29.08.2019 Views

Hvorfor gikk det så greit?- Om nedleggelsen av hvalfangstnæringen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hvorfor gikk det sa greitt?

Om nedleggelsen av hvalfangstnreringen

i Vestfold

Av Kjell Vik

Da man snart etter 2. verdenskrig

forstod at utsiktene for hvalfangstnooringen

var meget dystre, fryktet

man st0rre sysselsettingsvansker -

spesielt i Vestfold. Man la planer for

hvordan problemene skulle m0tes.

Dette ble gjort bade av hvalfangstnooringens

folk og av representanter

for offentlige myndigheter. Men avviklingen

gikk langt lettere enn man

pa forhand hadde ten kt. I Vestfold var

det tilnoormet full sysselsetning gjen-­

nom hele avviklingsperioden. Hva

kom dette av? Lektor Kjell Vik drnftet

bl.a. dette sp0rsmalet i sin hovedoppgave

i historie ved Universitetet

i Oslo i 1983. I denne artikkelen

presenterer han mulige svar.

Spadom og virkelighet

Under fylkestingsforhandlingene i Vestfold i 1939

uttrykte en representant seg slik om en eventuell

awikling: «Del var en gang - en kjent mann, en

kyndig mann pa dette omradet - som sa: «Nar

denne nffiringsgren klikker, sa kommer det ikke til

a ga jevnt og sikkert nedover, men da kommer det

til a ga Iii bunns med en gang».» (Fylkestingsforhandl.

1939 s. 559).

Bakgrunnen for den sterke pessimismen var en

oppfatning av at et opph0r av nffiringen ville

komme brat! og awikles over meget kart lid. Del

ble opprettet en tiltakskomite. Den skulle arbeide

for utbygging av fylkets nffiringsliv nar hvalfangsten

kom Iii a svikte. 1 )

Etter krigens 0deleggelser av hvalfangstflaten

fikk vi likevel en kraftig fornying av flaten i 1946-48.

Del var en investering med bland et optimisme blant

rederne. Men arene tram Iii 1951 /52 ble riktige

gull-ar for norsk pelagisk hvalfangst. Men sa

begynte en usikker lid med overproduksjon og

redusert hvalbestand. lgjen ble de! opprettet en

tiltaksnemnd i Vestfold. Den ble senere omgjort Iii

et fast omradeplanleggingskontor innen fylkesadministrasjonen.

I f0rste del av 195O-arene varierte tallet pa

norske ekspedisjoner og mannskap i de enkelte

sesongene. Fra 1956 var de! klare tendenser Iii

nedtrapping av antall sysselsatte i nffiringen. Men

nedleggelsen av ekspedisjoner begynte f0rst i

1959. Den siste ble lag! opp i 1968 og a.rel danner

derfor avslutningen pa awiklingen.

I 1956 hadde hvalfangstmeringen mange

ansatte, gode inntekter og var indirekte viktig for

mange leverand0rer i fylket. Den var en av de

viktigste nffiringer i Vestfold. 12 ar senere var

hvalfangstnffiringen ute av Vestfold, men fylkets

nffiringsliv blomstret.

For mannskapenes del var arbeidsledigheten for

menn i Vestfold ikke st0rre enn i landet fornvrig.

Ledigheten var heller ikke spesielt forsterket i fylket

i de mes! dramatiske awiklingsarene sammenlignet

med arene f0r og etter. (figur 1 ).


Figur 1.

Registrerte arbeidsl0se menn Vestfold (ink!. Skoger) januar og juli 1956-70).

Arbeidsl0se:

900

/1

800 , I

, I

I

700 I

I

I

I

600 - - -

I

I

I

I

500 I I

I ' I

I I

\ I

400 I

\

\ I

300

200

v

"

\ I

,,

I

'

I

I \

\

\

I I \

I

I I

I\

\ I I

I

I

I

' I \

I

'

I I \

' I I \

\I

I

\ I \

1/ \

100

---.

1956 -57 -58 -59 -60 -61 -62 -63 -64 -65 -66 -67 -68 -69 -70

....................... januar

____ juli

Kilde: Vestfold fylkesarbeidskontor, arkiv.

I tillegg var det en beskjeden pa.gang pa

hjelpefondene for arbeidsledige hvalfangere i

vanskelig 0konomisk situasjon.

Statens direkte engasjement for hvalfangerne i

awiklingen var knyttet til Hvalfangstbedriftens

Sikringsfond. Riktignok ble disponeringen av

fondet senere overlatt til fylket. Oppbyggingen av

fondet sluttet etter 1960/61 - sesongen da det var

kommet opp i ca. 20 mill. kr. En regnet med at det

var stort nok til a dekke det behove! som ville

oppsta.2) Det Viste seg a vaare riktig.

Fondet ble etter en del patrykk salt i virksomhet

ved kongelig resolusjon, 30. april 1964. 3 ) Da hadde

allerede 5 norske og 3 britiske pelagiske

ekspedisjoner gait ut av fangst. Et stort antall

arbeidsplasser var borte.

Retningslinjene for tildelingene stilte f0rst

strenge krav. Blant arn:1et matte hvalfangerne vaare

ute i minst 8 sesonger pa norske eller 15 sesonger

tilsammen pa norske og utenlandske ekspedisjoner.

Det ble senere, nov. -64, gilt anledning for

bevilgninger til hvalfangere som hadde vaart ute

etter 1958/59-sesongen.•) Sammen med kravet

om industrist0tte medf0rte dette at de! ble gilt

mange avslag. Fra fondet ble salt i virksomhet april

-64 !ii april -66 var avslagsprosenten 31 %, h0yest

i 1967 med ca. 49% for sa a falle sterkt etter 1968.

Men total! ble det bevilget mindre enn antalt. 5 )

Fondet gikk med overskudd de fleste arene og

kapitalen 0kte fra ca. 20 mill. kr. i 1961 til 28,5 mill.

kr. i 1973. I 10-aret 1964-73 ble det total! utbetalt

ca. 26 mill. kr. 567 hvalfangere fikk bidrag til

underhold, omskolering/videreutdanning og Iii

egen virksomhet eller utstyr Iii det, (total! ca. 4 mill.

kr. ), 188 ble gilt Ian til egen virksomhet og et ukjent

anta11 ° ) fikk Ian til omskolering eller utdanning (6


Figur 2:

Driftsoverskudd i hvalfangst

og koffardi i hvalfangstselskapene

A/s Pelagos,

A/s 0rnen og A/s

Kosmos 1950--1970.

I$ IT

/'1

i \... ,.

,

fp

\ ./ \.. s-

.

' :

"'

,, ,,

I 2#

nl

I V

!

/0

A/s,C


I

I

I I

I

I

I

I

I

I

I

I

I

I

I

I

I IZ,,

I

: ,u

I

I

I

I

I I

I

I

I

I

I

I

I

I

,,

1

bl- - sr- 91- 1,1,- S2o- ST"- 5"1- b7-

t,z. r1 >h 1,,. b7 , S"b J,.o U

-f>'v,up,,,,,_1')6,sr

----K"'ffA.eL>i

·---- rxii=r.SCVEKSKVM :o

Ki.t.Oe: .,;£6/YSCAP/?JE -,-IL. /9S-c/n-/?7d

/II

'"'

,.,

,,,

..

..

.,,,

Utredningen har konsentrert seg om 3 selskaper, 2

sma og 1 stort. Men en kan ga ut Ira at de representerer

utviklingen i nreringen.

mill. kr.) Til industri eller annen virksomhet ble det

lant ut tilsammen 15, 7 mill. kr.

Christian Salvesen Ltd.'s private fond, Employers

Hardship A/C (Salvensens Whaling Fund),

ble ogsa lite brukt. Del var pa 5 mill. kr. og beregnet

pa samme kategori hvalfangere som de sikringsfondet

skulle hjelpe. Men en forutsetning for a fa

bidrag/lan var at de hadde flere sesonger bak seg

i rederiet.7) Fandel skulle ikke va:ire noen

pensjonskasse, men det ble gilt engangsutbetaling

- eller manedlige bidrag opp til en gilt sum.

