30.08.2019 Views

Åpning av Foyn-seminaret 23. januar 1995

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Apning av Foyn-seminaret 23. januar 1995

Av fiskeriminister Jan Henry T. Olsen

Kjrere venner

La meg f0rst fa takke for at jeg ble invitert ti! en

by og et distrikt som har betydd sa mye for sysselsetting

og velstand i fiskeri- og fangstnreringen.

Det er en glede for meg a erklrere seminaret

om Svend Foyn for apnet.

Den moderne pelagiske hvalfangsten hadde

sitt utspring i Vestfold. Det er nok mange som

fortjener a bli minnet i den forbindelse. Det er

likevel ett menneske som peker seg spesielt ut, og

det er Svend Foyn. Det er sjelden at en enkelt person

har hatt sa dominerende del i grunnleggingen

av en nreringsgren av et slikt format.

Da Svend Foyn i forste halvdel av 1860-arene

for alvor tok fatt pa sine hvalfangstfors0k, hadde

han selfangsten som utgangspunkt.

Nreringsvilkarene i Norge var sa harde og

ub0nnh0rlige i forste halvdel av 1800-tallet at de

ga liten anledning til a skape formuer pa en lettvint

mate. Svend Foyn var en selvlrert mann.

Hans styrke var en sikker teft og en ukuelig vilje

og utholdenhet som forte ham til nye 10sninger.

Han kom til a bli den store banebryteren for en

selvstendig nreringsvei pa fangstens omrade. Det

var han som introduserte dampmaskinen i den

norske selfangsten.

De mange ferdene i ishavet hadde gjort Foyn

ti! fangstmann og jeger, og han hadde en stab av

trenede, fangstkyndige arbeidsfolk til disposisjon.

Han hadde saledes et materielt grunnlag og

en sum erfaringer som ble til uvurderlig nytte da

han etter nesten tyve a.rs virke som selfanger for

alvor gikk i gang med sine fors0k pa a fange finnhval.

Om Svend Foyns innsats for norsk selfangstnrering

satte betydelige spar etter seg, fikk han et

navn langt utenfor Norges grenser som grunnlegger

av den moderne pelagiske hvalfangst. Med

den holdt industrialiseringen sitt inntog i fangstvirksomheten

pa havet.

Finnhvalen lot seg ikke fange med handharpun

fra robater. Svend Foyn l0ste problemet ved a

skape en helt ny fangstmetode. Istedet for hand-

Hvalfangere ligger kl are for avgang i kanalen i T¢nsberg.


Hvalbaten «Svend Foyn» ble bestilt av Svend Foyn kort tid f¢r han d¢de i 1894 og inngikk deretter i

d¢dsboet. Her er denfotografert i Hamme,fest.

harpun konstruerte han en meget effektiv granatharpun,

og robaten erstattet han med et sterkt lite

dampskip som var lett a man0vrere. Svend Foyns

granatharpun og hans hvaldampbat var vellykkede

resultater av den tekniske utvikling og viste

seg som ypperlige redskaper i industrialiseringens

tjeneste.

Det er viktig a minne om at det var nordmenn

som sto bak den moderne pelagiske hvalfangsten.

Vi kom derfor lenge til a sitte inne med et faktisk

arbeidsmonopol innenfor denne nreringsveien.

En nreringsvei har ikke bare 0konornisk, men

ogsa alltid betydelig kulturhistorisk interesse. I

den nasjonale gjreringstiden f0r 1905 kom det ti!

a bety noe for det norske folks tillit til seg selv at

det kunne peke pa en sa apenbar nasjonal suksess

som hvalfangsten. Svend Foyns bedrift var i sa

mate en seier for Norge.

Fangstformene og omfanget av norsk hvalfangst

har endret seg betydelig gjennom tidene. Vi

er ikke like glade for alle kapitler i hvalfangstens

historie. Selv om Norge kom sent med i fangsten

pa storhval i Sydishavet, har vi et betydelig medansvar

for de alvorlige reduksjoner av bestandene

som fant sted i midten av dette arhundret. Norge

sluttet med denne form for fangst pa slutten av 6Otallet,

og den er i dag helt uaktuell for oss.

