30.08.2019 Views

Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

T0nsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

Av Are Mikkelsen

Byradet i T¢nsberg i tiden mellom

1536 og 1660 er temaet i min hovedoppgave

i historie fra 1996. 1 Et av

kapitlene dreier seg om byradets

handtering av handelskonfiikter med

b¢nde1; embetsmenn og borgere fra

andre kj¢psteder. Denne teksten er en

nae omarbeidet versjon av dette

kapitlet.

Hollandsk pinass. Hollenderne var gjennom hele

perioden fra 1536 ti! 1660 blant de mest aktive

t¢mmer- og trelastkj¢perne ved de mange ladestedene

fangs Vestfolds kyst. Utsnitt fra Lucas

Janzan Waghenaers kart over kysten av S¢r-Norge

fra 1583.

Eksport av trelast var i tiden mellom 1536 og

1660 en viktig meringsvei for handelsborgerskapet

i kj0pstedene pa 0stlandet. Tonsberg hadde

en trygg og god havn, men manilet det ene viktige

fortrinnet, en elvemunning. A ha tilgang til en

flptingselv ble stadig viktigere etter som de kystmere

skogene ble uthugget. Kongens privilegiebrev

ga Tpnsbergs borgere rett til a drive handel

med trelast fra viktige ladesteder som Str0ms0 og

Larvik. Eksporten av trelast foregikk altsa ikke

bare fra selve Tpnsberg by.

Utenlandske skippere og b¢nder hadde ikke

lov til a drive direkte trelasthandel seg imellom,

men matte la forretningen ga gjennom en handelsborger

med borgerbrev i en by som hadde privilegium

pa a handle i akkurat det omradet. Myndighetene

ville at hver stand skulle bli ved sin

mering. Embetsstanden skulle passe sine embeter

og b¢ndene skulle ideelt sett dyrke jorda og derfor

helst ikke befatte seg med handel av noen art.

Handelen ble mer oversiktlig for kongen i et slikt

system.

Det var byradet, en gruppering av de mest aktive

og mektige handelsborgerne anfort av to borgermestre,

som hadde det reelle ansvaret for at

handelsomradet til Tpnsberg holdt seg sa stort

som mulig. Med handelsprivilegiene stod og falt

borgerskapets suksess. Uten gode kongelig gitte

fordeler i handelen ville levegrunnlaget for byens

kj0pmenn forsvinne. Uten solide handelsmenn

som stod for byens pkonomiske aktivitet ville

bade handverkere, dagarbeidere, matroser og

andre flytte til pkonomisk mer blomstrende kjppsteder.

Hele grunnlaget for opprettholdelsen av

T0nsberg som by stod og falt altsa med kvaliteten

pa de handelsprivilegiene kongen innrpmmet borgerne.

Det var ingen enkel oppgave a forsvare byens

handelsprivilegier. Innholdet i hver enkelt kjppstads

privilegier var nemlig ikke alltid forenlig

med hva kongen hadde gitt andre byer av fordeler.

I tillegg kunne gamle sedvaneretter komme i konflikt

med nygitte privilegier. Kongens «lovgivning»

pa handelsomradet kan altsa paradoksalt

nok pa mange mater ha VIBrt mer konfliktsskapende

enn det samfunnsordnende element det var

ment a fungere som.

Var Tpnsbergs borgere oppe i mange slike

handelskonflikter? Hvordan taklet byradet disse

konfliktene? Var det ut fra fellesskapets beste

byradet handlet, eller var det deres egeninteresse i

egenskap av a vIBre de stprste handelsmennene

som styrte deres handlinger? Dette er de mest


sentrale sp¢rsmalene jeg vil se mermere pa videre

i teksten.

Gjennom bade byhistoriske verk og de primrerkildene

som fortsatt eksisterer, framgar det at

T¢nsberg ma ha drevet sin handel stort sett i fred

for inntrengere pa 1500-tallet. Pa 1600-tallet derimot

ble T¢nsbergs handelsborgere utsatt for press

fra andre kj¢pmenn og b¢nder som drev handel i

omrader hvor T¢nsberg-borgerne hadde drevet

kj¢pmannsskap i urninnelige tider. Dette argumenterte

borgermester Anders Madsen om i en

supplikk til kongen pa 1650-tallet. Der hevdet han

at T¢nsbergs innvanere hadde drevet handel selv

sa langt unna som pa Agdesiden i over 800 ar.

Priviligiene fra 1582 slo fast at byens kj¢pmenn

hadde tillatelse ti! a handle helt til G¢taelv pa den

ene og Ana-Sira pa den andre siden av sj¢en. 2

Kj¢pstadens tradisjonelle handelsdistrikt var altsa

stort.

A fa drive handel i fred og fordragelighet i et sa

stort omrade var vanskelig. Borgere i andre byer

presset pa. B¢nder og embetsmenn drev handel pa

si. Konfliktene ble mange.

Den f¢rste tvisten jeg vil ta for meg er t¢nsbergborgernes

oppgj¢r med Melsomvik og Tj¢me,

steder som ikke var langt unna kj¢pstaden.

Stort sett var det b¢nder borgerskapet la i konflikt

med i disse omradene. Videre vii jeg se pa tvister

ved ladestedene Str¢ms¢ og Larvik, for ti! slutt a

analysere den lange og harde konflikten som ble

£¢rt lengre vekk, med b¢nder, borgere og ¢vrighet

pa Agdesiden.

Konflikt med b¢ndene i Arnadal

skibrede 15 34-1648

Helt fra 1534 hadde det vrert strid mellom b¢ndene

i Arnadal og borgerne i T¢nsberg om b¢ndenes

rett til a selge trelast pa havnen i Melsomvik. Dette

vet vi ut fra en supplikk, ell er klagebrev, b¢ndene

dette aret sendte ti! stattholderen. I brevet gar

det fram at T¢nsbergs borgere hadde pr¢vd a hindre

b¢ndene i a selge trelast direkte ti! utlendinger,

og ville tvinge dem til a avhende den ti! kj¢pstadens

handelsborgere. 3 Grunnen til borgernes

politikk ma ha vrert at de mente at b¢ndenes handel

stred mot deres privilegier. De fortvilede

supplikantene £¢rte derfor bevis for at de hadde

sedvanerett pa slik handel. De mente at Melsomvik

gjennom all tid hadde vrert en frihavn. Noen

endelig 1¢sning kom derimot ikke i 1534, og konflikten

skulle vise seg a vare helt til 1648.

Etter flere tidligere fors¢k pr¢vde kongen nemlig

i 1648 a fa til en endelig avtale om retten til a

laste i den omstridte havnen. 4 For a fa 1¢st striden

For 400 ar siden var det t¢mmer og hollandske skuter som til tider skapte hektisk !iv i Melsomvik. I dag

dominerer en rolig smabathavn omradet. Foto: Mekonnen Wolday.


tok han fram resultatene av forhandlinger som

hadde foregatt i arene 1610 og 1613:

I 1610 hadde stattholder Enevold Kruse og

lenshelTe i Ts,;nsberg len Gunde Lange forhandlet

med de to parterre. For byen var borgermestre og

rad representert. De to adelige he1Ter skulle fa ti!

en avtale, men pa grunn av «... adskillig Ubeleiligheds

Skyld, som sig siden den Tid haver tildraget...»,

sannsynligvis siktes det til Kalmarkrigen,

matte de tre sammen ti! en ny kongelig kommisjon

i 1613.

