Svend Foyn - Kirke og misjonsmann

Svend Foyn - kirke og misjonsmann
Av direkt¢r Gjert Bjerl¢v
Han var en merkelig mann! Dette gjentok sokneprest
Ellefsen flere ganger i sin tale ved Svend
Foyns bare for 100 ar siden. Og han var en merkelig
mann. Ikke minst merkelig var kombinasjonen
forretningsmann/kirke- og misjonsmann
hvor det kan synes som det siste var det vesentligste
for ham. Det er ofte det som engasjerer ett
menneske utenom yrket som forteller hvor det
har sitt hjerte, og flere uttalelser fra Svend Foyn
kan tyde pa at for ham var det kirke og misjon i
vid forstand. Jonas Lie kalte ham et viljes geni.
Klar tanke, handlekraft, malbevissthet, fremsynthet,
seig utholdenhet for a na de mal han satte
seg. Han hadde en tillitsfull, barnlig tro pa
Varherre - han brukte ofte det uttrykket -, en tro
han aldri la skjul pa. Navnene pa skipene hans og
hans skipsdagb0ker forteller om det. Han bad sin
bordb0nn uavhengig av omgivelsene, ogsa nar de
skar is i Vestfjorden i kulde og sno, str0k han luen
av og bad h0yt bade for og etter maltidet.
Han brukte Bibelen hver dag helt til den siste
kveld han levde. Og han ble til det siste den samme
tarvelige - uttrykket er sokneprest Ellefsen's
mateholdende mann, som han var fra ungdommen
av. «Alt, hvad der heder overdaadighed ell er bl0dagtighed,
var ham fremmed; han foragtede det.
Han havde kjrempet sig gjennem de trange kaar og
Ii vets vanskeligheder, og hvad han derunder vandt
af livserfaring, glemte han aldrig. Han kan vel staa
i sin slegt som et lysende exempel, som paa ihrerdighed
i at arbeide sig frem, saa ogsaa paa sjrelsk:raft
til at staa imod vor tids store fristelse: Kravet
paa at nyde Ii vet, eller rettere sagt paa det sind, for
hvem saadant ikke er nogen dybere fristelse.»
N 0ysomhet er livskunst, ikke minst nar ressursene
er store, a konsekvent leve et puritansk liv for a ha
mest mulig til glede for andre.
Da han var 83 ar gammel, ble han spurt av
Finmarksposten om a fortelle litt om sitt liv og
sine livsanskuelser - ogsa et uttrykk Svend Foyn
brukte om sin tro -, da sk:rev han en lengre artikkel
som han begynte slik: «De har 0nsket at h0re lidt
om mit Liv og mine Livsanskuelser, og jeg skal nu
gjerne opfylde Deres 0nske. Jeg tror i min Tid at
have erfaret mere af Livet, end maaske de fleste
har havt Anledning til. Jeg er saa lykkelig at vrere
bleven k:ristelig opdraget, og i min Udvikling blev
Naturens Love og Livets vigtige Betydning stedse
fremholdt for mig, det vil sige, jeg lrerte at kjende
og faa 0iet opladt for den kjrerlige og mregtige
Gud, saaledes at al min Lrengsel og Hu stod til at
gj0re hans Vilje, hvorpaa vor Glrede og Salighed
heron>. Sa forteller han om sin gode og kjrerlige
mor og gir et riss av sitt liv - ett liv som ikke bare
var enkelt: Han mistet sin far da han var fire ar,
vokste opp under tildels vanskelige 0konomiske
forhold, hele sitt liv husket han hvorledes han sukket
(underlig uttrykk for et barn) og bad til Gud
hver morgen om a hjelpe seg frem i verden nar han
gikk Nedre Langgate til skolen. Elleve ar gammel
dro han til sj(iis om sommeren - med strenge folk
etter krav fra hans mor - for a tjene penger. Leste
navigasjon privat, gikk sammen med atte andre til
fots til Kristiansand og tok nitten ar gammel eksamen
ved Navigasjonsskolen der. Senere ble det
skipperskole og intensivkurser i engelsk og
fransk. Og slik kunne vi fortsette a ta frem trekk
fra hans liv med sykdom, redningsdad da tretti
norske skip gikk ned i Nordsj0en i 1836, da hvalrossen
veltet fangstbaten utenfor Finnmarkskysten
og han og mannskapet sv0mte blant 50 - 60
hvalrosser, eller fra hans fangst- og forretningsliv
for0vrig, med kommand0rutnevnelse, samtaler
med var egen konge og med han som senere ble
tsar Alexander III av Russland, en sammenhengende
spennende historie. Og da han ble intervjuet
av Nordahl Rolfsen mot slutten av sitt liv, kunne
han si: Jeg har aldri kjent til angst! En merkelig
mann!
Nobelpristageren Pearl Buck skriver om sin
far som var misjonrer i Kina, at han bar en sv0pe
i sitt hjerte. Svend Foyn sa ofte: Varherre har alltid
vrert sa urimelig god mot meg. Kanskje var
dette den «sv0pe» han bar i sitt hjerte hele sitt liv.
Kirken
Svend Foyn var ingen turist i det kirkelige landskap.
Her kjente han seg hjemme. Helt fra sin
barndom var han vant til husandakt og bordb0nn,

og mange av de bs,,nner han senere bad offentlig
hadde han l::ert av sin mor.
