30.08.2019 Views

Svend Foyns bygninger i Tønsbeg-distriktet

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Svend Foyns bygninger i T0nsberg-distriktet

Av sivilarkitekt Eva Schaulund Torkildsen

Det formelig smaker og lukter av sel - hval - bater

- harpuner og tran nar navnet Svend Foyn (S. F.)

kommer pa bane. Han er kjent som mannen som

tenkte, sa nye muligheter, handlet - og hadde

kraft ti! a na sine ma!.

De fleste av oss kjenner Svend Foyn best fra

hans virksomhet innen fangst, handel, sjpfart og

kampen for Mariakirken i Tpnsberg.

Men studerer vi S. F.'s !iv og virke rnermere,

viser det seg at hans interesser spente over et

langt videre omrade . Med bakgrunn i et sterkt

religipst og sosialt engasjement fremsto han som

en stor og kreativ utbygger. Mange av de gjenvIBrende

bygg og anlegg som han hadde tilknytning

ti!, er idag verneverdige kulturrninner ti! stor

berikelse for byrniljpet i Tpnsberg, Samtidig vidner

de om nok en side av Svend Foyns sarnfunnsengasjement.

Strukturen i de sentrale deler av Tpnsberg by

har imidlertid endret seg me get siden Svend Foyns

dager. Ser vi pa Krums kart fra 1883 over

Tpnsberg og studerer byplanen og bebyggelsen,

kan vi trekke mange interessante opplysninger fra

tiden rundt Svend Foyns virke frem fra historiens

«mprke». (De fleste av S. F.'s bygninger som blir

omtalt i artikkelen, er avmerket pa kartet.)

Vi kan spesielt merke oss gatestrukturen med

trange tve1Tgater, de langstrakte, store gardsanleggene,

de velsituertes byboliger med haveanlegg

og de darligerestiltes tette smahusbebyggelse

mm. Suppleres kartet med bygningenes

arstall, ser vi hvordan utbyggingen folger de pkonomiske

konjungturene.

Nar det gjelder bebyggelsen pavirkes planlpsning,

stp1Telse og ytre form av forbilder og stilidealer.

Vi merker oss ogsa fremkomsten av nye

byggematerialer og konstruksjonsteknikker mm.

Sa la oss ta en runde til en del av de bygninger

som Svend Foyn har hatt tilknytning til og se hva

de kan fortelle om allsidigheten i hans virke.

N edre Langgate 18

Selv store menn har engang vIBrt sma - slik ogsa

med Svend Foyn - sa vi starter med Nedre

Langgt. 18 - Svend Foyns fodested:

I Tpnsberg er «Fpynegarden» det eneste gardskompleks

som fremdeles er intakt med bygningsmassen

fra 17. - og 18. hundre-tallet. Garden har

vrert i familien Foyns eie fra forste halvdel av

1700-tallet. Det var S.F.s bestefar som startet

oppbyggingen av garden.

Foynfamiliens gem!. Nedre Lang gate 18. Vaningshus, uthus og sj¢bod. Sett f r a gardsplassen. Tegning av

Wilhelm Swensen (j r a 1920-arene).


Denfredelige haven med det gamle epletre.

(Tegning av E.S.T.)

Samuel Foyn bygde ut tomten etter velkjent

klassisk monster for bygardene i den nedre del av

Tons berg.

Vaningshuset ble lagt mot gaten og med langsiden

parallet med denne og sjpen.

I tomtens nordvestre side ble det lagt en bygningsrekke

med uthus som bryggerhus - vedskjul

- oppbevaringsboder - stall - fjos - og hoylofter.

Nede ved sjoen ble det anlagt sjoboder og brygger

hvor batene la i opplag om vinteren. I dette

gardsanlegget horer vi i tillegg om bade tobakkspinneri

og handel med brennevin.

Innenfor gardens hoye plankevegger som

avslutter tomten mot nordpst, var det ogsa en

liten urte- og frukthage. Idag oppleves den gamle

eplehagen som en fredet plett, skjermet mot var

tids buldrende trafikkstpy.

Rundt 1760 fikk vaningshuset sin navrerende

storrelse og utforming. I 2. halvdel av 1800-tallet

rustet S.F. opp garden ytterligere. Uthusrekken

ble komplett med vognskjul etc. Garden ble fredet

i 1920-arene, men brerer idag desverre preg

av f01fall. Som ved et «under» star gardsanlegget

i store trekk idag intakt, kanskje mest takket vrere

at garden har forblitt i familiens eie.

Men farene som har truet anlegget har vrert

mange, som f.eks. da haven ble foreslatt utlagt til

parkeringsplass for noen 10-ar siden, eller da restaurantlivet

gjorde sitt inntog pa Bryggen pa slutten

av 80-tallet, og den nedre delen av Foynhaven

ble utstyrt med Lecablokker og fancy jern-rekkverk

.

