Svend foyn

Svend Foyn i litteraturen

Av h¢gskolelektor Erling Dittmann

Personen Svend Foyn var et menneske med sa

mange dramatiske sider at man skulle tro han

ville vrere en onskedrom for en hver dikter pa jakt

etter et litterrert tema. Hans liv var et eventyr, sa

mettet av spenning at en forfatter kanskje rykker

tilbake og spor: Hvor kommer sa jeg som forfatter

inn i bildet? Hva blir igjen for dikterens fantasi,

for fiksjonen?

Hvorfor i all verden kastet ikke Henrik Ibsen

seg over Svend Foyn? Han ma ha kjent ti! ham.

Enn Bjornson? Eller Kielland som med bitende

sarkasme boltret seg blant Oftedahls «kaniner»

og kledte av fullstendig vestlandsk puritanisme.

Den «puritanske kapitalisme», et velkjent tema i

verdenslitteraturen, hvorfor var det ingen i var

«gullalder» som benyttet seg av Svend Foyn?

Med tanke pa den betydning hvalfangsten har

hatt for Norge og de sterke litterrere tradisjoner vi

har i vart land, skulle man kanskje ha forventet at

det var norsk litteratur som hadde foreviget hvalfangsten

som litten:ert tema. Men slik skulle det

ikke bli. Det ble en amerikaner, Herman Melville

(1819 - 1891), som ga verdenslitteraturen Moby

Dick, (1851) beretningen om kaptein Ahab og

jakten pa den hvite hvalen, «dragen som er i

havet».

Nar vi leser om Svend Foyns nrermest religiost-motiverte

jakt pa hvalen, er det mye som kan

minne om Melvilles Moby Dick, og likevel er det

sa belt forskjellig. Mens romanen «Moby Dick»

har fiksjonens grensesprengende himmel over

seg, er Svend Foyns historie i all sin dramatikk

noktern realisme.

Hvalen har urgamle tradisjoner som litterrert

tema. Hvem andre enn hvalen kan det vrere snakk

om nar man i det Gamle Testamentet taler om

Leviathan. I den opphetede diskusjonen vi har

opplevet de aller siste arene har hvalen som en

mystisk, rn:ermest guddommelig inkarnasjon fatt

sin renessanse. Den bar blitt tillagt menneskeliknende

kvaliteter. K vinnelige filmskuespillere har

kommet med kj::erlighetserklreringer overfor

dette vesen, erklreringer av en n::ermest erotisk

form. Hvalen blir besjelet. Det er ikke noe nytt i

var litter.ere historie. I Moby Dick blir den hvite

hvalen jaget av ren hevnlyst. Kaptein Ahab har

mistet sitt ene ben i kamp med hvalen. (Svend

Foyn var nrer ved a lide den samme skjebne).

Den hvite hvalen blir symbolet pa selve ondskapen

i tilvrerelsen, en mystisk skapning - en slags

Satan.

Etter at vi na har hort en rekke utmerkede foredrag

om diverse sider ved Svend Foyns liv, skal

vi stanse opp for ham som litter::ert tema. Her finnes

de i rikt monn alle sammen: intrigen, mystikken,

det religiose aspekt, gullet, blodet, ekteskapskonflikt.

Hva mer kan en forfatter onske

seg?

Hans liv kan arte seg som en eneste stor overanstrengelse,

der hver dag er en utfordring fra

makter som omgir ham: det materielle ansvar,

kampen for a overleve, og over det hele: et religiost

forvalteransvar, der mottoet er slik de amerikanske

puritanerne sa det: GOD HELPS THE

ONE WHO HELPS HIMSELF (Gud hjelper den

som hjelper seg selv).

«Svend Foyn i litteraturen», hva betyr det?

Hvor gar grensene for det vi kaller litteratur i

denne sammenheng? Litteratur kan v::ere sa

mangt. Den allmene oppfatning av litteratur er

det som er skrevet i form av diktning, prosa,

romaner, noveller, dikt, skuespill. Men vi kan

ogsa utvide det til a gjelde det skrevne ord. Og sa

kan vi sporre: Er en dagbok litteratur? Den er vel

egentlig ikke ment for offentliggjorelse. For S.F.s

vedkommende er dagboken et litter::ert vitnesbyrd

om hvordan mannen sa seg selv, ikke uvesentlig

nar vi siden skal vurdere hvordan andre sa

pa ham.

DAGBOKEN er datert forste gang ombord i

Skibet Eliezer 1862. Notatene er fort frem til

1883. Den skal lete godt som skal finne ting av vesentlige

litterrere kvaliteter i det som her er krafset

ned med blyant, ofte i meget vanskelige situasjoner.

Bortsett fra takksigelsene til sin Herre og

Mester, er det lite i dagboken som roper S .Fs indre

f¢lelser. Her gir han ogsa klart tilkjenne sitt syn pa

hvalen, og det er ikke akkurat noe Paul Watson

«Green Peace-syn» han forfekter:

«Hvalen er et Skadedyr hvorav Folk ikke har

den ringeste Gavn el/er Nytte, tvertimod forstyrrer

den undertiden Baadfiskerne i deres

Fiskeri, og fremkalder enkelte Gange baade

Fiskerbaade og Mandskabers Fortis.»

Historikeren Arne Odd Johnsen sier i sin innledning

til Dagboken at «littenrre pretensjoner

har dagboken ikke, .... at Foyn har skrevet sine

notater til eget bruk og uten tanke pa at de skulle

kmnme andre for ¢ye». Johnsen sier videre at:

«Vi publiserer ikke Foyns dagbok fordi den

ska! were interessant lesning, men det merkelige

er at den pa sine steder er helt fengslende.

Det er puls og nerve i boken ... Disse raske,

skj¢desl¢se, til tider nesten impresjonistiske

nedtegnelsene r¢ber ogsa meget om Foyns

ubendige vilje og om hans egenartede temperament.

Mest avsl¢rende er den maten Foyn

pakaller Gud pa, den har mange nyanse1; og

en kan av dem Iese seg til Foyns sinnreaksjoner

som pa et baromete1: Dette henger sammen

med at det religi¢se helt gikk opp i det

dynamiske i Foyns personlighet. Svend Foyn

er en typisk eksponent for det en kan kalle det

«puritansk-kapitalistiske» livssynet. Han var

hellig forvisset om at dersom han ftyktet og

elsket sin Gud og 0111 han selv gjorde seg fortjent

til det ved utrettelig slit, da ville Herren

pa rent gammeltestamentlig mate kaste sin

rikeste velsignelse over all hans gjerning.»

(s.9-10)

Vi har tidligere nevnt «gullalderen i norsk

diktning» med «de fire store», og undret oss

hvorfor ikke f.eks. Ibsen, som stadig var pa jakt

etter dramatiske sujetter, ikke fant frem til Svend

Foyn. Bare en av dem gjorde det - Jonas Lie. Han

hadde en dobbel grunn til a interessere seg for

Svend Foyn, hans Nordlands- bakgrunn og hans

tilknytning til Vestfold. I de senere arene av sitt

liv bosatte han seg i Stavern, og som vi vet, ligger

han og hans kone, Tomasine, begravet der. I sine

«Fortellinger og skildringer» har Jonas Lie et

stykke han har kalt Svend Foyn og Ishavsfarten.

For Jonas Lie, som bade hadde sans for «Troll»

og demonene i naturen, var Svend Foyn et menneske

som angikk ham. I likhet med Foyn var han

et arbeids- jern av de sjeldne. Det hang sammen

med hans skogspekulasjoner der han satte seg ut

for en formidabel gjeld, og besluttet i den situasjonen

«a skrive seg ut av den». Hvilket han ogsa

maktet!

Jonas Lie betegnet Svend Foyn som et viljesgeni,

en fascinerende formulering. Geniet er

gjerne overordnet vi!jen. La oss kort se pa J. Lies

karakteristikk av hvalkongen, for her ligger det

littenere kvaliteter til grunn for skildringen:

«Svend Foyn er en velbygget mann med gratt

ha,; isbla eller gra, aldeles ikke sentimentale

¢)'Ile, og et ansikt der er skarpt i baugen som

en jerndampbat. Da han ved min inn- tredelse

hjemme hos ham reiste seg av sofaen, minnet

han ikke sa lite om en isbj¢rn pa en flake; han

har nae ved seg av dens islyse let, Svend Foyn

er en mann, som vil det han vil; men han har

alltid hatt ondt ved a fa andre til a forsta sine

idee1; f¢r resultatet har kronet dem . .... Foyn

e1; i korthet sagt, et viljesgeni, og har det ikke

med megen tale. Han er den i vart lands sj¢mannsverden

som har vakt den st¢rste oppsikt

siden de gamle sj¢helters dage1: Hans natur er

bygget for motstand og for a ove111inne hindringe,:

De1for har han ogsa opps¢kt seg sin

egen tumle- plass: ishavsfarten; det alminnelige

hav var ham ikke eventy1fullt ,wk.»

Jonas Lies Svend Foyn og ishavsfarten er et

stykke prosa- litteratur av beste Jonas Lie-merke,

med et dramatisk fortellertilsnitt der vi kjenner

Jonas Lie igjen pa sitt beste. Han gar ikke av

veien for a gi Foyn sine superlativer, men dveler

ogsa ved de tunge stunder som tross alt matte

vederfares denne kjempen i var sj¢mannsstand:

«Hva fedrelandet har a takke Foyn f01; er at

han har f¢rt det norske flagg under m¢ye og

fare inn pa et nytt, uoverskuelig forretningsfelt

og gitt var sj¢mannsstand et eksempel, som

gj¢r at den herefter ikke viker tilbake i ,wen

konkurranse ... Men mang en aften, nar kapteinen

satt ved lyset i sin ensomme kahytt, og

utenfor i m¢rket kanskje en isbj¢rn stod og

glodde pa lysskja:ret ft·a kahyttsvindiet, var vel

sjefens tanker ikke sa lyse.»

Nar det gjelder nasjonaldikteren, Bj¢rnson, vet

vi at han kjente godt til Svend Foyn. Bj¢rnson var

flere ganger i T¢nsberg i Foyn-tiden, bade som

foredragsholder og privat gjest hos dr. Lindseth. I

f¢!ge Emil Olsen «grat han som et barn» da han

ble bedt om a holde talen ved byens 1000-ars

jubileum i 1871. Intet var mer naturlig enn at han

Svend Foyns private arkiv inneholder

en rekke tiggerbrev fra private om

penge,: De aller fleste har en

r¢rende innledning med en redegj¢relse

for navrerende status. Sa kommer

alle de gode ord om hvor snill

de har h¢rt at Svend Foyn e1:

Deretter kommer selve sp¢rsmalet

om penge1:

Det ene av disse to eksemplene

har kommet f r a en f01fatterinne

med hap og tro pafremtiden.

ogsa i sin T¢nsberg-sang ber¢rte Svend Foyn og

det han stod for, uten a nevne hans navn. Men det

kan ikke vrere tvil om at det er ham han tenker pa

nar han i det 9de vers sier:

Fra Spitsbergs-isen ti! Sydhavs-brisen

din ann du slog.

Bjornson gar ogsa rett inn i Foyns religi¢se

tankem¢nster nar han i den samme sangen sier:

Kan nogen na:vne sin lykke nu,

kan no gen sige saa tr¢st i hu:

hvem selv sig hja:lpe,; ham Herren hja:lpe1;

saa er det du.

Nrermest en biografi over hvalh¢vdingen

kommer H.B. Kla:boe: Svend Foyn - Et Mindeskrift,

fra aret 1895. Presten Klreboe var en personlig

venn av Foyn, og minneskriftet er preget

av hans hengivenhet og store beundring for mannen.

I tillegg kommer sa dette at det er skrevet

umiddelbart i kj¢lvannet av all den virak som ble

Foyns minne til del i forbindelse med hans bortgang.

Av alt materiale omkring Svend Foyn, er

kanskje dette skriftet pa 70 sider noe av det mest

«matnyttige» som er gitt ut. En fremtidig Foynbiograf

- la oss hape at han finnes - vil stadig

matte vende tilbake til Klreboe for facts omkring

var hovedperson. Her har vi et menneske som

bokstavelig stod ham nrer, helt ti! det siste, med

nrere og friske minner. Nar han setter seg ned,

fremdeles med blomsterduften i nesen fra Foyns

begravelse, ska! man ikke fortenke ham i hans

nekrologe rerb¢dighet og reverence for det menneske

han skildrer.

Klreboe forteller med stor tilforlatelighet og

oppriktighet om Foyns liv. Enhver som ¢nsker

basiskunnskaper om Svend Foyn b¢r ga til

Klreboes skrift. Klreboe er ingen Jonas Lie, litterrert

sett, men som den Nordlending han var,

hadde han ogsa undringens evne og kunne stanse

opp for sj¢ens Leviathan og hans jordiske fiende:

«Hvad der var ugj¢rligt for andre, gik an for

Foyn. Hemmeligheden var ogsaa denne:

Hvalen har sine egenheder og eiendommelige

livsvaner den som alle «st01folk». Denne hvalens

natur studerede Foyn omhyggelig. Han ble

meget «fortrolig» med hvalen, saa Foyn selv

ofte med begeistring roste dens sjeldne klogskap,

forsiktighed, menf r emfor alt dens styrke.