Hva var skjedd? Spadommene fra 1930-arene

og begynnelsen av 1950-tallet ser ikke ut Iii a ha

gatt i oppfyllelse. Hvilke faktorer f0rte Iii en na:ir

smertefri awikling for hvalfangstrederiene? Var de!

en planlagt awikling, f0r de! var 0konomisk

n0dvendig, som hadde lyktes for rederne? Var de!

ogsa en bevisst politikk fra redernes side a dempe

eventuelle vanskeligheter for mannskapene? Ved

Ip

7'",

siden av hvordan selve na:iringen ble nedlagt, ma

de! ha va:irt andre viktige faktorer. Hvilke?

Del var en rekke forhold som medvirket Iii denne

meget vellykkede nedleggelsen av Vestfolds 3.

st0rste na:iring. Sa:irlig 3 hovedfaktorer bidro til

resultatet:

1. Awiklingen var en langsom prosess.

2. H0ykonjunktur i nedleggelsesperioden.

3. Sammensetningen av mannskapene.

La oss se na:irmere pa de enkelte punktene:

1. Awiklingen var en langsom

prosess.

En kan dele awiklingen av ekspedisjoner og

mannskap inn i 3 faser:

a) 1956-59: Begynnende awikling med de

farste innskrenkningene:

Tallet pa hvalfangere var begynt a falle allerede

i 1956 med reduksjon av antall hvalbater pr.

ekspedisjon. ") Salge! av den s0r-afrikanske

ekspedisjonen «Abraham Larsen» til Japan etter

1956/57-sesongen f0rte !ii en videre reduksjon av

antall norske hvalfangere, total! 395 mann ,

tabell s. 43).

Sesongen etter var ikke den norske landstasjonen

Husvik Harbour pa Syd-Georgia i fangs!, men

ble gjenopptatt are! etter.

Videre ble den norske fangstflaten redusert med

en ekspedisjon sesongen etter, 1959/60. Den var

Haugesundekspedisjonen «Suder0y» som ble tatt

ut. I tillegg ble 2 hvalbater pr. gjenva:irende aktive

ekspedisjon hjemme. Arel etter ble Norges siste

landstasjon pa Syd-Georgia stengt for god!.

b) 1960-1963. Hovedawiklingen

Star virkning for norske hvalfangere var salget til

Japan av den st0rste britiske ekspedisjonen,

«Balaena» i 1960.9) I sesongen 1959/60 hadde

ekspedisjonen 816 mann. Av disse var 692 eller

85% nordmenn.10)

Arel etter ble en ny ekspedisjon solgt Iii Japan,

«Kosmos Ill» til A/S Kosmos.

Samtidig var den britiske landstasjonen Leith

Harbour ute av fangst.11) Pa «Kosmos Ill» var de!

523 nordmenn og i Leith Harbour 253. 12)

1962 var det store awiklingsaret.

I henhold til avtalen i 1961 ble «Pelagos» og

«Torshammer» satt ut av fangs! og senere solgt til


En hvalskytter i arbeid: hvordan skul/e han finne seg ti/ retie innenfor andre nreringer nar fangsteventyret snarl

var slut/?

opphugging. 13 ) I tillegg ble Larvik-ekspedisjonen

«Norhval» lagt i opplag. lkke nok med det,men det

britiske kokeriet «Southern Venture» ble solgt til

Japan. 14 ) Dermed forsvant 4 ekspedisjoner ut av

bildet pa ett ar. Hele 2512 fame norske hvalfangere

dro ut sesongen 1962/63.

Det siste britiske kokeriet «Southern Harvester»

ble lagt i b0ye i 1963. Den ble solgt til Japan, men

det var mest proforma da japanerne kun var

interessert i kvoten. Etter salgsavtalen skulle baten

leveres tilbake til britene etter 3 ar. I 1967 ble den

overlevert britene igjen. 1 5) Den siste sesongen

ekspedisjonen var ute pa /angst, var 312 nordmenn

med. Det var 57% nordmenn.

c) 1964-68. Avslutningen.

1964/65-sesongen f0rte til sma end ringer i antall

norske hvalfangere pa feltet (fig. 3) En liten stigning

kan en faktisk spore. Det kommer antakelig av at

antall hvalbater 0kte litt og antall hyre pa kokeriene

varierte Ira sesong til sesong.

Det neste store awiklingsaret var 1965 da 2

norske ekspedisjoner ble hjemme. Det var «Sir

James Clark Ross» og «Torsh0vdi» Ira Sandefjord.

De norske reduksjonene f0rte til at 885

nordmenn, derav 577 vestfoldinger, matte finne

annet arbeid.

Na var bare 2 norske ekspedisjoner igjen.

« Thorshavet» fortsatte 2 sesonger og la opp i 1967

mens «Kosmos IV» var ogsa ute 1967/68. Dermed

var hvalfangsten slutt for Vest/olds def i 1968.

Awiklingen av nreringen forl0p altsa ikke som de

dominerende spadommene pa slutten av

193O-arene ventet. I stedet for et bratt opph0r ble

det en gradvis, men ujamn reduksjon av materiell

og mannskap /ram til den siste ekspedisjonen la til

kai i Sandefjord varen 1968.

Virkningen av den langsomme prosessen:

For rederiene:

Usikkerhetstegn allerede rundt 1950/51 gjorde at

hvalfangstrederne sa seg om etter annen virksom-


Figur 3

Endringer i antall norske hvalfangere pr. ar 1950/51-1968/69 og hvalfangere fra Vestfold

1956/57-1968/69.

Norske hvalfangere inkludert de fra Vestfold

Hvalfangere fra Vestfold

Avgang Vekst Ar

1968/69

67/68

66/67

65/66

64/65

63/64

62/63

61/62

60/61

59/60

58/59

57/58

56/57

55/56

54/55

53/54

52/53

51/52

50/51

2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 200 400

+

Hv.f.

Kilde: Norsk Hvalfangst-Tidende 1950-68.

het til erstatning for hvalfangsten. En forventet

videre vekst i verdenshandelen ga koffardifarten

meget lys framtid. Rederne satset derfor heller

sine investeringsmidler der. Med sikkerhet i

ekspansiv og meget intektsgivende koffardi-flate

(handelsfla­ten) kunne de sa legge opp en

langsiktig strategi for hvalfangsten - nemlig

fortsette fangsten uten store investeringer inntil

det ville vise seg a vrere 0konomisk fordelaktig

a trekke seg ut. Disse vurderingene ma ha

vrert foretatt i de f0rste arene av 1950-tallet.

Hvalfangstrederiene som kun hadde hvalfangst

som formal, utvidet pa den tiden

malsettingen til ogsa a gjelde skipsfart og industri.

I tillegg ble det investert meget store bel0p i

koffardi-farten. N0dvendige nyinvesteringer i hvalbatflaten

for a holde den konkurransedyktig

manglet i stor grad da interessen av a f0lge med

i den 0kende konkurransen syntes a vrere dempet

pa den tiden.

De store overskuddene ble investert i koffardiflaten.

Fra de siste arene av 1950-tallet og senere

var overskuddene sa sma at den videre veksten i

koffardi kom fra koffardiflaten selv. (se fig. 2).

Gjennom en lang awiklingsperiode fikk selskapene

gjennomf0rt den n0dvendige strukturendringen

for hovedawiklingen av hvalfangsten fant

sted. De drev fangst til det var ul0nnsomt. Da var

hvalfangsten en liten del av den 0konomiske

virksomheten til de fleste selskapene (sett ut fra

driftsresultatene). Men det var ikke bedrifts0konomisk

n0dvendig med sa lang awikling som det ble.

Det var heller ikke rederne interessert i, noe vi skal

se senere.

For mannskapene:

I l0pet av 12 ar, 1956 til -68, foregikk awiklingen

for mannskapene. 5 100 arbeidsplasser direkte

knyttet til hvalfangsten i Vestfold opph0rte. Den


Hvalfangstekspedisjoner med hell eller delvis norsk mannskap 1957-68.

Ekspedisjoner

Pelagiske/landst.

(pel.) L.st.)

Navn

Nasjonalitet

SolgV

Hjemsted • Opplegg

Pel.

Pel.

L.st.

Pel.

Pel.

Pel.

Pel.

Pel.

Pel.

L.st.

Pel.

Pel.

Pel.

Pel.

Pel.

