30.08.2019 Views

Hvalen - ressurs og politikk - Historisk overblikk

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Hvalen - ressurs og politikk

- Historisk overblikk

Av stortingsbibliotekar Brit Fl¢istad

1. Innledning

Nar jeg er blitt bedt om a delta pa dette seminaret

kan det ikke vcere fordi jeg er noen ekspert pa

norsk hvalfangst, det er nok snarere fordi Frode

Bakken apenbart oppfattet det som en interessant

kuriositet at en bibliotekar hadde et tidligere liv

innenfor omradet forvaltning av havets levende

ressurser - med et lite innslag ogsa av hval.

Min bakgrunn er at jeg i sin tid - det begynner

a bli noen ar siden na - var tillknyttet Fridtjof

Nansens Institutt, hvor ressursforvaltning, herunder

ogsa forvaltning av havets levende ressurser,

er et viktig forskningsomrade. Som kjent var

sporsmalet om kyststatenes raderett over ressursene

utenfor kysten ett av temaene pa FNs 3. havrettskonferanse.

Dette resulterte i kyststatenes

rett til a opprette 200 n.mil pkonomiske soner.

Det jeg i sin tid var opptatt av var Norges opprettelse

av slike soner fra 1.jan 1977 og da mer konkret

de interessekonflikter, bade nasjonale og

internasjonale, som utvidet nasjonal kyststatsjurisdiksjon

innebar. 1 Nasjonalt dreide det seg om

ulike interesser innenfor fiskerinceringen (tralerfiske

- kystfiske, fangstinteresser - marked) og

internasjonalt om forholdet til andre land som

enten drev fiske i havomradene utenfor Norge

eller hvor eiendomsretten til bestandene var

delte. Fisken respekterer som kjent ikke grenser i

havet, og selv med 200 n.mil beveger de fleste

fiskebestander seg i flere lands kystsoner. Dette

betyr med andre ord at nar det gjelder havets

levende ressurser sa er det ofte et ncert forhold

mellom ressurs og politikk. Politikk defineres

ofte som fordeling av goder, noe som er ncert forbundet

med samordning av ulike interesser. Det

betyr i neste omgang at nar utvinning av ressurser

blir politikk sa er det fordi denne utvinningen

kobler an til andre virksomheter og andre interes-

Fra hvalfangstens storhetstid i T¢nsberg distriktet. Her blir en finnhval halt iland pa Helodden ved

Naver¢d i 1890. Naver¢d gdrd sees til h¢yre. I bakgrunnen ligger bottlenosefangeren «Piscator» som da

tilh¢rte Tellef Lassens rederi, og hvalfanger «Immanuel» som tilh¢rte Svend Foyn.


ser. Fordi det her dreier seg om ressurser som

krysser nasjonale grenser, er ikke minst koblingen

til utenrikspolitikk sentral.

Denne mere koblingen har ikke minst blitt demonstrert

i forbindelse med vare forhandlinger

med i EF i 1972 hvor dav:erende fiskeriminister

Knut Hoem gikk av som f¢lge av forhandlingsresultatet

og na i '94 hvor nettopp fiskeridelen av avtalen

fikk stor oppmerksomhet og hvor man i avisen

kunne Iese et hjertesukk fra var EU-ambassad¢r

Evinn Berg nar det gjaldt hvor mye utenrikspolitikk

som var koblet til fiskerisektoren.

Det er ikke tvil om at det ogsa innenfor hvalfangstmeringen

har v:ert - og er - en god del politikk.

I internasjonal sammenheng er det mest

n:erliggende all den utenrikspolitiske aktivitet

som Norges reservasjon mot IWCs moratorium

og gjenopptakelse av vagehvalfangsten innebar.

Men ogsa nasjonale interessemotsetninger har

satt hvalfangsten pa den politiske dagsorden og

da tenker jeg s:erlig pa reaksjonene blant fiskerne

i Nord-Norge da Svend Foyn i sin tid startet hvalfangst

utenfor denne landsdelen.

Jeg har fatt i oppdrag a ga litt tilbake i historien;

undertittelen pa mitt innlegg er «historisk oversikt».

La meg med en gang si at det er alt for pretensi¢st.

Jeg f¢ler meg langt fra kompetent til det.

Det jeg vil fors¢ke a gj¢re er a ovetf¢re forholdet

ressurs - politikk til hvalfangsten gjennom et par

eksempler. Pa det nasjonale plan er det nettopp

den ovenfor nevnte interessekonflikt som utviklet

seg mellom hvalfangsten og fiskerin:eringen pa

slutten av forrige arhundre, jeg vil se litt n:ermere

pa. Denne konflikten innebar at sp¢rsmalet om

fredning av hvalen - med jevne mellomrom - var et

tema pa Stortinget helt fra 1879 og til !oven om

fredning ble vedtatt i 1903. Jeg har bladd litti stortingsdokumenter

om denne saken for a s¢ke og avdekke

noe av politikken. For det f¢rste vil det v:ere

distriktpolitiske hensyn knyttet ti! de to n:eringer.

Det spesielle her er at begge foregikk utenfor den

nordlige landsdel, men hadde sitt utspring i henholdsvis

nord og s¢r. Det andre vil v:ere a avdekke

innslag av utenrikspolitikk i denne konflikten,

n:ermere bestemt forholdet ti! Russland, og det

tredje har a gj¢re med at konflikten etterhvert ogsa

fikk partipolitiske sider. Det er denne prosessen

frem til fredningsloven som vil v:ere hoveddelen

av min presentasjon.

Men jeg vil ogsa bevege meg en liten tur til

Antarktis. Etter at hvalen ble fredet utenfor norskekysten,

ble, som kjent, hovedvekten av norsk

hvalfangst flyttet ti! dette omradet. I forbindelse

med denne fangsten mener jeg at det kan ha v:ert

en viss kobling mellom hvalfangsten og norsk

utenrikspolitikk; n:ermere bestemt Norges forhold

til Storbritannia, som var det land som

krevde suverenitet over de ¢yene i Sydishavet

hvor hvalfangsten foregikk. Dette vii v:ere et

eksempel - om enn noe spekulativt - pa en mulig

utenrikspolitisk kobling.

Nar man er opptatt av utformingen av norsk

ressursforvaltningspolitikk blir det meget snart

klart hvor viktig det vitenskapelige innspill i

denne politikken er. Kunnskap om de enkelte

bestander og om forholdet mellom dem er selve

fundamentet for politiske beslutninger. Det er

apenbart at s:erlig i vanskelige interessekonflikter

blir kravet om mer og sikrere viten ekstra viktig;

det v:ere seg for a ha et sikrere grunnlag for

beslutninger, men det kan ogsa v:ere for a utsette

en vanskelig interesseavveining. Jeg var i sin tid

opptatt av forholdet mellom vitenskap og politikk

innenfor henholdsvis fisk og hval og vil si litt om

dette til slutt i mitt innlegg.

2. Hvalfangst utenfor

Finnmarkskysten

F¢r jeg gar n:ermere inn pa denne fangsten kunne

jeg tenke meg bare a ta en liten tur helt tilbake ti!