Det er nesten umulig a si noe sikkert om hvem

som reellt sett forhandlet nar bare «borgermestre

og rad» er fort opp i kildene. Mitt inntrykk er at

termen ble brukt uten hensyn ti! hvem sentralmyndighetene

faktisk hadde vIBrt i kontakt med.

Man kan altsa ikke sla fast annet enn at i hvert fall

noen fra radet var med under forhandlingene.

Det som skjedde i 1613 var at de to parterre

etter en supplikk fra bs,;ndene ble forhs,;rt om en

del punkter angaende melsomvikhandelen. Det

som er det mest interessante her er at det var borgermesteme

som forhandlet pa byens vegne. Radmennene

er over fire trykte sider ikke nevnt med

ett ord. Under hvert eneste punkt star det:

«... hvortil svarede for.ne Borgermestre paa menige

borgerskabs vegne ...», og etter at en del punkter

er gatt gjennom heter det: «Om alle disse

for.ne Artikler bleve Borgermestre og Bs,;nderne

under hinanden saaledes sig selv forenet og fordragen

...». Det er alts a helt klart at by ens to ledere

deltok alene ved forhandlingene.

Et av punktene i forhandlingene i 1613 er av

spesiell interesse. Etter a ha innrs,;mmet borgerne

retten til a kjs,;pe all den trelasten de ville ha, kom

bs,;ndene med et 0nske om a ha muligheten ti! i det

minste a fa selge den trelasten borgerskapet ikke

ville betale full verdi for direkte til utlendinger.

Mot dette hevdet borgermesterne pa borgerskapets

vegne at de ikke vegret seg for a kjs,;pe all

last, «... saa vel det onde som det gode, hver efter

sit priis och vIBrd ...». I 1613 var det viss nok lite

trelast a fa kjs,;pt i Melsomvik, og borgermesteme

la fram bevis pa at tre borgere hadde lagt inn bud

pa all last som var a fa tak i. Den ene av disse var

byens toiler, Cornelius Jansen. De to andre, Karl

Olsen og Iver Nielsen, var faktisk de forhandlende

borgermesterne selv.

En viss egeninteresse var nok alltid til stede nar

byradets medlemmer tok for seg slike handelstvister,

for alle sammen var kjs,;pmenn i tillegg ti!

a vIBre innehavere av byradsvervet. Det spesielle

her er at egeninteressen har etterlatt seg sa klare

og sterke spor i kildematerialet. Bade tolleren og

de to borgermesterne Karl Olsen og Iver Nielsen

var blant byens aller sts,;rste handelsmenn, og det

virker umiddelbart som om det var de som hadde

mest a tape pa a miste eneretten ti! handelen pa

Melsomvik. Nar en sapass sterk egeninteresse

kom i tillegg til ansvaret for byens ve og vel, er

det kanskje ikke sa merkelig at borgermesteme

var byens aktive forhandlingspart. Vi ma tenke

oss at de ma ha statt ganske steilt pa a opprettholde

det de mente var bade deres egne og byens rettigheter,

men allikevel ble det altsa oppnadd enighet

om en avtale hvor begge parter matte gi og ta.

Kort sagt skulle bs,;ndene avhende all last til

Ts,;nsbergs borgerskap, men disse forpliktet seg

igjen ti! a betale denne lasten med nok penger og

varer til a tilfredsstille bs,;ndene. 35 ar senere matte

imidlertid hele dokumentet gjentas pa grunn av

fortsatt konflikt. Det kan umulig ha VIBrt en enkel

oppgave a mane sine medborgere ti! a opptre riktig

og f0lge den nyopprettede avtalen nar de som

selv hadde forhandlet den fram kanskje hadde

mest a tape ved a ga foran som et godt eksempel

og betale bondene det de hadde krav pa.

I konflikten om trelasthandelen ved Melsomvik

havn var det altsa primIBrt borgermesteme

som var de aktive pa Ts,;nsbergs vegne ved direkte

forhandlinger med bs,;ndene, og med adelige forhandlingsledere.

Borgermestemes handlinger var

i alle handelsborgernes interesse, men deres egeninteresse

kommer spesielt sterkt ti] syne i kildene

og ma ha VIBrt en viktig beveggrunn for a fa i

stand en god avtale. Det fikk de da ogsa; sett

under ett sa tapte bondene pa sitt hovedkrav, nemlig

retten til a selge direkte til utlendingene.

Konflikt med b0ndene pa Tjpme

4. juli 1617 fikk stattholder Enevold Kruse brev

fra kongen om en tvist mellom bs,;ndene pa Tjs,;me

og borgermestre og rad i Tons berg. 5 De sistnevnte

hadde sendt en suplikk og gitt uttrykk for at bs,;ndenes

kj0p og salg var ti! skade for deres egne privilegier

og friheter. Tjs,;mebondene pa sin side

hadde begjIBrt kongelig tillatelse til a seile pa

Danmark for a hente korn og andre varer de hadde

bruk for. Enevold Kruse skulle granske forholdet

og gi beskjed tilbake.

29.august 1617 kom resultatet. Da gjorde Enevold

Kruse og lensherre i Tonsberg Jen, Gunde

Lange, kjent at de hadde fatt i stand en avtale

mellom borgermesterne, radmennene og menigheten

i T0nsberg pa den ene siden og lensmannen

pa Tjs,;me og 0yas bonder pa den andre siden. Det

skulle ha oppstatt enighet om at folket pa Tjs,;me

hadde rett til a fs,;re varer til og fra Danmark nar

det gjaldt korn og annet til eget bruk. Til bytte-


middel kunne de bruke trelast. 6 Dette betydde at

borgerne hadde fatt begrenset tjomebondenes

lovlige handel til kun a gjelde bytte av varer til

eget bruk. Den kommersielle handelen skulle borgeme

selv fa ta seg av i framtiden.

Avtalen skulle vise seg ikke a bli holdt. I 1653

klager byens to borgermestre Anders Madsen og

Jorgen Coldevei i en supplikk blant annet over at

bondene pa Tjome hadde ston-e skuter enn de

etter deres kontrakt skulle ha. 7 Borgermesterne

ma ha hatt mistanker om at de eksporterte og

importerte mer enn de strengt tatt hadde behov for

selv. Kongen var imotekommende og bekreftet i

byens nye privilegier samme ar at oyboerne ikke

hadde rett ti! a bruke storre bater enn det som stod

i avtalen.

Det forste dokumentet i denne striden, hvor

«borgermester og rad» nevnes som avsendere,

viser at kanskje hele byradet var med pa a utforme

klagebrevet. I det andre dokumentet tror jeg det er

mer tvilsomt at «Byradet og menigheten» skulle

ha vrert med pa forhandlingene, selv om de faktisk

er omtalt. Pa motpartssiden er tjomebondene

nevnt i tillegg ti! lensmannen. At alle bondene pa

Tjome skulle ha vrert med under forhandlingene

lyder like problematisk som at hele borgerskapet

skulle ha deltatt. Sannsynligheten taler derfor for

at det ma ha vrert frerre ansvarlige bak avtalen enn

kilden gir uttrykk for, kanskje kun borgermesterne

og lensmannen pa Tjome. I 1653 kan vi ihvertfall

med sikkerhet si at det kun var de to borgermesterne

som var ansvarlige for klagen til sentralmyndighetene.

Umiddelbart virker det som det var ti! fellesskapets

beste borgermesterne tok pa seg oppgaven

med a lose denne tvisten. I 1617 ser det

ihvertfall ikke ut ti! at de to hadde interesser utover

det vanlige i handelen fra Tjome til Danmark.

