Svend Foyn og lokalmiljøet

Svend Foyn og lokalmilj0et
Av Per Thoresen
Pro blemstilling
Individers betydning for den historiske prosess
har vrert et evig diskusjonstema for leg og lrerd.
Hvor ofte har vi ikke h¢rt at «hadde nesetippen til
Cleopatra vrert en centimeter lenger, hadde verdenshistorien
sett helt annerledes ut». Eller en
selvlaget versjon: hvis ikke en av de 16 tipp-tippoldefedrene
til Svend Foyn hadde truffet en spesiell
kvinne og fatt barn med henne, hadde Vestfolds
moderne historie sannsynligvis blitt helt
annerledes enn den ble. Eller hva har Svend
Foyns separasjon betydd for fremveksten av
moderne, norsk hvalfangst? Elise Tvede r¢mte
til Amerika, og Svend Foyn r¢mte til Finnmark.
Et 0nske om en formell skilsmisse var en fullkommen
skandale i vart lokalmilj0 i de

evolusjomert samfunn. Alle tegn i tiden tydet pa
dette, den russiske revolusjon i 1917 var en liten
oppmuntring pa veien - skj¢nt litt rart var det at
revolusjonen kom i et sa uutviklet jordbruksland
som tsarens Russland og ikke i en kapitaliststat sa
som Tyskland, Frankrike eller England. For en
marxistisk samfunnsteoretiker ville vel Svend
Foyn bare betraktes som en tilfeldig representant
for seinkapitalismen i et europeisk utkantland.
Mine hovedspprsmal blir da:
1) la forholdene - spesielt i lokalmilj¢et - slik til
rette at man hadde fatt en Svend Foyn-skikkelse
uansett (Karl Marx)?
2) var personen Svend Foyn en katalysator som
satte i gang en prosess der alle forholdene
egentlig la til rette pa forhand (neddempet
materialistisk-deterministisk syn)?
3) skapte Svend Foyn fra grunnen av en mering
for Vestfold som kom til a fa uanede konsekvenser
( «nesetipp-teorien» )?
Det er i denne sammenheng naturlig a ta
utgangspunkt i Svend Foyns n:ermiljp: Tpnsberg
og Vestfold.
Forholdene i Vestfold
Da Svend Foyn var 6 ar gammel, fantes det 42
123 vestfoldinger ( dvs. noe mer enn i Larvik storkommune
i dag). Dette var et folketall som langt
overgikk det tidligere folketallsmaksimum: h¢ymiddelaldersarnfunnets
like for det kollapset.
Men selvom 1814-generasjonen hadde mye a
stri med ogsa i Vestfold, uteble de demografiske
katastrofene. Tvert imot: Folketallet steg fortsatt
- det sprengte faktisk alle tidligere grenser ettertrykkelig.
Mellom 1815 og 1825 steg befolkningen
med hele 18,2 %. Prem mot 1850 flatet
veksten seg noe ut, men var fortsatt betydelig.
Mellom 1855 og 1865 nadde man igjen et topppunkt
med en befolkningstilvekst-prosent pa
16,67 for tiaret. I tiarene som fulgte, var det et
markert fall i vekstraten. Minst befolkningsvekst
var det i ti-aret 1890 - 1899 (i det ti-aret Svend
Foyn d¢de). Veksten da var bare pa 3,56 %. Dette
ma kanskje kobles sammen med utvandringen til
«Den nye verden». Dette siste forhindret ikke at
befolkningen i Vestfold nesten ble 3-doblet i
«Foyn-ve111en» (Foyn Vmft) pa Hus¢y ca. 1880.
Her ble mange ishavsskuter kj¢lhalt og vedlikeholdt
f¢r nye fangstsesonge,: En fin model! av
denne ve111en finnes pa Vestfold Fylkesmusewn.
lppet av 100-aret etter Svend Foyns fodsel. Med
tradisjonelt me1ingsliv ville det selvfolgelig v:ere
umulig a brpdfp en slik befolkning. Enda merkeligere
blir det derfor at de tre gjennomsnitts-vestfoldinger
hadde det langt bedre enn den ene hundre
ar fpr.