1610, det aret da engelskmennene sendte en

ekspedisjon ti! Svalbard og der oppdaget rike

forekomster av hval. Dette ble innledningen til

en ganske omfattende hvalfangst, og dermed tilstedev:erelse

av andre land i havomrader hvor

man fra dansk-norsk hold hittil hadde handhevet

nasjonal suverenitet. Det forela riktignok ikke

noen lovhjemmel som utelukket andre lands n:erv:er

i disse omrader, som for¢vrig dekket store

deler av Norskehavet, men land som hadde drevet

litt fiske i omradet, hadde mattet innhente tillatelse

fra dansk-norske myndigheter. Det som

ble situasjonen da mektige land som England,

Nederland, Tyskland og Frankrike startet fangst

av hval, var at det var umulig a hevde en slik

dansk-norsk suverenitet, man hadde selvsagt ikke

noe maktmiddel a sette bak et slikt krav. Denne

hvalfangstaktiviteten ble detfor den f¢rste indikasjon

pa at de havornrader som de nord-norske fis-


3e_, ,., --zf7 /{4 P?7 4.I /4

,Ji· c/4_,,,,,,._.

JqteJtonftaftf. ,, .. ,,

unlfa119ft \· inbeucerenbe ilfor. /¥,fl . . · ·

./e tilftaar ·gerueb nt gaue forfjt)ret mlg"f9lfl

meb ilnmpftiliet ,,IDloroeneni" @!pcbltion pan

Zif @!pebillonen gom fornben ,,IDloroene11" iang .

ftlianben ,,relic", 3eg er forpllgtel til at gjorc'

Zjenefte ti( @!pebitionenG Zaru mrb fjullfetf omfjeHt !llreibe, . bcr liHuer mlo pnnlagt paa guert · of artoicrne

faauel f om ilanb on er ber tmberfaftct be fnmmeJjorpligtel[er fom omliorb ifolge @3ofnr1Glo\1cll, ·

ingen imepe_nge lietaleG •. · - . . . .· · . . · . , , ·

- . !llifer ieo mig ubudig, uuiUig, negter !llrucie, briffrelbig, lierufet, opf!fto,· fjar ioreren. eUet·

ben an i fit @3teb bcrtil bcmt)!ibiger met ,m at.' nfmonftrc eller nfflnme og. afffebigc mio, ubn ntjeg 111)•

ber ·@obtgjorelf e iii lemreifen eiler nnbm @rftatning. ,·. ijorreftcn for ,iBerufelf e · cUer .uorbcn!hg Opfrffl,.

ellcr forfobe @3tation uben 2ou, afftaaeG gucr @0110 10 5k., eUer fommer ieo ue lnfomflcn licrufet.om• ,

. borb afftane!.\ · en galu ID!nanebGgnge. 3 61)obomGti(fre!be ublietilleG bnlll l)re. _

. / 7 ,. -

Wlln manneblige gre er J ff': str. famt

. .

/ - / _ ·: :

fri i:ranGport til ZonGliero om !Reif en enber ·anbelftebG; · . .

. · . )Denne "'tire begl)nber at brele ueb @!pebit,lo.ncG, !llfgang frn @3euigcn,. og gar feg berpno oppe• .

ariret iorffub efter 5tontrabogrn, loucnbe pan lJ!eif en, nf:pft)lbe mine. jp{igtcl'; fom bet. en retffnffcn 6oma11b.

egncr . oo · on(lnnr, guoribfnnbt al ieo me mebtnoer noge1if omelft ore ,for bCl'lneb at licgna 6m11glcri, fmt

at ico bliuer ucb. %artoifl, f aairengc, bennc 5to11traft . .tilolber, og tnbhJ bdG-.fprcftnacnb,c !Jlclfe eUcr ffle.tfer :

m . tJlel)bebrngtc, nbninoew er · Ioilf et, lBallnftrn. ffubFog:. Jnrt.Qict,.begodgen, plnl 1 :. hgef on.i ieQ . er 01 ort:

beficnbt meb § 29 l 6ofnrlilloucn ·· Qf · 24be illlartt1,as,oo; .·,buorimobjeg:;S; i o t) n ubbctaler bcn ti!,

ftaacbe · Qre .i retie Zib, be(ull figc 1 IDlnancbG iorffub,lilf nmmcn ueb qa111011ft1·j11oc.11, ben,fnftfalt Zrce,f,

. forrejtcn eftcr min illiUic, og. ueb {f 111011ftri11gc11 bet ;'.de stllgobc(Jnlle,nbe: f amt ,bolbcr gob og for[ uarltg

5?oft, 301,1riot ijolbc _Ill oil begge be. oicelbcnbe 2ouc/6owtten _ og ourige !lfoorbnmgcr. eftemlfeligc, ijuor•

ib:anbt 2ou af 20bc @3eptemlier 1845 om Zoiburefenr. t.

· •. · · · ·

!llfforberet %orffub Str.: µ . rref 5tr,:.

IDette tit i8efrrefteif c meb uordfauneG Unbci·fMH og 3nbruUcrlngenG !lrtteftqtion.

. . . . ·, ·1.. :.- . • . .

·. . ·.

... '

189

_(}

Hyre-kontraktfor arbeidende matros Carl Johanssen Ek med «Morgenen» i 1892. Den mlmedlige hyren

varfastsatt til k,: 38,- + part.

kere hadde betraktet som en nasjonal utmark,

ikke kunne opprettholdes nar andre land onsket a

drive fangst i de samme havomrader. Dette er

dermed ogsa forste sk:ritt pa veien mot en norsk

ten-itorialgrense pa 1 So-mil eller tilmermet 4

n.mil i 1812 2 , som i utgangspunktet ikke skulle

gjelde for fiskerivirksomheten, men som etterhvert

skulle vise seg a begrense ogsa denne.

Nettopp denne utmark-tradisjonen er forovrig

viktig for a forsta at for nord-norske fiskere var

den senere kampen for en utvidelse av fiskerigrensen

langt pa vei som en gjenvinning av en

hevdvunnen rett, snarere enn en utvidelse av

denne.


Etter at Svend Foyn startet med hvalfangst i

Varangeiijorden i 1864, skulle det meget snart

vise seg at denne nye og ukjente virksomheten

kom i konflikt med den tradisjonelle virksomheten,

fisket. Det er blitt sagt at «hvalfangsten

representerte noe revolusjonerende nytt som grep

forstyrrende inn i de noe «underutviklede» livskar

som den gang radde grunnen i nord». 3 Det var

apenbart to forhold som forarsaket konflikten.

For det forste var det sider ved selve virksomheten.

Det ble hevdet at vannet ble forurenset av

hvalavfall ved at «store masser av de fangede

hval blir liggende a ratne» 4 , at jaget hval kom i

fiskegarnene, at hvalfangstskutene skremte loddestimene

og at lukten av hvalstasjonene forpestet

luften. Men det alvorligste var likevel oppfatningen

av at hvalfangsten hadde uheldig innvirkning

pa fisket fordi hvalbestandene var n¢dvendige

for a drive lodda mot land. Her kan det vrere

interessant a merke seg at det i Kongespeilet, fra

det 13. arhundrede, fortelles om en hvalslekt «fiskreke»

som «er god menneskemat hvis det var

lov a veide den», men det var det ikke fordi «den

driver til lands ute fra havet bade sild og alskens

annen fisk». 5

I 1873, samme aret som Svend Foyn fikk enerett

til hvalfangst i Norge, og ca 10 ar etter at

fangsten ble startet, kan man si at konflikten kom

pa den politiske dagsorden. Da sendte «almuen» i

Finnmark ut et offentlig klagemal med 37 underskrifter

til Indredepartementet. Her hevdes det at

Foyn utrydder hvalen som er «en vesentlig faktor

ti! at befordre loddens innsig fra havet» 6 • Pa dette

tidspunkt var det totalt fanget ca 175 dyr, sa

utsagnet om utryddelse var nok noe overdrevet.

