30.08.2019 Views

Svend Foyn - Kirke og misjonsmann

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Svend Foyn - kirke og misjonsmann

Av direkt¢r Gjert Bjerl¢v

Han var en merkelig mann! Dette gjentok sokneprest

Ellefsen flere ganger i sin tale ved Svend

Foyns bare for 100 ar siden. Og han var en merkelig

mann. Ikke minst merkelig var kombinasjonen

forretningsmann/kirke- og misjonsmann

hvor det kan synes som det siste var det vesentligste

for ham. Det er ofte det som engasjerer ett

menneske utenom yrket som forteller hvor det

har sitt hjerte, og flere uttalelser fra Svend Foyn

kan tyde pa at for ham var det kirke og misjon i

vid forstand. Jonas Lie kalte ham et viljes geni.

Klar tanke, handlekraft, malbevissthet, fremsynthet,

seig utholdenhet for a na de mal han satte

seg. Han hadde en tillitsfull, barnlig tro pa

Varherre - han brukte ofte det uttrykket -, en tro

han aldri la skjul pa. Navnene pa skipene hans og

hans skipsdagb0ker forteller om det. Han bad sin

bordb0nn uavhengig av omgivelsene, ogsa nar de

skar is i Vestfjorden i kulde og sno, str0k han luen

av og bad h0yt bade for og etter maltidet.

Han brukte Bibelen hver dag helt til den siste

kveld han levde. Og han ble til det siste den samme

tarvelige - uttrykket er sokneprest Ellefsen's

mateholdende mann, som han var fra ungdommen

av. «Alt, hvad der heder overdaadighed ell er bl0dagtighed,

var ham fremmed; han foragtede det.

Han havde kjrempet sig gjennem de trange kaar og

Ii vets vanskeligheder, og hvad han derunder vandt

af livserfaring, glemte han aldrig. Han kan vel staa

i sin slegt som et lysende exempel, som paa ihrerdighed

i at arbeide sig frem, saa ogsaa paa sjrelsk:raft

til at staa imod vor tids store fristelse: Kravet

paa at nyde Ii vet, eller rettere sagt paa det sind, for

hvem saadant ikke er nogen dybere fristelse.»

N 0ysomhet er livskunst, ikke minst nar ressursene

er store, a konsekvent leve et puritansk liv for a ha

mest mulig til glede for andre.

Da han var 83 ar gammel, ble han spurt av

Finmarksposten om a fortelle litt om sitt liv og

sine livsanskuelser - ogsa et uttrykk Svend Foyn

brukte om sin tro -, da sk:rev han en lengre artikkel

som han begynte slik: «De har 0nsket at h0re lidt

om mit Liv og mine Livsanskuelser, og jeg skal nu

gjerne opfylde Deres 0nske. Jeg tror i min Tid at

have erfaret mere af Livet, end maaske de fleste

har havt Anledning til. Jeg er saa lykkelig at vrere

bleven k:ristelig opdraget, og i min Udvikling blev

Naturens Love og Livets vigtige Betydning stedse

fremholdt for mig, det vil sige, jeg lrerte at kjende

og faa 0iet opladt for den kjrerlige og mregtige

Gud, saaledes at al min Lrengsel og Hu stod til at

gj0re hans Vilje, hvorpaa vor Glrede og Salighed

heron>. Sa forteller han om sin gode og kjrerlige

mor og gir et riss av sitt liv - ett liv som ikke bare

var enkelt: Han mistet sin far da han var fire ar,

vokste opp under tildels vanskelige 0konomiske

forhold, hele sitt liv husket han hvorledes han sukket

(underlig uttrykk for et barn) og bad til Gud

hver morgen om a hjelpe seg frem i verden nar han

gikk Nedre Langgate til skolen. Elleve ar gammel

dro han til sj(iis om sommeren - med strenge folk

etter krav fra hans mor - for a tjene penger. Leste

navigasjon privat, gikk sammen med atte andre til

fots til Kristiansand og tok nitten ar gammel eksamen

ved Navigasjonsskolen der. Senere ble det

skipperskole og intensivkurser i engelsk og

fransk. Og slik kunne vi fortsette a ta frem trekk

fra hans liv med sykdom, redningsdad da tretti

norske skip gikk ned i Nordsj0en i 1836, da hvalrossen

veltet fangstbaten utenfor Finnmarkskysten

og han og mannskapet sv0mte blant 50 - 60

hvalrosser, eller fra hans fangst- og forretningsliv

for0vrig, med kommand0rutnevnelse, samtaler

med var egen konge og med han som senere ble

tsar Alexander III av Russland, en sammenhengende

spennende historie. Og da han ble intervjuet

av Nordahl Rolfsen mot slutten av sitt liv, kunne

han si: Jeg har aldri kjent til angst! En merkelig

mann!

Nobelpristageren Pearl Buck skriver om sin

far som var misjonrer i Kina, at han bar en sv0pe

i sitt hjerte. Svend Foyn sa ofte: Varherre har alltid

vrert sa urimelig god mot meg. Kanskje var

dette den «sv0pe» han bar i sitt hjerte hele sitt liv.

Kirken

Svend Foyn var ingen turist i det kirkelige landskap.

Her kjente han seg hjemme. Helt fra sin

barndom var han vant til husandakt og bordb0nn,


og mange av de bs,,nner han senere bad offentlig

hadde han l::ert av sin mor.