Og til arven fra hjemmet hs,,rte ogsa regelmessig
kirkegang - vekselsvis ti! hs,,ymesse og aftensang
- noe han praktiserte hele sitt lange liv, og
etterhvert ble det stadig klarere for ham hvilke
umistelige verdier kirke og kristendom representerer
for den enkelte og for samfunnet. Det kom
til uttrykk i hans virke i kirke, bedehus, skole og i
samfunnet fors,,vrig. Nar han t.eks. deltok pa politiske
ms,,ter gjorde han seg til talsmann for «sin
kristelige anskuelse», som han sa. Det var en
beveget Svend Foyn som en gang utbrpt: «Akk,
naar Folk riktig kunde forstaa det Lys som skinner
til oss gjennom Kristendommen - hvor skulde
det ikke blive anderledes for oss».
Hans engasjement i kirken gjaldt bade kirkebygget
som ramme om menighetens samling om
Guds ord, og gudstjenestens innhold - forkynnelsen.
Da den gamle Lavranskirken fra fs,,r ar 1200
ble revet i 1811/12, var det forutsetningen at ny
kirke skulle reises umiddelbart. Den s,,konomiske
utviklingen i tiden som fulgte gjorde det imidlertid
umulig a gjennomfs,,re dette. Fs,,rst i 1850-arene
ble saken tatt opp igjen, og Svend Foyn ble med i
byggekomiteen. Allerede pa komiteens forste
mpte gjorde han det klart at han ikke kunne gi sin
tilslutning til hverken plassering eller utformingen
av kirkebygget. Han ville ha kirken sts,,n-e, vakrere
og mere monumental og plassert slik den ligger
idag, istedetfor den foreslatte vesentlig mindre
kirken med langsgaende gallerier. Det var ikke
diskvalifiserende for Ts,,nsberg da nytt bispesete
skulle opprettes i 1948. «Det skader ikke at Guds
ord udtales fra en v::erdig Plads», sa saltverksbestyrer
Lerche da Valls,,y kirke ble bygd, og dette
syn delte Svend Foyn, og det var han villig til a betale
for. Ikke bare nar det gjaldt det eksteris,,rmessige,
men ogsa hva interis,,r og utsmykning angar.
En rekke gaver fra Svend Foyn pryder stadig kirken.
Ds,,pefonten, en Kristusgruppe og to engler i
marmor - utfort av billedhugger Borch -, altertavlen,
som na er plassert til hs,,yre for kords,,ren - malt
av Christen Brun, ss,,nness,,nn av biskop Johan
Nordahl Biun,- to syvarmede lysestaker til venstre
for kords,,ren og antependiet til det gamle alterbordet
fra Mariakirken. Han gav ogsa sitt bidrag til
orgelet med denne tilfoyelsen: «Kan et godt
Sangkor til Kirken komme istand, bidrager jeg
dertil 300 - 500 Spesiedaler».
Svend Foyn og sokneprest Beylegaard var
uenige om plasseringen av prekestolen. Soknepresten
ville ha den tett opp ti! kords,,ren, mens
Svend Foyn ville ha den lengre ned i kirkeskipet.
Beylegaard fikk det som han ville, men senere
har prekestolen fatt sin plass mere overensstemmende
med Svend Foyn 's syn.
Kirken ble innviet 19.desember 1858, og hva
var mere naturlig enn at biskop Arup med fs,,lge
var Svend Foyn' s gjester til den etteifs,,lgende
middag i hans hjem.
Var Svend Foyn opptatt av den estetiske rammen
om gudstjenesten som kirkerom, korsang
o.lign., sa var han i enda st!,in-e grad engasjert i
det budskap som gudstjenesten skulle formidle.
For ham var det maktpaliggende at forkynnelsen
ikke ble teoretisk og utflytende, men praktisk og
livsn::er som veiledning til frelse og til hjelp for
den enkeltes daglige liv og virke. Dette gar igjen
i hans taler, ikke minst ved apningen av emiss::erkursene,
og i hans testamente.
Han var en vaken tilhs,,rer som kjente sin
Bibel, og for Svend Foyn var Bibelen en stor bok.
Nar bibelordet - i ditt ansikts sved skal du ete ditt
brs,,d - ble referert, kunne han si: Det star ikke
slik, men - i ditt ansikts sved skal du ete ditt brs,,d
inntil du blir til sts,,v igjen, for av jord er du kommet
og til jord skal du bli. Dette levde han ogsa
etter. Noen fs,,rtidspensjonering for livsdagen var
over, kunne han ikke tenke seg. Folk visste hvor
de hadde ham og hva han sto for. Karakteristisk
for hans posisjon blant folk flest er Ts,,nsberg
Skytterlags 25-arsjubileum i 1885 hvor det innls,,p
gratulasjonstelegram fra ham. Da det var lest,
utbragte kjs,,pmann Wessel en skal for Svend
Foyn med disse ordene: Av Svend Foyn kan vi
l::ere to ting; a be og a arbeide. En ikke helt vanlig
skaltale.
