd er i så fall også barn opptil flere år i alder av
lavere verdi enn de som evner å overleve på egenhånd.
Dersom det er greit å ta livet av et foster fordi det ikke kan
overleve på egenhånd vil det også logisk følge at det er
greit å ta livet av små barn, utviklingshemmede og gamle
mennesker som trenger å bli tatt vare på.
Dersom et liv har mindre verdi bare fordi det lever i morens
livmor må dette begrunnes. Er det slik at en baby
plutselig får mye høyere verdi rett etter fødsel og den hadde
minutter tidligere, selv om de var identiske? Er det slik
at plassering definerer verdi?
Argumentene som rettferdiggjør abort fungerer altså
svært dårlig. I debatten jeg hadde med min bror på Skråblikk
brakte jeg opp det argumentet jeg selv mener er det
som veier tyngst, men likevel ikke stiller meg bak. Det beste
argumentet for abort er at fosteret er såpass kognitivt
underutviklet at den ikke vil oppleve aborten psykisk, men
kanskje fysisk. Fostre som blir abortert vet ikke hva de blir
fratatt, dette gjør det ikke riktig å frata dem livet.
Så jeg spør, hvilke gode argumenter har vi for å legalisere
termineringen av livet i livmoren som ikke legaliserer drapet
av enkelte mennesker utenfor?
TEKST: RUBEN MØLLER
Begrunnelsene for dette kan være mange, men begrunnelsene
som blir brukt for å rettferdiggjøre termineringen av
livet i livmoren kan også brukes om mennesker utenfor
livmoren. Si eksempelvis lave kognitive evner. Det finnes
mange mennesker, enten det er små barn, gamle eller
utviklingshemmede som har reduserte kognitive evner.
Om et foster har lavere verdi basert på lave kognitive evner
vil dette også gjelde for veldig mange andre mennesker.
Likevel er det galt å drepe barn, gamle og utviklingshemmede.
Om det faktum at foster er lite i størrelse, er grunnlag for å
si det har lavere verdi vil i så fall menn generelt sett være
mer verdifulle enn kvinner, tjukke mer verdt enn tynne og
gamle mer verdt enn barn.
Hør/se skribent Ruben Møller bli kraftig
utfordret for sitt standpunkt på unikumnett.
no, YouTube, Spotufy, Apple podcasts osv.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 35
SINNAFILOSOFEN
Dagens tema: SPESIESISME
Er du en av de som mener at det er greit
å spise burger og pølser fra Rema 1000,
men helt forkastelig å spise hund? Føkk
you, denne er til deg.
Når du og alle de anti-dyretesting, anti-skinn og anti- minkfarm-vennene
dine sitter på café og diskuterer NOAH’s siste facebook-kampanje
«STOP CHINAS LYCHEE & DOG MEAT FESTIVAL
NOW!». Dere sitter der i sjokk og vantro, med en skinke-bagetten i
den ene hånda, og raser over hvor fælt og groteskt det er.
Så jævla ironisk.
Du sprader rundt der med t-skjorte-trykket «FEMINISM», og
kjemper for kvinners rettigheter basert på at kvinner ikke skal bli
diskriminert mot på bakgrunn av kjønn. Du går med SOS RASIS-
ME-pins og mener at ingen skal bli diskriminert på bakgrunn av
hudfarge. Du har derimot aldri tenkt tanken om at art er like dårlig
diskriminerings-grunnlag som rase og kjønn. Du er så besatt av
det kultur-impregnerte narrativt ditt om likelønn og anti-rasisme
at du ikke ser hvilken motstridene tosk av en klisjé du er. En typisk
norsk millennial som har «alle» de rette verdiene på plass, og skriker
ut om dem mens du fyrer opp indrefileten på grillen. Ta deg ei
jeevla bolla, kompis/sista.
TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN
Du er den type menneske som kunne fått deg en mini-gris som kjæledyr (du vet; som man gjør), og ment at det var galt å spise den når
den døde. Du mener at det er galt fordi det er jo et kjæledyr, ikke et gårdsdyr.
Oh. My. God.
Hvorfor syntes du «art» er et akseptabelt kriterium for diskriminering, når «kjønn», «intelligens» og «rase» ikke er det? Skal vedde på du
aldri har tenkt på det en gang.
Dette er ikke en rant til deg som spiser kjøtt, men til deg som ikke ser hvor latterlig dum du ser ut når du står der og preker om nødvendigheten
av dyrepoliti, likelønn for begge kjønn, avvikling av minkfarmer og anti-rasisme, med en jævla burger i hånda. Da har jeg faktisk
mer respekt for en som ikke bryr om det er hund eller gris han spiser, selv om jeg skulle foretrekke at h*n ikke spiste noen av delene.