Abraham Larsen

Suderoy

Husvik Harbour

Balaena

Kosmos Ill

Pelagos

Thorshammer

Norhval

Southern Venture

Leith Harbour/Grytviken

Southern Harvester

Sir James Clark Ross

Thorsh0vdi

Thorshavet

Kosmos IV

S0r-Afrika 1957

Norsk, Hgsd. 1959

Norsk, Tbg. 1960

St.br. 1960

Norsk, Std. 1961

Norsk, Tbg. 1962

Norsk, Std. 1962

Norsk, Lvk. 1962

St.br. 1962

St.br. 1962

St.br. 1963

Norsk, Std. 1965

Norsk, Std. 1965

Norsk, Std. 1967

Norsk, Std. 1968

Hgsd.=Haugesund

Tbg. = T 0nsberg

Std.=Sandetjord

Lvk.=Larvik

Kilde: Norsk Hvaltangst-Tidende 1956-68.

st0rste reduksjonen foregikk fra 1959-63 med

3 200 plasser og de! mes! dramatiske are! var 1962

da nooringen ble redusert med hele 1450

l0nnsmottakere fra Vestfold. (fig. 3).

En 12 ar awikling var noe ganske annet enn de

pessimistiske spadommene antok i slutten av

1930-arene og begynnelsen av 1950-tallet. De var

target av opplevde usikre 0konomiske tider, og at

nooringen kunne falle ut i l0pet av en eller et par

sesonger.

Awiklingen over ca. 12 ar Jette! omstillingen

vesentlig. Antallet av frigjorte hvalfangere ble ikke

sa stort pr. ar selv om noen ar hadde langt st0rre

avgang enn andre, 1962 og 1965. Pressel pa

arbeidsmarkedet ble dermed fordelt over flere ar.

De offentlige myndighetene kunne da om n0dvendig

lettere fa stimulert nooringslivet i Vestfold sa de

kunne ta imot hvalfangerne.

Nooringslivet pa sin side kunne ogsa lettere ta

opp denne arbeidskraften gjennom vekst og

naturlig avgang over flere ar.

Arsakene tit den langsomme awiklingen.

Hvalbestanden var i begynnelsen av 1950-arene

kraftig redusert etter flere liar med overbeskatning.

Stadig kom de! faretruende meldinger om hvor

darlig det sto !ii med hvalmengden i Antarktis.

Likevel var det umulig a komme tram !ii drastiske

nedskjooringer i den totale fangstkvoten i omradet.

FAOs representant pa Den internasjonale hvalfangst

kommisjonens m0te i 1956 (Kommisjonen)

beklaget ogsa denne noor ul0selige konflikten:

«- - a forene 0konomisk virksomhet med

reproduksjonsevnen hos en rastoffkilde som var

utsatt for stor konkurranse.»

Del var

«- - et kappl0p mellom innsamling av

vitenskapelige materiale, - - og den overbeskat-


ning som konkurransen utsetter hvalbestanden

for.» 16 )

Hva gjorde norske hvalfangstredere i denne

truede situasjonen, truende bade for hvalbestandens

eksistens og for deres egen nairing pa lengre

sikt? Svare! er at de som de 0vrige deltakende

nasjoner fanget ut fra kortsiktige fortjenesteinteresser.

Formannen i Norges Hvalfangstforbund,

Frithjof Bettum uttrykte under Kommisjonens m0te

i 1956 at han var klar over at en drastisk reduksjon

av fangsten var n0dvendig, men fangstselskaper

og land kunne ikke la sitt materiell ligge unyttet eller

redusere fangstmengden nar andre land ekspanderte

og sendte ut nye ekspedisjoner.17 )

Med andre ord: Hvalfangstnairingen i Norge ville

f0lge med i konkurransen og heller ofre hvalbestanden

selv om den derved samtidig undergrov sin

egen eksistens.

Erfaringer fra Kongo- og Madagaskar-fangsten

1949-52 kan tyde pa at det kortsiktige 0konomiske

syn var viktigst i deres vurderinger.

Da stilte Jahregruppen, bestaende av ledende

hvalfangstredere fra Sandefjord og T0nsberg,

kapital og mannskap Iii franskmenns disposisjon,

stikk i strid med offisiell norsk politikk og pa tross

av vitenskapsmennenes advarsler om at bestanden

ville bli 0delagt i disse yngleomradene.

Kokeriene «Jarama» under Panamaflagg og

«Anglo-Norse» under f0rst britisk, senere fransk

flagg'") hadde to eventyrlige sesonger 1949 og

1950. De to neste sesongene var resultatene

svake. 1 •) Vitenskapsmennenes advarsler var blitt

en realitet. Kn0lhvalstammen var 0delagt for lang

tid.20)

Samtidig med de m0rke utsiktene pa ravaresiden,

ble ogsa konkurransen ytterligere skjerpet for

de norske rederne. Japan, Sovjet og Nederland

hadde eller hold! pa a gjennomf0re fornying,

modernisering eller 0king av sine hvalfangstflater.

Norge ville derfor meget snarl komme opp i en

hapl0s konkurransesituasjon siden de som nevnt

hadde lagt seg pa en begrenset investeringslinje

(det ma presiseres at myndighetene i Norge hadde

nektet bruk av nybygde kokerier etter 1948, sa det

var bare snakk om hvalbat-effektivisering og

modernisering av bestaende kokerier).

Hvalfangstrederne vurderte da situasjonen slik at

tiden var inne for en fordelaktig awikling. Planen

deres var en «f0re var»-nedleggelse og om

n0dvendig over fa ar. De eldste og minst

l0nnsomme kokeriene skulle selges f0rst og de

moderne etter hvert som l0nnsomheten ble for lav.

Situasjonen for den norske flaten skulle tilsi at det

ikke ville ta mange arene f0r nairingen var nedlagt.

Til tross for uttalelser om deres anstrengelser for

a fa Iii en redusert, men varig nairing, ser det ut for

at de heller arbeidet for a fa mest mulig ut av flaten

mens de hadde den - uavhengig av om det ble

kort eller lang lid.

Diverse utspill ble gjort:

De gamle kokeriene «Suderny» og «Thorshammer»

med hvalbater ble fors0kt solgt i henholdsvis

1957 og 1958. Begge ganger stoppet de norske

myndighetene v/Regjeringen salgene. Begrunnelsen

var frykt for en meget vanskelig sysselsettingssituasjon

med en meget rask nedleggelse av

nairingen. Frykten var den gang forstaelig da vi

akkurat i disse arene hadde marker! 0konomisk

nedgangsperiode med 0kende arbeidsledighet.

Da disse utspillene mislyktes, fors0kte rederne

i 1958 a fa Iii en utrolig fordelaktig avtale med de

andre fangstlandene. De tilb0d a ta norske kokerier

ut av fangs! mot 0konomisk vederlag. Det dreide

seg om de eldste norske kokeriene: «Suder0y»,

«Thorshammer», «Pelagos» og «Kosmos IV». Av

disse 4 var 2 fra selskap som bare hadde 1 kokeri

hver, nemlig Knutsen OAS og A/S Pelagos. Begge

rederiene hadde koffardiavdelinger. De kunne

derfor uten store konsekvenser for selskapene

sette sluttstrek for hvalfangsten.

Nederland avslo 0yeblikkelig «tilbudet». Japan

var det eneste landet som gikk inn i forhandlinger

om saken, men ogsa de avslo og begrunnet det

med at de sto pa prinsippet om fri konkurranse og

ville ikke betale for a fjerne konkurrenter. 21 )

For i det hele tall a fa norske bater pa feltet og

dermed 0ke l0nnsomheten Iii de andre endte det

med at de 0vrige norske selskapene kj0pte det

eldste og minst effektive kokeriet «Suderny». Del

ble lagt direkte i opplag. Dermed var selve

nedleggelsen av ekspedisjoner i gang. 2 ar senere

enn redernes 0nsker.

Systemet med arlig total fangskvote var at alle

fangstlandenes ekspedisjoner fanget sa mye de

kunne tram Iii hele kvoten var fanget. Det vii si at

de mest effektive ekspedisjonene kom best ut av


fangsten. For a fa mest mulig ut av sin flate fors0kte

de norske rederne a beskytte seg mot prinsippet

om den frie konkurransen innen en totalkvote.

I 1959 provde de gjennom de norske forhandlerne

i Kommisjonen a fa til nasjonale kvoter der

hver nasjon fikk sin taste del av totalkvoten. De

andre nasjonene f0lte seg ikke i samme situasjon

og sto imot dette proteksjonistiske utspillet fra de

norske rederne.