Reisingen av Lavranskirken gledet ham, men
rivingen av Mariakirken i 1862 var hans store
sorg, den fulgte ham hele livet. For ham var
denne 600 - 700 ar gamle kirken en helligdom, og
nar han senere i livet talte om dette, kunne han si:
«Gud har selv udmerket visse Stetler, og saadanne
skal vi v::ere varsomme om. Abraham
maatte gaa til Moria Bjerg for at ofre Isak, og den
Plads havde Gud udseet til Tempelplads. T::enk at
vise saadan foragt, som Kommunebestyrelsen
den gang viste for det Hellige.» Svend Foyn var
kirkeverge pa den tid, en stilling han forlot i pro-

· 1. Euhver Elev er forpligtet til at adlycle enhver af Skol ens
Lrerere og Lrererinder og til stedse at opf¢re sig med Anstnmdighecl
og Beskeclenhed.
2. Eloveme b¢r ikke inclfincle sig ticlligere paa Skolen end
15 Minuter og ikke senere encl 5 Minuter f0r Skoleticlens
Begyudelse.
3. Naar Eleverne have indtaget sine Placlse i Klassen mart
de ikke forlacle disse uclen Tilladelse.
4. Eleverne maa ikke uclen Tillaclelse gaa ind i en fremmed
IUasse.
5. I Frhi1inuterne mellem Timerne skal Eleverne opholde sig
}Jact Legepladsen.
(Onclfagelse fra clenne Regel kan tilstedes af Klasseforstancleren.)
6. I Klassevrerelser, Gange og Trapper maa aldrig h¢ii'¢stet
Tale, L¢b eller anden St¢1 finde Steel.
7. B.¢ger og ¢vrige Skolesager maa behanclles med Orclen
og Omhyggelighed.
8, Enhver Elev er ansvarlig for den ham anviste Placls og
maa omhyggelig s¢ge at undgaa at beskadige Borde,
B::enke eller _noget anclet af Skolens Inventarium.
9, Fleverne mll,a alticl indtage en s¢mmelig og Sund Stilling;
Enhver staar op, naar ban examineres. ·
10. Har en Elev paa Grund af indtrnfne Hinclringer slet ikke
eller lmn. ufuldstrondig kunnet forbere.de sig i en eller
fl.ere Lektier, eller er der noget i en Lektie, som han ·
ikke har fattet, 111aa han melcle dette for .Lrereren stra.x
vecl Tim ens Begypdelse. I i¢rste Tilfrelde. maa han tillige
medbringe skriftlig Bevidnelse fra sine Foresatte.
11. Naar en Elev ved Sygdom er hindret fra at m¢de paa
Skolen, maa cler snarest muligt seudes skriftlig Anrnreldelse
derom fra bans Foresatte.
12. I andet Tilfrelde maa ikke nogen Elev enten i kortere
eller lreHgere Ticl uc1eblive fra Skol en uden forucl at have
indhentet Tilladelse af Bestyreren.
13. Enhver Elev anskaffer sig et Exemplar af den for Skoleu
inclrettede Karakterbog. Ved hver Uges Ende maa clenne
forevises for Elevens Foresatte og forsynes med Paategning
om, at dette er· skeet.
Skolereglerf r a Svend Foyns private borgerskole i T¢nsberg.

l ventt Payna· Dargerskole.
1:
: · Smaaskole, miidldelskole samt i
! (fra 4de middelkl. af) en afdeBing mere I
> di .. ekte for det praktiske liv .. '
'- Skolepengene 1 dr er moderate, erlregges
1
kun for 10 maaneder. - Afsl ag for brdre.
-Iudmefdeh,er .. modta.ges da.glig p1ttt slole:ss
•I< ~
• .....,,nu,: .i.,o -,o,
Faksimile av annonse i T¢nsbergs Blad i 1891.
Svend Foyn opprettet privat-skole i T¢nsberg, og
skolebygningen sto der hvor man senere oppf¢rte
«Svend og Lena Foyns Minde». Overstrykningene
i an non sen er gjort av Svend F oyn selv.
test. Svrert var det for ham at rivingen skjedde
med sokneprestens samtykke, og ille synes han
ogsa det var at stedet skulle bli radstue - sted for
lovbrytere. Han hevdet selv at fangeceller ble
plassert der kirkens alter hadde statt.
T¢nsbergensere er kjent med historien om Foyn's
menn som m¢tte utenfor hans hjem i Storgaten
den dagen rivingen skulle begynne. Da Foyn gikk
ut, tok arbeidernes leder, Thomas Thollefsen,
ordet og sa: «Vi ved, at kaftein har saa m¢e imod,
at den gamle kjerka blir rivi ner, aa saa trenkte vi
aa sp¢rre, om kaftein har 1¢st for, at vi ska stoppe
det arbi, som er begyndt; saa vi Di bare si et ord,
saa ved Di, at det ska'nte staa paa for os, aa faa
v:ek di karrene, som er begyndt der ida' .-». Han
tok ikke imot tilbudet, kanskje angret han det
senere. Men han satte aldri sine ben i radhuset -
selv ikke ved kong Oskar Irs bes¢k -, og nar retten
skulle settes og hans nrervrer var absolutt n¢dvendig,
matte retten settes i Svend Foyn's hjem.
Svend Foyn var opptatt av skoleverket. F¢rst
og fremst hadde barneskolen hans oppmerksomhet.
I storparten av hans liv var skolen ren kristendomsskole
sterkt knyttet til kirken. Da den nye
skoleloven kom i 1860, skapte den uro - spesielt i
haugianske kretser. Man gikk over fra kristendomsskole
til en almendannende skole med
vesentlig videre fagkrets. Haugianerne var redde
for kristendomsfagets stilling, og deres skepsis
ble ikke mindre ved innf¢ringen av stiftsprost
Jensen's lesebok som inneholdt pr¢ver pa norr¢n
mytologi, norsk folkediktning og nordisk skj¢nnlitteratur.
