Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

T0nsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter
Av Are Mikkelsen
Byradet i T¢nsberg i tiden mellom
1536 og 1660 er temaet i min hovedoppgave
i historie fra 1996. 1 Et av
kapitlene dreier seg om byradets
handtering av handelskonfiikter med
b¢nde1; embetsmenn og borgere fra
andre kj¢psteder. Denne teksten er en
nae omarbeidet versjon av dette
kapitlet.
Hollandsk pinass. Hollenderne var gjennom hele
perioden fra 1536 ti! 1660 blant de mest aktive
t¢mmer- og trelastkj¢perne ved de mange ladestedene
fangs Vestfolds kyst. Utsnitt fra Lucas
Janzan Waghenaers kart over kysten av S¢r-Norge
fra 1583.
Eksport av trelast var i tiden mellom 1536 og
1660 en viktig meringsvei for handelsborgerskapet
i kj0pstedene pa 0stlandet. Tonsberg hadde
en trygg og god havn, men manilet det ene viktige
fortrinnet, en elvemunning. A ha tilgang til en
flptingselv ble stadig viktigere etter som de kystmere
skogene ble uthugget. Kongens privilegiebrev
ga Tpnsbergs borgere rett til a drive handel
med trelast fra viktige ladesteder som Str0ms0 og
Larvik. Eksporten av trelast foregikk altsa ikke
bare fra selve Tpnsberg by.
Utenlandske skippere og b¢nder hadde ikke
lov til a drive direkte trelasthandel seg imellom,
men matte la forretningen ga gjennom en handelsborger
med borgerbrev i en by som hadde privilegium
pa a handle i akkurat det omradet. Myndighetene
ville at hver stand skulle bli ved sin
mering. Embetsstanden skulle passe sine embeter
og b¢ndene skulle ideelt sett dyrke jorda og derfor
helst ikke befatte seg med handel av noen art.
Handelen ble mer oversiktlig for kongen i et slikt
system.
Det var byradet, en gruppering av de mest aktive
og mektige handelsborgerne anfort av to borgermestre,
som hadde det reelle ansvaret for at
handelsomradet til Tpnsberg holdt seg sa stort
som mulig. Med handelsprivilegiene stod og falt
borgerskapets suksess. Uten gode kongelig gitte
fordeler i handelen ville levegrunnlaget for byens
kj0pmenn forsvinne. Uten solide handelsmenn
som stod for byens pkonomiske aktivitet ville
bade handverkere, dagarbeidere, matroser og
andre flytte til pkonomisk mer blomstrende kjppsteder.
Hele grunnlaget for opprettholdelsen av
T0nsberg som by stod og falt altsa med kvaliteten
pa de handelsprivilegiene kongen innrpmmet borgerne.
Det var ingen enkel oppgave a forsvare byens
handelsprivilegier. Innholdet i hver enkelt kjppstads
privilegier var nemlig ikke alltid forenlig
med hva kongen hadde gitt andre byer av fordeler.
I tillegg kunne gamle sedvaneretter komme i konflikt
med nygitte privilegier. Kongens «lovgivning»
pa handelsomradet kan altsa paradoksalt
nok pa mange mater ha VIBrt mer konfliktsskapende
enn det samfunnsordnende element det var
ment a fungere som.
Var Tpnsbergs borgere oppe i mange slike
handelskonflikter? Hvordan taklet byradet disse
konfliktene? Var det ut fra fellesskapets beste
byradet handlet, eller var det deres egeninteresse i
egenskap av a vIBre de stprste handelsmennene
som styrte deres handlinger? Dette er de mest

sentrale sp¢rsmalene jeg vil se mermere pa videre
i teksten.
Gjennom bade byhistoriske verk og de primrerkildene
som fortsatt eksisterer, framgar det at
T¢nsberg ma ha drevet sin handel stort sett i fred
for inntrengere pa 1500-tallet. Pa 1600-tallet derimot
ble T¢nsbergs handelsborgere utsatt for press
fra andre kj¢pmenn og b¢nder som drev handel i
omrader hvor T¢nsberg-borgerne hadde drevet
kj¢pmannsskap i urninnelige tider. Dette argumenterte
borgermester Anders Madsen om i en
supplikk til kongen pa 1650-tallet. Der hevdet han
at T¢nsbergs innvanere hadde drevet handel selv
sa langt unna som pa Agdesiden i over 800 ar.
Priviligiene fra 1582 slo fast at byens kj¢pmenn
hadde tillatelse ti! a handle helt til G¢taelv pa den
ene og Ana-Sira pa den andre siden av sj¢en. 2
Kj¢pstadens tradisjonelle handelsdistrikt var altsa
stort.
A fa drive handel i fred og fordragelighet i et sa
stort omrade var vanskelig. Borgere i andre byer
presset pa. B¢nder og embetsmenn drev handel pa
si. Konfliktene ble mange.
Den f¢rste tvisten jeg vil ta for meg er t¢nsbergborgernes
oppgj¢r med Melsomvik og Tj¢me,
steder som ikke var langt unna kj¢pstaden.
Stort sett var det b¢nder borgerskapet la i konflikt
med i disse omradene. Videre vii jeg se pa tvister
ved ladestedene Str¢ms¢ og Larvik, for ti! slutt a
analysere den lange og harde konflikten som ble
£¢rt lengre vekk, med b¢nder, borgere og ¢vrighet
pa Agdesiden.
Konflikt med b¢ndene i Arnadal
skibrede 15 34-1648
Helt fra 1534 hadde det vrert strid mellom b¢ndene
i Arnadal og borgerne i T¢nsberg om b¢ndenes
rett til a selge trelast pa havnen i Melsomvik. Dette
vet vi ut fra en supplikk, ell er klagebrev, b¢ndene
dette aret sendte ti! stattholderen. I brevet gar
det fram at T¢nsbergs borgere hadde pr¢vd a hindre
b¢ndene i a selge trelast direkte ti! utlendinger,
og ville tvinge dem til a avhende den ti! kj¢pstadens
handelsborgere. 3 Grunnen til borgernes
politikk ma ha vrert at de mente at b¢ndenes handel
stred mot deres privilegier. De fortvilede
supplikantene £¢rte derfor bevis for at de hadde
sedvanerett pa slik handel. De mente at Melsomvik
gjennom all tid hadde vrert en frihavn. Noen
endelig 1¢sning kom derimot ikke i 1534, og konflikten
skulle vise seg a vare helt til 1648.
Etter flere tidligere fors¢k pr¢vde kongen nemlig
i 1648 a fa til en endelig avtale om retten til a
laste i den omstridte havnen. 4 For a fa 1¢st striden
For 400 ar siden var det t¢mmer og hollandske skuter som til tider skapte hektisk !iv i Melsomvik. I dag
dominerer en rolig smabathavn omradet. Foto: Mekonnen Wolday.

tok han fram resultatene av forhandlinger som
hadde foregatt i arene 1610 og 1613:
I 1610 hadde stattholder Enevold Kruse og
lenshelTe i Ts,;nsberg len Gunde Lange forhandlet
med de to parterre. For byen var borgermestre og
rad representert. De to adelige he1Ter skulle fa ti!
en avtale, men pa grunn av «... adskillig Ubeleiligheds
Skyld, som sig siden den Tid haver tildraget...»,
sannsynligvis siktes det til Kalmarkrigen,
matte de tre sammen ti! en ny kongelig kommisjon
i 1613.