Selv ikke trussel-forhandlinger om at Norge ville

melde seg ut av Kommisjonen og fange frill

uavhengig av kvotesystem f0rte fram. Rederne fikk

de norske myndighetene i f0rste omgang Iii a

melde Norge ut. Dermed kunne nordmennene

fange sa mye hval de ville og flaten kunne utnyttes

maksimalt.

Men det ville f0re Iii at det internasjonale

reguleringssystemet ble 0delagt. Bade hvalbestanden

og nceringen ville over fa ar forsvinne.

Dette rent 0konomiske synet Iii rederne kunne

fa store konsekvenser for Norges handelspolitiske

stilling og landets framtidige situasjon i andre

viktige internasjonale forhandlinger. En rask

nedleggelse var myndighetene fremdeles redde

for. Samlet ble dette sa vesentlig at Regjeringen

gikk i mot rederne og meldte Norge inn i

Kommisjonen igjen i 1960. De bandt dermed

rederne Iii gjeldende kvotesystem.

Hvalfangstrederne var rasende og ga na opp

tanken om a fa nae scerlig mer ut av hvalfangsten.

Na ville de legge ned sa fort som mulig. I 1960 ble

den siste norske landstasjonen pa Syd Georgia

solgt til britene. Aret etter var 4 av de 5 norske

selskapene i forhandlinger om salg av kokerier Iii

Japan.

lgjen ble planene forstyrret av myndighetene ved

at kun Kosmos NS fikk eksportlisens for «Kosmos

Ill». Grunnlaget for lisensen var en pakkel0sning

mellom hvalfangstselskapene som f0rte til at de

kunne legge ned etterhvert som de ble ul0nnsomme.

For Kosmos NS var avtalen fordelaktig da

de fikk meget god salgspris pa silt beste kokeri,

mens de andre matte vente med salg. Men da var

det for sent til a fa god pris for sine kokerier. Det

ble gjennomf0rt (se tidligere) og i 1968 ble den siste

«Kosmos IV» lagt i opplag.

Grunnen til at hovedawiklingen kom pa et

senere tidspunkt og i langsommere takt enn hva

rederne 0nsket, var altsa i hovedsak Regjeringens

hvalfangstpolitikk. Rederne og Regjeringen hadde

divergerende syn pa awiklingen ut fra hva som var

vesentlig for dem. Hvalfangstrederne var opptatt av

bedrifts-0konomiske aspekter, mens Regjeringen

ogsa matte ta hensyn Iii sysselsettingen, de

0kologiske sidene og Norges stilling i det

internasjonale forhandlingsbildet.

H0ykonjunktur i de fleste nreringene

i avviklingsperioden

Omradeplanleggingskontoret i Vest/old regnet i

1956 med at det ville vcere behov for arbeidstakere

gjennom innflytting til fylket. Hvis de andre

nceringene opprettholdt eller 0kte sin virksomhet

ville mulighetene for eventuell omplassering av

hvalfangere vcere gode.Z')

Arene 1956-69 ble gode for Vestfold. Antall

sysselsatte l0nnsmottakere i fylket 0kte med

14 055, inkludert innen- og utenriksfart. Figurene

4 og 5 viser at det var sterk vekst hvert ar med

unntak av 2 ar. Den 0konomiske stagnasjonen

1957/58 slo ut i Vest/old med en liten reduksjon av

sysselsatte pa 470. Men aret etter var nedgangen

allerede tall igjen ved den kraftigste veksten pa ett

ar i hele perioden, ca. 2430. Tilsvarende kan en se

for 1968 da 0kningen var meget star arene for og

etter. I tillegg til l0nnsmottaker-tabellene kom de

som hadde selvstendige erhverv, antagelig ca.

20% av yrkesbefolkningen, og en kan regne med

at denne gruppen fulgte ncer samme utvikling.

Det skulle vcere plass Iii mange av de ansatte i

hvalfangstnceringen i en slik arbeidsmarkedsutvikling.

lnnen hvilke nceringer forsvant hvalfangerne?

Sj0fart.

Majoriteten av hvalfangerne var sj0menn. Som

nevnt tidligere var opp til 70% av medlemmene pa

en ekspedisjon av denne kategori sj0menn.2 3 )

Andelen ble redusert etter hvert som fcerre

hvalbater ble benyttet ut over 1960-tallet. Pa den

siste norske ekspedisjonen i 1967 /68 var bare 5

med - en halvering av hva som var vanlig rundt

1960. Pa ekspedisjonen var det da bare 52%

sj0menn.2•)

Del viste seg at flere sj0menn gikk pa land etter


Figur: 4

Antall l0nnsmottakere i Vestfold. lnkludert sj0menn bosatt

i Vestfold 1957-69. (Eksklusiv Skoger kommune hele perioden).

L0nnsmottakere

6000

5500

5000

5400

4000

3000

2000

1000

-57 -58 -59 -60 -61 -62 -63 -64 -65 -66 -67 -68 -69 ar

Kilde: Arbeidsdirektoratets sysselsettingsstatistikk gjengitt

i Vestfold-0konomiske oversikter 1957-1969.

Sj0fartsdirektoratet: Oversikt over sj0mannsskatt Ira

Vestfold.

hvalfangsten.25) Men for mange av sj0mennene

ville det voore naturlig a ga over i annen fart. I

hvilken grad kunne koffardiflaten og kystflaten ta

opp sj0menn som 0nsket hyre?

Tonnasjen i den norske handelsflaten vokste

sterkt tram til 1970. I l0pet av foregaende 10-ar

0kte antall brutto register tonn med 75% .26)

Tilsvarende vekst finner vi ogsa i Vestfolds

flate.2') Sysselset­tingen fulgte derimot ikke

samme utvikling. Det er noor den samme

tendensen bade i den norske og handelsflaten tra

Vestfold. Veksten i sysselsettin­gen var markert

tram !ii 1963, en noe ujamn vekst tra 1966.

Hvor mange tra Vestfold som var ute i utenriksog

innenriksfart er vanskelig a sla n0yaktig fast med

de kildene som har voort tilgjengelige. Likevel gir de

et bilde av et 0kende behov tram til 1965. I de

tidligere opprettede stillinger var det en viss avgang

gjennom pensjonering, eller sj0menn som tok

annet arbeid. Her la ogsa gode muligheter for

sj0menn tra hvalfangstflaten. I hvilket omfang har

ikke voort mulig a fa klarhet i. Vestfold Rederiforening

beklaget i sine arsmeldinger nesten hvert ar

tram til 1968 den meget vanskelige mannskapssituasjonen.2")

Dermed kunne mange sj0menn ga

ut i koffardifarten. Fra og med 1969 sluttet klagene


Figur 5:

Sum endringer av sysselsatte l0nnsmottakere i Vestfold

(inkludert sj0menn i uten- og innenriksfart). Endringer pr. ar 1957-69.

L0nnsmottakere

2400

2200

2000

1800

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

Vekst

Avg.

200

400

-57 -58 -59 -60 -61 -62 -63 -64 -65 -66 -67 -68 -69 ar

Kilde: Arb.dir. stat. gj.gitt i V.0.0. 1957-70. Grunnlagstallene star i label/en 3.20. s. 145 og tab. 3.21. s. 146.

fra rederiforeningen. Arsaken var sterk reduksjon

av antall arbeidsplasser i utenriksfarten p.g.a. store

skipssalg og nye bemanningsregler fra 15. april

1969 (rasjonalisering pa skipene). Men da hadde

ogsa hvalfangsten opph0rt og sj0mennene derfra

hadde da hatt gode muligheter til a ga inn i

koffardifart sa lenge ettersp0rselen var stor etter

mannskap.

En god del sj0menn gikk over til annen sj0fart

i samme hvalfangstrederi. Ledelsen i rederiene

tilb0d sj0mennene fra hvalfangstflaten hyre pa

selskapets andre skip sa langt det var mulig.2")


lmidlertid var det flere sma selskaper med fa

koffardibater, men soorlig i NS Thor Dahl og NS

Kosmos var mulighetene gode. Hvor mange dette

har voort er ikke brakt pa det rene. 30 ) Noen

hvalfangstarbeidere (ikke sj0menn) ble ogsa av og

til tilgodesett en viss fartstid av sine rederier slik at

de kunne fa hyre pa rederiets skip.

