30.08.2019 Views

Svend Foyn og lokalmiljøet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Svend Foyn og lokalmilj0et

Av Per Thoresen

Pro blemstilling

Individers betydning for den historiske prosess

har vrert et evig diskusjonstema for leg og lrerd.

Hvor ofte har vi ikke h¢rt at «hadde nesetippen til

Cleopatra vrert en centimeter lenger, hadde verdenshistorien

sett helt annerledes ut». Eller en

selvlaget versjon: hvis ikke en av de 16 tipp-tippoldefedrene

til Svend Foyn hadde truffet en spesiell

kvinne og fatt barn med henne, hadde Vestfolds

moderne historie sannsynligvis blitt helt

annerledes enn den ble. Eller hva har Svend

Foyns separasjon betydd for fremveksten av

moderne, norsk hvalfangst? Elise Tvede r¢mte

til Amerika, og Svend Foyn r¢mte til Finnmark.

Et 0nske om en formell skilsmisse var en fullkommen

skandale i vart lokalmilj0 i de


evolusjomert samfunn. Alle tegn i tiden tydet pa

dette, den russiske revolusjon i 1917 var en liten

oppmuntring pa veien - skj¢nt litt rart var det at

revolusjonen kom i et sa uutviklet jordbruksland

som tsarens Russland og ikke i en kapitaliststat sa

som Tyskland, Frankrike eller England. For en

marxistisk samfunnsteoretiker ville vel Svend

Foyn bare betraktes som en tilfeldig representant

for seinkapitalismen i et europeisk utkantland.

Mine hovedspprsmal blir da:

1) la forholdene - spesielt i lokalmilj¢et - slik til

rette at man hadde fatt en Svend Foyn-skikkelse

uansett (Karl Marx)?

2) var personen Svend Foyn en katalysator som

satte i gang en prosess der alle forholdene

egentlig la til rette pa forhand (neddempet

materialistisk-deterministisk syn)?

3) skapte Svend Foyn fra grunnen av en mering

for Vestfold som kom til a fa uanede konsekvenser

( «nesetipp-teorien» )?

Det er i denne sammenheng naturlig a ta

utgangspunkt i Svend Foyns n:ermiljp: Tpnsberg

og Vestfold.

Forholdene i Vestfold

Da Svend Foyn var 6 ar gammel, fantes det 42

123 vestfoldinger ( dvs. noe mer enn i Larvik storkommune

i dag). Dette var et folketall som langt

overgikk det tidligere folketallsmaksimum: h¢ymiddelaldersarnfunnets

like for det kollapset.

Men selvom 1814-generasjonen hadde mye a

stri med ogsa i Vestfold, uteble de demografiske

katastrofene. Tvert imot: Folketallet steg fortsatt

- det sprengte faktisk alle tidligere grenser ettertrykkelig.

Mellom 1815 og 1825 steg befolkningen

med hele 18,2 %. Prem mot 1850 flatet

veksten seg noe ut, men var fortsatt betydelig.

Mellom 1855 og 1865 nadde man igjen et topppunkt

med en befolkningstilvekst-prosent pa

16,67 for tiaret. I tiarene som fulgte, var det et

markert fall i vekstraten. Minst befolkningsvekst

var det i ti-aret 1890 - 1899 (i det ti-aret Svend

Foyn d¢de). Veksten da var bare pa 3,56 %. Dette

ma kanskje kobles sammen med utvandringen til

«Den nye verden». Dette siste forhindret ikke at

befolkningen i Vestfold nesten ble 3-doblet i

«Foyn-ve111en» (Foyn Vmft) pa Hus¢y ca. 1880.

Her ble mange ishavsskuter kj¢lhalt og vedlikeholdt

f¢r nye fangstsesonge,: En fin model! av

denne ve111en finnes pa Vestfold Fylkesmusewn.

lppet av 100-aret etter Svend Foyns fodsel. Med

tradisjonelt me1ingsliv ville det selvfolgelig v:ere

umulig a brpdfp en slik befolkning. Enda merkeligere

blir det derfor at de tre gjennomsnitts-vestfoldinger

hadde det langt bedre enn den ene hundre

ar fpr.