For mange i vart distrikt ble det farvel
til statskirken, og da Det evangelisk lutherske kirkesamfund
ble stiftet i 1872, s¢kte mange dit.
Svend Foyn ble i kirken, man han ble en sterk
kritiker av den offisielle skoles kristendomsundervisning,
- byens skoler blir ikke ledet i den
rette kristelige and, sa han - og han startet etterhvert
borgerskoler for gutter, f¢rst i T¢nsberg,
senere ogsa i Oslo. Disse skolene fikk ikke lang
levetid. Hans krav til lrerere og elever var nok for
strenge. Hans interesse for skolen gjaldt imidlertid
ikke bare kristendoms- undervisningen. Han
hadde ut fra sin egen livserfaring syn for hvilken
verdi god utdannelse hadde.
Misjonsengasjementet
Svend Foyn var hjemme i haugianske kretser, og
da han bygde den f¢rste arbeiderboligen i 1850,
innredet han ogsa en forsamlingssal - Foynsalen -
til bruk for bistelige m¢ter, kor¢velser m.m.
Styreren for arbeiderboligen hadde ogsa ansvaret
for bruk av salen, og mange var de predikanter
som Svend Foyn inviterte til T¢nsberg, og som
han ogsa 1¢nnet. Da T¢nsberg lndremisjon ble
startet i 1867, var han ikke tilstede pa stiftelsesm¢tet,
men senere het det at «foreningens aktive
medlem Svend Foyn st¢ttet godt ¢konomisk».
Foynsalen ble etterhvert altfor liten, og i 1875/76
bygde han bedehuset som idag har navnet Svend
Foyn's Bedehus. Det ble reist i gotisk stil av r¢d
teglstein uten utvendig puss, slik det star ogsa
idag. Det ble innviet 5.november 1876. Da var
ikke Svend Foyn tilstede, men pa misjonsm¢tet i
mars aret etter var han pa plass, og ble takket.
Ogsa bedehuset skulle vrere representativt, og han
s¢rget for utsmykningen med «altertavle» og maletier
av kunstmaler R¢nning med motiver
«Korsfestelsen» og «Nedtagningen av korset».
Relieffet «Oppstandelsen» er utf¢rt av billedhugger
Borek. Han har ogsa levert «Enkens skjerv»
plassert ved hovedinngangen. Frontveggen er prydet
med malerier av Christen Brun med motiver
«Den fortapte s¢nns hjemkomst» og «Brudgommen
kommer». Bedehuset er senere forlenget
med lillesal, kj¢kken og vaktmesterbolig.
Svend Foyn's engasjement i kristent organisasjonsliv
var stort og vidtfavnende. Det startet
med misjonen da han i 1848 var med a starte
T¢nsberg Misjonsforening. Det bet¢d sikkert
meget for ham at Andreas Hauge, s¢nn av Hans

Svend Foyns Bedehus i T¢nsberg, som ble bygget i 1875176.
Nielsen Hauge, ivret for misjonssaken og hadde
startet Norsk Misjonstidende pa privat basis. Det
hadde nok heller ikke gatt ham forbi at den
samme Hauge allerede i 1842 - det aret
Misjonsselskapet startet - hadde gjort sin rundreise
i Europa hvor han m¢tte erfarne misjonsledere
som t.eks. Robert Moffat som var svige1far
til David Livingstone. Gjennom samtaler fikk
han kartlagt mulighetene for norsk misjon i S¢r­
Afrika. Hauge ble senere Misjonsselskapets f¢rste
sekretrer. Svend Foyn var tiltrukket av pionerer
og ildsjeler, han opps¢kte dem for a fa hjelp
og for a hjelpe. Om igjen og om igjen gjentok
dette seg. Han og misjonsfolket i T¢nsberg hadde
en spesiell nrerhet til det som skjedde ute, og
betagende er listen i misjonsforeningens protokoll
over 33 spesifiserte gaver til S¢r-Afrika i juli
1860. Fra listen kan nevnes: En fullstendig sort
Klredning til pastor Schreuder fra Svend Foyn, en
s¢lvskaftet Pennekniv til Schreuder for derved at
skjrere de Penner han benytter til oversrettelse af
Bibelen ti! Zulusproget, et S¢lvur ti! Prins
Unkjevajo med motto: Brug Naadens Tid! fra
cand. Sommerfeldt som var styrer av Svend
Foyn's arbeiderboliger da.
Prost Beylegaard var formann for misjonsforeningen
de f¢rste 11 arene. Han hadde et syn pa
misjonsforeningene som Foyn ikke kunne tolerere.
Det gikk bl.a. ut pa at misjonsm¢tene ikke
matte holdes i private hus og ikke gj¢re bruk av
legpredikant. Hvis altsa en prest ikke hadde sa
meget interesse for misjonen at misjonsgudstjenester
kunne holdes i kirken, skulle det ikke holdes
noe misjonsm¢te i det hele i hans prestegjeld.
Da tok Svend Foyn ti! gjenmrele. Han kunne
vrere enig i at misjon var en menighetssak, men
nar «Prrestene stillede sig imod eller var likegyldige
for Misjonssagens frremme, da maatte den
drives ved Foreninger».