Noen tok hyre innenriksfart - pa slepebater,

ferger eller fraktefart0yer. I forbindelse med

opplegget av «Pelagos» tok noen derfra jobb pa

havna til det nye oljeraffineriet pa Slagentangen.

lndustri:

Hvalfangstkokeriene var flytende fabrikker. Alie

hvalbearbeiderne var egentlig industriarbeidere

som etterhvert fikk meget allsidig erfaring. Ute pa

feltet matte de voore fullstendig selvhjulpne og det

f0rte til at alle n0dvendige reparasjoner matte

utf0res av dem. Soorlig gjaldt det de som arbeidet

i kokeriavdelingen og tankene. De ble rene

reparat0r.31 ) Ved siden av arbeidet pa feltet fikk

mange hvalfangere industrierfaring gjennom overhalingsarbeid

av flaten mellom sesongene. Etter 2.

verdenskrig var det betydelig antall hvalfangere

som arbeidet for rederiene pa skutene om

sommeren.32) Disse fikk da direkte praksis for

arbeid innen skipsindustrien.

Selv om de ikke hadde formell utdanning, var de

i stor grad kvalifisert for ulike arbeidsstillinger i

industrien pa land. Men de kunne vanskelig ga inn

i fagloort arbeid. Hvalfangerne kunne ogsa ga inn

i de aller fiesta typer industri.

lndustrien var den viktigste nooringen i Vestfold.

Den var preget av jern- og metall-industrien med

skipsverftene i Horten, T0nsberg og Sandefjord

som de st0rste enhetene. 32 ) I Larvik-omradet og

Nord-fylket var treforedlingen dominerende. Kjemisk

industri vokste tram soorlig i Sandefjordomradet

og Slagentangen ved T0nsberg (Essoraffineriet).

lndustri tilknyttet mineraler, kalkstein og

aluminium var konsentrert rundt Holmestrand. I

tillegg var det en rekke mind re bedrifter innen disse

og andre grener av nooringen. Mens hvalfangsten

var i full gang, baserte mange sin produksjon pa

hvalfangstnooringens utrustnings- og reparasjonsbehov.

Kaldnes mek. Verksted og Framnoos mek.

Voorksted ble bygget opp rundt bygging og

reparasjon av hvalfangstflaten. Fra a voore rene

spesialverksteder for denne flaten, gikk de soorlig

etter 2. verdenskrig i st0rre grad over til nybygging

og reparasjon av handelsflaten. Dermed ble det

mer kontinuerlig arbeid for de ansatte 33 ) og en

reduksjon i fangsten ville ikke spille sa avgj0rende

rolle for framtiden til bedriftene.

Etter folketellingen i 1950 var hele 29% av

befolkningen knyttet til denne nooringen.34) De

sysselsatte i industrien var i hovedsak bosatt i eller

rundt byene, dvs. ut mot kysten der hovedmengden

av hvalfangerne fra Vestfold kom fra.

Nooringen hadde i perioden meget sterk vekst.

Det medf0rte at antall l0nnsmottakere i industrien

0kte med 6000 fra 1956-1969.

Av hvalfangerne var det mange maskinkyndige

folk, en god del som sikkert kunne sveise og

dreie. 35 ) I tillegg var det i de laveste gruppene av

sj0menn som drev mest vedlikeholdsarbeid pa

feltet. Disse ville lett fa arbeid i industrivirksomhet.

Utbyggingen av yrkesskolene, som fylket forserte,

f0rte ti1 at mange unge hvalfangere fikk fagutdanning

der36) og havnet senere i industrien. Mange

uttalelser tyder pa at de hvalfangerne som hadde

sesong- eller korttidsengasjement i skips- eller

annen industri fikk helarsjobber pa samme eller

tilsvarende steder. 31 )

Jordbruk og skogbruk.

Distriktene vest for E-18 i Vestfold var markerte

jord- og skogbruksdistrikter. Nooringsgrunnlaget

var ensidig og det var lite av andre nooringer

utenom offentlige og private tjenesteytinger.

Hvalfangere fra disse omradene hadde i stor grad

tilknytning til jord- og skogbruk. Ca. 14% av

hvalfangerne fra Vestfold kom herfra. Det ma

karakteriseres som en stor andel nar en tanker pa

at de kom fra omrader uten tilknytning til sj0en, selv

om den geografiske avstanden var liten.

Et annet soorpreg av jord- og skogbruket i fylket

var hvor lite det fantes av yrkeskombinasjoner."')

I gjennomsnitt var st0rrelsen pa gardene store slik

at det ikke var sa n0dvendig eller 0nskelig a ha et

bierhverv for a fa inntekter nok til a leve av. B0nder

fra bruk under 20 dekar hadde oftest yrkeskombinasjoner.39)

Bierhvervene var foruten arbeid hos

andre i samme nooring i stor grad knyttet til

hvalfangst.


Kaldnes Mek. Verksted i overgangsfasen fra verft som utelukkende beljente hvalfangstflaten ti/ skipsbyggeri for

handelsflaten. I forgrunnen flytende kokeri «Pelagos» og hvalbater.

Foto: Wideroe's F/yveselskap 1952.

Sj0fart og fiske

Fordelen med hvalfangst som bierhverv var

apenbar. Fangstsesongen var senh0stes, vinter og

tidlig var. Bonden eller s0nnene/l0nnsmottakere

kunne etter h0stonna dra ut og la kone og barn

drive garden tram til varonna skulle starte.'°) Da var

han pa plass igjen. Bedre koordinering av to yrker

var det vel vanskelig a finne. En del hvalfangere

kj0pte ogsa garder f0r de var ferdig med

hvalfangsten og drev den ved siden av fangstarbeidet.

Utviklingen innen jord- og skogbruk tram !ii 1970

gikk mot sterk reduksjon av antall l0nnsmottakere.

Vesentlig arsak var rasjonaliseringen som pagikk

for full! i denne tiden. I skogbruket kom traktorer,

motorsag og andre skogsmaskiner mens jordbruket

0kte bruken av traktorer og st0rre maskiner.

Samtidig gikk mange b0nder over Iii korndyrking.

67% av yrkesbefolkningen i jordbruket i 1960 var

selvstendig nffiringsdrivende. Rekrutteringen !ii

hvalfangsten kom i like sto grad fra denne gruppen

som tra l0nnsmottakerne.41) Endringene i sysselsettingen

for l0nnsmottakerne i jordbruket omfatter

da bare en del av de som var sysselsatt i nffiringene

og hadde tilknytning Iii hvalfangst.

Etter hvert som hvalfangsten ble awiklet, 0kte

andelen hvalfangere tra jordbruksdistriktene noe.

Del kan tyde pa at hvalfangerne herfra hold! pa

lenger og ikke hoppet av nar de sa at nffiringen var

pa vei ut. En grunn kunne vffire at en del b0nder

hadde sa store garder a falle tilbake pa at de kunne

leve bare av dem. En annen grunn kunne Vffire de!

ensidige nffiringsgrunnlaget i distriktene de var tra.

Smab0nder hadde sma muligheter for andre

bierhverv ved siden av jordbruket og l0nnsmottakere

var salt utenfor gjennom rasjonaliseringene.

Da var de! like god! a Vffire med pa fangsten sa

lenge det var mulig og sa senere se hva det kunne

bli Iii.

Kommunene i disse distriktene var engstelige for


hvordan awiklingen ville sla ut for innbyggerne og

kommunen. Det gjaldt sc:Brlig de mest fjerntliggende

strnkene. Lardal kommune satte i gang

noen sysselsettingstiltak. Gjennom blant annet Ian

fra Hvalfangstens Sikringsfond ble det etablert

noen industribedrifter.42) Her fikk endel tidligere

hvalfangere fra kommunen arbeid.

lmidlertid viste det seg at mange av de

resterende hvalfangere fra kommunen som ikke

kunne leve av smabruket alene, fikk arbeid i industri

ikke alt for langt unna, Holmestrand, Larvik og

Eidanger-Skien-omradet. Men en viss utflytting ble

det, isc:Br blant skogsarbeidere og l0nnsmottakere

i jordbruket som var pa hvalfangst om vinteren. De

s0kte i det vesentlige mot industriomrader i eller

utenfor fylket.

