30.08.2019 Views

Svend foyn

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen<br />

Av h¢gskolelektor Erling Dittmann<br />

Personen <strong>Svend</strong> Foyn var et menneske med sa<br />

mange dramatiske sider at man skulle tro han<br />

ville vrere en onskedrom for en hver dikter pa jakt<br />

etter et litterrert tema. Hans liv var et eventyr, sa<br />

mettet av spenning at en forfatter kanskje rykker<br />

tilbake og spor: Hvor kommer sa jeg som forfatter<br />

inn i bildet? Hva blir igjen for dikterens fantasi,<br />

for fiksjonen?<br />

Hvorfor i all verden kastet ikke Henrik Ibsen<br />

seg over <strong>Svend</strong> Foyn? Han ma ha kjent ti! ham.<br />

Enn Bjornson? Eller Kielland som med bitende<br />

sarkasme boltret seg blant Oftedahls «kaniner»<br />

og kledte av fullstendig vestlandsk puritanisme.<br />

Den «puritanske kapitalisme», et velkjent tema i<br />

verdenslitteraturen, hvorfor var det ingen i var<br />

«gullalder» som benyttet seg av <strong>Svend</strong> Foyn?<br />

Med tanke pa den betydning hvalfangsten har<br />

hatt for Norge og de sterke litterrere tradisjoner vi<br />

har i vart land, skulle man kanskje ha forventet at<br />

det var norsk litteratur som hadde foreviget hvalfangsten<br />

som litten:ert tema. Men slik skulle det<br />

ikke bli. Det ble en amerikaner, Herman Melville<br />

(1819 - 1891), som ga verdenslitteraturen Moby<br />

Dick, (1851) beretningen om kaptein Ahab og<br />

jakten pa den hvite hvalen, «dragen som er i<br />

havet».<br />

Nar vi leser om <strong>Svend</strong> Foyns nrermest religiost-motiverte<br />

jakt pa hvalen, er det mye som kan<br />

minne om Melvilles Moby Dick, og likevel er det<br />

sa belt forskjellig. Mens romanen «Moby Dick»<br />

har fiksjonens grensesprengende himmel over<br />

seg, er <strong>Svend</strong> Foyns historie i all sin dramatikk<br />

noktern realisme.<br />

Hvalen har urgamle tradisjoner som litterrert<br />

tema. Hvem andre enn hvalen kan det vrere snakk<br />

om nar man i det Gamle Testamentet taler om<br />

Leviathan. I den opphetede diskusjonen vi har<br />

opplevet de aller siste arene har hvalen som en<br />

mystisk, rn:ermest guddommelig inkarnasjon fatt<br />

sin renessanse. Den bar blitt tillagt menneskeliknende<br />

kvaliteter. K vinnelige filmskuespillere har<br />

kommet med kj::erlighetserklreringer overfor<br />

dette vesen, erklreringer av en n::ermest erotisk<br />

form. Hvalen blir besjelet. Det er ikke noe nytt i<br />

var litter.ere historie. I Moby Dick blir den hvite<br />

hvalen jaget av ren hevnlyst. Kaptein Ahab har<br />

mistet sitt ene ben i kamp med hvalen. (<strong>Svend</strong><br />

Foyn var nrer ved a lide den samme skjebne).<br />

Den hvite hvalen blir symbolet pa selve ondskapen<br />

i tilvrerelsen, en mystisk skapning - en slags<br />

Satan.<br />

Etter at vi na har hort en rekke utmerkede foredrag<br />

om diverse sider ved <strong>Svend</strong> Foyns liv, skal<br />

vi stanse opp for ham som litter::ert tema. Her finnes<br />

de i rikt monn alle sammen: intrigen, mystikken,<br />

det religiose aspekt, gullet, blodet, ekteskapskonflikt.<br />

Hva mer kan en forfatter onske<br />

seg?<br />

Hans liv kan arte seg som en eneste stor overanstrengelse,<br />

der hver dag er en utfordring fra<br />

makter som omgir ham: det materielle ansvar,<br />

kampen for a overleve, og over det hele: et religiost<br />

forvalteransvar, der mottoet er slik de amerikanske<br />

puritanerne sa det: GOD HELPS THE<br />

ONE WHO HELPS HIMSELF (Gud hjelper den<br />

som hjelper seg selv).<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen», hva betyr det?<br />

Hvor gar grensene for det vi kaller litteratur i<br />

denne sammenheng? Litteratur kan v::ere sa<br />

mangt. Den allmene oppfatning av litteratur er<br />

det som er skrevet i form av diktning, prosa,<br />

romaner, noveller, dikt, skuespill. Men vi kan<br />

ogsa utvide det til a gjelde det skrevne ord. Og sa<br />

kan vi sporre: Er en dagbok litteratur? Den er vel<br />

egentlig ikke ment for offentliggjorelse. For S.F.s<br />

vedkommende er dagboken et litter::ert vitnesbyrd<br />

om hvordan mannen sa seg selv, ikke uvesentlig<br />

nar vi siden skal vurdere hvordan andre sa<br />

pa ham.<br />

DAGBOKEN er datert forste gang ombord i<br />

Skibet Eliezer 1862. Notatene er fort frem til<br />

1883. Den skal lete godt som skal finne ting av vesentlige<br />

litterrere kvaliteter i det som her er krafset<br />

ned med blyant, ofte i meget vanskelige situasjoner.<br />

Bortsett fra takksigelsene til sin Herre og<br />

Mester, er det lite i dagboken som roper S .Fs indre<br />

f¢lelser. Her gir han ogsa klart tilkjenne sitt syn pa<br />

hvalen, og det er ikke akkurat noe Paul Watson<br />

«Green Peace-syn» han forfekter:


«Hvalen er et Skadedyr hvorav Folk ikke har<br />

den ringeste Gavn el/er Nytte, tvertimod forstyrrer<br />

den undertiden Baadfiskerne i deres<br />

Fiskeri, og fremkalder enkelte Gange baade<br />

Fiskerbaade og Mandskabers Fortis.»<br />

Historikeren Arne Odd Johnsen sier i sin innledning<br />

til Dagboken at «littenrre pretensjoner<br />

har dagboken ikke, .... at Foyn har skrevet sine<br />

notater til eget bruk og uten tanke pa at de skulle<br />

kmnme andre for ¢ye». Johnsen sier videre at:<br />

«Vi publiserer ikke Foyns dagbok fordi den<br />

ska! were interessant lesning, men det merkelige<br />

er at den pa sine steder er helt fengslende.<br />

Det er puls og nerve i boken ... Disse raske,<br />

skj¢desl¢se, til tider nesten impresjonistiske<br />

nedtegnelsene r¢ber ogsa meget om Foyns<br />

ubendige vilje og om hans egenartede temperament.<br />

Mest avsl¢rende er den maten Foyn<br />

pakaller Gud pa, den har mange nyanse1; og<br />

en kan av dem Iese seg til Foyns sinnreaksjoner<br />

som pa et baromete1: Dette henger sammen<br />

med at det religi¢se helt gikk opp i det<br />

dynamiske i Foyns personlighet. <strong>Svend</strong> Foyn<br />

er en typisk eksponent for det en kan kalle det<br />

«puritansk-kapitalistiske» livssynet. Han var<br />

hellig forvisset om at dersom han ftyktet og<br />

elsket sin Gud og 0111 han selv gjorde seg fortjent<br />

til det ved utrettelig slit, da ville Herren<br />

pa rent gammeltestamentlig mate kaste sin<br />

rikeste velsignelse over all hans gjerning.»<br />

(s.9-10)<br />

Vi har tidligere nevnt «gullalderen i norsk<br />

diktning» med «de fire store», og undret oss<br />

hvorfor ikke f.eks. Ibsen, som stadig var pa jakt<br />

etter dramatiske sujetter, ikke fant frem til <strong>Svend</strong><br />

Foyn. Bare en av dem gjorde det - Jonas Lie. Han<br />

hadde en dobbel grunn til a interessere seg for<br />

<strong>Svend</strong> Foyn, hans Nordlands- bakgrunn og hans<br />

tilknytning til Vestfold. I de senere arene av sitt<br />

liv bosatte han seg i Stavern, og som vi vet, ligger<br />

han og hans kone, Tomasine, begravet der. I sine<br />

«Fortellinger og skildringer» har Jonas Lie et<br />

stykke han har kalt <strong>Svend</strong> Foyn og Ishavsfarten.<br />

For Jonas Lie, som bade hadde sans for «Troll»<br />

og demonene i naturen, var <strong>Svend</strong> Foyn et menneske<br />

som angikk ham. I likhet med Foyn var han<br />

et arbeids- jern av de sjeldne. Det hang sammen<br />

med hans skogspekulasjoner der han satte seg ut<br />

for en formidabel gjeld, og besluttet i den situasjonen<br />

«a skrive seg ut av den». Hvilket han ogsa<br />

maktet!<br />

Jonas Lie betegnet <strong>Svend</strong> Foyn som et viljesgeni,<br />

en fascinerende formulering. Geniet er<br />

gjerne overordnet vi!jen. La oss kort se pa J. Lies<br />

karakteristikk av hvalkongen, for her ligger det<br />

littenere kvaliteter til grunn for skildringen:<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn er en velbygget mann med gratt<br />

ha,; isbla eller gra, aldeles ikke sentimentale<br />

¢)'Ile, og et ansikt der er skarpt i baugen som<br />

en jerndampbat. Da han ved min inn- tredelse<br />

hjemme hos ham reiste seg av sofaen, minnet<br />

han ikke sa lite om en isbj¢rn pa en flake; han<br />

har nae ved seg av dens islyse let, <strong>Svend</strong> Foyn<br />

er en mann, som vil det han vil; men han har<br />

alltid hatt ondt ved a fa andre til a forsta sine<br />

idee1; f¢r resultatet har kronet dem . .... Foyn<br />

e1; i korthet sagt, et viljesgeni, og har det ikke<br />

med megen tale. Han er den i vart lands sj¢mannsverden<br />

som har vakt den st¢rste oppsikt<br />

siden de gamle sj¢helters dage1: Hans natur er<br />

bygget for motstand og for a ove111inne hindringe,:<br />

De1for har han ogsa opps¢kt seg sin<br />

egen tumle- plass: ishavsfarten; det alminnelige<br />

hav var ham ikke eventy1fullt ,wk.»<br />

Jonas Lies <strong>Svend</strong> Foyn og ishavsfarten er et<br />

stykke prosa- litteratur av beste Jonas Lie-merke,<br />

med et dramatisk fortellertilsnitt der vi kjenner<br />

Jonas Lie igjen pa sitt beste. Han gar ikke av<br />

veien for a gi Foyn sine superlativer, men dveler<br />

ogsa ved de tunge stunder som tross alt matte<br />

vederfares denne kjempen i var sj¢mannsstand:<br />

«Hva fedrelandet har a takke Foyn f01; er at<br />

han har f¢rt det norske flagg under m¢ye og<br />

fare inn pa et nytt, uoverskuelig forretningsfelt<br />

og gitt var sj¢mannsstand et eksempel, som<br />

gj¢r at den herefter ikke viker tilbake i ,wen<br />

konkurranse ... Men mang en aften, nar kapteinen<br />

satt ved lyset i sin ensomme kahytt, og<br />

utenfor i m¢rket kanskje en isbj¢rn stod og<br />

glodde pa lysskja:ret ft·a kahyttsvindiet, var vel<br />

sjefens tanker ikke sa lyse.»<br />

Nar det gjelder nasjonaldikteren, Bj¢rnson, vet<br />

vi at han kjente godt til <strong>Svend</strong> Foyn. Bj¢rnson var<br />

flere ganger i T¢nsberg i Foyn-tiden, bade som<br />

foredragsholder og privat gjest hos dr. Lindseth. I<br />

f¢!ge Emil Olsen «grat han som et barn» da han<br />

ble bedt om a holde talen ved byens 1000-ars<br />

jubileum i 1871. Intet var mer naturlig enn at han


<strong>Svend</strong> Foyns private arkiv inneholder<br />

en rekke tiggerbrev fra private om<br />

penge,: De aller fleste har en<br />

r¢rende innledning med en redegj¢relse<br />

for navrerende status. Sa kommer<br />

alle de gode ord om hvor snill<br />

de har h¢rt at <strong>Svend</strong> Foyn e1:<br />

Deretter kommer selve sp¢rsmalet<br />

om penge1:<br />

Det ene av disse to eksemplene<br />

har kommet f r a en f01fatterinne<br />

med hap og tro pafremtiden.