(I parentes kan nevnes at T¢nsbergs folkerriengde

pkte i arene 1875 - 1890 fra 5 174 til 7

215 og Sandefjords fra 2 452 til 4 238. Til sammenligning

kan ogsa nevnes at tilsvarende tall for

Asgardstrand sank fra 522 til 398. Sj!Zlfartsladestedet

Asgardstrand engasjerte seg ikke i ishavsfangsten

direkte iallfall. ) 2

Spprsmalene blir da: hvordan kunne dette

skje? og hvilken rolle spilte Svend Foyn (hadde

befolkningseksplosjonen kunnet skje uten denne

merkelige mannen?)?

Ingeniproppfatningen av

til vrerelsen.

Opp mot 1800 skjer det en gjennomgripende

mentalitetsendring i Vest-Europa. Professor

Hilmar Stigum kalte dette nye «ingenipr-oppfatningen

av tilv:erelsen». Bakgrunnen finner vi vel

i den gryende «industrielle revolusjon» (kanskje


Svend Foyns stolthet skonnerten «Morgenen». Fotografert av Th. Larsen utenfor Tollboden i T¢nsberg.

heller evolusjon) i Storbritannia. Med «Spinning

Jenny» og andre revolusjonerende innretninger i

engelsk tekstiltilvirkning fikk de opplyste i Vest­

Europa etterhvert synet opp forat ting kan forbedres

radikalt. Dampmaskinen var en nyskapning

som - foruten a drive vannpumpene i de engelske

kullgruvene - viste seg anvendelig som driveinnretning

pa jernbanelokomotiv og ti! fremdrift av

skuter (eller heller skip). Dette npret oppunder

denne fundamentale mentalitetsendring. Folk ble

pa en helt annne mate enn for apne for nyheter.

Iderikdom, fantasi og pagangsmot ble sett pa som

gode karakteregenskaper liksom gudfryktighet

og flid hadde vrert og fortsatt var det. En prototyp

pa denne nye tids mennesker er Svend Foyn. 3

Lokalmiljpet i Vestfold - spesielt i Tpnsberg -

var iallfall materielt sett i Svend Foyns barndoms-

og ungdomsar bedrpvelig. Oppgangen

man forventet etter Napoleonskrigens slutt, uteble.

Tpnsbergs store mann, Eidsfoldsmannen

Carl Stoltenberg, tok sitt eget !iv i 1830 for a

unnga en ydmykende konkurs.

Hva hadde man egentlig av nreringsliv

Vestfold etter Wienerkongressen?

Under de florisante tidene for flateranet i

Kpbenhavn hpsten 1807, hadde Vestfold-redere

gledet seg over fantastiske rater for de krigfprende

nasjoner med utgangspunkt i det npytrale

Danmark-Norge. Fra det engelske flateranet 1807

og frem ti! opphevelsen av navigasjonsakten i

1849 og Krimkrigen 1853-55 hadde

Vestfoldredere vrert sultef6ret. Hva skulle man

drive med? For elendige rater fraktet man trelast

sommerstid fra 0stersjpen til trelasthungrige land

som Holland og England (navigasjonsakten hindret

ikke norske sjpfolk i a bringe svensk trelast

til England). Sjpmannsdyktigheten ble iallfall

holdt i hevd i pavente av bedre titler. Oscar Albert

Johnsen hevdet sagar at trengselstidene trenet

Tpnsberg-sjpfolkene til a bli landets mest effektive

og dyktige. De ble fplgelig trenet opp ti! a

mestre de store utfordringene som oppstod ved

midten av hundrearet. 4

Nreringslivet i Vestfold ellers er det Jett a regne

opp. Saltverket pa Vallo var et resultat av merkantilistiske

ideer i Danmark-Norge pa 1700-tallet

- og var slett ikke liv laga da tearier om det

frie marked slo igjennom pa 1800-tallet.

Hovedgrunnen til at Carl Stoltenberg forkortet

sitt !iv i 1830, var at han var hovedinteressent i

denne dpdsdpmte bedrift.

Ellers hadde vi jernverkene: Fritzpe og

Eidsfoss. Heller ikke dette var srerlig lukrative

bedrifter i den tiden vi her snakker om. Danmark

og Norge hadde utfylt hverandre som en enhet pa

en bemerkelsesverdig mate (korn fra Danmark,


trevirke og malm fra Norge). Sverige og Norge

produserte omtrent det samme, og unionen kunne

ikke pa samme mate vi.ere ¢konomisk vellykket.

