Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

More Magazines

Info

fordi han ikke hadde fatt noen erstatning for store utgifter til mat han hadde padratt seg for innkvartering av 50 mann i Larvik. I tillegg hadde han spurt om hvor han skulle s¢ke betaling for skader paf¢rt skipet hans under kongens tjeneste. Selv om det i dokumentet ikke sies direkte, hadde nok dette skjedd under Hannibalsfeiden, en gang mellom 1643 og 1645. Han hadde bedt om skriftlig svar pa supplikken, og hvis jeg har tolket Oscar Albert Johnsens generelle uttalelser om krigshjelp til kongen rett, var erstatning noe han ogsa hadde krav pa. If¢lge Johnsen var det nemlig byradets ansvar a s¢rge for utrustning av defensjonsskip, og dermed ogsa for erstatninger etter skade pa disse skipene. 24 Noen uker senere hadde Hans Boesen fortsatt ikke fatt noe svar. Dette hadde han i sin tur klaget over i et brev ti! den kommisjonen som var opprettet i forbindelse med skadeserstatninger etter krigen: «Har supplicando andraget for borgermester och raad tilfome, men har aldelis ingen beskieden ehrlanget». 25 Det virker altsa som om byradet «tok igjen» mot sine egne borgere i Larvik. Som takk for at kj¢pstaden ikke fikk inn skatter og at det hjemmevrerende borgerskapet, inkludert dem selv, tapte markedsandeler, ignorerte byradet deres behov for hjelp. I 1653 kom svar pa tiltale ti! byradets aggressive skattepolitikk. Tre av borgeme ved Larvik og Moss ladesteder sa da opp sine borgerskap i T¢nsberg og tok nye i henholdsvis Skien og Fredrikstad. 26 I det tidligere nevnte «andragendet om adskillige saker» fra byens borgermestre til kongen samme ar understrekes at det ikke kunne vrere riktig a gj¢re dette. T¢nsberg gikk igjen glipp av skatteinntekter. Det ma ha vrert for a slippe «borgerlige tynger» fra moderbyen de tre «meldte seg ut» av kj¢pstaden. Kongens svar samme ar var nye privilegier ti! T¢nsberg. Et av punktene lyder: «For det annet schal ingen borgere, som udi ki¢bsteden residerer, vrere tilladt paa haffneme nogen handling af ki¢b at driffe ey heller no gen strandsiddere sig der imod Norgis loug och woris skatte brevis indhold, at opholde, men sig ti! ki¢bsteden at begive och der deris skatt och rettighed ti! os och cronen udgiffue.» 27 Borgermesterne fikk med andre ord st¢tte fra kongen, og deres kamp mot de gjenstridige borgerne i Larvik var i hvert fall pa papiret midlertidig vunnet. Men utviklingen var allikevel umulig a stanse; Larvik var en by for framtiden og beveget seg uvergelig mot egen kj¢pstadsstatus. Det som er bemerkelsesverdig er at konfliktsstoffet rundt Larviks-handelen utelukkende dreier seg om forholdet t¢nsbergborgere imellom. Verken Jemskjeggene eller Langene pa Frits¢, som ma ha vrert T¢nsberg bys st¢rste konkmrenter, er nevnt med et ord i de kildene som er bevart. Det er vanskelig a peke pa noen bestemte arsaker ti! dette, men det kan tenkes at forholdet mellom adelen i Larvik og borgeme i kj¢pstaden hadde gatt seg ti! i noenlunde faste former siden Jernskjeggene etablerte seg i trelasthandelen fra midt pa 1500- tallet av, og at det derfor ikke fantes srerlig med konfliktstoff dem imellom. T¢nsberg-borgerne, med borgermesterne i spissen kan ogsa ha f¢lt Frits¢-eieme som patroner, for alle borgeme matte betale grunnleie til dem for a fa lov til a ha handelsboder i Larvik. 