ogsa i sin T¢nsberg-sang ber¢rte <strong>Svend</strong> Foyn og<br />

det han stod for, uten a nevne hans navn. Men det<br />

kan ikke vrere tvil om at det er ham han tenker pa<br />

nar han i det 9de vers sier:<br />

Fra Spitsbergs-isen ti! Sydhavs-brisen<br />

din ann du slog.<br />

Bjornson gar ogsa rett inn i Foyns religi¢se<br />

tankem¢nster nar han i den samme sangen sier:<br />

Kan nogen na:vne sin lykke nu,<br />

kan no gen sige saa tr¢st i hu:<br />

hvem selv sig hja:lpe,; ham Herren hja:lpe1;<br />

saa er det du.<br />

Nrermest en biografi over hvalh¢vdingen<br />

kommer H.B. Kla:boe: <strong>Svend</strong> Foyn - Et Mindeskrift,<br />

fra aret 1895. Presten Klreboe var en personlig<br />

venn av Foyn, og minneskriftet er preget<br />

av hans hengivenhet og store beundring for mannen.<br />

I tillegg kommer sa dette at det er skrevet<br />

umiddelbart i kj¢lvannet av all den virak som ble<br />

Foyns minne til del i forbindelse med hans bortgang.<br />

Av alt materiale omkring <strong>Svend</strong> Foyn, er<br />

kanskje dette skriftet pa 70 sider noe av det mest<br />

«matnyttige» som er gitt ut. En fremtidig Foynbiograf<br />

- la oss hape at han finnes - vil stadig<br />

matte vende tilbake til Klreboe for facts omkring<br />

var hovedperson. Her har vi et menneske som<br />

bokstavelig stod ham nrer, helt ti! det siste, med<br />

nrere og friske minner. Nar han setter seg ned,<br />

fremdeles med blomsterduften i nesen fra Foyns<br />

begravelse, ska! man ikke fortenke ham i hans<br />

nekrologe rerb¢dighet og reverence for det menneske<br />

han skildrer.<br />

Klreboe forteller med stor tilforlatelighet og<br />

oppriktighet om Foyns liv. Enhver som ¢nsker<br />

basiskunnskaper om <strong>Svend</strong> Foyn b¢r ga til<br />

Klreboes skrift. Klreboe er ingen Jonas Lie, litterrert<br />

sett, men som den Nordlending han var,<br />

hadde han ogsa undringens evne og kunne stanse<br />

opp for sj¢ens Leviathan og hans jordiske fiende:<br />

«Hvad der var ugj¢rligt for andre, gik an for<br />

Foyn. Hemmeligheden var ogsaa denne:<br />

Hvalen har sine egenheder og eiendommelige<br />

livsvaner den som alle «st01folk». Denne hvalens<br />

natur studerede Foyn omhyggelig. Han ble<br />

meget «fortrolig» med hvalen, saa Foyn selv<br />

ofte med begeistring roste dens sjeldne klogskap,<br />

forsiktighed, menf r emfor alt dens styrke.<br />

Han ansaa hvalenfor langt forstandigere end<br />

ofte mange mennesker kan synes at va:re. Men<br />

kjendte Foyn hvalen, paastodfolk, at hvalen til<br />

gjengjeld ogsaa kjendte Foyn og s¢gte paa alle<br />

maader at undgaa ham og narre ham, naar den<br />

saa, at Foynf01fulgte den.» (s.30)<br />

Selv om han sa pa hvalen som et skadedyr, er<br />

det her nesten som man kjenner igjen dagens<br />

hvaldemonstranter nar de mystifiserer hvalen<br />

som et besjelet vesen i skaperverket.<br />

Klreboes nrermest fotografiske inntrykk av<br />

<strong>Svend</strong> Foyn er et litterrert lite mesterstykke, som<br />

kan male seg med Jonas Lie:<br />

«Hans skikkelse havde forresten noget vist<br />

dja:111t, man kunde fristes til at bruge ordet<br />

kja:mpeagtigt - men vi vil, ,war vi mindes ham<br />

i fuld puds, h¢itidelig og da altid i hum¢,; heller<br />

sige - noget vist kongeligt ved sig! Han var<br />

en h¢i, sa:rdeles velbygget og kraftig mand,<br />

med en djerv holdning, sikke1; hurtig og<br />

bestemt i alle sine beva:gelse1: Hans s¢lvglinsende<br />

ham; hans snehvide helskja:g, de klare,<br />

hvasse ¢ine, med dette eiendommelige, noget<br />

usikre eler urolige blik, tra:kket om munden,<br />

der sammen med panden og den kraftige na:se<br />

r¢bede den aldrig ta:mmede viljekraft og<br />

energi, - alt gjorde, at man uvilkaarlig fik<br />

respekt for den mand, selv om man ikke vidste,<br />

hvem han vm:» (s.6)<br />

Historiene om <strong>Svend</strong> Foyn, hans replikker,<br />

hans frimodighet, som til tider grenset til uforskammethet,<br />

er legio. Mytene omkring <strong>Svend</strong><br />

Foyns person - hva han sa, hva han gjorde, er verdt<br />

et lite litterrert skrift i seg selv. Flere av dem finner<br />

man i Glade Vestfoldhistorie1; redigert av Einar<br />

Aaraas (A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo 1964).<br />

Klreboe tar med flere av dem. En av dem kan med<br />

fordel gjengis her, siden den forteller noe om en<br />

holdning til arbeid hos en f¢rstegenerasjons millionrer<br />

og ti! en som antagelig har arvet tittelen. Det<br />

gjelder en engelsk Lord som en gang bes¢kte ham.<br />

Foyn stiller ham dette sp¢rsmalet:<br />

«Hvad er Deres forretning da ?» «Forretning»,<br />

svarer engelskmanden lidt haanligt, «jeg driver<br />

ingenforretning». «la», siger Foyn, «men<br />

De maa da have noget at sysselsa:tte Dem<br />

med, et eller andet arbeide ?» «Nei», svarede<br />

den m1de11, «jeg beh¢ver ikke at arbeide; jeg<br />

har nok at !eve av uden det; jeg har mine mid-


!er at tra:kke paa. «Jasaa», siger Foyn. «la vi<br />

har», tilf¢ier han, «nogle saadanne skabninger<br />

i vort land ogsaa, som heller ikke beh¢ver<br />

at arbeide, men som heller ingen nytte gj¢r<br />

os, saalenge de er i live, og ved De, livad vi<br />

kalder dem?» «Nei», engelskmanden vidste Jo<br />

ikke det. « Well», siger Foyn, «dette slags<br />

va:sener kalder vi griser eller svin, om De vi!;<br />

de gj¢r saa ingen verdens nytte saalenge de<br />

lever; de bestiller ingen anden ting end at rode<br />

i s¢len, og forresten dovner de sig og a:der saa<br />

meget som muligt, og ,war de saa har a:dt 110k,<br />

og vi synes, de er tilstra:kkelig fede, slagter vi<br />

dem og spiser dem, saa De forstaa,; disse<br />

skabninger har ingen verdi, saalenge de er i<br />

live.» Det er H.J. Bull, en slektning av Foyn,<br />

som beretter denne historien ti! Kla:boe, og<br />

!egger ti!: «Om Foyns fremstilling af de<br />

kjendte norske husdyr vakte arbeidslyst og virkelyst<br />

hos den engelske lord for fremtiden,<br />

beklager jeg, at jeg ingen kundskab har om».»<br />

Tpnsberg har i <strong>Svend</strong> Foyn-tiden ogsa sine<br />

lokale skalder, som naturlig nok i hvalkongen finner<br />

et interessant lyrisk tema. Den mest betydningsfulle<br />

av dem var kan hende Engebret<br />

Hougen, skolestyrer og dikter, omtalt bl.a. i<br />

Asbjprnsens Fjelleventyr. Sammen med Foyn<br />

startet han T0nsbergs Arbeiderforening og ble<br />

den f0rste formann. Allerede i 1868 skrev han<br />

dette hyldingsdiktet til <strong>Svend</strong> Foyn, en hilsen fra<br />

T0nsbergs Arbeidere. Det hersker jo ingen tvil<br />

om at Foyns innsats ved sin enorme 0konomiske<br />

suksess ogsa bragte velstand til arbeideren og<br />

sj0mannen. Hver av de tre versene har en interessant<br />

forstelinje: Hil Dig, Havets bolde Ridder -<br />

Hil Dig, gode jrevne Borger - Hil Dig, strerke, tro<br />

Arbeider. Det var Engebret Hougen meget om a<br />

gj0re at Foyn ble omtalt som samfunnsmenneske<br />

med sosiale engasjementer - fra ridderen til arbeideren.<br />

Han var alles mann.<br />

Hi! Dig, Havets bolde Ridder!<br />

Hi! Din Heltefa:rd!<br />

Veie over Va/ens Vidder<br />

br¢t Dit blanke Sverd.<br />

Hvor Din Drage Dybet ride,;<br />

drages dybe Spar:<br />

Skarer i dit f¢lge skrider<br />

fra din Foste,jord.<br />

Hi! Dig, gode, ja:vne Borger!<br />

Hil Din Borgerdaad!<br />

Kjendt det blev, Du stilled Sorger<br />

t¢rred Armods Graad.<br />

Kjendt det blev, Du ville virke<br />

med, /wad Gud Dig gav<br />

for Dit Land, - for Folk,for Kirke:<br />

for det Gades Krav.<br />

Hi! Dig, sta:rke, tro Arbeider!<br />

Hi! Din Dant og Daad,<br />

,war Du virke,; ,war Du veide1;<br />

,war Du grunder Raad!<br />

Naar Du deter det vi d¢ie,;<br />

ba:rer vore Savn!<br />

Naarfra Kamp Du gaar med Seier<br />

hjemfra Hav ti! Hmm!<br />

Av ikke riktig samme lyriske kvalitet, men sa<br />

absolutt like velment lyder Emil Olsens Festsang<br />

ved avsl0ringen av <strong>Svend</strong> Foyn-statuen i 1915.<br />

Det var h0ystemt poesi, med musikk av<br />

Ferdinand Rojahn - mannen bak melodien til<br />

T0nsberg-sangen - og med deltagelse bade av kor<br />

og solister. Kristiansanderen Emil Olsen, skolemester<br />

og ogsa en periode redaktpr av T0nsbergs<br />

Blad, var i mange ar den ukronede T0nsbergskald.<br />

I vart lyriske tilsnitt i dette foredraget<br />

unner vi oss avslutningen av denne festsangen,<br />

der «alle synger med»:<br />

Thi vii din By med Kja:rlighed<br />

Her hegne om dit Minde,<br />

Med taktfyldt Sind, i Pintsefred<br />

Dig /Ereskransen binde,<br />

Saa mer end Aar og D¢gn<br />

Du leve ska!, <strong>Svend</strong> Foyn,<br />

Med dit Eksempels Vegt,<br />

Ti! Lys for Efterslegt<br />

Som Sol fra Fjeldets Tindel<br />

Omsider nrermer vi oss skj0nnlitteraturen av<br />

nyere dato. I romans form er det skrevet bare en<br />

bok om personen <strong>Svend</strong> Foyn, og det er, typisk<br />

nok, en barn/ungdomsbok, nemlig Hvalkongen,<br />

Eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn av Jan 0stby<br />

(Gyldendal 1953). Jeg n0ler ikke med a si at det<br />

som ungdomsroman er en betydelig bok. 0stby<br />

er en god forteller. Han gir serips informasjon,<br />

samtidig som han fortelller levende og spennende


Fra <strong>Svend</strong> Foyns arkiv. Her har <strong>Svend</strong> Foyn rykket innf¢lgende annonse i T¢nsbergs Blad:<br />

«For en dulig ordentlig og paalidelig tjenestegut er Condition(?) at faa hos <strong>Svend</strong> Foynfra 14. april.»<br />

om en spennende person! Boken har verdi som<br />

kulturhistorie langt ut over det aret den ble skrevet.<br />

lngen annen forfatter har i den grad maktet a<br />

gjennomfore en roman pa T0nsberg-dialekt som<br />

Ingar Skrede i Kora, Gyldendal 1974. Det skal<br />

godt gj0res a skrive en roman med utgangspunkt<br />

Kaldnes uten a ber0re <strong>Svend</strong> Foyn. Ingar Sredes<br />

roman var ikke bare popuher da den kom. Mange<br />

folte seg ille ber0rt, ikke minst blant ledelsen pa<br />

«Kaldnes Mek». Det er underlig med det a bruke<br />

dialekt - en blir ikke oppfattet som helt seri0s.<br />

Ingar Skredes roman har en alvorlig undertone av<br />

protest. Han er pa jakt etter maktmennesker, men<br />

dialektbruken gir romanen en tone av humoristisk<br />

ironi. Det gjelder ogsa skildringen han har av<br />

<strong>Svend</strong> Foyn pa Kaldnes slik han er blitt fortalt av<br />

«fr0ken Beate» som «hadde jobba hos <strong>Svend</strong><br />

Foyn i ungdommen, tjente - som hu sa».<br />

(Fra side 151 i romanen KORA):<br />

«En gang i tida var det nok mye lettere a vcera<br />

menneske pa Kaldnes. Pa en mate. I gamledage1;<br />

da <strong>Svend</strong> F¢yn levde ... for folk var rett og<br />

slett husdyr da. <strong>Svend</strong> F¢yn bestemte nar de<br />

skulle ga i kjerka og hva de skulle si, alt mulig,<br />

tilogmed hva de skulle kle pa seg .. Han bodde<br />

like bortpa Ravndal he1; i et svcert, hvitt !ms.<br />

Der hadde han laga til et ram med rund ventil<br />

i veggen og draft og kompass, sa han kunne<br />

Zeke at han var pa sj¢en nar som heist. Til maltida<br />

kom han ut med et digert skjegg rundt<br />

kjeften og ba for mat en sa det rista i huset, fr¢ken<br />

Beate fortalte sa ofte om det. la, for hu<br />

jobba hos <strong>Svend</strong> F¢yn i ungdommen, tjente,<br />

som hu sa. Og syns han var en star mann. En<br />

gang var det en kar som skulle s¢ke jobb hos<br />

F¢yn, sa fr¢ken Beate, men sa hadde han<br />

gl¢mt a skrive prikk over i'en i et ord. Da sa<br />

F¢yn at sanna un¢yaktige folk er det ikke<br />

bruktfor her hos meg. Han var sa streng sann,<br />

F¢yn. Og en annen gang var det en unggutt<br />

som ogsa kom hjem for a be om jobb, og han<br />

drassa pa en tung koffert ... vi gjorde det Jo ofte<br />

pa den maten dengangen, tok med vars alt vi<br />

eide for tilfelle. Sa fr¢ken Beate. Og pa<br />

Ravndalveien blei han gaande sammen med en<br />

staut, kraftig mann. Kunne du vcersasnill a<br />

hjelpe meg med kofferten, sa unggutten, jeg<br />

skat til F¢yn og s¢ke jobb? la, sa mannen. Og<br />

han bcerte kofferten helt fram for han. Men da<br />

de kom inn pa gardsplassen pa Ravndal, sa<br />

F¢yn ... ja, for det var naturligvis han som<br />

hadde bcert: Folk som ikke kan bcera kofferten


lironlioocri neh lii,ns6ero.<br />

Tresnitt som viser Trankokeriet ved Revodden. Illustrasjonen er hentet f r a Skilling-Magazinet No. 6 -<br />

1861.<br />

sin sj¢l er det ikke brukt for her hos meg. Sa<br />

gutten matte bare ga igjen han. F¢yn var en<br />

n¢ye mann. Men veldig god mot folka sine nar<br />

de gjorde som de skulle. Sa f r ¢ken Beate. Og<br />

det hadde a nok mye rett i, han bygde Jo for<br />

eksempel hus til folka sine flere stede,: lnne i<br />

byen har vi F¢yngardane, der er det mangfoldige<br />

mennesker som bar den dag i dag, og<br />

<strong>Svend</strong> og Lena F¢yns Minde, der er etslags<br />

gamlehjem. Og like utafor he,; omtrent der<br />

nederdelen av verkstedshuset star na, der la<br />

det et F¢ynhus. Fru Solberg bodde de,; du<br />

kjenner jo henne,: Er ikke mer enn femten-tjue<br />

ar sida det blei rivi. Det var fire leiligheter<br />

etter hverandre, for folk som jobba pa trankokeriet<br />

her ute pa Revodden. lkke sa svcere leilighetane<br />

akkurat, det er egentlig noksa utrulig<br />

at det gikk an a bo familier med fl ere unger<br />

i dem, de !Cl vet stab/a i stua ... men det gikk.<br />

Var mye som gikk i gamledage,:»<br />

Den som mest seripst og mest omfattende har<br />

benyttet <strong>Svend</strong> Foyn som litterrert tema er Karin<br />

Bang i sine Jut¢y-b¢ke,; Og havet ble blod, og<br />

Jag etter vind. Det tilsier at vi bpr oppholde oss<br />

noe mer med disse enn vi har gjort med de andre<br />

kilder vi har hatt til radighet.<br />

La det vrere klart: Karin Bang har ikke skrevet<br />

bs,,ker om <strong>Svend</strong> Foyn ptimrert. Hun skriver om<br />

Juts,,y-folket, som star hennes hjerte nrer, om<br />

Asbjprn Thorsen, om hans vakre hustru med det<br />

klingende navn, Axeljana, om deres spnn,<br />

Magnus Asbjprnsen. Men med hvalfangst som<br />

deres levebrpd, finnes hele tiden <strong>Svend</strong> Foyn i<br />

bakgrunnen. Det er, for a bruke en annen norsk<br />

drama- tittel, en roman om «Herren og Hans tjenere»,<br />

med hovedvekten pa «tjenerne», og - uten<br />

noen tvil om hvem som er Herren i denne sammenheng.<br />

Boken apner med en skildring av en barnedap<br />

i Mariakirken pa torvet, kirken som kom til a sta<br />

<strong>Svend</strong> Foyn meget nrer, og -, som vi har hprt - i<br />

hvilken forbindelse han led sitt livs store nederlag<br />

da den ble revet mot han vilje. Samme dag<br />

blir Asbjs,,rn Torsen fodt pa Juts,,y (Veierland).<br />

Det ville vrere for lettvint a si at Karin Bang


ikke liker <strong>Svend</strong> Foyn, men det bildet vi far av<br />

ham i disse b0kene er et belt annet enn de legendariske<br />

skildringer vi til na har gitt av var hovedperson.<br />

A r0re ved bans rninne i denne byen, har<br />

vel nrermest vrert ansett som helligbr0de. Men<br />

det hersker vel ingen tvil om at med Karin Bangs<br />

bilde av <strong>Svend</strong> Foyn, blir han mer enn det monumentet<br />

Anders Svor har laget av ham. Han blir en<br />

skapning av kj0tt og blod, selv om Karin Bang i<br />

et intervju kaller ham «et betongmenneske» som<br />

«foler seg utpekt av Varherre, en norsk utgave av<br />

typen Cecil Rhodes, som inkorporerte det uhyggeligste<br />

fra Victoriatiden og imperialismen. Et<br />

Betongmenneske ! »<br />

Oppstandelsen og interessen rundt den f0rste<br />

av de to romanene (1978) var stor i hele var litter.ere<br />

presse, ikke minst stanset man opp for hennes<br />

behandling av <strong>Svend</strong> Foyn. Dette var noe<br />

nytt! Pressens og litteraturkritikernes inntrykk av<br />

<strong>Svend</strong> Foyn, slik Karin Bang fremstiller ham kan<br />

summeres opp slik: Odd Abrahamsen: « .. denne<br />

beinharde, religi0se fanatikeren som ble en slik<br />

foregangsmann.» Eiliv Eide: « .. en hard, hensyns-<br />

10s og bigott gammeltestamentlig patriark .. » Alf<br />

Skaaum: « .. den griske og gudelige hvalfangstpioner<br />

... »<br />

Kare Glette er vel den som mest omfattende<br />

bar tatt for seg Jut0y-b0kene i en litter.er analyse<br />

ban har kalt: Greenpeace-torpedo mot <strong>Svend</strong><br />

Foyn-monumenetet. Han kaller Karin Bangs bok<br />

«ein freistnad pa avmonumentalisering». Hennes<br />

holdning til <strong>Svend</strong> Foyn er preget av en primrerholdning<br />

som er i basis negativ.<br />

«Forteljaren s¢kjer a gi seg sj¢lv autoritet ved<br />

omfattende referanser ti! Bibelen, gresk mytologi<br />

og historie. Utfra denne autoritetsposisjonen<br />

etablerer forteljaren en patakelig avstand<br />

ti! <strong>Svend</strong> Foyn. .. <strong>Svend</strong> Foynfar sjeldan komme<br />

ti! orde gjennom eigne tankar og handlingai:.»<br />

Men la oss slippe Karin Bang selv til, slik bun<br />

uttrykker seg i et intervju med Monica Moer i<br />

T0nsbergs Blad over et helsides intervju den<br />

19.mai 1978:<br />

Intervjueren: Det ma da ligge et kolossalt forarbeide<br />

bak dette? Karin Bang: leg tror jeg har<br />

lest alt som er tilgjengelig staff om norsk hvalfangst,<br />

norsk og utenlandsk litteratw:<br />

Hvalfangsthistoriens fire store bind, naturligvis,<br />

dagb¢ker og ikke minst hvalfangstselskapenes<br />

arsberetninge1: Der har vcert mye godt<br />

staff a finne. Og sa naturligvis alt som er skrevet<br />

om og av <strong>Svend</strong>Foyn. Han tar enstor plass i<br />

mitt persongalleri, og han har sant a si ikke<br />

vrert left a bakse med. At det var dimensjoner<br />

over ham er udiskutabelt, han var en ene,; men<br />

ogsa et maktmenneske. Det forteller ikke minst<br />

det faktwn at de fleste av dem som gikk i skole<br />

hos ham, s¢kte seg vekk sa snarf de var utlrerte.<br />

Silhuettgruppe fra Aker gard av Foyn-familien. Gutten med pi! og hue er selveste <strong>Svend</strong> Foyn.