De mange brenneriene som ble etablert i Vestfold

med velsignelse fra ¢verste, liberalistiske myndigheter

etter 1814, hevet kanskje nasjonalproduktet,

men neppe «produktiviteten». Mye ble

vel konsumert for det nadde en utenforstaende

kj¢per. Tobakkspinneriene kan vel heller ikke

forklare vart hovedproblem: befolkningsveksten

og den 0kede levestandard.

Den nye rotknoll-planten, poteten, reddet

mange fra direkte sult, men den alene kan ikke

forklare folkeveksten.

Nei, distriktet hungret bokstavelig talt etter

nye, solide n:.eringsveier.

Larvik og Jarlsberg Amt var ikke alene om

slike behov. Pa S0rlandet var man f. eks. i en tilsvarende

situasjon: stralende sj¢fartstradisjoner,

men manglende utfordringer. Likevel var det

altsa fra T¢nsberg-distriktet ishavsfangsten utviklet

seg. Ved Svend Foyns d¢d kom initiativet mer

og mer til a bli skj¢vet sydover i amtet, til den

unge kj¢pstaden Sandefjord.

Det er vel derfor vanskelig a komme utenom

at personen Svend Foyn stod helt sentralt i oppbyggingen

av denne utrolige nreringen for vart

fylke - en nrering som (hvis vi ser bort fra opptakten

med selfangst) kom til a vare i n0yaktig hundre

ar og som kom til a omfatte alle verdenshavene.

Etterat nordornradene lenge hadde v:.ert

overbeskattet, tok faktisk oldingen Svend Foyn

initiativet ti! at sydornradene skulle unders0kes.

Det var her vestfoldsk ishavsfangst kulrninerte og

matte avvikles med Kosmos IV's siste tokt i

1967/68.

Svend Foyn Bruun har i en artikkel i siste

Vestfoldminne pavist at ideene bak vestfoldsk

ishavsfangst ble utklekket i et reder- og sj0fartsmilj0

i ornradet Sand/Bogen pa grensen mellom

Stokke og Sandeheffed. Svend Foyn hadde n:.ere

kontakter der. Skipper Peder Mikkelsen (fodt pa

Interi¢rfra det gamle Arktiske Museum pa Slottsfjellet i T¢nsberg. Svend Foyn bidro med mange gjenstands-gaver

til dette museum, bl.a. et finnhval-skjelett og fl ere hvalkanoner med hmpune,: I dag befinner

disse gjenstander seg pa Vestfold Fylkesmuseum.


Avdukingen av Svend Foyn statuen i T¢nsberg 16. april 1915. Statuen var laget av billedhuggerAnders

Svo1: Den ble innkj¢pt for mid/er samlet inn bl ant byens borgere.

Stokke-garden Stavnum) var Svend Foyns 4 ar

eldre venn. Han hadde mer eller mindre mislykket

drevet hvalrossfangst med base i Hammerfest

i 1830- og 1840-arene. Det var altsa til ham

Svend Foyn drog etter sin skilsmisse, og det var

nok sammen med ham Foyn oppdaget mulighetene

- f¢rst sel, siden hval. 5

Storfangsten f0r Svend Foyn ebber

ut, et sugende vakuum oppstar

De som hadde drevet med hvalfangst i stor stil f¢r

vestfoldingene, var baskere, hollendere, engelskmenn

og viktigst amerikanere med base i New

England-staten Massachusetts.

Da Foyn omsider hadde fatt sving pa sin

Vestfold-baserte selfangst utfra Finnmark, oppstod

det etter historikeren Arne Odd Johnsens

mening et slags vakuum innenfor hvalfangstmeringen

sett under ett. Amerikanerne fikk annet og

mer interessant a tenke pa enn sperm- og retthvalfangst.

A integrere Midtvesten var blitt teknisk

mulig med jernbanen, dessuten ble USA lammet

gjennom den blodige og ressurskrevende borgerkrigen

1861 - 1865.

Bestandene av hvalarter som man med den

tids teknologi var i stand til a ta, avtok. I tillegg

falt prisene pa hvaloljen pa grunn av konkurranse

med jordoljen.