Alt som skjedde i kirke- og legmannskretser i
denne tiden ma sees i lys av at konventikkelplakaten
ble opphevet i 1842, og at foreningene vokste
frem - f¢rst misjonsforeninger, senere foreninger
for Sj¢mannsmisjonen og Indremisjonen.
Indremisjonen opprettholdt n¢dsprinsippet -
nemlig at legmenn bare kunne preke etter tillatelse
fra vedkommende sokneprest - helt til 1892.
Ofring i kirken til misjonen ble tillatt fra 1846,
men offeret matte ikke tas opp inne i kirken, det
matte gj¢res i vapenhuset. F¢rst i 1885 da Elias
Blix var kirkestatsrad, ble det anledning ti! a gi
sitt offer pa alteret. I 1888 fikk legmenn lov til a
tale i kirken, men det matte skje fra kord¢ren. Ni
ar senere fikk de ogsa lov ti! a tale fra prekestolen,
alt etter kg!. resolusjoner. Dette b¢r ikke
glemmes nar en ser pa b ry tningene i denne tiden.
Svend Foyn's innsats i misjonsarbeidet var preget
av at han holdt seg personlig orientert om det

lnteri¢rf r a Svend Foyns bedehus. Def ble innviet s¢ndag 5. november 1876, men Svend Foyn selv kunne
ikke wrre til stede under denne h¢ytidligheten. F¢rst II. mars aret ette,; fikk indremisjonens formann
Engebret Thorkelsen under et m¢te hvor Svend Foyn var ti! stede, takket for det vakre bedehuset.
som skjedde pa misjonsmarkene. Det finnes
adsk:illige brever i Misjonsselskapets ark:iv om
dette. Mange var de bes0k han hadde pa Ramdal
av misjonsprester pa hjemmebes0k, og da fikk
han se bilder fra deres arbeide og fra stedene de
hadde vrert plassert. Misjonrerene s0rget selv for
fremkalling og kopiering. Bildene interesserte
ham, og han s0rget selv for a fa sendt ut fotoapparat
til Madagaskar. Na over 100 ar etter er mellom
2500 og 3000 av disse bildene med misjonrerenes
kommentarer - det eldste fra 1873 - blitt
kopiert og forst0rret for den gassiske stat til hjelp
i arbeidet med a knytte bandene tilbake i deres
egen historie. De store fotogigantene Agfa og
Kodak Eastman ble etablert henholdsvis i 1867
og 1880, og det forteller noe om hvor tidlig fotografering
ble en del av misjonrerenes hverdag.
Hvordan et slikt misjonrerbes0k hos Svend
Foyn kunne forl0pe forteller misjonsprest Reinert
L. Aas om i sine memoarer. Bes0ket fant sted
varen 1892 og Foyn var 82 ar: «Jeg hadde med
mig min laterna magica (lysbildefremviser med
fire parafinbrennere og reflektor) og viste ham
om aftenen en hel del bilder fra Jesu liv og fra
missionsmarkene. Ved forevisningens avslutning
vilde han betale mig, men da jeg intet ville ha
derfor, saa sa han: «Er der da ikke noget, som jeg
kan faa gj0re for Dem?» Jeg kom da til at nevne
dette om Sretrum. (Sretrum var en bygningskyndig
mann som utsendingene pa Madagaskar
0nsket, men som Misjonsselskapet ikke sa seg
istand til a l0nne.) Ja, der ville han trrede til med
sin hjelp. - «Men det vii jeg gj0re privat, og saa
faar De indestaa for at fore regnskap derover,»
tilf0iet han. Men da jeg dertil bemerket at det vel
ikke var saa greit for mig i selskapets tjeneste at
stelle med saadant privat, blev gamle Foyn varm
og sa: «Det Norske Missionsselskap kan da vel
aldrig ha noget imot at jeg gjennem Dem eller
nogen anden gj0r vel imot de indf0dte derute?
Jeg har git selskapet flere tusen kroner til arbeidsskole
i Madagaskars Indland og i Zululand. De
hadde ikke noget imot det, og de har visst ikke
noe imot at jeg nu gj0r litt privat, som sagt,» tilfoiet
han. Jeg bemerket hertil at jeg skulde fremfore
denne tanke for hovedstyret.»
Men Svend Foyn hadde ikke tid ti! a vente.
Han sendte bud etter Sretrum og bekostet ham fra

Namdalen til Tonsberg, gav ham midler til videre
utdannelse, og da han besOkte Stavanger under
selskapets 50-lirsjubileum, ordnet han det slik at
Sretrum skulle reise ut med misjonsskipet
«Paulus» i 1893. I kontrakten med selskapet ble
det ogs/i bestemt at Sretrum skulle vrere pa
Madagaskar 3-4 lir med stotte fra Svend Foyn. I
tillegg ville Foyn ogsli stille midler til disposisjon
for en permanent arbeidsskole i Morondava. Det
siste ble det ikke noe av p.gr.a. franskmennenes
inntrengen pa Madagaskar og Foyns dod.
