Svend Foyn - Kirke og misjonsmann

l ventt Payna· Dargerskole.
1:
: · Smaaskole, miidldelskole samt i
! (fra 4de middelkl. af) en afdeBing mere I
> di .. ekte for det praktiske liv .. '
'- Skolepengene 1 dr er moderate, erlregges
1
kun for 10 maaneder. - Afsl ag for brdre.
-Iudmefdeh,er .. modta.ges da.glig p1ttt slole:ss
•I< ~
• .....,,nu,: .i.,o -,o,
Faksimile av annonse i T¢nsbergs Blad i 1891.
Svend Foyn opprettet privat-skole i T¢nsberg, og
skolebygningen sto der hvor man senere oppf¢rte
«Svend og Lena Foyns Minde». Overstrykningene
i an non sen er gjort av Svend F oyn selv.
test. Svrert var det for ham at rivingen skjedde
med sokneprestens samtykke, og ille synes han
ogsa det var at stedet skulle bli radstue - sted for
lovbrytere. Han hevdet selv at fangeceller ble
plassert der kirkens alter hadde statt.
T¢nsbergensere er kjent med historien om Foyn's
menn som m¢tte utenfor hans hjem i Storgaten
den dagen rivingen skulle begynne. Da Foyn gikk
ut, tok arbeidernes leder, Thomas Thollefsen,
ordet og sa: «Vi ved, at kaftein har saa m¢e imod,
at den gamle kjerka blir rivi ner, aa saa trenkte vi
aa sp¢rre, om kaftein har 1¢st for, at vi ska stoppe
det arbi, som er begyndt; saa vi Di bare si et ord,
saa ved Di, at det ska'nte staa paa for os, aa faa
v:ek di karrene, som er begyndt der ida' .-». Han
tok ikke imot tilbudet, kanskje angret han det
senere. Men han satte aldri sine ben i radhuset -
selv ikke ved kong Oskar Irs bes¢k -, og nar retten
skulle settes og hans nrervrer var absolutt n¢dvendig,
matte retten settes i Svend Foyn's hjem.
Svend Foyn var opptatt av skoleverket. F¢rst
og fremst hadde barneskolen hans oppmerksomhet.
I storparten av hans liv var skolen ren kristendomsskole
sterkt knyttet til kirken. Da den nye
skoleloven kom i 1860, skapte den uro - spesielt i
haugianske kretser. Man gikk over fra kristendomsskole
til en almendannende skole med
vesentlig videre fagkrets. Haugianerne var redde
for kristendomsfagets stilling, og deres skepsis
ble ikke mindre ved innf¢ringen av stiftsprost
Jensen's lesebok som inneholdt pr¢ver pa norr¢n
mytologi, norsk folkediktning og nordisk skj¢nnlitteratur.
For mange i vart distrikt ble det farvel
til statskirken, og da Det evangelisk lutherske kirkesamfund
ble stiftet i 1872, s¢kte mange dit.
Svend Foyn ble i kirken, man han ble en sterk
kritiker av den offisielle skoles kristendomsundervisning,
- byens skoler blir ikke ledet i den
rette kristelige and, sa han - og han startet etterhvert
borgerskoler for gutter, f¢rst i T¢nsberg,
senere ogsa i Oslo. Disse skolene fikk ikke lang
levetid. Hans krav til lrerere og elever var nok for
strenge. Hans interesse for skolen gjaldt imidlertid
ikke bare kristendoms- undervisningen. Han
hadde ut fra sin egen livserfaring syn for hvilken
verdi god utdannelse hadde.
Misjonsengasjementet
Svend Foyn var hjemme i haugianske kretser, og
da han bygde den f¢rste arbeiderboligen i 1850,
innredet han ogsa en forsamlingssal - Foynsalen -
til bruk for bistelige m¢ter, kor¢velser m.m.
Styreren for arbeiderboligen hadde ogsa ansvaret
for bruk av salen, og mange var de predikanter
som Svend Foyn inviterte til T¢nsberg, og som
han ogsa 1¢nnet. Da T¢nsberg lndremisjon ble
startet i 1867, var han ikke tilstede pa stiftelsesm¢tet,
men senere het det at «foreningens aktive
medlem Svend Foyn st¢ttet godt ¢konomisk».
Foynsalen ble etterhvert altfor liten, og i 1875/76
bygde han bedehuset som idag har navnet Svend
Foyn's Bedehus. Det ble reist i gotisk stil av r¢d
teglstein uten utvendig puss, slik det star ogsa
idag. Det ble innviet 5.november 1876. Da var
ikke Svend Foyn tilstede, men pa misjonsm¢tet i
mars aret etter var han pa plass, og ble takket.
Ogsa bedehuset skulle vrere representativt, og han
s¢rget for utsmykningen med «altertavle» og maletier
av kunstmaler R¢nning med motiver
«Korsfestelsen» og «Nedtagningen av korset».
Relieffet «Oppstandelsen» er utf¢rt av billedhugger
Borek. Han har ogsa levert «Enkens skjerv»
plassert ved hovedinngangen. Frontveggen er prydet
med malerier av Christen Brun med motiver
«Den fortapte s¢nns hjemkomst» og «Brudgommen
kommer». Bedehuset er senere forlenget
med lillesal, kj¢kken og vaktmesterbolig.
Svend Foyn's engasjement i kristent organisasjonsliv
var stort og vidtfavnende. Det startet
med misjonen da han i 1848 var med a starte
T¢nsberg Misjonsforening. Det bet¢d sikkert
meget for ham at Andreas Hauge, s¢nn av Hans