Det er nesten umulig a si noe sikkert om hvem
som reellt sett forhandlet nar bare «borgermestre
og rad» er fort opp i kildene. Mitt inntrykk er at
termen ble brukt uten hensyn ti! hvem sentralmyndighetene
faktisk hadde vIBrt i kontakt med.
Man kan altsa ikke sla fast annet enn at i hvert fall
noen fra radet var med under forhandlingene.
Det som skjedde i 1613 var at de to parterre
etter en supplikk fra bs,;ndene ble forhs,;rt om en
del punkter angaende melsomvikhandelen. Det
som er det mest interessante her er at det var borgermesteme
som forhandlet pa byens vegne. Radmennene
er over fire trykte sider ikke nevnt med
ett ord. Under hvert eneste punkt star det:
«... hvortil svarede for.ne Borgermestre paa menige
borgerskabs vegne ...», og etter at en del punkter
er gatt gjennom heter det: «Om alle disse
for.ne Artikler bleve Borgermestre og Bs,;nderne
under hinanden saaledes sig selv forenet og fordragen
...». Det er alts a helt klart at by ens to ledere
deltok alene ved forhandlingene.
Et av punktene i forhandlingene i 1613 er av
spesiell interesse. Etter a ha innrs,;mmet borgerne
retten til a kjs,;pe all den trelasten de ville ha, kom
bs,;ndene med et 0nske om a ha muligheten ti! i det
minste a fa selge den trelasten borgerskapet ikke
ville betale full verdi for direkte til utlendinger.
Mot dette hevdet borgermesterne pa borgerskapets
vegne at de ikke vegret seg for a kjs,;pe all
last, «... saa vel det onde som det gode, hver efter
sit priis och vIBrd ...». I 1613 var det viss nok lite
trelast a fa kjs,;pt i Melsomvik, og borgermesteme
la fram bevis pa at tre borgere hadde lagt inn bud
pa all last som var a fa tak i. Den ene av disse var
byens toiler, Cornelius Jansen. De to andre, Karl
Olsen og Iver Nielsen, var faktisk de forhandlende
borgermesterne selv.
En viss egeninteresse var nok alltid til stede nar
byradets medlemmer tok for seg slike handelstvister,
for alle sammen var kjs,;pmenn i tillegg ti!
a vIBre innehavere av byradsvervet. Det spesielle
her er at egeninteressen har etterlatt seg sa klare
og sterke spor i kildematerialet. Bade tolleren og
de to borgermesterne Karl Olsen og Iver Nielsen
var blant byens aller sts,;rste handelsmenn, og det
virker umiddelbart som om det var de som hadde
mest a tape pa a miste eneretten ti! handelen pa
Melsomvik. Nar en sapass sterk egeninteresse
kom i tillegg til ansvaret for byens ve og vel, er
det kanskje ikke sa merkelig at borgermesteme
var byens aktive forhandlingspart. Vi ma tenke
oss at de ma ha statt ganske steilt pa a opprettholde
det de mente var bade deres egne og byens rettigheter,
men allikevel ble det altsa oppnadd enighet
om en avtale hvor begge parter matte gi og ta.
Kort sagt skulle bs,;ndene avhende all last til
Ts,;nsbergs borgerskap, men disse forpliktet seg
igjen ti! a betale denne lasten med nok penger og
varer til a tilfredsstille bs,;ndene. 35 ar senere matte
imidlertid hele dokumentet gjentas pa grunn av
fortsatt konflikt. Det kan umulig ha VIBrt en enkel
oppgave a mane sine medborgere ti! a opptre riktig
og f0lge den nyopprettede avtalen nar de som
selv hadde forhandlet den fram kanskje hadde
mest a tape ved a ga foran som et godt eksempel
og betale bondene det de hadde krav pa.
I konflikten om trelasthandelen ved Melsomvik
havn var det altsa primIBrt borgermesteme
som var de aktive pa Ts,;nsbergs vegne ved direkte
forhandlinger med bs,;ndene, og med adelige forhandlingsledere.
Borgermestemes handlinger var
i alle handelsborgernes interesse, men deres egeninteresse
kommer spesielt sterkt ti] syne i kildene
og ma ha VIBrt en viktig beveggrunn for a fa i
stand en god avtale. Det fikk de da ogsa; sett
under ett sa tapte bondene pa sitt hovedkrav, nemlig
retten til a selge direkte til utlendingene.
Konflikt med b0ndene pa Tjpme
4. juli 1617 fikk stattholder Enevold Kruse brev
fra kongen om en tvist mellom bs,;ndene pa Tjs,;me
og borgermestre og rad i Tons berg. 5 De sistnevnte
hadde sendt en suplikk og gitt uttrykk for at bs,;ndenes
kj0p og salg var ti! skade for deres egne privilegier
og friheter. Tjs,;mebondene pa sin side
hadde begjIBrt kongelig tillatelse til a seile pa
Danmark for a hente korn og andre varer de hadde
bruk for. Enevold Kruse skulle granske forholdet
og gi beskjed tilbake.
29.august 1617 kom resultatet. Da gjorde Enevold
Kruse og lensherre i Tonsberg Jen, Gunde
Lange, kjent at de hadde fatt i stand en avtale
mellom borgermesterne, radmennene og menigheten
i T0nsberg pa den ene siden og lensmannen
pa Tjs,;me og 0yas bonder pa den andre siden. Det
skulle ha oppstatt enighet om at folket pa Tjs,;me
hadde rett til a fs,;re varer til og fra Danmark nar
det gjaldt korn og annet til eget bruk. Til bytte-

middel kunne de bruke trelast. 6 Dette betydde at
borgerne hadde fatt begrenset tjomebondenes
lovlige handel til kun a gjelde bytte av varer til
eget bruk. Den kommersielle handelen skulle borgeme
selv fa ta seg av i framtiden.
Avtalen skulle vise seg ikke a bli holdt. I 1653
klager byens to borgermestre Anders Madsen og
Jorgen Coldevei i en supplikk blant annet over at
bondene pa Tjome hadde ston-e skuter enn de
etter deres kontrakt skulle ha. 7 Borgermesterne
ma ha hatt mistanker om at de eksporterte og
importerte mer enn de strengt tatt hadde behov for
selv. Kongen var imotekommende og bekreftet i
byens nye privilegier samme ar at oyboerne ikke
hadde rett ti! a bruke storre bater enn det som stod
i avtalen.
Det forste dokumentet i denne striden, hvor
«borgermester og rad» nevnes som avsendere,
viser at kanskje hele byradet var med pa a utforme
klagebrevet. I det andre dokumentet tror jeg det er
mer tvilsomt at «Byradet og menigheten» skulle
ha vrert med pa forhandlingene, selv om de faktisk
er omtalt. Pa motpartssiden er tjomebondene
nevnt i tillegg ti! lensmannen. At alle bondene pa
Tjome skulle ha vrert med under forhandlingene
lyder like problematisk som at hele borgerskapet
skulle ha deltatt. Sannsynligheten taler derfor for
at det ma ha vrert frerre ansvarlige bak avtalen enn
kilden gir uttrykk for, kanskje kun borgermesterne
og lensmannen pa Tjome. I 1653 kan vi ihvertfall
med sikkerhet si at det kun var de to borgermesterne
som var ansvarlige for klagen til sentralmyndighetene.
Umiddelbart virker det som det var ti! fellesskapets
beste borgermesterne tok pa seg oppgaven
med a lose denne tvisten. I 1617 ser det
ihvertfall ikke ut ti! at de to hadde interesser utover
det vanlige i handelen fra Tjome til Danmark.