Men man far et klart uttrykk for motsetningsforholdet

mellom de to meringer i Foyns klare avvisning

av fiskernes klager og i hans manglende forstaelse

for deres situasjon. Man kan ogsa ane

kimen ti! de senere partipolitiske aspekter ved

konflikten i forskjellen i levekar knyttet ti! de to

nreringer. Det het bl.a. at «den dype armod kom

ti! a sta i skrikende kontrast ti! hvalfangernes inntekter,

som etter nord-norsk malestokk var helt

eventyrlige», og at «det ble hentet rikdommer av

menn s¢rfra som den fattige nordnorske fiskeribefolkningen

fikk liten eller ingen de! i». 7 Dette

siste berprer ogsa distrikspolitiske aspekter.

Pa dette tidspunkt visste man lite eller ingenting

om hvalfangstens innvirkning pa fisket, bortsett

fra fiskernes pastander om at det er «en

kjendsgerning at lodden og hvalen folges ad i

Finnmarken». Da myndighetene utvilsomt oppfattet

at det her la an til en konflikt mellom de to

nreringene, en konflikt som krevde en politisk

1¢sning, var det naturlig i f¢rste omgang a innhente

kunnskap om forholdet. Man henvendte

seg til vitenskapmannen prof. Georg Sars, som i

sin Indberetning ti! departementet 8 uttalte at «den

af hr. Foyn drevne hvalfangst ingensomhelst

overhrengende fare var at betragte for loddefiskeriet»

og at «hvalfangsten ikke kunne tillregges

den paastaaende skadelige indflydelse pa fiskeriene».

Dette forte til at myndighetene ikke sa noen

grunn ti! a ta opp sp¢rsmalet. Prof. Sars uttalelser

beroliget imidlertid ikke fiskerne i Finnmark, og

med tanke pa at Sars hadde ankommet Finnmark

etter at loddefisket var over, og kun hadde fulgt

fangsten av blahval i juli -august, hadde fiskerne

en viss grunn ti! a sette et sp¢rsmalstegn ved

hans unders¢kelser.

2.1. Lav om fredning av hval i Finmarken Amt av

19.juni 1880

Konflikten mellom de to nreringene var fortsatt

h¢yst aktuell og kom opp i Stortinget i 1879 ved

at stortingsmann Christian Andreasen fra

Finnmark fremmet et privat lovforslag om fredning

av hval 9 • Som en indikasjon pa den betydning

dette sp¢rsmalet etterhvert hadde fatt pa

lokalt plan i Finnmark, kan nevnes et m¢te om

hvalfangstens virkning pa fiske som amtmann

Blackstad i Finnmark fylke innkalte ti! i november

samme ar. 10 En litt artig kuriosistet man kan

Iese i referatet 11 fra dette mptet er at det ikke

kunne bli langt fordi det matte avholdes mens

dampbaten la i havn da dette var siste tur pa 0st­

Finnmark! Et slikt tidspress et alltid nyttig for a

komme frem til et resultat! Resultatet var, med fa

unntakelser, full st¢tte til det ovennevnte lovforslag.

Beretningen fra dette m¢tet ble sendt

Indredepartementet.

Et poeng, bade i uttalelsen fra dette mpte og i

lovforslaget fra stortingsmann Andreasen, var at

selvom man ikke kunne bevise at prof. Sars tok

feil i sine uttalelser sa burde det faktum at det

forela en viss sansynlighet for at hvalfangsten

kunne ha uheldig innvirkning pa fisket innebrere

tiltak; man hadde ikke tid til a vente pa sikker

viten, ble det hevdet. Dette er uttrykk for et salgs


«f0re-var» prinsipp som senere er velkjent i ressursforvaltningspolitikken.

Spor av distriktspolitiske

motsetninger i debatten om lovforslaget finner

man i, at representanter fra den landsdel hvor

hvalfangsten hadde sitt utspring, advarte mot den

foreslatte fredningslov fordi den kunne vrere en

trussel mot en interesse, som, selvom den var

samlet pa fa hender, var av stor betydning.

Representanter nordfra, hvor fangsten fant sted,

mente imidlertid at «hensynet ti! et helt distrikts

interesser ma gives fortrind fremfor hensynet til

enkeltmand». I en beskrivelse av fisket som

«almuens nreringsvei» antydes de senere partipolitiske

aspekter ved konflikten.

Resultatet av debatten var at saken ble oversendt

regjeringen som aret etter, 1880, fremmet

en lovproposisjon 12 om en viss fredning av hval.

Her het det bl.a. at man «havde indtryk af at

befolkningens krav om en lovregel paa dette felt

ikke var uden bef0ielse». Pa grunn av «hensynet

ti! hvalfangstbedriftens bevaresle» oppfordret

man ogsa til «at tage passende forholdsregler

mod hvalens altfor strerke etterstrrebelse». Ved a

vise ti! at fredning ogsa fremmet hvalfangstnreringens

interesser, s0kte myndighetene her a forene

de to nreringer. Men her var departementet

apenbart pa kollisjonskurs med Nreringskomiteen

i Stortinget, som med unntak av to medlemmer 13

avviste forslaget. Dette hadde bl.a. sammenheng

med at departementet ikke hadde h0rt pa hvalfangstnreringen

forut for proposisjone; en nrering

som etter komiteens mening var blitt en «betydelig

bedrift» 1 4. Komiteen tok ogsa avstand fra uttalelser

departementet hadde innhentet fra 4 vitenskapsmenn

15 , fordi den oppfattet at disse snarere

hadde lagt vekt pa «almuens mening» enn vitenskapelige

kriterier. Komiteen hadde m.a.o. ikke

tiltro til vitenskapen, og forsavidt heller ikke til

fiskernes erfaringer.

I debatten som fulgte i Stortinget 16 fikk man

imidlertid et eksempel pa det som er politikkens

vesen; a forene ulike og ti! dels motstridende

interesser og dermed skape grunnlag for en 10sning

med bredest mulig st0tte. Det var i f0rste

rekke Johan Sverdrup som sto for en slik linje og

dermed klarte a snu stemningen i Stortinget. Han

tok utgangspunkt i det som alle matte vrere enige

om, nemlig avhengigheten av fisket i den nordlige

landsdel. Han gikk direkte inn pa disktrikspolitiske

hensyn da han uttalte at det er fisket,

P4'1PW W• W 9 n 5 U U 9 ♦ W 1j W U W fi

Svend Foyn er ogsa blitt hyllet av postverket.

Frimerket inngikk i en serie utgitt i forbindelse

med postjubileet i 1947.