Sin ide med skolebyggingen gav han uttrykk
for pa et ston-e misjonsstevne da han sa at man
«fyldigere og bedre maatte udvikle Industrien
omkring blandt de Indfodte, oplrere dem til regelmressigt
Arbeide, saa de kunde blive istand til
selv at underholde sine Prrester og Lrerere, ja til
at sorge ogsaa for sine Missionrerer.» For Svend
Foyn gikk misjon og utviklingshjelp hand i hand,
og fra tanke til handling var vegen aldri lang. I
Misjonstidendes nekrolog er dette spesielt fremhevet:
«Foruden sit store regelmressige Bidrag
var det navnlig Ophjrelpelsen av Folkets materialle
kaar ude i vore nydannede Menigheder, som
laa ham paa Hjerte. At opdrage de Hedningekristne
til dyktige Arbeidere, som kunde udnytte
sit Lands Hjrelpekilder og derved ogsaa blive en
virksom StOtte for Missionen og en vigtig
Betingelse for Menighedens SelvstrendiggjOrelse,
er visselig en stor Opgave. Og det var jo
naturligt, at han som den store Arbeider og
Arbeidsherre srerlig folte sig kaldet til at stOtte
denne Gren av vor Virksomhet».
Svend Foyn var selv med Ii ta ut det utstyr som
trengtes ti] skolene, og utstyret skulle vrere av
forsteklasses kvalitet. Til leder for arbeidsskolen
pa Madagaskar hentet han elektroingenior Jens
Jorgen Bull Andersen fra Alesund. Denne mannen
hadde i 1884 - 24 lir gammel - startet det forste
telefonselskapet der i byen. Hans far besokte i
1876 verdensutstillingen i Philadelphia. Derfra
tok han med seg hjem to telefonapparater som
Graham Bell hadde konstruert samme liret. Bell
fant jo opp telefonen liret for. Den da 16-/irige
Jens Jorgen monterte og koplet forbindelsen mellom
hjemmet i Skaregaten og farens firmakontor,
og dette skal vrere de forste telefonapparater i
Europa. Han var mannen for Svend Foyn, og da
han reiste til Madagaskar hadde han bl.a. med seg
telefonapparater som gave til den gassiske dronningen.
De ble koplet slik at dronningen fikk
direkte forbindelse til landets forsteminister. Han
hadde ogs/i med seg en mindre generator for
fremstilling av elektrisitet. Det var forste gang de
hadde sett elektrisk lys pa oya. De relativt omfattende
rekvisisjonene fra Andersen pa utstyr som
ble sendt Misjonsselskapet gjennom tillitsmann
dr. Borckgrevink, inneholdt onsker om alt slags
utstyr fra elektrisk materiell til «pomade eller
andet stof til at polere fotografier med», noe som
jo ogs/i understreker den betydning de la i fotogtaferingen.
Borckgrevink syntes nok at prisen for
utstyret kunne bli noe hoy, men overfor selskapet
Svend Foyn gav sine predikanter en veiledning som denne om hva deresforedrag burde inneholde.
Til Prredikanter.
'laa Grund af nrervrerende Forholde, bemrerker jeg til dem, som vil holde
Foredrag i mit Bedehus, at det ikke alene rnaa vrere til kristelig Opbyggelse; men
ogsaa _b0r Guds-Ordet give Lys og Veiledning . fo: Menneskelivets verdslige Gjerninger,
som d.0mmes af Gud efter bans Ord, og folgelig b.0r have bans Ords Veiledning
for et lykkeligt kristeligt Liv, hvortil ovennrevnte Foredra.g skulde give
Opmuntring og Veiledning.
Svend Foyn.

Svend Foyns sterke tro pa Gud og hans interesse for misjonsarbeid f¢rte ti! at han aret f¢r sin d¢d opprettet
en misjonsskole for predikanter i T¢nsberg. Skoien fikk navnet «Svend Foyns emisscerskole», ogsa
navnet Svend Foyns bibelskole har wert brukt. Bildet erf r a 1893, og skolens leder Asbj¢rn Knutsen star
ti! venstrefor Svend Foyn i ¢verste rekke.
foyer ban ti! i brevet at «Andersen tvivler ikke
paa at Hr. Foyn vil betale». - Og det gjorde han
ogsa.
I tillegg til arbeidsskolene i Zululand og pa
Madagaskar starter han ogsa industriskole for
kvinner med studietid 3 ar. Dette skjedde i 1882,
og skolen er fremdeles i drift i Fianarantsoa. Den
har navnet Ivory Atsimo College med undertittel
Svend Foyns gave, og er en av de bedre skolene
pa Madagaskar idag, men fagkretsen er endret.
Svend Foyn var ogsa opptatt av de mange slavebarna
pa Madagaskar, og han st¢ttet misjonrerene
i deres arbeide med a kj¢pe barn fri. Flere av
disse frikj¢pte fikk utdannelse og ble senere dyktige
ledere i det gassiske folk og i den gassiske
kirke. Den eldre generasjon husker f.eks. pastor
Hans Rabeony, m¢rkhudet, kritthvitt bar, norsktalende.
Han bes¢kte Norge flere ganger og talte i
radio og i kirker lander rundt.
Foyns interesse for misjonen var sa sterk at
han ogsa deltok i Misjonsselskapets 50-arsjubileum
i Stavanger - 83 ar gammel. I Stavanger var
man nok ikke vant ti! at en kommand¢r og millionrer
skulle innkvarteres. Da skrev Foyn til Lars
Dahle: «De skulde ikke gj¢re nogen Uleilighed
for mig, en gammel S¢mand, et lidet loftsvrerelse,
naar jeg blot kan have Vinduet aabent naar
det er varmt, er tilstrekkelig godt for mig ...».