Han ansaa hvalenfor langt forstandigere end

ofte mange mennesker kan synes at va:re. Men

kjendte Foyn hvalen, paastodfolk, at hvalen til

gjengjeld ogsaa kjendte Foyn og s¢gte paa alle

maader at undgaa ham og narre ham, naar den

saa, at Foynf01fulgte den.» (s.30)

Selv om han sa pa hvalen som et skadedyr, er

det her nesten som man kjenner igjen dagens

hvaldemonstranter nar de mystifiserer hvalen

som et besjelet vesen i skaperverket.

Klreboes nrermest fotografiske inntrykk av

Svend Foyn er et litterrert lite mesterstykke, som

kan male seg med Jonas Lie:

«Hans skikkelse havde forresten noget vist

dja:111t, man kunde fristes til at bruge ordet

kja:mpeagtigt - men vi vil, ,war vi mindes ham

i fuld puds, h¢itidelig og da altid i hum¢,; heller

sige - noget vist kongeligt ved sig! Han var

en h¢i, sa:rdeles velbygget og kraftig mand,

med en djerv holdning, sikke1; hurtig og

bestemt i alle sine beva:gelse1: Hans s¢lvglinsende

ham; hans snehvide helskja:g, de klare,

hvasse ¢ine, med dette eiendommelige, noget

usikre eler urolige blik, tra:kket om munden,

der sammen med panden og den kraftige na:se

r¢bede den aldrig ta:mmede viljekraft og

energi, - alt gjorde, at man uvilkaarlig fik

respekt for den mand, selv om man ikke vidste,

hvem han vm:» (s.6)

Historiene om Svend Foyn, hans replikker,

hans frimodighet, som til tider grenset til uforskammethet,

er legio. Mytene omkring Svend

Foyns person - hva han sa, hva han gjorde, er verdt

et lite litterrert skrift i seg selv. Flere av dem finner

man i Glade Vestfoldhistorie1; redigert av Einar

Aaraas (A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo 1964).

Klreboe tar med flere av dem. En av dem kan med

fordel gjengis her, siden den forteller noe om en

holdning til arbeid hos en f¢rstegenerasjons millionrer

og ti! en som antagelig har arvet tittelen. Det

gjelder en engelsk Lord som en gang bes¢kte ham.

Foyn stiller ham dette sp¢rsmalet:

«Hvad er Deres forretning da ?» «Forretning»,

svarer engelskmanden lidt haanligt, «jeg driver

ingenforretning». «la», siger Foyn, «men

De maa da have noget at sysselsa:tte Dem

med, et eller andet arbeide ?» «Nei», svarede

den m1de11, «jeg beh¢ver ikke at arbeide; jeg

har nok at !eve av uden det; jeg har mine mid-

!er at tra:kke paa. «Jasaa», siger Foyn. «la vi

har», tilf¢ier han, «nogle saadanne skabninger

i vort land ogsaa, som heller ikke beh¢ver

at arbeide, men som heller ingen nytte gj¢r

os, saalenge de er i live, og ved De, livad vi

kalder dem?» «Nei», engelskmanden vidste Jo

ikke det. « Well», siger Foyn, «dette slags

va:sener kalder vi griser eller svin, om De vi!;

de gj¢r saa ingen verdens nytte saalenge de

lever; de bestiller ingen anden ting end at rode

i s¢len, og forresten dovner de sig og a:der saa

meget som muligt, og ,war de saa har a:dt 110k,

og vi synes, de er tilstra:kkelig fede, slagter vi

dem og spiser dem, saa De forstaa,; disse

skabninger har ingen verdi, saalenge de er i

live.» Det er H.J. Bull, en slektning av Foyn,

som beretter denne historien ti! Kla:boe, og

!egger ti!: «Om Foyns fremstilling af de

kjendte norske husdyr vakte arbeidslyst og virkelyst

hos den engelske lord for fremtiden,

beklager jeg, at jeg ingen kundskab har om».»

Tpnsberg har i Svend Foyn-tiden ogsa sine

lokale skalder, som naturlig nok i hvalkongen finner

et interessant lyrisk tema. Den mest betydningsfulle

av dem var kan hende Engebret

Hougen, skolestyrer og dikter, omtalt bl.a. i

Asbjprnsens Fjelleventyr. Sammen med Foyn

startet han T0nsbergs Arbeiderforening og ble

den f0rste formann. Allerede i 1868 skrev han

dette hyldingsdiktet til Svend Foyn, en hilsen fra

T0nsbergs Arbeidere. Det hersker jo ingen tvil

om at Foyns innsats ved sin enorme 0konomiske

suksess ogsa bragte velstand til arbeideren og

sj0mannen. Hver av de tre versene har en interessant

forstelinje: Hil Dig, Havets bolde Ridder -

Hil Dig, gode jrevne Borger - Hil Dig, strerke, tro

Arbeider. Det var Engebret Hougen meget om a

gj0re at Foyn ble omtalt som samfunnsmenneske

med sosiale engasjementer - fra ridderen til arbeideren.

Han var alles mann.

Hi! Dig, Havets bolde Ridder!

Hi! Din Heltefa:rd!

Veie over Va/ens Vidder

br¢t Dit blanke Sverd.

Hvor Din Drage Dybet ride,;

drages dybe Spar:

Skarer i dit f¢lge skrider

fra din Foste,jord.

Hi! Dig, gode, ja:vne Borger!

Hil Din Borgerdaad!

Kjendt det blev, Du stilled Sorger

t¢rred Armods Graad.

Kjendt det blev, Du ville virke

med, /wad Gud Dig gav

for Dit Land, - for Folk,for Kirke:

for det Gades Krav.

Hi! Dig, sta:rke, tro Arbeider!

Hi! Din Dant og Daad,

,war Du virke,; ,war Du veide1;

,war Du grunder Raad!

Naar Du deter det vi d¢ie,;

ba:rer vore Savn!

Naarfra Kamp Du gaar med Seier

hjemfra Hav ti! Hmm!

Av ikke riktig samme lyriske kvalitet, men sa

absolutt like velment lyder Emil Olsens Festsang

ved avsl0ringen av Svend Foyn-statuen i 1915.

Det var h0ystemt poesi, med musikk av

Ferdinand Rojahn - mannen bak melodien til

T0nsberg-sangen - og med deltagelse bade av kor

og solister. Kristiansanderen Emil Olsen, skolemester

og ogsa en periode redaktpr av T0nsbergs

Blad, var i mange ar den ukronede T0nsbergskald.

I vart lyriske tilsnitt i dette foredraget

unner vi oss avslutningen av denne festsangen,

der «alle synger med»:

Thi vii din By med Kja:rlighed

Her hegne om dit Minde,

Med taktfyldt Sind, i Pintsefred

Dig /Ereskransen binde,

Saa mer end Aar og D¢gn

Du leve ska!, Svend Foyn,

Med dit Eksempels Vegt,

Ti! Lys for Efterslegt

Som Sol fra Fjeldets Tindel

Omsider nrermer vi oss skj0nnlitteraturen av

nyere dato. I romans form er det skrevet bare en

bok om personen Svend Foyn, og det er, typisk

nok, en barn/ungdomsbok, nemlig Hvalkongen,

Eventyret om Svend Foyn av Jan 0stby

(Gyldendal 1953). Jeg n0ler ikke med a si at det

som ungdomsroman er en betydelig bok. 0stby

er en god forteller. Han gir serips informasjon,

samtidig som han fortelller levende og spennende

Fra Svend Foyns arkiv. Her har Svend Foyn rykket innf¢lgende annonse i T¢nsbergs Blad:

«For en dulig ordentlig og paalidelig tjenestegut er Condition(?) at faa hos Svend Foynfra 14. april.»

om en spennende person! Boken har verdi som

kulturhistorie langt ut over det aret den ble skrevet.

lngen annen forfatter har i den grad maktet a

gjennomfore en roman pa T0nsberg-dialekt som

Ingar Skrede i Kora, Gyldendal 1974. Det skal

godt gj0res a skrive en roman med utgangspunkt

Kaldnes uten a ber0re Svend Foyn. Ingar Sredes

roman var ikke bare popuher da den kom. Mange

folte seg ille ber0rt, ikke minst blant ledelsen pa

«Kaldnes Mek». Det er underlig med det a bruke

dialekt - en blir ikke oppfattet som helt seri0s.

Ingar Skredes roman har en alvorlig undertone av

protest. Han er pa jakt etter maktmennesker, men

dialektbruken gir romanen en tone av humoristisk

ironi. Det gjelder ogsa skildringen han har av

Svend Foyn pa Kaldnes slik han er blitt fortalt av

«fr0ken Beate» som «hadde jobba hos Svend

Foyn i ungdommen, tjente - som hu sa».

(Fra side 151 i romanen KORA):

«En gang i tida var det nok mye lettere a vcera

menneske pa Kaldnes. Pa en mate. I gamledage1;

da Svend F¢yn levde ... for folk var rett og

slett husdyr da. Svend F¢yn bestemte nar de

skulle ga i kjerka og hva de skulle si, alt mulig,

tilogmed hva de skulle kle pa seg .. Han bodde

like bortpa Ravndal he1; i et svcert, hvitt !ms.

Der hadde han laga til et ram med rund ventil

i veggen og draft og kompass, sa han kunne

Zeke at han var pa sj¢en nar som heist. Til maltida

kom han ut med et digert skjegg rundt

kjeften og ba for mat en sa det rista i huset, fr¢ken

Beate fortalte sa ofte om det. la, for hu

jobba hos Svend F¢yn i ungdommen, tjente,

som hu sa. Og syns han var en star mann. En

gang var det en kar som skulle s¢ke jobb hos

F¢yn, sa fr¢ken Beate, men sa hadde han

gl¢mt a skrive prikk over i'en i et ord. Da sa

F¢yn at sanna un¢yaktige folk er det ikke

bruktfor her hos meg. Han var sa streng sann,

F¢yn. Og en annen gang var det en unggutt

som ogsa kom hjem for a be om jobb, og han

drassa pa en tung koffert ... vi gjorde det Jo ofte

pa den maten dengangen, tok med vars alt vi

eide for tilfelle. Sa fr¢ken Beate. Og pa

Ravndalveien blei han gaande sammen med en

staut, kraftig mann. Kunne du vcersasnill a

hjelpe meg med kofferten, sa unggutten, jeg

skat til F¢yn og s¢ke jobb? la, sa mannen. Og

han bcerte kofferten helt fram for han. Men da

de kom inn pa gardsplassen pa Ravndal, sa

F¢yn ... ja, for det var naturligvis han som

hadde bcert: Folk som ikke kan bcera kofferten

lironlioocri neh lii,ns6ero.

Tresnitt som viser Trankokeriet ved Revodden. Illustrasjonen er hentet f r a Skilling-Magazinet No. 6 -

1861.

sin sj¢l er det ikke brukt for her hos meg. Sa

gutten matte bare ga igjen han. F¢yn var en

n¢ye mann. Men veldig god mot folka sine nar

de gjorde som de skulle. Sa f r ¢ken Beate. Og

det hadde a nok mye rett i, han bygde Jo for

eksempel hus til folka sine flere stede,: lnne i

byen har vi F¢yngardane, der er det mangfoldige

mennesker som bar den dag i dag, og

Svend og Lena F¢yns Minde, der er etslags

gamlehjem. Og like utafor he,; omtrent der

nederdelen av verkstedshuset star na, der la

det et F¢ynhus. Fru Solberg bodde de,; du

kjenner jo henne,: Er ikke mer enn femten-tjue

ar sida det blei rivi. Det var fire leiligheter

etter hverandre, for folk som jobba pa trankokeriet

her ute pa Revodden. lkke sa svcere leilighetane

akkurat, det er egentlig noksa utrulig

at det gikk an a bo familier med fl ere unger

i dem, de !Cl vet stab/a i stua ... men det gikk.

Var mye som gikk i gamledage,:»

Den som mest seripst og mest omfattende har

benyttet Svend Foyn som litterrert tema er Karin

Bang i sine Jut¢y-b¢ke,; Og havet ble blod, og

Jag etter vind. Det tilsier at vi bpr oppholde oss

noe mer med disse enn vi har gjort med de andre

kilder vi har hatt til radighet.

La det vrere klart: Karin Bang har ikke skrevet

bs,,ker om Svend Foyn ptimrert. Hun skriver om

Juts,,y-folket, som star hennes hjerte nrer, om

Asbjprn Thorsen, om hans vakre hustru med det

klingende navn, Axeljana, om deres spnn,

Magnus Asbjprnsen. Men med hvalfangst som

deres levebrpd, finnes hele tiden Svend Foyn i

bakgrunnen. Det er, for a bruke en annen norsk

drama- tittel, en roman om «Herren og Hans tjenere»,

med hovedvekten pa «tjenerne», og - uten

noen tvil om hvem som er Herren i denne sammenheng.

Boken apner med en skildring av en barnedap

i Mariakirken pa torvet, kirken som kom til a sta

Svend Foyn meget nrer, og -, som vi har hprt - i

hvilken forbindelse han led sitt livs store nederlag

da den ble revet mot han vilje. Samme dag

blir Asbjs,,rn Torsen fodt pa Juts,,y (Veierland).

Det ville vrere for lettvint a si at Karin Bang

ikke liker Svend Foyn, men det bildet vi far av

ham i disse b0kene er et belt annet enn de legendariske

skildringer vi til na har gitt av var hovedperson.