«som ska! sa vidt mulig likestille Finnmark med

landets 0vrige deler». Hans fors0k pa a forene de

to nreringers interesser fremgar, idet han pekte pa

at hvalmengden avtar og at det i seg selv «ville ha

diktert en sadan lov om ikke rett mange ar». For a

im0tekomme hvalfangstnreringen foreslo han at

!oven bare skulle gjelde for en begrenset tid, og at

man kunne komme tilbake ti! saken. Dette var

selvsagt politisk meget klokt. Nar Sverdrup ogsa

advarte mot utsettelse av !oven for innhenting av

ytterligere kunnskap, slik Nreringskomiteen

hadde foreslatt, begrunnet han dette ikke bare

med hensynet til nreringene som sadan, men han

satte fredningsloven inn i en utenrikspolitisk

sammenheng, nrermere bestemt det han beskrev

som forholdet mellom «oss og Russland

deroppe» (min utheving). Med dette antydet han

et slags «trekant-forhold», nemlig mellom sentrale

myndigheter - de nordligste landsdeler og

var nabo i 0st. I nyere tid har dette kommet ti!

uttrykk ved at opprettholdelse av bosettingen i

nord har vrert en viktig utenrikspolitisk malsetting;

en malsetting fiskerinreringen har visst a

utnytte for a fremme fiskeriinteressene i nord.

Det Sverdrup viste til var at man pa Murmanskkysten

muligens hadde ti! hensikt a innf0re fredningsbestemmelser

for hval, og han uttrykte i den

forbindelse bekymring for hvordan dette vii

fremsta for fiskerne i Finnmark. Etter hans

mening, som apenbart deltes av flere, ville det

vrert «srerdeles uheldig om den russiske styrelse


skulle vise den omhu for sine undersatter, at den

ga en lov som merv::erende, mens vi lot saken sta

hen ... » At dette gikk pa Finnmarks betydning i

en utenrikspolitisk sammenheng, n::ermere

bestemt forholdet til Russland, synes klart. Det

var i denne sammenheng viktig, slik det kommer

til uttrykk fra stortingsmann Sivert Nielsen, «a

knytte befolkningen (i nord) sa n::er tl moderlandet

som mulig». Til tross for at N::eringskomiteen

hadde innstilt pa at forslaget ikke skulle behandles,

ble loven om fredning av hvalen i

Finnmarken amt vedtatt for en periode pa 5 ar.

2.1. Lov 0111 hvalfangst av 6. }uni 1896

Da saken neste gang kom opp til behandling, dvs.

i 1885 17 , var kravet fra fiskerne en ny lov om total

fredning, ogsa utenfor territorialgrensen, snarere

enn en forlengelse av loven av 1880. Dette kravet

hadde sin bakgrunn i at loven av 1880 ikke hadde

fort til nedgang i hvalfangsten, snarere tvert i

mot. Mens antall hval som ble fanget i 1880 var

145, var tallet 541 i 1884. Paradoksalt nok fprte

dette til at styrkeforholdet mellom n::eringene ble

endret i hvalfangstn::eringens favpr. Denne

n::ering hadde na fatt en viss betydning ogsa i det

nordligste Norge, bl.a. ved at det var opprettet

fabrikker som sysselsatte flere hundre personer i

Finnmark. Mens det i 1880 var 2 hvalstasjoner

var det i 1884 etablert hele 19 slike stasjoner. Na

var man altsa i den situasjon at det innad i fylket

var ulike oppfatninger om hvalfangstn::eringen,

og blant annet det faktum at Finnmarks amtformannskap

i 1884 forkastet kravet fra fiskerne om

total fredning av hvalen viser at politikerne pa

lokalt niva na matte ta hensyn til hvalfangstn::e­

ringen. Nar fiskernes krav om total fredning ikke

nadde frem og man kun fikk en forlengelse av

den garnle !oven i ytterligere 5 ar, for pvrig basert

pa en enstemmig komiteinnstilling og kart debatt

i Stortinget, hadde det ogsa sammenheng med

skjerpede vilkar for hvalfangstn::eringen. Man

hadde etter hvert fatt hardere konkuffanse fra

utenlandske selskaper, og en norsk fredning utenfor

territorialgrensen ville gi fordel ti! andre

nasjoner, eller som det kom ti! uttrykk i en ny

innberetning fra Prof. Sars, «en saadan fredning i

mangel av internasjonal overenskomst vil kun

v::ere at befri andre nationer (n::ermerst russerne)

for norske konkurrenter i fredningstiden». Dette

var utvilsomt riktig, men det er mer et politisk

enn et vitenskapelig utsagn. Et lignende utsagn

pa grensen mellom vitenskap og politikk hadde

man da prof. G.A. Guldberg, som depmtementet

ogsa benyttet som sakkyndig, trakk frem hvalfangsn::eringens

lpnnsomhet som et av argumentene

mot fredning.

Et annet aspekt, som skjerpet konflikten mellom

n::eringene, var at det etterhvert var blitt pkt

behov for a fangste pa hval i perioden januar -

juni, dvs. nettopp den perioden fredningsloven

gjaldt for, fordi blahvalbestanden, som man fangstet

pa i juli-august, var sterkt redusert. Her har

man eksempel pa at store investeringer i seg selv

blir et press pa ressursene, i en situasjon hvor

man egentlig burde begrenset fangsten.

Reduksjon i blahvalbestanden forte til at finnhvalen,

som fulgte lodda inne i fjordene, ble mer

interessant; m.a.o. nettopp den hvalen som var

viktigst for fisket. Mot slutten av 1980-tallet

hadde man dermed et meget tilspisset motsetningsforhold

mellom de to meringer; hvalfangsn::eringen,

som fplte seg mer presset - selvom

fangsten pa dette tidspunkt var god (1891-95:

totalt 4511 hval) var prisen pa hvalolje lav -

pnsket at virksomheten skulle bli helt fri, mens

fiskerne fortsatt krevde total fredning. Svend

Foyn hevdet f.eks. at det forbudet man hadde var

til vesentlig skade for hvalfangsten og han mente

at hvalfangst og fiske matte kunne drives samtidig.

Det var imidlertid ikke mye som tydet pa at

sa var tilfelle. De to n::eringene sto meget langt

fra hverandre, og engasjementet pa begge sider

var meget sterkt. Dette illustreres bl.a. ved at

Stortinget i 1888 mottok to private lovforslag; ett

som foreslo totalt forbud i 10 ar innenfor territorialgrensen

og forbud mot ilandforing av hval tatt

utenfor teffitorialgrensen og et annet som gikk

inn for fullstendig frigivelse av hvalfangsten.

(stortingsmann Karl Akre og Svend Foyn)

Det var dermed en vanskelig avveining politikerne

sto overfor og reaksjonen pa denne situasjonen

var at man gjorde, som man ofte gjpr nar

politiske beslutninger er vanskelige, man nedsetter

en komite. En hvalfangstkomite ble nedsatt i

1890 18 • I kjplvannet av denne komiteen, som bl.a.

anbefalte bestemmelser for a unnga brukskollisjoner,

men som var delt i synet pa fredning,

fikk man sa hvalloven av 6. juni 1896 18 • Denne

loven omfattet ogsa Tromsp Amt, men var forpvrig

i hovedsak en stadfestelse av den midlertidige


lov av 1880, som altsa var blitt forlenget for 5 ar i

1885 og «indtil videre» i 1890. Bakgrunnen for at

man pa dette tidspunkt ikke maktet a foreta en

endelig politisk beslutning, har sammenheng med

den store avstanden mellom de to rneringene.