Du tenker kanskje: «slapp av, hva er så galt med det?» Vel, den holdningen til å akseptere at man har to uforenelige meninger på en og
samme tid er et HUUUGE problem for meg. Hadde du for eksempel akseptert at jeg gikk rundt og påsto at; «det eneste som er sant er at
alt er usant»? Nei. FORDI DET IKKE FUNGERER. Man trenger ikke doktorgrad i logikk for å forstå at det er en helt meningsløs setning.
Det kan jo være du er en av de som ser den logiske feilen i oppfatningen din, men du fortsetter å handle i strid med den. Vel, i så fall
diagnostiserer jeg deg herved med diagnosen kognitiv dissonans. Gode nyheter! Du er ikke dum, du er bare syk, og det kan heldigvis
behandles.
Jeg søkte det opp for deg så du slipper:
SPIRE Psykologtjenester
Tlf: 461 24 614
Markensgate 42.
36
UNIKUM DIGGER
UNWRAPPED - ZERO-WASTE BUTIKK
Unwrapped er en zero-waste butikk i Kristiansand (Kirkegata
17) og Arendal (Torvgata 7). De har fokus på økologiske,
miljøvennlige og plastfrie varer. Enten kan du fylle opp en
papirpose med den mengden du ønsker, eller ta med din
egen emballasje som glasskrukker. Disse veier de på forhånd,
og du kan kjøpe nøyaktig den mengden du trenger.
Ikke flere nedstøvete store pakker innerst i skapet eller en
haug med små pakninger av noe du trenger mye av. Hvis
du sitter med en drøm om å male ditt eget mel (hvem gjør
vel ikke det midt i studiepresset?) så kan du kjøpe økologiske
korn og deretter male det selv i butikken. De har ulike
produkter til kjøkken, bad, velvære, hagen, klær.. Oppvaskbørster
av tre istedenfor plast, shampoo-barer, til og med
komposterbare “plast”-poser! Det at Sørlandet ikke bare
har en, men to zero-waste butikker er egentlig ganske utrolig
med tanke på at vi ofte er litt tregere ute enn mange andre
land. I Kristiansand har de butikken i “Kollektivet” som
er en samling av lokale gründere, designere og kunstnere
som har gått sammen for å drive butikk.
TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN | FOTO: ENES MALA
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 37
TILBUDSGUIDEN
AKTIVITETER
FYSIOTERAPI
Escape Room Kristiansand AS
Festningsgata 52
4614 Kristiansand S
contact@escapekristiansand.no
Tlf: 45 81 79 81
www.escapekristiansand.no
BILUTLEIE
Kristiansand Osteopati & Fysioterapi
Kjøita 17 – Kjøita Park
4630 Kristiansand
post@kristiansandosteopati.no
Tlf:404 71 462
www.@kristiansandosteopati.no
Vi tilbyr behandlinger innen
osteopati, fysioterapi og
akupunktur til meget
rimelig pris!
Velkommen til oss!
Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand
Kundeservice: 38 03 83 00
Ruteopplysning: 177
Studentkort 30 dager: kr 440,–
Gyldig i Kristiansand eller Grimstad
Periodebillett i Agder 30 dager:
Ungdom (16-19 år): kr 375,-
Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-
Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-
Les mer på www.akt.no
TANNLEGE
10% studentrabatt
Et perfekt avbrekk i hverdagen
for studenter og studie-grupper
Husk gyldig studentbevis!
Skyland Trampolinepark
Lumberveien 35A
4621 KRISTIANSAND
Sixt
Dronningens gate 49
4608 Kristiansand
Tlf: 38 07 91 91
www.sixt.no
10% studentrabatt
Utforsk Sørlandet med leiebil
fra Kristiansand sentrum.
BRILLER
Helsehuset Salis Fysioklinikk
Markens Gate 42
4612 Kristiansand
post@salisfysioklinikk.no
Tlf: 41 42 41 73
www.salisfysioklinikk.no
Studentpris: kr 350
Bli smertefri raskt.
Få time på dagen.
Ingen venting eller henvisning
KJØRESKOLE
Cinemateket i Kristiansand
Adresse: Kongensgate 6
Filmprogram:
www.krscinematek.no
Helt nye kinofilmer og gamle favoritter
fra hele filmhistorien!
2-3 filmvisninger per uke i
vår/høst-sesongen.
Billett kr. 60,-
Solbygg Tannlegesenter AS
Avd:Sørlandsparken
Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand
Avd:Lund
Agder allé 4, 4631 Kristiansand
post@solbyggtannlegesenter.no
Tlf: 38 70 38 38
www.solbyggtannlegesenter.no
50% studentrabatt på undersøkelser og
15% rabatt på behandlinger.