Om Svend Foyn hadde full oversikt over dette

i de viktige 1860-arene, skal vrere usagt.

Iallfall matte hvalfangst-nreringen oppjusteres

til et helt annet teknisk niva enn tidligere.

Ressurstilgangen ti! a gj¢re det matte vrere ti!

stede. Begavede menn bitt av «ingeni¢r»-oppfatningen

matte vrere tilgjengelig. Gode sj¢folk med

erfaring fra fangst i polare str¢k matte til. Et

sterkt samfunnsbehov for en ny nreringsvei matte

vrere til stede.

Alt dette fant vi i Laurvig- og Jarlsberg Amt da

armeene til generalene Grant og Lee sloss pa det

verste. 6


Svend Foyns f¢dehjem i T¢nsherg, Nedre Langgate 18. Garden hie opprinnelig hygget i 1750-arene av

Samuel Mathisen F¢yen. Garden hie den 12. januar 1771 paf¢rt hetydelige skader under en voldsom

hrann, men hie raskt hygget opp igjen. Samuel F¢yen hodde herfrem ti! sin d¢d i 1786. Senere overtok

far tit Svend Foyn, skipsf¢rer Laurentius F¢yn, garden. Bildene viser gardens fasade og hakgardsinteri¢r

i 1925. Legg merke ti! hovedhygningens to arker som i dag dessverre er hlitt fjernet.


Tekniske begavelser i mermilj0et

Svend Foyn var nyskaperen pa mange mater

innehaver av sunt bondevett, praktisk sans og

utrolig utholdenhet ti! a na et ma! som han pa forhand

hadde satt seg. Dette med hans forhold til

religionen har vrert behandlet tidligere pa seminaret,

og vi far hpre mer om det. Man skal vel

ikke se bort ifra at hans utholdenhet hadde noe

med dette a gjpre (han var et «viljegeni» skrev

Jonas Lie om ham).

Men noen teknisk ekspert var han ikke - han

hadde navigasjonsutdannelse (styrmannseksamen)

fra Kristiansand, hadde som mange andre

«kondisjonerte» vestfoldinger ved opphold i utlandet

sikret seg gode spogkunnskaper (engelsk

og fransk), var regnskapskyndig og instinktivt en

leder som holdt sine folk i age Ua, til de grader, er

det blitt hevdet). Svend Foyn Bruun har i sin artikkel

om ham sagt at han med et moderne ord var

flink til a «mekke» (kombinere, fikse, «fa det til» ).

Hvem som fant opp granat-harpunen, er stadig

et emne som ender i hissige diskusjoner. Det var

svensken Ericsson som fant opp «skrupropellen».

Dampmaskinen fant na slett ikke Svend Foyn

opp. Men han kombinerte det hele gjennom prpving

og foiling og endte opp med sin etterhvert

banebrytende, skonnertriggede og maskindrevne

«Spes & Fides». Den gamle metoden med a

fange hval med handharpuner fra sma robater

med et stprre seilskip som hovedbase ble oppgitt.

Den nye, npdvendige teknologi ble utviklet. De

«sterke» finnhvaler med blahvalen kom innen

rekkevidde. En ny og viktig nrering var skapt for

Vestfold og med Svend Foyn som tidsbegrenset

monopolinnehaver (inntil 1883).

At en konkurrerende fangstbedrift ble etablert

i hjembyen i 1877 under navnet «Tpnsberg

Interessentskab for Hvalfangst», ble ikke tatt

nadig opp. Man hevdet a ha en kanon og en granatharpun

som pa avgjprende punkter avvek fra

Foyns. Det hele forte til en opprivende rettssak

som endte i en dom som gikk i Foyns disfavpr.

Det var altsa mange «mekkere» i lokalmiljpet

delvis som hjalp, delvis som motarbeidet Svend

Foyn. Den viktigste og mest oppsiktsvekkende av

dem var vel den Foyn-vennlige sognepresten i

Ramnes: Hans Morten Thrane Esmark. Som prest

hadde nok Esmark mye a stri med i forhold til

dissenterne - de som sluttet seg til det som ble

kalt «den jarlsbergske frimenighet» og som

hadde mye felles med menigheten til lrestadianerne

i Trams og Finnmark (utenat det fantes

noen paviselig kontakt mellom dem).