(I parentes kan nevnes at T¢nsbergs folkerriengde
pkte i arene 1875 - 1890 fra 5 174 til 7
215 og Sandefjords fra 2 452 til 4 238. Til sammenligning
kan ogsa nevnes at tilsvarende tall for
Asgardstrand sank fra 522 til 398. Sj!Zlfartsladestedet
Asgardstrand engasjerte seg ikke i ishavsfangsten
direkte iallfall. ) 2
Spprsmalene blir da: hvordan kunne dette
skje? og hvilken rolle spilte Svend Foyn (hadde
befolkningseksplosjonen kunnet skje uten denne
merkelige mannen?)?
Ingeniproppfatningen av
til vrerelsen.
Opp mot 1800 skjer det en gjennomgripende
mentalitetsendring i Vest-Europa. Professor
Hilmar Stigum kalte dette nye «ingenipr-oppfatningen
av tilv:erelsen». Bakgrunnen finner vi vel
i den gryende «industrielle revolusjon» (kanskje

Svend Foyns stolthet skonnerten «Morgenen». Fotografert av Th. Larsen utenfor Tollboden i T¢nsberg.
heller evolusjon) i Storbritannia. Med «Spinning
Jenny» og andre revolusjonerende innretninger i
engelsk tekstiltilvirkning fikk de opplyste i Vest­
Europa etterhvert synet opp forat ting kan forbedres
radikalt. Dampmaskinen var en nyskapning
som - foruten a drive vannpumpene i de engelske
kullgruvene - viste seg anvendelig som driveinnretning
pa jernbanelokomotiv og ti! fremdrift av
skuter (eller heller skip). Dette npret oppunder
denne fundamentale mentalitetsendring. Folk ble
pa en helt annne mate enn for apne for nyheter.
Iderikdom, fantasi og pagangsmot ble sett pa som
gode karakteregenskaper liksom gudfryktighet
og flid hadde vrert og fortsatt var det. En prototyp
pa denne nye tids mennesker er Svend Foyn. 3
Lokalmiljpet i Vestfold - spesielt i Tpnsberg -
var iallfall materielt sett i Svend Foyns barndoms-
og ungdomsar bedrpvelig. Oppgangen
man forventet etter Napoleonskrigens slutt, uteble.
Tpnsbergs store mann, Eidsfoldsmannen
Carl Stoltenberg, tok sitt eget !iv i 1830 for a
unnga en ydmykende konkurs.
Hva hadde man egentlig av nreringsliv
Vestfold etter Wienerkongressen?
Under de florisante tidene for flateranet i
Kpbenhavn hpsten 1807, hadde Vestfold-redere
gledet seg over fantastiske rater for de krigfprende
nasjoner med utgangspunkt i det npytrale
Danmark-Norge. Fra det engelske flateranet 1807
og frem ti! opphevelsen av navigasjonsakten i
1849 og Krimkrigen 1853-55 hadde
Vestfoldredere vrert sultef6ret. Hva skulle man
drive med? For elendige rater fraktet man trelast
sommerstid fra 0stersjpen til trelasthungrige land
som Holland og England (navigasjonsakten hindret
ikke norske sjpfolk i a bringe svensk trelast
til England). Sjpmannsdyktigheten ble iallfall
holdt i hevd i pavente av bedre titler. Oscar Albert
Johnsen hevdet sagar at trengselstidene trenet
Tpnsberg-sjpfolkene til a bli landets mest effektive
og dyktige. De ble fplgelig trenet opp ti! a
mestre de store utfordringene som oppstod ved
midten av hundrearet. 4
Nreringslivet i Vestfold ellers er det Jett a regne
opp. Saltverket pa Vallo var et resultat av merkantilistiske
ideer i Danmark-Norge pa 1700-tallet
- og var slett ikke liv laga da tearier om det
frie marked slo igjennom pa 1800-tallet.
Hovedgrunnen til at Carl Stoltenberg forkortet
sitt !iv i 1830, var at han var hovedinteressent i
denne dpdsdpmte bedrift.
Ellers hadde vi jernverkene: Fritzpe og
Eidsfoss. Heller ikke dette var srerlig lukrative
bedrifter i den tiden vi her snakker om. Danmark
og Norge hadde utfylt hverandre som en enhet pa
en bemerkelsesverdig mate (korn fra Danmark,

trevirke og malm fra Norge). Sverige og Norge
produserte omtrent det samme, og unionen kunne
ikke pa samme mate vi.ere ¢konomisk vellykket.
