Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

middel kunne de bruke trelast. 6 Dette betydde at
borgerne hadde fatt begrenset tjomebondenes
lovlige handel til kun a gjelde bytte av varer til
eget bruk. Den kommersielle handelen skulle borgeme
selv fa ta seg av i framtiden.
Avtalen skulle vise seg ikke a bli holdt. I 1653
klager byens to borgermestre Anders Madsen og
Jorgen Coldevei i en supplikk blant annet over at
bondene pa Tjome hadde ston-e skuter enn de
etter deres kontrakt skulle ha. 7 Borgermesterne
ma ha hatt mistanker om at de eksporterte og
importerte mer enn de strengt tatt hadde behov for
selv. Kongen var imotekommende og bekreftet i
byens nye privilegier samme ar at oyboerne ikke
hadde rett ti! a bruke storre bater enn det som stod
i avtalen.
Det forste dokumentet i denne striden, hvor
«borgermester og rad» nevnes som avsendere,
viser at kanskje hele byradet var med pa a utforme
klagebrevet. I det andre dokumentet tror jeg det er
mer tvilsomt at «Byradet og menigheten» skulle
ha vrert med pa forhandlingene, selv om de faktisk
er omtalt. Pa motpartssiden er tjomebondene
nevnt i tillegg ti! lensmannen. At alle bondene pa
Tjome skulle ha vrert med under forhandlingene
lyder like problematisk som at hele borgerskapet
skulle ha deltatt. Sannsynligheten taler derfor for
at det ma ha vrert frerre ansvarlige bak avtalen enn
kilden gir uttrykk for, kanskje kun borgermesterne
og lensmannen pa Tjome. I 1653 kan vi ihvertfall
med sikkerhet si at det kun var de to borgermesterne
som var ansvarlige for klagen til sentralmyndighetene.
Umiddelbart virker det som det var ti! fellesskapets
beste borgermesterne tok pa seg oppgaven
med a lose denne tvisten. I 1617 ser det
ihvertfall ikke ut ti! at de to hadde interesser utover
det vanlige i handelen fra Tjome til Danmark.
Da hadde Tonsberg mange handelsborgere, og de
fleste ma ha folt seg berort av tjomebondenes
handel. I 1653 var nok omstendighetene noe
annerledes. Da stod borgermesteme Anders Madsen
og Jorgen Coldevei selv for storsteparten av
borgerskapets handel, og deres handelsnett var
ganske desentralisert. 8 Dette kan bety at borgermesternes
egeninteresse i saken med arene hadde
steget, men fortsatt gikk nok Tjomes handel ogsa
utover de fa og mindre handelsborgernes eksport
fra de sma ladestedene rundt byen.
Ogsa i Tjome-konflikten ser det altsa ut ti! at
det primrert var borgermesterne som engasjerte
seg mot bondenes handel, men det er noe usikkert
om de hele ti den opptradte alene, ell er om flere fra
byradet til tider var med. Det er ogsa vanskelig a
si noe sikkert om borgermesternes egeninteresse
kontra omsorgen for byens fellesinteresser. Det
som derimot er sikkert er at de, uansett intensjoner,
ikke uten sverdlag ville la bondene pa Tjome
uhindret fa drive pa med den handelen som ble
oppfattet a vrere i strid med borgerskapets privilegier.
A vtalen de kom fram ti! ma ses pa som et
kompromiss, hvor begge pmter matte gi og ta.
Kampen med christianiaborgerne
om handelsrettighetene pa Str0ms0
Begynnelsen pa konflikten med borgerne i Christiania
om Stromso-handelen startet i 1651, for da
ble Drammens tollbod, som hadde statt pa Christianias
ladested Bragemes, flyttet over ti! Stromso
som var ladested under Tonsberg. For tollbodflyttingen
hadde det pa Stromso vrert fa kramboder
og vertshus, men etter omplasseringen
apnet den ene kjopmannen etter den andre nye
forretninger der. 9 Ogsa flere christianiaborgere
som hadde holdt til pa Bragernes skiftet borgerskap
til Tonsberg for a fa handelsrett pa Stromso.
Det var nemlig en klar fordel a drive sin virksomhet
der tollboden stod, for handelen hadde en
tendens ti! a klumpe seg pa det stedet hvor alle
utgaende og inngaende skip matte melde seg.
Tons bergs byrad ma ha folt seg fornoyd med tingenes
utvikling. Tilfredsstillelsen skulle imidlertid
vise seg ikke a vare lenge. Byradet i Christiania
kunne nemlig ikke sla seg ti! ro med disse hendelsene.
De gikk glipp av bade handels- og skatteinntekter
og gjorde det de kunne for a stikke
kjepper i hjulene for det nye handelssenteret.
20. februar 1653 skrev Tonsbergs borgermester
Anders Madsen en supplikk til kanselliet i
Kobenhavn. Han betonte problemet kjopstaden
hadde med Christiania, som imot Tonsbergs gamle
sedvane og privilegier ville hindre by ens borgere
a drive handel pa ladestedene Stromso og Kobbervik.
Han spurte om kongen ville bekrefte
Tonsbergs borgerskaps rett ti! all slags kjop og
salg der og ba pent om at kanselliet matte « ... verir
paa voris side, saauist Ret och Retferdigst udkreffue
... » 10 christianiaborgerne, med borgermester
Hans Eggertsen i spissen hadde pa sin side rykket
ut ove1for sentralmyndighetene og med grunnlag
i gamle kongebrev erklrert Tonsbergs nye ladested
for en ulov lighet. 12
Kongen hadde tydeligvis vanskelig for a ta
noen egen avgjorelse i saken slik den for oyeblikket
stod, for i stedet for a imotekomme noen
av byenes krav, kalte han sammen en kommisjon
for a se nrermere pa saken. Det er gjennom et brev
datert 3. september 1653 fra stattholder Gregers