Da hadde Tonsberg mange handelsborgere, og de
fleste ma ha folt seg berort av tjomebondenes
handel. I 1653 var nok omstendighetene noe
annerledes. Da stod borgermesteme Anders Madsen
og Jorgen Coldevei selv for storsteparten av
borgerskapets handel, og deres handelsnett var
ganske desentralisert. 8 Dette kan bety at borgermesternes
egeninteresse i saken med arene hadde
steget, men fortsatt gikk nok Tjomes handel ogsa
utover de fa og mindre handelsborgernes eksport
fra de sma ladestedene rundt byen.
Ogsa i Tjome-konflikten ser det altsa ut ti! at
det primrert var borgermesterne som engasjerte
seg mot bondenes handel, men det er noe usikkert
om de hele ti den opptradte alene, ell er om flere fra
byradet til tider var med. Det er ogsa vanskelig a
si noe sikkert om borgermesternes egeninteresse
kontra omsorgen for byens fellesinteresser. Det
som derimot er sikkert er at de, uansett intensjoner,
ikke uten sverdlag ville la bondene pa Tjome
uhindret fa drive pa med den handelen som ble
oppfattet a vrere i strid med borgerskapets privilegier.
A vtalen de kom fram ti! ma ses pa som et
kompromiss, hvor begge pmter matte gi og ta.
Kampen med christianiaborgerne
om handelsrettighetene pa Str0ms0
Begynnelsen pa konflikten med borgerne i Christiania
om Stromso-handelen startet i 1651, for da
ble Drammens tollbod, som hadde statt pa Christianias
ladested Bragemes, flyttet over ti! Stromso
som var ladested under Tonsberg. For tollbodflyttingen
hadde det pa Stromso vrert fa kramboder
og vertshus, men etter omplasseringen
apnet den ene kjopmannen etter den andre nye
forretninger der. 9 Ogsa flere christianiaborgere
som hadde holdt til pa Bragernes skiftet borgerskap
til Tonsberg for a fa handelsrett pa Stromso.
Det var nemlig en klar fordel a drive sin virksomhet
der tollboden stod, for handelen hadde en
tendens ti! a klumpe seg pa det stedet hvor alle
utgaende og inngaende skip matte melde seg.
Tons bergs byrad ma ha folt seg fornoyd med tingenes
utvikling. Tilfredsstillelsen skulle imidlertid
vise seg ikke a vare lenge. Byradet i Christiania
kunne nemlig ikke sla seg ti! ro med disse hendelsene.
De gikk glipp av bade handels- og skatteinntekter
og gjorde det de kunne for a stikke
kjepper i hjulene for det nye handelssenteret.
20. februar 1653 skrev Tonsbergs borgermester
Anders Madsen en supplikk til kanselliet i
Kobenhavn. Han betonte problemet kjopstaden
hadde med Christiania, som imot Tonsbergs gamle
sedvane og privilegier ville hindre by ens borgere
a drive handel pa ladestedene Stromso og Kobbervik.
Han spurte om kongen ville bekrefte
Tonsbergs borgerskaps rett ti! all slags kjop og
salg der og ba pent om at kanselliet matte « ... verir
paa voris side, saauist Ret och Retferdigst udkreffue
... » 10 christianiaborgerne, med borgermester
Hans Eggertsen i spissen hadde pa sin side rykket
ut ove1for sentralmyndighetene og med grunnlag
i gamle kongebrev erklrert Tonsbergs nye ladested
for en ulov lighet. 12
Kongen hadde tydeligvis vanskelig for a ta
noen egen avgjorelse i saken slik den for oyeblikket
stod, for i stedet for a imotekomme noen
av byenes krav, kalte han sammen en kommisjon
for a se nrermere pa saken. Det er gjennom et brev
datert 3. september 1653 fra stattholder Gregers

Detalj av Lucas Janzan Waghenaers kart over kysten av S¢r-Norgef r a 1583. Kartet viser ytre Oslofjord.
(Z)verst sees Bast (Bast¢y), Braeckenes, Soen og Holmstrant. Opplysningene karttegneren har bygget pa
kan ikke vcere helt korrekte,for stedene er ikke riktig plassert.
Krabbe til kansleren i Kpbenhavn vi far innblikk i
denne kommisjonens arbeid: Tidligere samme ar
hadde Gregers Krabbe sammen med lensherre i
Tpnsberg, Vincens Bildt, samt generallpytnant
Jprgen Bjelke fatt beskjed fra kongen om a forspke
a lpse flokene mellom Christiania og Tpnsberg.
Pa Akershus hadde de tatt imot begge byenes
ledere, og der hadde de drpftet problemene
om hvor tollboden skulle ligge og hvem som skulle
ha handelsrettighetene i omradet. Kommisjo-

nen kom til den konklusjonen at tollboden burde
hl')re under Akershus, selv om den befant seg ved
Tl')nsbergs ladested. Med en viss begrensning
skulle Tl')nsbergs borgere fa beholde sin handelsrett
pa Str0ms0. Om forhandlingene star det i brevet:
« ... siden haffde vi nogit neer der om accorderit
begge byerne i mellom her paa Aggershuus,
mens Borgermestre aff Thonsberg kuldkaste dett,
och vilde at deris borgere der matte kil')be och selge
krambvare, som christianiaborgere formente at
stride mod deris privilegier ... ». 12 Den viktigste
innskrenkningen ble pa tross av dette at Tl')nsbergs
borgere ikke lenger fikk selge kramvarer pa
Str0ms0.
Kommisjonen kom imidlertid ikke fram til
noen ll')sning pa det viktigste problemet, hvilken
kj0pstad Str0ms0 egentlig sorterte under. Sett pa
bakgrunn av sitatet om borgermesternes steilhet,
kan det vrere grunn til a hevde at dette var grunnen
til at komissrerene ga opp a komme til noen ll')sning
pa problemet. F0lgen var at dette temaet ikke
ble nevnt verken i kommisrerenes innstilling eller
i kongens resolusjon. 13 Radde det ikke vrert for
Anders Madsen og muligens Jl')rgen Coldeveis
politiske egenskaper ville altsa hele Str0ms0-handelen
ha tilfalt christianiaborgerne allerede i
1653.
Men borgermesterne fikk ikke hvile lenge pa
sine laurbrer. I 1656 bestemte stattholder Nils
Trolle seg for a stl')tte christianiaborgerne, og med
ett var overmakten blitt for stor. Alle borgere ved
Bragernes, Str0ms0 og Kobbervik matte fra na av
ll')se borgerbrev og svare skatter til Christiania.
Dette klaget Anders Madsen senere bittert over,
og han mente at christianiaborgerne ikke hadde
opptradt verdig ved konfliktens sluttfase. 14
Under tvisten med Christiania var det altsa
hovedsakelig byens mektige borgermester
Anders Madsen som uttalte seg pa vegne av T0nsbergs
borgerskap. Borgermester Jl')rgen Coldevei
var i hvert fall med ved forhandlingene pa Akershus,
mens ikke noen av de mange radmennene er
nevnt med ett ord i kildene.