De mange brenneriene som ble etablert i Vestfold
med velsignelse fra ¢verste, liberalistiske myndigheter
etter 1814, hevet kanskje nasjonalproduktet,
men neppe «produktiviteten». Mye ble
vel konsumert for det nadde en utenforstaende
kj¢per. Tobakkspinneriene kan vel heller ikke
forklare vart hovedproblem: befolkningsveksten
og den 0kede levestandard.
Den nye rotknoll-planten, poteten, reddet
mange fra direkte sult, men den alene kan ikke
forklare folkeveksten.
Nei, distriktet hungret bokstavelig talt etter
nye, solide n:.eringsveier.
Larvik og Jarlsberg Amt var ikke alene om
slike behov. Pa S0rlandet var man f. eks. i en tilsvarende
situasjon: stralende sj¢fartstradisjoner,
men manglende utfordringer. Likevel var det
altsa fra T¢nsberg-distriktet ishavsfangsten utviklet
seg. Ved Svend Foyns d¢d kom initiativet mer
og mer til a bli skj¢vet sydover i amtet, til den
unge kj¢pstaden Sandefjord.
Det er vel derfor vanskelig a komme utenom
at personen Svend Foyn stod helt sentralt i oppbyggingen
av denne utrolige nreringen for vart
fylke - en nrering som (hvis vi ser bort fra opptakten
med selfangst) kom til a vare i n0yaktig hundre
ar og som kom til a omfatte alle verdenshavene.
Etterat nordornradene lenge hadde v:.ert
overbeskattet, tok faktisk oldingen Svend Foyn
initiativet ti! at sydornradene skulle unders0kes.
Det var her vestfoldsk ishavsfangst kulrninerte og
matte avvikles med Kosmos IV's siste tokt i
1967/68.
Svend Foyn Bruun har i en artikkel i siste
Vestfoldminne pavist at ideene bak vestfoldsk
ishavsfangst ble utklekket i et reder- og sj0fartsmilj0
i ornradet Sand/Bogen pa grensen mellom
Stokke og Sandeheffed. Svend Foyn hadde n:.ere
kontakter der. Skipper Peder Mikkelsen (fodt pa
Interi¢rfra det gamle Arktiske Museum pa Slottsfjellet i T¢nsberg. Svend Foyn bidro med mange gjenstands-gaver
til dette museum, bl.a. et finnhval-skjelett og fl ere hvalkanoner med hmpune,: I dag befinner
disse gjenstander seg pa Vestfold Fylkesmuseum.

Avdukingen av Svend Foyn statuen i T¢nsberg 16. april 1915. Statuen var laget av billedhuggerAnders
Svo1: Den ble innkj¢pt for mid/er samlet inn bl ant byens borgere.
Stokke-garden Stavnum) var Svend Foyns 4 ar
eldre venn. Han hadde mer eller mindre mislykket
drevet hvalrossfangst med base i Hammerfest
i 1830- og 1840-arene. Det var altsa til ham
Svend Foyn drog etter sin skilsmisse, og det var
nok sammen med ham Foyn oppdaget mulighetene
- f¢rst sel, siden hval. 5
Storfangsten f0r Svend Foyn ebber
ut, et sugende vakuum oppstar
De som hadde drevet med hvalfangst i stor stil f¢r
vestfoldingene, var baskere, hollendere, engelskmenn
og viktigst amerikanere med base i New
England-staten Massachusetts.
Da Foyn omsider hadde fatt sving pa sin
Vestfold-baserte selfangst utfra Finnmark, oppstod
det etter historikeren Arne Odd Johnsens
mening et slags vakuum innenfor hvalfangstmeringen
sett under ett. Amerikanerne fikk annet og
mer interessant a tenke pa enn sperm- og retthvalfangst.
A integrere Midtvesten var blitt teknisk
mulig med jernbanen, dessuten ble USA lammet
gjennom den blodige og ressurskrevende borgerkrigen
1861 - 1865.
Bestandene av hvalarter som man med den
tids teknologi var i stand til a ta, avtok. I tillegg
falt prisene pa hvaloljen pa grunn av konkurranse
med jordoljen.