Da hadde Tonsberg mange handelsborgere, og de

fleste ma ha folt seg berort av tjomebondenes

handel. I 1653 var nok omstendighetene noe

annerledes. Da stod borgermesteme Anders Madsen

og Jorgen Coldevei selv for storsteparten av

borgerskapets handel, og deres handelsnett var

ganske desentralisert. 8 Dette kan bety at borgermesternes

egeninteresse i saken med arene hadde

steget, men fortsatt gikk nok Tjomes handel ogsa

utover de fa og mindre handelsborgernes eksport

fra de sma ladestedene rundt byen.

Ogsa i Tjome-konflikten ser det altsa ut ti! at

det primrert var borgermesterne som engasjerte

seg mot bondenes handel, men det er noe usikkert

om de hele ti den opptradte alene, ell er om flere fra

byradet til tider var med. Det er ogsa vanskelig a

si noe sikkert om borgermesternes egeninteresse

kontra omsorgen for byens fellesinteresser. Det

som derimot er sikkert er at de, uansett intensjoner,

ikke uten sverdlag ville la bondene pa Tjome

uhindret fa drive pa med den handelen som ble

oppfattet a vrere i strid med borgerskapets privilegier.

A vtalen de kom fram ti! ma ses pa som et

kompromiss, hvor begge pmter matte gi og ta.

Kampen med christianiaborgerne

om handelsrettighetene pa Str0ms0

Begynnelsen pa konflikten med borgerne i Christiania

om Stromso-handelen startet i 1651, for da

ble Drammens tollbod, som hadde statt pa Christianias

ladested Bragemes, flyttet over ti! Stromso

som var ladested under Tonsberg. For tollbodflyttingen

hadde det pa Stromso vrert fa kramboder

og vertshus, men etter omplasseringen

apnet den ene kjopmannen etter den andre nye

forretninger der. 9 Ogsa flere christianiaborgere

som hadde holdt til pa Bragernes skiftet borgerskap

til Tonsberg for a fa handelsrett pa Stromso.

Det var nemlig en klar fordel a drive sin virksomhet

der tollboden stod, for handelen hadde en

tendens ti! a klumpe seg pa det stedet hvor alle

utgaende og inngaende skip matte melde seg.

Tons bergs byrad ma ha folt seg fornoyd med tingenes

utvikling. Tilfredsstillelsen skulle imidlertid

vise seg ikke a vare lenge. Byradet i Christiania

kunne nemlig ikke sla seg ti! ro med disse hendelsene.

De gikk glipp av bade handels- og skatteinntekter

og gjorde det de kunne for a stikke

kjepper i hjulene for det nye handelssenteret.

20. februar 1653 skrev Tonsbergs borgermester

Anders Madsen en supplikk til kanselliet i

Kobenhavn. Han betonte problemet kjopstaden

hadde med Christiania, som imot Tonsbergs gamle

sedvane og privilegier ville hindre by ens borgere

a drive handel pa ladestedene Stromso og Kobbervik.

Han spurte om kongen ville bekrefte

Tonsbergs borgerskaps rett ti! all slags kjop og

salg der og ba pent om at kanselliet matte « ... verir

paa voris side, saauist Ret och Retferdigst udkreffue

... » 10 christianiaborgerne, med borgermester

Hans Eggertsen i spissen hadde pa sin side rykket

ut ove1for sentralmyndighetene og med grunnlag

i gamle kongebrev erklrert Tonsbergs nye ladested

for en ulov lighet. 12

Kongen hadde tydeligvis vanskelig for a ta

noen egen avgjorelse i saken slik den for oyeblikket

stod, for i stedet for a imotekomme noen

av byenes krav, kalte han sammen en kommisjon

for a se nrermere pa saken. Det er gjennom et brev

datert 3. september 1653 fra stattholder Gregers


Detalj av Lucas Janzan Waghenaers kart over kysten av S¢r-Norgef r a 1583. Kartet viser ytre Oslofjord.

(Z)verst sees Bast (Bast¢y), Braeckenes, Soen og Holmstrant. Opplysningene karttegneren har bygget pa

kan ikke vcere helt korrekte,for stedene er ikke riktig plassert.

Krabbe til kansleren i Kpbenhavn vi far innblikk i

denne kommisjonens arbeid: Tidligere samme ar

hadde Gregers Krabbe sammen med lensherre i

Tpnsberg, Vincens Bildt, samt generallpytnant

Jprgen Bjelke fatt beskjed fra kongen om a forspke

a lpse flokene mellom Christiania og Tpnsberg.

Pa Akershus hadde de tatt imot begge byenes

ledere, og der hadde de drpftet problemene

om hvor tollboden skulle ligge og hvem som skulle

ha handelsrettighetene i omradet. Kommisjo-


nen kom til den konklusjonen at tollboden burde

hl')re under Akershus, selv om den befant seg ved

Tl')nsbergs ladested. Med en viss begrensning

skulle Tl')nsbergs borgere fa beholde sin handelsrett

pa Str0ms0. Om forhandlingene star det i brevet:

« ... siden haffde vi nogit neer der om accorderit

begge byerne i mellom her paa Aggershuus,

mens Borgermestre aff Thonsberg kuldkaste dett,

och vilde at deris borgere der matte kil')be och selge

krambvare, som christianiaborgere formente at

stride mod deris privilegier ... ». 12 Den viktigste

innskrenkningen ble pa tross av dette at Tl')nsbergs

borgere ikke lenger fikk selge kramvarer pa

Str0ms0.

Kommisjonen kom imidlertid ikke fram til

noen ll')sning pa det viktigste problemet, hvilken

kj0pstad Str0ms0 egentlig sorterte under. Sett pa

bakgrunn av sitatet om borgermesternes steilhet,

kan det vrere grunn til a hevde at dette var grunnen

til at komissrerene ga opp a komme til noen ll')sning

pa problemet. F0lgen var at dette temaet ikke

ble nevnt verken i kommisrerenes innstilling eller

i kongens resolusjon. 13 Radde det ikke vrert for

Anders Madsen og muligens Jl')rgen Coldeveis

politiske egenskaper ville altsa hele Str0ms0-handelen

ha tilfalt christianiaborgerne allerede i

1653.

Men borgermesterne fikk ikke hvile lenge pa

sine laurbrer. I 1656 bestemte stattholder Nils

Trolle seg for a stl')tte christianiaborgerne, og med

ett var overmakten blitt for stor. Alle borgere ved

Bragernes, Str0ms0 og Kobbervik matte fra na av

ll')se borgerbrev og svare skatter til Christiania.

Dette klaget Anders Madsen senere bittert over,

og han mente at christianiaborgerne ikke hadde

opptradt verdig ved konfliktens sluttfase. 14

Under tvisten med Christiania var det altsa

hovedsakelig byens mektige borgermester

Anders Madsen som uttalte seg pa vegne av T0nsbergs

borgerskap. Borgermester Jl')rgen Coldevei

var i hvert fall med ved forhandlingene pa Akershus,

mens ikke noen av de mange radmennene er

nevnt med ett ord i kildene.