Det er ikke vanskelig a finne beveggrunner for
Anders Madsens energiske deltakelse pa byens
vegne, for han skal nemlig selv ha vrert den stl')rste
trelasthandleren pa Strl')msl'). 15 Det ble sagt at
han var sa mektig at fanden selv om natten kjl')rte
bord for ham. 16 I Norsk Biografisk Leksikon star
det: «Anders Madsens offentlige virksomhet hindret
ham ikke i a drive sine private forretninger,
som han tvertimot fortsatte med frernragende
energi og dyktighet.» 17 Jeg tror en tilleggsbemerkning
er pa sin plass. Nemlig at hans offentlige
virksomhet ble et middel ti! a l')ke utbyttet av
bans egne nreringsinteresser. Byens handlende
borgerskap var med arene blitt frerre og Anders
Madsens og hans kompanjong Jl')rgen Coldeveis
de! av handelskaken var derfor i utgangspunktet
sa stor at de ikke kunne la vrere a sta hardt pa
byens krav. De hadde begge mye a tape pa christianiaseier
i striden. Det negative utfallet i 1656
betydde nemlig at de ikke lenger kunne ha betjenter
utplassert pa Str0ms0. Det var det nemlig kun
borgerne i den kjl')pstaden ladestedet sorterte
under som hadde lov ti!.
Bade Anders Madsens og Jl')rgen Coldeveis
kamp hadde mye av sin motivering i deres egen
handel pa Strl')msl'). Men deres ma! ma pa den
annen side ogsa sies a vrere sammenfallende med
store deler av handelsborgerskapet, for det er urealistisk
a tro at ikke flere borgere var involvert i
Strl')msl')-handelen.
Nar det gjelder borgermesternes, og srerlig
Anders Madsens, grad av suksess i konflikten ser
det umiddelbart ut ti! at den i det lange 10p ikke
var stor. Christiania vant striden, og T0nsberg
tapte etterhvert alle sine rettigheter i drammensornradet.
Allikevel star det respekt av kampen.
Borgermesterne hadde hele tiden ryggen mot veggen.
Forhandlingene i 1653 foregikk pa christianiaborgernes
hjemmebane og deres byrad mente a
ha flere kongebrev som uforbeholdent tilsa dem
retten ti! ladestedet. Da sa stattholderen i 1656
gikk ut og stl')ttet Christianias sak, ga resultatet av
tvisten seg selv; skulle Anders Madsen ha vunnet
da, matte han ha fatt kongen ti! uforbeholdent a
stl')tte bans sak. Slik situasjonen la an ma dette ha
vrert om ikke en umulig oppgave, sa i hvert fall
meget vanskelig. Pa sikt var oppgaven derimot
ikke ugjennomforlig, for i 1675 falt Strl')msl') tilbake
ti! Tl')nsberg igjen. 18 Da var imidlertid kj0pstaden
blitt for svak ti! a klare a holde pa ladestedet,
og det havnet derfor under Larvik-greven i
1683. 19
T!,i'lnsbergs handelsborgere i Larvik
i konflikt rned rnoderbyen
I Oscar Albert Johnsens Larviks-historie fra 1923
star det a Iese at ladestedet Larvik fikk sine forste
handelsborgere i 1653. 20 Dette kan ikke vrere riktig,
for i 1649 sendte Tl')nsbergs to borgermestre,
Anders Madsen og Jl')rgen Coldevei, en supplikk
til stattholderen, hvor de klaget over at deres
edsvorne medborgere i Laurvigen ikke svarte i
skatt det de ifolge deres borgered hadde forpliktet
seg til. 21 Forholdet ti! de utflyttede borgerne var
altsa belt fra starten av preget av konflikt.

Ved munningen av Farriselven. og Lagen finner vi fremdeles virksomhet knyttet opp mot t¢111111er og
trelast. Treschow-Fritz¢e ivaretar fortsatt en over 400 ar Lang tradisjon innen treforedling. Siden Jern.­
skjeggene pa 1500-tallet har utnyttelsen av t¢mmer vcert bcerebjelken i Larviks ncerin.gsvirksomhet.
Foto: Mekonnen Wolday.
Det var ingen fordel for kj0pstaden at borgerne
slo seg ned pa ladestedene, og etter T0nsberg bys
privilegier var det slik at borgerne kun skulle
handle fra skipene sine ute pa ladeplassene, og
vcere bofaste i kj0pstaden.22 Hvis borgerne bodde
i samme by som byradet, var det nemlig lettere a
fa inn skatter fra de borgerne som drev handel
andre steder enn ved kj0pstadens brygge.
F0lgen av konflikten i 1649 var for det f0rste
nettopp det at T0nsberg gikk glipp av skatteinntekter,
og dette ma ha vcert den aller viktigste
arsaken til borgermesternes engasjement. Men i
tillegg ma vi tenke oss at en annen avgj0rende
faktor har ligget under overflaten, nemlig en slags
misunnelse over larvikboerne som holdt til der
mye av omradets trelasthandel na foregikk. Jeg
har tidligere pekt pa at borgermesterne ma ha hatt
personlige interesser i bade Melsomvik- og
Str0ms0-handelen. Det er lett a tenke seg at
Anders Madsen og 10rgen Coldevei ma ha f01t
det som en hemsko a matte residere i kj0pstaden,
mens flere av deres medborgere holdt hus i
Larvik, i ncermere kontakt med trelastmarkedet. A
reagere pa denne maten gagnet nok st0n-e deler av
det menige borgerskap i T0nsberg, men samtidig
ser vi igjen ganske sa tydelig hvordan sammenblandingen
mellom offentlig og privat sfcere;
embetsplikter og nceringsdrift, ga seg uttrykk i
den handelspolitikken som ble fort.
At borgermestre og rad ma ha f0rt en aggressiv
politikk ove1for sine medborgere i Larvik synliggj0res
ytterligere i et brev til kongen fra Hans
Boesen i 1651. Han var skatteborger i T0nsberg,
men bodde i Larvik. Til borgermestre og rad i
T0nsberg hadde han tidligere klaget over at han
matte svare innkvarteringspenger til T0nsberg pa
lik linje med de borgerne som holdt hus i kj0pstaden.23
Dette hadde han ment var urettferdig

fordi han ikke hadde fatt noen erstatning for store
utgifter til mat han hadde padratt seg for innkvartering
av 50 mann i Larvik. I tillegg hadde han
spurt om hvor han skulle s¢ke betaling for skader
paf¢rt skipet hans under kongens tjeneste. Selv
om det i dokumentet ikke sies direkte, hadde nok
dette skjedd under Hannibalsfeiden, en gang
mellom 1643 og 1645. Han hadde bedt om skriftlig
svar pa supplikken, og hvis jeg har tolket
Oscar Albert Johnsens generelle uttalelser om
krigshjelp til kongen rett, var erstatning noe han
ogsa hadde krav pa. If¢lge Johnsen var det nemlig
byradets ansvar a s¢rge for utrustning av defensjonsskip,
og dermed ogsa for erstatninger etter
skade pa disse skipene. 24
Noen uker senere hadde Hans Boesen fortsatt
ikke fatt noe svar. Dette hadde han i sin tur klaget
over i et brev ti! den kommisjonen som var opprettet
i forbindelse med skadeserstatninger etter
krigen: «Har supplicando andraget for borgermester
och raad tilfome, men har aldelis ingen
beskieden ehrlanget». 25
Det virker altsa som om byradet «tok igjen»
mot sine egne borgere i Larvik. Som takk for at
kj¢pstaden ikke fikk inn skatter og at det hjemmevrerende
borgerskapet, inkludert dem selv, tapte
markedsandeler, ignorerte byradet deres behov
for hjelp.
I 1653 kom svar pa tiltale ti! byradets aggressive
skattepolitikk. Tre av borgeme ved Larvik og
Moss ladesteder sa da opp sine borgerskap i
T¢nsberg og tok nye i henholdsvis Skien og Fredrikstad.