Om Svend Foyn hadde full oversikt over dette
i de viktige 1860-arene, skal vrere usagt.
Iallfall matte hvalfangst-nreringen oppjusteres
til et helt annet teknisk niva enn tidligere.
Ressurstilgangen ti! a gj¢re det matte vrere ti!
stede. Begavede menn bitt av «ingeni¢r»-oppfatningen
matte vrere tilgjengelig. Gode sj¢folk med
erfaring fra fangst i polare str¢k matte til. Et
sterkt samfunnsbehov for en ny nreringsvei matte
vrere til stede.
Alt dette fant vi i Laurvig- og Jarlsberg Amt da
armeene til generalene Grant og Lee sloss pa det
verste. 6

Svend Foyns f¢dehjem i T¢nsherg, Nedre Langgate 18. Garden hie opprinnelig hygget i 1750-arene av
Samuel Mathisen F¢yen. Garden hie den 12. januar 1771 paf¢rt hetydelige skader under en voldsom
hrann, men hie raskt hygget opp igjen. Samuel F¢yen hodde herfrem ti! sin d¢d i 1786. Senere overtok
far tit Svend Foyn, skipsf¢rer Laurentius F¢yn, garden. Bildene viser gardens fasade og hakgardsinteri¢r
i 1925. Legg merke ti! hovedhygningens to arker som i dag dessverre er hlitt fjernet.

Tekniske begavelser i mermilj0et
Svend Foyn var nyskaperen pa mange mater
innehaver av sunt bondevett, praktisk sans og
utrolig utholdenhet ti! a na et ma! som han pa forhand
hadde satt seg. Dette med hans forhold til
religionen har vrert behandlet tidligere pa seminaret,
og vi far hpre mer om det. Man skal vel
ikke se bort ifra at hans utholdenhet hadde noe
med dette a gjpre (han var et «viljegeni» skrev
Jonas Lie om ham).
Men noen teknisk ekspert var han ikke - han
hadde navigasjonsutdannelse (styrmannseksamen)
fra Kristiansand, hadde som mange andre
«kondisjonerte» vestfoldinger ved opphold i utlandet
sikret seg gode spogkunnskaper (engelsk
og fransk), var regnskapskyndig og instinktivt en
leder som holdt sine folk i age Ua, til de grader, er
det blitt hevdet). Svend Foyn Bruun har i sin artikkel
om ham sagt at han med et moderne ord var
flink til a «mekke» (kombinere, fikse, «fa det til» ).
Hvem som fant opp granat-harpunen, er stadig
et emne som ender i hissige diskusjoner. Det var
svensken Ericsson som fant opp «skrupropellen».
Dampmaskinen fant na slett ikke Svend Foyn
opp. Men han kombinerte det hele gjennom prpving
og foiling og endte opp med sin etterhvert
banebrytende, skonnertriggede og maskindrevne
«Spes & Fides». Den gamle metoden med a
fange hval med handharpuner fra sma robater
med et stprre seilskip som hovedbase ble oppgitt.
Den nye, npdvendige teknologi ble utviklet. De
«sterke» finnhvaler med blahvalen kom innen
rekkevidde. En ny og viktig nrering var skapt for
Vestfold og med Svend Foyn som tidsbegrenset
monopolinnehaver (inntil 1883).
At en konkurrerende fangstbedrift ble etablert
i hjembyen i 1877 under navnet «Tpnsberg
Interessentskab for Hvalfangst», ble ikke tatt
nadig opp. Man hevdet a ha en kanon og en granatharpun
som pa avgjprende punkter avvek fra
Foyns. Det hele forte til en opprivende rettssak
som endte i en dom som gikk i Foyns disfavpr.
Det var altsa mange «mekkere» i lokalmiljpet
delvis som hjalp, delvis som motarbeidet Svend
Foyn. Den viktigste og mest oppsiktsvekkende av
dem var vel den Foyn-vennlige sognepresten i
Ramnes: Hans Morten Thrane Esmark. Som prest
hadde nok Esmark mye a stri med i forhold til
dissenterne - de som sluttet seg til det som ble
kalt «den jarlsbergske frimenighet» og som
hadde mye felles med menigheten til lrestadianerne
i Trams og Finnmark (utenat det fantes
noen paviselig kontakt mellom dem).