Fra sin far, professor i «Bjergvidenskaberne»

Jens Esmark i Christiania, hadde han arvet interessen

for kjemi og naturfag. Hans teologiske kvalifikasjoner

skal jeg ikke vurdere her, men han

hadde nok i teologien mange interesser felles

med Svend Foyn. I hans Anotations-bog som

begynner i 1862 (og som er oppbevart pa

Vestfold Fylkesmuseum) finnes atskillige oppskrifter

som kan knyttes til Svend Foyns prosjekter.

BL a. beskriver han i detalj (ogsa med tegninger)

hvordan Svend Foyns «bombepil» og

granatharpun burde utformes. Boken inneholder

opplysninger av mange slag. Jeg har litt darlig

Bottlenosefangere slepes ut fra T¢nsberg havn rundt arhundreskiftet. Det er den lokale rutebaten

«Oscar» som har fatt oppdraget. F¢rst i slepet sees en ishavsskute med navnet «Fram».


I.,.;;


Fagerheim og Revodden sett fra bysiden rundt arhundreskiftet. Legg merke ti! skuta som blir kj¢lhalt

nedenfor Fagerheim.

hundrear. I T!,;jnsberg var det noen fa, dominerende

slekter (Poyner, Seeberger, Buller,

Hvistendahler osv.) Svend Foyn giftet seg for

annen gang f. eks. med en representant for Bullslekten.

Da Svend Foyn for annen gang skulle dra til

Vestisen med selfangeren «Haabet» etter fprste,

noksa mislykkede tur, spkte han Staten om pengehjelp

til foretagendet, men fikk avslag. Disse

slektene var inngiftet i hverandre og folte pa

mange mater en kollektiv solidaritet forat Svend

Foyns noksa hasardipse prosjekter skulle lykkes.

Partsrederisystemet var vel utviklet i T¢nsberg

for ishavsmeringen kom i gang. Skipperen eidde

kanskje storparten av skuta selv, men det var ogsa

andre interessenter i lokalmiljoet. Pa den maten

var det mulig - for Svend Foyn ble styrtrik - a

konsenterer tilstekkelig den etter forholdene

beskjedne kapital som la spredt omkring blant

disse folkene. 9

Med npysomhet og utholdende flid og med et

solidarisk lokalt nettverk bak seg var det mulig

for Foyn a mobilisere den kapital som dette utarmede,

men ikke passiviserte samfunnet trengte

for a revolusjonere fangstmetodene for de store

sjppattedyrene.

Selfangsten som etter en trang fpdsel viste seg

a bli en stor suksess, representerte opptakten til

det store eventyret.

Hvalfangstrneringen sprer seg

lokalt

Selfangsten var det etterhvert mange i Vestfold

som slo inn pa med start held. Mange T¢nsbergredere

fulgte i Foyns fotspor. Stokke var jo pa

mange mater arnestedet for vestfoldsk ishavsfangst.

Sandeherdinger- og fjordinger fulgte etter.

Med «Haabet» hadde Foyn laget en mpnsterbat

for selfangst i nordisen, men noe fangstmonopol

gav den mesteren ikke.

Det hadde han altsa oppnadd i 1860- og tidlig

70-arene nar det gjaldt metoder til a ta de «sterke

hvalene» med. I 1883 utl¢p imidlertid hans

monopol etter de foynske/esmarkske patenter.

Det er ingen tvil om at Foyn folte stor bitterhet

overfor de, etter hans mening, frekke fremstpt fra

den konkurrerende T¢nsberg-bedrift som hadde

etablert seg i Jarfjord og som pastod at de fanget

hval etter andre, egenutviklede metoder.

I 1884 sa han derfor med den stprste velvilje

pa at man i badebyen Sandefjord realise1t planer

om a etablere et hvalfangstselskap bygd pa Foyns


metoder. For riktig a tekkes «gubben» kalte - jeg

holdt pa a si de sleipe sandefjordingene inkludert

min egen oldefar - det nyetablerte selskapet for

«Haabet». Det er klart at dette ri,;rte gamlingen,

og han sti,;ttet det fullt ut - ogsa med kapital. Da

Svend Foyn di,;de 10 ar senere kom fangstinitiativet

etterhvert til a forskyves sydover i vart fylke -

snart kom de fleste initiativene til a utga fra

Sandefjord. 10

Avslutning

Innledningsvis satte jeg forskjellige historiesyn

opp mot hverandre: hvilken grad kan enkeltpersoner

pavirke en langsiktig historisk prosess?