A r0re ved bans rninne i denne byen, har

vel nrermest vrert ansett som helligbr0de. Men

det hersker vel ingen tvil om at med Karin Bangs

bilde av Svend Foyn, blir han mer enn det monumentet

Anders Svor har laget av ham. Han blir en

skapning av kj0tt og blod, selv om Karin Bang i

et intervju kaller ham «et betongmenneske» som

«foler seg utpekt av Varherre, en norsk utgave av

typen Cecil Rhodes, som inkorporerte det uhyggeligste

fra Victoriatiden og imperialismen. Et

Betongmenneske ! »

Oppstandelsen og interessen rundt den f0rste

av de to romanene (1978) var stor i hele var litter.ere

presse, ikke minst stanset man opp for hennes

behandling av Svend Foyn. Dette var noe

nytt! Pressens og litteraturkritikernes inntrykk av

Svend Foyn, slik Karin Bang fremstiller ham kan

summeres opp slik: Odd Abrahamsen: « .. denne

beinharde, religi0se fanatikeren som ble en slik

foregangsmann.» Eiliv Eide: « .. en hard, hensyns-

10s og bigott gammeltestamentlig patriark .. » Alf

Skaaum: « .. den griske og gudelige hvalfangstpioner

... »

Kare Glette er vel den som mest omfattende

bar tatt for seg Jut0y-b0kene i en litter.er analyse

ban har kalt: Greenpeace-torpedo mot Svend

Foyn-monumenetet. Han kaller Karin Bangs bok

«ein freistnad pa avmonumentalisering». Hennes

holdning til Svend Foyn er preget av en primrerholdning

som er i basis negativ.

«Forteljaren s¢kjer a gi seg sj¢lv autoritet ved

omfattende referanser ti! Bibelen, gresk mytologi

og historie. Utfra denne autoritetsposisjonen

etablerer forteljaren en patakelig avstand

ti! Svend Foyn. .. Svend Foynfar sjeldan komme

ti! orde gjennom eigne tankar og handlingai:.»

Men la oss slippe Karin Bang selv til, slik bun

uttrykker seg i et intervju med Monica Moer i

T0nsbergs Blad over et helsides intervju den

19.mai 1978:

Intervjueren: Det ma da ligge et kolossalt forarbeide

bak dette? Karin Bang: leg tror jeg har

lest alt som er tilgjengelig staff om norsk hvalfangst,

norsk og utenlandsk litteratw:

Hvalfangsthistoriens fire store bind, naturligvis,

dagb¢ker og ikke minst hvalfangstselskapenes

arsberetninge1: Der har vcert mye godt

staff a finne. Og sa naturligvis alt som er skrevet

om og av SvendFoyn. Han tar enstor plass i

mitt persongalleri, og han har sant a si ikke

vrert left a bakse med. At det var dimensjoner

over ham er udiskutabelt, han var en ene,; men

ogsa et maktmenneske. Det forteller ikke minst

det faktwn at de fleste av dem som gikk i skole

hos ham, s¢kte seg vekk sa snarf de var utlrerte.

Silhuettgruppe fra Aker gard av Foyn-familien. Gutten med pi! og hue er selveste Svend Foyn.

leg har minfulle hyre med a minne meg selv om

at jeg lever i 1978 og ma se ham i relasjon til

hans samtid. Vi ma se den menta- litet som er

f r emherskende i forrige arhundre her hjemme,

en forening av religion og moralisme. Det var

trekk som ikke bare preget Svend Foyn, men

han er var ncermeste ekspo- nentfor dem, og de

dominerte hele vartforrige arhundre. Og det er

vi alle et produkt av.

Sa noen glimt fra de littenere uttrykk hos

Karin Bang. Med sin skildring av Svend Foyns

fodsel, og ikke minst hans dap og tidlige kirkegang

i Mariakirken, gir Karin Bang ass episk

lokalhistorie av star verdi. Vi unner ass en skildring

av Svend Foyn som 6-aring:

(Utdrag fra side 15 av «Havet ble blod») «Den

22.sr/mdag etter trefoldighet a.d. 1815 var en

dyster dag, tung, m¢rk og bitende kald.

Mariakirken var fullsatt og luktet mur og vat

ull. Pa den stive, harde ove,flaten av t¢nsbergensemes

kirkeklcer hadde skodden kondensert

ti! bittesma vannperle,: Under salmesangen

dampet det fra munnene som ved en

slags omvendt pinsefest, der ildtungene var

blitt ti! vanndamp som nesten truet med a

kvele de bleke flammene pa alterlysene. I

Foynstolen pa kvinnesiden satt lille Svend

mellom sin mar og sin eldste s¢ste1: Egentlig

skulle han sammen med br¢drene Samuel og

Laurentius ha sittet pa den andre siden av

midtgangen. Og vanligvis ville han gjerne

were star gutt sammen med br¢drene. Det

hadde moren sagt ham at han na matte vcere,

samme morgen som hun fortalte dem at faren

aldri ville komme hjem mere fra den seilturen

han hadde lagt ut pa tre dager tidligere, at

bc'iten var kullseilt og at Gud hadde tatt ham

hjem til seg. Svend syntes det var merkelig

gjort av Gud som bedre enn ,wen matte vite

hvor godt de trengte faren. Men ti! det hadde

fru Benthe Marie med fast stemme svart at

ingen, ingen torde a ga i rette med Gud. Han

hadde selv gift det l¢fte at for dem som tok

imot hans tilskikkelser med det rette sinn, ville

han vcere enkers tr¢st og faderl¢ses fa,: Det

matte Svend huske. Det matte han love sin mar

i dag, og aldri glemme det. Sven hadde ikke

glemt det. Han glemte aldri nae.»

Dramatiske skildringer av forholdet til

Elisabeth Tvede, ikke minst i en sjeles0rgerisk

samtale med presten Morten Thrane Esmark, finnes

ogsa. Elisabeth har bedt om skilsmisse. Hun

har kalt sin mann for «mammontrell» og for

«tyrann». Hennes bror, som er til stede under

samtalen, sier han frykter for at hun vil ta sitt liv,

hvis han ikke gir henne sin frihet:

«Tyrann, du Esmark,» sa ban (Foyn) besvrerlig.

«Slik jeg har forstatt ordet - jeg er ikke sa

boklcerd som henne, jeg har hatt annet a stelle

med - sa betyr det en mann som bruker sin

makt til a fremme det som ondt e,: leg nekter

ikke for at jeg kan vcere stri og at jeg vii ha min

vilje frem, men hva ondt er det i det sa lenge

det jeg vil er rett? Og jeg kan ikke forsta at det

kan vcere rett a oppl¢se en pakt som er inngatt

for Guds ansikt. Kan du svare meg helt sikkert

pa at det ikke bare er en ny synd jeg lesser pa

megfor hennes skyld?»

I den dramatiske jakten pa bval, med kirurgiske

skildringer av et blodbad som savner sin

like i norsk litteratur, stanser ogsa Karin Bang

opp for personen Svend Foyn og bans fysiognomi,

ombord i «Spissa»:

(Fra side 175 og 176 i «Havet ble blod») «Foyn

var ikke den som sparte liverken seg selv eller

andre. Han tok personlig sin rundelige de! av

grisevcer og kustorm. Men selv en Svend Foyn

ma save - en gang iblant. K¢ya er smal, hard,

ugjestmild, som en spartaners leie ifelten, den

innbyr ikke tit noenformfor bl¢taktighet. Der

ligger den rike mann, stivt utstrakt pa lit de parade,

en rik mann som natt o g dag hjems¢kes av

en eneste dr¢m: a bli enda rikere. Det er denne

dr¢mmen som Jager ham frem gjennom kolde,

ensomme d¢gn. For i likhet med rikmennflest

er han meget ensom. Og det er godt slik, sa ingentingfar

lov a true hans hele ogfulle hengivelse

til den dr¢mmen som pa en og samme gang

har blitt hans livs sv¢pe, og dets innhold, mat

og mening. Hendene som hviler pa det tynne

overkastet er svcere og kraftige. Om det er gikt

eller andre formkrefter som har kr¢ket dem til

kl¢r skat vanskelig kunne sies, sikkert er det at

her holder ikke en gang ¢men mat. En gyldig

sammenligning matte hentes fra mytenes verden

der dragen krummer seg om gullskatten og

Midgardsormen slynger seg om jordskiven og

biter seg selv i halen. Like innbitt er munnen

lukket, som om han var fast bestemt pa ikke a

T¢nsberg havn 8. desember 1894. Denne dagen var hele T¢nsberg by preget av begravelsen ti! Svend

Foyn. Pa havnen ble hans skip oppstilt i en ceresformasjon. Fra venstre sees «Morgenen», «Freya»,

« Haabet», «Immanuel», «Arctic», «Spes & Fides» og «Providentia».

T¢nsberg kommunes ceresport ti! Svend Foyns

begravelse 8. desember 1894. Sentralt under

ceresporten sees enken Lena Foyn. /Eresporten

ble reist i k1ysset M¢llegaten/Stoltenberggate

utenfor apoteket Hvalen.

r¢pe et glimt av de tankene som selv i s¢vnen

f01f¢lger ham. Det cen,erdige hode med snehvitt

har og skjegg kunne lede tankene hen pa

en prof et som tar sin knapt tilmalte hvile pa sitt

harde leie. Def er bare en eneste skjevhet ti! stede

som skjemmer de prektige trekkene. Det ene

¢yet sitter en tanke lavere enn det andre, sa lite

at det nesten ikke er malbart, men likevel nok ti!

at det bringer noe eget lurende inn som r¢ber

den falske prof et, ypperstepresten som dyrker

Mammon i dypet av sitt hjerte. »

Det ville fore for langt a gjengi Karn Bangs

mesterlige skildringer av Svend Foyn i mote og

samtaler med sine Jutpyvreringer. Han levnes

ingen spesiell sympati i hennes skrivende hender.

Men hun blir ikke ferdig med ham, og vi kunne

gjerne si med kritikeren Odd Solumsmoen at «vi

skulle gjerne hprt mer om ham».

Foyns begravelse, den stprste i Tpnsbergs

lange historie, fikk vid omtale i avisene. Karin

Bang forfplger ham her ogsa, med noe mer elegiske

toner, men heller ikke her uten brodd - bade

til den avdpde og ti! byen:

(Fra side 162/163 i «Jag etter vind») «Han ble

egravet en gra, skytung desemberdag. Det flagget

i byen og havnen, det enorme grmf¢lget, det

st¢rste i byens historie, subbet seg frem gjennom

slaps og s¢1pe, under ceresporte1; mere velment

enn egentlig vakkert dekorert, f r em til kirken som

han hadde vcert med pa a reise og som han hadde

skjenket sa mange gave,; som i likhet med de

¢vrige dekorasjonene var mere velmente enn

smalifulle ... Det alter meste av sin umatelige formue

testamenterte den rike og barnl¢se mannen

til misjonen - til glede for de mange menn og

kvinner som for alvor stod pa sprang et til a l¢fte

den hvite rases byrde og ansvar i hedningeland,

og tit dyp bekymring for forretningslivet i

T¢nsbe1g, som bratt fikk en pulsare skaret ave,:

Men det er trolig at i det minste Sandefjord gned

seg i hendene.»

Hva var det Karin Bang sa i intervjuet? «Han

har ikke vrert lett a bakse med!». Pa det litterrere

omrade bs,,,r ikke det siste ordet vrere sagt om

Svend Foyn. Med sine skarpe, dramatiske konturer,

et liv i kamp med elementene, bade de himmelske

og de jordiske, burde han fortsatt vrere en

utfordring.

Et inspirert svar her ville vrere en naturlig

frukt av et seminar som dette.

Svend og Lena Foyns gravsted pa T¢11sbe1g kirkegard.

LITTERATUR:

SVEND FOYN I LITTERATUREN

Karin Bang: JUT0Y. 1. Havet ble blod. Dreyer 1978.

Karin Bang: llT0Y. 2. Jag etter vind. Dreyer 1981.

H.J. Bull: En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-shegten

Bull, s. 119/120. Chr. 1917, Mallingske bogtrykkeri.

Engebret Hougen: Digte. Udgivne efter Forfatterens

d¢d. Cammermeyers Boghandel, Kristiania 1891.

Arne Odd Johnsen: Svend Foyn og hans dagbok.

Fabritius 1943.

Oscar Albert Johnsen: T¢nsbergs historie, bind 3/4,

Gyldendal 1952.

H.B. Kheboe: Svend Foyn; Et Mindeskrift, Adolf

Beckmans forlag, Christiania 1895.

Kaptein L. Kristensen: Antarctics Reise ti! Sydishavet.

T¢nsberg, F01fatterens forlag.

Jonas Lie: Svend Foyn og Ishavsfangsten, fra J.L.

Samlede verker, bind 1. Gyldendal 1961.

Emil Olsen: Digte fra et langt liv, Kra. J.M. Stenersen

1922.

Ingar Skrede: Kora. Gyldendal 1974.

T¢nsbergs Blads historie, ved 0ivin Davidsen,

T¢nsbergs Aktietrykkeri 1970.

Jan 0stby: Hvalkongen. Eventyret om Svend Foyn,

Gyldendal 1953.

Einar Aaraas: Glade Vestfoldhistorier. A/S Helge

Erichsens forlag, Oslo 1964.

Vestfold-Minne 1974: Cornelis de Jong: Svend Foyn

som selfangstskipper.

Vestfold-Minne 1977: Cornelis de Jong: Foyniana.

