lnteri¢rf r a Sv

More Magazines

Info

lnteri¢rf r a Svend Foyns bedehus. Def ble innviet s¢ndag 5. november 1876, men Svend Foyn selv kunne ikke wrre til stede under denne h¢ytidligheten. F¢rst II. mars aret ette,; fikk indremisjonens formann Engebret Thorkelsen under et m¢te hvor Svend Foyn var ti! stede, takket for det vakre bedehuset. som skjedde pa misjonsmarkene. Det finnes adsk:illige brever i Misjonsselskapets ark:iv om dette. Mange var de bes0k han hadde pa Ramdal av misjonsprester pa hjemmebes0k, og da fikk han se bilder fra deres arbeide og fra stedene de hadde vrert plassert. Misjonrerene s0rget selv for fremkalling og kopiering. Bildene interesserte ham, og han s0rget selv for a fa sendt ut fotoapparat til Madagaskar. Na over 100 ar etter er mellom 2500 og 3000 av disse bildene med misjonrerenes kommentarer - det eldste fra 1873 - blitt kopiert og forst0rret for den gassiske stat til hjelp i arbeidet med a knytte bandene tilbake i deres egen historie. De store fotogigantene Agfa og Kodak Eastman ble etablert henholdsvis i 1867 og 1880, og det forteller noe om hvor tidlig fotografering ble en del av misjonrerenes hverdag. Hvordan et slikt misjonrerbes0k hos Svend Foyn kunne forl0pe forteller misjonsprest Reinert L. Aas om i sine memoarer. Bes0ket fant sted varen 1892 og Foyn var 82 ar: «Jeg hadde med mig min laterna magica (lysbildefremviser med fire parafinbrennere og reflektor) og viste ham om aftenen en hel del bilder fra Jesu liv og fra missionsmarkene. Ved forevisningens avslutning vilde han betale mig, men da jeg intet ville ha derfor, saa sa han: «Er der da ikke noget, som jeg kan faa gj0re for Dem?» Jeg kom da til at nevne dette om Sretrum. (Sretrum var en bygningskyndig mann som utsendingene pa Madagaskar 0nsket, men som Misjonsselskapet ikke sa seg istand til a l0nne.) Ja, der ville han trrede til med sin hjelp. - «Men det vii jeg gj0re privat, og saa faar De indestaa for at fore regnskap derover,» tilf0iet han. Men da jeg dertil bemerket at det vel ikke var saa greit for mig i selskapets tjeneste at stelle med saadant privat, blev gamle Foyn varm og sa: «Det Norske Missionsselskap kan da vel aldrig ha noget imot at jeg gjennem Dem eller nogen anden gj0r vel imot de indf0dte derute? Jeg har git selskapet flere tusen kroner til arbeidsskole i Madagaskars Indland og i Zululand. De hadde ikke noget imot det, og de har visst ikke noe imot at jeg nu gj0r litt privat, som sagt,» tilfoiet han. Jeg bemerket hertil at jeg skulde fremfore denne tanke for hovedstyret.» Men Svend Foyn hadde ikke tid ti! a vente. Han sendte bud etter Sretrum og bekostet ham fra
Namdalen til Tonsberg, gav ham midler til videre utdannelse, og da han besOkte Stavanger under selskapets 50-lirsjubileum, ordnet han det slik at Sretrum skulle reise ut med misjonsskipet «Paulus» i 1893. I kontrakten med selskapet ble det ogs/i bestemt at Sretrum skulle vrere pa Madagaskar 3-4 lir med stotte fra Svend Foyn. I tillegg ville Foyn ogsli stille midler til disposisjon for en permanent arbeidsskole i Morondava. Det siste ble det ikke noe av p.gr.a. franskmennenes inntrengen pa Madagaskar og Foyns dod. Sin ide med skolebyggingen gav han uttrykk for pa et ston-e misjonsstevne da han sa at man «fyldigere og bedre maatte udvikle Industrien omkring blandt de Indfodte, oplrere dem til regelmressigt Arbeide, saa de kunde blive istand til selv at underholde sine Prrester og Lrerere, ja til at sorge ogsaa for sine Missionrerer.» For Svend Foyn gikk misjon og utviklingshjelp hand i hand, og fra tanke til handling var vegen aldri lang. I Misjonstidendes nekrolog er dette spesielt fremhevet: «Foruden sit store regelmressige Bidrag var det navnlig Ophjrelpelsen av Folkets materialle kaar ude i vore nydannede Menigheder, som laa ham paa Hjerte. At opdrage de Hedningekristne til dyktige Arbeidere, som kunde udnytte sit Lands Hjrelpekilder og derved ogsaa blive en virksom StOtte for Missionen og en vigtig Betingelse for Menighedens SelvstrendiggjOrelse, er visselig en stor Opgave. Og det var jo naturligt, at han som den store Arbeider og Arbeidsherre srerlig folte sig kaldet til at stOtte denne Gren av vor Virksomhet». Svend Foyn var selv med Ii ta ut det utstyr som trengtes ti] skolene, og utstyret skulle vrere av forsteklasses kvalitet. Til leder for arbeidsskolen pa Madagaskar hentet han elektroingenior Jens Jorgen Bull Andersen fra Alesund. Denne mannen hadde i 1884 - 24 lir gammel - startet det forste telefonselskapet der i byen. Hans far besokte i 1876 verdensutstillingen i Philadelphia. Derfra tok han med seg hjem to telefonapparater som Graham Bell hadde konstruert samme liret. Bell fant jo opp telefonen liret for. Den da 16-/irige Jens Jorgen monterte og koplet forbindelsen mellom hjemmet i Skaregaten og farens firmakontor, og dette skal vrere de forste telefonapparater i Europa. Han var mannen for Svend Foyn, og da han reiste til Madagaskar hadde han bl.a. med seg telefonapparater som gave til den gassiske dronningen. De ble koplet slik at dronningen fikk direkte forbindelse til landets forsteminister. Han hadde ogs/i med seg en mindre generator for fremstilling av elektrisitet. Det var forste gang de hadde sett elektrisk lys pa oya. De relativt omfattende rekvisisjonene fra Andersen pa utstyr som ble sendt Misjonsselskapet gjennom tillitsmann dr. Borckgrevink, inneholdt onsker om alt slags utstyr fra elektrisk materiell til «pomade eller andet stof til at polere fotografier med», noe som jo ogs/i understreker den betydning de la i fotogtaferingen. Borckgrevink syntes nok at prisen for utstyret kunne bli noe hoy, men overfor selskapet Svend Foyn gav sine predikanter en veiledning som denne om hva deresforedrag burde inneholde. Til Prredikanter. 'laa Grund af nrervrerende Forholde, bemrerker jeg til dem, som vil holde Foredrag i mit Bedehus, at det ikke alene rnaa vrere til kristelig Opbyggelse; men ogsaa _b0r Guds-Ordet give Lys og Veiledning . fo: Menneskelivets verdslige Gjerninger, som d.0mmes af Gud efter bans Ord, og folgelig b.0r have bans Ords Veiledning for et lykkeligt kristeligt Liv, hvortil ovennrevnte Foredra.g skulde give Opmuntring og Veiledning. Svend Foyn.
Page 1 and 2: Svend Foyn - kirke og misjonsmann A
Page 3 and 4: · 1. Euhver Elev er forpligtet til
Page 5: Svend Foyns Bedehus i T¢nsberg, so
Page 9 and 10: hjertekildene. - Gud vet om jeg er

Svend Foyn - Kirke og misjonsmann

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Svend Foyn - Kirke og misjonsmann

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?