Svend Foyns bygninger i Tønsbeg-distriktet

Svend Foyns bygninger i T0nsberg-distriktet
Av sivilarkitekt Eva Schaulund Torkildsen
Det formelig smaker og lukter av sel - hval - bater
- harpuner og tran nar navnet Svend Foyn (S. F.)
kommer pa bane. Han er kjent som mannen som
tenkte, sa nye muligheter, handlet - og hadde
kraft ti! a na sine ma!.
De fleste av oss kjenner Svend Foyn best fra
hans virksomhet innen fangst, handel, sjpfart og
kampen for Mariakirken i Tpnsberg.
Men studerer vi S. F.'s !iv og virke rnermere,
viser det seg at hans interesser spente over et
langt videre omrade . Med bakgrunn i et sterkt
religipst og sosialt engasjement fremsto han som
en stor og kreativ utbygger. Mange av de gjenvIBrende
bygg og anlegg som han hadde tilknytning
ti!, er idag verneverdige kulturrninner ti! stor
berikelse for byrniljpet i Tpnsberg, Samtidig vidner
de om nok en side av Svend Foyns sarnfunnsengasjement.
Strukturen i de sentrale deler av Tpnsberg by
har imidlertid endret seg me get siden Svend Foyns
dager. Ser vi pa Krums kart fra 1883 over
Tpnsberg og studerer byplanen og bebyggelsen,
kan vi trekke mange interessante opplysninger fra
tiden rundt Svend Foyns virke frem fra historiens
«mprke». (De fleste av S. F.'s bygninger som blir
omtalt i artikkelen, er avmerket pa kartet.)
Vi kan spesielt merke oss gatestrukturen med
trange tve1Tgater, de langstrakte, store gardsanleggene,
de velsituertes byboliger med haveanlegg
og de darligerestiltes tette smahusbebyggelse
mm. Suppleres kartet med bygningenes
arstall, ser vi hvordan utbyggingen folger de pkonomiske
konjungturene.
Nar det gjelder bebyggelsen pavirkes planlpsning,
stp1Telse og ytre form av forbilder og stilidealer.
Vi merker oss ogsa fremkomsten av nye
byggematerialer og konstruksjonsteknikker mm.
Sa la oss ta en runde til en del av de bygninger
som Svend Foyn har hatt tilknytning til og se hva
de kan fortelle om allsidigheten i hans virke.
N edre Langgate 18
Selv store menn har engang vIBrt sma - slik ogsa
med Svend Foyn - sa vi starter med Nedre
Langgt. 18 - Svend Foyns fodested:
I Tpnsberg er «Fpynegarden» det eneste gardskompleks
som fremdeles er intakt med bygningsmassen
fra 17. - og 18. hundre-tallet. Garden har
vrert i familien Foyns eie fra forste halvdel av
1700-tallet. Det var S.F.s bestefar som startet
oppbyggingen av garden.
Foynfamiliens gem!. Nedre Lang gate 18. Vaningshus, uthus og sj¢bod. Sett f r a gardsplassen. Tegning av
Wilhelm Swensen (j r a 1920-arene).

Denfredelige haven med det gamle epletre.
(Tegning av E.S.T.)
Samuel Foyn bygde ut tomten etter velkjent
klassisk monster for bygardene i den nedre del av
Tons berg.
Vaningshuset ble lagt mot gaten og med langsiden
parallet med denne og sjpen.
I tomtens nordvestre side ble det lagt en bygningsrekke
med uthus som bryggerhus - vedskjul
- oppbevaringsboder - stall - fjos - og hoylofter.
Nede ved sjoen ble det anlagt sjoboder og brygger
hvor batene la i opplag om vinteren. I dette
gardsanlegget horer vi i tillegg om bade tobakkspinneri
og handel med brennevin.
Innenfor gardens hoye plankevegger som
avslutter tomten mot nordpst, var det ogsa en
liten urte- og frukthage. Idag oppleves den gamle
eplehagen som en fredet plett, skjermet mot var
tids buldrende trafikkstpy.
Rundt 1760 fikk vaningshuset sin navrerende
storrelse og utforming. I 2. halvdel av 1800-tallet
rustet S.F. opp garden ytterligere. Uthusrekken
ble komplett med vognskjul etc. Garden ble fredet
i 1920-arene, men brerer idag desverre preg
av f01fall. Som ved et «under» star gardsanlegget
i store trekk idag intakt, kanskje mest takket vrere
at garden har forblitt i familiens eie.
Men farene som har truet anlegget har vrert
mange, som f.eks. da haven ble foreslatt utlagt til
parkeringsplass for noen 10-ar siden, eller da restaurantlivet
gjorde sitt inntog pa Bryggen pa slutten
av 80-tallet, og den nedre delen av Foynhaven
ble utstyrt med Lecablokker og fancy jern-rekkverk
.
Faren for forringelse er fortsatt ikke over:
Tungtrafikken i Nedre Langgate ryster og
«trerer» pa hovedbygningen.
I disse dager arbeides det med planer om
hotellvirksomhet langs Conradis gate. Garden er
igjen brennaktuell som objekt for ny utnyttelse -
Bryggen trekker folk - og «kreativ» kapital presser
pa med hotell-planer. Om planen blir realisert,
vii den berore haven og bygningen i syd-ost ma
nves.
Eventuelle forandringer og utbedringer ma tilrettelegges
pa anleggest premisser. Her ma det
«troes varsomt i graset». Omradet er sarbart. Det
Sj¢bodn¢kkel. Foyngarden.