Vestfold-Minne 1994: Svend Foyn Bruun: Peder

Mikkelsen og Svend Foyn - et 150 a.rs minne.

Diverse avisartikler, bl.a.: Finnmarksposten 22.juli

1892: «Brev fra Svend Foyn ti! Norges Sj¢ftds.

S¢ndagsnr.» T¢nsbergs Blad: Svend Foyns Begravelse

1894. Nr. 191A, 1894.

Diverse kritikker og artikler vedr. Karin Bangs romaner:

T¢nsbergs Blad 19/5-1978 (Monica Moer),

Aftenposten 28/11- 1978 (Knut 0degard),

Morgenbladet 27/10-1978 (Odd Abrahamsen),

Dagbladet 28/10-1978 (Odd Winger), Telemark

Arbeiderblad 5/12-1978 (Alf Skaum), Arbeiderbladet

11/1-1982 (Odd Solumsmoen)

Svend Foyn i litteraturen

Av Erik Gossner

Pa Svend Foyn-seminaret ble dette

temaet presentert av Erling

Dittmann, nied et par innsmett fra

undertegnede. I ettertid ser man

tydelig at Dittmanns foredrag utgj¢r

en naturlig helhet og denned ikke b¢r

bli gjenstand for avb1ytelser fra

andre. Det som herf¢lger blir deifor

et omredigert supplement til J¢rstnevnte

foredrag.

T¢nsberg, Svend Foyn, misjon og hvalfangst er

noen av temaene i den satirisk/surrealistiske

romanen «Blakvalens apostel» som Hans Sande

ga ut i 1990 (Gyldendal). - Jonas Kvalbein jr. er

bokens hovedperson. Nar han kommer med toget

til T¢nsberg gar han forbi

« ... apoteket Hvalen, der ein blid spermkval

sende spruten i veret. Bortover @vre

Langgate,forbi Svend Foyns Bedehus, ned

Svend Foyns gate,forbi Lena og Svend Foyns

barnehage og inn i Foyngarden.

Eg var heime.» (s.75)

«Heime» er altsa en av leilighetene i Svend

Foyns arbeiderboliger, der unge Jonas bor sammen

med sin far, som er f¢rtids-pensjonert hvalfanger

( «kvalsjuken» ). Og med temaet hvalfangst

kommer ogsa Svend Foyn inn «pa banen», f¢r

boken tar helt av uti det surrealistiske. Fmfatteren

har noen virkelig sprelske skildringer omkring

Svend Foyns strev med a utarbeide de rette

sprengladningene til de rette harpunene:

« Men ha1punane knakk, kvalane slepte baten

i dagevis til vi matte kutte lina. - Duger ikke,

duger ikke, sa Svend Foyn, - hjelp mig, 0

Gardsinteri¢r og dagligliv fra Svend Foyns arbeiderbolige1:

Herrel Sa heldt han seg heime ein sesong og

eksperimenterte . ... Sa Jann Svend opp sprengharpunen.

Vt pa fangst igjen ... ... Men prasjektilet

gjekk tvers gjennom kvalen og eksploderte

i sj¢en pa den andre sida. - 0 Gud Va?re

as naadig og vende ikke lykken fra as! Hjelp

mig litt ti!, 0 Herrel Og Herren smilte i sitt

kvite skjegg og sende hjelp gjennom sokneprest

Hans Morten Esmark. Herren likte a fa i

stand samantreff midt i kaoset, og no hadde

han ordna det slik at dei to sprang rundt med

kvar sine lyse idea,; den eine pa Ramdal og

den andre i Ramnes, litt Zenger nord, og begge

var Julie av piifunn og glade i Herren og alt

som sa pang. Pastor Esmark hadde interessert

seg for kjemi heilt fra gutedagane.

Spesialiteten hans var bombe1; og pa prestegarden

hadde han innreidd eit laboratorium

med alt som fanst av kjemisk utstyr pa den

tida. Midt under sundagspreika sende Herren

eit lysglimt ned, og pastor Esmark sa Ahal og

smilte salig utover kyrkjelyden. Etter preika

k¢yrde han pa to hjul heim i kmjolen, fekk

middagen servert, og for tit skogs med utstyret

sitt. Oppe i utmarka, g¢ymd bak ein steingard,

fingrane i ¢yra. Han drag i ei s1101; og tretti

meter Zenger nede small det sa moldspruten

stod himmelh¢gt. B¢ndene rundt omkring

skvatt ut av ettermiddagskvilda og trudde at

dommedag var na?r utan at presten hadde rapt

skikkelig varsko her! Men pastoren var forn¢gd.

Han kraup f r am og stirde ned i holet i

bakken mens han tenkte pa noko han hadde

lese i Tunsbergeren. Den store Svend Foyn

fekk det ikkje ti!. Den store Svend Foyn fekk

det tit a smelle, men han fekk det ikkje tit a

smelle ti! rett tid. - Kam tit mitt laboratorium,

skreiv presten, - sa skat jeg vise Dem noget,

der vii interessere dem. Han viste Foyn eit

kjempesmell, ei kjemisk blanding med ein

tennmekanisme som gjekk av nar Zina stramma

seg, slik at lieile ladninga skulle eksplodere

midt inni dyret. Foyn fekk sakene med seg og

tilpassa det til hmpunen sin .... Sa seglde og

dampa vi nordover til Finnmarkskysten med

Spissa igjen, leita opp kvalen, sikta og skaut.

Den susande hmpunen bora seg inn i kvalkj¢tet

og sto i ra eit sekund mens kvalen spente

hzmdreogfemti tonn villskap og gjorde seg klar

tit a sparke ifra. Hmpunlina stramma seg. Sa

kom ekslosjonen, og kvalen rykte til f¢r han

slappa av og ville ti! a s¢kkje. - Det duge1; det

duger! jubla Svend Foyn.» (s.87-88)

Fmfatteren fortsetter i samme stil nar han pr¢ver

a oppsummere hele Svend Foyns virksomhet:

« Slik revolusjonerte han kvalfangsten, som

det heiter pafint. Med dampbc'it og sprengharpunar

og hundrevis av smaknep .... ... Han tok

patent pa oppfinninga si, og i same slengen ga

regjeringa han monopol i ti ar pa fangst med

dampbc'it ... Foyn bygde hastig opp konged¢mmet

sitt med nye kvalbatar og fangststasjonar

med trankokeri og ein hcer av arbeidarar og

funksjoncerm: Og lieile ha?ren, fra J¢rstereisguten

tit skyttaren, fra styraren pa fangststasjonen

ti! pengeteljaren pa kontoret skulle vere

f r a Vestfold og alter helst f r a T¢nsberg! Han

tente sa mykje pengar at han vart den rikaste

nordmannen i heile verda pa den tida. Men

han kasta ikkje vekk pengane pa tull og t¢ys og

brennevin og ny dress og spaserstokk med

s¢lvhandtak. «leg star Varherre ti! ansvarfor

disse Penger», skreiv han. Sa flytta han fra

T¢nsberg ti! N¢tter¢y for a steppe unna den

gradige byfuten. I staden sende han pengar ti!

Indremisjonen og Sj¢mannsmisjonen og alter

helst til Heidningmisjonen. Pa dei andre

misjonsmarkene i T¢nsberg by rava arbeidarane

rundt i brennevinsrus. Foyn sag med sorg

pa denne styggedomen. Han fekk stifta

T¢nsberg Afholds- samlag og T¢nsberg

B1) ggeri, for at alkoholfattig ¢! skulle avl¢yse

1

brennevin somfolkedrikk. Han bygde kristeleg

skule og bedehus og trivelege arbeidarboligm:

Overalt i byen lyste namnet Svend Foyn; hogd

inn i stein, malt pa tre, smidd og vridd i smijam,

gravert inn i glas. Ti! og med eit b¢measyl

fekk han bygd, med namnet sitt pa, slik at

kvinnfolka kunne kome seg ut i arbeid, dei og.

For den store Svend. Der han sadde, gradde

det. Han grav ikkje ned talentane sine, og

Herren l¢na han rikeleg. Herren brukte spesidalar

i dei dagm; og Svend Foyn heldt hendene

fram og tok imot og investerte og sette

resten i banken . ... Fire millionar sto i ra og

venta pa den rette stunda. Foyn hadde testamentert

alle pengane tit misjonen. For han

elska Herren» (s.89-90)

86

)jota/l 'L,:. I.-. ,,.1 c:f/4. Jo- ,r ;,,,,_-

r_ vc. fra /

T0nsbergs Samiag for Bramdeviinsliandel.

Nota fra T¢nsbergs B1yggeri datert 19. februar

1894. Hvis det betyr at det er levert 2975 liter ¢!,

ma dette ha utgjort en stor del av skutens «ferskvannsbeholdning».

Foyn var for¢vrig med pa a

stifte b1yggeriet: ¢! var mer akseptabelt enn sterkere

drikkei:

Nota fra «T¢nsbergs Samlag for Brcendeviinshandel»

datert 21. februar 1880. Denne

gang gjelder det innk}r/Jp av brennevin til skipene

«Morgenen» og «lsbj¢rnen».

Med satiren som virkemiddel kan kynismen

ligge snublende mer. Ikke slik med de to neste

forfatterne vi her skal sitere fra, Kare Holt og

A. 0. Vinje. Kare Holt fikk sitt «eget» seminar i

mars 1995, derfor ble bans forfatterskap naturlig

nok spart til da. Dessuten er det som Kare Holt

har skrevet om Svend Foyn i utgangspunktet

faglitteratur; dog stedvis med umiskjennelig og i

beste forstand skjs,mnlittenert preg. Og dette

skj¢nnlittenere preget kan spores enten han skriver

om T¢nsberg i «Magasinet for alle», om barndommens

by i «Vestfold; bygd og by i Norge»

eller om Vestfold i «Norge vart land». Her siteres

fra sistnevnte verk, 3.utgave (1950), bind 2,

s.668:

« Den siste oppgangslinje i T¢nsbergs historie

kom med sj¢farten, hvalfangsten og

Svend Foyn. Foyn drev det til a bli byens og

landets rikeste mann. Hans egne folk var dus

med ham, han gikk kledd som en av dem, de

visste han hadde tatt mangt et tak som de sj¢l

ikke kunne gj¢re bedre, men han forlangte

ogsa presis det samme av denz. Han kunne

vcere stri. En gang i sin ungdom da han sj¢l

f¢rte skute i isen, ropte han pa kokken en dag.

Kokkene var ikke bare kokker pa Ishavet. De

skulle gj¢re alt mulig, men var ikke maten ferdig

i tide sa fri og bevare demi Svend Foyn

ropte som sagt pa kokken. Kokken stod med en

stabel oppvask i hendene, skuta slingret, det

tok et halvt minutt f¢r hanfant en plass a sette

sakene fra seg pa. Foyn raste. Har jeg ikke

sagt at nar jeg roper skal du slippe alt du har i

hendene og komme med en gang? Jo! Sa pr¢v

da for svarte svingende om du kan huske det

den f¢rste halvtimen i hvert fall! Kokken husket

det.

Det gjentok seg at Svend Foyn ropte. Det

gjentok seg ogsa at kokken vasket opp. Han

slapp det han hadde i hendene - det var mye -

og det lot seg ikke reparere. Rabalderet h¢rtes

over hele skuta. Foyn komfarende, han raste,

hojet, br¢lte - kokken veivet med armene og

ropte like 1-asende ti/bake: Sulle jeg ikke slippe

det jeg hadde i hendene og komme med en

gang? Svend Foyn trakket i tallerkenrester og

koppeska1; han skar tenner mens skuta hivde

seg pa d¢nningene: Jo, br¢lte han ti/bake. Jo!

Du gjorde rett!

De var nok strie mange av de som dro verden

rundt for c'i hente rikdom hjem ti!

Tr/msberg. Men de gjorde rett.»

Vi gjor ogsa rett i a ta med en beretning til av

Kare Holt, om Svend Foyn. Formelt er vel ogsa

dette faglitteratur, hentet fra «Vestfold» (1980) i

Gyldendals serie Bygd og by i Norge, s.278-279.

- Men «torr» er savisst denne faglitteraturen ikke:

« Helt ti! artikkelskribenten var unggutt

levde det mennesker som hadde sett Svend

Bottlenosefangeren «Haabet».

Foyn. Bare det a ha sett ham, var en rere. Det

gikkflere historier om Foyn enn det fins blabrer

i en middels norsk as. Historiene var vel

laget, de fleste - eller var det ikke, de var

smidd ti!, de dyrket mannen, undeslo 110k

fakta, gjorde ham enda rikere, edlere, dyktigere

enn han va,: Men alltid fulgte bildet av

byen med. Mannen var T¢nsberg, T¢nsberg

var mannen. A ha

grunnen eit slags geni. Det, som han seter seg

i hovudet, det driv hanfram, og han har rad ti!

det. Men alle dei folk, som eg talad med, dei

syntes det var synd, at han skulde kasta sin

hugstyrke og rikdom pa «denne kval- fanging,

som aldri kunde svara seg». la, so meinte folk,

men F¢yn trudde pa den, og kven veit, om ikke

hans tru verdt betre enn andres? No vardt der

og ladt in i eit start skip plankar og stokkar og

bard tit «guanohus». Han vit nytta affallet af

dei store kvalar, som han dreg i land. Og alt pa

eigen kostnad som det andre. Det er ei stordrift.