leg har minfulle hyre med a minne meg selv om<br />

at jeg lever i 1978 og ma se ham i relasjon til<br />

hans samtid. Vi ma se den menta- litet som er<br />

f r emherskende i forrige arhundre her hjemme,<br />

en forening av religion og moralisme. Det var<br />

trekk som ikke bare preget <strong>Svend</strong> Foyn, men<br />

han er var ncermeste ekspo- nentfor dem, og de<br />

dominerte hele vartforrige arhundre. Og det er<br />

vi alle et produkt av.<br />

Sa noen glimt fra de littenere uttrykk hos<br />

Karin Bang. Med sin skildring av <strong>Svend</strong> Foyns<br />

fodsel, og ikke minst hans dap og tidlige kirkegang<br />

i Mariakirken, gir Karin Bang ass episk<br />

lokalhistorie av star verdi. Vi unner ass en skildring<br />

av <strong>Svend</strong> Foyn som 6-aring:<br />

(Utdrag fra side 15 av «Havet ble blod») «Den<br />

22.sr/mdag etter trefoldighet a.d. 1815 var en<br />

dyster dag, tung, m¢rk og bitende kald.<br />

Mariakirken var fullsatt og luktet mur og vat<br />

ull. Pa den stive, harde ove,flaten av t¢nsbergensemes<br />

kirkeklcer hadde skodden kondensert<br />

ti! bittesma vannperle,: Under salmesangen<br />

dampet det fra munnene som ved en<br />

slags omvendt pinsefest, der ildtungene var<br />

blitt ti! vanndamp som nesten truet med a<br />

kvele de bleke flammene pa alterlysene. I<br />

Foynstolen pa kvinnesiden satt lille <strong>Svend</strong><br />

mellom sin mar og sin eldste s¢ste1: Egentlig<br />

skulle han sammen med br¢drene Samuel og<br />

Laurentius ha sittet pa den andre siden av<br />

midtgangen. Og vanligvis ville han gjerne<br />

were star gutt sammen med br¢drene. Det<br />

hadde moren sagt ham at han na matte vcere,<br />

samme morgen som hun fortalte dem at faren<br />

aldri ville komme hjem mere fra den seilturen<br />

han hadde lagt ut pa tre dager tidligere, at<br />

bc'iten var kullseilt og at Gud hadde tatt ham<br />

hjem til seg. <strong>Svend</strong> syntes det var merkelig<br />

gjort av Gud som bedre enn ,wen matte vite<br />

hvor godt de trengte faren. Men ti! det hadde<br />

fru Benthe Marie med fast stemme svart at<br />

ingen, ingen torde a ga i rette med Gud. Han<br />

hadde selv gift det l¢fte at for dem som tok<br />

imot hans tilskikkelser med det rette sinn, ville<br />

han vcere enkers tr¢st og faderl¢ses fa,: Det<br />

matte <strong>Svend</strong> huske. Det matte han love sin mar<br />

i dag, og aldri glemme det. Sven hadde ikke<br />

glemt det. Han glemte aldri nae.»<br />

Dramatiske skildringer av forholdet til<br />

Elisabeth Tvede, ikke minst i en sjeles0rgerisk<br />

samtale med presten Morten Thrane Esmark, finnes<br />

ogsa. Elisabeth har bedt om skilsmisse. Hun<br />

har kalt sin mann for «mammontrell» og for<br />

«tyrann». Hennes bror, som er til stede under<br />

samtalen, sier han frykter for at hun vil ta sitt liv,<br />

hvis han ikke gir henne sin frihet:<br />

«Tyrann, du Esmark,» sa ban (Foyn) besvrerlig.<br />

«Slik jeg har forstatt ordet - jeg er ikke sa<br />

boklcerd som henne, jeg har hatt annet a stelle<br />

med - sa betyr det en mann som bruker sin<br />

makt til a fremme det som ondt e,: leg nekter<br />

ikke for at jeg kan vcere stri og at jeg vii ha min<br />

vilje frem, men hva ondt er det i det sa lenge<br />

det jeg vil er rett? Og jeg kan ikke forsta at det<br />

kan vcere rett a oppl¢se en pakt som er inngatt<br />

for Guds ansikt. Kan du svare meg helt sikkert<br />

pa at det ikke bare er en ny synd jeg lesser pa<br />

megfor hennes skyld?»<br />

I den dramatiske jakten pa bval, med kirurgiske<br />

skildringer av et blodbad som savner sin<br />

like i norsk litteratur, stanser ogsa Karin Bang<br />

opp for personen <strong>Svend</strong> Foyn og bans fysiognomi,<br />

ombord i «Spissa»:<br />

(Fra side 175 og 176 i «Havet ble blod») «Foyn<br />

var ikke den som sparte liverken seg selv eller<br />

andre. Han tok personlig sin rundelige de! av<br />

grisevcer og kustorm. Men selv en <strong>Svend</strong> Foyn<br />

ma save - en gang iblant. K¢ya er smal, hard,<br />

ugjestmild, som en spartaners leie ifelten, den<br />

innbyr ikke tit noenformfor bl¢taktighet. Der<br />

ligger den rike mann, stivt utstrakt pa lit de parade,<br />

en rik mann som natt o g dag hjems¢kes av<br />

en eneste dr¢m: a bli enda rikere. Det er denne<br />

dr¢mmen som Jager ham frem gjennom kolde,<br />

ensomme d¢gn. For i likhet med rikmennflest<br />

er han meget ensom. Og det er godt slik, sa ingentingfar<br />

lov a true hans hele ogfulle hengivelse<br />

til den dr¢mmen som pa en og samme gang<br />

har blitt hans livs sv¢pe, og dets innhold, mat<br />

og mening. Hendene som hviler pa det tynne<br />

overkastet er svcere og kraftige. Om det er gikt<br />

eller andre formkrefter som har kr¢ket dem til<br />

kl¢r skat vanskelig kunne sies, sikkert er det at<br />

her holder ikke en gang ¢men mat. En gyldig<br />

sammenligning matte hentes fra mytenes verden<br />

der dragen krummer seg om gullskatten og<br />

Midgardsormen slynger seg om jordskiven og<br />

biter seg selv i halen. Like innbitt er munnen<br />

lukket, som om han var fast bestemt pa ikke a


T¢nsberg havn 8. desember 1894. Denne dagen var hele T¢nsberg by preget av begravelsen ti! <strong>Svend</strong><br />

Foyn. Pa havnen ble hans skip oppstilt i en ceresformasjon. Fra venstre sees «Morgenen», «Freya»,<br />

« Haabet», «Immanuel», «Arctic», «Spes & Fides» og «Providentia».<br />

T¢nsberg kommunes ceresport ti! <strong>Svend</strong> Foyns<br />

begravelse 8. desember 1894. Sentralt under<br />

ceresporten sees enken Lena Foyn. /Eresporten<br />

ble reist i k1ysset M¢llegaten/Stoltenberggate<br />

utenfor apoteket Hvalen.<br />

r¢pe et glimt av de tankene som selv i s¢vnen<br />

f01f¢lger ham. Det cen,erdige hode med snehvitt<br />

har og skjegg kunne lede tankene hen pa<br />

en prof et som tar sin knapt tilmalte hvile pa sitt<br />

harde leie. Def er bare en eneste skjevhet ti! stede<br />

som skjemmer de prektige trekkene. Det ene<br />

¢yet sitter en tanke lavere enn det andre, sa lite<br />

at det nesten ikke er malbart, men likevel nok ti!<br />

at det bringer noe eget lurende inn som r¢ber<br />

den falske prof et, ypperstepresten som dyrker<br />

Mammon i dypet av sitt hjerte. »<br />

Det ville fore for langt a gjengi Karn Bangs<br />

mesterlige skildringer av <strong>Svend</strong> Foyn i mote og<br />

samtaler med sine Jutpyvreringer. Han levnes<br />

ingen spesiell sympati i hennes skrivende hender.<br />

Men hun blir ikke ferdig med ham, og vi kunne<br />

gjerne si med kritikeren Odd Solumsmoen at «vi<br />

skulle gjerne hprt mer om ham».<br />

Foyns begravelse, den stprste i Tpnsbergs<br />

lange historie, fikk vid omtale i avisene. Karin<br />

Bang forfplger ham her ogsa, med noe mer elegiske<br />

toner, men heller ikke her uten brodd - bade<br />

til den avdpde og ti! byen:<br />

(Fra side 162/163 i «Jag etter vind») «Han ble


egravet en gra, skytung desemberdag. Det flagget<br />

i byen og havnen, det enorme grmf¢lget, det<br />

st¢rste i byens historie, subbet seg frem gjennom<br />

slaps og s¢1pe, under ceresporte1; mere velment<br />

enn egentlig vakkert dekorert, f r em til kirken som<br />

han hadde vcert med pa a reise og som han hadde<br />

skjenket sa mange gave,; som i likhet med de<br />

¢vrige dekorasjonene var mere velmente enn<br />

smalifulle ... Det alter meste av sin umatelige formue<br />

testamenterte den rike og barnl¢se mannen<br />

til misjonen - til glede for de mange menn og<br />

kvinner som for alvor stod pa sprang et til a l¢fte<br />

den hvite rases byrde og ansvar i hedningeland,<br />

og tit dyp bekymring for forretningslivet i<br />

T¢nsbe1g, som bratt fikk en pulsare skaret ave,:<br />

Men det er trolig at i det minste Sandefjord gned<br />

seg i hendene.»<br />

Hva var det Karin Bang sa i intervjuet? «Han<br />

har ikke vrert lett a bakse med!». Pa det litterrere<br />

omrade bs,,,r ikke det siste ordet vrere sagt om<br />

<strong>Svend</strong> Foyn. Med sine skarpe, dramatiske konturer,<br />

et liv i kamp med elementene, bade de himmelske<br />

og de jordiske, burde han fortsatt vrere en<br />

utfordring.<br />

Et inspirert svar her ville vrere en naturlig<br />

frukt av et seminar som dette.<br />

<strong>Svend</strong> og Lena Foyns gravsted pa T¢11sbe1g kirkegard.<br />

LITTERATUR:<br />

SVEND FOYN I LITTERATUREN<br />

Karin Bang: JUT0Y. 1. Havet ble blod. Dreyer 1978.<br />

Karin Bang: llT0Y. 2. Jag etter vind. Dreyer 1981.<br />

H.J. Bull: En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-shegten<br />

Bull, s. 119/120. Chr. 1917, Mallingske bogtrykkeri.<br />

Engebret Hougen: Digte. Udgivne efter Forfatterens<br />

d¢d. Cammermeyers Boghandel, Kristiania 1891.<br />

Arne Odd Johnsen: <strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok.<br />

Fabritius 1943.<br />

Oscar Albert Johnsen: T¢nsbergs historie, bind 3/4,<br />

Gyldendal 1952.<br />

H.B. Kheboe: <strong>Svend</strong> Foyn; Et Mindeskrift, Adolf<br />

Beckmans forlag, Christiania 1895.<br />

Kaptein L. Kristensen: Antarctics Reise ti! Sydishavet.<br />

T¢nsberg, F01fatterens forlag.<br />

Jonas Lie: <strong>Svend</strong> Foyn og Ishavsfangsten, fra J.L.<br />

Samlede verker, bind 1. Gyldendal 1961.<br />

Emil Olsen: Digte fra et langt liv, Kra. J.M. Stenersen<br />

1922.<br />

Ingar Skrede: Kora. Gyldendal 1974.<br />

T¢nsbergs Blads historie, ved 0ivin Davidsen,<br />

T¢nsbergs Aktietrykkeri 1970.<br />

Jan 0stby: Hvalkongen. Eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn,<br />

Gyldendal 1953.<br />

Einar Aaraas: Glade Vestfoldhistorier. A/S Helge<br />

Erichsens forlag, Oslo 1964.<br />

Vestfold-Minne 1974: Cornelis de Jong: <strong>Svend</strong> Foyn<br />

som selfangstskipper.<br />

Vestfold-Minne 1977: Cornelis de Jong: Foyniana.<br />

Vestfold-Minne 1994: <strong>Svend</strong> Foyn Bruun: Peder<br />

Mikkelsen og <strong>Svend</strong> Foyn - et 150 a.rs minne.<br />

Diverse avisartikler, bl.a.: Finnmarksposten 22.juli<br />

1892: «Brev fra <strong>Svend</strong> Foyn ti! Norges Sj¢ftds.<br />

S¢ndagsnr.» T¢nsbergs Blad: <strong>Svend</strong> Foyns Begravelse<br />

1894. Nr. 191A, 1894.<br />

Diverse kritikker og artikler vedr. Karin Bangs romaner:<br />

T¢nsbergs Blad 19/5-1978 (Monica Moer),<br />

Aftenposten 28/11- 1978 (Knut 0degard),<br />

Morgenbladet 27/10-1978 (Odd Abrahamsen),<br />

Dagbladet 28/10-1978 (Odd Winger), Telemark<br />

Arbeiderblad 5/12-1978 (Alf Skaum), Arbeiderbladet<br />

11/1-1982 (Odd Solumsmoen)


<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen<br />

Av Erik Gossner<br />

Pa <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret ble dette<br />

temaet presentert av Erling<br />

Dittmann, nied et par innsmett fra<br />

undertegnede. I ettertid ser man<br />

tydelig at Dittmanns foredrag utgj¢r<br />

en naturlig helhet og denned ikke b¢r<br />

bli gjenstand for avb1ytelser fra<br />

andre. Det som herf¢lger blir deifor<br />

et omredigert supplement til J¢rstnevnte<br />

foredrag.<br />

T¢nsberg, <strong>Svend</strong> Foyn, misjon og hvalfangst er<br />

noen av temaene i den satirisk/surrealistiske<br />

romanen «Blakvalens apostel» som Hans Sande<br />

ga ut i 1990 (Gyldendal). - Jonas Kvalbein jr. er<br />

bokens hovedperson. Nar han kommer med toget<br />

til T¢nsberg gar han forbi<br />

« ... apoteket Hvalen, der ein blid spermkval<br />

sende spruten i veret. Bortover @vre<br />

Langgate,forbi <strong>Svend</strong> Foyns Bedehus, ned<br />

<strong>Svend</strong> Foyns gate,forbi Lena og <strong>Svend</strong> Foyns<br />

barnehage og inn i Foyngarden.<br />

Eg var heime.» (s.75)<br />

«Heime» er altsa en av leilighetene i <strong>Svend</strong><br />

Foyns arbeiderboliger, der unge Jonas bor sammen<br />

med sin far, som er f¢rtids-pensjonert hvalfanger<br />

( «kvalsjuken» ). Og med temaet hvalfangst<br />

kommer ogsa <strong>Svend</strong> Foyn inn «pa banen», f¢r<br />

boken tar helt av uti det surrealistiske. Fmfatteren<br />

har noen virkelig sprelske skildringer omkring<br />

<strong>Svend</strong> Foyns strev med a utarbeide de rette<br />

sprengladningene til de rette harpunene:<br />

« Men ha1punane knakk, kvalane slepte baten<br />

i dagevis til vi matte kutte lina. - Duger ikke,<br />

duger ikke, sa <strong>Svend</strong> Foyn, - hjelp mig, 0<br />

Gardsinteri¢r og dagligliv fra <strong>Svend</strong> Foyns arbeiderbolige1:


Herrel Sa heldt han seg heime ein sesong og<br />

eksperimenterte . ... Sa Jann <strong>Svend</strong> opp sprengharpunen.<br />

Vt pa fangst igjen ... ... Men prasjektilet<br />

gjekk tvers gjennom kvalen og eksploderte<br />

i sj¢en pa den andre sida. - 0 Gud Va?re<br />

as naadig og vende ikke lykken fra as! Hjelp<br />

mig litt ti!, 0 Herrel Og Herren smilte i sitt<br />

kvite skjegg og sende hjelp gjennom sokneprest<br />

Hans Morten Esmark. Herren likte a fa i<br />

stand samantreff midt i kaoset, og no hadde<br />

han ordna det slik at dei to sprang rundt med<br />

kvar sine lyse idea,; den eine pa Ramdal og<br />

den andre i Ramnes, litt Zenger nord, og begge<br />

var Julie av piifunn og glade i Herren og alt<br />

som sa pang. Pastor Esmark hadde interessert<br />

seg for kjemi heilt fra gutedagane.<br />

Spesialiteten hans var bombe1; og pa prestegarden<br />

hadde han innreidd eit laboratorium<br />

med alt som fanst av kjemisk utstyr pa den<br />

tida. Midt under sundagspreika sende Herren<br />

eit lysglimt ned, og pastor Esmark sa Ahal og<br />

smilte salig utover kyrkjelyden. Etter preika<br />

k¢yrde han pa to hjul heim i kmjolen, fekk<br />

middagen servert, og for tit skogs med utstyret<br />

sitt. Oppe i utmarka, g¢ymd bak ein steingard,<br />

fingrane i ¢yra. Han drag i ei s1101; og tretti<br />

meter Zenger nede small det sa moldspruten<br />

stod himmelh¢gt. B¢ndene rundt omkring<br />

skvatt ut av ettermiddagskvilda og trudde at<br />

dommedag var na?r utan at presten hadde rapt<br />

skikkelig varsko her! Men pastoren var forn¢gd.<br />

Han kraup f r am og stirde ned i holet i<br />

bakken mens han tenkte pa noko han hadde<br />

lese i Tunsbergeren. Den store <strong>Svend</strong> Foyn<br />

fekk det ikkje ti!. Den store <strong>Svend</strong> Foyn fekk<br />

det tit a smelle, men han fekk det ikkje tit a<br />

smelle ti! rett tid. - Kam tit mitt laboratorium,<br />

skreiv presten, - sa skat jeg vise Dem noget,<br />

der vii interessere dem. Han viste Foyn eit<br />

kjempesmell, ei kjemisk blanding med ein<br />

tennmekanisme som gjekk av nar Zina stramma<br />

seg, slik at lieile ladninga skulle eksplodere<br />

midt inni dyret. Foyn fekk sakene med seg og<br />

tilpassa det til hmpunen sin .... Sa seglde og<br />

dampa vi nordover til Finnmarkskysten med<br />

Spissa igjen, leita opp kvalen, sikta og skaut.<br />

Den susande hmpunen bora seg inn i kvalkj¢tet<br />

og sto i ra eit sekund mens kvalen spente<br />

hzmdreogfemti tonn villskap og gjorde seg klar<br />

tit a sparke ifra. Hmpunlina stramma seg. Sa<br />

kom ekslosjonen, og kvalen rykte til f¢r han<br />

slappa av og ville ti! a s¢kkje. - Det duge1; det<br />

duger! jubla <strong>Svend</strong> Foyn.» (s.87-88)<br />

Fmfatteren fortsetter i samme stil nar han pr¢ver<br />

a oppsummere hele <strong>Svend</strong> Foyns virksomhet:<br />

« Slik revolusjonerte han kvalfangsten, som<br />

det heiter pafint. Med dampbc'it og sprengharpunar<br />

og hundrevis av smaknep .... ... Han tok<br />

patent pa oppfinninga si, og i same slengen ga<br />

regjeringa han monopol i ti ar pa fangst med<br />

dampbc'it ... Foyn bygde hastig opp konged¢mmet<br />

sitt med nye kvalbatar og fangststasjonar<br />

med trankokeri og ein hcer av arbeidarar og<br />

funksjoncerm: Og lieile ha?ren, fra J¢rstereisguten<br />

tit skyttaren, fra styraren pa fangststasjonen<br />

ti! pengeteljaren pa kontoret skulle vere<br />

f r a Vestfold og alter helst f r a T¢nsberg! Han<br />

tente sa mykje pengar at han vart den rikaste<br />

nordmannen i heile verda pa den tida. Men<br />

han kasta ikkje vekk pengane pa tull og t¢ys og<br />

brennevin og ny dress og spaserstokk med<br />

s¢lvhandtak. «leg star Varherre ti! ansvarfor<br />

disse Penger», skreiv han. Sa flytta han fra<br />

T¢nsberg ti! N¢tter¢y for a steppe unna den<br />

gradige byfuten. I staden sende han pengar ti!<br />

Indremisjonen og Sj¢mannsmisjonen og alter<br />

helst til Heidningmisjonen. Pa dei andre<br />

misjonsmarkene i T¢nsberg by rava arbeidarane<br />

rundt i brennevinsrus. Foyn sag med sorg<br />

pa denne styggedomen. Han fekk stifta<br />

T¢nsberg Afholds- samlag og T¢nsberg<br />

B1) ggeri, for at alkoholfattig ¢! skulle avl¢yse<br />

1<br />

brennevin somfolkedrikk. Han bygde kristeleg<br />

skule og bedehus og trivelege arbeidarboligm:<br />

Overalt i byen lyste namnet <strong>Svend</strong> Foyn; hogd<br />

inn i stein, malt pa tre, smidd og vridd i smijam,<br />

gravert inn i glas. Ti! og med eit b¢measyl<br />

fekk han bygd, med namnet sitt pa, slik at<br />

kvinnfolka kunne kome seg ut i arbeid, dei og.<br />

For den store <strong>Svend</strong>. Der han sadde, gradde<br />

det. Han grav ikkje ned talentane sine, og<br />

Herren l¢na han rikeleg. Herren brukte spesidalar<br />

i dei dagm; og <strong>Svend</strong> Foyn heldt hendene<br />

fram og tok imot og investerte og sette<br />

resten i banken . ... Fire millionar sto i ra og<br />

venta pa den rette stunda. Foyn hadde testamentert<br />

alle pengane tit misjonen. For han<br />

elska Herren» (s.89-90)<br />

86


)jota/l 'L,:. I.-. ,,.1 c:f/4. Jo- ,r ;,,,,_-<br />

r_ vc. fra /<br />

T0nsbergs Samiag for Bramdeviinsliandel.<br />

Nota fra T¢nsbergs B1yggeri datert 19. februar<br />

1894. Hvis det betyr at det er levert 2975 liter ¢!,<br />

ma dette ha utgjort en stor del av skutens «ferskvannsbeholdning».<br />

Foyn var for¢vrig med pa a<br />

stifte b1yggeriet: ¢! var mer akseptabelt enn sterkere<br />

drikkei:<br />

Nota fra «T¢nsbergs Samlag for Brcendeviinshandel»<br />

datert 21. februar 1880. Denne<br />

gang gjelder det innk}r/Jp av brennevin til skipene<br />

«Morgenen» og «lsbj¢rnen».<br />

Med satiren som virkemiddel kan kynismen<br />

ligge snublende mer. Ikke slik med de to neste<br />

forfatterne vi her skal sitere fra, Kare Holt og<br />

A. 0. Vinje. Kare Holt fikk sitt «eget» seminar i<br />

mars 1995, derfor ble bans forfatterskap naturlig<br />

nok spart til da. Dessuten er det som Kare Holt<br />

har skrevet om <strong>Svend</strong> Foyn i utgangspunktet<br />

faglitteratur; dog stedvis med umiskjennelig og i<br />

beste forstand skjs,mnlittenert preg. Og dette<br />

skj¢nnlittenere preget kan spores enten han skriver<br />

om T¢nsberg i «Magasinet for alle», om barndommens<br />

by i «Vestfold; bygd og by i Norge»<br />

eller om Vestfold i «Norge vart land». Her siteres<br />

fra sistnevnte verk, 3.utgave (1950), bind 2,<br />

s.668:<br />

« Den siste oppgangslinje i T¢nsbergs historie<br />

kom med sj¢farten, hvalfangsten og<br />

<strong>Svend</strong> Foyn. Foyn drev det til a bli byens og<br />

landets rikeste mann. Hans egne folk var dus<br />

med ham, han gikk kledd som en av dem, de<br />

visste han hadde tatt mangt et tak som de sj¢l<br />

ikke kunne gj¢re bedre, men han forlangte<br />

ogsa presis det samme av denz. Han kunne<br />

vcere stri. En gang i sin ungdom da han sj¢l<br />

f¢rte skute i isen, ropte han pa kokken en dag.<br />

Kokkene var ikke bare kokker pa Ishavet. De<br />

skulle gj¢re alt mulig, men var ikke maten ferdig<br />

i tide sa fri og bevare demi <strong>Svend</strong> Foyn<br />

ropte som sagt pa kokken. Kokken stod med en<br />

stabel oppvask i hendene, skuta slingret, det<br />

tok et halvt minutt f¢r hanfant en plass a sette<br />

sakene fra seg pa. Foyn raste. Har jeg ikke<br />

sagt at nar jeg roper skal du slippe alt du har i<br />

hendene og komme med en gang? Jo! Sa pr¢v<br />

da for svarte svingende om du kan huske det<br />

den f¢rste halvtimen i hvert fall! Kokken husket<br />

det.<br />

Det gjentok seg at <strong>Svend</strong> Foyn ropte. Det<br />

gjentok seg ogsa at kokken vasket opp. Han<br />

slapp det han hadde i hendene - det var mye -<br />

og det lot seg ikke reparere. Rabalderet h¢rtes<br />

over hele skuta. Foyn komfarende, han raste,<br />

hojet, br¢lte - kokken veivet med armene og<br />

ropte like 1-asende ti/bake: Sulle jeg ikke slippe<br />

det jeg hadde i hendene og komme med en<br />

gang? <strong>Svend</strong> Foyn trakket i tallerkenrester og<br />

koppeska1; han skar tenner mens skuta hivde<br />

seg pa d¢nningene: Jo, br¢lte han ti/bake. Jo!<br />

Du gjorde rett!


De var nok strie mange av de som dro verden<br />

rundt for c'i hente rikdom hjem ti!<br />

Tr/msberg. Men de gjorde rett.»<br />

Vi gjor ogsa rett i a ta med en beretning til av<br />

Kare Holt, om <strong>Svend</strong> Foyn. Formelt er vel ogsa<br />

dette faglitteratur, hentet fra «Vestfold» (1980) i<br />

Gyldendals serie Bygd og by i Norge, s.278-279.<br />

- Men «torr» er savisst denne faglitteraturen ikke:<br />

« Helt ti! artikkelskribenten var unggutt<br />

levde det mennesker som hadde sett <strong>Svend</strong><br />

Bottlenosefangeren «Haabet».


Foyn. Bare det a ha sett ham, var en rere. Det<br />

gikkflere historier om Foyn enn det fins blabrer<br />

i en middels norsk as. Historiene var vel<br />

laget, de fleste - eller var det ikke, de var<br />

smidd ti!, de dyrket mannen, undeslo 110k<br />

fakta, gjorde ham enda rikere, edlere, dyktigere<br />

enn han va,: Men alltid fulgte bildet av<br />

byen med. Mannen var T¢nsberg, T¢nsberg<br />

var mannen. A ha


grunnen eit slags geni. Det, som han seter seg<br />

i hovudet, det driv hanfram, og han har rad ti!<br />

det. Men alle dei folk, som eg talad med, dei<br />

syntes det var synd, at han skulde kasta sin<br />

hugstyrke og rikdom pa «denne kval- fanging,<br />

som aldri kunde svara seg». la, so meinte folk,<br />

men F¢yn trudde pa den, og kven veit, om ikke<br />

hans tru verdt betre enn andres? No vardt der<br />

og ladt in i eit start skip plankar og stokkar og<br />

bard tit «guanohus». Han vit nytta affallet af<br />

dei store kvalar, som han dreg i land. Og alt pa<br />

eigen kostnad som det andre. Det er ei stordrift.<br />

Men folk riste pa hovudet og sagde:<br />

«Den F¢yn, den F¢yn! Det er vel ein stridbukk,<br />

kan du tru!» ........ Vi komfa:lt godt overeins<br />

F¢yn og eg, idet eg gjorde os liksom tit<br />

lever sin nationale martyr for vare idee,: «Du<br />

fangar kval og eg ord, meinte eg, og da du<br />

skaut sa:l, so dreiv eg pa med mindre ord og<br />

ordforme1:» «<br />

Vinjes «ord og ordformer» har her skapt spennende<br />

og srerpreget formidlingskunst. Det hele<br />

stod selvsagt a Iese i «Dplen». Men for a gjpre<br />

mange av Vinjes reisebeskrivelser lettere tilgjengelig,<br />

sa samlet Olav Middtun mange av<br />

disse i boken «Fjpllstaven min og andre ferdaskildringar»,<br />

utgitt pa Samlaget i 1967. Utdraget<br />

ovenfor er fra s.162-163 i denne.<br />

Vinje benyttet ordet konge i sin karakteristikk<br />

av Sven Foyn. Det samme ordet ble noe senere<br />

benyttet pa en litt annen mate av en (anonym)<br />

avis-journalist: I en kort notis i avisen<br />

Tunsbergeren den 27 .april 1872 siteres det fra<br />

Finmarkens Amtstidende, fra en tid da <strong>Svend</strong><br />

Foyn enna hadde godt omdpmme for sin virksomhet<br />

der nord:<br />

«H1: S. Foyns Hvalfangerskib har bragt sin<br />

f¢rste Hval i dette Aar tit Landet efter kun en<br />

liden kart Udtu1: Det Zader saaledes tit, at han<br />

ogsaa dette Aar vil blive Havets Konge en<br />

ma:gtig Overmand. »


Avslutningskornrnentar orn <strong>Svend</strong> Foyn<br />

Av redakt¢r Svein D¢vle Larssen<br />

Det har vrert en trend blant historikere og biografiforfattere<br />

i de senere ar a rive vare store kvinner<br />

og menn ned fra sine sokler. Nansen og<br />

Amundsen har fatt sine pass paskrevet.<br />

Heyerdahls teorier om forbindelsen mellom kontinentene<br />

i tidlige tider har sine mange opponenter,<br />

og mange stiller seg frivillig i k¢en av nedrivere.<br />

Ibsen, Bjornson og na sist Wergeland er<br />

if¢lge nye analytikere ikke det vi trodde de var.<br />

Pa denne bakgrunnen hadde jeg trodd at na var<br />

turen kommet til var egen <strong>Svend</strong> Foyn. Etter<br />

dette seminaret skulle han ikke lenger sta fjellst¢tt<br />

pa sin sokkel, men vakle under skarp kritikk<br />

fra folk som har studert forskjelige sider ved hans<br />

liv og virke, og som var kommet lenger i bed¢mmelsen<br />

av denne enestaende vestfoldingen enn<br />

jeg. Men det har ikke skjedd. Merkelig nok!<br />

For om vi er like sneversynte som ogsa <strong>Svend</strong><br />

Foyn pa sitt verste kunne vrere - sa er han jo, malt<br />

med dagens ¢yne, dagens verdinormer og dagens<br />

malestokk, nesten uspiselig: En sta og egen kapitalist,<br />

som med apne ¢yne nektet keiseren hva<br />

keiserens var og sn¢t pa skatten. De fleste av oss<br />

har stor forstaelse nettopp for hans antipati mot<br />

skattemyndighetene - men vi kommer ikke<br />

utenom at han var en slags skattesnyter som -<br />

hvis han hadde levet idag - ville ha fatt de st¢rste<br />

overskrifter etter at skatterevisorene hadde gjennomgatt<br />

hans regnskapstall. Et funn for skattedirekt¢r<br />

Ovesen og 0KO-krim.<br />

En nesten trangsynt puritaner med liten eller<br />

ingen forstaelse for annerledes tenkende - eller<br />

rettere sagt troende. Jeg antar at det i hans store<br />

forstaelse for misjonsvirksomheten var liten forstaelse<br />

for for eksempel negrenes tradisjoner eller<br />

kultur, og at det store for ham matte vrere a skape<br />

andre folkeslag i Vestens eller det europeiske bildet.<br />

Det er inntrykk jeg har sittet med etter a ha<br />

h¢rt pa de usedvanlig interessante foredragene til<br />

Knut Aukrust og Gert Bjer1¢v - og med hensyn til<br />

Revodden med Ramdal i bakgrunnen ca. 1890. Pa Ramdal bodde <strong>Svend</strong> Foynfra 1877 ti! sin d¢d i 1894.<br />

91


skatten ogsa Einar Niemi. Sta var han ogsa, og<br />

det er karakteristisk at han nesten alltid knyttet<br />

sine generjilse gaver sammen med krav om at<br />

pengene skulle brukes etter hans vilje ...<br />

Prekestolen skulle sta der, og ikke der. Orgel<br />

skulle anskaffes, men ogsa sangkor. Her skulle<br />

helst ikke vrere reformer eller moderne fag inn i<br />

de skoler og kurs han skulle understjiltte.<br />

Sa oppbragt over at ikke alle tenkte som han at<br />

han ikke under noen omstendighet kunne akseptere<br />

en flertallsavgjjilrelse med hensyn til kirkerivningen.<br />

At han hadde rett er en helt annen sak.<br />

Men det slar meg at han ville passet darlig inn i<br />

dagens demokratiske politiske samfunn hvor alt<br />

skal diskuteres og sendes ut pa h!ilring, hver minste<br />

ytring skal det tas hensyn til og flertallet<br />

avgjjilr.<br />

Som bedriftsleder ville han sannsynligvis i<br />

dagens Norge ha kommet helt til kort med sine<br />

metoder hvor enhver som ikke vil akseptere<br />

demokrati pa arbeidsplassen kan vente pa a fa<br />

fagforeningene pa nakken og dermed gjjilre sin<br />

egen stilling noksa umulig. Pa hans skip, bedrifter,<br />

skoler gjaldt bare en vilje - HANS!<br />

En milj!ilgris var han ogsa - sett med dagens<br />

jilyne. For det forste innledet han en fangst som<br />

senere var nrer ved a fore til hvalens utryddelse.<br />

Dernest forpestet han luften der hvor han drev<br />

sine landstasjoner og forurenset sjjilen og omgivelsene,<br />

har vi hyjrt, med hvalblod, innvoller,<br />

tranlekkasjer og gud vet hva.<br />

Ikke var han noen utpreget distriktsutbygger<br />

heller, i moderne form. Idag ville det neppe blitt<br />

akseptert om vi opprettet bedrifter i distriktsnorge<br />

eller eventuelt i utviklingsland og bare ga arbeid<br />

til vare venner hjemmefra og lot den lokale<br />

befolkning sta utenfor.<br />

Selv om det sa langt fra er sagt, sa sitter man<br />

etter de interessante innleggene som er holdt<br />

mandag, igar og idag, tilbake med inntrykket av<br />

at hadde han levet og virket som han i sin tid<br />

gjorde IDAG ville han fortjent mange negative<br />

betegnelser fra skattesnyter til kulturimperialist.<br />

Og likevel: Hva er det som gj0r at han star i en<br />

egen nimbus blant alle oss som har var bakgrunn<br />

fra Vestfold og hvalfangstens dager. Hva er det<br />

som gjorde at han - <strong>Svend</strong> Foyn - brant seg inn i<br />

var bevissthet allerede i barndommen? Sannsynligvis<br />

det at han var sa nrer og ulyjselig knyttet<br />

til det som bet!ild levematen for sa mange av oss,<br />

og den velstand og vekst vi sa rundt oss her i<br />

Vestfold, og som vi ikke fant igjen noe annet sted<br />

i landet. Og selvfyjlgelig det faktum at heller ikke<br />

vi vokste opp med dagens verdinormer. Var ungdom<br />

- vi som ihvertfall er rundt de 60-70 ar idag -<br />

var i h!ily grad preget av meget av det samme<br />

samfunssyn som Foyn sto for, hvilket gjjilr at vi<br />

ikke alltid har sa lett for a akseptere en del av<br />

dagens verdinormer .. Det gj!ilr ham ikke mindre i<br />

vestfoldingenes jilyne at vi far h!ilre at han egentlig<br />

ikke var noen engel, tvertimot synes vi at vi kom-<br />

Ramdal og Revodden sommeren 1900. Legg merke tit at <strong>Svend</strong> Foyn hadde alle bade pa veien fra<br />

Fagerheim mot garden og ned til privatb1ygge11.