Svend Foyn var ogsa med da Sj¢mannsmisjonen
starter sin forening i T¢nsberg i januar
1865. Han var fascinert av pastor Storjohann og
de vyer han presenterte. Storjohann var jo ogsa
en personlighet som gjorde inntrykk pa sine
omgivelser. Bj¢rnson skrev etter et bes¢k hos
ham hvor han overvar en familieandakt:
«Storjohann bad stille og av fullt hjerte. Jeg
tenkte : Hvis vi i samfunn endte hver eneste dag
og samles sa hver eneste morgen! Hvor det ville
temme dyret i oss, rense vare forsetter, tvinge oss
til ettertanke, lette arbeidet og ansvaret, apne

hjertekildene. - Gud vet om jeg er sapass at jeg
tpr forspke, jeg vil virkelig sa gjerne». Sa langt
Bjprnson. Svend Foyn ble en engasjert stottespiller
ogsa for Sjpmannsmisjonen. I bans tid ble
det ikke opprettet en stasjon uten Svend Foyn's
stptte ble det sagt. Da et sjomannshjem ble apnet
i New York var det med Foyns stptte, og da det
skulle anskaffes en liten dampbat ti! sjomannsprestene
der for a kunne komme ombord i de norske
batene pa havnen, var Svend Foyn der igjen.
Eaten ble da ogsa kalt «Svend Foyn». Sommeren
1993 hadde biskop Lonning visitas i den norske
menigheten i Berlin. Da kom det frem at Svend
Foyn ogsa hadde medvirket til opprettelsen av
denne menigheten for over I 00 ar siden. Han
hadde ikke bare syn for Sjomannsmisjonen, men
ogsa for norsk kirke i utlandet som organisasjonen
heter idag.
Tonsberg Sondagsskole ble stiftet i 1881. Da
stod Svend Foyn klar med gratis bus. Det samme
gjorde ban da Tpnsberg kristelige ungdomsforening
ble startet i 1885. De hadde sine m0ter i borgerskolens
lokaler - rett opp for bedehuset -, og
Lena og Svend var reresgjester ved alle arsmoter
sa lenge ban levde.
Ogsa det kristelig sosiale arbeidet hadde
Svend Foyn syn for. Han hadde stottet
Magdalena-stiftelsens arbeide blandt prostituerte
i Kristiania siden 1859, og senere ogsa
Diakonisseanstalten. Indremisjonsforeninger
som drev sosialt arbeide - bl.a. Trondheim - fikk
ogsa bans stotte. Men da ban tok opp sporsmalet
med Indremisjonsselskapet med tanke pa en
landsomfattende innsats, fikk ban negativt svar:
«Den Indre Missions Omraade er for begrrendset»,
skrev davrerende sekretrer Hartvig
Halvorsen, men ban henstilte til Foyn a starte
slikt arbeide, og det gjorde ban. Han fant at sjomannsprest
Eugene Hanssen i Antwerpen var
mannen til a lede et slikt arbeide. Han hadde drevet
studier i inn- og utland om praktisk losning av
sosiale problemer. Svend Foyn skrev hele 21 brever
ti! Hanssen om saken. Arbeidet kom igang,
men det satte lite spor etter seg. Kanskje var de
arbeidsoppgaver Foyn hadde spesifisert altfor
omfattende? Han hadde heller ikke glemt de dovstumme,
og de hedret ham med en vakker liten
krans pa ban bare.
Svend Foyn hadde en kongstanke, en ide ban
arbeidet med i flere ti-ar. Det var en bibel- eller
nf
Dr. Xafma ge.
!llefugebe I Xr!f•n
of
Soenb Jo9n,
(ijlftfan!a.
!flolto:
illt bo.b 3 afer I Oc etter {la11Un9
bd .jorn o, (, o,
- 51:. !malling lBoganbeI·ljodag.
Svend Foyns innjlytelse var 111angfoldig. Her har
han bes¢rget utgivelsen av D1: Tal111ages
«Kristelige Tidstanker» pa P. T. Mallings
Boghandels Forlag.
emissrerskole for opplrering og skolering av legfolk
til praktiske predikanter. Han forsokte gjentagne
ganger a fa Indremisjonsselskapet interessert,
men der var man redd for en lonnet legmannstand
og onsket derfor ikke a medvirke til
en slik skole. Da oppsokte ban Peter Hrerem,
ogsa ban en srerpreget person og nevnt som den
fremste kristne grunder i sin tid. Han var sekretrer
bade i Lutherstiftelsen og i Israelsmisjonen.
Dessuten hadde ban startet de fprste kristelige
ungdomsforeningene i Kristiania, Stavanger og
Drammen. Arne Garborg sa om ham: «Peter
Hrerem er den mest kristne og den mest hjarterike
mannen eg hev Itjent». Da Foyn sa at Hrerem i
1870 hadde planer om studenterhjem i Kristiania,
ble ban interessert. Han pynet mulighetene for en
kombinasjon med emissrerskolen. Det gikk ikke,
men en bibelbudsamling over 4 uker ble det i
begynnelsen av 1873. Studenterhjemmet ble reist
med Svend Foyn's stptte og ble innviet av Kong
Oscar II, noe som kanskje indikerer at Foyn
hadde en finger med i spillet ogsa her. Da det
ikke lyktes for ham med egen bibelskole, viste

han sitt 0kumeniske sinnelag ved a st0tte
Metodistkirkens predikantskole sa lenge den ble
drevet. Det motto for livet som er tillagt Svend
Foyn - «Tjen mest mulig, spar mest mulig, gi
mest mulig» - er hentet fra metodismens startfase
og er identisk med John Wesley's 0konorniske
katekisme fra 1780-arene.
