Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

More Magazines

Info

sentrale sp¢rsmalene jeg vil se mermere pa videre i teksten. Gjennom bade byhistoriske verk og de primrerkildene som fortsatt eksisterer, framgar det at T¢nsberg ma ha drevet sin handel stort sett i fred for inntrengere pa 1500-tallet. Pa 1600-tallet derimot ble T¢nsbergs <strong>handelsborgere</strong> utsatt for press fra andre kj¢pmenn og b¢nder som drev handel i omrader hvor T¢nsberg-borgerne hadde drevet kj¢pmannsskap i urninnelige tider. Dette argumenterte borgermester Anders Madsen om i en supplikk til kongen pa 1650-tallet. Der hevdet han at T¢nsbergs innvanere hadde drevet handel selv sa langt unna som pa Agdesiden i over 800 ar. Priviligiene fra 1582 slo fast at byens kj¢pmenn hadde tillatelse ti! a handle helt til G¢taelv pa den ene og Ana-Sira pa den andre siden av sj¢en. 2 Kj¢pstadens tradisjonelle handelsdistrikt var altsa stort. A fa drive handel i fred og fordragelighet i et sa stort omrade var vanskelig. Borgere i andre byer presset pa. B¢nder og embetsmenn drev handel pa si. Konfliktene ble mange. Den f¢rste tvisten jeg vil ta for meg er t¢nsbergborgernes oppgj¢r med Melsomvik og Tj¢me, steder som ikke var langt unna kj¢pstaden. Stort sett var det b¢nder borgerskapet la i konflikt med i disse omradene. Videre vii jeg se pa tvister ved ladestedene Str¢ms¢ og Larvik, for ti! slutt a analysere den lange og harde konflikten som ble £¢rt lengre vekk, med b¢nder, borgere og ¢vrighet pa Agdesiden. Konflikt med b¢ndene i Arnadal skibrede 15 34-1648 Helt fra 1534 hadde det vrert strid mellom b¢ndene i Arnadal og borgerne i T¢nsberg om b¢ndenes rett til a selge trelast pa havnen i Melsomvik. Dette vet vi ut fra en supplikk, ell er klagebrev, b¢ndene dette aret sendte ti! stattholderen. I brevet gar det fram at T¢nsbergs borgere hadde pr¢vd a hindre b¢ndene i a selge trelast direkte ti! utlendinger, og ville tvinge dem til a avhende den ti! kj¢pstadens <strong>handelsborgere</strong>. 3 Grunnen til borgernes politikk ma ha vrert at de mente at b¢ndenes handel stred mot deres privilegier. De fortvilede supplikantene £¢rte derfor bevis for at de hadde sedvanerett pa slik handel. De mente at Melsomvik gjennom all tid hadde vrert en frihavn. Noen endelig 1¢sning kom derimot ikke i 1534, og konflikten skulle vise seg a vare helt til 1648. Etter flere tidligere fors¢k pr¢vde kongen nemlig i 1648 a fa til en endelig avtale om retten til a laste i den omstridte havnen. 4 For a fa 1¢st striden For 400 ar siden var det t¢mmer og hollandske skuter som til tider skapte hektisk !iv i Melsomvik. I dag dominerer en rolig smabathavn omradet. Foto: Mekonnen Wolday.
tok han fram resultatene av forhandlinger som hadde foregatt i arene 1610 og 1613: I 1610 hadde stattholder Enevold Kruse og lenshelTe i Ts,;nsberg len Gunde Lange forhandlet med de to parterre. For byen var borgermestre og rad representert. De to adelige he1Ter skulle fa ti! en avtale, men pa grunn av «... adskillig Ubeleiligheds Skyld, som sig siden den Tid haver tildraget...», sannsynligvis siktes det til Kalmarkrigen, matte de tre sammen ti! en ny kongelig kommisjon i 1613. Det er nesten umulig a si noe sikkert om hvem som reellt sett forhandlet nar bare «borgermestre og rad» er fort opp i kildene. Mitt inntrykk er at termen ble brukt uten hensyn ti! hvem sentralmyndighetene faktisk hadde vIBrt i kontakt med. Man kan altsa ikke sla fast annet enn at i hvert fall noen fra radet var med under forhandlingene. Det som skjedde i 1613 var at de to parterre etter en supplikk fra bs,;ndene ble forhs,;rt om en del punkter angaende melsomvikhandelen. Det som er det mest interessante her er at det var borgermesteme som forhandlet pa byens vegne. Radmennene er over fire trykte sider ikke nevnt med ett ord. Under hvert eneste punkt star det: «... hvortil svarede for.ne Borgermestre paa menige borgerskabs vegne ...», og etter at en del punkter er gatt gjennom heter det: «Om alle disse for.ne Artikler bleve Borgermestre og Bs,;nderne under hinanden saaledes sig selv forenet og fordragen ...». Det