Dette politiske dilemma fremgar bl.a. av statsrad

Thomas von Westen Engelharts innlegg i debatten,

hvor han uttalte at det var npdvendig «af hensyn

til fiskerierne at paalegge Hvalfangsten visse

Baand og Indsknenkninger», men at spprsmalet

var «hvor langt man skulle gaa i saa

Henseende» 20 . Bade Hvalkomiteens innstilling og

loven av 1896, innebar dermed kun en ytterligere

utsettelse av en lpsning pa konflikten. Det faktum

at Nordland, Troms og Finnmark i sine uttalelser

om komiteens innstilling gikk inn for fredning,

mens Jarlsberg og Larvik gikk mot, understreker

det distriktspolitiske i denne konflikten.

2.3. Lov om forandring av lov om hvalfangst av

6.juni 1896 av 7. januar 1904

Om myndighetene hadde hapet at med hvalloven

ville kravet om total fredning bortfalle, tok man

feil. Fiskernes krav ble snarere skjerpet, noe som

hadde sammenheng med et start innsig av kobbe

som man mente skyldtes nedgang i hvalbestanden.

Det ble mer og mer apenbart at man matte

finne en politisk Jpsning, og igjen vendte departementet

seg til vitenskapen for a innhente mer

kunnskap - eller muligens som en utsettelse av et

vanskelig politisk spprsmal?

Denne gangen var det dr. Johan Hjort som, i

1899, ble anmodet om «gjennom praktisk-videnskabelige

underspgelser at spge rnermere udredet

spprsmaalet om hvalens betydning for loddefisket»

21 . Dr. Hjort kom til at finnhvalen var av

betydning for dette fisket og at den derfor burde

fredes i arets 5 forste maneder; ogsa utenfor territorialgrensen.

Forpvrig var han mot total fredning

av hval, og gikk klart inn for at hvalfangstnceringen

i nord burde fortsette, riktignok under

oppsyn av staten. Hvalfangerne hevdet at Hjorts

forslag i realiteten innebar fangstforbud, mens

fiskerne pa sin side ikke kunne godta annet enn

total fredning. Det var apenbart at fiskernes og

hvalfangernes interesser ikke lot seg forene, og

selvom myndighetene antydet at det kunne vcere

pnskelig a utsette en realitetsavgjprelse i pavente

av ytterligere vitenskapelig informasjon, uttalte

man samtidig at det var lite sansynlig at sikker

viten ville foreligge i uoverskuelig fremtid. Man

innsa m.a.o. behovet for en politisk lpsning og

var ogsa rede til a prioritere mellom nceringene. I

departementets forslag til endring i hvalloven av

1896 het det bl.a. at «situasjonen i de nordlige

landsdele er saadan at noget maa gjpres» og man

uttalte videre «at der formentlig ikke kan vcere

meningsforskjel om, at hvalfangsten, hvis det er

npdvendigt, maa staa tilbage for fiskerierne i tilfcelde

af kollision mellom de to nceringsgrene» 22 .

Dette begrunnet man med at fisket, i motsetning

til hvalfangsten, var en eksistensberettigelse for

sitt distrikt og at den sansynligvis vii utvikle seg

videre, mens hvalfangsten, «overladt til seg selv,

etter all rimelighed vii gaa tilbage».

Den antakelse om enighet om at hvalfangstnceringen

matte vike, som departementet hadde

antydet, slo ikke ti! i Stortinget. Nceringskomiteen

hadde store problemer med a komme

frem til enighet om lovforslaget og i debatten,

som fant sted 2.-3.juni 1903 23 ble det foreslatt a

utsette saken. Stortingsmann Adam H. Egede­

Nissen, som ble valgt fra Vard0 i 1899, nettopp

pa hvalsaken, gikk sterkt i mot utsettelse. Han

hadde bakgrunn i den sakalte hvalfredningskomite,

en komite som utvilsomt hadde bidratt til en

klassebevissthet blant fiskerne i nord og en politisering

av hvalspprsmalet. I sitt innlegg viste da

ogsa Egede-Nissen til de mange krav om totalfredning

som var fremsatt i en rekke arbeider- og

fiskeriforeninger i Finnmark og Trams. Han foretok

dessuten, i sitt innlegg, en kritisk gjennomgang

av de ulike vitenskapelige uttalelser og

redegjprelser som forela om saken.

Det er forpvrig interessant a merke seg at

ovennevte hvalfredningskomite i sin agitasjon

ogsa knyttet an til utenriskpolitiske aspekter idet

de pekte pa at Finnmark er Norges grense mot 0st

og at denne landsdels lojalitet derfor var scerdeles

viktig.

Venstreregjeringen Blehr var sympatisk innstilt

til fiskernes sak, og hadde total fredning pa

sitt program for stortingsvalget i 1900, selvom

Venstre-tilhengere i Tpnsberg tok avstand fra

regjeringens politikk. At dette var blitt en viktig

partisak, sier noe om styrken bak fiskernes krav,

mens uenigheten innad i Venstre indikerer spprsmalets

distriktspolitisk forankring. Dette fremkom

ogsa i debatten ved at representantene fra de

nordlige fylker argumenterte meget sterkt for at


innevrerende Starting matte vedta total fredning,

mens representantene fra T¢nsberg og Larvik­

Sandefjord viste bade til de sprikende oppfatninger

i Nreringskomiteen, samt den vitenskapelige

usikkerhet, i sin argumentasjon for utsettelse.

At f¢lelsene var sterke i den nordlige landsdel

ble klart demonstrert da det under debatten ble

opplyst at en gruppe fiskere natten for hadde stormet

og ¢delagt hvalstasjonen i Mehavn. Formalet

var a markere at hvalfredningsloven matte vedtas,

men hendelsen hadde apenbart motsatt virkning.

Forslaget om utsettelse ble nemlig vedtatt

med 63 mot 21 stemmer.

Da lovforslaget om fredning dermed forst kom

til behandling pa neste Storting, h¢stsesjonen

1903 24 , hadde det foregatt et regjeringsskifte;

Georg Francis Hagerup hadde ette1fulgt ministeriet

Blehr som gikk av etter valget i 1903. Men

statsrad Jacob M. Sch¢ning, som talte pa vegne

av regjeringen, understreket at selvom det var

delte meninger innen regjeringen om fredning,

ville man sanksjonere den lov Stortinget vedtok.

Det som syntes viktig for dette standpunktet var,

som statsraden selv uttrykte det, at sp¢rsmalet na

var blitt en «landssag». Na gjaldt det ikke lenger

bare fiskerne, kravet om fredning ble st¢ttet av en

rekke embedsmenn, inkludert riksadvokaten.

Dette i tillegg til at hvalbestanden hadde gatt tilbake,

og at hvalfangsten de1for muligens matte

avvikles om en tid likevel, (gjennomsnittlig

fangst i arene 1901-03 var 1.354 hval, ca 20 hval

pr. bat) har utvilsomt ogsa vrert avgj¢rende for

regjeringens standpunkt. Statsraden understreket

irnidlertid at valget ikke hadde vrert lett og at det

hadde vrert «haardt sa at sige at tage b¢det ud af

munden paa haandvrerkere, arbeidere og sj¢mrend

i Larvik og Jarlsbergs Amt», samt «at give

fra sig en sa betragtelig indtregtskilde for landet».