Og til arven fra hjemmet hs,,rte ogsa regelmessig

kirkegang - vekselsvis ti! hs,,ymesse og aftensang

- noe han praktiserte hele sitt lange liv, og

etterhvert ble det stadig klarere for ham hvilke

umistelige verdier kirke og kristendom representerer

for den enkelte og for samfunnet. Det kom

til uttrykk i hans virke i kirke, bedehus, skole og i

samfunnet fors,,vrig. Nar han t.eks. deltok pa politiske

ms,,ter gjorde han seg til talsmann for «sin

kristelige anskuelse», som han sa. Det var en

beveget Svend Foyn som en gang utbrpt: «Akk,

naar Folk riktig kunde forstaa det Lys som skinner

til oss gjennom Kristendommen - hvor skulde

det ikke blive anderledes for oss».

Hans engasjement i kirken gjaldt bade kirkebygget

som ramme om menighetens samling om

Guds ord, og gudstjenestens innhold - forkynnelsen.

Da den gamle Lavranskirken fra fs,,r ar 1200

ble revet i 1811/12, var det forutsetningen at ny

kirke skulle reises umiddelbart. Den s,,konomiske

utviklingen i tiden som fulgte gjorde det imidlertid

umulig a gjennomfs,,re dette. Fs,,rst i 1850-arene

ble saken tatt opp igjen, og Svend Foyn ble med i

byggekomiteen. Allerede pa komiteens forste

mpte gjorde han det klart at han ikke kunne gi sin

tilslutning til hverken plassering eller utformingen

av kirkebygget. Han ville ha kirken sts,,n-e, vakrere

og mere monumental og plassert slik den ligger

idag, istedetfor den foreslatte vesentlig mindre

kirken med langsgaende gallerier. Det var ikke

diskvalifiserende for Ts,,nsberg da nytt bispesete

skulle opprettes i 1948. «Det skader ikke at Guds

ord udtales fra en v::erdig Plads», sa saltverksbestyrer

Lerche da Valls,,y kirke ble bygd, og dette

syn delte Svend Foyn, og det var han villig til a betale

for. Ikke bare nar det gjaldt det eksteris,,rmessige,

men ogsa hva interis,,r og utsmykning angar.

En rekke gaver fra Svend Foyn pryder stadig kirken.

Ds,,pefonten, en Kristusgruppe og to engler i

marmor - utfort av billedhugger Borch -, altertavlen,

som na er plassert til hs,,yre for kords,,ren - malt

av Christen Brun, ss,,nness,,nn av biskop Johan

Nordahl Biun,- to syvarmede lysestaker til venstre

for kords,,ren og antependiet til det gamle alterbordet

fra Mariakirken. Han gav ogsa sitt bidrag til

orgelet med denne tilfoyelsen: «Kan et godt

Sangkor til Kirken komme istand, bidrager jeg

dertil 300 - 500 Spesiedaler».

Svend Foyn og sokneprest Beylegaard var

uenige om plasseringen av prekestolen. Soknepresten

ville ha den tett opp ti! kords,,ren, mens

Svend Foyn ville ha den lengre ned i kirkeskipet.

Beylegaard fikk det som han ville, men senere

har prekestolen fatt sin plass mere overensstemmende

med Svend Foyn 's syn.

Kirken ble innviet 19.desember 1858, og hva

var mere naturlig enn at biskop Arup med fs,,lge

var Svend Foyn' s gjester til den etteifs,,lgende

middag i hans hjem.

Var Svend Foyn opptatt av den estetiske rammen

om gudstjenesten som kirkerom, korsang

o.lign., sa var han i enda st!,in-e grad engasjert i

det budskap som gudstjenesten skulle formidle.

For ham var det maktpaliggende at forkynnelsen

ikke ble teoretisk og utflytende, men praktisk og

livsn::er som veiledning til frelse og til hjelp for

den enkeltes daglige liv og virke. Dette gar igjen

i hans taler, ikke minst ved apningen av emiss::erkursene,

og i hans testamente.

Han var en vaken tilhs,,rer som kjente sin

Bibel, og for Svend Foyn var Bibelen en stor bok.

Nar bibelordet - i ditt ansikts sved skal du ete ditt

brs,,d - ble referert, kunne han si: Det star ikke

slik, men - i ditt ansikts sved skal du ete ditt brs,,d

inntil du blir til sts,,v igjen, for av jord er du kommet

og til jord skal du bli. Dette levde han ogsa

etter. Noen fs,,rtidspensjonering for livsdagen var

over, kunne han ikke tenke seg. Folk visste hvor

de hadde ham og hva han sto for. Karakteristisk

for hans posisjon blant folk flest er Ts,,nsberg

Skytterlags 25-arsjubileum i 1885 hvor det innls,,p

gratulasjonstelegram fra ham. Da det var lest,

utbragte kjs,,pmann Wessel en skal for Svend

Foyn med disse ordene: Av Svend Foyn kan vi

l::ere to ting; a be og a arbeide. En ikke helt vanlig

skaltale.

