Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

nen kom til den konklusjonen at tollboden burde
hl')re under Akershus, selv om den befant seg ved
Tl')nsbergs ladested. Med en viss begrensning
skulle Tl')nsbergs borgere fa beholde sin handelsrett
pa Str0ms0. Om forhandlingene star det i brevet:
« ... siden haffde vi nogit neer der om accorderit
begge byerne i mellom her paa Aggershuus,
mens Borgermestre aff Thonsberg kuldkaste dett,
och vilde at deris borgere der matte kil')be och selge
krambvare, som christianiaborgere formente at
stride mod deris privilegier ... ». 12 Den viktigste
innskrenkningen ble pa tross av dette at Tl')nsbergs
borgere ikke lenger fikk selge kramvarer pa
Str0ms0.
Kommisjonen kom imidlertid ikke fram til
noen ll')sning pa det viktigste problemet, hvilken
kj0pstad Str0ms0 egentlig sorterte under. Sett pa
bakgrunn av sitatet om borgermesternes steilhet,
kan det vrere grunn til a hevde at dette var grunnen
til at komissrerene ga opp a komme til noen ll')sning
pa problemet. F0lgen var at dette temaet ikke
ble nevnt verken i kommisrerenes innstilling eller
i kongens resolusjon. 13 Radde det ikke vrert for
Anders Madsen og muligens Jl')rgen Coldeveis
politiske egenskaper ville altsa hele Str0ms0-handelen
ha tilfalt christianiaborgerne allerede i
1653.
Men borgermesterne fikk ikke hvile lenge pa
sine laurbrer. I 1656 bestemte stattholder Nils
Trolle seg for a stl')tte christianiaborgerne, og med
ett var overmakten blitt for stor. Alle borgere ved
Bragernes, Str0ms0 og Kobbervik matte fra na av
ll')se borgerbrev og svare skatter til Christiania.
Dette klaget Anders Madsen senere bittert over,
og han mente at christianiaborgerne ikke hadde
opptradt verdig ved konfliktens sluttfase. 14
Under tvisten med Christiania var det altsa
hovedsakelig byens mektige borgermester
Anders Madsen som uttalte seg pa vegne av T0nsbergs
borgerskap. Borgermester Jl')rgen Coldevei
var i hvert fall med ved forhandlingene pa Akershus,
mens ikke noen av de mange radmennene er
nevnt med ett ord i kildene.
Det er ikke vanskelig a finne beveggrunner for
Anders Madsens energiske deltakelse pa byens
vegne, for han skal nemlig selv ha vrert den stl')rste
trelasthandleren pa Strl')msl'). 15 Det ble sagt at
han var sa mektig at fanden selv om natten kjl')rte
bord for ham. 16 I Norsk Biografisk Leksikon star
det: «Anders Madsens offentlige virksomhet hindret
ham ikke i a drive sine private forretninger,
som han tvertimot fortsatte med frernragende
energi og dyktighet.» 17 Jeg tror en tilleggsbemerkning
er pa sin plass. Nemlig at hans offentlige
virksomhet ble et middel ti! a l')ke utbyttet av
bans egne nreringsinteresser. Byens handlende
borgerskap var med arene blitt frerre og Anders
Madsens og hans kompanjong Jl')rgen Coldeveis
de! av handelskaken var derfor i utgangspunktet
sa stor at de ikke kunne la vrere a sta hardt pa
byens krav. De hadde begge mye a tape pa christianiaseier
i striden. Det negative utfallet i 1656
betydde nemlig at de ikke lenger kunne ha betjenter
utplassert pa Str0ms0. Det var det nemlig kun
borgerne i den kjl')pstaden ladestedet sorterte
under som hadde lov ti!.
Bade Anders Madsens og Jl')rgen Coldeveis
kamp hadde mye av sin motivering i deres egen
handel pa Strl')msl'). Men deres ma! ma pa den
annen side ogsa sies a vrere sammenfallende med
store deler av handelsborgerskapet, for det er urealistisk
a tro at ikke flere borgere var involvert i
Strl')msl')-handelen.
Nar det gjelder borgermesternes, og srerlig
Anders Madsens, grad av suksess i konflikten ser
det umiddelbart ut ti! at den i det lange 10p ikke
var stor. Christiania vant striden, og T0nsberg
tapte etterhvert alle sine rettigheter i drammensornradet.
Allikevel star det respekt av kampen.
Borgermesterne hadde hele tiden ryggen mot veggen.
Forhandlingene i 1653 foregikk pa christianiaborgernes
hjemmebane og deres byrad mente a
ha flere kongebrev som uforbeholdent tilsa dem
retten ti! ladestedet. Da sa stattholderen i 1656
gikk ut og stl')ttet Christianias sak, ga resultatet av
tvisten seg selv; skulle Anders Madsen ha vunnet
da, matte han ha fatt kongen ti! uforbeholdent a
stl')tte bans sak. Slik situasjonen la an ma dette ha
vrert om ikke en umulig oppgave, sa i hvert fall
meget vanskelig. Pa sikt var oppgaven derimot
ikke ugjennomforlig, for i 1675 falt Strl')msl') tilbake
ti! Tl')nsberg igjen. 18 Da var imidlertid kj0pstaden
blitt for svak ti! a klare a holde pa ladestedet,
og det havnet derfor under Larvik-greven i
1683. 19
T!,i'lnsbergs handelsborgere i Larvik
i konflikt rned rnoderbyen
I Oscar Albert Johnsens Larviks-historie fra 1923
star det a Iese at ladestedet Larvik fikk sine forste
handelsborgere i 1653. 20 Dette kan ikke vrere riktig,
for i 1649 sendte Tl')nsbergs to borgermestre,
Anders Madsen og Jl')rgen Coldevei, en supplikk
til stattholderen, hvor de klaget over at deres
edsvorne medborgere i Laurvigen ikke svarte i
skatt det de ifolge deres borgered hadde forpliktet
seg til. 21 Forholdet ti! de utflyttede borgerne var
altsa belt fra starten av preget av konflikt.