Dette viser at sp¢rsmalet fortsatt hadde bade distriktspolitiske

og nreringspolitiske aspekter. Det

viser ogsa at det ikke bare er i nord at konflikten

ber¢rte «almuen». At ogsa utenrikspolitiske hensyn

spilte en rolle fremgikk av statsradens utsagn

om behovet for at befolkningen i nord matte f¢le

seg trygge i «bevidstheten om, at der fra statsmyndigheternes

side vernes om dens interesser

pa bedst mulig made». Viktig her var at de russiske

myndigheter na hadde vedtatt fredning av

hvalen pa Murmansk-kysten. Et annet moment

var at konflikten mellom hvalfangst og fiske

etterhvert hadde fatt en oppmerksomhet utenfor

landets grenser, som var blitt en utenrikspolitisk

belastning for Norge.

Det faktum at debatten i Stortinget i desember

1903 gikk over 3 dager og at mer enn 30 repre-

Tenvik trankokeri pa N¢tter¢y. Dette ble anlagt av Svend Foyn, men under ledelse av Marcus Bull.

Anlegget fikk en relativt kart levetid. Det var de store forekomster av bottlenose i Skagerak tidlig i 1890-

arene som ga grunnlagetfor trankokeriet.


sentanter deltok 25 viser den store politiske interessen

for dette sporsmalet. Ogsa i stortingsdebatten

avdektes bade distriktpolitiske og meringspolitiske

motsetninger, men ogsa ulike syn pa den

«vitenskabelige erfaring». Det ble bl.a. sagt at

man «ved a stotte en bedrift griber forsty1Tende

og kanskje odeleggende ind i en anden», og at det

her ogsa dreide seg om man skulle «boie seg for

den paastaaende erfaring» fra fiskerne eller

skulle «lytte til den videnskabelige erfaring og

vente indtil det omstridte sporsmaal har faaet sin

endelige erfaring». Motstandere av fredning av

hvalen pekte pa at det her dreide seg om et forbud

som dirigeres mot en landsdel. Man viste til de

konsekvenser denne loven hadde for befolkningen

i omradet bl.a. ved at den satte begrensninger

for «en driftig klasse af medborgere».

Fredningsloven ville, het det, vrere en inngripen i

distriktets nreringsliv som ville fa vidtrekkende

folger. Fra tilhengerne av fredning pekte man

bl.a. pa den lange og faste overbevisning om hvalens

betydning for fisket og den «trrette stemning

af mismodhed» som den manglende forstaelse

for dette hadde fort til blant befolkningen i nord.

Det man her ser er m.a.o. at to landsdelers

interesser sto mot hverandre; en landsdel hvor

man opplevde at hvalfangsten hadde negative

konsekvenser for den eksisterende nrering og en

annen hvor oppblomstringen av en ny nrering

hadde fort til nye muligheter og ny velstand.

Nar det gjelder partipolitiske aspekter ved

denne konflikten sa er det blitt hevdet at den

hadde fort til sto1Te politisk bevissthet, srerlig i

den nordlige landsdel. Striden om fredningsloven

ble en del av klassekampen, og dermed av den

sosialistiske bevegelse. Av de 4 sosialistene som

ble valgt til Stortinget i 1903 kom 3 fra den nordlige

landsdelen. Mens Egede-Nissen ble gjenvalgt,

ble ogsa Alfred Eriksen, en meget aktiv

agitator mot hvalfangsten valgt for sosialistene

fra Troms, nettopp med full hvalfredning som en

hovedsak.

Da Stortinget i desember 1903 vedtok

endringer i den eksisterende hvalloven av 1896

som innebar full fredning av hval innenfor norsk

territorialgrense i 10 ar og forbud mot ilandbringelse

- for¢vrig overensstemmende med det ovenfor

nevnte private lovforslag fra 1888 - sa

skjedde dette altsa vel 30 ar etter at konflikten

oppsto og pa et tidspunkt da hvalfangst utenfor

Norge syntes a ga mot slutten. Loven kom m.a.o.

pa et tidspunkt da fredning - med erstatning og

overgangsordninger - h¢yst sansynlig ogsa var i

hvalfangstnreringens interesse. Vitenskapen var

pa dette tidspunkt fortsatt usikker og kunne derfor

ikke tas til inntekt hverken for det ene eller

det andre syn. Og da en slik usikkerhet hadde

vrert radende over sa lang tid, var det ogsa blitt

vanskelig - for ikke a si umulig - for politikerne a

utsette sporsmalet i pavente av sikre vitenskapelige

resultater. Var man dermed i en situasjon

hvor den loven politikerne vedtok mer eller mindre

ga seg selv?, hadde man m.a.o. ventet sa

lenge at den politiske belastningen med a ta

beslutningen nrermest var borte?

Her kan det vrere nrerliggende a konkludere

med at det var utviklingen i selve saken som til

slutt ga losningen, og ikke hverken vitenskapen

eller politiske beslutninger.

3. Hvalfangst i Antarktis

Allerede i 1893 hadde Svend Foyn utstyrt en

ekspedisjon til Antarktis, og det kan synes som

det er denne ekspedisjonen, - eller som det ogsa

er sagt - «et gronnmalt skib med en tonne pa toppen

utrustet av en gammel mann pa 84 ar - som

ble starten pa sp¢rsmalet om britiskt suverenitet

over oyene i Antarktis.» 26 Dette var omrader som

England hadde okkupert pa 17. og 18.hundre tallet,

men de hadde ikke unde1Tettet andre land

eller drevet nevneverdig virksomhet i omradet.

Det synes dermed som det var interessen for

hvalfangst som rettet britenes oppmerksomhet

mot suvereniteten til disse oyene, eller som det er

sagt «engelsk overh¢yhet over jordens ytterste

ender». De okonomiske muligheter som la i hvalfangsten

«vekket» det britiske suverenitetskravet,

som mer konkret forte til at man «matte ta restriksjoner

over et slikt nytt tiltak som hvalfangsten

sydpa» 21 •

Utover pa 1890-tallet meldte sporsmalet om a

begynne blahvalfangst i Sydishavet seg. Det ble

behov for a «vende blikket mot syd», fordi

Finnmarksfangsten var gatt sterkt tilbake 2 '. Det

var apenbart at det ikke bare var fredningsloven,

men kanskje i enda hoyere grad hvalbestandens

tilbakegang, som okte interessen for Antarktis.

De ulike ekspedisjoner og fremstot som hadde

funnet sted la grunnlaget for den fangstvirksom-


het som norske hvalfangstskuter startet i

Antarktis rundt 1904, dvs. pa den tid fredningsloven

utenfor norskekysten tradte i kraft. Som antydet

innebar denne virksomheten behov for en

mermere klarlegging av hvilke omrader som var

under britisk styre, og det ble sendt henvendelser

om dette til det britiske utenriksdepartement. Da

sp¢rsmal om et lands suverenitet er et utenrikspolitiske

anliggende, ble norsk hvalfangst i

Antarktis en sak for Norges meget ferske utenriksstyre.

Dersom disse ¢yene var under britisk

overh¢yhet var det n¢dvendig med konsesjon for

a drive hvalfangst i omradet. Fra norske myndigheters

side var det dermed to interesser a ivareta

her; det var ¢konomiske interesser knyttet til

hvalfangstmeringen og det var utenrikspolitiske

interesser knyttet til forholdet til Storbritannia.