Reisingen av Lavranskirken gledet ham, men

rivingen av Mariakirken i 1862 var hans store

sorg, den fulgte ham hele livet. For ham var

denne 600 - 700 ar gamle kirken en helligdom, og

nar han senere i livet talte om dette, kunne han si:

«Gud har selv udmerket visse Stetler, og saadanne

skal vi v::ere varsomme om. Abraham

maatte gaa til Moria Bjerg for at ofre Isak, og den

Plads havde Gud udseet til Tempelplads. T::enk at

vise saadan foragt, som Kommunebestyrelsen

den gang viste for det Hellige.» Svend Foyn var

kirkeverge pa den tid, en stilling han forlot i pro-


· 1. Euhver Elev er forpligtet til at adlycle enhver af Skol ens

Lrerere og Lrererinder og til stedse at opf¢re sig med Anstnmdighecl

og Beskeclenhed.

2. Eloveme b¢r ikke inclfincle sig ticlligere paa Skolen end

15 Minuter og ikke senere encl 5 Minuter f0r Skoleticlens

Begyudelse.

3. Naar Eleverne have indtaget sine Placlse i Klassen mart

de ikke forlacle disse uclen Tilladelse.

4. Eleverne maa ikke uclen Tillaclelse gaa ind i en fremmed

IUasse.

5. I Frhi1inuterne mellem Timerne skal Eleverne opholde sig

}Jact Legepladsen.

(Onclfagelse fra clenne Regel kan tilstedes af Klasseforstancleren.)

6. I Klassevrerelser, Gange og Trapper maa aldrig h¢ii'¢stet

Tale, L¢b eller anden St¢1 finde Steel.

7. B.¢ger og ¢vrige Skolesager maa behanclles med Orclen

og Omhyggelighed.

8, Enhver Elev er ansvarlig for den ham anviste Placls og

maa omhyggelig s¢ge at undgaa at beskadige Borde,

B::enke eller _noget anclet af Skolens Inventarium.

9, Fleverne mll,a alticl indtage en s¢mmelig og Sund Stilling;

Enhver staar op, naar ban examineres. ·

10. Har en Elev paa Grund af indtrnfne Hinclringer slet ikke

eller lmn. ufuldstrondig kunnet forbere.de sig i en eller

fl.ere Lektier, eller er der noget i en Lektie, som han ·

ikke har fattet, 111aa han melcle dette for .Lrereren stra.x

vecl Tim ens Begypdelse. I i¢rste Tilfrelde. maa han tillige

medbringe skriftlig Bevidnelse fra sine Foresatte.

11. Naar en Elev ved Sygdom er hindret fra at m¢de paa

Skolen, maa cler snarest muligt seudes skriftlig Anrnreldelse

derom fra bans Foresatte.

12. I andet Tilfrelde maa ikke nogen Elev enten i kortere

eller lreHgere Ticl uc1eblive fra Skol en uden forucl at have

indhentet Tilladelse af Bestyreren.

13. Enhver Elev anskaffer sig et Exemplar af den for Skoleu

inclrettede Karakterbog. Ved hver Uges Ende maa clenne

forevises for Elevens Foresatte og forsynes med Paategning

om, at dette er· skeet.

Skolereglerf r a Svend Foyns private borgerskole i T¢nsberg.


l ventt Payna· Dargerskole.

1:

: · Smaaskole, miidldelskole samt i

! (fra 4de middelkl. af) en afdeBing mere I

> di .. ekte for det praktiske liv .. '

'- Skolepengene 1 dr er moderate, erlregges

1

kun for 10 maaneder. - Afsl ag for brdre.

-Iudmefdeh,er .. modta.ges da.glig p1ttt slole:ss

•I< ~

• .....,,nu,: .i.,o -,o,

Faksimile av annonse i T¢nsbergs Blad i 1891.

Svend Foyn opprettet privat-skole i T¢nsberg, og

skolebygningen sto der hvor man senere oppf¢rte

«Svend og Lena Foyns Minde». Overstrykningene

i an non sen er gjort av Svend F oyn selv.

test. Svrert var det for ham at rivingen skjedde

med sokneprestens samtykke, og ille synes han

ogsa det var at stedet skulle bli radstue - sted for

lovbrytere. Han hevdet selv at fangeceller ble

plassert der kirkens alter hadde statt.

T¢nsbergensere er kjent med historien om Foyn's

menn som m¢tte utenfor hans hjem i Storgaten

den dagen rivingen skulle begynne. Da Foyn gikk

ut, tok arbeidernes leder, Thomas Thollefsen,

ordet og sa: «Vi ved, at kaftein har saa m¢e imod,

at den gamle kjerka blir rivi ner, aa saa trenkte vi

aa sp¢rre, om kaftein har 1¢st for, at vi ska stoppe

det arbi, som er begyndt; saa vi Di bare si et ord,

saa ved Di, at det ska'nte staa paa for os, aa faa

v:ek di karrene, som er begyndt der ida' .-». Han

tok ikke imot tilbudet, kanskje angret han det

senere. Men han satte aldri sine ben i radhuset -

selv ikke ved kong Oskar Irs bes¢k -, og nar retten

skulle settes og hans nrervrer var absolutt n¢dvendig,

matte retten settes i Svend Foyn's hjem.

Svend Foyn var opptatt av skoleverket. F¢rst

og fremst hadde barneskolen hans oppmerksomhet.

I storparten av hans liv var skolen ren kristendomsskole

sterkt knyttet til kirken. Da den nye

skoleloven kom i 1860, skapte den uro - spesielt i

haugianske kretser. Man gikk over fra kristendomsskole

til en almendannende skole med

vesentlig videre fagkrets. Haugianerne var redde

for kristendomsfagets stilling, og deres skepsis

ble ikke mindre ved innf¢ringen av stiftsprost

Jensen's lesebok som inneholdt pr¢ver pa norr¢n

mytologi, norsk folkediktning og nordisk skj¢nnlitteratur.