Totalt ma en kunne si at de hvalfangerne som

var tilknyttet jord- og skogbruk gikk tilbake til disse

nffiringene. I st0rst grad gjaldt det jordbruk. Noen

gikk inn i nytt bierhverv og andre flyttet ut til de

urbane strnkene i fylket og forsvant inn i ulike

yrkesgrener der. Noen spesielle problemer er ikke

registrert blant denne delen av arbeidsstokken fra

hvalfangstnc:Bringen.

Fiske

Endel hvalfangere fra kystkommunene drev

sommerfiske mellom hvalfangstsesongene. Antagelig

har flere hvalfangere drevet fiske ved siden

av sj0mannspensjonen eller annet virke nar de

matte ga i land. I oversikten over hva hvalfangerne

gjorde etter hvalfangsten var andelen fiskere

vesentlig st0rre enn hva den var i yrkesbefolkningen

i fylket.

Forretningsvirksomhet, tjenesteyting og

samferdsel.

Tjenesteytelsene hadde den st0rste veksten i

sysselsettingen ved siden av industrien, og relativ

jevn arlig 0king. Arsakene la antagelig i den

generelle bedring i levestandarden og videreutbyggingen

av velferdsstaten som f0rte bl.a. til 0kt

offentlig aktivitet. De store barnekullene fra etter

krigen og overgangen Iii 9-arig skole f0rte til at

mange skoler ble bygget eller utvidet. Disse

sammen med oppf0ring av mange st0rre forretnings-

og boligbygg f0rte til behov for en del

vaktmestere. Erfarne hvalfangere skulle Vffire god!

skolert for slike jobber. En sektor som ekspanderte

meget sterkt pa denne tiden var bilbransjen. Her var

rom for mange hvalfangere, enten innen salgs/

service-sektoren eller mekanikere etter eventuell

omskolering pa en yrkesskole. Flere ble vaktmenn,

vaktmestere, fengselsbetjenter, ansatte i forretninger,

forretningseiere (bl.a. var det et par s0knader

om Ian i Salvesen-fond et for kj0p av forretninger av

ulike slag), ansatte pa bilverksteder og i rederier

(arbeid pa land).

Transport var arbeidsfelt hvor tidligere hvalfangere

kunne komme direkte inn. Flere hvalfangere

s0kte Salvesenfondet om Ian til a kj0pe laste- eller

varebiler for a starte egne firma eller skaffe leiebiler.

Rederiet Christian Salvesen Ltd bistod med

finansiering av et internasjonalt landeveistransport/spedisjons-firma

for a sikre arbeidsplassene til

kontorpersonalet pa rederiets hyrekontor i T0nsberg.

Continental Longtraders NS ble stiftet juli

1962, samme ar som «Southern Venture» ble solgt

til Japan.

Total! ma det innen disse nc:Bringene ha Vffirt

gode muligheter for yngre som eldre hvalfangere

a fa arbeid.

Mannskapenes sammensetning

Andelen av hvalfangere fra Vestfold sank.

I sesongen 1932/33 var hele 86% av mannskapene

fra Vestfold. Umiddelbart etter 2. verdenskrig

var Vestfoldandelen nesten pa samme niva, 82%.

Senere fikk vi en synkende tendens slik at ved

awiklingsperiodens begynnelse var 70% fra

Vestfold. Da ble andelen videre redusert og var i

1961 nede i 60%. De siste arene steg den sa igjen

til 71 % . Dermed ble fa3rre hvalfangere enn antatt

fra Vestfold ledige ved nedleggelsene av ekspedisjonene.

Del forte Iii at awiklingen ikke rammet

fylket sa sterkt som en ventet i starten da en sa

opph0ret av nc:Bringen i umiddelbar framtid.

Utviklingen kan ha flere arsaker. Ettersp0rselen

pa arbeidskraft var stor etter krigen og mange har

antakelig foretrukket arbeid pa land framfor

Antarktis-feltene. M0rke skyer truet stadig hvalfangsthimmelen

og de mange pessimistiske

spadommene fikk sannsynligvis endel til a sikre seg

arbeid pa land utover pa 195O-tallet.


Alder.

Mulighetene for a fa nytt arbeid er i stor grad

avhengig av alderen pa s0keren. Eldre personer

vii stort sett ha st0rre problemer enn yngre.

Alderssammensetningen ville da ha st0rre betydning

ved awiklingen av nceringen.

Mannskapene i hvalfangstflaten var i gjennomsnitt

yngre enn den gjennomsnittlige befolkningen

i Norge (fig 6) Det var scerlig mange flere i

aldersgruppen 15-19, og aldersgruppene tram til

45-49-arsalderen var sterkere representert enn

landsgjennomsnittet. Bemerkelsesverdig er det

ogsa at sa fa var over 55 ar. Det harde arbeidet

nceringen representerte var sannsynligvis hovedarsaken.

Dette skulle gj0re lettere mannskapenes muligheter

til a skaffe seg videre arbeid. Men fordelingen

endret seg ganske kraftig etter hvert som fcerre

ekspedisjoner gikk til feltene. (fig 7). De unge ma

ha holdt seg mer unna den usikre hvalfangsten.

Rederiene kunne samle de beste og mest

interesserte hvalfangerne pa de gjenvcerende

ekspedisjonene.43) Dermed ble majoriteten av

hvalfangere pa de siste ekspedisjonene vesentlig

eldre enn tidligere. Etter fylte 60 ar kunne

hvalfangerne med en del fartstid fa utbetalt

sj0mannspensjon. 44 ) Flere hvalfangere pa de siste

ekspedisjonene kunne fa denne pensjonen eller

hadde ikke sa mange ar igjen.45) Dette lettet til en

viss grad situasjonen.

Korttids-hvalfangere

Arbeidsstokken i hvalfangsten var pa et vis delt

i 2 grupper: De stabile som var ute sesong etter

sesong og de som var ute fra ett til noen ar. Den

f0rste gruppen besto i vesentlig grad av offiserer

og sj0menn i noe h0yere stillinger og spesialarbeiderne

som hadde gatt gradene pa kokeriet. De

andre ble da de som hadde lavere sj0mannsstillinger

som f.eks. matroser, fyrb0tere, dekks- og

byssegutter pa den ene siden og arbeidere/hjelpearbeidere

pa den andre siden tilh0rte den mer

ustabile gruppen. De dekket da de 5 laveste

l0nnstrinnene. Denne gruppen omfattet ca. 40% av

besetningen pa ekspedisjonene.46) De fleste var

unge og mange dro ut for en viss tid for a tjene

penger til bestemte formal eller eventyrlyst f0r

fagutdanning eller annet arbeid eller som avbrekk

fra sitt taste arbeid.

Figur 6:

Alderssammensetningen i den mannlige befolkningen i

Norge 1960. I prosent 1 .

Alderssammensetningen i mannskapene pa de norske

ekspedisjonene 1961/62 2 • I prosent.

1961/62

%

20

\

15 ,

10

5

', ........ ... ---- ------

ID 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65

19 24 29 34 39 44 49 54 59 64 69

- Mannlig befolkning i Norge.

Dette er et naturlig sammenligningsgrunnlag fordi

hvalfangere var bare menn.

. ... Hvalfangere pa norske ekspedisjoner.

Tallene bygger pa 2690 av 3985 ansatte pa norske.

Kilde: Regnet ut av meg etter NOS Historisk statistikk

1968 og referat Hvalfangstens Sikringsfond 1980.

Figur 7

Alderssammensetningen i den mannlige befolkning i

Norge 1968. I prosent.

Alderssammensetningen i mannskapene pa den siste

norske ekspedisjonen, 1967/68. I prosent.

1967/68

%

20

15

10

5

,,.-----

/ --

'\

\

ID 15 20 25 30 35 40 45 50

cii 19 24 29 34 39 44 49 54

- Mannlig befolkning i Norge 1968.

Delle av samme grunn som i figur 6.

.... Hvalfangerne pa den siste norske ekspedisjonen

1968.

Kilde: Regnet ut av meg etter NOS Historisk statistikk

1978 og mannskapslisten til «Kosmos IV» 1967/68.


Utskiftingen var star, og scerlig blant den

ufaglcerte arbeidskraften. I diskusjonene om

opplegg av ekspedisjoner kom en stadig tilbake til

dette punktet. Det ble brukt som argument for at

opplegg ikke ville skape problemer for mannskapene.47)

Utskiftningene av mannskapene pr.

sesong varierte en god del, fra 25-50% av

ekspedisjonenes ansatte. Men vanligvis la den

mellom 25-30% i 1960-arene.