28 I tillegg ma vi tenke os at borgerne ma ha vegret seg for tanken om a utfordre og ga ut i konflikt med en mektig adelsmann. Forholdet borgerne imellom derimot, ma ha vrert preget av et mye sterkere konkun-anseelement. De var i utgangspunktet likemenn, og hadde de1for de samme mulighetene til innpass i stedets trelasthandel. At det ut av slike forhold kunne komme konflikter er ikke ti! a undres over. Gjennomgangen av kildematerialet har vist at det i Larvik var kj¢pstadens egne borgere byradet var i konflikt med. I de to dokumentene fra kj¢pstaden var det nok en gang byens borgermestre Anders Madsen og J¢rgen Coldevei som stod som ansvarlige. Det var primrert skattepolitiske arsaker som drev dem til deres engasjement i konflikten, og dette ma ha vrert mer i alle borgernes fellesinteresse enn ti! borgermesternes egeninteresse. Men heller ikke i denne tvisten kommer vi utenom at de to ogsa ma ha hatt egne fordeler a vinne; det er sannsynlig a tro at de ogsa ma ha drevet handel i Larvik, og at de ma ha f¢lt det som en hemsko til daglig a matte sitte i kj¢pstaden, mens flere av deres medborgere befant seg akkurat der hvor mye av trelasthandelen foregikk. Den lange kampen om handelsrettigheter pa Agdesiden T¢nsberg hadde drevet handel pa Agdesiden helt siden Harald Harfagres tid. Allikevel var det f¢rst i ti-arene for 1660 at denne handelen ble farlig utfordret. Spesielt alvorlig ble konfliktene i og med opprettelsen av kj¢pstaden Christiansand i 1641, men ogsa f¢r den tid hadde det oppstatt konflikter. I 1614-15 drev br¢drene og t¢nsbergborgeme Johan og Giert Fr¢nich en betydelig handel i Nedenes len. En del av denne handelen gikk for seg ved salg av t¢nnegods fra land, noe som skap-
te en noe mer stedfast tilvierelse enn kun salg over batripa. Fogden i lenet, Hans Moller, oppfattet Johan og Gjerts handel som ulovlig. Han grep de1for inn og beslagla 400 tonner malt, 6 tonner salt, og 103 tonner korn, mel og gryn - alt av brodrenes lagervare. For a rettferdiggjore handlingen ble det nedsatt en seksmannsdomstol pa Pa «Sonderloffs leidingstag» som kom fram til samme konklusjon som fogden; Brodrene Johan og Gjert hadde mot sin bys privilegier solgt sine varer fra land og hadde derfor «forbrutt sitt gods». 29 For ytterligere a fa tyngde bak bestemmelsen [¢rte fogden i samarbeid med lensherre Styring Boe! saken videre til Nedenes lagting, og der ble den samme dommen igjen stadfestet. Tonsbergborgerne ma pa sin side ha anket saken, for den kom pa ny opp for samme lagting hosten 1616. Na var lagmannen tydeligvis tvilende til hva han skulle domme. Han hadde lensherren og fogden som en spesielt interessert «pressgruppe». Tonsbergborgernes handel ma ha gatt ut over deres egen handel i lenet. A avsi en kjennelse som ville ha viert til ulempe for lensherren og fogden var nok ikke sa enkelt. Det lagmannen derfor gjorde var a la saken bero inntil de to borgerne eventuelt hadde klart a skaffe en losning pa problemet fra sentralmyndighetene. Det neste kildene roper om denne konflikten er at det ble sendt avgarde en supplikk, sannsynligvis omkring arskiftet 1617-18, og det er«borgermestre og raad og den ganske menighet» som supplikerte. 30 Byradet hadde altsa engasjert seg i saken. Vi ma tenke oss at de to stakkars borgerne kom pa radstuen med sin sak og at byradet skjonte at det krevdes rask handling. Det var lensherre i Nedenes, Styring Boel, de var misfornoyde med. Byradet klaget derfor pa borgerskapets vegne over at de motte stor forhindring pa deres bruk og niering i bans len. Supplikken ga ikke noe utslag. Kongen provde a fa til en losning, men lensherre Styring Boel svarte aldri pa de to kongebrevene som ble sendt ham i sakens anledning. 