For mange i vart distrikt ble det farvel

til statskirken, og da Det evangelisk lutherske kirkesamfund

ble stiftet i 1872, s¢kte mange dit.

Svend Foyn ble i kirken, man han ble en sterk

kritiker av den offisielle skoles kristendomsundervisning,

- byens skoler blir ikke ledet i den

rette kristelige and, sa han - og han startet etterhvert

borgerskoler for gutter, f¢rst i T¢nsberg,

senere ogsa i Oslo. Disse skolene fikk ikke lang

levetid. Hans krav til lrerere og elever var nok for

strenge. Hans interesse for skolen gjaldt imidlertid

ikke bare kristendoms- undervisningen. Han

hadde ut fra sin egen livserfaring syn for hvilken

verdi god utdannelse hadde.

Misjonsengasjementet

Svend Foyn var hjemme i haugianske kretser, og

da han bygde den f¢rste arbeiderboligen i 1850,

innredet han ogsa en forsamlingssal - Foynsalen -

til bruk for bistelige m¢ter, kor¢velser m.m.

Styreren for arbeiderboligen hadde ogsa ansvaret

for bruk av salen, og mange var de predikanter

som Svend Foyn inviterte til T¢nsberg, og som

han ogsa 1¢nnet. Da T¢nsberg lndremisjon ble

startet i 1867, var han ikke tilstede pa stiftelsesm¢tet,

men senere het det at «foreningens aktive

medlem Svend Foyn st¢ttet godt ¢konomisk».

Foynsalen ble etterhvert altfor liten, og i 1875/76

bygde han bedehuset som idag har navnet Svend

Foyn's Bedehus. Det ble reist i gotisk stil av r¢d

teglstein uten utvendig puss, slik det star ogsa

idag. Det ble innviet 5.november 1876. Da var

ikke Svend Foyn tilstede, men pa misjonsm¢tet i

mars aret etter var han pa plass, og ble takket.

Ogsa bedehuset skulle vrere representativt, og han

s¢rget for utsmykningen med «altertavle» og maletier

av kunstmaler R¢nning med motiver

«Korsfestelsen» og «Nedtagningen av korset».

Relieffet «Oppstandelsen» er utf¢rt av billedhugger

Borek. Han har ogsa levert «Enkens skjerv»

plassert ved hovedinngangen. Frontveggen er prydet

med malerier av Christen Brun med motiver

«Den fortapte s¢nns hjemkomst» og «Brudgommen

kommer». Bedehuset er senere forlenget

med lillesal, kj¢kken og vaktmesterbolig.

Svend Foyn's engasjement i kristent organisasjonsliv

var stort og vidtfavnende. Det startet

med misjonen da han i 1848 var med a starte

T¢nsberg Misjonsforening. Det bet¢d sikkert

meget for ham at Andreas Hauge, s¢nn av Hans


Svend Foyns Bedehus i T¢nsberg, som ble bygget i 1875176.

Nielsen Hauge, ivret for misjonssaken og hadde

startet Norsk Misjonstidende pa privat basis. Det

hadde nok heller ikke gatt ham forbi at den

samme Hauge allerede i 1842 - det aret

Misjonsselskapet startet - hadde gjort sin rundreise

i Europa hvor han m¢tte erfarne misjonsledere

som t.eks. Robert Moffat som var svige1far

til David Livingstone. Gjennom samtaler fikk

han kartlagt mulighetene for norsk misjon i S¢r­

Afrika. Hauge ble senere Misjonsselskapets f¢rste

sekretrer. Svend Foyn var tiltrukket av pionerer

og ildsjeler, han opps¢kte dem for a fa hjelp

og for a hjelpe. Om igjen og om igjen gjentok

dette seg. Han og misjonsfolket i T¢nsberg hadde

en spesiell nrerhet til det som skjedde ute, og

betagende er listen i misjonsforeningens protokoll

over 33 spesifiserte gaver til S¢r-Afrika i juli

1860. Fra listen kan nevnes: En fullstendig sort

Klredning til pastor Schreuder fra Svend Foyn, en

s¢lvskaftet Pennekniv til Schreuder for derved at

skjrere de Penner han benytter til oversrettelse af

Bibelen ti! Zulusproget, et S¢lvur ti! Prins

Unkjevajo med motto: Brug Naadens Tid! fra

cand. Sommerfeldt som var styrer av Svend

Foyn's arbeiderboliger da.

Prost Beylegaard var formann for misjonsforeningen

de f¢rste 11 arene. Han hadde et syn pa

misjonsforeningene som Foyn ikke kunne tolerere.

Det gikk bl.a. ut pa at misjonsm¢tene ikke

matte holdes i private hus og ikke gj¢re bruk av

legpredikant. Hvis altsa en prest ikke hadde sa

meget interesse for misjonen at misjonsgudstjenester

kunne holdes i kirken, skulle det ikke holdes

noe misjonsm¢te i det hele i hans prestegjeld.

Da tok Svend Foyn ti! gjenmrele. Han kunne

vrere enig i at misjon var en menighetssak, men

nar «Prrestene stillede sig imod eller var likegyldige

for Misjonssagens frremme, da maatte den

drives ved Foreninger».