1■ I I I I I I I I -I· I
100 JO O JOO lUO 900 '100 500 600 . 100
800

.N ..
1 NEDRE LANGGATE 18·
SVEND FOYNS F0DESTED
2 SVEND FOYNS ARBEIDERBOLIGER
3 SVEND FOYNS BEDEHUS
. 4 BOLIG FOR MENIGHETSFORSTANDER
5 SVEND OG LENA FOYNS MINDE
6 RORGERSKOLEN
7 STORGATEN 54:
SVEND OG LENA FOYNS BOLIG
KA:RT
TO NJSIBJ t.R G
1 rtlm _-
ar
N.:S. I

Arbeiderboligene. (Tegning av E.S.T.)
bygningsmessige milj¢et i denne byen har ikke
rad til a miste en eneste «flik» av dette originale
autentiske anlegg. Et anlegg med hage og bygninger
som fremdeles star pa sin opprindelige
plass.
Men la oss vandre videre i byen og bli kjent
med de andre bygningene som fremdeles vidner
om S.F.'s virke og handlekraft.
Svend Foyns arbeiderboliger
I srerklasse nar det gjelder sosial boligbygging er
Svend Foyns arbeiderboliger - eller «Foyngarden»
som den bare blir kalt.
Tidens forhold avspeiler seg i bygningens
utforming. - I stikkords form var situasjonen i det
norske samfunnet:
* Industrialisering
* Befolknings¢kning (innflytting fra
bygdene)
* Tettstedskonsentrasjon
* Husmangel
* Oppl¢sningstendenser
Og kvaliteten var h¢y. Igjen viste S.F. seg som
en foregangsmann.
Fra Aage Chrf. Thor¢ds lille, innholdsrike bok
om Sv. Foyns arbeiderboliger kan det hentes
mange opplysninger fra dette gode arbeidermilj¢
og boligkompleks.
Den forste bygningen («boligblokken») og tilh¢rende
uthusbygning ble oppfort i 1850 . Blokk
nr 2 fulgte etter i 1860. De to boligblokkene ble
lagt parallelt, mens uthus og sidebygning ble
kortvegger i rommet som dannet den lukkede
gardsplassen. Denne gard ble en viktig ramme for
utfoldelse av liv og aktiviteter.
Bygningene ble oppfort i t¢mmer og panelt
utvendig. Vann matte hentes fra den store ollen
utenfor boligene. Bygningene inneholdt den
gangen 52 familieleiligheter pa 2 rom (ca 27 m2)
+ 19 rom for enkelt-personer. Leien var under I.
Typisk
leilighet i ¢vre
gard.
Som arbeidsgiver innen industri, fangst og
skipsfart folte S.F. det som en oppgave a gi sine
arbeidere - og srerlig sj¢folk med familie -
muligheter ti! et trygt og ikke minst, et «skikk:elig»
liv. Han ¢nsket som kjent a ha hand om sine
folk - bade i arbeid og fritid.
Kontakten med utlandet var 6g naturlig for
ham: Ideen til - og utformingen av - arbeiderboligene
sies a vrere hentet fra Frankrike - eller
var den hans egen ? Pa denne tiden ble det riktignok
oppfort arbeiderboliger ved mange bedrifter
og verk rundt om i landet. - men ingen for sj¢folk
- slik S.F. gjorde det.