Det interessante blir da i hvilken grad man fra

norsk side maktet a forene de to. Det er i ettertid

blitt hevdet at Norge muligens kunne startet hvalfangsten

i Antarktis uten a foresp¢n-e britene om

suvereniteten i omradet. Nar regjeringen valgte a

kontakte britene, kan en viktig grunn ha vrert at et

godt forhold til Stortibritannia var viktig for

Norge. Dette har sammenheng med den nye selvstendigheten,

men ogsa med andre sp¢rsmal av

utenrikspolitisk karakter med tilknytning til

Storbritannia. Og det er pa grunn av slike relasjoner

at det kunne vrere koblinger til den norske

hvalfangsten i Antarktis.

Det syntes klart at britisk suverenitet over de

ulike ¢yer i Sydishavet kunne diskuteres, men det

var lite som tydet pa at norske myndigheter hadde

til hensikt a utfordre britene pa dette. Da britene i

1906 krevet suverenitet over hele omradet, ble

dette akseptert fra norsk side. Dette kan i neste

omgang ha sammenheng med at den norske

regjering pa dette tidspunkt, nremere bestemt i

november 1906, hadde tatt kontakt med bl.a.

Storbritannia om forhandlinger om en ny

Integiitetstraktat til avl¢sning av den tidligere

Novembertraktat av 1853, en traktat

Storbritannia ansa som opph¢rt i og med unionsoppl¢sningen

fra Sverige. I disse forhandlingene

gikk britene imot at traktaten ogsa skulle anerkjenne

norsk n¢ytralitet, noe den norske regjering

¢nsket. Da det i f¢rste rekke var Norge som

¢nsket en slik traktat og Storbritannia var den av

forhandlingspartene 29 som satte de strengeste

betingelser, var Norge i en noe sarbar posisjon.

Det kan de1for vrere et visst grunnlag for a anta at

norske myndigheter da i liten grad samtidig

¢nsket a utfordre Stortibritannias suverenitetskrav

i Antarktis.

Et annet sp¢rsmal som gjaldt forholdet til

Storbritannia og som kan ha spilt en rolle ogsa for

det norske standpunktet til suverenitetssp¢rsmalet

og dermed til norsk hvalfangst, har a gj¢re

med den norsk sj¢grensen. Som antydet tidligere

ble den norske sj¢grense satt til 4 n.mil i 1812.

(Dette ble for¢vrig satt som grense for norsk enerett

til hvalfangst i 1881.) Britene var imidlertid

ikke villige til a godta en norsk grense pa 4 n.mil

med den begrunnelse at folkeretten kun tillot

grenser ut til 3 n.mil. Her dreide det seg for¢vrig

ikke bare om grensen pa 4 n.mil., men ikke minst

om britenes motstand mot det norske synet pa

rette grunnlinjer, som man ogsa mente stred mot

folkeretten. Dette gjaldt srerlig Varangerfjorden,

som med en bredde pa 30 til 40 n.mil, i f¢lge britene,

var altfor bred for en rett grunnlinje. Den

forste alvorlige pr¢ven pa uenigheten i sj¢grensesp¢rsmalet

fikk man i 1911, da en britisk traler

ble oppbragt av norsk oppsyn 4 n.mil fra land i

Varangerfjorden. Oppbringelsen av den britiske

traleren, som forte til at den britiske utenriksminister

Sir Edward Grey endog truet med krig for a

forsvare sitt syn i sj¢grensesp¢rsmalet, var innledningen

til en langvarig og tidvis dramatisk

konflikt med Storbritania om dette sp¢rsmalet.

Det kan vrere interessant a merke seg at de

samme personer, den ovenfor nevnte Sir Edward

Grey og den norske utenriksminister Irgens, som

m¢tte hverandre i sj¢grensesp¢rsmalet, i forhandlingene

om Integritetstraktaten og om suverenitetssp¢rsmalet

i Antarktis.

Nar man vet at Norge pa dette tidspunkt var

avhengig av lisenser fra Storbritannia for a drive

fangst i ten-itorialfarvannet rnndt i Antarktis og

for opprettelse av landstasjoner, er det en viss

mulighet for at det kunne foreligge koblinger

mellom britenes im¢tekommenhet overfor norske

hvalfangere i Sydishavet og konflikten med

Norge om fiske utenfor norskekysten. Selvom det

selvsagt ikke er mulig a avdekke noen sammenheng,

sa kan det likevel vrere interessant a peke

pa en av de norske pionerene i Antarktis, Alex

Lange, som ble nektet lisens for fangstsesongen

1911-12, til tross for en rekke henvendelser 30 •

Hvorvidt det virkelig forela koblinger mellom


utenrikspolitiske relasjoner og fangstbetingelser

kan det naturligvis bare spekuleres over. Men det

er en kjensgjerning at da norske hvalfangere reagerte

pa det de oppfattet som urimelige og tildels

ydmykende betingelser og hpye avgifter, sa var

det norske utenriksdepartement, selvom man

spkte a ivareta norske hvalfangstinteresser, ikke

rede til a utfordre Storbritannias rett til a fastsette

betingelser for fangsten. Dette kan jo ha en sammenheng

med at et godt forhold til Storbritannia

var et generelt overordnet mal i norsk utenrikspolitikk,

men ogsa de konkrete relasjoner til britene

som er antydet ovenfor. Norges syn pa rette

grunnlinjer og en territorialgrense pa 4 n.mil

dreide seg jo ogsa om suverenitetskrav; i dette tilfelle

norsk suverenitet over ornrader hvor britene

hadde fangstinteresser.

4. Vitenskap og politikk

Som antydet tidligere spiller vitenskapen en rolle

som leverandpr av kunnskap til utformingen av

ressursforvaltningspolitikken. For at vitenskapen

skal ha denne rollen, er det viktig at det er et klart

skille mellom den vitenskapelige og den politiske

prosessen; dette for at vitenskapen skal oppfattes

som npytral og troverdig. Bade for fisk og hval

vil det ofte dreie seg om internasjonalt samarbeide

bade om vitenskapelige undersokelser og

om forvaltningspolitikk, dvs. fastsettelse og fordeling

av fangstkvoter.

Nar det gjelder vitenskapens troverdighet er

det etter min mening mulig a sette opp visse kriterier,

og jeg vil foreta en sammenligning av de to

internasjonale organisasjonene for henholdsvis

fisk og hval; the International Council for the

Exploration of the Sea (ICES) og the International

Whaling Commission (IWC), langs et

par slike kriterier3 1 •

Ett slikt kriterium, som kanskje er noe diffust,

er det jeg vil kalle «vitenskapelig tradisjon». Da

IWC ble opprettet i 1949 (tidligere forspk pa

internasjonale reguleringer i 30-arene hadde ikke

lyktes) skjedde dette pa et tidspunkt da regulering

av hvalfangsten var hpyst pakrevet. ICES, som

ble opprettet i 1902, var imidlertid allerede vel

etablert da behovet for fiskerireguleringer meldte

seg i 1950-arene. Mens man altsa innenfor fisk

fikk bygge opp et vitenskapelig miljp i «fred og

ro» inntil reguleringer; dvs. utformingen av en

ressursforvaltningspolitikk var npdvendig, var

det innenfor hval et sammenfall i tid mellom

vitenskapelig utforskning og ressursforvaltning.

Antakelsen her er at det blir vanskeligere a holde

politikken pa avstand fra vitenskapen i en situasjon

hvor prosessene gar parallelt.