Alt som skjedde i kirke- og legmannskretser i

denne tiden ma sees i lys av at konventikkelplakaten

ble opphevet i 1842, og at foreningene vokste

frem - f¢rst misjonsforeninger, senere foreninger

for Sj¢mannsmisjonen og Indremisjonen.

Indremisjonen opprettholdt n¢dsprinsippet -

nemlig at legmenn bare kunne preke etter tillatelse

fra vedkommende sokneprest - helt til 1892.

Ofring i kirken til misjonen ble tillatt fra 1846,

men offeret matte ikke tas opp inne i kirken, det

matte gj¢res i vapenhuset. F¢rst i 1885 da Elias

Blix var kirkestatsrad, ble det anledning ti! a gi

sitt offer pa alteret. I 1888 fikk legmenn lov til a

tale i kirken, men det matte skje fra kord¢ren. Ni

ar senere fikk de ogsa lov ti! a tale fra prekestolen,

alt etter kg!. resolusjoner. Dette b¢r ikke

glemmes nar en ser pa b ry tningene i denne tiden.

Svend Foyn's innsats i misjonsarbeidet var preget

av at han holdt seg personlig orientert om det


lnteri¢rf r a Svend Foyns bedehus. Def ble innviet s¢ndag 5. november 1876, men Svend Foyn selv kunne

ikke wrre til stede under denne h¢ytidligheten. F¢rst II. mars aret ette,; fikk indremisjonens formann

Engebret Thorkelsen under et m¢te hvor Svend Foyn var ti! stede, takket for det vakre bedehuset.

som skjedde pa misjonsmarkene. Det finnes

adsk:illige brever i Misjonsselskapets ark:iv om

dette. Mange var de bes0k han hadde pa Ramdal

av misjonsprester pa hjemmebes0k, og da fikk

han se bilder fra deres arbeide og fra stedene de

hadde vrert plassert. Misjonrerene s0rget selv for

fremkalling og kopiering. Bildene interesserte

ham, og han s0rget selv for a fa sendt ut fotoapparat

til Madagaskar. Na over 100 ar etter er mellom

2500 og 3000 av disse bildene med misjonrerenes

kommentarer - det eldste fra 1873 - blitt

kopiert og forst0rret for den gassiske stat til hjelp

i arbeidet med a knytte bandene tilbake i deres

egen historie. De store fotogigantene Agfa og

Kodak Eastman ble etablert henholdsvis i 1867

og 1880, og det forteller noe om hvor tidlig fotografering

ble en del av misjonrerenes hverdag.

Hvordan et slikt misjonrerbes0k hos Svend

Foyn kunne forl0pe forteller misjonsprest Reinert

L. Aas om i sine memoarer. Bes0ket fant sted

varen 1892 og Foyn var 82 ar: «Jeg hadde med

mig min laterna magica (lysbildefremviser med

fire parafinbrennere og reflektor) og viste ham

om aftenen en hel del bilder fra Jesu liv og fra

missionsmarkene. Ved forevisningens avslutning

vilde han betale mig, men da jeg intet ville ha

derfor, saa sa han: «Er der da ikke noget, som jeg

kan faa gj0re for Dem?» Jeg kom da til at nevne

dette om Sretrum. (Sretrum var en bygningskyndig

mann som utsendingene pa Madagaskar

0nsket, men som Misjonsselskapet ikke sa seg

istand til a l0nne.) Ja, der ville han trrede til med

sin hjelp. - «Men det vii jeg gj0re privat, og saa

faar De indestaa for at fore regnskap derover,»

tilf0iet han. Men da jeg dertil bemerket at det vel

ikke var saa greit for mig i selskapets tjeneste at

stelle med saadant privat, blev gamle Foyn varm

og sa: «Det Norske Missionsselskap kan da vel

aldrig ha noget imot at jeg gjennem Dem eller

nogen anden gj0r vel imot de indf0dte derute?

Jeg har git selskapet flere tusen kroner til arbeidsskole

i Madagaskars Indland og i Zululand. De

hadde ikke noget imot det, og de har visst ikke

noe imot at jeg nu gj0r litt privat, som sagt,» tilfoiet

han. Jeg bemerket hertil at jeg skulde fremfore

denne tanke for hovedstyret.»

Men Svend Foyn hadde ikke tid ti! a vente.

Han sendte bud etter Sretrum og bekostet ham fra


Namdalen til Tonsberg, gav ham midler til videre

utdannelse, og da han besOkte Stavanger under

selskapets 50-lirsjubileum, ordnet han det slik at

Sretrum skulle reise ut med misjonsskipet

«Paulus» i 1893. I kontrakten med selskapet ble

det ogs/i bestemt at Sretrum skulle vrere pa

Madagaskar 3-4 lir med stotte fra Svend Foyn. I

tillegg ville Foyn ogsli stille midler til disposisjon

for en permanent arbeidsskole i Morondava. Det

siste ble det ikke noe av p.gr.a. franskmennenes

inntrengen pa Madagaskar og Foyns dod.

