Tønsbergs handelsborgere i privilegiekonflikter
- No tags were found...
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
te en noe mer stedfast tilvierelse enn kun salg over<br />
batripa. Fogden i lenet, Hans Moller, oppfattet<br />
Johan og Gjerts handel som ulovlig. Han grep<br />
de1for inn og beslagla 400 tonner malt, 6 tonner<br />
salt, og 103 tonner korn, mel og gryn - alt av brodrenes<br />
lagervare. For a rettferdiggjore handlingen<br />
ble det nedsatt en seksmannsdomstol pa Pa «Sonderloffs<br />
leidingstag» som kom fram til samme<br />
konklusjon som fogden; Brodrene Johan og Gjert<br />
hadde mot sin bys privilegier solgt sine varer fra<br />
land og hadde derfor «forbrutt sitt gods». 29<br />
For ytterligere a fa tyngde bak bestemmelsen<br />
[¢rte fogden i samarbeid med lensherre Styring<br />
Boe! saken videre til Nedenes lagting, og der ble<br />
den samme dommen igjen stadfestet. Tonsbergborgerne<br />
ma pa sin side ha anket saken, for den<br />
kom pa ny opp for samme lagting hosten 1616.<br />
Na var lagmannen tydeligvis tvilende til hva han<br />
skulle domme. Han hadde lensherren og fogden<br />
som en spesielt interessert «pressgruppe». Tonsbergborgernes<br />
handel ma ha gatt ut over deres<br />
egen handel i lenet. A avsi en kjennelse som ville<br />
ha viert til ulempe for lensherren og fogden var<br />
nok ikke sa enkelt. Det lagmannen derfor gjorde<br />
var a la saken bero inntil de to borgerne eventuelt<br />
hadde klart a skaffe en losning pa problemet fra<br />
sentralmyndighetene.<br />
Det neste kildene roper om denne konflikten er<br />
at det ble sendt avgarde en supplikk, sannsynligvis<br />
omkring arskiftet 1617-18, og det er«borgermestre<br />
og raad og den ganske menighet» som<br />
supplikerte. 30 Byradet hadde altsa engasjert seg i<br />
saken. Vi ma tenke oss at de to stakkars borgerne<br />
kom pa radstuen med sin sak og at byradet skjonte<br />
at det krevdes rask handling. Det var lensherre i<br />
Nedenes, Styring Boel, de var misfornoyde med.<br />
Byradet klaget derfor pa borgerskapets vegne<br />
over at de motte stor forhindring pa deres bruk og<br />
niering i bans len.<br />
Supplikken ga ikke noe utslag. Kongen provde<br />
a fa til en losning, men lensherre Styring Boel<br />
svarte aldri pa de to kongebrevene som ble sendt<br />
ham i sakens anledning. 31 Kanskje skyldtes denne<br />
unnfallenheten at han ikke hadde noe a si til sitt<br />
forsvar. Men det sannsynlige svaret er derimot at<br />
han var for svakelig ti! a kunne svare, for han<br />
dode nemlig kort tid etter dette.<br />
I en kilde fra 1619, da konflikten hadde vandret<br />
belt til herredagen i Skien, heter det at Tonsbergs<br />
borgermestre hadde hatt lange og besvierlige reiser<br />
pa vinterstid, sannsynligvis for a fa tak i den<br />
ovrighetens uttalelse som lagmann Bendix hadde<br />
domt de to borgerne til. 32 Hvordan sentralmyndighetene<br />
reagerte vet vi ikke noe om, men<br />
saken havnet som nevnt pa Herredagen. Fortsatt<br />
var det borgermesterne Iver Nielsen og Karl<br />
Olsen som forte saken pa de to borgernes og<br />
resten av borgerskapets vegne, og de stevnet flere<br />
av de ansvarlige bak ugjerningene. Agdesidens<br />
lagmann ble stevnet for bans dom mot Tonsbergs<br />
borgerskap. "Erlig og velbyrdig Margrete Galtt,<br />
salig Styring Boels efterfolgerske" og fogden i<br />
Nedenes, Hans Moller, ble begge stevnet for a ha<br />
«forvervet de samme dommer». De to borgernes<br />
kamp var na blitt en hel kjopstads oppgjor med<br />
egenradige embetsmenn.<br />
Borgermesterne argumenterte med at Tonsbergs<br />
privilegier av 1582 var brutt. Denne stadfestet<br />
som tidligere nevnt klart at byens handelsomrade<br />
strakk seg fra Gotaelvs munning til Ana<br />
Sira pa Agdesiden. Videre mente Iver Nielsen og<br />
Karl Olsen at de forniermede hadde krav pa<br />
erstatning for pengetap etter varekonfiskasjonen.<br />
Hovedpoenget til borgermesterne var belt klart.<br />
De klagde over den uretten som var begatt mot de<br />
to borgerne noen ar for, og gjorde i et skriftlig innlegg<br />
klart at de onsket a fa kjent dommene for<br />
dode og makteslose. Et positivt resultat her ville<br />
fore til at alle tonsbergborgere kunne fortsette a<br />
handle slik de hadde gjort for pa Agdesiden.<br />
Dammen skulle vise seg a ga i tonsbergborgernes<br />
favor. Dommerne la vekt pa at Tonsbergs<br />
privilegier var utslagsgivende til fordel for<br />
byen. Derfor kunne ikke borgerne forbys a selge<br />
gods fra land. De to som hadde blitt fratatt sin<br />
varebeholdning skulle fa den tilbake, men ingen<br />
av de tre stevnede fikk noen straff utover dette.<br />
Losningen pa konflikten minner litt om et kompromiss.<br />
For sentralmyndighetene var nok ogsa<br />
en slik losning den beste. Det var jo de overste<br />
lederne i et belt forvaltningsdistrikt som var stevnet,<br />
og a straffe disse kunne fort ha skapt ugunstige<br />
samarbeidsforhold for sentralmyndighetene.<br />
Allikevel hadde Tonsberg by vunnet sin rett gjennom<br />
instans-systemet. Mye av dette kunne nok<br />
borgerskapet takke sine to borgermestre for. Uten<br />
to dyktige og erfarne ledere ville det nok falt vanskeligere<br />
a vinne fram, den avanserte motstanden<br />
tatt i betraktning.<br />
Det faktum at borgermesterne vant saken peker<br />
i retning av at de ma ha hatt gode politiske evner. I<br />
tillegg til dyktighet innen nieringsvirksmnhet,<br />
hadde de altsa sa tidlig som i 1619, mens byrakratiseringen<br />
av adminstrasjonssystemet ikke hadde<br />
nadd sierlig langt, nok av kunnskaper om bade<br />
rettsvesen og handel til a [¢re og vinne en sak pa<br />
herredagen. Verken Karl Olsen eller Iver Nielsen<br />
hadde noen offentlige verv eller stillinger for de<br />
ble tatt opp i byradet. All sin offentlige e1faring<br />
ma de derfor ha fatt som byradsmedlemmer. Beg-