Det er ikke vanskelig a finne beveggrunner for

Anders Madsens energiske deltakelse pa byens

vegne, for han skal nemlig selv ha vrert den stl')rste

trelasthandleren pa Strl')msl'). 15 Det ble sagt at

han var sa mektig at fanden selv om natten kjl')rte

bord for ham. 16 I Norsk Biografisk Leksikon star

det: «Anders Madsens offentlige virksomhet hindret

ham ikke i a drive sine private forretninger,

som han tvertimot fortsatte med frernragende

energi og dyktighet.» 17 Jeg tror en tilleggsbemerkning

er pa sin plass. Nemlig at hans offentlige

virksomhet ble et middel ti! a l')ke utbyttet av

bans egne nreringsinteresser. Byens handlende

borgerskap var med arene blitt frerre og Anders

Madsens og hans kompanjong Jl')rgen Coldeveis

de! av handelskaken var derfor i utgangspunktet

sa stor at de ikke kunne la vrere a sta hardt pa

byens krav. De hadde begge mye a tape pa christianiaseier

i striden. Det negative utfallet i 1656

betydde nemlig at de ikke lenger kunne ha betjenter

utplassert pa Str0ms0. Det var det nemlig kun

borgerne i den kjl')pstaden ladestedet sorterte

under som hadde lov ti!.

Bade Anders Madsens og Jl')rgen Coldeveis

kamp hadde mye av sin motivering i deres egen

handel pa Strl')msl'). Men deres ma! ma pa den

annen side ogsa sies a vrere sammenfallende med

store deler av handelsborgerskapet, for det er urealistisk

a tro at ikke flere borgere var involvert i

Strl')msl')-handelen.

Nar det gjelder borgermesternes, og srerlig

Anders Madsens, grad av suksess i konflikten ser

det umiddelbart ut ti! at den i det lange 10p ikke

var stor. Christiania vant striden, og T0nsberg

tapte etterhvert alle sine rettigheter i drammensornradet.

Allikevel star det respekt av kampen.

Borgermesterne hadde hele tiden ryggen mot veggen.

Forhandlingene i 1653 foregikk pa christianiaborgernes

hjemmebane og deres byrad mente a

ha flere kongebrev som uforbeholdent tilsa dem

retten ti! ladestedet. Da sa stattholderen i 1656

gikk ut og stl')ttet Christianias sak, ga resultatet av

tvisten seg selv; skulle Anders Madsen ha vunnet

da, matte han ha fatt kongen ti! uforbeholdent a

stl')tte bans sak. Slik situasjonen la an ma dette ha

vrert om ikke en umulig oppgave, sa i hvert fall

meget vanskelig. Pa sikt var oppgaven derimot

ikke ugjennomforlig, for i 1675 falt Strl')msl') tilbake

ti! Tl')nsberg igjen. 18 Da var imidlertid kj0pstaden

blitt for svak ti! a klare a holde pa ladestedet,

og det havnet derfor under Larvik-greven i

1683. 19

T!,i'lnsbergs handelsborgere i Larvik

i konflikt rned rnoderbyen

I Oscar Albert Johnsens Larviks-historie fra 1923

star det a Iese at ladestedet Larvik fikk sine forste

handelsborgere i 1653. 20 Dette kan ikke vrere riktig,

for i 1649 sendte Tl')nsbergs to borgermestre,

Anders Madsen og Jl')rgen Coldevei, en supplikk

til stattholderen, hvor de klaget over at deres

edsvorne medborgere i Laurvigen ikke svarte i

skatt det de ifolge deres borgered hadde forpliktet

seg til. 21 Forholdet ti! de utflyttede borgerne var

altsa belt fra starten av preget av konflikt.


Ved munningen av Farriselven. og Lagen finner vi fremdeles virksomhet knyttet opp mot t¢111111er og

trelast. Treschow-Fritz¢e ivaretar fortsatt en over 400 ar Lang tradisjon innen treforedling. Siden Jern.­

skjeggene pa 1500-tallet har utnyttelsen av t¢mmer vcert bcerebjelken i Larviks ncerin.gsvirksomhet.

Foto: Mekonnen Wolday.

Det var ingen fordel for kj0pstaden at borgerne

slo seg ned pa ladestedene, og etter T0nsberg bys

privilegier var det slik at borgerne kun skulle

handle fra skipene sine ute pa ladeplassene, og

vcere bofaste i kj0pstaden.22 Hvis borgerne bodde

i samme by som byradet, var det nemlig lettere a

fa inn skatter fra de borgerne som drev handel

andre steder enn ved kj0pstadens brygge.

F0lgen av konflikten i 1649 var for det f0rste

nettopp det at T0nsberg gikk glipp av skatteinntekter,

og dette ma ha vcert den aller viktigste

arsaken til borgermesternes engasjement. Men i

tillegg ma vi tenke oss at en annen avgj0rende

faktor har ligget under overflaten, nemlig en slags

misunnelse over larvikboerne som holdt til der

mye av omradets trelasthandel na foregikk. Jeg

har tidligere pekt pa at borgermesterne ma ha hatt

personlige interesser i bade Melsomvik- og

Str0ms0-handelen. Det er lett a tenke seg at

Anders Madsen og 10rgen Coldevei ma ha f01t

det som en hemsko a matte residere i kj0pstaden,

mens flere av deres medborgere holdt hus i

Larvik, i ncermere kontakt med trelastmarkedet. A

reagere pa denne maten gagnet nok st0n-e deler av

det menige borgerskap i T0nsberg, men samtidig

ser vi igjen ganske sa tydelig hvordan sammenblandingen

mellom offentlig og privat sfcere;

embetsplikter og nceringsdrift, ga seg uttrykk i

den handelspolitikken som ble fort.

At borgermestre og rad ma ha f0rt en aggressiv

politikk ove1for sine medborgere i Larvik synliggj0res

ytterligere i et brev til kongen fra Hans

Boesen i 1651. Han var skatteborger i T0nsberg,

men bodde i Larvik. Til borgermestre og rad i

T0nsberg hadde han tidligere klaget over at han

matte svare innkvarteringspenger til T0nsberg pa

lik linje med de borgerne som holdt hus i kj0pstaden.23

Dette hadde han ment var urettferdig


fordi han ikke hadde fatt noen erstatning for store

utgifter til mat han hadde padratt seg for innkvartering

av 50 mann i Larvik. I tillegg hadde han

spurt om hvor han skulle s¢ke betaling for skader

paf¢rt skipet hans under kongens tjeneste. Selv

om det i dokumentet ikke sies direkte, hadde nok

dette skjedd under Hannibalsfeiden, en gang

mellom 1643 og 1645. Han hadde bedt om skriftlig

svar pa supplikken, og hvis jeg har tolket

Oscar Albert Johnsens generelle uttalelser om

krigshjelp til kongen rett, var erstatning noe han

ogsa hadde krav pa. If¢lge Johnsen var det nemlig

byradets ansvar a s¢rge for utrustning av defensjonsskip,

og dermed ogsa for erstatninger etter

skade pa disse skipene. 24

Noen uker senere hadde Hans Boesen fortsatt

ikke fatt noe svar. Dette hadde han i sin tur klaget

over i et brev ti! den kommisjonen som var opprettet

i forbindelse med skadeserstatninger etter

krigen: «Har supplicando andraget for borgermester

och raad tilfome, men har aldelis ingen

beskieden ehrlanget». 25

Det virker altsa som om byradet «tok igjen»

mot sine egne borgere i Larvik. Som takk for at

kj¢pstaden ikke fikk inn skatter og at det hjemmevrerende

borgerskapet, inkludert dem selv, tapte

markedsandeler, ignorerte byradet deres behov

for hjelp.