26 I det tidligere nevnte «andragendet om
adskillige saker» fra byens borgermestre til kongen
samme ar understrekes at det ikke kunne vrere
riktig a gj¢re dette. T¢nsberg gikk igjen glipp av
skatteinntekter. Det ma ha vrert for a slippe «borgerlige
tynger» fra moderbyen de tre «meldte seg
ut» av kj¢pstaden.
Kongens svar samme ar var nye privilegier ti!
T¢nsberg. Et av punktene lyder: «For det annet
schal ingen borgere, som udi ki¢bsteden residerer,
vrere tilladt paa haffneme nogen handling af
ki¢b at driffe ey heller no gen strandsiddere sig der
imod Norgis loug och woris skatte brevis indhold,
at opholde, men sig ti! ki¢bsteden at begive och
der deris skatt och rettighed ti! os och cronen
udgiffue.» 27 Borgermesterne fikk med andre ord
st¢tte fra kongen, og deres kamp mot de gjenstridige
borgerne i Larvik var i hvert fall pa papiret
midlertidig vunnet. Men utviklingen var allikevel
umulig a stanse; Larvik var en by for framtiden og
beveget seg uvergelig mot egen kj¢pstadsstatus.
Det som er bemerkelsesverdig er at konfliktsstoffet
rundt Larviks-handelen utelukkende dreier
seg om forholdet t¢nsbergborgere imellom. Verken
Jemskjeggene eller Langene pa Frits¢, som
ma ha vrert T¢nsberg bys st¢rste konkmrenter, er
nevnt med et ord i de kildene som er bevart. Det er
vanskelig a peke pa noen bestemte arsaker ti! dette,
men det kan tenkes at forholdet mellom adelen
i Larvik og borgeme i kj¢pstaden hadde gatt seg
ti! i noenlunde faste former siden Jernskjeggene
etablerte seg i trelasthandelen fra midt pa 1500-
tallet av, og at det derfor ikke fantes srerlig med
konfliktstoff dem imellom. T¢nsberg-borgerne,
med borgermesterne i spissen kan ogsa ha f¢lt
Frits¢-eieme som patroner, for alle borgeme matte
betale grunnleie til dem for a fa lov til a ha handelsboder
i Larvik. 28 I tillegg ma vi tenke os at
borgerne ma ha vegret seg for tanken om a utfordre
og ga ut i konflikt med en mektig adelsmann.
Forholdet borgerne imellom derimot, ma ha vrert
preget av et mye sterkere konkun-anseelement. De
var i utgangspunktet likemenn, og hadde de1for
de samme mulighetene til innpass i stedets trelasthandel.
At det ut av slike forhold kunne komme
konflikter er ikke ti! a undres over.
Gjennomgangen av kildematerialet har vist at
det i Larvik var kj¢pstadens egne borgere byradet
var i konflikt med. I de to dokumentene fra kj¢pstaden
var det nok en gang byens borgermestre
Anders Madsen og J¢rgen Coldevei som stod som
ansvarlige. Det var primrert skattepolitiske arsaker
som drev dem til deres engasjement i konflikten,
og dette ma ha vrert mer i alle borgernes fellesinteresse
enn ti! borgermesternes egeninteresse.
Men heller ikke i denne tvisten kommer vi
utenom at de to ogsa ma ha hatt egne fordeler a
vinne; det er sannsynlig a tro at de ogsa ma ha drevet
handel i Larvik, og at de ma ha f¢lt det som en
hemsko til daglig a matte sitte i kj¢pstaden, mens
flere av deres medborgere befant seg akkurat der
hvor mye av trelasthandelen foregikk.
Den lange kampen om
handelsrettigheter pa Agdesiden
T¢nsberg hadde drevet handel pa Agdesiden helt
siden Harald Harfagres tid. Allikevel var det f¢rst
i ti-arene for 1660 at denne handelen ble farlig
utfordret. Spesielt alvorlig ble konfliktene i og
med opprettelsen av kj¢pstaden Christiansand i
1641, men ogsa f¢r den tid hadde det oppstatt
konflikter.
I 1614-15 drev br¢drene og t¢nsbergborgeme
Johan og Giert Fr¢nich en betydelig handel i
Nedenes len. En del av denne handelen gikk for
seg ved salg av t¢nnegods fra land, noe som skap-

te en noe mer stedfast tilvierelse enn kun salg over
batripa. Fogden i lenet, Hans Moller, oppfattet
Johan og Gjerts handel som ulovlig. Han grep
de1for inn og beslagla 400 tonner malt, 6 tonner
salt, og 103 tonner korn, mel og gryn - alt av brodrenes
lagervare. For a rettferdiggjore handlingen
ble det nedsatt en seksmannsdomstol pa Pa «Sonderloffs
leidingstag» som kom fram til samme
konklusjon som fogden; Brodrene Johan og Gjert
hadde mot sin bys privilegier solgt sine varer fra
land og hadde derfor «forbrutt sitt gods». 29
For ytterligere a fa tyngde bak bestemmelsen
[¢rte fogden i samarbeid med lensherre Styring
Boe! saken videre til Nedenes lagting, og der ble
den samme dommen igjen stadfestet. Tonsbergborgerne
ma pa sin side ha anket saken, for den
kom pa ny opp for samme lagting hosten 1616.
Na var lagmannen tydeligvis tvilende til hva han
skulle domme. Han hadde lensherren og fogden
som en spesielt interessert «pressgruppe». Tonsbergborgernes
handel ma ha gatt ut over deres
egen handel i lenet. A avsi en kjennelse som ville
ha viert til ulempe for lensherren og fogden var
nok ikke sa enkelt. Det lagmannen derfor gjorde
var a la saken bero inntil de to borgerne eventuelt
hadde klart a skaffe en losning pa problemet fra
sentralmyndighetene.
Det neste kildene roper om denne konflikten er
at det ble sendt avgarde en supplikk, sannsynligvis
omkring arskiftet 1617-18, og det er«borgermestre
og raad og den ganske menighet» som
supplikerte. 30 Byradet hadde altsa engasjert seg i
saken. Vi ma tenke oss at de to stakkars borgerne
kom pa radstuen med sin sak og at byradet skjonte
at det krevdes rask handling. Det var lensherre i
Nedenes, Styring Boel, de var misfornoyde med.
Byradet klaget derfor pa borgerskapets vegne
over at de motte stor forhindring pa deres bruk og
niering i bans len.
Supplikken ga ikke noe utslag. Kongen provde
a fa til en losning, men lensherre Styring Boel
svarte aldri pa de to kongebrevene som ble sendt
ham i sakens anledning. 31 Kanskje skyldtes denne
unnfallenheten at han ikke hadde noe a si til sitt
forsvar. Men det sannsynlige svaret er derimot at
han var for svakelig ti! a kunne svare, for han
dode nemlig kort tid etter dette.
I en kilde fra 1619, da konflikten hadde vandret
belt til herredagen i Skien, heter det at Tonsbergs
borgermestre hadde hatt lange og besvierlige reiser
pa vinterstid, sannsynligvis for a fa tak i den
ovrighetens uttalelse som lagmann Bendix hadde
domt de to borgerne til. 32 Hvordan sentralmyndighetene
reagerte vet vi ikke noe om, men
saken havnet som nevnt pa Herredagen. Fortsatt
var det borgermesterne Iver Nielsen og Karl
Olsen som forte saken pa de to borgernes og
resten av borgerskapets vegne, og de stevnet flere
av de ansvarlige bak ugjerningene. Agdesidens
lagmann ble stevnet for bans dom mot Tonsbergs
borgerskap. "Erlig og velbyrdig Margrete Galtt,
salig Styring Boels efterfolgerske" og fogden i
Nedenes, Hans Moller, ble begge stevnet for a ha
«forvervet de samme dommer». De to borgernes
kamp var na blitt en hel kjopstads oppgjor med
egenradige embetsmenn.