Din tannlege i Kristiansand
booking@skyland.no
Tlf: 40 41 81 82
www.skyland.no
Studentpris kr 99 i timen.
Mandag til fredag hele dagen.
Lør-Søndag etter kl 16.
Gjelder ikke skolefri.
Husk gyldig studentbevis!
BEMANNINGSBYRÅ
Lauvland Øyeoptikk
Henrik Wergelandsgate 10
4612 Kristiansand
Briller: 38 12 01 80
Kontaktlinser: 38 12 01 90
www.lauvland.no
10% studentrabatt
Briller-Linser-Synsundersøkelse
Husk gyldig studentbevis!
Sørlandets eldste Optikerforretning
DATA
Få 20% på Superpakken for bil hos
Wright Trafikkskole
avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!
Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår
nettbutikk. Gjelder ut juni 2019.
Info Kristiansand: Dronningens gate 46,
38 02 56 00, kristiansand@wright.no
Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,
arendal@wright.no
Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,
38 15 51 55, vennesla@wright.no
REISE
Dental Norge Kristiansand
Marviksveien 1
4631 Kristiansand
post@dentalnorge.no
Tlf: 38 69 99 93
www.dentalnorge.no
Undersøkelser med sjekk og rens av
tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt
ved all behandling.
Mulighet for delbetaling.
Vi tilbyr akutt time på dagen.
Vi hjelper deg å finne din neste jobb!
Registrer deg aldeles gratis på
www.jobzone.no
Kom gjerne innom og hils på oss!
Jobzone Kristiansand
38
Kirkegata 8, 2.etg
Pippin AS
Kvadraturen
Henrik Wergelandsgt. 16
4612 Kristiansand S
Sørlandssenteret
Barstølveien 29
4636 Kristiansand S
www.pippin.no
Tlf:400 27 753
privat@pippin.no
5% studentrabatt
på alle Mac!
Husk gyldig studentbevis.
KULTUR
Storgaten 33, Grimstad
STUDENTTILBUD for UiA.
Minus 15kr på kinobilletten
fra mandag til torsdag.
Se dagens filmprogram på
www.grimstadkulturhus.no
Studentturer på SuperSpeed
Ta med deg medstudenter på en
kveldstur til Danmark på tirsdager
og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke
fra kun 299,- pr person.
1000 m2 taxfreebutikker om bord!
Bestilles på colorline.no/student
Tilbudsguiden
-
Gode tilbud
til deg
som er student
KOMMENTAR
g
Fra venstre: Bendik Hagen, Sindre Nikolai Andersen, Benedicte Nordlie, Adam Tzur, Olea M. Norset
Nytt studieår, nye muligheter
TEKST OG FOTO: STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER
tt
Til alle gamle og nye studenter, vi i Studentorganisasjonen
i Agder (STA) ønsker
dere hjertelig velkommen til nytt
studieår ved universitetet. Vi i STA-styret
håper dere gleder dere like mye til
året som oss.
Det er et nytt studieår med nye muligheter, og vi i
STA håper dere alle vil trives ved universitetet; både
i det faglige og sosiale som studentlivet bærer med
seg. Selvsagt slår vi i STA et slag for den faglige kvaliteten
ved ditt studie, men vi håper også du velger å
engasjere deg ved siden av studiene. Ved UiA er det
mye å ta del i, om det er i linjeforeningen for ditt studieprogram
eller en annen aktivitet gjennom studentaktivitetene;
alt fra sport, studentpolitikk, musikk,
friluftsliv med mer – Det er en flust av muligheter.
Sjekk gjerne ut STA sin nettside for mer informasjon
om dette.
Vi i STA er her for alle som er studenter ved universitetet
og man er automatisk medlem hos oss. Vi håper
derfor at du tar kontakt med oss om du trenger hjelp
eller annen støtte i løpet av tiden din som student. Du
kan også ta kontakt med oss om det er noe du mener
vi burde kjempe for, slik at UiA blir enda bedre for
alle studentene. Vi kan by på en god kopp te eller kaffe,
mens vi sammen med deg finner den beste løsningen
på den utfordringen som måtte oppstå.
Vi håper du får en strålende velkomst ved UiA, og vi
gleder oss til å treffe nettopp deg det kommende studieåret.