Ishavsflaten til <strong>Svend</strong> Foyn utenfor Ramdal en solfylt vinterdag i 1890-arene. Hvalbaten helt til venstre<br />

i bildet er «Frey», bygget ved Akers mek. Verksted i 1883 for Hvalfangstselskapet Finmarken.<br />

mer ham mermere nar vi om den gavmilde og<br />

misjonsinteresserte og gudf ry ktige mannen hprer<br />

at han var en hard og kompromisslps arbeidsgiver<br />

og skipper, fangstleder og bedriftshen-e. Det<br />

har vi egentlig alltid visst, fordi det den gang -<br />

som na - ikke var mulig a na frem til de store h0yder<br />

uten at egoisme og malbevist streben var<br />

noen av drivkreftene.<br />

Men merkelig var han. Og rart er det a tenke<br />

pa idag at denne mannen, som alltid pnsket a<br />

gjpre Var Hen-es vilje, var en av de meget fa i<br />

landet pa den tid som ble skilt fra sin fprste hustru<br />

- som altsa apenlyst skilte det som Gud hadde<br />

sammenfpyet. Og som slapp som en Lars Oftedal<br />

a sta frem som en synder i kirken, men tvertimot<br />

var og ble den forste blandt sine troende venner.<br />

De mange foredrag - og ogsa seminardeltagernes<br />

verdifulle og kunnskapsgivende innlegg - har<br />

i disse dager bidratt til at vi har fatt et mer nyansert<br />

og helhetlig bilde av <strong>Svend</strong> Foyn. Ingen<br />

nevnt, ingen glemt - det har vrert interessant a<br />

lytte til alle og fa ta del i den store kunnskap som<br />

her er lagt for dagen. Vi som har vrer med pa dette<br />

kan bare takke for den rikdom og den nye viten vi<br />

har fatt. Samtidig som vi lar var takk ga videre til<br />

Vestfold Fylkesmuseum og Tpnsberg bibliotek,<br />

forst og fremst til deres tre medarbeidere, bibliotekar<br />

Erik Gossner, biblioteksjef Frode Bakken<br />

og konservator Per Thoresen som har gjort det<br />

programforberedende arbeid og ellers mptelederne<br />

for dette seminar. De kan rolig si med<br />

<strong>Svend</strong> Foyn, som han skrev i sin dagbok fredag 3.<br />

august 1877: Korn vi til Tpnsberg - Gud vrere lov<br />

- vel med alt i Behold.<br />

For et ars tid siden omtrent var jeg pa en noksa<br />

lang reise i Syd-Afrika fra Pretoria og Johannesburg<br />

til Cape Town. Etter flere


Litt om <strong>Svend</strong> Foyn - bibliografien<br />

Av Erik Gossner<br />

«Foyn var en saa eiendommelig karakter, stod i<br />

forbindelse med en saadan mangfoldighed af<br />

mennesker... at det nok kunde vreret paa sin<br />

plads, om der kom en mere indgaaende skildring<br />

af ham end, hvad disse korte mindeblade har f!i)rt<br />

frem.»<br />

Dette skrev H.B. Klreboe (side 63) i sitt «mindeskrift»<br />

om <strong>Svend</strong> Foyn fra 1895. 100 ar senere<br />

kan vi konstatere at det er skrevet mengdevis av<br />

litteratur om <strong>Svend</strong> Foyn etter at Klreboe ga ut sin<br />

bok. Sp!i)rsmalet er om det allikevel er behov for<br />

«den store boken» om <strong>Svend</strong> Foyn. Uansett hva<br />

svaret blir pa det, sa vil det vrere behov for en<br />

grunnleggende <strong>Svend</strong> Foyn-bibliografi. Et fors!i)k<br />

pa en slik er derfor tatt med i det f0lgende.<br />

Men for vi kommer til selve bibliografien, kan<br />

det vrere nyttig med noen forklaringer og kommentarer:<br />

Hvilke biografier er skrevet om <strong>Svend</strong> Foyn?<br />

Svaret gis i forste del av bibliografien, der det listes<br />

opp de fysisk sett selvstendige b!i)kene og<br />

skriftene om ham, enten de er pa 12 eller 250<br />

sider.<br />

Foyns eget forfatterskap - et utvalg - f0lger<br />

deretter: selvbiografiske og andre artikler, patents!i)knader,<br />

dagb!i)ker, lovforslag, testamente.<br />

Deretter nevnes romaner hvor <strong>Svend</strong> Foyn er<br />

omtalt i vesentlig grad, for selve hoveddelen av<br />

bibliografien begynner.<br />

Denne hoveddelen omfatter den 0vrige litteraturen<br />

om <strong>Svend</strong> Foyn, fra «tungvektere» som<br />

«T0nsbergs historie» og «Den moderne hvalfangsts<br />

historie» til tidsskrift- og avisartikler og<br />

sma-avsnitt i b0ker. Noe av litteraturen er det<br />

f!i)yet en liten forklarende kommentar til fra<br />

undertegnede, men det meste er uten kommentar.<br />

Selvsagt er ikke bibliografien fullstendig. Tenk<br />

bare pa alt arkivstoffet som finnes. Men endog pa<br />

trykk er <strong>Svend</strong> Foyn omtalt i sa mange sammenhenger<br />

at fullstendighet er umulig.<br />

For videre kildestudier anbefales srerskilt Arne<br />

Odd Johnsens fyldige noteapparat i «<strong>Svend</strong> Foyn<br />

og hans dagbok» (1943) og »Finnmarksfangstens<br />

historie» (1959), dessuten Oscar Albert Johnsens<br />

notehenvisninger i «T0nsbergs historie», bind 3,<br />

del I (1952) og del II (1954), foruten andre b!i)ker<br />

som har fyldige kildehenvisninger, deriblant<br />

arbeidene til dagens forskere, som Einar Niemi<br />

m.fl. - Det finnes ellers to hvalfangstbibliografier,<br />

skrevet av henholdsvis Pedersen/Ruud (1946) og<br />

Bjarne Aagaard (1950). Merk for!i)vrig 0yvind<br />

Davidsens «T0nsbergs Blad» (2 bind, 1970) - for<br />

<strong>Svend</strong> Foyn-artikler f0rst og fremst bind I - hvor<br />

man i realiteten finner en kommentert bibliografi<br />

over avisartikler.<br />

Et ganske nytt tiltak nar det gjelder avisartikler<br />

er folgende: Avisregistreringsprojektet i regi av<br />

N0tter0y videregaende skole og N0tter0y kulturkontor<br />

har registrert artikler i T0nsbergs Blad fra<br />

starten i 1970 ti! ut i 1960-arene. Man har ogsa sa<br />

smatt begynt med Tunsbergeren (1869- ) og<br />

Vestfold Arbeiderblad(l909- ), og flere vii f0lge.<br />

Dette vii Jette tilgangen til lokalhistoriske avisartikler<br />

ytterligere. Og basen vii vrere tilgjengelig<br />

pa T0nsberg bibliotek.<br />

Utrykt arkivmateriale er i prinsippet ikke tatt<br />

med i bibliografien, og det er heller ikke var oppgave<br />

her a liste opp alle museer, arkiver, biblioteker<br />

og institusjoner som har slikt materiale. -<br />

Kort ska! bare nevnes at Vestfold fylkesmuseum i<br />

T0nsberg har mange arkivbokser som er aktuelle<br />

i denne sammenheng. Disse inneholder bl.a. mye<br />

av <strong>Svend</strong> Foyns inngaende k01Tespondanse og<br />

diverse regnskapsmateriale. Museet har dessuten<br />

flere av hans dagb0ker. <strong>Svend</strong> Foyn kalte dem<br />

forresten ikke dagb!i)ker, men «Underst!i)ttelse til<br />

<strong>Svend</strong> Foyns Hukommelse». Journalen fra<br />

«Eliezer» finnes pa havnekontoret i T0nsberg,<br />

der Foyn stod for 1/4 av journalforingen, mens<br />

resten brerer kaptein L. Larsens navn. -<br />

Sandefjordmuseene har noen av brevene til og fra<br />

<strong>Svend</strong> Foyn fra 1870-arene, pluss skipstegninger<br />

og diverse fotos. Fylkesmuseet har pa sin side en<br />

meget stor fotosamling, som man vii se et lite<br />

utvalg fra i foreliggende bok!<br />

Men uansett hva som er tatt med i bibliografien<br />

eller ikke: Ganske omfattende er den na blitt<br />

allikevel, og det b0r den vrere nar det gjelder en<br />

mangfoldig herre som <strong>Svend</strong> Foyn: Verker om


Fabrikata:<br />

Mur- & Tagsron,<br />

Dralnsrer,<br />

$a9eiou11 !foH,<br />

G11rnsten,<br />

Krybbesten,<br />

Jla9onsten.<br />

... J-v 4.'. .... ·-!'i··?-···o/·'-·'..<br />

<br />

Tnibe TelTk<br />

.<br />

011{.C'&CJ' m _µ r• f.ft.,<br />

Blant de mange tusen kvitteringer og bilag somfinnes i <strong>Svend</strong> Foyns private arkive,; finnes 110en som i<br />

dag virker eiendommelige.<br />

Her har <strong>Svend</strong> Foyn bestilt 1300 stk. murstein fra T¢nsberg Teglw.erk. Dette er ikke pussig i seg selv.<br />

Men leser man videre pa fakturaen, ser man at folk fra T¢nsberg Tceglwerk rodde alle 1300 steinene<br />

overfra byensiden og til Ramdal.<br />

hvalfangsthistorie og T¢nsbergs historie er allerede<br />

nevnt, disse er opplagte kilder, likedan selfangsthistorie<br />

og oppfinnerhistorie. Men det stopper<br />

ikke der: <strong>Svend</strong> Foyn er ogsa omtalt i Norges<br />

historie, geografiske verker, ¢konornisk historie,<br />

rnisjonshistorie, kulturhistorie og, ikke rninst, i en<br />

mengde foreningshistorier. For <strong>Svend</strong> Foyn stod<br />

bak og oppmuntret til opprettelse av en rekke foreninger<br />

i T¢nsberg-distriktet.<br />

Tar vi ogsa med leksika og biografiske oppslagsverk<br />

begynner det sa smatt a hjelpe. Det er<br />

dessuten interessant a Iese hva utlendinger skriver.<br />

Men ogsa erindringslitteraturen er viktig, der<br />

den med sine sma og store bidrag gj¢r at vi kommer<br />

mermere personligheten <strong>Svend</strong> Foyn. 0.<br />

Haugestad skildrer f.eks. <strong>Svend</strong> Foyns 3 forskjellige<br />

typer hum¢r!<br />

I det hele tatt er det viktig a vite hvordan<br />

«grasrota» sa pa <strong>Svend</strong> Foyn, og da kornrner ogsa<br />

historier pa folkemunne inn i bildet. Og slike<br />

anekdoter finnes det mange av, ja like mange som<br />

«det fins blabrer i en rniddels norsk as», som Kare<br />

Holt har uttrykt det. - Men pa trykk finnes nok<br />

bare et rnindretall! For¢vrig sier Carl E. Paulsen<br />

om disse historiene: « ... men alle historiene, enten<br />

de nu h¢rer sannheten til eller ikke, taler de alltid<br />

til fordel for <strong>Svend</strong> Foyn». (T.Bl. 17/11-1956)<br />

Med sa mange forskjellige kilder er det klart<br />

at ikke alle inneholder noe «nytt» eller originalt.<br />

Dessuten laner man jo og henter stoff fra tidligere<br />

kilder. Det er allikevel interessant a se i<br />

hvor mange sarnrnenhenger <strong>Svend</strong> Foyn i det<br />

hele tatt blir omtalt, med andre ord at han svrert<br />

ofte ikke er til a komme utenom. - For a ta ett<br />

eksempel:<br />

Per Nissen ga i 1914 ut boken «Fedrelandet»,<br />

om norsk geografi og nreringsliv, med et fyldig<br />

register bakerst, der man finner emner og stedsnavn<br />

o.l., men ikke personnavn. Under kapitlet<br />

«Hvalfangst. Srelfangst.» finner man folgelig<br />

mange fakta om disse to nreringene, men ingen<br />

omtale av personer, pa ett unntak nrer: <strong>Svend</strong><br />

Foyns navn er nevnt, ikke bare en gang, men hele<br />

5 ganger!


t±• /1• f{oNGENS<br />

VAGTHAVENDE<br />

f\ A81 NETS f{ AM ME !-{HERRE.<br />

Beskjedfra Kongen til <strong>Svend</strong> Foyn datert 21.februar 1873. Tekst: «Hans Majestet vil meget gjerne tale<br />

med dem, men straks, helstf¢r kl. 1. B1yd dem ikke om Kla:desdragten.» Det er usikkert i hvilken anledning<br />

<strong>Svend</strong> Foynfikk dette brevet som nc'i finnes i hans private arkiv.<br />

En belt annen side ved kildegranskingen er at<br />

det stedvis kan finnes en og annen fakta-foil,<br />

bade i bpkene og artiklene, ja muligens ogsa i den<br />

hervrerende bibliografien (!), selv om ingen av<br />

oss i utgangspunktet bar pnsket dette. H. B.<br />

Klreboes viktige rninneskrift er f.eks. skrevet aret<br />

etter <strong>Svend</strong> Foyns d0d, mens forfatteren enna<br />

hadde alt i hodet! Det er bakgrunnen for at historikeren<br />

Arne Odd Johnsen i sin like viktige bok<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn og bans dagbok» (1943) enkelte<br />

steder i sitt fyldige noteapparat vennlig gjpr oppmerksom<br />

pa at «Klreboe ma huske foil nar<br />

ban ... », «hvor det for 0vrig forekommer flere<br />

unpyaktigheter» osv. - Sa ble da ogsa Johnsen en<br />

av de aller fremste <strong>Svend</strong> Foyn-forskerne.<br />

Men ogsa ban kunne gjpre feil: 2 foil forekommer<br />

pa en og samme side (s.96) i nettopp «<strong>Svend</strong><br />

Foyn og bans dagbok». Her lar ban <strong>Svend</strong> Foyn<br />

di,; 8 dager for tidlig og ikke pa Ramdal eller<br />

Ramberg, men i Ramnes ! Og selv om alt det


andre i boken sikkert er helt korrekt, sa er disse to<br />

feilene «arvet» videre i senere b¢ker, f¢rst og<br />

fremst i Johnsens egen store bok i serien om<br />

«Den moderne hvalfangsts histmie» fra 1959<br />

(s.559) og senere av Dag Bakka jr. i<br />

«Hvalfangsten; eventyret tar slutt» fra 1992<br />

(s.11).<br />

Ogsa flere andre kilder oppgir gal d¢dsdato for<br />

<strong>Svend</strong> Foyn, selv om de fleste av dem er nrermere<br />

den korrekte datoen enn i ovennevnte tilfelle. -<br />

Med kirkeboken for T¢nsberg som kilde slar vi<br />

derfor fast: Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn d¢de pa<br />

Ramberg, N¢tter¢, 30.november 1894 og ble<br />

begravet i T¢nsberg 8.desember samme ar.<br />

N ar vi na, 100 ar senere, gir ut denne boken<br />

som en direkte f¢lge av <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret<br />

23.-25.januar 1995, sa h¢rer ogsa en grunnleggende<br />

<strong>Svend</strong> Foyn-bibliografi med. Og det er<br />

mange som har vrert behjelpelig under arbeidets<br />

gang: Pensjonert rektor Kjartan Dale, som har<br />

registrert artikler i T¢nsbergs Blad m.m. (i avisregistreringsprosjektet,<br />

nevnt tidligere), bibliotekar<br />

Lone Kirchhoff ved Sandefjordmuseene, andre<br />

gode kolleger ved biblioteker i Finnmark og<br />

andre biblioteker rundt om i landet. Videre har en<br />

rekke enkeltpersoner bidratt med verdifulle opplysninger<br />

og tips, spesielt blant deltakerne og<br />

foreleserne pa <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret. Ikke minst<br />

har det vrert av stor betydning for arbeidet at sa<br />

mye av litteraturen om <strong>Svend</strong> Foyn er tilgjengelig<br />

pa T¢nsberg bibliotek.<br />

Ser vi sa pa den lange og omfattende bibliografien<br />

nedenfor, sa kan den pa en mate understreke<br />

<strong>Svend</strong> Foyns omfattende virksomhet og<br />

lange arbeidsdag. Betegnende er den rprende<br />

beretningen om «Lykkegryten fra <strong>Svend</strong> Foyn»,<br />

der et frer¢isk mannskap m¢ter <strong>Svend</strong> Foyn ved<br />

Island i 1888, da Foyn er i sitt 79.ar, men fortsatt<br />

skipper og skytter pa sin hvalbat og hvor han deltar<br />

i fysisk arbeid sa «svetten silte av<br />

ham».(Patursson i T¢nsbergs Blad, 26/2-1938.)


<strong>Svend</strong> Foyn - en bibliografi<br />

Biografier om <strong>Svend</strong> Foyn<br />

(selvstendige skrifter)<br />

- Austb0, Johan<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; mannen og verket hans. Oslo, Fonna,<br />

1943. 84 sider, ill.<br />

- Backe-Hansen, B.<br />

<strong>Svend</strong> Foyn. Oslo, Cappelen, 1947. 16 sider, ill.<br />

(Fagbiblioteket Fri lesning, nr.55.)<br />

- Bull, H.J.<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; Foredrag holdt i det Skandinaviske<br />

Kirkelokale i Melbourne d. 22.April 1892; med<br />

Forord af 0. R¢mcke. Chra. 1892. 32 sider.<br />

- Hvalfangstpioneren Sven(!) Foyn. Oslo, A/S<br />

Copia Litho-officin 1944? 12 sider ink!. omslag, ill.<br />

- Johnsen, Arne Odd (og <strong>Svend</strong> Foyn)<br />

<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok_. Oslo, Fabritius, 1943.<br />

251 sider, ill., litteraturhenv. Av innholdet:<br />

- Johnsen, Arne Odd:<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn og Nordhavsfangsten», s.15-97, helsides<br />

portrett s.17, s.43 og s.93, Foyn-garden s.24<br />

Litteraturhenvisninger, side 98-104 »Om <strong>Svend</strong><br />

Foyns dagbok innf¢ring)», s.107-112<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong>:<br />

«<strong>Svend</strong> Foyns dagbok», s.113-188, «Arserindringer»,<br />

s.189-213 «Meddelelser og artikler av <strong>Svend</strong><br />

Foyn», s.217-251:<br />

* Melding fra <strong>Svend</strong> Foyn. (Morgenbl. 25/5-1868,<br />

nr.144.)<br />

* Melding fra Foyn. (Morgenbladet 24/8-1868,<br />

nr.234.)<br />

* Foyn forteller om sitt livsverk. (Jarlsberg og<br />

Larviks Amtstidende 1868, nr.72.)<br />

* <strong>Svend</strong> Foyns Guanofabrik. (Tunsbergeren 1870,<br />

nr.101.)<br />

* Meddelelser av <strong>Svend</strong> Foyn vedlagt hans patents¢knad<br />

pa redskaper for hvalfangst av 1870.<br />

(Polyteknisk Tidsskrift 1876, s.90.)<br />

* Meddelelser av <strong>Svend</strong> Foyn vedlagt hans patentspknad<br />

pa fremgangsmate for hvalfangst og elastisk<br />

forladning ved hvalfangerkanoner av 1873.<br />

(Polyteknisk Tidsskrift 1878, s.32.)<br />

* Torskefiskeriet og Hvalfangsten i Finmarken.<br />

(Morgenbladet 9/3-1879, nr.67 a.)<br />

* <strong>Svend</strong> Foyn om hvalsp¢rsmalet. (Finmarkens<br />

Amtstidende 19/2-1888, nr.8)<br />

* <strong>Svend</strong> Foyn om sitt livsverk. (Finnmarksposten<br />

22/7-1892, nr.58).<br />

Hele boken gikk som «f¢ljetong» i Norsk hvalfangst-tidende<br />

fra 1943, nr.8, ti! og med 1944, nr.9.