Borgermesterne argumenterte med at Tonsbergs
privilegier av 1582 var brutt. Denne stadfestet
som tidligere nevnt klart at byens handelsomrade
strakk seg fra Gotaelvs munning til Ana­
Sira pa Agdesiden. Videre mente Iver Nielsen og
Karl Olsen at de forniermede hadde krav pa
erstatning for pengetap etter varekonfiskasjonen.
Hovedpoenget til borgermesterne var belt klart.
De klagde over den uretten som var begatt mot de
to borgerne noen ar for, og gjorde i et skriftlig innlegg
klart at de onsket a fa kjent dommene for
dode og makteslose. Et positivt resultat her ville
fore til at alle tonsbergborgere kunne fortsette a
handle slik de hadde gjort for pa Agdesiden.
Dammen skulle vise seg a ga i tonsbergborgernes
favor. Dommerne la vekt pa at Tonsbergs
privilegier var utslagsgivende til fordel for
byen. Derfor kunne ikke borgerne forbys a selge
gods fra land. De to som hadde blitt fratatt sin
varebeholdning skulle fa den tilbake, men ingen
av de tre stevnede fikk noen straff utover dette.
Losningen pa konflikten minner litt om et kompromiss.
For sentralmyndighetene var nok ogsa
en slik losning den beste. Det var jo de overste
lederne i et belt forvaltningsdistrikt som var stevnet,
og a straffe disse kunne fort ha skapt ugunstige
samarbeidsforhold for sentralmyndighetene.
Allikevel hadde Tonsberg by vunnet sin rett gjennom
instans-systemet. Mye av dette kunne nok
borgerskapet takke sine to borgermestre for. Uten
to dyktige og erfarne ledere ville det nok falt vanskeligere
a vinne fram, den avanserte motstanden
tatt i betraktning.
Det faktum at borgermesterne vant saken peker
i retning av at de ma ha hatt gode politiske evner. I
tillegg til dyktighet innen nieringsvirksmnhet,
hadde de altsa sa tidlig som i 1619, mens byrakratiseringen
av adminstrasjonssystemet ikke hadde
nadd sierlig langt, nok av kunnskaper om bade
rettsvesen og handel til a [¢re og vinne en sak pa
herredagen. Verken Karl Olsen eller Iver Nielsen
hadde noen offentlige verv eller stillinger for de
ble tatt opp i byradet. All sin offentlige e1faring
ma de derfor ha fatt som byradsmedlemmer. Beg-

ge hadde for denne rettssaken hatt en lang periode
bak seg bade som radmenn og borgermestre. De
hadde v::ert medlemmer i byradet i omkring 15 ar
hver, og dette ma ha gitt dem den nodvendige ballasten
for a handtere vanskelige saker. De ma ha
gjort en god jobb med a fa de adelige dommerne
til a forsta at de to borgerne etter privilegiene ikke
hadde gjort noe gait, men at det var en lagmann,
en lensherre og en fogd som hadde opptradt feil.
Man kan spprre seg hvorfor borgermesterne
tok pa seg alt dette arbeidet. For det forste var de
byens pverste ledere, en slags pater familias for
hele borgerskapet. A ikke engasjere seg i en prinsippsak
som denne ville v::ere a ikke fylle den rollen
de var satt ti!. Men som tilfellet har v::ert ved
alle de andre handelskonfliktene jeg har droftet, er
nok ikke dette hele forklaringen. Skulle lagtingsdommene
ha statt seg, ville det ha betydd at Tonsberg
mistet verdifulle markeder. Det ville ha gatt
ut over alle borgere med handelsinteresser i Nedenes
len, ogsa borgermesterne. Borgermesternes
egeninteresse hang altsa her som ved alle andre
handelskonflikter dels sammen med borgerskapets
felles interesser, dels med deres egen virksomhet
som kjopmenn.
Christiansand opprettes
- konflikten f ortsetter
I 1644 fortsatte konflikten mellom Tonsberg og
folk fra Agdesiden. Den store forskjellen fra tidligere
var at man na hadde en annen kjopstad a forholde
seg ti!. Tvisten startet med at de nye og
ekspansive christiansandborgerne konfiskerte fire
tpnsbergborgeres opplagsgods og forte det til
Christiansand. Ifolge en senere supplikk fra borgennester
Anders Madsen i 1655 hadde dette
godset en verdi pa 1100 riksdaler. 33 Noe mer om
denne spesifikke saken har jeg ikke v::ert i stand ti!
a finne, men vi kan i hvert fall fastsla at konflikten
ma ha v::ert «varm» fra og med dette og til vi horer
om den igjen i 1654. Da skrev Jprgen Bjelke,
lensherre i Ove Schades sted pa Nedenes, i et brev
ti! Erik Krag om problemer med innvanerne pa
0ster-Risor og Mandal. 34 Han hevdet at disse
mente a ha borgerskap i Tonsberg og derfor ikke
ville ta det i Christiansand. Bjelke hadde hort at
de skulle nyte stptte fra magistraten i hjembyen.
For de mer fjerntliggende handelsplassene pa
Agdesiden var nemlig byradets politikk, i motsetning
til ved de n::ermereliggende ladestedene som
Larvik og Moss, at tpnsbergborgerne gjerne matte
bli bofaste der. Dette gjorde det nok lettere a verne
om byens rettigheter i omradet, tatt i betraktning
den lange avstanden. Byradet var altsa engasjert
som medborgemes hoye beskytter ti! tross
for at de bodde langt unna.
Men det var ikke nok bare a stptte sine fjemtboende
borgerfeller verbalt. Det matte handling
ti!, og det skjedde i og med borgermester Anders
Madsens supplikk til kanselliet i 1655. Hovedpoenget
i denne supplikken var at christiansandborgerne
i 1655 truet Tonsbergs borgere i 0ster­
Risor. De ville ha dem ti! a skifte borgerskap til
Christiansand. Hvis ikke truet christiansandeme
med at de ville konfiskere tpnsbergborgernes
gods ved rettsak.
Anders Madsen argumenterte med at uten handelsfrihet
pa Agdesiden ville n,nsberg « ... komme
ti! undergang, huilchen riget udi feigdetid som
ei grendsen langgt affligger, med indquartering
och udi andere maader ei kand gipre ringe tienniste».
Dette virker nesten som en trussel. Det han
argumenterte med var at uten handelsfriheten pa
Agdesiden kunne han ikke garantere for at byen
ville klare a tilfredsstille kongens behov i tilfelle
krig, noe han trodde var n::ert forekommende.
Byens overste borgermester mente videre at
Tonsbergs omland ga sa lite handelsmessig
avkastning at borgerskapet var helt avhengig av
Agde- og Viksiden for a kunne drive tilfredstillende
stor handel. Videre svartmalte han byens
totale situasjon: «Yell er byen meget komen till
achters, udi sidste feigde, saauell aff speschade
ved fiorden, som ydelig stoere indquartering, item
ved dend och Hollandske uroe och nu sidst ved
indfallende hefftig pest...» Dette var allikevel tilleggsargumenter
i forhold til pnsket om fri handel
pa Agdesiden. Hans hovedpoeng var at Tonsberg
rent juridisk hadde slike rettigheter. Byen hadde
800 ar garnle sedvaneretter pa handelen der, og i
tillegg de helt ferske privilegiene av 1653, som i
likhet med de garnle gjorde det helt klart at byen
hadde rettighetene pa sin side.