Detalj fra utvendig
trapperekkverk til alle
inngange,: (EST)
verdenskrig 12.- kr /rnnd for leilighetene, mens
den i 1982 var «steget» til hele 130 kr.
Alle leilighetene var gjennomgaende med
vinduer til 2 himmelretninger, slik at det ble godt
med sol og mulighet for gjennornlufting.
Men S.F. s¢rget ikke bare for «tak over hodet».
Her ble det ogsa lagt opp ti! orden og trygghet pa
alle plan - fra praktisk opplrering til andelig
«[¢de»: spesielt kan nevnes salen (kalt «Foynsalen»)
i 2. etasje i Nedre gard som var pa 140 m 2 og
kunne romme et par hundre mennesker. Den var i
bruk som forsarnlingssal inntil 1876 da S.F. bygde
det navrerende bedehuset i St. Ola vs gate.
Bameasylet i 0vre gard var en helt enestaende
form for barnehave og langt foran sin tid. Det ble
i ordets egentlige betydning et fristed hvor barna
fikk utfolde seg og tilegne seg de f¢rste boklige
kunnskaper pa en mate som de ellers ikke ville
hatt anledning ti!. lgjen var S.F. en foregangsmann.
Sidebygningen m/3 rom ga rammen om store
og varierte aktiviteter som:
* Suppekj¢kken,
* «Pikehjemmet»,
* Skomaker-skole for gutter,
* «Lesevrerelse»,
* S¢ndagsskole,
* M¢tevirksomhet.
Rom i Sidebygningen sto ellers til disposisjon
for familier ved reparasjon og oppussing av deres
egen leilighet. Her var det plass for Kiste ved
begravelser og rom ti! s¢rgeh¢ytidligheter etc.
Uthus ble bygget med bryggerpanner, bakerom,
t¢yruller etc. Heldigvis star bryggerpannene
og rullene fremdeles intakt idag. Sanitreranlegg
etc. ble stadig utbedret fra kaggedoer i garden via
wc pa loftet til dagens gode sanit::erstandard.
I 1980 ble det foretatt en omfattende innvendig
og utvendig ombygning og oppussning med
bl.a. sammenslaing av leiligheter, innlegging av
wc og bad. Det ma understrekes at anlegget like
opp ti! idag er holdt i utmerket stand.
I kommunens bygningsarkiv har vi funnet et
brev fra S.F. ti! bygningscommisjonen i T¢nsberg
i forbindelse med byggemelding av Sidebygningen,
hvor han pa sin effektive mate 1¢ste
saken: «Jeg haaber det er intet i veien fra det
offentliges side, men i sa tilfalde lader jeg meg
underrettes».
Bedehuset
Svend Foyn var sterkt religi¢s og ville hjelpe ti!
med a spre kunnskaper om Guds ord. Han sa pa
seg selv som et redskap for Var Herre og opprettet
derfor kristelige borgerskoler bade i T¢nsberg
og Kristiania.
Bedehuset etter ombygging. (EST)
Han bygget Bedehuset i 0vre Langgate for a
tjene den frivillige, kristelige virksomhet i
menigheten. Det var en storslagen gave. Det ble
sagt at Bedehuset bade var et av de st¢rste og
vakreste i landet. F¢r det fikk tilbygget i 1929
hadde det allerede ca 500 sitteplasser. - Som f¢r
nevnt ble det innviet i 1876.
Bygningen er oppf¢rt i datidens ledende stil og
formsprak: Ny-gotikken. Den er preget av soliditet,
utf¢rt i upusset tegl og med sokkel av natursten.
For¢vrig er det spesialformet teglsten og
naturstensdekor i vegger og jernsprosser i vinduene.

----=-s!'

Detaij fra smijernsrekkverk
pa innvendig
hovedtrapp.
(EST)
Huset inneholdt 15 rommelige enevrerelser og
14 kjpkkener, en storre salong, bad mv. og huset
14 darner + en bestyrerinne. Damene stelte hver
for seg. I tillegg mottok de 20 kr/mnd fra stiftelsen.
Medlemmer av familiene Foyn og Bull var
fortrinnsberettiget.
Tilsvarende stiftelser for bedrestilte darner
fantes ogsa pa andre kanter av landet pa den
tiden.
;o
t:J
ol
Hovedbygning og sidebygning sett fra Storgaten.
(EST)
Storgaten 54
I 1851 kjopte Svend Foyn den gamle patrisiergarden
Storgaten 54 til bolig. Den tilhorte i 1767
kjopmann Hans Tillinger. Av andre tidligere eiere
kan bl.a. nevnes den rike Hans Seeberg. Idag eier
Misjonsfondet huset etter a ha fatt det som testamentarisk
gave fra Svend og Lena Foyn.
Eiendommen strakte seg tidligere helt ned til
sjpen og var bygget over det tradisjonelle monster
med lange uthus og med sjobod nederst mot
vannet.
Man sier at det inntraff 2 store «katastrofer» i
dette omradet: Den forste da jernbanen ble anlagt
i 1881 og kuttet eiendommenes forbindelse til
sjoen. Den andre var i var tid, og det var da gjennomfartsaren
gjennom byen fra nordvest ble lagt
gjennom den gamle jernbanetunnelen, og Nordbyen
ble delt i 2 omrader.
Garden har vrert gjennom flere omfattende
ombygninger, men har opprettholdt sitt fornemme
preg.
tmJF I. 1- . 1- . I ..
Haveplan, med nyttebuske1; murer og runde singelganger
- idag parkeringsplass. (Arkitekt Horn
1901)
Storgaten 27
I Storgaten hvor det gamle Vinmonopolet la inntil
slutten av 80-tallet, gikk S.F. i sin tid pa
Borgerskole.
Hovedtrapp,
mykt utformet i
naturstein.
(EST)