I 1893 - 84 ar gammel - fikk han endelig realisert
sine planer. Da hadde han igjen hentet en
srerdeles dyktig og sterk mann ti! a lede emissrerskolen.
Asbj0rn Knutsen - senere kalt folkeh0gskolenes
far - ledet det f0rste kurset hvor Svend
Foyn selv var elev. Skoien var gratis, i tillegg fikk
elevene ogsa to mndrs. I0nn ved skolens slutt.
Det var under sin tid i T0nsberg Knutsen utviklet
sine planer om lrererseminar og kristelige ungdomsskoler
bygget pa «livsfrisk kristendom og
positiv apenhet i kultursp0rsmal». Disse ideene
tente den gamle. Han tilbpd gratis hus og 0konomisk
st0tte, men Knutsen avslo. Han var nok redd
for en altfor sterk innflytelse fra Foyns side i skoledriften.
Planene ble imidlertid gjennomf0rt med
seminar pa Notodden og ungdomsskole pa
Sagavoll, og begge har feiret sine I 00-arsjubileer.
Seminarets f0rste rektor var Bernt St0ylen,
senere biskop. Svend Foyn var skuffet over at
skolene ikke ble lagt ti! T0nsberg, men det forhindret
ikke at han st0ttet 0konomisk.
Svend Foyn og Hustrus
Missionsfond
Julaften 1891 signerte Magdalene Margrethe og
Svend Foyn sitt srerpregede testamente med
Engebret Thorkelsen og Helge Andreas S0rvaag
som vitner. Testamentet innledes slik: «I Gud
Faders, Guds S0n og Gud den Helligaands Navn
opretter vi undertegnede iEgtefolk Svend Foyn
og Magdalene Margrethe Foyn, fodt Bull, der
ikke haver Livsarvinger, gj0r herved vitterligt at
vi med fri Villie og fuldt Overlreg haver oprettet
sidste Villies Erklrering i Jesu Navn. Amen. -»
Og sa folger en flersidig spesifikasjon over fordeling
av rnidlene og ender opp med litra E - Svend
Foyn og Hustrus Missionsfond. Da boet ble gjort
opp etter hustruens dpd, var det ialt kr.
3.003.000.- til rnisjonsfondet. Hva det ville vrere
omgjort til dagens valuta er usikke1t. Indekser gar
ikke tilnrermelsesvis sa langt tilbake i tid. Men
det er vel rimelig a anta at bel0pet ville kunne
anslaes til mellom 300 og 500 mill. kroner.
Sammenligningen er forsavidt uinteressant, men
fondet er fortsatt virksomt bl.a. som eier og
ansvarlig for vedlikeholdet av Svend Foyn's
bedehus.
Etterord
Da Svend Foyn sovnet inn natten mellom 29. og
30.november for 100 ar siden, var et langt og innsatsfylt
liv avsluttet, ett pa mange mater konfliktog
motsetningsfylt liv. Baretale og nekrologer la
ikke skjul pa at han ogsa hadde hatt sine svake
sider. «Det er ingen stor Mand uden sin
Svaghed», sa sokneprest Ellefsen, «men naar de
store Mrend har gjordt sin Livsgjrerning og derved
sat Merke i sin Samtid, og de har lagt sig til
Hvile, - saa glemmes den menneskelige
Skr0belighed, og det store bliver. Og saa vii det
gaa med Svend Foyn's Minde.» Profetiske ord.
Svend Foyn gledet seg over a gi, og da han ble
spurt om han visste hvor meget han hadde gitt,
svarte han: «Slike Summer f0rer jeg ikke
Regnskab over.» Hans kjrere Lena delte hans
giverglede, og etter hans d0d fortsatte hun a
sende sine gaver til Misjonsselskapet i samme
stjijrrelsesorden som de tidligere hadde gjort.
Avslutningen av generalsekretrer Lars Dahle's
rninneord i Misjonstidende kunne vel kanskje
vrere en naturlig avslutning ogsa pa dette innlegget:
«ldet vi takker Gud for, hvad han var for vor
Mission, og velsigner hans Minde, vil vi 0nske, at
vort land maatte fostre mange S0nner, der kommer
ti! at ligne ham ikke blot i Daadskraft, men
ogsa i liberal underst0ttelse af alle gode Formaal,
baade i det borgerlige Sarnfund og i Guds Kirke.»
Kilder og Iitteratur
Oscar Albert Johnsen, T¢nsbergs historie, bind 3,
1952/54
Ame Odd Johnsen, Svend Foyn og hans dagbok, 1943
Reinert L. Aas, Oplevelser og indtryk, 2.del, 1919
H.B. Kheboe, Svend Foyn - et mindeskrift, 1895
Bjarte Alme, Lang safari pa Hen-ens vegar - om misjomeren
Ole Alme 1867 - 1896.
Norsk fotohistorisk forening, Bidrag til norsk fotohistorie
6,
T¢nsberg Misjonsforenings protokoll,
Jubileumsskrifter for T¢nsberg Misjonsforening,
T¢nsberg Indremisjon og T¢nsberg Kr. Ungd. forening
Det Norske Misjonsselskaps arkiv,
Norsk Misjonstidende, nekrolog, 1894.