Reaksjonen fra Kobenhavn kom bare fa dager
etter Anders Madsens supplikk. De lensherrene
som hadde ansvaret i de aktuelle ornradene skulle
hver til sin by «fordre borgermestre og raad» med
deres privilegier og siden sende inn relasjon til
Kpbenhavn. 35
Denne befalingen ble gjentatt to ganger aret
etter, og jeg har ikke klart a finne noen dokumenter
som skulle tyde pa at kongen klarte a finne
noen endelig losning pa problemet.
Det som imidlertid er mest interessant for mine
problemstillinger, er at det var byens overste borgermester
som tok pa seg den vanskelige jobben
med a fa gjennomslag for byens rettigheter hos
pvrigheten.

Kj0pstaden Skien, som i utgangspunktet hadde
like rettigheter som T0nsberg pa handelen pa
Agdesiden, hadde ogsa fatt f0le problemer med
christiansandborgerne. Detfor sendte ogsa de
omtrent pa samme tid som Anders Madsen en
supplikk ti! kanselliet. Verdt a legge merke til i
dette henseendet er at Skiens supplikk i motsetning
til T0nsbergs var beseglet av hele byradet, og
dokumentet var utstedt i hjembyen, ikke i K0benhavn
slik Anders Madsens supplikk var. 36
Forklaringen pa hvorfor Anders Madsen kunne
opptre sa suverent pa sin bys vegne var nok at han
av sine medborgere ble sett pa som sa dyktig at
det ikke var n0dvendig for tolv mann a dr0fte problemene.
Han hadde en lang karriere bak seg som
skriver for lensherre i T0nsberg len Gunde Lange,
og han ma med sikkerhet bedre enn noen av de
andre byradsmedlemmene ha kjent til hvordan
man skulle opptre overfor 0vrigheten for a fa sin
stemme h0rt i de riktige organer. Hans dyktige
argumentasjonsteknikker i supplikken fra 1655 er
et bevis pa at res ten av byradet ikke hadde overlatt
ansvaret til en dare.
Men samtidig kan dette tolkes i retning av at
den 0verste borgermesteren var blitt ganske eneveldig.
I hvilken grad dette gagnet eller gikk ut
over resten av borgerskapet er vanskelig a si, men
det matte vcere til hele borgerskapets fordel at
T0nsberg fikk beholde et handelsdistrikt. Anders
Madsen skrev i supplikken at borgerskapet var
avhengige av handelen pa Agdesiden. Dette tyder
pa at han supplikerte pa vegne av flere, og at han
ikke bare var styrt av egeninteresse. Om ikke han
klarte a fa til en god avgj0relse om agdesidehan-
Anders Madsen og hans kone Karen Strangers gravstener utenfor T¢nsberg domkirke. Anders Madsen
var borgennesterf r a 1638 ti/ 1663.11663 ble han ,nedlem av kommisjonen for krongodssalget, med tittelen
ko111misarius. Fire ar senere ble Anders Madsen meddommer i Overhoffretten og denned kongelig
embetsmann. Han d¢de i 1670, 62 ar gammel. Hans offentlige verv og stillinger kombinert med en mangfoldig
¢konomisk virksomhet; utstrakt trelasthandel, sagbruksvirksomhet, skipsfart, krambodhandel og
handel med jordegods, hadde gjort ham ti! en swrrt mektig mann. Foto: Mekonnen Wolday.

delen, sa var han i stand til a utsette den endelige
beslutningen. Forst under eneveldet skar kongen
igjennom i konflikten, og snittet skulle skille
Tons berg fra Agdesiden for godt.
Gjennom det relativt lange tidsrommet fra
1619 til 1655 var det altsa hele tiden Tonsbergs
borgermestre som ved hjelp av alt fra supplikkskriving
til herredags-stevning gjorde det de kunne
for a opprettholde kjopstadens handelsrettigheter
pa Agdesiden. Iver Nielsen og Karl Olsens
handlinger viser at de ma ha v::ert politisk kloktige,
og de ma ha visst a spille sine kort riktig.
Anders Madsens egenradige handlinger mot slutten
av tvisten viser at han ma ha v::ert i en ganske
suveren politisk posisjon overfor bade sine medborgere
og overfor sentralmyndighetene i Kobenhavn.
Borgerskapet hadde rett og slett overlatt
hele ansvaret til ham, sannsynligvis fordi de ma
ha trodd at dette ga dem storst sjanser til a vinne
konflikten.
Jeg har heller ikke ved konfliktene pa Agdesiden
funnet at borgermesteme ble drevet enten av
egeninteresse eller av borgerskapets fellesinteresse,
men ma konkludere med at begge drivkrefter
ma ha spilt inn med varierende kraft hele veien.
H vilke fellesnevnere kan trekkes ut
av alle disse konfliktene?
Oppgaven med a redde byens handelsomrader var
av et slikt alvorlig slag at det kun var byens mest
e1fame administratorer - borgermesterne - som
grep fatt i den.
Borgermesteme hadde altsa ikke bare symbolsk
makt, den var i hoyeste grad reell. Borgermestervervet
var med andre ord ikke kun et ::eresverv
man fikk for Jang og tro tjeneste, men var et
meget viktig ombud for byen. Kjopstadens v::ere
eller ikke v::ere var i praksis avhengig av borgermesternes
dyktighet. I flere av konfliktene viste
de seg som handlekraftige og verdige sitt viktige
verv. Dette taler for at ikke bare alder, formue og
kjopmannsskap var kriterier for a bli borgermester.
Ve! sa viktig ma politiske evner og innsikt i
samfunnssystemets funksjoner ha v::ert. Iver Nielsen,
Karl Olsen og Jorgen Coldevei ma ha fatt
denne innsikten gjennom sine radmannsverv.
Anders Madsen ble borgermester direkte. Han
trengte ikke a «utdannes» gjennom a sitte som
radmann, han hadde allerede nok e1faring gjennom
sitt tidligere slottskriverembete.
Det virker ikke som om det var noe fast monster
for hvordan man skulle takle handelskonfliktene
som oppstod. Dette stilte krav til borgermesteme.
De matte v::ere fleksible og pragmatiske, for
hver konflikt krevde sin spesielle framgangsmate.
Tvisten om Stromso fordret gode forhandlingsevner,
da borgermesterne havnet opp i direkte droftinger
om problemet pa Akershus festning. Striden
om Larvik forte til en aggressiv maktpolitikk
fra byradets side. Agdeside-kampen medforte at
borgermesteme matte ga rettens vei for a forsvare
sine medborgere. Senere viste Anders Madsen
gode f01muleringsevner og taktikkeri i sitt brev til
kanselliet i 1655.
Radmennene er ikke nevnt med ett ord i kildene.
Men enkelte ganger blir byens forhandlingspart
kalt «borgermester og rad». Pa bakgrunn av
at det i de andre kildene er byens to borgermestre,
og mot slutten av perioden stort sett Anders Madsen
alene som forhandler, ma det v::ere pa sin
plass a tolke «borgermester og rad» som et stivnet
uttrykk som ikke gir noe reellt inntrykk av de virkelig
engasjerte i saken. De som hadde et radmannsverv
var ikke erfarne nok ti! a gi seg i kast
med slike alvorlige temaer som privilegiestrider.