Sin ide med skolebyggingen gav han uttrykk

for pa et ston-e misjonsstevne da han sa at man

«fyldigere og bedre maatte udvikle Industrien

omkring blandt de Indfodte, oplrere dem til regelmressigt

Arbeide, saa de kunde blive istand til

selv at underholde sine Prrester og Lrerere, ja til

at sorge ogsaa for sine Missionrerer.» For Svend

Foyn gikk misjon og utviklingshjelp hand i hand,

og fra tanke til handling var vegen aldri lang. I

Misjonstidendes nekrolog er dette spesielt fremhevet:

«Foruden sit store regelmressige Bidrag

var det navnlig Ophjrelpelsen av Folkets materialle

kaar ude i vore nydannede Menigheder, som

laa ham paa Hjerte. At opdrage de Hedningekristne

til dyktige Arbeidere, som kunde udnytte

sit Lands Hjrelpekilder og derved ogsaa blive en

virksom StOtte for Missionen og en vigtig

Betingelse for Menighedens SelvstrendiggjOrelse,

er visselig en stor Opgave. Og det var jo

naturligt, at han som den store Arbeider og

Arbeidsherre srerlig folte sig kaldet til at stOtte

denne Gren av vor Virksomhet».

Svend Foyn var selv med Ii ta ut det utstyr som

trengtes ti] skolene, og utstyret skulle vrere av

forsteklasses kvalitet. Til leder for arbeidsskolen

pa Madagaskar hentet han elektroingenior Jens

Jorgen Bull Andersen fra Alesund. Denne mannen

hadde i 1884 - 24 lir gammel - startet det forste

telefonselskapet der i byen. Hans far besokte i

1876 verdensutstillingen i Philadelphia. Derfra

tok han med seg hjem to telefonapparater som

Graham Bell hadde konstruert samme liret. Bell

fant jo opp telefonen liret for. Den da 16-/irige

Jens Jorgen monterte og koplet forbindelsen mellom

hjemmet i Skaregaten og farens firmakontor,

og dette skal vrere de forste telefonapparater i

Europa. Han var mannen for Svend Foyn, og da

han reiste til Madagaskar hadde han bl.a. med seg

telefonapparater som gave til den gassiske dronningen.

De ble koplet slik at dronningen fikk

direkte forbindelse til landets forsteminister. Han

hadde ogs/i med seg en mindre generator for

fremstilling av elektrisitet. Det var forste gang de

hadde sett elektrisk lys pa oya. De relativt omfattende

rekvisisjonene fra Andersen pa utstyr som

ble sendt Misjonsselskapet gjennom tillitsmann

dr. Borckgrevink, inneholdt onsker om alt slags

utstyr fra elektrisk materiell til «pomade eller

andet stof til at polere fotografier med», noe som

jo ogs/i understreker den betydning de la i fotogtaferingen.

Borckgrevink syntes nok at prisen for

utstyret kunne bli noe hoy, men overfor selskapet

Svend Foyn gav sine predikanter en veiledning som denne om hva deresforedrag burde inneholde.

Til Prredikanter.

'laa Grund af nrervrerende Forholde, bemrerker jeg til dem, som vil holde

Foredrag i mit Bedehus, at det ikke alene rnaa vrere til kristelig Opbyggelse; men

ogsaa _b0r Guds-Ordet give Lys og Veiledning . fo: Menneskelivets verdslige Gjerninger,

som d.0mmes af Gud efter bans Ord, og folgelig b.0r have bans Ords Veiledning

for et lykkeligt kristeligt Liv, hvortil ovennrevnte Foredra.g skulde give

Opmuntring og Veiledning.

Svend Foyn.


Svend Foyns sterke tro pa Gud og hans interesse for misjonsarbeid f¢rte ti! at han aret f¢r sin d¢d opprettet

en misjonsskole for predikanter i T¢nsberg. Skoien fikk navnet «Svend Foyns emisscerskole», ogsa

navnet Svend Foyns bibelskole har wert brukt. Bildet erf r a 1893, og skolens leder Asbj¢rn Knutsen star

ti! venstrefor Svend Foyn i ¢verste rekke.

foyer ban ti! i brevet at «Andersen tvivler ikke

paa at Hr. Foyn vil betale». - Og det gjorde han

ogsa.

I tillegg til arbeidsskolene i Zululand og pa

Madagaskar starter han ogsa industriskole for

kvinner med studietid 3 ar. Dette skjedde i 1882,

og skolen er fremdeles i drift i Fianarantsoa. Den

har navnet Ivory Atsimo College med undertittel

Svend Foyns gave, og er en av de bedre skolene

pa Madagaskar idag, men fagkretsen er endret.

Svend Foyn var ogsa opptatt av de mange slavebarna

pa Madagaskar, og han st¢ttet misjonrerene

i deres arbeide med a kj¢pe barn fri. Flere av

disse frikj¢pte fikk utdannelse og ble senere dyktige

ledere i det gassiske folk og i den gassiske

kirke. Den eldre generasjon husker f.eks. pastor

Hans Rabeony, m¢rkhudet, kritthvitt bar, norsktalende.

Han bes¢kte Norge flere ganger og talte i

radio og i kirker lander rundt.

Foyns interesse for misjonen var sa sterk at

han ogsa deltok i Misjonsselskapets 50-arsjubileum

i Stavanger - 83 ar gammel. I Stavanger var

man nok ikke vant ti! at en kommand¢r og millionrer

skulle innkvarteres. Da skrev Foyn til Lars

Dahle: «De skulde ikke gj¢re nogen Uleilighed

for mig, en gammel S¢mand, et lidet loftsvrerelse,

naar jeg blot kan have Vinduet aabent naar

det er varmt, er tilstrekkelig godt for mig ...».