Sjekk ut nettsiden vår: https://stastudent.no Sjekk ut
facebook: https://www.facebook.com/stastudent/
Instagram: stagder
Hilsen STA-styret 2019/2020.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 39
LYSER UT:
LEDIGE VERV
PODCAST-
REDAKTØR
VI SØKER DEG SOM:
HAR ERFARING FRA PODCAST
KAN JOBBE STRUKTURERT
STUDENTNYTT-
REDAKTØR
VI SØKER DEG SOM:
ER GOD TIL Å SKRIVE
HAR GOD FORMIDLINGSEVNE
ER GOD TIL Å TA BILDER
POLITISK
ANSVARLIG
VI SØKER DEG SOM:
FØLGER MED PÅ POLITIKK
HAR GOD FORMIDLINGSEVNE
ER GOD TIL Å SKRIVE
40
Campino Kristiansand
All mat laget fra bunnen av
10% rabatt for studenter
Døgnåpent torsdag, fredag og lørdag: 11-04
(man. tir. ons: 11-24. Søn: 12-24)
Finn oss på Facebook, instagram og SnapChat:
CampinoKristiansand
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 41
I en årrekke har samfunnsdebattanten Gregar Møller, redaktør
Vegard Møllers eneggede tvilling talt der andre har tiet, med uredd
og politisk ukorrekt kritikk av samfunnet. ”Jeg har ikke følelser
og hva faen skal jeg med dem? Jeg har da Wikipedia!” sa han
kjent i 2007 og det mantraet har han forsøkt å etterleve siden.
Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis
(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens
offisielle standpunkt.
Redaksjonen beklager for Comic Sans. Gregar insisterte.
RETT FRA LEVRA!
MED GREGAR MØLLER
DEN NYE SAMTYKKELOVEN
SPØRSMÅL: Vær hilset, gamle ørn. Min største helt
er du. Fra ditt perfekte hårfeste til dine kløktige kommentarer,
beundrer jeg deg mer enn ord kan beskrive.
Du er modig, skarpsindig og har åpenbart verken stort
hode eller pæreform.
I disse dager er jeg stiv av skrekk. Det liberale vestlige
demokrati er under angrep fra den venstreradikale,
interseksjonale, radikalfeministiske, postmoderne,
ny-marxistiske eliten og deres nye samtykkelov som går
ut på at sex uten aktivt samtykke er voldtekt. Jeg har da
aldri spurt noen om å ha sex. Jeg bare prøver meg og
stopper etter tre nei. Hvem tror du jeg er? En cuck?
Hva blir det neste? Skriftlig signatur og kontrakt? Hva
skal vi gjøre, Gregar? Og forresten, hvorfor har det
vært så stille fra deg de siste årene?
ANONYM
SVAR: Ypperlig spørsmål, unge ørn! Som jeg skulle
stilt det selv. Ikke at det var meg som stilte det.
Hvorfor har det vært så stille, spør du? Først og fremst
vil jeg presisere at det på ingen måte har noe å gjøre
med verken samlivsbrudd, en pågående rettsak knyttet
til seksuell trakassering eller skatteunndragelse. Du har
ikke hørt fra meg fordi radikale tenkere som meg regelrett
knebles av det politisk korrekte mediekartellet.
Hundrevis av innlegg har jeg sendt rundt, men ingen
har blitt publisert.
Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet og den nye
samtykkeloven. Vi er hvite, vi er streite, vi er menn. Vi
har penis og testikkel. Men først og fremst er vi under
angrep!
Den nye samtykkeloven krever et aktivt og eksplisitt ja.
42
Siden 9 av 10 voldteksanklager er falske, betyr det at du
fra nå av må ha med deg kontrakt i lomma til enhver
tid. Dette er bare et av flere steg i den store planen om
å gjøre menn til annenrangsborgere.
Det hele begynte i 2017 da det etter #MeToo i praksis
ble ulovlig å flørte og man gav opp på prinsippet om
at man er uskyldig til det motsatte er bevist. I dag kan
man fjerne en hvilken som helst mann fra en hvilken
som helst jobb med å anklage ham for seksuell trakassering,
helt uten beviskrav.
Apokalyptisk? Du har ikke sett en dritt, søte sommerbarn.
Med den nye samtykkeloven kan enhver mann
fengsles bare ved å anklages for voldtekt, hvis han ikke
kan bevise at det forelå samtykke. Så hvis du vil pule i
2019, må du ha med både kondom og kontrakt. Hva blir
det neste, spør du? BankID? Sannsynligvis! Kontrakter
kan forfalskes. For å være på den sikre siden må du
forsikre seg om at begge parter har signert kontrakt
med kodebrikke før du kopulerer.
Men vi vet alle hvordan det er å være kåt. Du hakke
lyst å bruke kondom og ikke faen om du orker å hente
bankbrikke når du først har fått den opp. Hva om du
ikke får den opp igjen?