31 Kanskje skyldtes denne unnfallenheten at han ikke hadde noe a si til sitt forsvar. Men det sannsynlige svaret er derimot at han var for svakelig ti! a kunne svare, for han dode nemlig kort tid etter dette. I en kilde fra 1619, da konflikten hadde vandret belt til herredagen i Skien, heter det at Tonsbergs borgermestre hadde hatt lange og besvierlige reiser pa vinterstid, sannsynligvis for a fa tak i den ovrighetens uttalelse som lagmann Bendix hadde domt de to borgerne til. 32 Hvordan sentralmyndighetene reagerte vet vi ikke noe om, men saken havnet som nevnt pa Herredagen. Fortsatt var det borgermesterne Iver Nielsen og Karl Olsen som forte saken pa de to borgernes og resten av borgerskapets vegne, og de stevnet flere av de ansvarlige bak ugjerningene. Agdesidens lagmann ble stevnet for bans dom mot Tonsbergs borgerskap. "Erlig og velbyrdig Margrete Galtt, salig Styring Boels efterfolgerske" og fogden i Nedenes, Hans Moller, ble begge stevnet for a ha «forvervet de samme dommer». De to borgernes kamp var na blitt en hel kjopstads oppgjor med egenradige embetsmenn. Borgermesterne argumenterte med at Tonsbergs privilegier av 1582 var brutt. Denne stadfestet som tidligere nevnt klart at byens handelsomrade strakk seg fra Gotaelvs munning til Ana Sira pa Agdesiden. Videre mente Iver Nielsen og Karl Olsen at de forniermede hadde krav pa erstatning for pengetap etter varekonfiskasjonen. Hovedpoenget til borgermesterne var belt klart. De klagde over den uretten som var begatt mot de to borgerne noen ar for, og gjorde i et skriftlig innlegg klart at de onsket a fa kjent dommene for dode og makteslose. Et positivt resultat her ville fore til at alle tonsbergborgere kunne fortsette a handle slik de hadde gjort for pa Agdesiden. Dammen skulle vise seg a ga i tonsbergborgernes favor. Dommerne la vekt pa at Tonsbergs privilegier var utslagsgivende til fordel for byen. Derfor kunne ikke borgerne forbys a selge gods fra land. De to som hadde blitt fratatt sin varebeholdning skulle fa den tilbake, men ingen av de tre stevnede fikk noen straff utover dette. Losningen pa konflikten minner litt om et kompromiss. For sentralmyndighetene var nok ogsa en slik losning den beste. Det var jo de overste lederne i et belt forvaltningsdistrikt som var stevnet, og a straffe disse kunne fort ha skapt ugunstige samarbeidsforhold for sentralmyndighetene. Allikevel hadde Tonsberg by vunnet sin rett gjennom instans-systemet. Mye av dette kunne nok borgerskapet takke sine to borgermestre for. Uten to dyktige og erfarne ledere ville det nok falt vanskeligere a vinne fram, den avanserte motstanden tatt i betraktning. Det faktum at borgermesterne vant saken peker i retning av at de ma ha hatt gode politiske evner. I tillegg til dyktighet innen nieringsvirksmnhet, hadde de altsa sa tidlig som i 1619, mens byrakratiseringen av adminstrasjonssystemet ikke hadde nadd sierlig langt, nok av kunnskaper om bade rettsvesen og handel til a [¢re og vinne en sak pa herredagen. Verken Karl Olsen eller Iver Nielsen hadde noen offentlige verv eller stillinger for de ble tatt opp i byradet. All sin offentlige e1faring ma de derfor ha fatt som byradsmedlemmer. Beg-
Page 1 and 2: T0nsbergs handelsborgere i privileg
Page 3 and 4: tok han fram resultatene av forhand
Page 5 and 6: Detalj av Lucas Janzan Waghenaers k
Page 7: Ved munningen av Farriselven. og La
Page 11 and 12: Kj0pstaden Skien, som i utgangspunk
Page 13: egynnelsen av hundrearet. Det var m

Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?