Klassiske
detaljer under
gesims.
(EST)
I 1914 ble det en star ombygning av garden
(tegnet av arkitekt Wagle fra Ch1istiania).
Bygningen fikk da en lokal variant av nyklassisk
stil-utforming. (Populrert kalt Tonsbergstilen.)
Familien Foyn flyttet fra huset i 1877, men
Lena flyttet tilbake etter Svend Foyns dod i 1894.
Hun bodde der til sin dod i 1905. Bobestyrer Laurantzon
bodde i huset sa i mange ar og misjonsfondet
fikk sine kontorer der, senere ble bygningen
innredet med leiligheter for enslige darner.
Disse leilighetene er slatt sammen til frerre og
stprre enheter, og i senere tid pent modernisert.
Vi tar en liten tur rundt bygningen og ser litt pa
detaljene - - -
Ramdal
Som det sikkert er kommet frem i andre artikler,
sa hadde Svend Foyn en inngrodd motvilje mot a
betale skatt. I tillegg kom han Jett i konflikt med
styre og stell i byen.
For a unnga a betale skatt, bestemte han seg
for a flytte ut av byen og startet med a bygge et
Kjelle111indu
med jernsprosserfra
sveitserstiltiden.
hus utenfor Nordbyen pa Korten. Her ble det bare
med grunnmuren.
I stedet kjopte S.F. garden «Gamle Ramdal»
pa Nottero-siden i 1877. S.F. bygget sitt nye hjem
i en staselig Sveitser-stil som na var i ford med a
bli den nye, radende stil for trehusbebyggelsen.
Her finnes mange av Sveitserstilens kjennemerker
som hoy grunnmur, star etasjehoyde, start
takutspring, glassverdanda etc.
Det ble et vakkert hus hvor Lena og Svend
bodde til hans dod i 1894. Pa bakgrunn av hendelsene
ble stedet kalt «Furtekroken» pa folkemunne.
Etter S.F's dod i 1894 har stedet skiftet eier
flere ganger. Blant eierne var tidligere statsminister
Berge som kjopte eiendommen i 1908.
Baglo drev restaurant og gjestgiveri her fra
1930.
Na huser det studenter.
Meget har altsa skjedd med huset og ikke
minst med den praktfulle rosehagen som na er en
saga blott.
Hovedbygningen pa
Ramdal i sin glanstid.
(EST)

Vindusbelistning med utskaret dek01: Den eneste
gjenwerende detalj som idag kan vitne om et fordums
prakthus. (EST)
pavirket den arkitektoniske utformingen. Med
rike gaver preget han i tillegg kirkens interi0r.
Jernbanestasjonens plassering ved Byfjorden
mente han var feil. Dette har ettertiden gitt ham
rett i. Stasjonen ble flyttet da jernbanesl0yfen ble
lagt gjennom byen i 1914.
Hans sterke motstand, indignasjon og til slutt
opp1'0r mot beslutningen om a rive Mariakirken
er viden kjent. Hans beveggrunner var nok i
sterk grad knyttet til vern av et Gudshus. Men,
det er rnerliggende a tro at hans vidsyn var sa
stort at det ogsa rakk til forstaelse for by- og bygningsbevaring.
lndustribebyggelse
Fra omkring 1850 hadde Svend Foyn hjemmestasjon
her pa Revodden for sin fangstflate med tilh0rende
trankokeri og reparasjonsverft.
Svend Foyn anla fangststasjoner og fabrikker
ogsa andre steder i landet, som f.eks. ved Vads0.
De viktigste produktene her var tran og guano
som ble laget av hvalkj0tt.
Svend Foyn som «bybevarer» og
byformer
S.F. deltok ikke aktivt i politikken, men hadde
like fullt en klar pavirkning pa det som skjedde i
T0nsberg. Han hadde klare meninger - og mot til
a hevde dem.
Med sin sterke religi0se bakgrunn viste han
sitt samfunnsengasjement. Vi finner mange spor
etter hans handlekraft. - Han tenkte nytt og
anderledes.
Han gikk inn med 0konomiske midler der han
mente at det trengtes. Han 0nsket bl.a.
Domkirken utformet som en katedral, og han
Maria-kirken malt pa et tapet i Svend Foyns hus
pa Ramdal.