Den store andelen av korttids-hvalfangere viser

at mange av hvalfangerne ikke var fast knyttet til

nceringen og opph0r av fangsten grep ikke alvorlig

inn i yrkessituasjonen for store deler av mannskapene.

Faglig kompetanse.

I hvilken grad kunne hvalfangerne dra nytte av

arbeidet i hvalfangsten nar de matte over i annen

virksomhet?

Hvalfangerne var delt i 2 hovedgrupper,

sj0mennene som hold! skutene i drift og de som

bearbeidet hvalen pa kokeriet. Av 389 mann pa

«Pelagos» i 1961/62 var 70% sj0menn og ca. 30%

hvalbearbeidere.4")

Den siste gruppen var igjen delt i 2, fagarbeiderne

og de ufaglcerte. Fagarbeiderne var

planformenn, flensere/lemmere, skjcerere, kokere,

dekantermenn, separat0rer, tankarbeidere og

lokkeskrruere. Disse hadde sin bakgrunn i tidligere

sesonger og hadde gatt gradene fra ufaglcert

arbeidskraft. Noen annen opplcering eller grunnlag

for kompetanse til fagstillinger fantes ikke.

De ufaglcerte var arbeidere, hjelpearbeidere og

hjelpere og kunne hyres uten noen tidligere erfaring

i hvalfangst eller sj0fart. Otte var de unge som

0nsket a vcere pa fangst en ell er noen sesonger for

a skaffe kapital til f.eks. utdanning, etablering av

familien, bolig eller egen nceringsvirksomhet. Blant

disse og sj0mennene i de laveste stillingene var

saledes gjennomtrekken star.

Hvalfangerne fikk ofte etter hvert bred erfaring i

sitt arbeid. Ekspedisjonene var selvforsynte ute pa

feltet, sa mannskapene kunne bli satt Iii reparasjon/vedlikehold

eller annet ut over den type arbeid

stillingen til hvalfangeren skulle tilsi. I tillegg var

mange tilsatt om sommeren i overhalingsarbeid av

flaten. Denne allsidige erfaringsbakgrunnen kunne

hjelpe dem til a fa annet arbeid etter hvert. I tillegg

var de vant til a arbeide hardt og ble god! ansett

som arbeidskraft, nae som er fremhevet av

arbeidsgivere og ansatte i arbeidsformidlingen i

Vestfold.

lndustri, vedlikeholdsarbeid og ulike serviceyrker

var de nceringene som var mest naturlig for

hvalfangerne a ga inn i etter fangstens opph0r. Det

samme gjaldt for sj0folkene som ikke gikk ut i and re

sj0mannsjobber eller maritim utdanning.

Den fryktede nedleggelsen av Vestfolds stolthet

- hvalfangstnceringen - gikk altsa bemerkelsesverdig

greit bade for selskapene og de ansatte. Det

synes a vcere helt klart at de viktigste arsakene til

det vellykkede opph0r er en kombinasjon av

redernes tidlige satsing pa handelsflaten, myndighetenes

anstrengelser for a fa en gradvis og

langsom awikling til fordel for mannskapene, og

det lykkelige sammentreff at nedleggelsen falt

sammen med den beste 0konomiske perioden i

etterkrigstiden - de gode -60-arene.

NOTER:

1) Fylkestingsforhandlingene nov. 1940, s. 196 ff.

2) Hvalfangstbedriftenes Sikringsfond, arsrapport nr.

9, 1973.

3) Hvalfangstbedriftenes Sikringsfond, arsrapport nr.

9, 1973.

4) Ibid.

5) Samtale direkt0r Einar Vangstein 13/12-81. Han

er sekretrer for fond et og har vrert den daglige led er for

fondet i den aktuelle perioden.

6) Kun oversiktstabellene har vrert tilgjengelige.

Denne gruppen var ikke spesifisert med antall lanere.

7) Nybrott 4/8-64.

8) Avtale for 1956-59. I 1956/57 var 16 frerre norske

hvalbater i fangs! enn foregaende sesong.

9) N.Hv.T. 12/65 s. 285. (Norsk Hvalfangst Tidende).

10) Ibid.

11) Den argentinske landstasjonen Grytviken pa Syd

Georgia ble solgt Iii et engelsk selskap, Albion Star i

1960. Pa Grytviken var det en star andel nordmenn. I

1960/61 var 451 av 493 hvalfangere pa stasjonen

nordmenn. Del britiske selskapet drev fangs! der i 2

sesonger. Etter 1961 /62 ble fangststasjonen leid Iii et

japansk selskap. lngen nordmenn var pa stasjonen fra

da av. Fra 1966 har det ikke vrert drevet hvalfangst fra

Syd Georgia.

12) N.Hv.T. 2/62 s. 57.

13) Ibid. 12/65 s. 285.

14) I tillegg Iii de 4 kokeriene ble 60 hvalbater trukket

ut av fangs!. (T0nnessen: Den moderne hvalfangstens

historie, bind IV s. 441).


15) Ibid. s. 439.

16) Ibid. s. 316.

17) Ibid. s. 317.

18) I konvensjonen av 1946 var det tatt inn at kokerier

matte vcere underlagl lovverket Iii territorialfarvannets

land (Scedule 17 i konvensjonen). 11949 ble det foyet

til at kokerier pa slike felt ogsa matte seile under

vedkommende lands flagg. Del var et forsok pa a hind re

/angst pa disse feltene med de aktuelle kokeriene.

(D.m.h.h. 180). Resultatet ble at «Anglo-Norse» ble

solgt til et nyopprettet fransk selskap (med stor grad av

norsk kapital) og fikk fransk flagg. «Jarama» virkel som

«Fast flytende landstasjon» og fall derfor utenfor

begrensningene i Scedule 17. (Alf R. Jacobsen:

Eventyret Anders Jahre, s. 92).

19) 1949 1950 1951 1952

fat fat fat fat

«Jarama» 56720 53976 41831

«Anglo-Norse» 60583 33024 16485

(Alf R. Jacobsen: Eventyret Anders Jahre, s. 93 og 94

(D.m.h.h. 244).

20) Joh. N. Tonnessen var i silt verk Den Moderne

Hvalfangst Historie lite positiv Iii denne fangsten:

«. . . Frankrike avslo a anta en artikkel 17 (i

Washington-konvensjonen) fordi det ville vcere umulig

for det a drive /angst i koloniale territorialfarvann med

mindre det hadde et kokeri under fransk flagg. Uviljen

mot dette selskap (Spermaset Whaling Co. SA, egen

tilfoyelse, og dens operasjoner vendte seg mot Anders

Jahre fordi det var utelukkende ved hans hjelp det var

mulig a realisers begge selskapers /angst. Han hadde

bade ydet finansiell stotte, skaffet hvalbater og

mannskap. Han ble kritiset at han ved et forhandssalg

til 90 pund hadde last prisen fast der for den sesongen.

Aller sterkest vendte kritikken seg mot at han igjen var

med pa, uten a ta hensyn til tidligere erfaringer, a

desimere knolhvalbestanden i tropiske farvann. At den

ble overbeskattet syntes resultatene a vise. Anglo­

Norse fikk ved Madagaskar 60 583 fat, men bare

33 024 i 1950 og ved franske Kongo ble utbyttet bare

16 485 fat. Kokeriet ble da tatt ut av /angst, salt i tank/art

noen ar til det forliste 19. januar 1957. Men da hadde

det gjort sin tjeneste og blitt en gullgruve for

aksjoncerene, men det hadde ogsa komplisert Norges

stilling i den internasjonale regulering». (D.m.h.h. 244).

21) Ibid. s. 357.

22) Vest/old-en statistisk okonomisk analyse 1956.

23) Vest/old - statistisk okonomisk analyse, 1956,

oppgav ca. 60%. «Pelagos» hadde i sesongen 1961/62

70% sjomenn.

24) Etter oversikt mannskapssjef Erling Alfheim

Olsen har laget: Av 386 mann var 200 sjofolk pa

«Kosmos IV» 1967/68.

25) Samtale med tidlige skytter pa «Pelagos» og

«Kosmos IV» og tabelloversikten over sjomenn i

utenriksfart (tabell 3.11 s. 91) tyder pa det.