Men folk riste pa hovudet og sagde:

«Den F¢yn, den F¢yn! Det er vel ein stridbukk,

kan du tru!» ........ Vi komfa:lt godt overeins

F¢yn og eg, idet eg gjorde os liksom tit

lever sin nationale martyr for vare idee,: «Du

fangar kval og eg ord, meinte eg, og da du

skaut sa:l, so dreiv eg pa med mindre ord og

ordforme1:» «

Vinjes «ord og ordformer» har her skapt spennende

og srerpreget formidlingskunst. Det hele

stod selvsagt a Iese i «Dplen». Men for a gjpre

mange av Vinjes reisebeskrivelser lettere tilgjengelig,

sa samlet Olav Middtun mange av

disse i boken «Fjpllstaven min og andre ferdaskildringar»,

utgitt pa Samlaget i 1967. Utdraget

ovenfor er fra s.162-163 i denne.

Vinje benyttet ordet konge i sin karakteristikk

av Sven Foyn. Det samme ordet ble noe senere

benyttet pa en litt annen mate av en (anonym)

avis-journalist: I en kort notis i avisen

Tunsbergeren den 27 .april 1872 siteres det fra

Finmarkens Amtstidende, fra en tid da Svend

Foyn enna hadde godt omdpmme for sin virksomhet

der nord:

«H1: S. Foyns Hvalfangerskib har bragt sin

f¢rste Hval i dette Aar tit Landet efter kun en

liden kart Udtu1: Det Zader saaledes tit, at han

ogsaa dette Aar vil blive Havets Konge en

ma:gtig Overmand. »

Avslutningskornrnentar orn Svend Foyn

Av redakt¢r Svein D¢vle Larssen

Det har vrert en trend blant historikere og biografiforfattere

i de senere ar a rive vare store kvinner

og menn ned fra sine sokler. Nansen og

Amundsen har fatt sine pass paskrevet.

Heyerdahls teorier om forbindelsen mellom kontinentene

i tidlige tider har sine mange opponenter,

og mange stiller seg frivillig i k¢en av nedrivere.

Ibsen, Bjornson og na sist Wergeland er

if¢lge nye analytikere ikke det vi trodde de var.

Pa denne bakgrunnen hadde jeg trodd at na var

turen kommet til var egen Svend Foyn. Etter

dette seminaret skulle han ikke lenger sta fjellst¢tt

pa sin sokkel, men vakle under skarp kritikk

fra folk som har studert forskjelige sider ved hans

liv og virke, og som var kommet lenger i bed¢mmelsen

av denne enestaende vestfoldingen enn

jeg. Men det har ikke skjedd. Merkelig nok!

For om vi er like sneversynte som ogsa Svend

Foyn pa sitt verste kunne vrere - sa er han jo, malt

med dagens ¢yne, dagens verdinormer og dagens

malestokk, nesten uspiselig: En sta og egen kapitalist,

som med apne ¢yne nektet keiseren hva

keiserens var og sn¢t pa skatten. De fleste av oss

har stor forstaelse nettopp for hans antipati mot

skattemyndighetene - men vi kommer ikke

utenom at han var en slags skattesnyter som -

hvis han hadde levet idag - ville ha fatt de st¢rste

overskrifter etter at skatterevisorene hadde gjennomgatt

hans regnskapstall. Et funn for skattedirekt¢r

Ovesen og 0KO-krim.

En nesten trangsynt puritaner med liten eller

ingen forstaelse for annerledes tenkende - eller

rettere sagt troende. Jeg antar at det i hans store

forstaelse for misjonsvirksomheten var liten forstaelse

for for eksempel negrenes tradisjoner eller

kultur, og at det store for ham matte vrere a skape

andre folkeslag i Vestens eller det europeiske bildet.

Det er inntrykk jeg har sittet med etter a ha

h¢rt pa de usedvanlig interessante foredragene til

Knut Aukrust og Gert Bjer1¢v - og med hensyn til

Revodden med Ramdal i bakgrunnen ca. 1890. Pa Ramdal bodde Svend Foynfra 1877 ti! sin d¢d i 1894.

91

skatten ogsa Einar Niemi. Sta var han ogsa, og

det er karakteristisk at han nesten alltid knyttet

sine generjilse gaver sammen med krav om at

pengene skulle brukes etter hans vilje ...

Prekestolen skulle sta der, og ikke der. Orgel

skulle anskaffes, men ogsa sangkor. Her skulle

helst ikke vrere reformer eller moderne fag inn i

de skoler og kurs han skulle understjiltte.

Sa oppbragt over at ikke alle tenkte som han at

han ikke under noen omstendighet kunne akseptere

en flertallsavgjjilrelse med hensyn til kirkerivningen.

At han hadde rett er en helt annen sak.

Men det slar meg at han ville passet darlig inn i

dagens demokratiske politiske samfunn hvor alt

skal diskuteres og sendes ut pa h!ilring, hver minste

ytring skal det tas hensyn til og flertallet

avgjjilr.

Som bedriftsleder ville han sannsynligvis i

dagens Norge ha kommet helt til kort med sine

metoder hvor enhver som ikke vil akseptere

demokrati pa arbeidsplassen kan vente pa a fa

fagforeningene pa nakken og dermed gjjilre sin

egen stilling noksa umulig. Pa hans skip, bedrifter,

skoler gjaldt bare en vilje - HANS!

En milj!ilgris var han ogsa - sett med dagens

jilyne. For det forste innledet han en fangst som

senere var nrer ved a fore til hvalens utryddelse.

Dernest forpestet han luften der hvor han drev

sine landstasjoner og forurenset sjjilen og omgivelsene,

har vi hyjrt, med hvalblod, innvoller,

tranlekkasjer og gud vet hva.

Ikke var han noen utpreget distriktsutbygger

heller, i moderne form. Idag ville det neppe blitt

akseptert om vi opprettet bedrifter i distriktsnorge

eller eventuelt i utviklingsland og bare ga arbeid

til vare venner hjemmefra og lot den lokale

befolkning sta utenfor.

Selv om det sa langt fra er sagt, sa sitter man

etter de interessante innleggene som er holdt

mandag, igar og idag, tilbake med inntrykket av

at hadde han levet og virket som han i sin tid

gjorde IDAG ville han fortjent mange negative

betegnelser fra skattesnyter til kulturimperialist.

Og likevel: Hva er det som gj0r at han star i en

egen nimbus blant alle oss som har var bakgrunn

fra Vestfold og hvalfangstens dager. Hva er det

som gjorde at han - Svend Foyn - brant seg inn i

var bevissthet allerede i barndommen? Sannsynligvis

det at han var sa nrer og ulyjselig knyttet

til det som bet!ild levematen for sa mange av oss,

og den velstand og vekst vi sa rundt oss her i

Vestfold, og som vi ikke fant igjen noe annet sted

i landet. Og selvfyjlgelig det faktum at heller ikke

vi vokste opp med dagens verdinormer. Var ungdom

- vi som ihvertfall er rundt de 60-70 ar idag -

var i h!ily grad preget av meget av det samme

samfunssyn som Foyn sto for, hvilket gjjilr at vi

ikke alltid har sa lett for a akseptere en del av

dagens verdinormer .. Det gj!ilr ham ikke mindre i

vestfoldingenes jilyne at vi far h!ilre at han egentlig

ikke var noen engel, tvertimot synes vi at vi kom-

Ramdal og Revodden sommeren 1900. Legg merke tit at Svend Foyn hadde alle bade pa veien fra

Fagerheim mot garden og ned til privatb1ygge11.

Ishavsflaten til Svend Foyn utenfor Ramdal en solfylt vinterdag i 1890-arene. Hvalbaten helt til venstre

i bildet er «Frey», bygget ved Akers mek. Verksted i 1883 for Hvalfangstselskapet Finmarken.

mer ham mermere nar vi om den gavmilde og

misjonsinteresserte og gudf ry ktige mannen hprer

at han var en hard og kompromisslps arbeidsgiver

og skipper, fangstleder og bedriftshen-e. Det

har vi egentlig alltid visst, fordi det den gang -

som na - ikke var mulig a na frem til de store h0yder

uten at egoisme og malbevist streben var

noen av drivkreftene.

Men merkelig var han. Og rart er det a tenke

pa idag at denne mannen, som alltid pnsket a

gjpre Var Hen-es vilje, var en av de meget fa i

landet pa den tid som ble skilt fra sin fprste hustru

- som altsa apenlyst skilte det som Gud hadde

sammenfpyet. Og som slapp som en Lars Oftedal

a sta frem som en synder i kirken, men tvertimot

var og ble den forste blandt sine troende venner.

De mange foredrag - og ogsa seminardeltagernes

verdifulle og kunnskapsgivende innlegg - har

i disse dager bidratt til at vi har fatt et mer nyansert

og helhetlig bilde av Svend Foyn. Ingen

nevnt, ingen glemt - det har vrert interessant a

lytte til alle og fa ta del i den store kunnskap som

her er lagt for dagen. Vi som har vrer med pa dette

kan bare takke for den rikdom og den nye viten vi

har fatt. Samtidig som vi lar var takk ga videre til

Vestfold Fylkesmuseum og Tpnsberg bibliotek,

forst og fremst til deres tre medarbeidere, bibliotekar

Erik Gossner, biblioteksjef Frode Bakken

og konservator Per Thoresen som har gjort det

programforberedende arbeid og ellers mptelederne

for dette seminar. De kan rolig si med

Svend Foyn, som han skrev i sin dagbok fredag 3.

august 1877: Korn vi til Tpnsberg - Gud vrere lov

- vel med alt i Behold.

For et ars tid siden omtrent var jeg pa en noksa

lang reise i Syd-Afrika fra Pretoria og Johannesburg

til Cape Town. Etter flere

Litt om Svend Foyn - bibliografien

Av Erik Gossner

«Foyn var en saa eiendommelig karakter, stod i

forbindelse med en saadan mangfoldighed af

mennesker... at det nok kunde vreret paa sin

plads, om der kom en mere indgaaende skildring

af ham end, hvad disse korte mindeblade har f!i)rt

frem.»

Dette skrev H.B. Klreboe (side 63) i sitt «mindeskrift»

om Svend Foyn fra 1895. 100 ar senere

kan vi konstatere at det er skrevet mengdevis av

litteratur om Svend Foyn etter at Klreboe ga ut sin

bok. Sp!i)rsmalet er om det allikevel er behov for

«den store boken» om Svend Foyn. Uansett hva

svaret blir pa det, sa vil det vrere behov for en

grunnleggende Svend Foyn-bibliografi. Et fors!i)k

pa en slik er derfor tatt med i det f0lgende.

Men for vi kommer til selve bibliografien, kan

det vrere nyttig med noen forklaringer og kommentarer:

Hvilke biografier er skrevet om Svend Foyn?

Svaret gis i forste del av bibliografien, der det listes

opp de fysisk sett selvstendige b!i)kene og

skriftene om ham, enten de er pa 12 eller 250

sider.

Foyns eget forfatterskap - et utvalg - f0lger

deretter: selvbiografiske og andre artikler, patents!i)knader,

dagb!i)ker, lovforslag, testamente.

Deretter nevnes romaner hvor Svend Foyn er

omtalt i vesentlig grad, for selve hoveddelen av

bibliografien begynner.

Denne hoveddelen omfatter den 0vrige litteraturen

om Svend Foyn, fra «tungvektere» som

«T0nsbergs historie» og «Den moderne hvalfangsts

historie» til tidsskrift- og avisartikler og

sma-avsnitt i b0ker. Noe av litteraturen er det

f!i)yet en liten forklarende kommentar til fra

undertegnede, men det meste er uten kommentar.

Selvsagt er ikke bibliografien fullstendig. Tenk

bare pa alt arkivstoffet som finnes. Men endog pa

trykk er Svend Foyn omtalt i sa mange sammenhenger

at fullstendighet er umulig.

For videre kildestudier anbefales srerskilt Arne

Odd Johnsens fyldige noteapparat i «Svend Foyn

og hans dagbok» (1943) og »Finnmarksfangstens

historie» (1959), dessuten Oscar Albert Johnsens

notehenvisninger i «T0nsbergs historie», bind 3,

del I (1952) og del II (1954), foruten andre b!i)ker

som har fyldige kildehenvisninger, deriblant

arbeidene til dagens forskere, som Einar Niemi

m.fl. - Det finnes ellers to hvalfangstbibliografier,

skrevet av henholdsvis Pedersen/Ruud (1946) og

Bjarne Aagaard (1950). Merk for!i)vrig 0yvind

Davidsens «T0nsbergs Blad» (2 bind, 1970) - for

Svend Foyn-artikler f0rst og fremst bind I - hvor

man i realiteten finner en kommentert bibliografi

over avisartikler.

Et ganske nytt tiltak nar det gjelder avisartikler

er folgende: Avisregistreringsprojektet i regi av

N0tter0y videregaende skole og N0tter0y kulturkontor

har registrert artikler i T0nsbergs Blad fra

starten i 1970 ti! ut i 1960-arene. Man har ogsa sa

smatt begynt med Tunsbergeren (1869- ) og

Vestfold Arbeiderblad(l909- ), og flere vii f0lge.

Dette vii Jette tilgangen til lokalhistoriske avisartikler

ytterligere. Og basen vii vrere tilgjengelig

pa T0nsberg bibliotek.

