Unikum august 2019

unikumnett

UNIKUM PRØVER:

LIVET SOM NARKOMAN

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: RUBEN MØLLER

Vi har prøvd det ene og det andre. Skybar, lokale

turstier og en rekke kulturarrangement som er for

mange til å nevne. Men enda er det en ting vi ikke har

prøvd. Narkotika.

Sure, mange i redaksjonen har trolig prøvd narkotikum

som hasj uten å nevne det for meg, men har

noen av de prøvd å leve som en ekte narkoman i en

måned? Mens Iselin Nyborg prøver en måned på studentbudsjett,

tar vi det et aldri så lite skritt lenger.

Sure, mange journalister har tilsynelatende forsøkt

å leve som narkomane: de sover utendørs, tigger på

gata. Hele pakka. Minus en ting: narkotika. Vi tenkte

derfor å ta det ekstra steget. Valget falt på heroin.

En måned har gått, så her kommer stemningsrapporten.

Dette har gått glimrende. Med Unikums midler til

hjelp de siste ukene, har det ikke vært noen substansielle

utfordringer med tanke på det økonomiske. Så

alt i alt har jeg trivdes veldig godt som narkoman de

siste ukene. Jeg pleide å stresse og engste meg mye for

ting: eksamener, dates, generelle frister, avtaler eller

å komme tidsnok på jobb. De problemene har jeg ganske

enkelt ikke lenger. Nå har jeg det alltid greit og

selvtilliten er på topp.

Ingenting bekymrer meg. Livet kan kaste hva det vil

på meg. Jeg står stødig, klar til å møte hva som helst.

Det eneste jeg egentlig frykter er at jeg slutter i morgen,

i alle fall i følge daglig leder i organisasjonen som

ikke hadde hørt om planene før i dag og dessuten var

svært bestemt på at jeg ikke skulle lage en reportasje

ut av dette. “Er du gal?” spurte han. “Kanskje det, men

jeg er også ansvarlig redaktør” svarte jeg kontant tilbake.

Men om jeg så må betale selv, må jeg innrømme

at dette trolig er noe jeg har lyst å fortsette med. Jeg

har kost meg enormt og klarer ikke helt se for meg at

det skal ta slutt med det første.

For å oppsummere: jeg mangler ord til å forklare

hvor mye jeg har satt pris på denne måneden som

narkoman. Når det er sagt, er dette noe jeg vil nøle

med å anbefale til de fleste. Nå har jeg selvfølgelig

skikkelig lyst å bare gønne på videre, men hvis jeg

kunne skrudd tiden vilbake ville jeg nok valgt å ikke

begynne. Det koster mye og jeg hadde det helt fint

edru før jeg begynte, mens jeg nå om dagen egentlig

ikke synes noe om det. De som liker feber, spasmer

og ekstremt urolige bein kombinert med angst og

suicidal depresjon får ta det på sin egen regning. Jeg

har prøvd, jeg har kost meg, men dette kan jeg ikke

anbefale.

* Ingen narkotika ble faktisk prøvd. Dette er humor.

AUGUST 2019 UNIKUM NR 6 43

More magazines by this user
Similar magazines