Så hva kan vi gjøre for å unngå fengsel i 2019? Du har
sannsynligvis skjønt det allerede. Store sinn tenker
tross alt likt! Vi må kutte av oss pikken! Jeg har allerede
gjort det (bilde 2). Det var smertefullt til tross for all
heroinen, og jeg burde nok ikke gjort det med en øks,
men selv om jeg angrer ganske mye nå er det vanskelig
å se at jeg hadde noe valg.
Jeg lever nå uten penis og når stadig flere menn følger
opp med å gjøre det samme, lar vi den radikalfeministiske
eliten se konsekvensene av sine handlinger. La
oss kontre med vår egen hashtag: #SamtykkelovenFikk-
MegTilåKutteAvPikkenForåUnngåFengsel. Hvor mange
peniser må kuttes av før de reverserer den nye samtykkeloven?
Logg inn og delta på twitter! Det ser litt
dumt akkurat nå som taggen kun har mitt innlegg.
GREGAR MØLLER
FAKTA
• Den nye foreslåtte samtykkeloven ville medført
at samleie uten samtykke er voldtekt
• Det holder med verbalt samtykke eller ikke-verbalt
samtykke, som aktiv deltakelse.
• Forslaget ble begrunnet med at tilfeller
hvor offeret fryser ikke kan kategoriseres
som voldtekt etter dagens lov.
• Forslaget har blitt nedstemt i Stortinget
• Det finnes ingen bevis for at 9 av 10
voldteksanklager er falske.
• Gregar Møller er en fiktiv karakter.
UNIKUM PRØVER:
LIVET SOM NARKOMAN
TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER
Vi har prøvd det ene og det andre. Skybar, lokale
turstier og en rekke kulturarrangement som er for
mange til å nevne. Men enda er det en ting vi ikke har
prøvd. Narkotika.
Sure, mange i redaksjonen har trolig prøvd narkotikum
som hasj uten å nevne det for meg, men har
noen av de prøvd å leve som en ekte narkoman i en
måned? Mens Iselin Nyborg prøver en måned på studentbudsjett,
tar vi det et aldri så lite skritt lenger.
Sure, mange journalister har tilsynelatende forsøkt
å leve som narkomane: de sover utendørs, tigger på
gata. Hele pakka. Minus en ting: narkotika. Vi tenkte
derfor å ta det ekstra steget. Valget falt på heroin.
En måned har gått, så her kommer stemningsrapporten.
Dette har gått glimrende. Med Unikums midler til
hjelp de siste ukene, har det ikke vært noen substansielle
utfordringer med tanke på det økonomiske. Så
alt i alt har jeg trivdes veldig godt som narkoman de
siste ukene. Jeg pleide å stresse og engste meg mye for
ting: eksamener, dates, generelle frister, avtaler eller
å komme tidsnok på jobb. De problemene har jeg ganske
enkelt ikke lenger. Nå har jeg det alltid greit og
selvtilliten er på topp.
Ingenting bekymrer meg. Livet kan kaste hva det vil
på meg. Jeg står stødig, klar til å møte hva som helst.
Det eneste jeg egentlig frykter er at jeg slutter i morgen,
i alle fall i følge daglig leder i organisasjonen som
ikke hadde hørt om planene før i dag og dessuten var
svært bestemt på at jeg ikke skulle lage en reportasje
ut av dette. “Er du gal?” spurte han. “Kanskje det, men
jeg er også ansvarlig redaktør” svarte jeg kontant tilbake.
Men om jeg så må betale selv, må jeg innrømme
at dette trolig er noe jeg har lyst å fortsette med. Jeg
har kost meg enormt og klarer ikke helt se for meg at
det skal ta slutt med det første.
For å oppsummere: jeg mangler ord til å forklare
hvor mye jeg har satt pris på denne måneden som
narkoman. Når det er sagt, er dette noe jeg vil nøle
med å anbefale til de fleste. Nå har jeg selvfølgelig
skikkelig lyst å bare gønne på videre, men hvis jeg
kunne skrudd tiden vilbake ville jeg nok valgt å ikke
begynne. Det koster mye og jeg hadde det helt fint
edru før jeg begynte, mens jeg nå om dagen egentlig
ikke synes noe om det. De som liker feber, spasmer
og ekstremt urolige bein kombinert med angst og
suicidal depresjon får ta det på sin egen regning. Jeg
har prøvd, jeg har kost meg, men dette kan jeg ikke
anbefale.
* Ingen narkotika ble faktisk prøvd. Dette er humor.
AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 43
Lykke til med studiene!
sor.no/student
44
Change language