Faren for forringelse er fortsatt ikke over:

Tungtrafikken i Nedre Langgate ryster og

«trerer» pa hovedbygningen.

I disse dager arbeides det med planer om

hotellvirksomhet langs Conradis gate. Garden er

igjen brennaktuell som objekt for ny utnyttelse -

Bryggen trekker folk - og «kreativ» kapital presser

pa med hotell-planer. Om planen blir realisert,

vii den berore haven og bygningen i syd-ost ma

nves.

Eventuelle forandringer og utbedringer ma tilrettelegges

pa anleggest premisser. Her ma det

«troes varsomt i graset». Omradet er sarbart. Det

Sj¢bodn¢kkel. Foyngarden.


1■ I I I I I I I I -I· I

100 JO O JOO lUO 900 '100 500 600 . 100

800


.N ..

1 NEDRE LANGGATE 18·

SVEND FOYNS F0DESTED

2 SVEND FOYNS ARBEIDERBOLIGER

3 SVEND FOYNS BEDEHUS

. 4 BOLIG FOR MENIGHETSFORSTANDER

5 SVEND OG LENA FOYNS MINDE

6 RORGERSKOLEN

7 STORGATEN 54:

SVEND OG LENA FOYNS BOLIG

KA:RT

TO NJSIBJ t.R G

1 rtlm _-

ar

N.:S. I


Arbeiderboligene. (Tegning av E.S.T.)

bygningsmessige milj¢et i denne byen har ikke

rad til a miste en eneste «flik» av dette originale

autentiske anlegg. Et anlegg med hage og bygninger

som fremdeles star pa sin opprindelige

plass.

Men la oss vandre videre i byen og bli kjent

med de andre bygningene som fremdeles vidner

om S.F.'s virke og handlekraft.

Svend Foyns arbeiderboliger

I srerklasse nar det gjelder sosial boligbygging er

Svend Foyns arbeiderboliger - eller «Foyngarden»

som den bare blir kalt.

Tidens forhold avspeiler seg i bygningens

utforming. - I stikkords form var situasjonen i det

norske samfunnet:

* Industrialisering

* Befolknings¢kning (innflytting fra

bygdene)

* Tettstedskonsentrasjon

* Husmangel

* Oppl¢sningstendenser

Og kvaliteten var h¢y. Igjen viste S.F. seg som

en foregangsmann.

Fra Aage Chrf. Thor¢ds lille, innholdsrike bok

om Sv. Foyns arbeiderboliger kan det hentes

mange opplysninger fra dette gode arbeidermilj¢

og boligkompleks.

Den forste bygningen («boligblokken») og tilh¢rende

uthusbygning ble oppfort i 1850 . Blokk

nr 2 fulgte etter i 1860. De to boligblokkene ble

lagt parallelt, mens uthus og sidebygning ble

kortvegger i rommet som dannet den lukkede

gardsplassen. Denne gard ble en viktig ramme for

utfoldelse av liv og aktiviteter.

Bygningene ble oppfort i t¢mmer og panelt

utvendig. Vann matte hentes fra den store ollen

utenfor boligene. Bygningene inneholdt den

gangen 52 familieleiligheter pa 2 rom (ca 27 m2)

+ 19 rom for enkelt-personer. Leien var under I.

Typisk

leilighet i ¢vre

gard.

Som arbeidsgiver innen industri, fangst og

skipsfart folte S.F. det som en oppgave a gi sine

arbeidere - og srerlig sj¢folk med familie -

muligheter ti! et trygt og ikke minst, et «skikk:elig»

liv. Han ¢nsket som kjent a ha hand om sine

folk - bade i arbeid og fritid.

Kontakten med utlandet var 6g naturlig for

ham: Ideen til - og utformingen av - arbeiderboligene

sies a vrere hentet fra Frankrike - eller

var den hans egen ? Pa denne tiden ble det riktignok

oppfort arbeiderboliger ved mange bedrifter

og verk rundt om i landet. - men ingen for sj¢folk

- slik S.F. gjorde det.


Detalj fra utvendig

trapperekkverk til alle

inngange,: (EST)

verdenskrig 12.- kr /rnnd for leilighetene, mens

den i 1982 var «steget» til hele 130 kr.

Alle leilighetene var gjennomgaende med

vinduer til 2 himmelretninger, slik at det ble godt

med sol og mulighet for gjennornlufting.

Men S.F. s¢rget ikke bare for «tak over hodet».