Fra sin far, professor i «Bjergvidenskaberne»
Jens Esmark i Christiania, hadde han arvet interessen
for kjemi og naturfag. Hans teologiske kvalifikasjoner
skal jeg ikke vurdere her, men han
hadde nok i teologien mange interesser felles
med Svend Foyn. I hans Anotations-bog som
begynner i 1862 (og som er oppbevart pa
Vestfold Fylkesmuseum) finnes atskillige oppskrifter
som kan knyttes til Svend Foyns prosjekter.
BL a. beskriver han i detalj (ogsa med tegninger)
hvordan Svend Foyns «bombepil» og
granatharpun burde utformes. Boken inneholder
opplysninger av mange slag. Jeg har litt darlig
Bottlenosefangere slepes ut fra T¢nsberg havn rundt arhundreskiftet. Det er den lokale rutebaten
«Oscar» som har fatt oppdraget. F¢rst i slepet sees en ishavsskute med navnet «Fram».

I.,.;;

Fagerheim og Revodden sett fra bysiden rundt arhundreskiftet. Legg merke ti! skuta som blir kj¢lhalt
nedenfor Fagerheim.
hundrear. I T!,;jnsberg var det noen fa, dominerende
slekter (Poyner, Seeberger, Buller,
Hvistendahler osv.) Svend Foyn giftet seg for
annen gang f. eks. med en representant for Bullslekten.
Da Svend Foyn for annen gang skulle dra til
Vestisen med selfangeren «Haabet» etter fprste,
noksa mislykkede tur, spkte han Staten om pengehjelp
til foretagendet, men fikk avslag. Disse
slektene var inngiftet i hverandre og folte pa
mange mater en kollektiv solidaritet forat Svend
Foyns noksa hasardipse prosjekter skulle lykkes.
Partsrederisystemet var vel utviklet i T¢nsberg
for ishavsmeringen kom i gang. Skipperen eidde
kanskje storparten av skuta selv, men det var ogsa
andre interessenter i lokalmiljoet. Pa den maten
var det mulig - for Svend Foyn ble styrtrik - a
konsenterer tilstekkelig den etter forholdene
beskjedne kapital som la spredt omkring blant
disse folkene. 9
Med npysomhet og utholdende flid og med et
solidarisk lokalt nettverk bak seg var det mulig
for Foyn a mobilisere den kapital som dette utarmede,
men ikke passiviserte samfunnet trengte
for a revolusjonere fangstmetodene for de store
sjppattedyrene.
Selfangsten som etter en trang fpdsel viste seg
a bli en stor suksess, representerte opptakten til
det store eventyret.
Hvalfangstrneringen sprer seg
lokalt
Selfangsten var det etterhvert mange i Vestfold
som slo inn pa med start held. Mange T¢nsbergredere
fulgte i Foyns fotspor. Stokke var jo pa
mange mater arnestedet for vestfoldsk ishavsfangst.
Sandeherdinger- og fjordinger fulgte etter.
Med «Haabet» hadde Foyn laget en mpnsterbat
for selfangst i nordisen, men noe fangstmonopol
gav den mesteren ikke.
Det hadde han altsa oppnadd i 1860- og tidlig
70-arene nar det gjaldt metoder til a ta de «sterke
hvalene» med. I 1883 utl¢p imidlertid hans
monopol etter de foynske/esmarkske patenter.
Det er ingen tvil om at Foyn folte stor bitterhet
overfor de, etter hans mening, frekke fremstpt fra
den konkurrerende T¢nsberg-bedrift som hadde
etablert seg i Jarfjord og som pastod at de fanget
hval etter andre, egenutviklede metoder.
I 1884 sa han derfor med den stprste velvilje
pa at man i badebyen Sandefjord realise1t planer
om a etablere et hvalfangstselskap bygd pa Foyns

metoder. For riktig a tekkes «gubben» kalte - jeg
holdt pa a si de sleipe sandefjordingene inkludert
min egen oldefar - det nyetablerte selskapet for
«Haabet». Det er klart at dette ri,;rte gamlingen,
og han sti,;ttet det fullt ut - ogsa med kapital. Da
Svend Foyn di,;de 10 ar senere kom fangstinitiativet
etterhvert til a forskyves sydover i vart fylke -
snart kom de fleste initiativene til a utga fra
Sandefjord. 10
Avslutning
Innledningsvis satte jeg forskjellige historiesyn
opp mot hverandre: hvilken grad kan enkeltpersoner
pavirke en langsiktig historisk prosess?