I 1653 kom svar pa tiltale ti! byradets aggressive

skattepolitikk. Tre av borgeme ved Larvik og

Moss ladesteder sa da opp sine borgerskap i

T¢nsberg og tok nye i henholdsvis Skien og Fredrikstad.

26 I det tidligere nevnte «andragendet om

adskillige saker» fra byens borgermestre til kongen

samme ar understrekes at det ikke kunne vrere

riktig a gj¢re dette. T¢nsberg gikk igjen glipp av

skatteinntekter. Det ma ha vrert for a slippe «borgerlige

tynger» fra moderbyen de tre «meldte seg

ut» av kj¢pstaden.

Kongens svar samme ar var nye privilegier ti!

T¢nsberg. Et av punktene lyder: «For det annet

schal ingen borgere, som udi ki¢bsteden residerer,

vrere tilladt paa haffneme nogen handling af

ki¢b at driffe ey heller no gen strandsiddere sig der

imod Norgis loug och woris skatte brevis indhold,

at opholde, men sig ti! ki¢bsteden at begive och

der deris skatt och rettighed ti! os och cronen

udgiffue.» 27 Borgermesterne fikk med andre ord

st¢tte fra kongen, og deres kamp mot de gjenstridige

borgerne i Larvik var i hvert fall pa papiret

midlertidig vunnet. Men utviklingen var allikevel

umulig a stanse; Larvik var en by for framtiden og

beveget seg uvergelig mot egen kj¢pstadsstatus.

Det som er bemerkelsesverdig er at konfliktsstoffet

rundt Larviks-handelen utelukkende dreier

seg om forholdet t¢nsbergborgere imellom. Verken

Jemskjeggene eller Langene pa Frits¢, som

ma ha vrert T¢nsberg bys st¢rste konkmrenter, er

nevnt med et ord i de kildene som er bevart. Det er

vanskelig a peke pa noen bestemte arsaker ti! dette,

men det kan tenkes at forholdet mellom adelen

i Larvik og borgeme i kj¢pstaden hadde gatt seg

ti! i noenlunde faste former siden Jernskjeggene

etablerte seg i trelasthandelen fra midt pa 1500-

tallet av, og at det derfor ikke fantes srerlig med

konfliktstoff dem imellom. T¢nsberg-borgerne,

med borgermesterne i spissen kan ogsa ha f¢lt

Frits¢-eieme som patroner, for alle borgeme matte

betale grunnleie til dem for a fa lov til a ha handelsboder

i Larvik. 28 I tillegg ma vi tenke os at

borgerne ma ha vegret seg for tanken om a utfordre

og ga ut i konflikt med en mektig adelsmann.

Forholdet borgerne imellom derimot, ma ha vrert

preget av et mye sterkere konkun-anseelement. De

var i utgangspunktet likemenn, og hadde de1for

de samme mulighetene til innpass i stedets trelasthandel.

At det ut av slike forhold kunne komme

konflikter er ikke ti! a undres over.

Gjennomgangen av kildematerialet har vist at

det i Larvik var kj¢pstadens egne borgere byradet

var i konflikt med. I de to dokumentene fra kj¢pstaden

var det nok en gang byens borgermestre

Anders Madsen og J¢rgen Coldevei som stod som

ansvarlige. Det var primrert skattepolitiske arsaker

som drev dem til deres engasjement i konflikten,

og dette ma ha vrert mer i alle borgernes fellesinteresse

enn ti! borgermesternes egeninteresse.

Men heller ikke i denne tvisten kommer vi

utenom at de to ogsa ma ha hatt egne fordeler a

vinne; det er sannsynlig a tro at de ogsa ma ha drevet

handel i Larvik, og at de ma ha f¢lt det som en

hemsko til daglig a matte sitte i kj¢pstaden, mens

flere av deres medborgere befant seg akkurat der

hvor mye av trelasthandelen foregikk.

Den lange kampen om

handelsrettigheter pa Agdesiden

T¢nsberg hadde drevet handel pa Agdesiden helt

siden Harald Harfagres tid. Allikevel var det f¢rst

i ti-arene for 1660 at denne handelen ble farlig

utfordret. Spesielt alvorlig ble konfliktene i og

med opprettelsen av kj¢pstaden Christiansand i

1641, men ogsa f¢r den tid hadde det oppstatt

konflikter.

I 1614-15 drev br¢drene og t¢nsbergborgeme

Johan og Giert Fr¢nich en betydelig handel i

Nedenes len. En del av denne handelen gikk for

seg ved salg av t¢nnegods fra land, noe som skap-


te en noe mer stedfast tilvierelse enn kun salg over

batripa. Fogden i lenet, Hans Moller, oppfattet

Johan og Gjerts handel som ulovlig. Han grep

de1for inn og beslagla 400 tonner malt, 6 tonner

salt, og 103 tonner korn, mel og gryn - alt av brodrenes

lagervare. For a rettferdiggjore handlingen

ble det nedsatt en seksmannsdomstol pa Pa «Sonderloffs

leidingstag» som kom fram til samme

konklusjon som fogden; Brodrene Johan og Gjert

hadde mot sin bys privilegier solgt sine varer fra

land og hadde derfor «forbrutt sitt gods». 29

For ytterligere a fa tyngde bak bestemmelsen

[¢rte fogden i samarbeid med lensherre Styring

Boe! saken videre til Nedenes lagting, og der ble

den samme dommen igjen stadfestet. Tonsbergborgerne

ma pa sin side ha anket saken, for den

kom pa ny opp for samme lagting hosten 1616.

Na var lagmannen tydeligvis tvilende til hva han

skulle domme. Han hadde lensherren og fogden

som en spesielt interessert «pressgruppe». Tonsbergborgernes

handel ma ha gatt ut over deres

egen handel i lenet. A avsi en kjennelse som ville

ha viert til ulempe for lensherren og fogden var

nok ikke sa enkelt. Det lagmannen derfor gjorde

var a la saken bero inntil de to borgerne eventuelt

hadde klart a skaffe en losning pa problemet fra

sentralmyndighetene.

Det neste kildene roper om denne konflikten er

at det ble sendt avgarde en supplikk, sannsynligvis

omkring arskiftet 1617-18, og det er«borgermestre

og raad og den ganske menighet» som

supplikerte. 30 Byradet hadde altsa engasjert seg i

saken. Vi ma tenke oss at de to stakkars borgerne

kom pa radstuen med sin sak og at byradet skjonte

at det krevdes rask handling. Det var lensherre i

Nedenes, Styring Boel, de var misfornoyde med.

Byradet klaget derfor pa borgerskapets vegne

over at de motte stor forhindring pa deres bruk og

niering i bans len.

Supplikken ga ikke noe utslag. Kongen provde

a fa til en losning, men lensherre Styring Boel

svarte aldri pa de to kongebrevene som ble sendt

ham i sakens anledning. 31 Kanskje skyldtes denne

unnfallenheten at han ikke hadde noe a si til sitt

forsvar. Men det sannsynlige svaret er derimot at

han var for svakelig ti! a kunne svare, for han

dode nemlig kort tid etter dette.