Svend Foyn var ogsa med da Sj¢mannsmisjonen

starter sin forening i T¢nsberg i januar

1865. Han var fascinert av pastor Storjohann og

de vyer han presenterte. Storjohann var jo ogsa

en personlighet som gjorde inntrykk pa sine

omgivelser. Bj¢rnson skrev etter et bes¢k hos

ham hvor han overvar en familieandakt:

«Storjohann bad stille og av fullt hjerte. Jeg

tenkte : Hvis vi i samfunn endte hver eneste dag

og samles sa hver eneste morgen! Hvor det ville

temme dyret i oss, rense vare forsetter, tvinge oss

til ettertanke, lette arbeidet og ansvaret, apne


hjertekildene. - Gud vet om jeg er sapass at jeg

tpr forspke, jeg vil virkelig sa gjerne». Sa langt

Bjprnson. Svend Foyn ble en engasjert stottespiller

ogsa for Sjpmannsmisjonen. I bans tid ble

det ikke opprettet en stasjon uten Svend Foyn's

stptte ble det sagt. Da et sjomannshjem ble apnet

i New York var det med Foyns stptte, og da det

skulle anskaffes en liten dampbat ti! sjomannsprestene

der for a kunne komme ombord i de norske

batene pa havnen, var Svend Foyn der igjen.

Eaten ble da ogsa kalt «Svend Foyn». Sommeren

1993 hadde biskop Lonning visitas i den norske

menigheten i Berlin. Da kom det frem at Svend

Foyn ogsa hadde medvirket til opprettelsen av

denne menigheten for over I 00 ar siden. Han

hadde ikke bare syn for Sjomannsmisjonen, men

ogsa for norsk kirke i utlandet som organisasjonen

heter idag.

Tonsberg Sondagsskole ble stiftet i 1881. Da

stod Svend Foyn klar med gratis bus. Det samme

gjorde ban da Tpnsberg kristelige ungdomsforening

ble startet i 1885. De hadde sine m0ter i borgerskolens

lokaler - rett opp for bedehuset -, og

Lena og Svend var reresgjester ved alle arsmoter

sa lenge ban levde.

Ogsa det kristelig sosiale arbeidet hadde

Svend Foyn syn for. Han hadde stottet

Magdalena-stiftelsens arbeide blandt prostituerte

i Kristiania siden 1859, og senere ogsa

Diakonisseanstalten. Indremisjonsforeninger

som drev sosialt arbeide - bl.a. Trondheim - fikk

ogsa bans stotte. Men da ban tok opp sporsmalet

med Indremisjonsselskapet med tanke pa en

landsomfattende innsats, fikk ban negativt svar:

«Den Indre Missions Omraade er for begrrendset»,

skrev davrerende sekretrer Hartvig

Halvorsen, men ban henstilte til Foyn a starte

slikt arbeide, og det gjorde ban. Han fant at sjomannsprest

Eugene Hanssen i Antwerpen var

mannen til a lede et slikt arbeide. Han hadde drevet

studier i inn- og utland om praktisk losning av

sosiale problemer. Svend Foyn skrev hele 21 brever

ti! Hanssen om saken. Arbeidet kom igang,

men det satte lite spor etter seg. Kanskje var de

arbeidsoppgaver Foyn hadde spesifisert altfor

omfattende? Han hadde heller ikke glemt de dovstumme,

og de hedret ham med en vakker liten

krans pa ban bare.

Svend Foyn hadde en kongstanke, en ide ban

arbeidet med i flere ti-ar. Det var en bibel- eller

nf

Dr. Xafma ge.

!llefugebe I Xr!f•n

of

Soenb Jo9n,

(ijlftfan!a.

!flolto:

illt bo.b 3 afer I Oc etter {la11Un9

bd .jorn o, (, o,

- 51:. !malling lBoganbeI·ljodag.

Svend Foyns innjlytelse var 111angfoldig. Her har

han bes¢rget utgivelsen av D1: Tal111ages

«Kristelige Tidstanker» pa P. T. Mallings

Boghandels Forlag.

emissrerskole for opplrering og skolering av legfolk

til praktiske predikanter. Han forsokte gjentagne

ganger a fa Indremisjonsselskapet interessert,

men der var man redd for en lonnet legmannstand

og onsket derfor ikke a medvirke til

en slik skole. Da oppsokte ban Peter Hrerem,

ogsa ban en srerpreget person og nevnt som den

fremste kristne grunder i sin tid. Han var sekretrer

bade i Lutherstiftelsen og i Israelsmisjonen.

Dessuten hadde ban startet de fprste kristelige

ungdomsforeningene i Kristiania, Stavanger og

Drammen. Arne Garborg sa om ham: «Peter

Hrerem er den mest kristne og den mest hjarterike

mannen eg hev Itjent». Da Foyn sa at Hrerem i

1870 hadde planer om studenterhjem i Kristiania,

ble ban interessert. Han pynet mulighetene for en

kombinasjon med emissrerskolen. Det gikk ikke,

men en bibelbudsamling over 4 uker ble det i

begynnelsen av 1873. Studenterhjemmet ble reist

med Svend Foyn's stptte og ble innviet av Kong

Oscar II, noe som kanskje indikerer at Foyn

hadde en finger med i spillet ogsa her. Da det

ikke lyktes for ham med egen bibelskole, viste


han sitt 0kumeniske sinnelag ved a st0tte

Metodistkirkens predikantskole sa lenge den ble

drevet. Det motto for livet som er tillagt Svend

Foyn - «Tjen mest mulig, spar mest mulig, gi

mest mulig» - er hentet fra metodismens startfase

og er identisk med John Wesley's 0konorniske

katekisme fra 1780-arene.