Det er vel farlig a si at lille Vestfold ville hatt

en helt annen historie a vise til fra Svend Foyn

planla sin selfangst i Nord-Isen pa midten av

1840-tallet og frem til i dag. Mange elementer

skulle vrere pa plass forat et «viljegeni» som

Svend Foyn skulle ha mulighet til a utfolde seg.

Jeg har pekt pa en del forhold: utviklngen i markedene,

den teknologiske utvikling, det brennende

behov den sterkt i,;kende befolkning hadde

for alternative meringsveier.

Utfra geografiske betraktninger skulle man ha

tenkt seg at initiativet til ishavsfangsten - denne

viktige nreringen for landet - hadde blitt tatt i

Nord-Norge, primrert i en av Finnmarksbyene.

Men der var ikke befolkningsgrunnlaget start

nok. Behovet for radikalt nye vekstnreringer var

vel heller ikke til stede - fiske, fangst, reindrift

var nreringer som fortsatt kunne ekspandere.

Lokalsamfunnene der var langt mer basert pa

naturalhusholdning enn lokalsamfunnene her

nede. Pomor-handelen blomstret dessuten.

Det er vel derfor naturlig, hvis man skal ta stilling

til sp0rsmalet som ble stilt innledningsvis at

Svend Foyn-skikkelser matte ha dukket opp i en

eller annen form i vart distrikt, forholdene la til

de grader ti! rette for det; eller rettere: behovet

var enormt.

En Wilhelm Wilhelmsen og en Otto Thoresen

kan jo gji,;re Foyn rangen stridig nar det gjaldt a

skaffe inntekter og arbeidsplasser.

Men at det ble ishavsfangst og senere hvalfangst

pa alle verdens hav (av alle ting) som ble

Vestfolds varemerke, skyldes uten tvil den gatefulle

personligheten Svend Foyn. Innenfor gitte

rammer har tydeligvis enkeltpersoner store

muligheter til a virke inn pa den historiske prosess.

Viljegeniet Svend Foyn utvidet personlig rammebetingelsene

betydelig - mer enn noen annen

ville kunne ha gjort - tror jeg.

Men Svend Foyn ville trolig selv - hvis han

visste hva han hadde satt i gang ti! velsignelse for

distriktet - ha gitt Varhen-e den hele og fulle rere.

Noter:

I) «Peder Mikkelsen og Svend Foyn - et 150-ars

minne» av Svend Foyn Bruun

(Vestfoldminne 1994 s. 4 - 18).

2) «Jarlsberg og Larvik Amt 1814 - 1914» av A. Th.

Kjrer, T!;lnsberg 1916, s. 9 - 21

3) Se f. eks. Visteds og Stigums «Var gamle bondekultur»

bind 1, Oslo 1951 s. 134- 135 og «By og

bygd i Norge» red. Vilhelm Mpller, Oslo 1980 s.

252 - 253

4) «Tpnsbergs Historie 1111» red. Oscar Albert

Johnsen, Oslo 1952 s. 7 ff.

5) Se note 1)

6) «Den morderne hvalfangsts kausalproblemer» av

Arne Odd Johnsen (forelesning for doktorgraden

UiO 23/9- 1946), trykket i Historisk Tidsskrift

34te bind 2net hefte, Oslo 1947, s. 153 - 178

7) «Den moderne hvalfangsts historie I» av Arne Odd

Johnsen, Oslo 1959, s. 238 ff.

8) «Hans Morten Thrane Esmark Sokneprest

Ramnes 1849 - 1869» av Kaare Frpland,

Ramnesiana 1982 s. 17 - 39

9) «Vestfold Rederiforening» av Erling Eriksen,

T¢nsberg 1959. Se srerlig i kapitlet «Fra sjpmannsforening

ti! rederiforening» s. 9 - 52

10) «Sandefjords Historie II» red. Knut Hougen, Oslo

1932. Se kapitlet ti! Gunnar Isachsen «Ishavsfangsten

fra Sandefjord» spesielt s. 235 ff.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!