I en kilde fra 1619, da konflikten hadde vandret

belt til herredagen i Skien, heter det at Tonsbergs

borgermestre hadde hatt lange og besvierlige reiser

pa vinterstid, sannsynligvis for a fa tak i den

ovrighetens uttalelse som lagmann Bendix hadde

domt de to borgerne til. 32 Hvordan sentralmyndighetene

reagerte vet vi ikke noe om, men

saken havnet som nevnt pa Herredagen. Fortsatt

var det borgermesterne Iver Nielsen og Karl

Olsen som forte saken pa de to borgernes og

resten av borgerskapets vegne, og de stevnet flere

av de ansvarlige bak ugjerningene. Agdesidens

lagmann ble stevnet for bans dom mot Tonsbergs

borgerskap. "Erlig og velbyrdig Margrete Galtt,

salig Styring Boels efterfolgerske" og fogden i

Nedenes, Hans Moller, ble begge stevnet for a ha

«forvervet de samme dommer». De to borgernes

kamp var na blitt en hel kjopstads oppgjor med

egenradige embetsmenn.

Borgermesterne argumenterte med at Tonsbergs

privilegier av 1582 var brutt. Denne stadfestet

som tidligere nevnt klart at byens handelsomrade

strakk seg fra Gotaelvs munning til Ana­

Sira pa Agdesiden. Videre mente Iver Nielsen og

Karl Olsen at de forniermede hadde krav pa

erstatning for pengetap etter varekonfiskasjonen.

Hovedpoenget til borgermesterne var belt klart.

De klagde over den uretten som var begatt mot de

to borgerne noen ar for, og gjorde i et skriftlig innlegg

klart at de onsket a fa kjent dommene for

dode og makteslose. Et positivt resultat her ville

fore til at alle tonsbergborgere kunne fortsette a

handle slik de hadde gjort for pa Agdesiden.

Dammen skulle vise seg a ga i tonsbergborgernes

favor. Dommerne la vekt pa at Tonsbergs

privilegier var utslagsgivende til fordel for

byen. Derfor kunne ikke borgerne forbys a selge

gods fra land. De to som hadde blitt fratatt sin

varebeholdning skulle fa den tilbake, men ingen

av de tre stevnede fikk noen straff utover dette.

Losningen pa konflikten minner litt om et kompromiss.

For sentralmyndighetene var nok ogsa

en slik losning den beste. Det var jo de overste

lederne i et belt forvaltningsdistrikt som var stevnet,

og a straffe disse kunne fort ha skapt ugunstige

samarbeidsforhold for sentralmyndighetene.

Allikevel hadde Tonsberg by vunnet sin rett gjennom

instans-systemet. Mye av dette kunne nok

borgerskapet takke sine to borgermestre for. Uten

to dyktige og erfarne ledere ville det nok falt vanskeligere

a vinne fram, den avanserte motstanden

tatt i betraktning.

Det faktum at borgermesterne vant saken peker

i retning av at de ma ha hatt gode politiske evner. I

tillegg til dyktighet innen nieringsvirksmnhet,

hadde de altsa sa tidlig som i 1619, mens byrakratiseringen

av adminstrasjonssystemet ikke hadde

nadd sierlig langt, nok av kunnskaper om bade

rettsvesen og handel til a [¢re og vinne en sak pa

herredagen. Verken Karl Olsen eller Iver Nielsen

hadde noen offentlige verv eller stillinger for de

ble tatt opp i byradet. All sin offentlige e1faring

ma de derfor ha fatt som byradsmedlemmer. Beg-


ge hadde for denne rettssaken hatt en lang periode

bak seg bade som radmenn og borgermestre. De

hadde v::ert medlemmer i byradet i omkring 15 ar

hver, og dette ma ha gitt dem den nodvendige ballasten

for a handtere vanskelige saker. De ma ha

gjort en god jobb med a fa de adelige dommerne

til a forsta at de to borgerne etter privilegiene ikke

hadde gjort noe gait, men at det var en lagmann,

en lensherre og en fogd som hadde opptradt feil.

Man kan spprre seg hvorfor borgermesterne

tok pa seg alt dette arbeidet. For det forste var de

byens pverste ledere, en slags pater familias for

hele borgerskapet. A ikke engasjere seg i en prinsippsak

som denne ville v::ere a ikke fylle den rollen

de var satt ti!. Men som tilfellet har v::ert ved

alle de andre handelskonfliktene jeg har droftet, er

nok ikke dette hele forklaringen. Skulle lagtingsdommene

ha statt seg, ville det ha betydd at Tonsberg

mistet verdifulle markeder. Det ville ha gatt

ut over alle borgere med handelsinteresser i Nedenes

len, ogsa borgermesterne. Borgermesternes

egeninteresse hang altsa her som ved alle andre

handelskonflikter dels sammen med borgerskapets

felles interesser, dels med deres egen virksomhet

som kjopmenn.

Christiansand opprettes

- konflikten f ortsetter

I 1644 fortsatte konflikten mellom Tonsberg og

folk fra Agdesiden. Den store forskjellen fra tidligere

var at man na hadde en annen kjopstad a forholde

seg ti!. Tvisten startet med at de nye og

ekspansive christiansandborgerne konfiskerte fire

tpnsbergborgeres opplagsgods og forte det til

Christiansand. Ifolge en senere supplikk fra borgennester

Anders Madsen i 1655 hadde dette

godset en verdi pa 1100 riksdaler. 33 Noe mer om

denne spesifikke saken har jeg ikke v::ert i stand ti!

a finne, men vi kan i hvert fall fastsla at konflikten

ma ha v::ert «varm» fra og med dette og til vi horer

om den igjen i 1654. Da skrev Jprgen Bjelke,

lensherre i Ove Schades sted pa Nedenes, i et brev

ti! Erik Krag om problemer med innvanerne pa

0ster-Risor og Mandal. 34 Han hevdet at disse

mente a ha borgerskap i Tonsberg og derfor ikke

ville ta det i Christiansand. Bjelke hadde hort at

de skulle nyte stptte fra magistraten i hjembyen.

For de mer fjerntliggende handelsplassene pa

Agdesiden var nemlig byradets politikk, i motsetning

til ved de n::ermereliggende ladestedene som

Larvik og Moss, at tpnsbergborgerne gjerne matte

bli bofaste der. Dette gjorde det nok lettere a verne

om byens rettigheter i omradet, tatt i betraktning

den lange avstanden. Byradet var altsa engasjert

som medborgemes hoye beskytter ti! tross

for at de bodde langt unna.

Men det var ikke nok bare a stptte sine fjemtboende

borgerfeller verbalt. Det matte handling

ti!, og det skjedde i og med borgermester Anders

Madsens supplikk til kanselliet i 1655. Hovedpoenget

i denne supplikken var at christiansandborgerne

i 1655 truet Tonsbergs borgere i 0ster­

Risor. De ville ha dem ti! a skifte borgerskap til

Christiansand. Hvis ikke truet christiansandeme

med at de ville konfiskere tpnsbergborgernes

gods ved rettsak.

Anders Madsen argumenterte med at uten handelsfrihet

pa Agdesiden ville n,nsberg « ... komme

ti! undergang, huilchen riget udi feigdetid som

ei grendsen langgt affligger, med indquartering

och udi andere maader ei kand gipre ringe tienniste».

Dette virker nesten som en trussel. Det han

argumenterte med var at uten handelsfriheten pa

Agdesiden kunne han ikke garantere for at byen

ville klare a tilfredsstille kongens behov i tilfelle

krig, noe han trodde var n::ert forekommende.