De kan ha hatt en funksjon som radgivere ove1for
borgermesteme, men jeg tror nok at deres hovedengasjement
la pa andre omrader, blant annet som
dommere og bevitnere av dokumenter. I tillegg
ma vi tenke oss at det neppe heller var praktisk
med for mange forhandlere, og at det ma ha v::ert
uforholdsmessig dyrt hvis hele byradet matte ut a
reise for a mote motparten til diskusjoner.
En viss egeninteresse gjorde seg nok gjeldende
for alle byradsmedlemmer gjennom hele perioden.
A skille private og offentlige interesser var
ikke en kjent problemstilling pa denne tiden, og
det ble av den grunn ikke sett pa som umoralsk a
blande de to sf::erene. En del av motiveringen gikk
pa a gjore det som var til by ens beste, en del pa hva
som kunne gagne dem selv. Borgermesteren var
en pater familias med ansvar for hele borgerskapets
ve og vel, men samtidig en overskuddssokende
«kapitalist». I de konfliktene jeg har analyse1t
var det derfor hele ti den en blanding av borgerskapets
fellesinteresser og deres egne handelsinteresser
som var drivkraften bak deres handlinger.
Jeg tor pasta at graden av egeninteresse hos
borgermesterne steg utover i perioden, men jeg
ma ta et forbehold for tiden fra reformasjonen til
omkring 1620, da det ikke finnes kilder derfra
som kan belyse dette temaet. Grunnen til okt
egeninteresse var at det handlende borgerskapet
ble stadig f::erre pa grunn av den sterkere konkurransen
fra andre kjopsteder og ladesteder. Kravet
til kapital hadde okt. Det betod at borgermesterne
i det siste tiaret for 1660 hadde en forholdsmessig
storre del av handelskaken enn tilfellet var ved

egynnelsen av hundrearet. Det var mer a tape
ved a miste et handelsomrade og mer a vinne ved
a beholde det. Det var viktigere enn noen gang
fpr a klatre til maktens tinder for a opprettholde
og kanskje utvide byens og sin egen handel.
Anders Madsen ma ha vrert den borgermesteren
som best visste a utnytte embetet til egen vinning,
for ved sin dpd i 1670 var han en av Norges
rikeste menn.
Nar det gjelder resultatene av konfliktene borgermesterne
var involvert i, sa virker det som om
resten av byens borgerskap var fornpyd med
utfallene. Var de ikke det, ville jeg forventet a finne
supplikker pa deres misfornpydhet i kildene.
De hadde nar alt kom til alt heller ikke sa mye a
klage pa, for kjppstadens spydspisser klarte a vinne
forstaelse for sine synspunkter ved jevnt over
de fleste konfliktene.
Men om Tpnsbergs borgermestre viste seg
dyktige i byens privilegiestrider, sa ma de andre
partene ha hatt bedre kort pa handen. Tpnsberg la
i en handelsmessig bakevje, og det var det ikke i
borgermesternes makt a endre. Byen og byradsmedlemmene,
unntatt borgermesterne Anders
Madsen og Jprgen Coldevei, skulle derfor tape
mye av sin handel ti! de andre omradenes innvanere
i den nye tiden som var i anmarsj.
Litteratur:
Bull, Edvard: Kristianias historie, bd. I. Kristiania 1922.
Huitfeldt-Kaas: Optegnelser om Familierne de Tonsberg og
V. Tritschler. Personalhistorisk tidsskrift 2 rekke, bd. 3. Kristiania
1888.
Johnsen, Oscar Albert: Larviks historie, bd. I. Kristiania
1923.
Johnsen, Oscar Albert: ninsbergs historie, bd. 2. Tidsrummet
1536-1814. Oslo 1934.
Norsk His to risk leksikon. Oslo 197 4
Pedersen, Tord: Drammen. En norsk 0stlandsbys utviklingshistorie,
bd. I. Drammen 196 I.
Rian, 0ystein: Vestfolds historie, grevskapstiden 1671-1821.
Vestfold 1980.
Sogner, Bj0rn: Trondheim bys historie, bd. 2. Oslo 1992.
Sprauten, Knut: Oslo bys historie, bd. 2. Oslo 1992.
Steen, Sverre: Kristiansands historie, bd. I. Oslo 1941.
Noter
I) Are Mikkelsen, Byradet i Ts;Jnsberg 1536-1660, Universitetet
i Oslo, varsemesteret 1996
2) Riksark:ivet, Danske Kanselli, norske innlegg, eske 16, 6/7
1655
3) Diplomatarium Norvegicum bd. I 6, s. 699
4) Norske riksregistranter bd. 9, s. 80-84
5) Norske riksregistranter bd. 4, s. 640
6) Riksarkivet, Stattholderarkivet, D, IX pk 1, ymse lause
dokument 1580-1617
7) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, mappe
8, andragende 1653
8) Oscar Albert Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, Oslo 1934,
s.107
9) Tord Pedersen, Drammen, en norsk s;Jstlandsbys utviklingshistorie,
bd. I, Drammen 1961, s. 168
10) Riksarkivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14,
20/2-1653
11) Pedersen, s. 168
12) Riksarkivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, Gregers
Krabbe og Vincens Bildts betenkning ti] kongen 3/9-
1653
13) Pedersen, s. 170/Norsk riksregistranter 11, s. 71, 85f.
14) Pedersen s.175
15) Pedersen, s. 164
16) H.J Huitfeldt-Kaas: Optegnelser om Familierne de Tonsberg
og V. Trichler. Personalhistorisk tidsskrift 2 rekke,
bind 3. Kristiania 1888.
17) Norsk Biografisk Leksikon, bd. 9, s. 5
18) Pedersen,s.311-12
19) 0ystein Rian , Vestfolds historie, Vestfold fylkeskommune
1980, s. 15
20) Oscar Albeit Johnsen, Larviks historie, bd. 1, s. 46
21) Stattholderskapets ekstraktprotokoller, supplikker og resolusjoner,
bind 2, s. 191
22) O.A. Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, s. 85
23) Riksark:ivet, Danske Kanselli, skapsaker, skap 8, pk. 150 B,
zz, 22.04.1651
24) O.A.Johnsen, foredragsnotater om byradet i T0nsberg,
Vestfold fylkesmuseums arkiv.
25) Riksark:ivet, Danske kanselli, skapsaker, skap 8, pk. 150 B,
zz, 13.05.1651
26) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 14, mappe
8, andragende I 653
27) Norske riksregistranter 11, s. 86
28) O.A. Johnsen, Larviks historie, bd. 1, s. 41
29) O.A. Johnsen, T0nsbergs historie, bd. 2, s. 67
30) Norske riksregistranter 4, s. 680
31) Norske riksregistranter 4, s. 680 og s. 708
32) Norske herredagsdomb13ker 2 rekke, bind 5, s. 102-107
33) Riksark:ivet, Danske Kanselli, norske innlegg, eske 16,
Anders Madsens supplikk ti! kongen, 6/7-1655
34) Riksarkivet, Registraturer ti] Danske kanselli, norske innlegg,
s. 260, 6/12-1654
35) Norske riksregistranter 11, s. 350
36) Riksark:ivet, Danske kanselli, norske innlegg, eske 16, Skiens
byrads supplikk ti! kongen 1655