- Klreboe, H. B.<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; et mindeskrift. Kra, Adolf Beckrnans<br />

forlag/Cammermeyers boghandel, 1895. 71 sider, ill.<br />

portrett s.4<br />

- 0stby, Jan<br />

Hvalkongen; eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn. Oslo,<br />

Gyldendal, 1953. Ill sider, ill.<br />

Foyn, <strong>Svend</strong>. Et utvalg av bans eget forfatterskap:<br />

Selvbiografiske artikler, patentspknader,<br />

dagbfjker, redegjfjrelser, lovforslag,<br />

testamente.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

(Om hvalfangstvirksornheten.)<br />

- Artikkel uten overskrift i «Jarlsbergs Tidende; et<br />

Blad for T¢nsberg og Horten med Omegn<br />

(Tpnsbergerens 13de Aargang)», 9/9-1868<br />

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»<br />

s.219-221 under titelen «Foyn forteller om<br />

sitt Ii vsverk».<br />

- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944<br />

(33.arg.), nr.8, s.128-129.<br />

- Artikkelen innledes slik: «Da min Hvalfangst lader<br />

ti! at interessere mine kjrere Landsmrend, haaber<br />

jeg, en kort Beretning derom gjerne lreses.»<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

« ... lidt om mit !iv og mine Livsanskuelser».Brev fra<br />

<strong>Svend</strong> Foyn til «Norges Sj!;\ftds. S¢ndagsnr.»<br />

- I Finmarksposten, utg. i Hammerfest, 1892<br />

(58.arg.), nr.58 22/7-1892.<br />

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»,<br />

s.247-251, under titelen «<strong>Svend</strong> Foyn om sitt<br />

livsverk».<br />

- Ogsa gjengitt i Solhaug, 0. «Hvalfangsteventyret i<br />

Finnmark», s.45-46.<br />

- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944<br />

(33.arg.), nr.9, s.144-145.<br />

- Ogsa gjengitt i Bakken, Asbjprn. Norsk hvalfangst<br />

100 ar, under titelen «<strong>Svend</strong> Foyn om sitt livsverk».=<br />

Vestfold-minne 1964, s.18-21.<br />

- Overskriften er sitat fra artikkelens l .avsnitt.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

Meddelelser og artikler av <strong>Svend</strong> Foyn.<br />

- I: Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok», s.215-<br />

251. For detaljert innhold se denne.<br />

- Artiklene er ogsa gjengitt i Norsk hvalfagsttidende<br />

1944 (33.arg.), nr.8, s.128-134 og nr.9,<br />

s.141-142 og s.144-145<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

(Patentskrifter vedrprende <strong>Svend</strong> Foyns oppfinnelser.)<br />

- I: Norsk hvalfangst-tidende 1936 (25.arg.), nr.6,<br />

s.150, s.152, s.154, s.165-171, s.173-174, ill.<br />

Avslutter artikkelserie av S. Srebjprnsen. - Se<br />

denne. Innhold:<br />

* Redskaper for hvalfangst.<br />

* Granatkonstruktion.<br />

* Fremgangsmade for hvalfangst og elastisk forladning<br />

ved hvalfangerkanonen.<br />

* Granatharpun og en harpun til fangst af<br />

Gr¢nlandshval.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

(Patentspknad.)<br />

- I: Stortingsforhandlinger 1873, Dokument No. 65<br />

fra Nreringskomite No. I: Extraktgjenpart af <strong>Svend</strong><br />

Foyns underdanigste Anspgning af 9de Oktober<br />

1872 om 10 Aars Patent paa det af ham opfundne<br />

Hvalfangstsystem. 4 sider.<br />

- <strong>Svend</strong> Foyns s¢knad gjengitt pa s.1-2.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

Udtalelser fra Hr. <strong>Svend</strong> Foyn angaaende Fredning<br />

af Hval i Finmarkens Amt.<br />

= Stortingsforhandlinger 1880, Dokument No. 41 fra<br />

Nreringskomite No. l. 11 sider.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

- Kommentarer og redigert gjengivelse finnes i<br />

Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok», s.107-112<br />

og s.113-213.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

<strong>Svend</strong> Foyns Guanofabrik.<br />

- I: Tunsbergeren, 17/12-1870, side 1-2.<br />

- Artikkel av <strong>Svend</strong> Foyn, med redaksjonell innledning.<br />

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»,<br />

side 221-223.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong><br />

(Sirkulrere, med lovforslag.)<br />

Sirkulrere, datert 25.november 1875 til<br />

«Bestyrelserne i de forskjellige byers Samlag for<br />

Udvalg og Udskjrenkning af Brrendeviin», og som<br />

munner ut i lovforslag i tre punkter:<br />

A. Forslag til Lov om Forandringer og Tillreg til<br />

Lovgivningen om Udsalg og Udskjrenkning af<br />

Brrendeviin, Viin og 01.<br />

B. Forslag om Lov ti! Oprettelse av<br />

Spdtplbryggerier.<br />

C. Forslag til Lov om Forandringer i og tillreg ti!<br />

Politilovgivningen.<br />

- I: Tunsbergeren, 7/12-1875, side I.<br />

- Fyldig redaksjonell kommentar ti! samme<br />

Tunsbergeren 21/12-1875, side I.<br />

- Foyn, <strong>Svend</strong> og Magdalena Margrethe Foyn, fpdt<br />

Bull<br />

Testamente. Ramdal i N¢tterpe 24de December<br />

1891, (m/tillegg). I alt 4 sider.<br />

Romaner,<br />

hvor <strong>Svend</strong> Foyn er vesentlig omtalt.<br />

- Bang, Karin<br />

Jutpy. 1. Havet ble blod; roman fra Vestfold 1800-<br />

1864. Oslo, Dreyer, 1978. 208 sider.<br />

- Spesielt omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.7-37, s.43-45,<br />

s.54, s.60-64, s.84-86, s.97, s.116, s.138-144,<br />

s.159, s.165, s.170-192<br />

(Foruten anmeldelser i dagspressen nevnes her<br />

spesielt helsides intervju med fmfatteren<br />

Tpnsbergs Blad 19/5-1978, v/Monica Moer.)<br />

- Bang, Karin<br />

Jutpy. 2. Jag etter vind; roman fra Vestfold I 850-<br />

1906. Oslo, Dreyer, 1981. 221 sider.<br />

- Spesielt omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.20-21, s.26, s.37,<br />

s.42, s.56-67, s.86-94, s.162-164 (Om begge<br />

bpkene: Se Glette, Kare.)


- Sande, Hans<br />

Blakvalens apostel. Oslo, Gyldendal, 1990. 255<br />

sider.<br />

- Omkring <strong>Svend</strong> Foyn bl.a. s.17-18, s.41-42, s.85-<br />

93, s.109, s.134, s.143, s.166<br />

- Skrede, Ingar<br />

Kora; rapport fra en norsk dame - og den siste roman<br />

Oslo, Gyldendal, 1974. 253 sider..<br />

- Omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.151-155, s.175, s.194.<br />

- (0stby, Jan. Hvalkongen. Se ovenfor, under<br />

Biografier)<br />

Faglitteratur o.l., ordnet alfabetisk<br />

(Biografier utgitt som selvstendige skrifter:<br />

Se ovenfor)<br />

- Aagaard, Bjarne<br />

Fangst og forskning i sydishavet. Oslo, Gyldendal,<br />

1930-1950. 4 bind i 5, ill.; registre i b.2 (=til b.1 og<br />

2) og i b.3,I og b.3,11; bibliografi i b.2 og b.3,II. B.4<br />

= bibliografi-bind: over antarktisk litteratur side 11-<br />

147, hvalfangstlitteratur side 148-232. B.4 tar opp i<br />

seg bibliografiene i b.2 og b.3,11<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />

b.l (1930): s.8-9, s.131, portrett s.133, s.134-135,<br />

s.300, s.331<br />

b.2 (1930): s.422<br />

b.3,II (1934): s.570<br />

b.4 (1950): s.164, s.167, s.190,<br />

s.204, s.206-207, s.227<br />

- Aalton, Fridtjof<br />

Der Walfischfang Norwegens; unter besondere<br />

Beriicksichtigung seiner Bedeutung fiir die norwegische<br />

Volkwirtschaft. Diisseldorf 1929. 119 sider,<br />

ill. - Tysk tekst.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.15-17<br />

- (Aaraas, Einar. Se: Glade Vestfoldhistorier)<br />

- (Aarrestad, Sven. Se: Garnaas/Hanssen. T¢nsberg<br />

Avholdslag)<br />

- Aas, Reinert Larsen<br />

Oplevelser og indtryk fra mit missionsarbeide paa<br />

Madagaskars vestkyst og hjemme; anden del 1889-<br />

1920. Stavanger, Det norske missionsselskaps trykkeri,<br />

1923. 304 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.43, s.206-208, portrett s.206.<br />

- (Abrahamsen, Mathias. Se: Mitsem, Sverre)<br />

- (Ambjl}rnsen, Mathilde. Se: Bergh, Julie)<br />

- Amerikabrev; utgitt av Theodore C. Blegen, med<br />

et forord til den norske utgaven av Ingrid<br />

Semmingsen. Innledning og oversatt av Hans<br />

Geelmuyden. Oslo, Aschehoug, 1958. XV,408 sider.<br />

Har bibliografi. Orig.t.: Land of their choice<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.303, s.333-334<br />

- «En tapper Texaskvinne» (Elise Wrerenskjold):<br />

s.303-335<br />

- Amundsen, Sverre S.<br />

Med plog og sverd; fortellinger fra Norges- og verdenshistorien,<br />

bind 3: Den nyeste tid. Oslo,<br />

Aschehoug, 1964. 319 sider, ill<br />

- «Pionerer i norsk nreringsliv; <strong>Svend</strong> Foyn» s.171-<br />

178<br />

- Andersen, Magnus<br />

70 ars tilbakeblikk pa mitt virke pa sj¢ og land. Oslo,<br />

Eget forlag, 1932. 368 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.71, s.73, «<strong>Svend</strong> Foyn fotograferes»<br />

s.92-s.93, «<strong>Svend</strong> Foyns politikk» s.94-96;<br />

portrett s.73, s.94 og s.95 (sjeldent: foto av<br />

Szacinski)<br />

- Andersen, Magnus<br />

Vikingefrerden; en illustreret beskrivelse av<br />

«Viking»s reise i 1893. Kra., Eget forlag, 1895. 480<br />

+ XXIX sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.17, s.40, s.42-43.<br />

- (Andersen, Magnus. Se ogsa: Paulsen, Carl E.:<br />

<strong>Svend</strong> Foyn var en original herre.)<br />

- Arvesen, Olaus<br />

Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover.<br />

Kra., Cappelen, 1912. 260 sider, ill., register.<br />

- «<strong>Svend</strong> Foyn» s.140-148.<br />

- Utdrag fra boken, bl.a. om <strong>Svend</strong> Foyn, er ogsa<br />

gjengitt i T¢nsbergs Blad 23/12-1912.<br />

- Asplin, Tore<br />

100 ar siden <strong>Svend</strong> Foyn d¢de<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 29/11-1994, side 9.<br />

- Asplin, Tore<br />

<strong>Svend</strong> Foyns gate. - I serien «T¢nsbergs gater».<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 24/1-1995, side 3, ill.<br />

Artikkelserien «T¢nsbergs gater>> er kommet ut i<br />

bokform.<br />

- Bakka, Dag jr.<br />

Hvalfangsten; eventyret tar slutt. Larvik, Krohn<br />

Johansen, 1992, 215 sider, ill., «bibliografi» side<br />

213.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.10-11, s.52, s.132<br />

- Bakken, Asbjorn<br />

Norsk hvalfangst 100 ar; starten skjedde i T¢nsberg<br />

18.februar 1864.<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 15/2-1964, side 10 og 13, ill.,<br />

portrett side 10.<br />

- Bakken, Asbjorn<br />

Norsk hvalfangst 100 ar; trekk fra starten og det f¢rste<br />

ar. Hvori gjengitt pa s.18-21: «<strong>Svend</strong> Foyn om<br />

sitt livsverk; Finnmarksposten 22.juli 1892.»<br />

- I: Vestfold-minne 1964; hval og hvalfangst, utgitt<br />

av Vestfold historielag, side 5-21, ill., portrett s.6.<br />

- Barthelmess, Klaus<br />

- A Century of German Interests in Modern<br />

Whaling, 1860s-1890s.<br />

- I: Whaling and History; perspectives on the<br />

Evolution of the Industry. Sandefjord, Sandefjordmuseene,<br />

1993, side 121-138, ill, litteraturhenvisninger.<br />

- Engelsk tekst<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.121-123; underkapitel s.121-<br />

122 har titelen «German plagiarism ofFoyn's method»<br />

- Barthelmess, Klaus<br />

Der moderne Walfang.<br />

- I: Von Walen und Menschen. Hamburg, Historika<br />

Photoverlag, ca.1992, side 35-38. - Tysk tekst.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.35<br />

- Basberg, Bjorn L.<br />

Oppfinnere og teknologisk utvikling i norsk hvalfangsthistorie<br />

- hva patentene kan fortelle.<br />

- I: Sandefjordmuseene; arbok 1981-86, s.69-79, ill.,<br />

noter.


- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.69-71, s.74-75, s.77, s.79, portrett<br />

s.69<br />

- Bergh, Julie («Vi-vi», psevd.)<br />

95 ar.<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 27/2-1954, side 11.<br />

- Om Mathilde Ambj¢rnsen, kusine ti! Lena Foyn,<br />

og som bl.a. var husdame hos Lena og <strong>Svend</strong> Foyn<br />

i 7-8 ar.<br />

- Beronka, Johan<br />

Vads¢ bys historie; med spredte bidrag ti! Varangers<br />

historie. Utgitt av Vads¢ kommune 1933.<br />

- Spesielt s.77-78 og 80. S.77-78: «<strong>Svend</strong> Foyns<br />

hvalfangststasjon i Vads¢». Boken kom i fotografisk<br />

opptrykk 1989.<br />

- Bogen, Hans.<br />

Linjer i Den norske hvalfangsts historie. Oslo,<br />

Aschehoug, 1933. 133 sider.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn spesielt to kapitler:<br />

«Jacob Nicolai Wals¢e og <strong>Svend</strong> Foyn», side 26-<br />

42<br />

«Finnmarksfangsten», side 43-49<br />

- Bogen, Hans<br />

Utenriks fangst.<br />

- I: Norge vart land, 3.utgave, 2.bind. Oslo,<br />

Gyldendal, 1950, side 749 - 812, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.752,<br />

«Hvalfangsten» s.778-779, s.781-782, s.790 (Jfr.<br />

artikkel av Kare Holt i samme bok)<br />

- Bogen, Hans<br />

Norge vart land, 1.utgave, 2.bind, 1937, side 527 -<br />

588,<br />

ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.530, s.532-533,<br />

«Hvalfangsten» s.552-555<br />

- Bogen, Hans<br />

Norge vart land, 4.utgave, 3.bind, 1957, side 305 -<br />

364, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.308, «Hvalfangsten»<br />

s.320, s.322 (Jfr. artikkel av Kare Holt i<br />

samme bok)<br />

- Bogen, Hans<br />

<strong>Svend</strong> Foyn.<br />

- I: Aschehougs konversasjonsleksikon, 4.utgave,<br />

bind 7, Oslo 1956, spalte 252, portrett, litteraturhenv.<br />

(<strong>Svend</strong> Foyn er omtalt i de aller fleste norske<br />

leksika.)<br />

- Boken om hvalen. Hovedred.: Leonard Harrison­<br />

Matthews, overs. av Axel S. Seeberg. Oslo, E. Green,<br />

1979. 287 sider, ill. «Noen b¢ker om hval» s. 265-<br />

281 (=kommentert oversikt), «bibliografi» s. 286-<br />

287.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5, s.192-193<br />

- Boken om oppfinnelser. Oversatt av Peter Beck.<br />

Norsk red.: Dagfinn Br¢ther. Oslo, Schibsted, 1986.<br />

290 sider, ill.,register. Orig.t.: Le Livre Mandia! des<br />

Inventions.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.278<br />

- Samme tekst om <strong>Svend</strong> Foyn ogsa i:<br />

-»- 2.utvidede utgave 1988, s.296<br />

-»- 3.utgave 1990, s.213-214<br />

- Brochmann, Georg<br />

De store oppfinnelser; forskning og fremskritt. Bind<br />

4: Jordens utnyttelse. Oslo, Nasjonalforlaget, 1930.<br />

400 sider, ill., register.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.272<br />

- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn<br />

Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S 1928 - 30.juni -<br />

1953; et tilbakeblikk. Ti,lnsberg 1953, 32 sider.-<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.3<br />

- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn<br />

Sem og sj¢en; av en Vestfoldbygds sj¢fartshistorie.<br />

Utg. av Vestfold historielag. Forord av Jacob S.<br />

Worm-Muller. Etterord av forfatteren. T¢nsberg<br />

1950, 160 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.133-134, s.137, s.140, s.145,<br />

portrett s.148.<br />

- Boken er ogsa inntatt i Sem og Slagen; en bygdebok,<br />

b.2, kulturhistorie, de! 1, 1959, side 3-93, med<br />

unntak av forord og etterord.<br />

- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn (jr.)<br />

Peder Mikkelsen og <strong>Svend</strong> Foyn - et 150 ars minne.<br />

- I: Vestfold-minne 1994, utgitt av Vestfold historielag,<br />

side 4-18; litteraturfortegnelse s.18<br />

- Budker, Paul<br />

Whales and whaling. London, George G. Harrap,<br />

1958. 184 sider, ill., index, kildehenvisninger i fotnoter,<br />

spesielle henvisninger s.15-16.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.103-110, s.114-116<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-slregten Bull og<br />