Det er vel farlig a si at lille Vestfold ville hatt
en helt annen historie a vise til fra Svend Foyn
planla sin selfangst i Nord-Isen pa midten av
1840-tallet og frem til i dag. Mange elementer
skulle vrere pa plass forat et «viljegeni» som
Svend Foyn skulle ha mulighet til a utfolde seg.
Jeg har pekt pa en del forhold: utviklngen i markedene,
den teknologiske utvikling, det brennende
behov den sterkt i,;kende befolkning hadde
for alternative meringsveier.
Utfra geografiske betraktninger skulle man ha
tenkt seg at initiativet til ishavsfangsten - denne
viktige nreringen for landet - hadde blitt tatt i
Nord-Norge, primrert i en av Finnmarksbyene.
Men der var ikke befolkningsgrunnlaget start
nok. Behovet for radikalt nye vekstnreringer var
vel heller ikke til stede - fiske, fangst, reindrift
var nreringer som fortsatt kunne ekspandere.
Lokalsamfunnene der var langt mer basert pa
naturalhusholdning enn lokalsamfunnene her
nede. Pomor-handelen blomstret dessuten.
Det er vel derfor naturlig, hvis man skal ta stilling
til sp0rsmalet som ble stilt innledningsvis at
Svend Foyn-skikkelser matte ha dukket opp i en
eller annen form i vart distrikt, forholdene la til
de grader ti! rette for det; eller rettere: behovet
var enormt.
En Wilhelm Wilhelmsen og en Otto Thoresen
kan jo gji,;re Foyn rangen stridig nar det gjaldt a
skaffe inntekter og arbeidsplasser.
Men at det ble ishavsfangst og senere hvalfangst
pa alle verdens hav (av alle ting) som ble
Vestfolds varemerke, skyldes uten tvil den gatefulle
personligheten Svend Foyn. Innenfor gitte
rammer har tydeligvis enkeltpersoner store
muligheter til a virke inn pa den historiske prosess.
Viljegeniet Svend Foyn utvidet personlig rammebetingelsene
betydelig - mer enn noen annen
ville kunne ha gjort - tror jeg.
Men Svend Foyn ville trolig selv - hvis han
visste hva han hadde satt i gang ti! velsignelse for
distriktet - ha gitt Varhen-e den hele og fulle rere.
Noter:
I) «Peder Mikkelsen og Svend Foyn - et 150-ars
minne» av Svend Foyn Bruun
(Vestfoldminne 1994 s. 4 - 18).
2) «Jarlsberg og Larvik Amt 1814 - 1914» av A. Th.
Kjrer, T!;lnsberg 1916, s. 9 - 21
3) Se f. eks. Visteds og Stigums «Var gamle bondekultur»
bind 1, Oslo 1951 s. 134- 135 og «By og
bygd i Norge» red. Vilhelm Mpller, Oslo 1980 s.
252 - 253
4) «Tpnsbergs Historie 1111» red. Oscar Albert
Johnsen, Oslo 1952 s. 7 ff.
5) Se note 1)
6) «Den morderne hvalfangsts kausalproblemer» av
Arne Odd Johnsen (forelesning for doktorgraden
UiO 23/9- 1946), trykket i Historisk Tidsskrift
34te bind 2net hefte, Oslo 1947, s. 153 - 178
7) «Den moderne hvalfangsts historie I» av Arne Odd
Johnsen, Oslo 1959, s. 238 ff.
8) «Hans Morten Thrane Esmark Sokneprest
Ramnes 1849 - 1869» av Kaare Frpland,
Ramnesiana 1982 s. 17 - 39
9) «Vestfold Rederiforening» av Erling Eriksen,
T¢nsberg 1959. Se srerlig i kapitlet «Fra sjpmannsforening
ti! rederiforening» s. 9 - 52
10) «Sandefjords Historie II» red. Knut Hougen, Oslo
1932. Se kapitlet ti! Gunnar Isachsen «Ishavsfangsten
fra Sandefjord» spesielt s. 235 ff.