Åpning av Foyn-seminaret 23. januar 1995

Apning av Foyn-seminaret 23. januar 1995
Av fiskeriminister Jan Henry T. Olsen
Kjrere venner
La meg f0rst fa takke for at jeg ble invitert ti! en
by og et distrikt som har betydd sa mye for sysselsetting
og velstand i fiskeri- og fangstnreringen.
Det er en glede for meg a erklrere seminaret
om Svend Foyn for apnet.
Den moderne pelagiske hvalfangsten hadde
sitt utspring i Vestfold. Det er nok mange som
fortjener a bli minnet i den forbindelse. Det er
likevel ett menneske som peker seg spesielt ut, og
det er Svend Foyn. Det er sjelden at en enkelt person
har hatt sa dominerende del i grunnleggingen
av en nreringsgren av et slikt format.
Da Svend Foyn i forste halvdel av 1860-arene
for alvor tok fatt pa sine hvalfangstfors0k, hadde
han selfangsten som utgangspunkt.
Nreringsvilkarene i Norge var sa harde og
ub0nnh0rlige i forste halvdel av 1800-tallet at de
ga liten anledning til a skape formuer pa en lettvint
mate. Svend Foyn var en selvlrert mann.
Hans styrke var en sikker teft og en ukuelig vilje
og utholdenhet som forte ham til nye 10sninger.
Han kom til a bli den store banebryteren for en
selvstendig nreringsvei pa fangstens omrade. Det
var han som introduserte dampmaskinen i den
norske selfangsten.
De mange ferdene i ishavet hadde gjort Foyn
ti! fangstmann og jeger, og han hadde en stab av
trenede, fangstkyndige arbeidsfolk til disposisjon.
Han hadde saledes et materielt grunnlag og
en sum erfaringer som ble til uvurderlig nytte da
han etter nesten tyve a.rs virke som selfanger for
alvor gikk i gang med sine fors0k pa a fange finnhval.
Om Svend Foyns innsats for norsk selfangstnrering
satte betydelige spar etter seg, fikk han et
navn langt utenfor Norges grenser som grunnlegger
av den moderne pelagiske hvalfangst. Med
den holdt industrialiseringen sitt inntog i fangstvirksomheten
pa havet.
Finnhvalen lot seg ikke fange med handharpun
fra robater. Svend Foyn l0ste problemet ved a
skape en helt ny fangstmetode. Istedet for hand-
Hvalfangere ligger kl are for avgang i kanalen i T¢nsberg.

Hvalbaten «Svend Foyn» ble bestilt av Svend Foyn kort tid f¢r han d¢de i 1894 og inngikk deretter i
d¢dsboet. Her er denfotografert i Hamme,fest.
harpun konstruerte han en meget effektiv granatharpun,
og robaten erstattet han med et sterkt lite
dampskip som var lett a man0vrere. Svend Foyns
granatharpun og hans hvaldampbat var vellykkede
resultater av den tekniske utvikling og viste
seg som ypperlige redskaper i industrialiseringens
tjeneste.
Det er viktig a minne om at det var nordmenn
som sto bak den moderne pelagiske hvalfangsten.
Vi kom derfor lenge til a sitte inne med et faktisk
arbeidsmonopol innenfor denne nreringsveien.
En nreringsvei har ikke bare 0konornisk, men
ogsa alltid betydelig kulturhistorisk interesse. I
den nasjonale gjreringstiden f0r 1905 kom det ti!
a bety noe for det norske folks tillit til seg selv at
det kunne peke pa en sa apenbar nasjonal suksess
som hvalfangsten. Svend Foyns bedrift var i sa
mate en seier for Norge.
Fangstformene og omfanget av norsk hvalfangst
har endret seg betydelig gjennom tidene. Vi
er ikke like glade for alle kapitler i hvalfangstens
historie. Selv om Norge kom sent med i fangsten
pa storhval i Sydishavet, har vi et betydelig medansvar
for de alvorlige reduksjoner av bestandene
som fant sted i midten av dette arhundret. Norge
sluttet med denne form for fangst pa slutten av 6Otallet,
og den er i dag helt uaktuell for oss.
Det finnes en rekke hvalbestander som er
sterkt redusert eller truet. Disse er beskyttet av
Den internasjonale hvalfangstkomrnisjons (IWC)
fangstforbud. Norge st0tter fullt ut dette forbudet
nar det gjelder truede hvalarter. Sa tidlig som i
1959 gikk Norge ut av IWC i protest mot enkelte
lands manglende vilje til a fordele fangstkvotene
for a bevare hvalbestandene.
Som kyststat har irnidlertid Norge rett ti! a
utnytte ressursene utenfor var kyst pa et brerekraftig
grunnlag. Det gjelder ogsa for sj0pattedyr.
Det kan ikke herske tvil om at den norske vagehvalfangsten
er 0kologisk forsvarlig. Den skaper