er alts a helt klart at by ens to ledere deltok alene ved forhandlingene. Et av punktene i forhandlingene i 1613 er av spesiell interesse. Etter a ha innrs,;mmet borgerne retten til a kjs,;pe all den trelasten de ville ha, kom bs,;ndene med et 0nske om a ha muligheten ti! i det minste a fa selge den trelasten borgerskapet ikke ville betale full verdi for direkte til utlendinger. Mot dette hevdet borgermesterne pa borgerskapets vegne at de ikke vegret seg for a kjs,;pe all last, «... saa vel det onde som det gode, hver efter sit priis och vIBrd ...». I 1613 var det viss nok lite trelast a fa kjs,;pt i Melsomvik, og borgermesteme la fram bevis pa at tre borgere hadde lagt inn bud pa all last som var a fa tak i. Den ene av disse var byens toiler, Cornelius Jansen. De to andre, Karl Olsen og Iver Nielsen, var faktisk de forhandlende borgermesterne selv. En viss egeninteresse var nok alltid til stede nar byradets medlemmer tok for seg slike handelstvister, for alle sammen var kjs,;pmenn i tillegg ti! a vIBre innehavere av byradsvervet. Det spesielle her er at egeninteressen har etterlatt seg sa klare og sterke spor i kildematerialet. Bade tolleren og de to borgermesterne Karl Olsen og Iver Nielsen var blant byens aller sts,;rste handelsmenn, og det virker umiddelbart som om det var de som hadde mest a tape pa a miste eneretten ti! handelen pa Melsomvik. Nar en sapass sterk egeninteresse kom i tillegg til ansvaret for byens ve og vel, er det kanskje ikke sa merkelig at borgermesteme var byens aktive forhandlingspart. Vi ma tenke oss at de ma ha statt ganske steilt pa a opprettholde det de mente var bade deres egne og byens rettigheter, men allikevel ble det altsa oppnadd enighet om en avtale hvor begge parter matte gi og ta. Kort sagt skulle bs,;ndene avhende all last til Ts,;nsbergs borgerskap, men disse forpliktet seg igjen ti! a betale denne lasten med nok penger og varer til a tilfredsstille bs,;ndene. 35 ar senere matte imidlertid hele dokumentet gjentas pa grunn av fortsatt konflikt. Det kan umulig ha VIBrt en enkel oppgave a mane sine medborgere ti! a opptre riktig og f0lge den nyopprettede avtalen nar de som selv hadde forhandlet den fram kanskje hadde mest a tape ved a ga foran som et godt eksempel og betale bondene det de hadde krav pa. I konflikten om trelasthandelen ved Melsomvik havn var det altsa primIBrt borgermesteme som var de aktive pa Ts,;nsbergs vegne ved direkte forhandlinger med bs,;ndene, og med adelige forhandlingsledere. Borgermestemes handlinger var i alle handelsborgernes interesse, men deres egeninteresse kommer spesielt sterkt ti] syne i kildene og ma ha VIBrt en viktig beveggrunn for a fa i stand en god avtale. Det fikk de da ogsa; sett under ett sa tapte bondene pa sitt hovedkrav, nemlig retten til a selge direkte til utlendingene. Konflikt med b0ndene pa Tjpme 4. juli 1617 fikk stattholder Enevold Kruse brev fra kongen om en tvist mellom bs,;ndene pa Tjs,;me og borgermestre og rad i Tons berg. 5 De sistnevnte hadde sendt en suplikk og gitt uttrykk for at bs,;ndenes kj0p og salg var ti! skade for deres egne privilegier og friheter. Tjs,;mebondene pa sin side hadde begjIBrt kongelig tillatelse til a seile pa Danmark for a hente korn og andre varer de hadde bruk for. Enevold Kruse skulle granske forholdet og gi beskjed tilbake. 29.august 1617 kom resultatet. Da gjorde Enevold Kruse og lensherre i Tonsberg Jen, Gunde Lange, kjent at de hadde fatt i stand en avtale mellom borgermesterne, radmennene og menigheten i T0nsberg pa den ene siden og lensmannen pa Tjs,;me og 0yas bonder pa den andre siden. Det skulle ha oppstatt enighet om at folket pa Tjs,;me hadde rett til a fs,;re varer til og fra Danmark nar det gjaldt korn og annet til eget bruk. Til bytte-
Page 1: T0nsbergs handelsborgere i privileg
Page 5 and 6: Detalj av Lucas Janzan Waghenaers k
Page 7 and 8: Ved munningen av Farriselven. og La
Page 9 and 10: te en noe mer stedfast tilvierelse
Page 11 and 12: Kj0pstaden Skien, som i utgangspunk
Page 13: egynnelsen av hundrearet. Det var m

Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?