Utrykt arkivmateriale er i prinsippet ikke tatt

med i bibliografien, og det er heller ikke var oppgave

her a liste opp alle museer, arkiver, biblioteker

og institusjoner som har slikt materiale. -

Kort ska! bare nevnes at Vestfold fylkesmuseum i

T0nsberg har mange arkivbokser som er aktuelle

i denne sammenheng. Disse inneholder bl.a. mye

av Svend Foyns inngaende k01Tespondanse og

diverse regnskapsmateriale. Museet har dessuten

flere av hans dagb0ker. Svend Foyn kalte dem

forresten ikke dagb!i)ker, men «Underst!i)ttelse til

Svend Foyns Hukommelse». Journalen fra

«Eliezer» finnes pa havnekontoret i T0nsberg,

der Foyn stod for 1/4 av journalforingen, mens

resten brerer kaptein L. Larsens navn. -

Sandefjordmuseene har noen av brevene til og fra

Svend Foyn fra 1870-arene, pluss skipstegninger

og diverse fotos. Fylkesmuseet har pa sin side en

meget stor fotosamling, som man vii se et lite

utvalg fra i foreliggende bok!

Men uansett hva som er tatt med i bibliografien

eller ikke: Ganske omfattende er den na blitt

allikevel, og det b0r den vrere nar det gjelder en

mangfoldig herre som Svend Foyn: Verker om

Fabrikata:

Mur- & Tagsron,

Dralnsrer,

$a9eiou11 !foH,

G11rnsten,

Krybbesten,

Jla9onsten.

... J-v 4.'. .... ·-!'i··?-···o/·'-·'..

Tnibe TelTk

.

011{.C'&CJ' m _µ r• f.ft.,

Blant de mange tusen kvitteringer og bilag somfinnes i Svend Foyns private arkive,; finnes 110en som i

dag virker eiendommelige.

Her har Svend Foyn bestilt 1300 stk. murstein fra T¢nsberg Teglw.erk. Dette er ikke pussig i seg selv.

Men leser man videre pa fakturaen, ser man at folk fra T¢nsberg Tceglwerk rodde alle 1300 steinene

overfra byensiden og til Ramdal.

hvalfangsthistorie og T¢nsbergs historie er allerede

nevnt, disse er opplagte kilder, likedan selfangsthistorie

og oppfinnerhistorie. Men det stopper

ikke der: Svend Foyn er ogsa omtalt i Norges

historie, geografiske verker, ¢konornisk historie,

rnisjonshistorie, kulturhistorie og, ikke rninst, i en

mengde foreningshistorier. For Svend Foyn stod

bak og oppmuntret til opprettelse av en rekke foreninger

i T¢nsberg-distriktet.

Tar vi ogsa med leksika og biografiske oppslagsverk

begynner det sa smatt a hjelpe. Det er

dessuten interessant a Iese hva utlendinger skriver.

Men ogsa erindringslitteraturen er viktig, der

den med sine sma og store bidrag gj¢r at vi kommer

mermere personligheten Svend Foyn. 0.

Haugestad skildrer f.eks. Svend Foyns 3 forskjellige

typer hum¢r!

I det hele tatt er det viktig a vite hvordan

«grasrota» sa pa Svend Foyn, og da kornrner ogsa

historier pa folkemunne inn i bildet. Og slike

anekdoter finnes det mange av, ja like mange som

«det fins blabrer i en rniddels norsk as», som Kare

Holt har uttrykt det. - Men pa trykk finnes nok

bare et rnindretall! For¢vrig sier Carl E. Paulsen

om disse historiene: « ... men alle historiene, enten

de nu h¢rer sannheten til eller ikke, taler de alltid

til fordel for Svend Foyn». (T.Bl. 17/11-1956)

Med sa mange forskjellige kilder er det klart

at ikke alle inneholder noe «nytt» eller originalt.

Dessuten laner man jo og henter stoff fra tidligere

kilder. Det er allikevel interessant a se i

hvor mange sarnrnenhenger Svend Foyn i det

hele tatt blir omtalt, med andre ord at han svrert

ofte ikke er til a komme utenom. - For a ta ett

eksempel:

Per Nissen ga i 1914 ut boken «Fedrelandet»,

om norsk geografi og nreringsliv, med et fyldig

register bakerst, der man finner emner og stedsnavn

o.l., men ikke personnavn. Under kapitlet

«Hvalfangst. Srelfangst.» finner man folgelig

mange fakta om disse to nreringene, men ingen

omtale av personer, pa ett unntak nrer: Svend

Foyns navn er nevnt, ikke bare en gang, men hele

5 ganger!

t±• /1• f{oNGENS

VAGTHAVENDE

f\ A81 NETS f{ AM ME !-{HERRE.

Beskjedfra Kongen til Svend Foyn datert 21.februar 1873. Tekst: «Hans Majestet vil meget gjerne tale

med dem, men straks, helstf¢r kl. 1. B1yd dem ikke om Kla:desdragten.» Det er usikkert i hvilken anledning

Svend Foynfikk dette brevet som nc'i finnes i hans private arkiv.

En belt annen side ved kildegranskingen er at

det stedvis kan finnes en og annen fakta-foil,

bade i bpkene og artiklene, ja muligens ogsa i den

hervrerende bibliografien (!), selv om ingen av

oss i utgangspunktet bar pnsket dette. H. B.

Klreboes viktige rninneskrift er f.eks. skrevet aret

etter Svend Foyns d0d, mens forfatteren enna

hadde alt i hodet! Det er bakgrunnen for at historikeren

Arne Odd Johnsen i sin like viktige bok

«Svend Foyn og bans dagbok» (1943) enkelte

steder i sitt fyldige noteapparat vennlig gjpr oppmerksom

pa at «Klreboe ma huske foil nar

ban ... », «hvor det for 0vrig forekommer flere

unpyaktigheter» osv. - Sa ble da ogsa Johnsen en

av de aller fremste Svend Foyn-forskerne.

Men ogsa ban kunne gjpre feil: 2 foil forekommer

pa en og samme side (s.96) i nettopp «Svend

Foyn og bans dagbok». Her lar ban Svend Foyn

di,; 8 dager for tidlig og ikke pa Ramdal eller

Ramberg, men i Ramnes ! Og selv om alt det

andre i boken sikkert er helt korrekt, sa er disse to

feilene «arvet» videre i senere b¢ker, f¢rst og

fremst i Johnsens egen store bok i serien om

«Den moderne hvalfangsts histmie» fra 1959

(s.559) og senere av Dag Bakka jr. i

«Hvalfangsten; eventyret tar slutt» fra 1992

(s.11).

Ogsa flere andre kilder oppgir gal d¢dsdato for

Svend Foyn, selv om de fleste av dem er nrermere

den korrekte datoen enn i ovennevnte tilfelle. -

Med kirkeboken for T¢nsberg som kilde slar vi

derfor fast: Kommand¢r Svend Foyn d¢de pa

Ramberg, N¢tter¢, 30.november 1894 og ble

begravet i T¢nsberg 8.desember samme ar.

N ar vi na, 100 ar senere, gir ut denne boken

som en direkte f¢lge av Svend Foyn-seminaret

23.-25.januar 1995, sa h¢rer ogsa en grunnleggende

Svend Foyn-bibliografi med. Og det er

mange som har vrert behjelpelig under arbeidets

gang: Pensjonert rektor Kjartan Dale, som har

registrert artikler i T¢nsbergs Blad m.m. (i avisregistreringsprosjektet,

nevnt tidligere), bibliotekar

Lone Kirchhoff ved Sandefjordmuseene, andre

gode kolleger ved biblioteker i Finnmark og

andre biblioteker rundt om i landet. Videre har en

rekke enkeltpersoner bidratt med verdifulle opplysninger

og tips, spesielt blant deltakerne og

foreleserne pa Svend Foyn-seminaret. Ikke minst

har det vrert av stor betydning for arbeidet at sa

mye av litteraturen om Svend Foyn er tilgjengelig

pa T¢nsberg bibliotek.

Ser vi sa pa den lange og omfattende bibliografien

nedenfor, sa kan den pa en mate understreke

Svend Foyns omfattende virksomhet og

lange arbeidsdag. Betegnende er den rprende

beretningen om «Lykkegryten fra Svend Foyn»,

der et frer¢isk mannskap m¢ter Svend Foyn ved

Island i 1888, da Foyn er i sitt 79.ar, men fortsatt

skipper og skytter pa sin hvalbat og hvor han deltar

i fysisk arbeid sa «svetten silte av

ham».(Patursson i T¢nsbergs Blad, 26/2-1938.)

Svend Foyn - en bibliografi

Biografier om Svend Foyn

(selvstendige skrifter)

- Austb0, Johan

Svend Foyn; mannen og verket hans. Oslo, Fonna,

1943. 84 sider, ill.

- Backe-Hansen, B.

Svend Foyn. Oslo, Cappelen, 1947. 16 sider, ill.

(Fagbiblioteket Fri lesning, nr.55.)

- Bull, H.J.

Svend Foyn; Foredrag holdt i det Skandinaviske

Kirkelokale i Melbourne d. 22.April 1892; med

Forord af 0. R¢mcke. Chra. 1892. 32 sider.

- Hvalfangstpioneren Sven(!) Foyn. Oslo, A/S

Copia Litho-officin 1944? 12 sider ink!. omslag, ill.

- Johnsen, Arne Odd (og Svend Foyn)

Svend Foyn og hans dagbok_. Oslo, Fabritius, 1943.

251 sider, ill., litteraturhenv. Av innholdet:

- Johnsen, Arne Odd:

«Svend Foyn og Nordhavsfangsten», s.15-97, helsides

portrett s.17, s.43 og s.93, Foyn-garden s.24

Litteraturhenvisninger, side 98-104 »Om Svend

Foyns dagbok innf¢ring)», s.107-112

- Foyn, Svend:

«Svend Foyns dagbok», s.113-188, «Arserindringer»,

s.189-213 «Meddelelser og artikler av Svend

Foyn», s.217-251:

* Melding fra Svend Foyn. (Morgenbl. 25/5-1868,

nr.144.)

* Melding fra Foyn. (Morgenbladet 24/8-1868,

nr.234.)

* Foyn forteller om sitt livsverk. (Jarlsberg og

Larviks Amtstidende 1868, nr.72.)

* Svend Foyns Guanofabrik. (Tunsbergeren 1870,

nr.101.)

* Meddelelser av Svend Foyn vedlagt hans patents¢knad

pa redskaper for hvalfangst av 1870.

(Polyteknisk Tidsskrift 1876, s.90.)

* Meddelelser av Svend Foyn vedlagt hans patentspknad

pa fremgangsmate for hvalfangst og elastisk

forladning ved hvalfangerkanoner av 1873.

(Polyteknisk Tidsskrift 1878, s.32.)

* Torskefiskeriet og Hvalfangsten i Finmarken.

(Morgenbladet 9/3-1879, nr.67 a.)

* Svend Foyn om hvalsp¢rsmalet. (Finmarkens

Amtstidende 19/2-1888, nr.8)

* Svend Foyn om sitt livsverk. (Finnmarksposten

22/7-1892, nr.58).

Hele boken gikk som «f¢ljetong» i Norsk hvalfangst-tidende

fra 1943, nr.8, ti! og med 1944, nr.9.

- Klreboe, H. B.

Svend Foyn; et mindeskrift. Kra, Adolf Beckrnans

forlag/Cammermeyers boghandel, 1895. 71 sider, ill.

portrett s.4

- 0stby, Jan

Hvalkongen; eventyret om Svend Foyn. Oslo,

Gyldendal, 1953. Ill sider, ill.

Foyn, Svend. Et utvalg av bans eget forfatterskap:

Selvbiografiske artikler, patentspknader,

dagbfjker, redegjfjrelser, lovforslag,

testamente.

- Foyn, Svend

(Om hvalfangstvirksornheten.)

- Artikkel uten overskrift i «Jarlsbergs Tidende; et

Blad for T¢nsberg og Horten med Omegn

(Tpnsbergerens 13de Aargang)», 9/9-1868

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»

s.219-221 under titelen «Foyn forteller om

sitt Ii vsverk».

- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944

(33.arg.), nr.8, s.128-129.

- Artikkelen innledes slik: «Da min Hvalfangst lader

ti! at interessere mine kjrere Landsmrend, haaber

jeg, en kort Beretning derom gjerne lreses.»

- Foyn, Svend

« ... lidt om mit !iv og mine Livsanskuelser».Brev fra

Svend Foyn til «Norges Sj!;\ftds. S¢ndagsnr.»

- I Finmarksposten, utg. i Hammerfest, 1892

(58.arg.), nr.58 22/7-1892.

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»,

s.247-251, under titelen «Svend Foyn om sitt

livsverk».

- Ogsa gjengitt i Solhaug, 0. «Hvalfangsteventyret i

Finnmark», s.45-46.

- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944

(33.arg.), nr.9, s.144-145.

- Ogsa gjengitt i Bakken, Asbjprn. Norsk hvalfangst

100 ar, under titelen «Svend Foyn om sitt livsverk».=

Vestfold-minne 1964, s.18-21.

- Overskriften er sitat fra artikkelens l .avsnitt.

- Foyn, Svend

Meddelelser og artikler av Svend Foyn.

- I: Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok», s.215-

251. For detaljert innhold se denne.

- Artiklene er ogsa gjengitt i Norsk hvalfagsttidende

1944 (33.arg.), nr.8, s.128-134 og nr.9,

s.141-142 og s.144-145

- Foyn, Svend

(Patentskrifter vedrprende Svend Foyns oppfinnelser.)