Det finnes en rekke hvalbestander som er

sterkt redusert eller truet. Disse er beskyttet av

Den internasjonale hvalfangstkomrnisjons (IWC)

fangstforbud. Norge st0tter fullt ut dette forbudet

nar det gjelder truede hvalarter. Sa tidlig som i

1959 gikk Norge ut av IWC i protest mot enkelte

lands manglende vilje til a fordele fangstkvotene

for a bevare hvalbestandene.

Som kyststat har irnidlertid Norge rett ti! a

utnytte ressursene utenfor var kyst pa et brerekraftig

grunnlag. Det gjelder ogsa for sj0pattedyr.

Det kan ikke herske tvil om at den norske vagehvalfangsten

er 0kologisk forsvarlig. Den skaper


ogsa arbeidsplasser og inntekter i omrader hvor

det er fa alternativer til fiske og fangst og er saledes

med pa a sikre bosettingsmonsteret langs

kysten. Men hvalfangsten er noe langt mer. Den

er en del av var kystkultur og nasjonale arv.

Etter at Norge gjenopptok hvalfangsten sommeren

1993, er det ikke mange som har vaget a

komme med ¢kologisk argumentasjon mot var

fangst. Stadig flere land gir oss na rett i at det er

biologisk grunnlag for den fangsten vi driver, og

at bestanden pa ingen mate er truet. Enkelte verneorganisasjoner

synes etterhvert a innse at kampanjer

mot norsk vagehvalfangst risikerer a bli en

belastning for dem, etter at norsk forskningsinnsats

har vist at vagehvalen finnes i rike mengder.

De argumenter som na fremfores mot var hvalfangst

er fremfor alt av etisk og moralsk karakter.

Det er apenbart at land med store bybefolkninger

som lever fjernt fra naturens egne matkilder star i

kulturkollisjon med en spredt bosatt kystbefolkning

som i generasjoner har h¢stet av havet som en

naturlig del av livsgrunnlaget. Mange har vanskelig

for a sette seg inn i hva det konkret inneb::erer

for menneskene a leve i pakt med naturen.

Nar en rekke land med helt ulike kulturer skal

samarbeide om ressursforvaltning i internajsonale

organisasjoner, er det imidlertid n¢dvendig a

basere samarbeidet pa noe som alle kan slutte opp

om, i dette tilfellet vitenskapen. Dersom landene

skulle kunne tvinge pa hverandre regler om forbud

mot bruk av ressurser som det ikke er saklig

grunnlag for, da er ogsa grunnlaget for internasjonalt

samarbeid i fare.

Norge forer en forsvarlig forvaltning av vagehvalbestanden.

Det star fast, og det vil vi fortsette

med. Norge har valgt a ta Den internasjonale

hvalfangstkommisjon pa alvor som en serios forvaltnings-organisasjon.

Vi har de1for satset pa a

arbeide konstruktivt innenfor denne organisasjonen.

I dette arbeidet har vi m¢tt adskillig motb¢r,

og pa de to siste arsmotene har man lagt til nye

forutsetninger som skal oppfylles for IWC er villig

til a diskutere fangstkvoter. Vi vil likevel fortsette

arbeidet for a fa IWC til a oppfylle

Hvalfangstkonvensjonens formal som er a regulere

fangsten slik at menneskenes interesser ivaretas

i dag og i fremtiden.

Faksimilefra «Norsk Hvalfangst Tidende» i 1950-arene.

0

··- ·

--..-----

. ... . ' . . .

IPA\ §VffiWID) JP(!Dffi 0 § 'lrilll)) C (l))(ly 1l'IllL IllIDAG

har Viking Melk vrert brukt ombord

i fangstflaten pa grunn av sin fremragende

h0ye kvalitet og sin enestaenµe

holdbarhet uner alle forhold.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!