Skudd fra Grenen gjennem de sidste 125 Aar, med<br />

fotografier. Christiania, Mallingske bogtrykkeri,<br />

1917. 135 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.119-120, portrett s.119<br />

- Slekten Foyn: s.63 portrett, s.81, s.105, s.107, s.109<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

Isvintre.<br />

I: Morgenbladet. Gjengitt i T¢nsbergs Blad, 6/12-<br />

1917, side 5. - Bl.a. om <strong>Svend</strong> Foyns is-skjrering da<br />

han falt i raken, f¢rste gang gjengitt pa trykk.<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

Minner fra gamle T¢nsberg i 1860-70 arene.<br />

T¢nsberg 1942.60 sider, ill. - «Srertrykk (med endel<br />

tilf¢ielser) av en artikkelserie i «T¢nsbergs Blad»<br />

mai-juli 1919.»<br />

- Samme innhold, men annen typografi enn 1919-<br />

utgaven; se nedenfor.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.21, s.25, s.27-29, s.31-33, s.53,<br />

s.57.<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

Minder fra gamle T¢nsberg i 1860-70 aarene.<br />

T¢nsberg 1919. 50 sider, ill. - = 1.utgave av ovennevnte.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.17, s.20, s.22-27, s.44, s.47<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; skrevet for «T¢nsbergs Blad» og<br />

«Sj¢fartstidende».<br />

- I: T¢nsbergs Blad 28/9-1910, side 1-2, portrett side<br />

1, og T¢nsbergs Blad 4/10-1910, side 2.<br />

- Bull, Henrik Johan<br />

Sy dover; Expeditionen ti! Sydishavet 1893-1895.<br />

Kra. 1890. 223 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: side 8-22


- Cherfas, Jeremy<br />

The hunting of the whale; a tragedy that must end.<br />

London,Penguin Books, 1989, 248 sider, ill., navneog<br />

sakregister, litteraturhenvisninger side 237-242. -<br />

Engelsk tekst.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.91-93<br />

- Davidsen, 0yvin<br />

T¢nsbergs Blad; historie og forhistorie. T¢nsbergs<br />

Aktietrykkeri 1970. 2 bind, ill., navneregister, kildehenvisninger<br />

i fotnoter ( =vesentlig ti! artikler i<br />

T¢nsbergs Blad)<br />

B.1: - Om <strong>Svend</strong> Foyn: ca.40 steder, se navneregisteret<br />

s.442<br />

B.2: - Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.179, s.258<br />

- Viktig kildeverk nar det gjelder henvisninger til<br />

avisartikler i T¢nsbergs Blad.<br />

- De Jong, Cornelis<br />

Foyniana<br />

- I: Vestfoldminne 1977, utgitt av Vestfold historielag,<br />

side 43-46, portrett, kildehenvisninger i fotnoter.<br />

Innhold: «<strong>Svend</strong> Foyn som selfanger», «<strong>Svend</strong><br />

Foyn og misjonen», «<strong>Svend</strong> Foyn i et utenlandsk<br />

dikt»<br />

- De Jong, Cornelis<br />

<strong>Svend</strong> Foyn som selfangstskipper.<br />

- I: Vestfoldminne 1974, utgitt av Vestfold historielag,<br />

side 63-64. - Vesentlig fra William Barrows<br />

bok «Old Whaling Days», Hull 1895<br />

- Dengang <strong>Svend</strong> Foyn tjente 25.000 daler.<br />

- I: Sandefjords Blad. Utdrag gjengitt i T¢nsbergs<br />

Blad, 1/2-1921, side I. - Samtale med Halvor Moe<br />

(f.1831),som bl.a. var med «Eliezer» pa selfangst.<br />

- Du Chaillou, Paul<br />

The Land of the Midnight Sun; Summer and Winter<br />

Journeys through Sweden, Norway, Lapland and<br />

Northern Finland.B.2. New York 1882. - Finnes ogsa<br />

pa svensk:<br />

- Du Chaillou, Paul<br />

Midnattssolens land; Sommer och vinter-resor<br />

Sverige, Lappland, Norge och Norra Finland.<br />

Ofversattning av Hugo Gumlius. B.2. brebro 1883.<br />

- Forf. var i Varangerfjorden 1872 og ga «en kort og<br />

treffende skildring av Foyns fangstmetode», if¢lge<br />

s.206 og 659 i Johnsen. «Finnmarksfangstens historie».<br />

- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)<br />

Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn; Haabet og Spes & Fides;<br />

Revodden brender; Lorentz Bruun.<br />

- I: T¢nsbergs Blad 27/11-1950, side 3-4, portrett av<br />

<strong>Svend</strong> og Lena Foyn pa side 3. - (Artikkel 1 av 3.)<br />

- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)<br />

Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn; «<strong>Svend</strong> Foyns 0» bade i<br />

Arktis og Antarktis; Foyngarden, dens beboere og<br />

forbitrafikanter.<br />

- I: T¢nsbergs Blad 17/3-1951, side 7, ill.(Art. 2 av 3)<br />

- («Eldre tjjnsbergenser»: ... artikkel 3 av 3.<br />

Se: «Gammel t¢nsbergenser»)<br />

- Ellis, Richard<br />

Men and whales. N.Y., Alfred A. Knoph, 1991.<br />

XV+542 sider, ill., bibliografi, register.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.XI, s.26, s.222, s.351, s.377,<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn Invents the Grenade Harpoon»,<br />

s.255-265, portrett side 258<br />

- Eriksen, Erling<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; 150 ar siden han ble f¢dt.<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 7/7-1959, side 6, ill., portrett.<br />

- Inneholder ogsa faksimile av <strong>Svend</strong> Foyns skippertestimonium,<br />

som ogsa er gjengitt i samme avis<br />

7 /9-1940(<strong>Svend</strong> Foyns skippereksamen) og 28/4-<br />

1951 («Gammel t¢nsbergenser»).<br />

- Eriksen, Erling<br />

T¢nsbergs sj¢fart gjennom 100 ar.<br />

- I: Vestfoldminne 1971 («Skib og sj¢folk»), utgitt<br />

av Vestfold historielag, side 5-12<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6<br />

- Eriksen, Erling<br />

Vestfold rederiforening gjennom 50 ar; 1909 - 1959.<br />

T¢nsberg 1959, 248 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.20, s.37-38, bilde av «Spes &<br />

Fides» (modell) s.36 og av fullriggeren<br />

«Kommandpr <strong>Svend</strong> Foyn» s.25<br />

- Eriksson, Jan E.G.<br />

«Rusletur i gamle T¢nsberg - en guide for vandrere».<br />

Utgitt av Stiftelsen Gamle T¢nsberg. T¢nsberg,<br />

Cicero Grafisk, 1992. 57 sider, ill. (Gamle T¢nsberg.<br />

11.)<br />

- Om bl.a. <strong>Svend</strong> Foyns barndomshjem s.28 og 33,<br />

arbeiderboliger s.41-42, ill.mot s.33, og bedehus<br />

s.44<br />

- Familieboka, 1.utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,<br />

1938, side 395 - 398, portrett, litteraturhenvisninger.<br />

Overskrift: «Mannen som skapte den moderne hvalfangst»<br />

- Familieboka, 2. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug<br />

- Familieboka, 3. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,<br />

1954, side 425 - 427. (2.og 3.utg.: som i 1.utgave)<br />

(Familieboka, 4.utgave, 1970-/irene: <strong>Svend</strong> Foyn er<br />

utelatt!)<br />

- Finmarkens Amtstidende. Utgitt i Vads¢ 1871 -<br />

1944. Diverse artikler; spesielt fra <strong>Svend</strong> Foyns virksomhet<br />

i Vads¢ (1864) - 1884.<br />

- Artikkel av 19/2-1888 gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong><br />

Foyn og hans dagbok», s.241-247 med titel<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn om hvalsp¢rsmalet»<br />

- (Finnmark; bygd og by i Norge. Se: Niemi, Einar.<br />

Streiftog ... )<br />

- (Foyn, <strong>Svend</strong>. Se egen innforsel ovenfor.)<br />

- Friis, Jens Andreas<br />

Hans Majestt Kong Oskar II; Reise i Nordland og<br />

Finmarken Aar 1873. Kra., P.T. Mailings Bogh.,<br />

1874. 155 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.88-89, s.94-101<br />

- Friis, Jens Andreas<br />

En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og<br />

Nordkarelen; Skildringer af Land og Folk. Chra.<br />

1871. (=l.Udgave.)<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.124-125<br />

- Friis, Jens Andreas<br />

2.Udgave: Chra., Alb. Cammermeyer, 1880. 299<br />

sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn (i 2.Udg.): s.95 i «Lodde og<br />

Hval» s.92-96<br />

- Frjjland. Kare<br />

Hans Morten Thrane Esmark.<br />

-I: Ramnesania 1982, side 17-39, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong>Foyn: s. 24-28.


- Fuglestrand, Norvald<br />

<strong>Svend</strong> Foyns fosters¢nn Marcus C. Bull; den glemte<br />

hvalfangstpioner. 6 manus-sider; forel¢big upublisert.<br />

- Fuglestrand, Norvald<br />

Da norske hvalfangere «invaderte» islandske fjorder;<br />

hvalfangsteventyr og turbulente tider; fra <strong>Svend</strong><br />

Foyn til Chr. Salvesen & Co. 4 manus-sider; forel¢big<br />

upublisert.<br />

- (Gambrinus, psevd. Se: Mitsem, Sverre)<br />

- «Gammel tonsbergenser» (psevd.)<br />

Da <strong>Svend</strong> Foyn skar rak for flaten ut i Skagerak; siste<br />

epistel av Gammel t¢nsbergenser.<br />

- I: T¢nsbergs Blad, 28/4-1951, side 7 og 10, ill.<br />

- Ml faksimile av <strong>Svend</strong> Foyns skippertestimonium,<br />

som ogsa er gjengitt i samme avis 7/9-1940<br />

(<strong>Svend</strong> Foyns skippereksamen) og 7/7-1959<br />

(Eriksen, Erling)<br />

- Artikkel I og 2 er skrevet under psevdonymet<br />

«Eldre t¢nsbergenser».<br />

- Gammrel Vestfoldmusikk. Red.: 0ystein Gjerde.<br />

Mappe 4A, 1985.<br />

Del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert fra Hvalfangstmuseet<br />

i Sandefjord», 8 blader, upag.<br />

- Viser, dikt og sanger om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />

* «Vise om <strong>Svend</strong> Foyn», av Engebret Hougen, etter<br />

muntlig T¢nsberg-tradisjon opptegnet av Arne Odd<br />

Johnsen i 1939. F¢rstelinjen er slik: «Om var'n nar<br />

isen bryter op».<br />

* «Til <strong>Svend</strong> Foyn», av Jonas Lie (1892). F¢rstelinjen<br />

er slik: «Han fikk Snillets Vuggegave».<br />

* «Festsang ved avsl¢ringen over <strong>Svend</strong> Foyn i<br />

T¢nsberg s¢ndag den 6.juni 1915», av Emil Olsen;<br />

tone av Ferdinand Rojahn.<br />

* «Ti! <strong>Svend</strong> Foyn. Hilsen fra T¢nsbergs Arbeidere»,<br />

av Engebret Hougen. F¢rstelinjen er slik: «Hi! Dig,<br />

Havets bolde Ridder!» - Hentet fra Engebret<br />

Hougens «Digte», Kra. 1891.<br />

- Garnaas, L og Chrf. Hanssen<br />

T¢nsberg Avholdslag i 50 aar; IO.mars 1876-10.mars<br />

1926.T¢nsbergs aktietrykkeri 1926. 78 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.12, s.16, s.20-23, s.26, s.28,<br />

(s.9)<br />

I samme bok side 64-73: Aarrestad, Sven. Nokre<br />

minne fraa den tid eg budde i Tunsberg. (Brev fraa<br />

Sven Aarrestad)<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.66-70<br />

- Garnaas, L.<br />

T¢nsberg Kristelige Ungdomsforening i 50 ar;<br />

12.oktober 1885 - 12. oktober 1935. T¢nsberg 1935.<br />

38 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6.<br />

- (Gjerde, 0ystein. Se: Gammrel Vestfoldmusikk)<br />

- Gjessing, Guttorm<br />

Norge i Sameland. Oslo, Gyldendal, 1963. 171 sider.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.131-132<br />

- Glade Vestfoldhistorier. Redigert av Einar Aaraas,<br />

illustrert av Pedro. Oslo, Helge Erichsen, 1964, 127<br />

sider<br />

- Fem <strong>Svend</strong> Foyn-historier s.123-127<br />

- Glette, Kare<br />

Greenpeace-torpedo mot <strong>Svend</strong> Foyn-monumentet;<br />

Karin Bangs Jut¢y-romanar.<br />

- I: Norsk litterrer arbok 1983, Oslo, Samlaget,<br />

1983, side 62-81; «notar» side 81.<br />

- Gloersen, G.<br />

T¢nsberg og Omegns Industri i Text og Billeder.<br />

Kra., Hanche, 1900. 131 sider, ill.<br />

- «<strong>Svend</strong> Foyn; Grundlreggeren af Norges<br />

lshavsbedrift» s.118-128, portrett s.109. - <strong>Svend</strong><br />

Foyn er ellers nevnt eller omtalt s.30, s.69, s.93,<br />

s.95, «Markus Bull» s.97-99<br />

- Grepstad, Jobs Kvaal<br />

<strong>Svend</strong> Foyn og N¢tter¢y.<br />

- I: Njotar¢y, arsskrift, 1990, utgitt av N¢tter¢y historielag,<br />

side 16-22, ill. - Litteraturhenvisninger.<br />

- Guldberg, Gustav<br />

Hval- og srelfangst.<br />

- I: Norge 1814-1914, bind 3, Kra., Alb.<br />

Cammermeyer, 1914, side 105-110, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.106, s.108-109, portrett s.108<br />

- Gullvag, Olav og P. 0. Svor<br />

Anders Svor og Svor-museet. Oslo, Eige forlag,<br />

1954. 95 sider, ill. - Summary in English s.49-56.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn og monumentet: s.22, s.30, (s.54),<br />

s.72, s.79, s.84-85, bilde av monumentet s.31<br />

- (Haller, Geo. Se: Hvalfangsten med tilknyttede<br />

nreringer.)<br />

- Hals, Harald, II (1876-1959)<br />

Handel i T¢nsberg gjennom 100 ar; T¢nsberg handelsstandsforenings<br />

100-ars jubileumsskrift 1849-<br />

1949. T¢nsberg 1949, 153 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.20<br />

- (Halvor Gaardsgut. Se: N¢kleby, J.A.)<br />

- Hammer, K.V.<br />

<strong>Svend</strong> Foyn.<br />

- I: Salmonsens Konversationsleksikon, 2.udg., bind<br />

8, Kbh. 1918, s.622-623, portrett, litteraturhenv.<br />

- (Hanssen, Chrf. Se: Minnedikt i Tunsbergeren, se<br />

ogsa Garnaas, L.)<br />

- Hauge, Dagfinn<br />

Kirke og menighetsliv.<br />

- I: Vestfold; bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal,<br />

1980, side 383 - 407, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.384-385, s.388-389.<br />

(Jfr. artikler av Kare Holt, Vilhelm M¢ller og Per<br />

Thoresen i samme bok.)<br />

- Hauge, Mauritz<br />

1.0.G.T. losje «Aftenstjernen» nr.29, T¢nsberg, gjennem<br />

50 ar. T¢nsberg 1930. 207 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.13. - Om Foyns syn pa «hemmelige»<br />

m¢ter.<br />

- Haugestad, 0.<br />

<strong>Svend</strong> Foyn erindringer.<br />

- I: Norsk hvalfangst-tidende 1944 (33.arg.), nr.10,<br />

side 166-170 og nr.11, side 177-179, ill.<br />

- Artikkelen er skrevet pa oppfordring fra Arne Odd<br />

Johnsen. Forf. (f.1869) ledet bl.a. ominnredningen<br />

av «Antarctic» sommeren 1893.<br />

- Hawes, Charles Boardman<br />

Whaling. London, Heinemann, 1924. 358 sider,<br />

ill.,index.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.63-64 («invents the harpoon<br />

gun»), s.326 («sails for the Antarctic»(!))<br />

- Helberg, Leif<br />

T¢nsbergs h¢ireforening gjennom 75 ar; 1883 -<br />

1958. T¢nsberg 1958. 108 sider, ill., navneregister.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.11, s.15, s.30 (bl.a. tale for<br />

fedrelandet), s.91-92


- Helland, Alv H.<br />

F01iellinger av Norges historie, bind 3: Et byggende<br />

arhundre. Oslo, Cappelen, 1946. 406 sider. Ogsa<br />

utgitt 1947 med titelen «De hundre ar».<br />

- «<strong>Svend</strong> Foyn og den modeme kvalfangsten»<br />

s.329-332<br />

- (Helland, Amund. Se: Norges land og folk)<br />

- Higley, Lisbeth<br />

Elise Tvede - <strong>Svend</strong> Foyns f¢rste kone.<br />

- I: Njotar¢y, arsskrift, 1994/95, utgitt av N¢tter¢y<br />

historielag, side 3-10, ill. - Litteraturhenvisninger.<br />

- (Hilditch, Jacob. Se: «<strong>Svend</strong> Foyn», artikkel i T.Bl.<br />

7/1-1908)<br />

- Hjort, Johan og Johan T. Ruud<br />

Whaling and fishing in the North Atlantic. 123 sider,<br />

ill., litteraturliste.<br />

- I: Whales and Plankton; Rapport et Proces­<br />

Verbaux; Conseil Permanent International Pour<br />

l'Exploration de la Mer. Kbh. 1929. Vol. 56. -<br />

Engelsk tekst.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.68-70, s.102<br />