- I: Norsk hvalfangst-tidende 1936 (25.arg.), nr.6,

s.150, s.152, s.154, s.165-171, s.173-174, ill.

Avslutter artikkelserie av S. Srebjprnsen. - Se

denne. Innhold:

* Redskaper for hvalfangst.

* Granatkonstruktion.

* Fremgangsmade for hvalfangst og elastisk forladning

ved hvalfangerkanonen.

* Granatharpun og en harpun til fangst af

Gr¢nlandshval.

- Foyn, Svend

(Patentspknad.)

- I: Stortingsforhandlinger 1873, Dokument No. 65

fra Nreringskomite No. I: Extraktgjenpart af Svend

Foyns underdanigste Anspgning af 9de Oktober

1872 om 10 Aars Patent paa det af ham opfundne

Hvalfangstsystem. 4 sider.

- Svend Foyns s¢knad gjengitt pa s.1-2.

- Foyn, Svend

Udtalelser fra Hr. Svend Foyn angaaende Fredning

af Hval i Finmarkens Amt.

= Stortingsforhandlinger 1880, Dokument No. 41 fra

Nreringskomite No. l. 11 sider.

- Foyn, Svend

- Kommentarer og redigert gjengivelse finnes i

Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok», s.107-112

og s.113-213.

- Foyn, Svend

Svend Foyns Guanofabrik.

- I: Tunsbergeren, 17/12-1870, side 1-2.

- Artikkel av Svend Foyn, med redaksjonell innledning.

- Ogsa gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og hans dagbok»,

side 221-223.

- Foyn, Svend

(Sirkulrere, med lovforslag.)

Sirkulrere, datert 25.november 1875 til

«Bestyrelserne i de forskjellige byers Samlag for

Udvalg og Udskjrenkning af Brrendeviin», og som

munner ut i lovforslag i tre punkter:

A. Forslag til Lov om Forandringer og Tillreg til

Lovgivningen om Udsalg og Udskjrenkning af

Brrendeviin, Viin og 01.

B. Forslag om Lov ti! Oprettelse av

Spdtplbryggerier.

C. Forslag til Lov om Forandringer i og tillreg ti!

Politilovgivningen.

- I: Tunsbergeren, 7/12-1875, side I.

- Fyldig redaksjonell kommentar ti! samme

Tunsbergeren 21/12-1875, side I.

- Foyn, Svend og Magdalena Margrethe Foyn, fpdt

Bull

Testamente. Ramdal i N¢tterpe 24de December

1891, (m/tillegg). I alt 4 sider.

Romaner,

hvor Svend Foyn er vesentlig omtalt.

- Bang, Karin

Jutpy. 1. Havet ble blod; roman fra Vestfold 1800-

1864. Oslo, Dreyer, 1978. 208 sider.

- Spesielt omkring Svend Foyn: s.7-37, s.43-45,

s.54, s.60-64, s.84-86, s.97, s.116, s.138-144,

s.159, s.165, s.170-192

(Foruten anmeldelser i dagspressen nevnes her

spesielt helsides intervju med fmfatteren

Tpnsbergs Blad 19/5-1978, v/Monica Moer.)

- Bang, Karin

Jutpy. 2. Jag etter vind; roman fra Vestfold I 850-

1906. Oslo, Dreyer, 1981. 221 sider.

- Spesielt omkring Svend Foyn: s.20-21, s.26, s.37,

s.42, s.56-67, s.86-94, s.162-164 (Om begge

bpkene: Se Glette, Kare.)

- Sande, Hans

Blakvalens apostel. Oslo, Gyldendal, 1990. 255

sider.

- Omkring Svend Foyn bl.a. s.17-18, s.41-42, s.85-

93, s.109, s.134, s.143, s.166

- Skrede, Ingar

Kora; rapport fra en norsk dame - og den siste roman

Oslo, Gyldendal, 1974. 253 sider..

- Omkring Svend Foyn: s.151-155, s.175, s.194.

- (0stby, Jan. Hvalkongen. Se ovenfor, under

Biografier)

Faglitteratur o.l., ordnet alfabetisk

(Biografier utgitt som selvstendige skrifter:

Se ovenfor)

- Aagaard, Bjarne

Fangst og forskning i sydishavet. Oslo, Gyldendal,

1930-1950. 4 bind i 5, ill.; registre i b.2 (=til b.1 og

2) og i b.3,I og b.3,11; bibliografi i b.2 og b.3,II. B.4

= bibliografi-bind: over antarktisk litteratur side 11-

147, hvalfangstlitteratur side 148-232. B.4 tar opp i

seg bibliografiene i b.2 og b.3,11

- Om Svend Foyn:

b.l (1930): s.8-9, s.131, portrett s.133, s.134-135,

s.300, s.331

b.2 (1930): s.422

b.3,II (1934): s.570

b.4 (1950): s.164, s.167, s.190,

s.204, s.206-207, s.227

- Aalton, Fridtjof

Der Walfischfang Norwegens; unter besondere

Beriicksichtigung seiner Bedeutung fiir die norwegische

Volkwirtschaft. Diisseldorf 1929. 119 sider,

ill. - Tysk tekst.

- Om Svend Foyn: s.15-17

- (Aaraas, Einar. Se: Glade Vestfoldhistorier)

- (Aarrestad, Sven. Se: Garnaas/Hanssen. T¢nsberg

Avholdslag)

- Aas, Reinert Larsen

Oplevelser og indtryk fra mit missionsarbeide paa

Madagaskars vestkyst og hjemme; anden del 1889-

1920. Stavanger, Det norske missionsselskaps trykkeri,

1923. 304 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.43, s.206-208, portrett s.206.

- (Abrahamsen, Mathias. Se: Mitsem, Sverre)

- (Ambjl}rnsen, Mathilde. Se: Bergh, Julie)

- Amerikabrev; utgitt av Theodore C. Blegen, med

et forord til den norske utgaven av Ingrid

Semmingsen. Innledning og oversatt av Hans

Geelmuyden. Oslo, Aschehoug, 1958. XV,408 sider.

Har bibliografi. Orig.t.: Land of their choice

- Om Svend Foyn: s.303, s.333-334

- «En tapper Texaskvinne» (Elise Wrerenskjold):

s.303-335

- Amundsen, Sverre S.

Med plog og sverd; fortellinger fra Norges- og verdenshistorien,

bind 3: Den nyeste tid. Oslo,

Aschehoug, 1964. 319 sider, ill

- «Pionerer i norsk nreringsliv; Svend Foyn» s.171-

178

- Andersen, Magnus

70 ars tilbakeblikk pa mitt virke pa sj¢ og land. Oslo,

Eget forlag, 1932. 368 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.71, s.73, «Svend Foyn fotograferes»

s.92-s.93, «Svend Foyns politikk» s.94-96;

portrett s.73, s.94 og s.95 (sjeldent: foto av

Szacinski)

- Andersen, Magnus

Vikingefrerden; en illustreret beskrivelse av

«Viking»s reise i 1893. Kra., Eget forlag, 1895. 480

+ XXIX sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.17, s.40, s.42-43.

- (Andersen, Magnus. Se ogsa: Paulsen, Carl E.:

Svend Foyn var en original herre.)

- Arvesen, Olaus

Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover.

Kra., Cappelen, 1912. 260 sider, ill., register.

- «Svend Foyn» s.140-148.

- Utdrag fra boken, bl.a. om Svend Foyn, er ogsa

gjengitt i T¢nsbergs Blad 23/12-1912.

- Asplin, Tore

100 ar siden Svend Foyn d¢de

- I: T¢nsbergs Blad, 29/11-1994, side 9.

- Asplin, Tore

Svend Foyns gate. - I serien «T¢nsbergs gater».

- I: T¢nsbergs Blad, 24/1-1995, side 3, ill.

Artikkelserien «T¢nsbergs gater>> er kommet ut i

bokform.

- Bakka, Dag jr.

Hvalfangsten; eventyret tar slutt. Larvik, Krohn

Johansen, 1992, 215 sider, ill., «bibliografi» side

213.

- Om Svend Foyn: s.10-11, s.52, s.132

- Bakken, Asbjorn

Norsk hvalfangst 100 ar; starten skjedde i T¢nsberg

18.februar 1864.

- I: T¢nsbergs Blad, 15/2-1964, side 10 og 13, ill.,

portrett side 10.

- Bakken, Asbjorn

Norsk hvalfangst 100 ar; trekk fra starten og det f¢rste

ar. Hvori gjengitt pa s.18-21: «Svend Foyn om

sitt livsverk; Finnmarksposten 22.juli 1892.»

- I: Vestfold-minne 1964; hval og hvalfangst, utgitt

av Vestfold historielag, side 5-21, ill., portrett s.6.

- Barthelmess, Klaus

- A Century of German Interests in Modern

Whaling, 1860s-1890s.

- I: Whaling and History; perspectives on the

Evolution of the Industry. Sandefjord, Sandefjordmuseene,

1993, side 121-138, ill, litteraturhenvisninger.

- Engelsk tekst

- Om Svend Foyn: s.121-123; underkapitel s.121-

122 har titelen «German plagiarism ofFoyn's method»

- Barthelmess, Klaus

Der moderne Walfang.

- I: Von Walen und Menschen. Hamburg, Historika

Photoverlag, ca.1992, side 35-38. - Tysk tekst.

- Om Svend Foyn: s.35

- Basberg, Bjorn L.

Oppfinnere og teknologisk utvikling i norsk hvalfangsthistorie

- hva patentene kan fortelle.

- I: Sandefjordmuseene; arbok 1981-86, s.69-79, ill.,

noter.

- Om Svend Foyn: s.69-71, s.74-75, s.77, s.79, portrett

s.69

- Bergh, Julie («Vi-vi», psevd.)

95 ar.

- I: T¢nsbergs Blad, 27/2-1954, side 11.

- Om Mathilde Ambj¢rnsen, kusine ti! Lena Foyn,

og som bl.a. var husdame hos Lena og Svend Foyn

i 7-8 ar.

- Beronka, Johan

Vads¢ bys historie; med spredte bidrag ti! Varangers

historie. Utgitt av Vads¢ kommune 1933.

- Spesielt s.77-78 og 80. S.77-78: «Svend Foyns

hvalfangststasjon i Vads¢». Boken kom i fotografisk

opptrykk 1989.

- Bogen, Hans.

Linjer i Den norske hvalfangsts historie. Oslo,

Aschehoug, 1933. 133 sider.

- Om Svend Foyn spesielt to kapitler:

«Jacob Nicolai Wals¢e og Svend Foyn», side 26-

42

«Finnmarksfangsten», side 43-49

- Bogen, Hans

Utenriks fangst.

- I: Norge vart land, 3.utgave, 2.bind. Oslo,

Gyldendal, 1950, side 749 - 812, ill.

- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.752,

«Hvalfangsten» s.778-779, s.781-782, s.790 (Jfr.

artikkel av Kare Holt i samme bok)

- Bogen, Hans

Norge vart land, 1.utgave, 2.bind, 1937, side 527 -

588,

ill.

- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.530, s.532-533,

«Hvalfangsten» s.552-555

- Bogen, Hans

Norge vart land, 4.utgave, 3.bind, 1957, side 305 -

364, ill.

- Om Svend Foyn: «Selfangst» s.308, «Hvalfangsten»

s.320, s.322 (Jfr. artikkel av Kare Holt i

samme bok)

- Bogen, Hans

Svend Foyn.

- I: Aschehougs konversasjonsleksikon, 4.utgave,

bind 7, Oslo 1956, spalte 252, portrett, litteraturhenv.

(Svend Foyn er omtalt i de aller fleste norske

leksika.)

- Boken om hvalen. Hovedred.: Leonard Harrison

Matthews, overs. av Axel S. Seeberg. Oslo, E. Green,

1979. 287 sider, ill. «Noen b¢ker om hval» s. 265-

281 (=kommentert oversikt), «bibliografi» s. 286-

287.

- Om Svend Foyn: s.5, s.192-193

- Boken om oppfinnelser. Oversatt av Peter Beck.

Norsk red.: Dagfinn Br¢ther. Oslo, Schibsted, 1986.

290 sider, ill.,register. Orig.t.: Le Livre Mandia! des

Inventions.


- Samme tekst om Svend Foyn ogsa i:

-»- 2.utvidede utgave 1988, s.296

-»- 3.utgave 1990, s.213-214

- Brochmann, Georg

De store oppfinnelser; forskning og fremskritt. Bind

4: Jordens utnyttelse. Oslo, Nasjonalforlaget, 1930.

400 sider, ill., register.


- Bruun, Svend Foyn

Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S 1928 - 30.juni -

1953; et tilbakeblikk. Ti,lnsberg 1953, 32 sider.-


- Bruun, Svend Foyn

Sem og sj¢en; av en Vestfoldbygds sj¢fartshistorie.

Utg. av Vestfold historielag. Forord av Jacob S.

Worm-Muller. Etterord av forfatteren. T¢nsberg

1950, 160 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.133-134, s.137, s.140, s.145,

portrett s.148.

- Boken er ogsa inntatt i Sem og Slagen; en bygdebok,

b.2, kulturhistorie, de! 1, 1959, side 3-93, med

unntak av forord og etterord.

- Bruun, Svend Foyn (jr.)