Her ble det ogsa lagt opp ti! orden og trygghet pa

alle plan - fra praktisk opplrering til andelig

«[¢de»: spesielt kan nevnes salen (kalt «Foynsalen»)

i 2. etasje i Nedre gard som var pa 140 m 2 og

kunne romme et par hundre mennesker. Den var i

bruk som forsarnlingssal inntil 1876 da S.F. bygde

det navrerende bedehuset i St. Ola vs gate.

Bameasylet i 0vre gard var en helt enestaende

form for barnehave og langt foran sin tid. Det ble

i ordets egentlige betydning et fristed hvor barna

fikk utfolde seg og tilegne seg de f¢rste boklige

kunnskaper pa en mate som de ellers ikke ville

hatt anledning ti!. lgjen var S.F. en foregangsmann.

Sidebygningen m/3 rom ga rammen om store

og varierte aktiviteter som:

* Suppekj¢kken,

* «Pikehjemmet»,

* Skomaker-skole for gutter,

* «Lesevrerelse»,

* S¢ndagsskole,

* M¢tevirksomhet.

Rom i Sidebygningen sto ellers til disposisjon

for familier ved reparasjon og oppussing av deres

egen leilighet. Her var det plass for Kiste ved

begravelser og rom ti! s¢rgeh¢ytidligheter etc.

Uthus ble bygget med bryggerpanner, bakerom,

t¢yruller etc. Heldigvis star bryggerpannene

og rullene fremdeles intakt idag. Sanitreranlegg

etc. ble stadig utbedret fra kaggedoer i garden via

wc pa loftet til dagens gode sanit::erstandard.

I 1980 ble det foretatt en omfattende innvendig

og utvendig ombygning og oppussning med

bl.a. sammenslaing av leiligheter, innlegging av

wc og bad. Det ma understrekes at anlegget like

opp ti! idag er holdt i utmerket stand.

I kommunens bygningsarkiv har vi funnet et

brev fra S.F. ti! bygningscommisjonen i T¢nsberg

i forbindelse med byggemelding av Sidebygningen,

hvor han pa sin effektive mate 1¢ste

saken: «Jeg haaber det er intet i veien fra det

offentliges side, men i sa tilfalde lader jeg meg

underrettes».

Bedehuset

Svend Foyn var sterkt religi¢s og ville hjelpe ti!

med a spre kunnskaper om Guds ord. Han sa pa

seg selv som et redskap for Var Herre og opprettet

derfor kristelige borgerskoler bade i T¢nsberg

og Kristiania.

Bedehuset etter ombygging. (EST)

Han bygget Bedehuset i 0vre Langgate for a

tjene den frivillige, kristelige virksomhet i

menigheten. Det var en storslagen gave. Det ble

sagt at Bedehuset bade var et av de st¢rste og

vakreste i landet. F¢r det fikk tilbygget i 1929

hadde det allerede ca 500 sitteplasser. - Som f¢r

nevnt ble det innviet i 1876.

Bygningen er oppf¢rt i datidens ledende stil og

formsprak: Ny-gotikken. Den er preget av soliditet,

utf¢rt i upusset tegl og med sokkel av natursten.

For¢vrig er det spesialformet teglsten og

naturstensdekor i vegger og jernsprosser i vinduene.


----=-s!'


Detaij fra smijernsrekkverk

pa innvendig

hovedtrapp.

(EST)

Huset inneholdt 15 rommelige enevrerelser og

14 kjpkkener, en storre salong, bad mv. og huset

14 darner + en bestyrerinne. Damene stelte hver

for seg. I tillegg mottok de 20 kr/mnd fra stiftelsen.

Medlemmer av familiene Foyn og Bull var

fortrinnsberettiget.

Tilsvarende stiftelser for bedrestilte darner

fantes ogsa pa andre kanter av landet pa den

tiden.

;o

t:J

ol

Hovedbygning og sidebygning sett fra Storgaten.

(EST)

Storgaten 54

I 1851 kjopte Svend Foyn den gamle patrisiergarden

Storgaten 54 til bolig. Den tilhorte i 1767

kjopmann Hans Tillinger. Av andre tidligere eiere

kan bl.a. nevnes den rike Hans Seeberg. Idag eier

Misjonsfondet huset etter a ha fatt det som testamentarisk

gave fra Svend og Lena Foyn.

Eiendommen strakte seg tidligere helt ned til

sjpen og var bygget over det tradisjonelle monster

med lange uthus og med sjobod nederst mot

vannet.

Man sier at det inntraff 2 store «katastrofer» i

dette omradet: Den forste da jernbanen ble anlagt

i 1881 og kuttet eiendommenes forbindelse til

sjoen. Den andre var i var tid, og det var da gjennomfartsaren

gjennom byen fra nordvest ble lagt

gjennom den gamle jernbanetunnelen, og Nordbyen

ble delt i 2 omrader.