26) Regnet ut av meg etter Lloyds register (referert

i 0. A. Egeland: Vi skal videre», s. 396).

27) Tabell 3.1 o. Koffardiflaten i Vest/old 1956-70.

Brutto register tonn og % vekst Ira 1956.

Ar (1/1) Br.r.t. %

1956 935 305 100

1960 1 301 870 139

1964 1549 309 166

1967 1 631 596 174

1968 1 930 491 207

1970 1 979 055 212

Kilde: Vest/old Rederiforenings arsberetninger 1956-

70. Prosentutregningen er gjort av meg.

28) For eksempel:

Vest/old rederiforening, arsmelding 1963: «Det har

fortsatt vcert meget vanskelig a oppdrive tilstrekkelige

habile mannskaper. Det ser ut Iii at dette problem ikke

vii komme Iii a bli lost i lope! av de ncermeste ar saledes

at man fortsatt ma regne med a ha en stor kontingent

utlendinger ombord i norske skip.

29) NS Kosmos' arsberetning 1969:

« . .. Sa langt det er mulig, vii vi nu som ved lidligere

innskrenkninger i hvalfangsten hjelpe til med a finne ny

beskjeftigelse . ... Samtidig ber vi alle de som onsker

a seile Iii sjos om a henvende seg Iii vart

mannskapskontor for a konferere om engasjement.»

Samtaler med mannskapssjefene Ira den liden hos

NS Thor Dahl, NS Pelagos uttrykker det samme.

30) Jeg har henvendt meg Iii selskapene, men de har

ikke apnet sine mannskapsarkiver eller sett seg i stand

til a lage oversikter.

31) Bekreftet i alle samtalene med mannskapssjefene

i NS Pelagos, Thor Dahl NS og Kosmos NS.

32) Mannskapssjef Dolven, Thor Dahl, intervju okt.

-82:

Mellom 1000-1200 mann i arbeid med overhaling av

selskapets 3 ekspedisjoner. Av disse var antakelig ca.

75% hvalfangere. Det var hvalfangere Ira distriktet. De

ble registrert som industriarbeidere og det slo kraflig ut

pa stalistikken: For eksempel var det 37% fcerre ansatte

pr. 31/12 enn 30/6 samme ar (1953). (Arbeidsdirektoratets

statistikk, gjengitt i V.st.o.a. 1956 s. 78).

33) Kaldnes 1899-1974. Spesialnummer av «Kaldnes-Blink»,

s. 49, 50.

34)-Vestfold-statistisk okonomisk analyse 1956,

s. 22.

- Ibid. s. 77:

Jern- og metall industrien, inkludert skipsverkstedene

og mekanisk industri, sysselsatte 52% av arbeiderne

og funksjoncerene i oktober 1954. Trevareindustrien,

inkludert sagbruk, hovleri, papir/papp, cellulose,

papir/papp-industrien sysselsatte 15%. Dette er tall Ira

arbeidsdirektoratets statislikk som omfatter pliktige

syketrygdede arbeidere og funksjoncerer.

35) Mannskapssjef Grane NS Pelagos, intervju jan.

-83.

36) I forbindelse med at Tonsberg kommune sokte

Salvesen-fondet om midler Iii a utbygge Tonsberg

Yrkesskole uttalte radmannen at det ikke var tvil om at

et betydelig antall «Salvesen-folk» hadde sokt skolen.


En ma kunne ga ut fra at dette gjaldt i like star grad

hvalfangere Ira andre selskaper.

Kilde: Arkiv Salvesens Employers Hardship Fund

NC.

37) Om skipsverftene og skipsservise-industrien star

de! i Vestfold - 0konomisk oversikt 1969 s. 317:

« . .. Del ser ut til at en del av den arbeidskraften har

fatt arbeid i disse firmaene».

38) V.st.0.a. 1956 s. 22.

39) Ibid. s. 46.

40) Bekreftet av mannskapssjefene Alfheim Olsen,

Hjerpekj0n og skytter Georg Solberg i intervjuer.

41) Samtale med mannskapssjef Dolven, Thor Dahl

Rederier.

42) Lan fra Hvalfangstbedriftenes Sikringsfond til

tiltak i Lardal:

Lardalhus 1970

Steni 1971

L0wenskiold-Vreker0 1972.

Kilde: Radmann 0. Fosshaug, Lardal, og Arsrapporter

Hvalfangstbedriftens Sikringsfond 1964-82.

43) lntervju mannskapssjefene 0. Hjerpekj0n og E.

Alfheim Olsen januar/februar 1983.

44) Ibid.

45) «Pelagos» 1961 /62: 56-59 ar:

60 ar og eldre:

«Kosmos IV» 1967/68: 55-59 ar:

60 ar og eldre:

7,2%

3,6%

12,7%

3,6%

46) Beregningene er gjort ut Ira mannskapslistene til

«Pelagos» 1961/62 og «Kosmos IV» 1967/68: Pa

«Pelagos» hadde 166 av 387 mann de 5 laveste

l0nnstrinnene, dvs. 42,8%. Tilsvarende tall for «Kosmos

IV» var 144 av 365, dvs. 36%.

47) Omfanget av utskiftning ulike ar:

1956-58:Ca. 25%(Artikkel i Norges Handels- og

Sj0fartstidende, januar 1958, av

Frithjof Bettum).

1960/61: 50% (Oppgitt av NS Kosmos i forbindelse

med salget av «Kosmos Ill».

D.m.h.h. s. 413).

1962/63: 32,3%

1963/64: 27,6% (Regnet ut av meg etter tall over

1964/65: 29,6% mannskapene oppgitt i arsberetningene

til NS Kosmos 1963-65).

48) Hyrekontrakter «Pelagos» 1961/62.

Fordelingen av gruppene var avhengig av antall

hvalbater, da alle pa hvalbatene var sj0menn. 11967/68

hadde «Kosmos IV» bare 5 hvalbater, dvs. kun 52%

sj0menn.

Litteratur:

Bettum, Frithjof: Hvalfangstens utvikling og dens

hovedproblemer. Norges handelsh0yskole, Bergen

1960.

Bruun, Svend Foyn: Hvalfangstselskapet Pelagos

NS 1928-30. Juni 1953. T 0nsberg 1953.

Eriksen, Erling: Veslfold Rederiforening gjennom 50

ar 1909-1959. T 0nsberg 1959.

Fylkeskultursjefen i Veslfold: Bevaringsverdige hvalbater,

hvalbatutredning 1. Sandefjord 1982.

H0egh, Leif: I skipsfartens tjeneste. Oslo 1970.

Jacobsen, Alf R.: Eventyret Anders Jahre. Oslo 1982.

Kaldnes-Blink: Kaldnes 1899-1. mai 197 4. Spesialnummer.

T0nsberg 1974.

Kierulf & Co NS: Norske Aktier og Obligasjoner.

Handbok. Oslo arlig.

Midtgaard, Knut: Hvalfangslforhandlingene i historisk

og prinsipielt perspektiv: 0konomi, biologi, politikk.

Srertrykk av melding nr. 5, 1974: Forskningspolitiske

sp0rsmal i norsk biologi- en seminarrapport. NAVF's

Utredningsinstitutt, Oslo 197 4.

Midtgaard, Knut: Co-operativ Negotiation and Bargaining:

Some Notes on Power and Powerlessness. Fra

Power and Political Theory: Some European Perspectives,

Brain Barry (ed), London 1976.

Thorson, Odd: Aksjeselskapet Kosmos gjennom 25

ar. Oslo 1953.

T0nnessen, Joh. N.: Den moderne hvalfangstens

historie, bind IV 1937-69.

Veslfold Fylke, fylkestingsforhandlinger 1939-43.

T0nsberg arlig.

Veslfold Minne 1964 og 1981. T0nsberg arlig.

Vestfold - statistisk 0konomisk analyse, T0nsberg

1956.

Vestfold - 0konomiske oversikter 1957-70, rapporter

fra Omradeplanleggingskontoret i Vestfold, Srertrykk

fra Fylkestingsforhandlingene i Veslfold. T0nsberg

arlig.

Arsberetninger: NS Kosmos 1939/40-1972, NS

0rnen 1939/40-1970, Hvalfangstbedriftens sikringsfond

1963-82, Pelagos NS 1928-1965, Veslfold

Rederiforening 1949-72.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!