Den viktigste forskjellen mellom ICES og

IWC er imidlertid i selve strukturen og arbeidsmaten

i de to organisasjoner. Mens ICES i hovedsak

er et vitenskapelig samarbeide mellom forskere

i medlemslandene, og utformingen av forvaltningspolitikken

- beskatningsniva, kvotefordeling

o.l. - foregar i egne, gjerne regionale organisasjoner,

er bade det vitenskapelige og det forvaltningsmessige

samarbeidet samlet under «ett

tak» innenfor IWC. Selvom det er rimelig a anta

at det ogsa innenfor ICES, og da srerlig innenfor

den Radgivende komite (Advisory Committee on

Fisheries Management), hvor alle medlemslandene

er representert, foreligger en bevissthet om

hva som er de nasjonale interesser knyttet til

ulike forvaltningsstrategier, sa er likevel sjansen

stprre for en viss avstand mellom vitenskap og

politikk her enn hva tilfelle er innenfor IWC.

Riktignok har man innenfor IWC en egen

Vitenskapskomite (Scientific Committee), som er

ansvarlig for vitenskapelige underspkelser og en

Kommisjon (Commission), som er ansvarlig for

forvaltningspolitikken. Men mellom disse har

man en siikalt Teknisk komite (Technical

Committee) som er den som, pa bakgrunn av

informasjon fra Vitenskapskomiteen, kommer

med forslag til forvaltningstitak. Som utgangspunkt

for dette forslaget kan Teknisk komite ogsa

bygge pa andre faktorer enn de vitenskapelige og,

ikke minst, forslaget vedtas ved avstemning blant

medlemenne i apne mpter. F.eks. sa ble moratoriet

i 1982 vedtatt pa tross av Vitenskapskomiteens

anbefaling og med flertall i Teknisk

komite blant land som ikke driver hvalfangst.

Dette viser at skillet mellom vitenskap og politikk

kan synes noe mer uklart innenfor IWC enn

hva tilfellet er for ICES.

Det er apenbart at hval i mye stprre grad enn

fisk er en ressurs som synes a anga mange flere

enn de som konkret driver fangst; det er m.a.o. i_

utgangspunktet en mye mer politisk ressurs. Det

er for eksempel langt mer medieoppmerksornhet

i forbindelse med mptene i IWC enn i ICES. Noe

som ogsa har sammenheng med at mens viten-


skapskomiteen i IWC er apen for det antall forskere

medlemslandene matte pnske a sende og

mptene er apne for pressen, er det bare en forsker

fra hvert land som kan mote i den Radgivende

komite i ICES, og hele prosessen er langt mer

lukket. Dette innebIBrer at muligheten for sakalte

«science politicians», dvs. personer hvor skillet

mellom vitenskapelig og politiske aktivitet er noe

uklar, er langt stprre i IWC enn i ICES. Nar det

gjelder hval kan det tidvis synes som det for

enkelte ikke er snakk om forholdet vitenskap

politikk, men at det utelukkende er et spprsmal

om politikk og dermed uinteressant hva vitenskapen

matte mene om ressursniva og beskatning.

Dette inneba:rer at den linjen Norge har valgt

overfor IWC, nemlig a satse pa vitenskapelige

undersokelser for a underbygge sin forvaltningspolitikk,

kan mote motstand uansett.

Hvis jeg til slutt kort skal karakterisere dagens

situasjon hva angar ressurs og politikk knyttet til

hvalen, sa er det apenbart at i utenrikspolitisk

sammenheng finner man fortsatt en slik kobling,

mens det pa det nasjonale plan synes a va:re samsvar

mellom hval- og fiskeri-interesser. All den

stund boikott av norske fiskeprodukter ikke synes

a va:rt sa:rlig skadelig for fiskerina:ringen, fremstar

ikke hvalfangst utenfor Norge som noen trussel

mot fisket; snarere tvert i mot, fordi hvalen er

en konkmTent om ressursene. Litt spissformulert

kan man dermed si at mens det tidligere var hvalen

som var fiskernes allierte og hvalfangerne

som var «fienden», synes forholdet a va:re det

motsatte i dag.

Noter:

1. Floistad, Brit. Hovedlinjene i utforming av norsk

sjpgrensepolitikk etter 1945. Interesseavveininger;

nasjonale og internasjonale. Fridtjof Nansens

Institutt, 1982.

2. En Sp-Mil er 12 m. lenger enn 4 n.mil

3. Johnsen, Arne Odd. Den moderne hvalfangsts histore.

Oslo 1959. B.l, s.15.

4. Stortingstidende 1879. B.2, s.499

5. Kongespeilet (Konungs skuggsja). Overs. av A.W.

Br¢gger. Oslo 1947, s.23.

6. lndst. O.XX:1(1902-03), s.2

7. Johnsen, B.l, s.381

8. Bilag ti! St.prp. IC (1875) «Fiskeriernes budgetforslag»

9. Dokument No.31 (1879)

10. Fogdene i Varanger og Tana, lensmennene i Nordog

Syd-Varanger, medlemmer av Yard¢ formannskap,

samtlige oppsynsmenn fra siste ars loddefiske,

samt flere fiskere og andre nreringsdrivende i

omradet

11. Inntatt i Oth.prp. no.23(1880), s.3

12. Oth.prp. no.23(1880) Om Udfrerdigelse af en Lov

angaaende Fredning af Hval i Finmarkens Amt

13. Christian Berg fra S¢r-Tr¢ndelag og H.M. Olsen-

Skog fra Trams

14. Indst. 0. no.40(1880)

15. Rasch, Fries, Collet og Nordvie

16. Stortingstidende 1880, B.2, s.394-422

17. Oth.prp. no.15(1885), Indst.0. no.40(1885)

18. Komite ti! unders¢gelse betrreffende sp¢rgsmaalet

om nye Lovbestemmelser angaaende Hvalfangsten

I Finnmarkens og Trams¢ Amter samt under

Sildefiske, tilligemed Forslag ti! Lov om

Hvalfangsten I Finmarkens og Trams¢ Amter.

Formann: N.Juel, marinekapt.

19. Oth.prp. no.15(1896), Indst. 0. 11(1896)

Udfrerdigelse af en Lov om Hvalfangst

20. Stortingstidende 1896, s.298

21. Referert i Ot.prp. 27(1902-03) og Innst.O.

XXI( 1902-03)

22. Ot.prp. 27(1902-03)

23. Stortingsforhandlinger (1902-03), B.8, s.1512-

1557

24. Indst.O. IIl(1903-04) Udfrerdigelse af en Lov om

Forandring af Lov om Hvalfangst

25. Stortingsforhandlinger (1903-04), B.8, s.60-152

26. T¢nnesen, Joh.N. Den moderne hvalfangsts historie.

Sandefjord 1967. B.2, s.257 (Falklands¢yene,

Syd-Georgia, Syd-Sandwich, Syd-Orkney, Syd­

Shetland, samt Graham Land)

27. T¢nnesen, B.2, s.257

28. Sunket fra 1102 hval i 1893 ti! 732 i 1895

(T¢nnessen s.266)

29. Andre forhandlingsparter var Frankrike, Tyskland

og Russland

30 Mer om dette, T¢nnesen B.2, s.338-

31. Se for¢vrig Fl¢istad. Scientific knowledge in the

management of fish and whale: global or regional

organizations, single and multi-species approach, i

Andresen og 0streng (ed): International resource

management. London, Belhaven Press, 1989.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!