Byens overste borgermester mente videre at

Tonsbergs omland ga sa lite handelsmessig

avkastning at borgerskapet var helt avhengig av

Agde- og Viksiden for a kunne drive tilfredstillende

stor handel. Videre svartmalte han byens

totale situasjon: «Yell er byen meget komen till

achters, udi sidste feigde, saauell aff speschade

ved fiorden, som ydelig stoere indquartering, item

ved dend och Hollandske uroe och nu sidst ved

indfallende hefftig pest...» Dette var allikevel tilleggsargumenter

i forhold til pnsket om fri handel

pa Agdesiden. Hans hovedpoeng var at Tonsberg

rent juridisk hadde slike rettigheter. Byen hadde

800 ar garnle sedvaneretter pa handelen der, og i

tillegg de helt ferske privilegiene av 1653, som i

likhet med de garnle gjorde det helt klart at byen

hadde rettighetene pa sin side.

Reaksjonen fra Kobenhavn kom bare fa dager

etter Anders Madsens supplikk. De lensherrene

som hadde ansvaret i de aktuelle ornradene skulle

hver til sin by «fordre borgermestre og raad» med

deres privilegier og siden sende inn relasjon til

Kpbenhavn. 35

Denne befalingen ble gjentatt to ganger aret

etter, og jeg har ikke klart a finne noen dokumenter

som skulle tyde pa at kongen klarte a finne

noen endelig losning pa problemet.

Det som imidlertid er mest interessant for mine

problemstillinger, er at det var byens overste borgermester

som tok pa seg den vanskelige jobben

med a fa gjennomslag for byens rettigheter hos

pvrigheten.


Kj0pstaden Skien, som i utgangspunktet hadde

like rettigheter som T0nsberg pa handelen pa

Agdesiden, hadde ogsa fatt f0le problemer med

christiansandborgerne. Detfor sendte ogsa de

omtrent pa samme tid som Anders Madsen en

supplikk ti! kanselliet. Verdt a legge merke til i

dette henseendet er at Skiens supplikk i motsetning

til T0nsbergs var beseglet av hele byradet, og

dokumentet var utstedt i hjembyen, ikke i K0benhavn

slik Anders Madsens supplikk var. 36

Forklaringen pa hvorfor Anders Madsen kunne

opptre sa suverent pa sin bys vegne var nok at han

av sine medborgere ble sett pa som sa dyktig at

det ikke var n0dvendig for tolv mann a dr0fte problemene.

Han hadde en lang karriere bak seg som

skriver for lensherre i T0nsberg len Gunde Lange,

og han ma med sikkerhet bedre enn noen av de

andre byradsmedlemmene ha kjent til hvordan

man skulle opptre overfor 0vrigheten for a fa sin

stemme h0rt i de riktige organer. Hans dyktige

argumentasjonsteknikker i supplikken fra 1655 er

et bevis pa at res ten av byradet ikke hadde overlatt

ansvaret til en dare.

Men samtidig kan dette tolkes i retning av at

den 0verste borgermesteren var blitt ganske eneveldig.

I hvilken grad dette gagnet eller gikk ut

over resten av borgerskapet er vanskelig a si, men

det matte vcere til hele borgerskapets fordel at

T0nsberg fikk beholde et handelsdistrikt. Anders

Madsen skrev i supplikken at borgerskapet var

avhengige av handelen pa Agdesiden. Dette tyder

pa at han supplikerte pa vegne av flere, og at han

ikke bare var styrt av egeninteresse. Om ikke han

klarte a fa til en god avgj0relse om agdesidehan-

Anders Madsen og hans kone Karen Strangers gravstener utenfor T¢nsberg domkirke. Anders Madsen

var borgennesterf r a 1638 ti/ 1663.11663 ble han ,nedlem av kommisjonen for krongodssalget, med tittelen

ko111misarius. Fire ar senere ble Anders Madsen meddommer i Overhoffretten og denned kongelig

embetsmann. Han d¢de i 1670, 62 ar gammel. Hans offentlige verv og stillinger kombinert med en mangfoldig

¢konomisk virksomhet; utstrakt trelasthandel, sagbruksvirksomhet, skipsfart, krambodhandel og

handel med jordegods, hadde gjort ham ti! en swrrt mektig mann. Foto: Mekonnen Wolday.


delen, sa var han i stand til a utsette den endelige

beslutningen. Forst under eneveldet skar kongen

igjennom i konflikten, og snittet skulle skille

Tons berg fra Agdesiden for godt.

Gjennom det relativt lange tidsrommet fra

1619 til 1655 var det altsa hele tiden Tonsbergs

borgermestre som ved hjelp av alt fra supplikkskriving

til herredags-stevning gjorde det de kunne

for a opprettholde kjopstadens handelsrettigheter

pa Agdesiden. Iver Nielsen og Karl Olsens

handlinger viser at de ma ha v::ert politisk kloktige,

og de ma ha visst a spille sine kort riktig.

Anders Madsens egenradige handlinger mot slutten

av tvisten viser at han ma ha v::ert i en ganske

suveren politisk posisjon overfor bade sine medborgere

og overfor sentralmyndighetene i Kobenhavn.

Borgerskapet hadde rett og slett overlatt

hele ansvaret til ham, sannsynligvis fordi de ma

ha trodd at dette ga dem storst sjanser til a vinne

konflikten.

Jeg har heller ikke ved konfliktene pa Agdesiden

funnet at borgermesteme ble drevet enten av

egeninteresse eller av borgerskapets fellesinteresse,

men ma konkludere med at begge drivkrefter

ma ha spilt inn med varierende kraft hele veien.

H vilke fellesnevnere kan trekkes ut

av alle disse konfliktene?

Oppgaven med a redde byens handelsomrader var

av et slikt alvorlig slag at det kun var byens mest

e1fame administratorer - borgermesterne - som

grep fatt i den.

Borgermesteme hadde altsa ikke bare symbolsk

makt, den var i hoyeste grad reell. Borgermestervervet

var med andre ord ikke kun et ::eresverv

man fikk for Jang og tro tjeneste, men var et

meget viktig ombud for byen. Kjopstadens v::ere

eller ikke v::ere var i praksis avhengig av borgermesternes

dyktighet. I flere av konfliktene viste

de seg som handlekraftige og verdige sitt viktige

verv. Dette taler for at ikke bare alder, formue og

kjopmannsskap var kriterier for a bli borgermester.

Ve! sa viktig ma politiske evner og innsikt i

samfunnssystemets funksjoner ha v::ert. Iver Nielsen,

Karl Olsen og Jorgen Coldevei ma ha fatt

denne innsikten gjennom sine radmannsverv.

Anders Madsen ble borgermester direkte. Han

trengte ikke a «utdannes» gjennom a sitte som

radmann, han hadde allerede nok e1faring gjennom

sitt tidligere slottskriverembete.

Det virker ikke som om det var noe fast monster

for hvordan man skulle takle handelskonfliktene

som oppstod. Dette stilte krav til borgermesteme.

De matte v::ere fleksible og pragmatiske, for

hver konflikt krevde sin spesielle framgangsmate.

Tvisten om Stromso fordret gode forhandlingsevner,

da borgermesterne havnet opp i direkte droftinger

om problemet pa Akershus festning. Striden

om Larvik forte til en aggressiv maktpolitikk

fra byradets side. Agdeside-kampen medforte at

borgermesteme matte ga rettens vei for a forsvare

sine medborgere. Senere viste Anders Madsen

gode f01muleringsevner og taktikkeri i sitt brev til

kanselliet i 1655.

Radmennene er ikke nevnt med ett ord i kildene.