ogsa arbeidsplasser og inntekter i omrader hvor
det er fa alternativer til fiske og fangst og er saledes
med pa a sikre bosettingsmonsteret langs
kysten. Men hvalfangsten er noe langt mer. Den
er en del av var kystkultur og nasjonale arv.
Etter at Norge gjenopptok hvalfangsten sommeren
1993, er det ikke mange som har vaget a
komme med ¢kologisk argumentasjon mot var
fangst. Stadig flere land gir oss na rett i at det er
biologisk grunnlag for den fangsten vi driver, og
at bestanden pa ingen mate er truet. Enkelte verneorganisasjoner
synes etterhvert a innse at kampanjer
mot norsk vagehvalfangst risikerer a bli en
belastning for dem, etter at norsk forskningsinnsats
har vist at vagehvalen finnes i rike mengder.
De argumenter som na fremfores mot var hvalfangst
er fremfor alt av etisk og moralsk karakter.
Det er apenbart at land med store bybefolkninger
som lever fjernt fra naturens egne matkilder star i
kulturkollisjon med en spredt bosatt kystbefolkning
som i generasjoner har h¢stet av havet som en
naturlig del av livsgrunnlaget. Mange har vanskelig
for a sette seg inn i hva det konkret inneb::erer
for menneskene a leve i pakt med naturen.
Nar en rekke land med helt ulike kulturer skal
samarbeide om ressursforvaltning i internajsonale
organisasjoner, er det imidlertid n¢dvendig a
basere samarbeidet pa noe som alle kan slutte opp
om, i dette tilfellet vitenskapen. Dersom landene
skulle kunne tvinge pa hverandre regler om forbud
mot bruk av ressurser som det ikke er saklig
grunnlag for, da er ogsa grunnlaget for internasjonalt
samarbeid i fare.
Norge forer en forsvarlig forvaltning av vagehvalbestanden.
Det star fast, og det vil vi fortsette
med. Norge har valgt a ta Den internasjonale
hvalfangstkommisjon pa alvor som en serios forvaltnings-organisasjon.
Vi har de1for satset pa a
arbeide konstruktivt innenfor denne organisasjonen.
I dette arbeidet har vi m¢tt adskillig motb¢r,
og pa de to siste arsmotene har man lagt til nye
forutsetninger som skal oppfylles for IWC er villig
til a diskutere fangstkvoter. Vi vil likevel fortsette
arbeidet for a fa IWC til a oppfylle
Hvalfangstkonvensjonens formal som er a regulere
fangsten slik at menneskenes interesser ivaretas
i dag og i fremtiden.
Faksimilefra «Norsk Hvalfangst Tidende» i 1950-arene.
0
··- ·
--..-----
. ... . ' . . .
IPA\ §VffiWID) JP(!Dffi 0 § 'lrilll)) C (l))(ly 1l'IllL IllIDAG
har Viking Melk vrert brukt ombord
i fangstflaten pa grunn av sin fremragende
h0ye kvalitet og sin enestaenµe
holdbarhet uner alle forhold.