Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

tok han fram resultatene av forhandlinger som
hadde foregatt i arene 1610 og 1613:
I 1610 hadde stattholder Enevold Kruse og
lenshelTe i Ts,;nsberg len Gunde Lange forhandlet
med de to parterre. For byen var borgermestre og
rad representert. De to adelige he1Ter skulle fa ti!
en avtale, men pa grunn av «... adskillig Ubeleiligheds
Skyld, som sig siden den Tid haver tildraget...»,
sannsynligvis siktes det til Kalmarkrigen,
matte de tre sammen ti! en ny kongelig kommisjon
i 1613.
Det er nesten umulig a si noe sikkert om hvem
som reellt sett forhandlet nar bare «borgermestre
og rad» er fort opp i kildene. Mitt inntrykk er at
termen ble brukt uten hensyn ti! hvem sentralmyndighetene
faktisk hadde vIBrt i kontakt med.
Man kan altsa ikke sla fast annet enn at i hvert fall
noen fra radet var med under forhandlingene.
Det som skjedde i 1613 var at de to parterre
etter en supplikk fra bs,;ndene ble forhs,;rt om en
del punkter angaende melsomvikhandelen. Det
som er det mest interessante her er at det var borgermesteme
som forhandlet pa byens vegne. Radmennene
er over fire trykte sider ikke nevnt med
ett ord. Under hvert eneste punkt star det:
«... hvortil svarede for.ne Borgermestre paa menige
borgerskabs vegne ...», og etter at en del punkter
er gatt gjennom heter det: «Om alle disse
for.ne Artikler bleve Borgermestre og Bs,;nderne
under hinanden saaledes sig selv forenet og fordragen
...». Det er alts a helt klart at by ens to ledere
deltok alene ved forhandlingene.
Et av punktene i forhandlingene i 1613 er av
spesiell interesse. Etter a ha innrs,;mmet borgerne
retten til a kjs,;pe all den trelasten de ville ha, kom
bs,;ndene med et 0nske om a ha muligheten ti! i det
minste a fa selge den trelasten borgerskapet ikke
ville betale full verdi for direkte til utlendinger.
Mot dette hevdet borgermesterne pa borgerskapets
vegne at de ikke vegret seg for a kjs,;pe all
last, «... saa vel det onde som det gode, hver efter
sit priis och vIBrd ...». I 1613 var det viss nok lite
trelast a fa kjs,;pt i Melsomvik, og borgermesteme
la fram bevis pa at tre borgere hadde lagt inn bud
pa all last som var a fa tak i. Den ene av disse var
byens toiler, Cornelius Jansen. De to andre, Karl
Olsen og Iver Nielsen, var faktisk de forhandlende
borgermesterne selv.
En viss egeninteresse var nok alltid til stede nar
byradets medlemmer tok for seg slike handelstvister,
for alle sammen var kjs,;pmenn i tillegg ti!
a vIBre innehavere av byradsvervet. Det spesielle
her er at egeninteressen har etterlatt seg sa klare
og sterke spor i kildematerialet. Bade tolleren og
de to borgermesterne Karl Olsen og Iver Nielsen
var blant byens aller sts,;rste handelsmenn, og det
virker umiddelbart som om det var de som hadde
mest a tape pa a miste eneretten ti! handelen pa
Melsomvik. Nar en sapass sterk egeninteresse
kom i tillegg til ansvaret for byens ve og vel, er
det kanskje ikke sa merkelig at borgermesteme
var byens aktive forhandlingspart. Vi ma tenke
oss at de ma ha statt ganske steilt pa a opprettholde
det de mente var bade deres egne og byens rettigheter,
men allikevel ble det altsa oppnadd enighet
om en avtale hvor begge parter matte gi og ta.
Kort sagt skulle bs,;ndene avhende all last til
Ts,;nsbergs borgerskap, men disse forpliktet seg
igjen ti! a betale denne lasten med nok penger og
varer til a tilfredsstille bs,;ndene. 35 ar senere matte
imidlertid hele dokumentet gjentas pa grunn av
fortsatt konflikt. Det kan umulig ha VIBrt en enkel
oppgave a mane sine medborgere ti! a opptre riktig
og f0lge den nyopprettede avtalen nar de som
selv hadde forhandlet den fram kanskje hadde
mest a tape ved a ga foran som et godt eksempel
og betale bondene det de hadde krav pa.
I konflikten om trelasthandelen ved Melsomvik
havn var det altsa primIBrt borgermesteme
som var de aktive pa Ts,;nsbergs vegne ved direkte
forhandlinger med bs,;ndene, og med adelige forhandlingsledere.
Borgermestemes handlinger var
i alle handelsborgernes interesse, men deres egeninteresse
kommer spesielt sterkt ti] syne i kildene
og ma ha VIBrt en viktig beveggrunn for a fa i
stand en god avtale. Det fikk de da ogsa; sett
under ett sa tapte bondene pa sitt hovedkrav, nemlig
retten til a selge direkte til utlendingene.
Konflikt med b0ndene pa Tjpme
4. juli 1617 fikk stattholder Enevold Kruse brev
fra kongen om en tvist mellom bs,;ndene pa Tjs,;me
og borgermestre og rad i Tons berg. 5 De sistnevnte
hadde sendt en suplikk og gitt uttrykk for at bs,;ndenes
kj0p og salg var ti! skade for deres egne privilegier
og friheter. Tjs,;mebondene pa sin side
hadde begjIBrt kongelig tillatelse til a seile pa
Danmark for a hente korn og andre varer de hadde
bruk for. Enevold Kruse skulle granske forholdet
og gi beskjed tilbake.
29.august 1617 kom resultatet. Da gjorde Enevold
Kruse og lensherre i Tonsberg Jen, Gunde
Lange, kjent at de hadde fatt i stand en avtale
mellom borgermesterne, radmennene og menigheten
i T0nsberg pa den ene siden og lensmannen
pa Tjs,;me og 0yas bonder pa den andre siden. Det
skulle ha oppstatt enighet om at folket pa Tjs,;me
hadde rett til a fs,;re varer til og fra Danmark nar
det gjaldt korn og annet til eget bruk. Til bytte-