Garden har vrert gjennom flere omfattende

ombygninger, men har opprettholdt sitt fornemme

preg.

tmJF I. 1- . 1- . I ..

Haveplan, med nyttebuske1; murer og runde singelganger

- idag parkeringsplass. (Arkitekt Horn

1901)

Storgaten 27

I Storgaten hvor det gamle Vinmonopolet la inntil

slutten av 80-tallet, gikk S.F. i sin tid pa

Borgerskole.

Hovedtrapp,

mykt utformet i

naturstein.

(EST)


Klassiske

detaljer under

gesims.

(EST)

I 1914 ble det en star ombygning av garden

(tegnet av arkitekt Wagle fra Ch1istiania).

Bygningen fikk da en lokal variant av nyklassisk

stil-utforming. (Populrert kalt Tonsbergstilen.)

Familien Foyn flyttet fra huset i 1877, men

Lena flyttet tilbake etter Svend Foyns dod i 1894.

Hun bodde der til sin dod i 1905. Bobestyrer Laurantzon

bodde i huset sa i mange ar og misjonsfondet

fikk sine kontorer der, senere ble bygningen

innredet med leiligheter for enslige darner.

Disse leilighetene er slatt sammen til frerre og

stprre enheter, og i senere tid pent modernisert.

Vi tar en liten tur rundt bygningen og ser litt pa

detaljene - - -

Ramdal

Som det sikkert er kommet frem i andre artikler,

sa hadde Svend Foyn en inngrodd motvilje mot a

betale skatt. I tillegg kom han Jett i konflikt med

styre og stell i byen.

For a unnga a betale skatt, bestemte han seg

for a flytte ut av byen og startet med a bygge et

Kjelle111indu

med jernsprosserfra

sveitserstiltiden.

hus utenfor Nordbyen pa Korten. Her ble det bare

med grunnmuren.

I stedet kjopte S.F. garden «Gamle Ramdal»

pa Nottero-siden i 1877. S.F. bygget sitt nye hjem

i en staselig Sveitser-stil som na var i ford med a

bli den nye, radende stil for trehusbebyggelsen.

Her finnes mange av Sveitserstilens kjennemerker

som hoy grunnmur, star etasjehoyde, start

takutspring, glassverdanda etc.

Det ble et vakkert hus hvor Lena og Svend

bodde til hans dod i 1894. Pa bakgrunn av hendelsene

ble stedet kalt «Furtekroken» pa folkemunne.

Etter S.F's dod i 1894 har stedet skiftet eier

flere ganger. Blant eierne var tidligere statsminister

Berge som kjopte eiendommen i 1908.

Baglo drev restaurant og gjestgiveri her fra

1930.

Na huser det studenter.

Meget har altsa skjedd med huset og ikke

minst med den praktfulle rosehagen som na er en

saga blott.

Hovedbygningen pa

Ramdal i sin glanstid.

(EST)


Vindusbelistning med utskaret dek01: Den eneste

gjenwerende detalj som idag kan vitne om et fordums

prakthus. (EST)

pavirket den arkitektoniske utformingen. Med

rike gaver preget han i tillegg kirkens interi0r.

Jernbanestasjonens plassering ved Byfjorden

mente han var feil. Dette har ettertiden gitt ham

rett i. Stasjonen ble flyttet da jernbanesl0yfen ble

lagt gjennom byen i 1914.

Hans sterke motstand, indignasjon og til slutt

opp1'0r mot beslutningen om a rive Mariakirken

er viden kjent. Hans beveggrunner var nok i

sterk grad knyttet til vern av et Gudshus. Men,

det er rnerliggende a tro at hans vidsyn var sa

stort at det ogsa rakk til forstaelse for by- og bygningsbevaring.

lndustribebyggelse

Fra omkring 1850 hadde Svend Foyn hjemmestasjon

her pa Revodden for sin fangstflate med tilh0rende

trankokeri og reparasjonsverft.

Svend Foyn anla fangststasjoner og fabrikker

ogsa andre steder i landet, som f.eks. ved Vads0.

De viktigste produktene her var tran og guano

som ble laget av hvalkj0tt.

Svend Foyn som «bybevarer» og

byformer

S.F. deltok ikke aktivt i politikken, men hadde

like fullt en klar pavirkning pa det som skjedde i

T0nsberg. Han hadde klare meninger - og mot til

a hevde dem.

Med sin sterke religi0se bakgrunn viste han

sitt samfunnsengasjement. Vi finner mange spor

etter hans handlekraft. - Han tenkte nytt og

anderledes.

Han gikk inn med 0konomiske midler der han

mente at det trengtes. Han 0nsket bl.a.

Domkirken utformet som en katedral, og han

Maria-kirken malt pa et tapet i Svend Foyns hus

pa Ramdal.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!