I 1893 - 84 ar gammel - fikk han endelig realisert

sine planer. Da hadde han igjen hentet en

srerdeles dyktig og sterk mann ti! a lede emissrerskolen.

Asbj0rn Knutsen - senere kalt folkeh0gskolenes

far - ledet det f0rste kurset hvor Svend

Foyn selv var elev. Skoien var gratis, i tillegg fikk

elevene ogsa to mndrs. I0nn ved skolens slutt.

Det var under sin tid i T0nsberg Knutsen utviklet

sine planer om lrererseminar og kristelige ungdomsskoler

bygget pa «livsfrisk kristendom og

positiv apenhet i kultursp0rsmal». Disse ideene

tente den gamle. Han tilbpd gratis hus og 0konomisk

st0tte, men Knutsen avslo. Han var nok redd

for en altfor sterk innflytelse fra Foyns side i skoledriften.

Planene ble imidlertid gjennomf0rt med

seminar pa Notodden og ungdomsskole pa

Sagavoll, og begge har feiret sine I 00-arsjubileer.

Seminarets f0rste rektor var Bernt St0ylen,

senere biskop. Svend Foyn var skuffet over at

skolene ikke ble lagt ti! T0nsberg, men det forhindret

ikke at han st0ttet 0konomisk.

Svend Foyn og Hustrus

Missionsfond

Julaften 1891 signerte Magdalene Margrethe og

Svend Foyn sitt srerpregede testamente med

Engebret Thorkelsen og Helge Andreas S0rvaag

som vitner. Testamentet innledes slik: «I Gud

Faders, Guds S0n og Gud den Helligaands Navn

opretter vi undertegnede iEgtefolk Svend Foyn

og Magdalene Margrethe Foyn, fodt Bull, der

ikke haver Livsarvinger, gj0r herved vitterligt at

vi med fri Villie og fuldt Overlreg haver oprettet

sidste Villies Erklrering i Jesu Navn. Amen. -»

Og sa folger en flersidig spesifikasjon over fordeling

av rnidlene og ender opp med litra E - Svend

Foyn og Hustrus Missionsfond. Da boet ble gjort

opp etter hustruens dpd, var det ialt kr.

3.003.000.- til rnisjonsfondet. Hva det ville vrere

omgjort til dagens valuta er usikke1t. Indekser gar

ikke tilnrermelsesvis sa langt tilbake i tid. Men

det er vel rimelig a anta at bel0pet ville kunne

anslaes til mellom 300 og 500 mill. kroner.

Sammenligningen er forsavidt uinteressant, men

fondet er fortsatt virksomt bl.a. som eier og

ansvarlig for vedlikeholdet av Svend Foyn's

bedehus.

Etterord

Da Svend Foyn sovnet inn natten mellom 29. og

30.november for 100 ar siden, var et langt og innsatsfylt

liv avsluttet, ett pa mange mater konfliktog

motsetningsfylt liv. Baretale og nekrologer la

ikke skjul pa at han ogsa hadde hatt sine svake

sider. «Det er ingen stor Mand uden sin

Svaghed», sa sokneprest Ellefsen, «men naar de

store Mrend har gjordt sin Livsgjrerning og derved

sat Merke i sin Samtid, og de har lagt sig til

Hvile, - saa glemmes den menneskelige

Skr0belighed, og det store bliver. Og saa vii det

gaa med Svend Foyn's Minde.» Profetiske ord.

Svend Foyn gledet seg over a gi, og da han ble

spurt om han visste hvor meget han hadde gitt,

svarte han: «Slike Summer f0rer jeg ikke

Regnskab over.» Hans kjrere Lena delte hans

giverglede, og etter hans d0d fortsatte hun a

sende sine gaver til Misjonsselskapet i samme

stjijrrelsesorden som de tidligere hadde gjort.

Avslutningen av generalsekretrer Lars Dahle's

rninneord i Misjonstidende kunne vel kanskje

vrere en naturlig avslutning ogsa pa dette innlegget:

«ldet vi takker Gud for, hvad han var for vor

Mission, og velsigner hans Minde, vil vi 0nske, at

vort land maatte fostre mange S0nner, der kommer

ti! at ligne ham ikke blot i Daadskraft, men

ogsa i liberal underst0ttelse af alle gode Formaal,

baade i det borgerlige Sarnfund og i Guds Kirke

Kilder og Iitteratur

Oscar Albert Johnsen, T¢nsbergs historie, bind 3,

1952/54

Ame Odd Johnsen, Svend Foyn og hans dagbok, 1943

Reinert L. Aas, Oplevelser og indtryk, 2.del, 1919

H.B. Kheboe, Svend Foyn - et mindeskrift, 1895

Bjarte Alme, Lang safari pa Hen-ens vegar - om misjomeren

Ole Alme 1867 - 1896.

Norsk fotohistorisk forening, Bidrag til norsk fotohistorie

6,

T¢nsberg Misjonsforenings protokoll,

Jubileumsskrifter for T¢nsberg Misjonsforening,

T¢nsberg Indremisjon og T¢nsberg Kr. Ungd. forening

Det Norske Misjonsselskaps arkiv,

Norsk Misjonstidende, nekrolog, 1894.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!