Men enkelte ganger blir byens forhandlingspart

kalt «borgermester og rad». Pa bakgrunn av

at det i de andre kildene er byens to borgermestre,

og mot slutten av perioden stort sett Anders Madsen

alene som forhandler, ma det v::ere pa sin

plass a tolke «borgermester og rad» som et stivnet

uttrykk som ikke gir noe reellt inntrykk av de virkelig

engasjerte i saken. De som hadde et radmannsverv

var ikke erfarne nok ti! a gi seg i kast

med slike alvorlige temaer som privilegiestrider.

De kan ha hatt en funksjon som radgivere ove1for

borgermesteme, men jeg tror nok at deres hovedengasjement

la pa andre omrader, blant annet som

dommere og bevitnere av dokumenter. I tillegg

ma vi tenke oss at det neppe heller var praktisk

med for mange forhandlere, og at det ma ha v::ert

uforholdsmessig dyrt hvis hele byradet matte ut a

reise for a mote motparten til diskusjoner.

En viss egeninteresse gjorde seg nok gjeldende

for alle byradsmedlemmer gjennom hele perioden.

A skille private og offentlige interesser var

ikke en kjent problemstilling pa denne tiden, og

det ble av den grunn ikke sett pa som umoralsk a

blande de to sf::erene. En del av motiveringen gikk

pa a gjore det som var til by ens beste, en del pa hva

som kunne gagne dem selv. Borgermesteren var

en pater familias med ansvar for hele borgerskapets

ve og vel, men samtidig en overskuddssokende

«kapitalist». I de konfliktene jeg har analyse1t

var det derfor hele ti den en blanding av borgerskapets

fellesinteresser og deres egne handelsinteresser

som var drivkraften bak deres handlinger.

Jeg tor pasta at graden av egeninteresse hos

borgermesterne steg utover i perioden, men jeg

ma ta et forbehold for tiden fra reformasjonen til

omkring 1620, da det ikke finnes kilder derfra

som kan belyse dette temaet. Grunnen til okt

egeninteresse var at det handlende borgerskapet

ble stadig f::erre pa grunn av den sterkere konkurransen

fra andre kjopsteder og ladesteder. Kravet

til kapital hadde okt. Det betod at borgermesterne

i det siste tiaret for 1660 hadde en forholdsmessig

storre del av handelskaken enn tilfellet var ved


egynnelsen av hundrearet. Det var mer a tape

ved a miste et handelsomrade og mer a vinne ved

a beholde det. Det var viktigere enn noen gang

fpr a klatre til maktens tinder for a opprettholde

og kanskje utvide byens og sin egen handel.

Anders Madsen ma ha vrert den borgermesteren

som best visste a utnytte embetet til egen vinning,

for ved sin dpd i 1670 var han en av Norges

rikeste menn.

Nar det gjelder resultatene av konfliktene borgermesterne

var involvert i, sa virker det som om

resten av byens borgerskap var fornpyd med

utfallene. Var de ikke det, ville jeg forventet a finne

supplikker pa deres misfornpydhet i kildene.

De hadde nar alt kom til alt heller ikke sa mye a

klage pa, for kjppstadens spydspisser klarte a vinne

forstaelse for sine synspunkter ved jevnt over

de fleste konfliktene.

Men om Tpnsbergs borgermestre viste seg

dyktige i byens privilegiestrider, sa ma de andre

partene ha hatt bedre kort pa handen. Tpnsberg la

i en handelsmessig bakevje, og det var det ikke i

borgermesternes makt a endre. Byen og byradsmedlemmene,

unntatt borgermesterne Anders

Madsen og Jprgen Coldevei, skulle derfor tape

mye av sin handel ti! de andre omradenes innvanere

i den nye tiden som var i anmarsj.

Litteratur:

Bull, Edvard: Kristianias historie, bd. I. Kristiania 1922.

Huitfeldt-Kaas: Optegnelser om Familierne de Tonsberg og

V. Tritschler. Personalhistorisk tidsskrift 2 rekke, bd. 3. Kristiania

1888.

Johnsen, Oscar Albert: Larviks historie, bd. I. Kristiania

1923.

Johnsen, Oscar Albert: ninsbergs historie, bd. 2. Tidsrummet

1536-1814. Oslo 1934.

Norsk His to risk leksikon. Oslo 197 4

Pedersen, Tord: Drammen. En norsk 0stlandsbys utviklingshistorie,

bd. I. Drammen 196 I.

Rian, 0ystein: Vestfolds historie, grevskapstiden 1671-1821.

Vestfold 1980.

Sogner, Bj0rn: Trondheim bys historie, bd. 2. Oslo 1992.

Sprauten, Knut: Oslo bys historie, bd. 2. Oslo 1992.

Steen, Sverre: Kristiansands historie, bd. I. Oslo 1941.

Noter

I) Are Mikkelsen, Byradet i Ts;Jnsberg 1536-1660, Universitetet

i Oslo, varsemesteret 1996

2) Riksark:ivet, Danske Kanselli, norske innlegg, eske 16, 6/7

1655

3) Diplomatarium Norvegicum bd. I 6, s. 699

4) Norske riksregistranter bd. 9, s. 80-84

5) Norske riksregistranter bd. 4, s. 640

6) Riksarkivet, Stattholderarkivet, D, IX pk 1, ymse lause

dokument 1580-1617

7) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, mappe

8, andragende 1653

8) Oscar Albert Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, Oslo 1934,

s.107

9) Tord Pedersen, Drammen, en norsk s;Jstlandsbys utviklingshistorie,

bd. I, Drammen 1961, s. 168

10) Riksarkivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14,

20/2-1653

11) Pedersen, s. 168

12) Riksarkivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, Gregers

Krabbe og Vincens Bildts betenkning ti] kongen 3/9-

1653

13) Pedersen, s. 170/Norsk riksregistranter 11, s. 71, 85f.

14) Pedersen s.175

15) Pedersen, s. 164

16) H.J Huitfeldt-Kaas: Optegnelser om Familierne de Tonsberg

og V. Trichler. Personalhistorisk tidsskrift 2 rekke,

bind 3. Kristiania 1888.

17) Norsk Biografisk Leksikon, bd. 9, s. 5

18) Pedersen,s.311-12

19) 0ystein Rian , Vestfolds historie, Vestfold fylkeskommune

1980, s. 15

20) Oscar Albeit Johnsen, Larviks historie, bd. 1, s. 46

21) Stattholderskapets ekstraktprotokoller, supplikker og resolusjoner,

bind 2, s. 191

22) O.A. Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, s. 85

23) Riksark:ivet, Danske Kanselli, skapsaker, skap 8, pk. 150 B,

zz, 22.04.1651

24) O.A.Johnsen, foredragsnotater om byradet i T0nsberg,

Vestfold fylkesmuseums arkiv.

25) Riksark:ivet, Danske kanselli, skapsaker, skap 8, pk. 150 B,

zz, 13.05.1651

26) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, mappe

8, andragende I 653

27) Norske riksregistranter 11, s. 86

28) O.A. Johnsen, Larviks historie, bd. 1, s. 41

29) O.A. Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, s. 67

30) Norske riksregistranter 4, s. 680

31) Norske riksregistranter 4, s. 680 og s. 708

32) Norske herredagsdomb13ker 2 rekke, bind 5, s. 102-107

33) Riksark:ivet, Danske Kanselli, norske innlegg, eske 16,

Anders Madsens supplikk ti! kongen, 6/7-1655

34) Riksarkivet, Registraturer ti] Danske kanselli, norske innlegg,

s. 260, 6/12-1654

35) Norske riksregistranter 11, s. 350

36) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 16, Skiens

byrads supplikk ti! kongen 1655

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!