- Hodne, Fritz<br />

Norges ¢konomiske historie 1815-1970. Oslo,<br />

Cappelen, 1981.618 sider, ill!., sak- og personregistre,<br />

kildehenvisninger i fotnoter<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.128-130, s.332<br />

- Hoff, Bjarne<br />

T¢nsberg skytterlag; 1860 - 10.juni - 1960.T¢nsberg<br />

1960. 45 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5, s.9-10, s.18, s.42<br />

- Hoff, Bjarne<br />

T¢nsbergs arbeiderforening gjennom 100 ar; 1866 -<br />

2. desember 1966. T¢nsberg 1966. 197 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn bl.a.: s.5, s.7-9 portrett, s.10-12,<br />

s.34-35, s.46, s.80<br />

- Hoff,J. 0.<br />

«Erindringer fra hvalfangsten pa Finnmarken fra<br />

1884 til og med 1904». Med forord av Einar<br />

Wexelsen.<br />

- I: Sandefjordmuseene; arbok 1976-78, side 53-63,<br />

ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: Wexelsen s.54-55, Hoff s.57,<br />

s.62.<br />

- Boken inneholder utdrag av Hoffs erindringer, som<br />

tidligere er publisert i bladet «Sj¢mannsposten»,<br />

1922, nr.18, 19 og 20.<br />

- Hoff, Johan Albert<br />

Mennesker jeg traff; ¢ieblikksbilleder av store menn<br />

og sma; I. Fra hjembygda. II. Fra smabyen. III.<br />

Annetsteds ifra. T¢nsberg 1940. 158 sider.<br />

- «Banebryteren i hvalfangsten, <strong>Svend</strong> Foyn», s.26-<br />

36<br />

- Sistnevnte artikkel ogsa gjengitt i T¢nsbergs Blad<br />

6/1-1940, 1¢rdagstillegget, side 4-5.<br />

- Hoff, Johan Albert<br />

T¢nsberg; Bidrag til Byens historie. T¢nsberg,<br />

0rsted-Falck 1900. 253 sider.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.95-96, s.98-99, s.140, s.174,<br />

s.237, 250<br />

- Hoff, Johan Albert<br />

T¢nsberg i Hundre aar 1814-1914. T¢nsberg 1914.<br />

328s. ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: et 15-16-talls sider, se «Navn- og<br />

sakfortegnelse» s.326; portrett s.228<br />

- Hoffstad, E.<br />

Arbeidets seierherrer; sma romaner om store menn.<br />

Oslo, Blix, 1944, 144 sider, ill.<br />

- «<strong>Svend</strong> Foyn; den norske hvalfangsts gjenskaper»<br />

s.52-63, helsides portretttegning s.53. Ikke klassifisert<br />

som skj¢nnlitteratur, til tross for undertitelen.<br />

- Holt, Kare<br />

Fabrikken kaller.<br />

- I: Norges kulturhistorie, bind 5, Oslo, Aschehoug,<br />

1980, side 1-18, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5<br />

- Holt, Kare<br />

Rikets hjerte; Vestfold.<br />

- I: Norge, bind 2, red.: Odd Bang-Hansen; Oslo,<br />

Nordiske bokverk, 1957, side 89-127, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.93<br />

- Holt, Kare<br />

T¢nsberg.<br />

- I: Magasinet for alle, 1957, nr.5, 2.februar, side 2-3<br />

og side 24, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.3, s.24, Svor-statuen (bilde) s.3<br />

- Holt, Kare<br />

Verdens sentrum - og bamdommens by.<br />

- I: Vestfold; bygd og by i Norge, Oslo, Gyldendal,<br />

1980, side 274 - 281, ill. med tegninger av Hans<br />

Gerhard S¢rensen.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.277-279, portrettegning s.278.<br />

(Jfr. artikler i samme bok av Dagfinn Hauge,<br />

Vilhelm M¢ller og Per Thoresen.)<br />

- Holt, Kare<br />

Vestfold.<br />

- I: Norge vart land, 3.utgave, bind 2. Oslo,<br />

Gyldendal. 1950, side 631 - 686, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.668. (Jfr. artikkel av Hans<br />

Bogen i samme bok.)<br />

- Holt, Kare<br />

Norge vart land, 4.utgave, bind 3, 1957, side 197-<br />

248, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.237-238 (Jfr. artikkel av Hans<br />

Bogen i samme bok.)<br />

- Hougen, Bji;rn<br />

F¢rer med katalog. Oslo 1933. 6+64 sider, XVIII<br />

plansjer, litteraturliste. (Kommand¢r Chr. Christensens<br />

Hvalfangstmuseum i Sandefjord. Publikasjon<br />

nr.14.)<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.29-30, s.32-35, s.39-40, s.59<br />

- Hougen, Engebret<br />

«Hil Dig, Havets bolde Ridder!» (=f¢rstelinjetitel)<br />

- I: Digte; udgivne efter Forfatterens D¢d. Chra,<br />

Cammermeyer, 1892<br />

- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,<br />

mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert<br />

fra Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad<br />

nr.8.<br />

- Hougen, Engebret<br />

Vise om <strong>Svend</strong> Foyn. - Mel.:»Hurra for Jonas<br />

Anton Hielm» eller «Der vester mellom skjrer og<br />

ba».<br />

- I: Eike-n¢tter, hefte 3, 1983, side 15-16,<br />

m/musikknoter. (Smaskrift om forskning og pedagogisk<br />

utviklingsarbeid ved Eik lrererh¢gskole)<br />

- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,<br />

mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: « Viser kopiert fra<br />

Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad nr.3.


- I: nmsbergs Blad, 21/4-1964, side 10, med innledende<br />

artikkel av Carl E. Paulsen: «<strong>Svend</strong> Foynjubileet;<br />

en vise ti! hans rere». Vers 1 og 2 er byttet<br />

om sammenlignet med de to versjonene nevnt<br />

ovenfor.<br />

- Hvalfangsten; dens historie og mrend. Red. av G.<br />

S¢rensen, og delvis for personalhistoriens vedkommende<br />

red. av J. A. Hoff, T¢nsberg, J.O. Hoff,<br />

Larvik, L. Halvorsen, Haugesund og C. Salicath,<br />

Kristiania. Kra., Det Norske Forlagskompani, 1912.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «T¢nsberg; banebryteren» s.35-<br />

37, ellers s.15-18, s.20, s.25-26, s.33, s.40, s.42,<br />

s.49,s.51, s.55-56, s.64, s.101-103, s.112, s.127,<br />

s.XI, s.XV I. Helsides portrett pa titelbladets motstaende<br />

side.<br />

- Hvalfangsten med tilknyttede nreringer. Red.:<br />

Geo. Haller. Oslo, Norge Nreringsveier i Tekst og<br />

Billeder A/S, 1929. 265 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.9-10, s.14, s.38, s.39(portrett),<br />

s.40 (bilde av Svors statue), s.95, s.150, s.207,<br />

s.225<br />

- (Hvalradets skrifter. 30. Se: Pedersen, Torbj¢m)<br />

- Hytten, Carl Petter<br />

95 aar Carl Petter Hytten.<br />

- I: T¢nsbergs Blad 5/12-1930.<br />

- Inneholder <strong>Svend</strong> Foyn-minner<br />

- Hlaas, Odd<br />

<strong>Svend</strong> Foyn; pioneren som alltid vokste pa motstanden.<br />

- I: Bragd, utg.av Hjemmets forlag, nr.18, 1941, s.4-<br />

6 og 22 ill., portrett Over titelen: «Viljesgeniet<br />

blant Norges stormenn»<br />

DEN MODERN£ HVALFANGSTS HISTORIE<br />

OPPRINNELSE OG UTFIKLI.NG<br />

F0RSTE BIND<br />

FINNMARKSFANGSTEN S<br />

HIS TORIE<br />

1864- 1905<br />

ARNE ODD JOHNSEN<br />

H. ASCHEHOUG & CO. (\V. NYGAARD)<br />

OSLO 1969<br />

- Isachsen, Gunnar<br />

Jorden rundt efter blahvalen. Oslo, Cappelen, 1927.<br />

115 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.16, s.37, s.43, s.70, s.109.<br />

- Jahnsen, Lasse<br />

Familien Foyns «stamhus».<br />

- I: Lokalavisen T¢nsberg, l.september 1994, side<br />

19, ill.<br />

- Jarlsbergs Tidende. Utgitt i T¢nsberg 1868 (29/7-<br />

30/12)<br />

Spesielt nevnes <strong>Svend</strong> Foyns artikkel 9/9 om sin<br />

hvalfangstvirksombet.<br />

- Artikk:elen er gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og<br />

hans dagbok», s.219-221.<br />

- Jarlsbergs Tidende var en fortsettelse av<br />

T¢nsbergeren (1856-1868) og ble fortsatt i<br />

Tunsbergeren (1869-1926).<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Finnmarksfangstens historie 1864-1905. = Den<br />

moderne hvalfangstens historie; opprinnelse og<br />

utvikling, bind 1.Oslo, Aschehoug, 1959. 711 sider,<br />

ill. Navne- og sakregistre, noter og henvisninger.<br />

- <strong>Svend</strong> Foyn er omtalt i det meste av boken: s.142-<br />

213 og s.216-224 i «Foyn og Finnmarksfangsten ti!<br />

1873», s.225-265 og s.267-268 i «Foyns fangstmonopol»,<br />

og ellersen rekke steder utover i boken. Se<br />

navneregisteret s.691. Portrett s.143, s.185, s.362,<br />

helsides portrett s.154, karikaturtegning s.226,<br />

Ingebrigt Viks statue s.624, dessuten mange illustrasjoner<br />

som viser anlegg, bygninger, redskaper,<br />

fart¢yer, brever m.m. (ill.fortegnelse s.704-709). -<br />

For bind 2: Se T¢nnessen<br />

- Dette verket bestar av i alt 4 bind. En sterkt forkortet<br />

utgave i ett bind finnes pa engelsk. - Se<br />

T¢nnessen.<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Fra den modeme hvalfangsts gjennombruddstid;<br />

<strong>Svend</strong> Foyn og hvalfangsten ti! 1875.<br />

- I: Vestfoldminne, arg.3, 1932, utgitt av Vestfold<br />

Historielag, side 52-65, kildehenvisninger i fotnoter<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Den modeme hvalfangstens kausalproblemer.<br />

- I: Historisk tidsskrift, bind 34, Oslo 1946-48,<br />

s.152-178, kildehenvisninger i fotnoter<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Norwegian patents relating to whaling and the whaling<br />

industry; a statistical and historical analysis.<br />

Oslo, A.W.Br¢ggers boktr., 1947. 212 sider, ill., kildenehvisninger<br />

i fotnoter. - Engelsk tekst.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.44-53, s.62-64, s.105, s.128,<br />

s.201, helsides portrett s.49, patentillustrasjoner<br />

s.51-53<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Sokneprest Hans Morten Thrane Esmark og den<br />

moderne hvalfangsten.<br />

- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1943 (32.arg.), side<br />

81-92<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Spes & Fides; dampskipet som innledet den moderne<br />

rera i hvalfangsten. Oslo 1940. 38 sider, ill, kildehenvisninger<br />

i fotnoter, «Gunnar Isachsens etter!atte<br />

samlinger» s.36-38. (Norsk sj¢fartsmuseum. Skrift<br />

34)


- Johnsen, Arne Odd<br />

Granatharpunen (The Shell Harpoon); en kort utredning<br />

om hvordan <strong>Svend</strong> Foyn lpste projektilproblemet<br />

(A short account of the way in which <strong>Svend</strong><br />

Foyn solved the projectile problem). - Parallell norsk<br />

og engelsk tekst.<br />

- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1940 (29.arg.), side<br />

222-242<br />

- Johnsen, Arne Odd<br />

Tpnsberg gjennom tidene. Oslo, Gyldendal, 1971.<br />

237 s. ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn, side 178-189<br />

- Johnsen, Oscar Albert<br />

<strong>Svend</strong>Foyn.<br />

- I: Norske gardsbruk, bind 5, de! 1, Oslo 1947, side<br />

85-88, portrett s.86, Anders Svor-statuen s.88<br />

- Johnsen, Oscar Albert (red.)<br />

Tpnsbergs historie, bind 2. Oslo, Gyldendal, 1934.<br />

624 sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter. Felles<br />

emne-og navneregister i bind 3, del II (se nedenfor).<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.111, s.401, s.455 m/bilde av<br />

Storgt.54, bilder av N. Langgt.18 s.446-447<br />

- Johnsen, Oscar Albert (red.)<br />

Tpnsbergs historie, bind 3, del I-II (fortlppende pag1-<br />

nering). Oslo, Gyldendal, 1952-1954. 1292 sider, il.,<br />

kildehenvisninger i fotnoter. Emne- og navnereg1ster.<br />

Ogsa utgitt med titel «Tpnsberg i var tid» b.I-II,<br />

1955.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />

Del I: «Fangst i ishavet» s.65-73, portrett s.67, videre<br />

s.64, s.73-80, s.84-87, s.90-93, «Den moderne<br />

hvalfangsten blir ti!» s.95-111, portrett s.106, Svorstatuen<br />

s.110, videre bl.a. 145-146, s.172-173,<br />

«<strong>Svend</strong> Foyn» s.387-396, videre bl.a. s.411, s.416-<br />

418 (handskrift), s.419-426, s.467-468, s.499,<br />

s.504-505, s.577. For flere henvisninger: Se registeret<br />

i de! II, s.1192.<br />

Del II: bl.a. s.597-600, s.607, s.877, «<strong>Svend</strong> Foyns<br />

testamente» s.891-893, portrett s.893 av <strong>Svend</strong> og<br />

Lena Foyn, «En social misjon» s.893-896, «<strong>Svend</strong><br />

Foyns og Hustrus missionsfond» s.896, «<strong>Svend</strong><br />

Foyns emissrerskole» s.896-900, «<strong>Svend</strong> og Lena<br />

Foyns Minde» s.900, m/bilde s.901,videre bl.a.<br />

s.903-904, s.917, s.928, s.943, s.948, s.1051,<br />

s.1054, s.1088, s.1109-1111, s.1113, bilde av<br />

Ramdal/Revodden s.1109 For flere henvisninger:<br />

Se registeret s.1192-1193.<br />

- Om slekten Foyn: «Foyn (Fpyen, Fpyn)», s.1156-<br />

1160<br />

- Juel, N.<br />

Hvalfangsten i Finmarken.<br />

- I: Norsk Fiskeritidende, 1888, side 129-140 og<br />

side 231-252, ill.<br />

- Kher, Anders Theodor<br />

Jarlsberg og Larviks amt 1814-1914; en overs1kt<br />

over amtets pkonomiske utvikling i de sidste hundrede<br />

aar. Tpnsberg 1916. 274 sider, 5 bl., ill, kildehenvisninger<br />

i fotnoter.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Srel- og hvalfangst» s.118, portrett<br />

mot s.118, s.120-123, s.126<br />

- (Knutsen, Asbjrn. Se: Leine, Marton og Vevstad,<br />

Jens, som har hver sine biografier om ham.)<br />

T0NSBERGS HISTORIE<br />

BIND III, I<br />

TIDSRUMMET 1814-ca. 1880<br />

REDIGERT AV<br />

OSCAR ALBERT JOHNSEN<br />

ME D BI DRAG AV:<br />

BYFOG[D JOHAN RRODTKORB UORCHGREVINK,<br />

REDAKTPR J. A. HOFF, DR. PHU.OS. ARNE ODD<br />

JOHNSEN, PROFESSOR DR. PHILOS. OSCAR ALBERT<br />

JOHNSEN, LEK.TOR PER MO£, SKOLEINSPEK.TPR<br />

Sl'LHST MUI.DAL. SORENSKRI\ f £R AR.VET<br />

OLAFSEN, BlLLEDHUGGER CARL E, PAUL•.<br />

SEN OG DIAKON KRISTIAN RJAVIK<br />

GYLDENDAL NORSK FORLAG<br />

OSLO MCMLII<br />

- Tpnsbergs Blad, 23/9-1953, side 7, har fplgende<br />

artikkel:<br />

<strong>Svend</strong> Foyn og Telemarkslrereren Asbjprn<br />

Knutsen.<br />

- (Kristensen, Halvor. Se: Npkleby, J.A.)<br />

- Kristensen. Leonard<br />

Antarctic's Reise ti! Sydishavet, eller<br />

Nordmrendenes Landing paa Syd Victoria Land.<br />

Tpnsberg, Eget forlag, 1895.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6, 11, 12, 15<br />

- La hvalene leve; informasjonshefte om vagehvalfangsten<br />

og det internasjonale verneforslaget. Utgitt<br />

av Aksjon Vern Hvalen 1984. 80 sider, ill., litteraturliste.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.18, s.52, s.54, s.56<br />

- Larsen, Fridtjov Barth<br />

Hval og hvalfangst. Oslo 1943. 88 sider, ill.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: side 16-19<br />

- Laurantzon, Th.<br />

<strong>Svend</strong>Foyn.<br />

- I: Tpnsbergs Blad, 18/3-1936, side 5 og 8, portrett<br />

s.5.<br />

- Foredrag holdt i Kringkastingen 17/3-1936.<br />

- Leine, Marton<br />

Mer verdt enn gull; et eventyr i norsk skolehistorie;<br />

Asbjprn Knutsen; drpm og liv; en biografi. Utgitt av<br />

Noregs kristelege folkehpgskolelag. Oslo, _<br />

(Lunde),<br />

1992. 229 sider, ill., litteraturliste, navnereg1ster.<br />

- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.100, s.109-112, s.123-124,<br />

s.129<br />

(Jfr. Vevstads Knutsen-biografi)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!