Peder Mikkelsen og Svend Foyn - et 150 ars minne.

- I: Vestfold-minne 1994, utgitt av Vestfold historielag,

side 4-18; litteraturfortegnelse s.18

- Budker, Paul

Whales and whaling. London, George G. Harrap,

1958. 184 sider, ill., index, kildehenvisninger i fotnoter,

spesielle henvisninger s.15-16.

- Om Svend Foyn: s.103-110, s.114-116

- Bull, Henrik Johan

En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-slregten Bull og

Skudd fra Grenen gjennem de sidste 125 Aar, med

fotografier. Christiania, Mallingske bogtrykkeri,

1917. 135 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.119-120, portrett s.119

- Slekten Foyn: s.63 portrett, s.81, s.105, s.107, s.109


Isvintre.

I: Morgenbladet. Gjengitt i T¢nsbergs Blad, 6/12-

1917, side 5. - Bl.a. om Svend Foyns is-skjrering da

han falt i raken, f¢rste gang gjengitt pa trykk.


Minner fra gamle T¢nsberg i 1860-70 arene.

T¢nsberg 1942.60 sider, ill. - «Srertrykk (med endel

tilf¢ielser) av en artikkelserie i «T¢nsbergs Blad»

mai-juli 1919.»

- Samme innhold, men annen typografi enn 1919-

utgaven; se nedenfor.

- Om Svend Foyn: s.21, s.25, s.27-29, s.31-33, s.53,

s.57.


Minder fra gamle T¢nsberg i 1860-70 aarene.

T¢nsberg 1919. 50 sider, ill. - = 1.utgave av ovennevnte.

- Om Svend Foyn: s.17, s.20, s.22-27, s.44, s.47


Svend Foyn; skrevet for «T¢nsbergs Blad» og

«Sj¢fartstidende».

- I: T¢nsbergs Blad 28/9-1910, side 1-2, portrett side

1, og T¢nsbergs Blad 4/10-1910, side 2.


Sy dover; Expeditionen ti! Sydishavet 1893-1895.

Kra. 1890. 223 sider, ill.

- Om Svend Foyn: side 8-22

- Cherfas, Jeremy

The hunting of the whale; a tragedy that must end.

London,Penguin Books, 1989, 248 sider, ill., navneog

sakregister, litteraturhenvisninger side 237-242. -

Engelsk tekst.


- Davidsen, 0yvin

T¢nsbergs Blad; historie og forhistorie. T¢nsbergs

Aktietrykkeri 1970. 2 bind, ill., navneregister, kildehenvisninger

i fotnoter ( =vesentlig ti! artikler i

T¢nsbergs Blad)

B.1: - Om Svend Foyn: ca.40 steder, se navneregisteret

s.442

B.2: - Om Svend Foyn: s.179, s.258

- Viktig kildeverk nar det gjelder henvisninger til

avisartikler i T¢nsbergs Blad.

- De Jong, Cornelis

Foyniana

- I: Vestfoldminne 1977, utgitt av Vestfold historielag,

side 43-46, portrett, kildehenvisninger i fotnoter.

Innhold: «Svend Foyn som selfanger», «Svend

Foyn og misjonen», «Svend Foyn i et utenlandsk

dikt»

- De Jong, Cornelis

Svend Foyn som selfangstskipper.

- I: Vestfoldminne 1974, utgitt av Vestfold historielag,

side 63-64. - Vesentlig fra William Barrows

bok «Old Whaling Days», Hull 1895

- Dengang Svend Foyn tjente 25.000 daler.

- I: Sandefjords Blad. Utdrag gjengitt i T¢nsbergs

Blad, 1/2-1921, side I. - Samtale med Halvor Moe

(f.1831),som bl.a. var med «Eliezer» pa selfangst.

- Du Chaillou, Paul

The Land of the Midnight Sun; Summer and Winter

Journeys through Sweden, Norway, Lapland and

Northern Finland.B.2. New York 1882. - Finnes ogsa

pa svensk:

- Du Chaillou, Paul

Midnattssolens land; Sommer och vinter-resor

Sverige, Lappland, Norge och Norra Finland.

Ofversattning av Hugo Gumlius. B.2. brebro 1883.

- Forf. var i Varangerfjorden 1872 og ga «en kort og

treffende skildring av Foyns fangstmetode», if¢lge

s.206 og 659 i Johnsen. «Finnmarksfangstens historie».

- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)

Kommand¢r Svend Foyn; Haabet og Spes & Fides;

Revodden brender; Lorentz Bruun.

- I: T¢nsbergs Blad 27/11-1950, side 3-4, portrett av

Svend og Lena Foyn pa side 3. - (Artikkel 1 av 3.)

- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)

Kommand¢r Svend Foyn; «Svend Foyns 0» bade i

Arktis og Antarktis; Foyngarden, dens beboere og

forbitrafikanter.

- I: T¢nsbergs Blad 17/3-1951, side 7, ill.(Art. 2 av 3)

- («Eldre tjjnsbergenser»: ... artikkel 3 av 3.

Se: «Gammel t¢nsbergenser»)

- Ellis, Richard

Men and whales. N.Y., Alfred A. Knoph, 1991.

XV+542 sider, ill., bibliografi, register.

- Om Svend Foyn: s.XI, s.26, s.222, s.351, s.377,

«Svend Foyn Invents the Grenade Harpoon»,

s.255-265, portrett side 258

- Eriksen, Erling

Svend Foyn; 150 ar siden han ble f¢dt.

- I: T¢nsbergs Blad, 7/7-1959, side 6, ill., portrett.

- Inneholder ogsa faksimile av Svend Foyns skippertestimonium,

som ogsa er gjengitt i samme avis

7 /9-1940(Svend Foyns skippereksamen) og 28/4-

1951 («Gammel t¢nsbergenser»).

- Eriksen, Erling

T¢nsbergs sj¢fart gjennom 100 ar.

- I: Vestfoldminne 1971 («Skib og sj¢folk»), utgitt

av Vestfold historielag, side 5-12


- Eriksen, Erling

Vestfold rederiforening gjennom 50 ar; 1909 - 1959.

T¢nsberg 1959, 248 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.20, s.37-38, bilde av «Spes &

Fides» (modell) s.36 og av fullriggeren

«Kommandpr Svend Foyn» s.25

- Eriksson, Jan E.G.

«Rusletur i gamle T¢nsberg - en guide for vandrere».

Utgitt av Stiftelsen Gamle T¢nsberg. T¢nsberg,

Cicero Grafisk, 1992. 57 sider, ill. (Gamle T¢nsberg.

11.)

- Om bl.a. Svend Foyns barndomshjem s.28 og 33,

arbeiderboliger s.41-42, ill.mot s.33, og bedehus

s.44

- Familieboka, 1.utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,

1938, side 395 - 398, portrett, litteraturhenvisninger.

Overskrift: «Mannen som skapte den moderne hvalfangst»

- Familieboka, 2. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug

- Familieboka, 3. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,

1954, side 425 - 427. (2.og 3.utg.: som i 1.utgave)

(Familieboka, 4.utgave, 1970-/irene: Svend Foyn er

utelatt!)

- Finmarkens Amtstidende. Utgitt i Vads¢ 1871 -

1944. Diverse artikler; spesielt fra Svend Foyns virksomhet

i Vads¢ (1864) - 1884.

- Artikkel av 19/2-1888 gjengitt i Johnsen. «Svend

Foyn og hans dagbok», s.241-247 med titel

«Svend Foyn om hvalsp¢rsmalet»

- (Finnmark; bygd og by i Norge. Se: Niemi, Einar.

Streiftog ... )

- (Foyn, Svend. Se egen innforsel ovenfor.)

- Friis, Jens Andreas

Hans Majestt Kong Oskar II; Reise i Nordland og

Finmarken Aar 1873. Kra., P.T. Mailings Bogh.,

1874. 155 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.88-89, s.94-101


En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og

Nordkarelen; Skildringer af Land og Folk. Chra.

1871. (=l.Udgave.)



2.Udgave: Chra., Alb. Cammermeyer, 1880. 299

sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter.

- Om Svend Foyn (i 2.Udg.): s.95 i «Lodde og

Hval» s.92-96

- Frjjland. Kare

Hans Morten Thrane Esmark.

-I: Ramnesania 1982, side 17-39, ill.

- Om SvendFoyn: s. 24-28.

- Fuglestrand, Norvald

Svend Foyns fosters¢nn Marcus C. Bull; den glemte

hvalfangstpioner. 6 manus-sider; forel¢big upublisert.

- Fuglestrand, Norvald

Da norske hvalfangere «invaderte» islandske fjorder;

hvalfangsteventyr og turbulente tider; fra Svend

Foyn til Chr. Salvesen & Co. 4 manus-sider; forel¢big

upublisert.

- (Gambrinus, psevd. Se: Mitsem, Sverre)

- «Gammel tonsbergenser» (psevd.)

Da Svend Foyn skar rak for flaten ut i Skagerak; siste

epistel av Gammel t¢nsbergenser.

- I: T¢nsbergs Blad, 28/4-1951, side 7 og 10, ill.

- Ml faksimile av Svend Foyns skippertestimonium,

som ogsa er gjengitt i samme avis 7/9-1940

(Svend Foyns skippereksamen) og 7/7-1959

(Eriksen, Erling)

- Artikkel I og 2 er skrevet under psevdonymet

«Eldre t¢nsbergenser».

- Gammrel Vestfoldmusikk. Red.: 0ystein Gjerde.

Mappe 4A, 1985.

Del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert fra Hvalfangstmuseet

i Sandefjord», 8 blader, upag.

- Viser, dikt og sanger om Svend Foyn:

* «Vise om Svend Foyn», av Engebret Hougen, etter

muntlig T¢nsberg-tradisjon opptegnet av Arne Odd

Johnsen i 1939. F¢rstelinjen er slik: «Om var'n nar

isen bryter op».

* «Til Svend Foyn», av Jonas Lie (1892). F¢rstelinjen

er slik: «Han fikk Snillets Vuggegave».

* «Festsang ved avsl¢ringen over Svend Foyn i

T¢nsberg s¢ndag den 6.juni 1915», av Emil Olsen;

tone av Ferdinand Rojahn.

* «Ti! Svend Foyn. Hilsen fra T¢nsbergs Arbeidere»,

av Engebret Hougen. F¢rstelinjen er slik: «Hi! Dig,

Havets bolde Ridder!» - Hentet fra Engebret

Hougens «Digte», Kra. 1891.

- Garnaas, L og Chrf. Hanssen

T¢nsberg Avholdslag i 50 aar; IO.mars 1876-10.mars

1926.T¢nsbergs aktietrykkeri 1926. 78 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.12, s.16, s.20-23, s.26, s.28,

(s.9)

I samme bok side 64-73: Aarrestad, Sven. Nokre

minne fraa den tid eg budde i Tunsberg. (Brev fraa

Sven Aarrestad)


- Garnaas, L.

T¢nsberg Kristelige Ungdomsforening i 50 ar;

12.oktober 1885 - 12. oktober 1935. T¢nsberg 1935.

38 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.6.

- (Gjerde, 0ystein. Se: Gammrel Vestfoldmusikk)

- Gjessing, Guttorm

Norge i Sameland. Oslo, Gyldendal, 1963. 171 sider.


- Glade Vestfoldhistorier. Redigert av Einar Aaraas,

illustrert av Pedro. Oslo, Helge Erichsen, 1964, 127

sider

- Fem Svend Foyn-historier s.123-127

- Glette, Kare

Greenpeace-torpedo mot Svend Foyn-monumentet;

Karin Bangs Jut¢y-romanar.

- I: Norsk litterrer arbok 1983, Oslo, Samlaget,

1983, side 62-81; «notar» side 81.

- Gloersen, G.

T¢nsberg og Omegns Industri i Text og Billeder.

Kra., Hanche, 1900. 131 sider, ill.

- «Svend Foyn; Grundlreggeren af Norges

lshavsbedrift» s.118-128, portrett s.109. - Svend

Foyn er ellers nevnt eller omtalt s.30, s.69, s.93,

s.95, «Markus Bull» s.97-99

- Grepstad, Jobs Kvaal

Svend Foyn og N¢tter¢y.

- I: Njotar¢y, arsskrift, 1990, utgitt av N¢tter¢y historielag,

side 16-22, ill. - Litteraturhenvisninger.

- Guldberg, Gustav

Hval- og srelfangst.

- I: Norge 1814-1914, bind 3, Kra., Alb.

Cammermeyer, 1914, side 105-110, ill.

- Om Svend Foyn: s.106, s.108-109, portrett s.108

- Gullvag, Olav og P. 0. Svor

Anders Svor og Svor-museet. Oslo, Eige forlag,

1954. 95 sider, ill. - Summary in English s.49-56.

- Om Svend Foyn og monumentet: s.22, s.30, (s.54),

s.72, s.79, s.84-85, bilde av monumentet s.31

- (Haller, Geo. Se: Hvalfangsten med tilknyttede

nreringer.)

- Hals, Harald, II (1876-1959)

Handel i T¢nsberg gjennom 100 ar; T¢nsberg handelsstandsforenings

100-ars jubileumsskrift 1849-

1949. T¢nsberg 1949, 153 sider, ill.


- (Halvor Gaardsgut. Se: N¢kleby, J.A.)

- Hammer, K.V.

Svend Foyn.

- I: Salmonsens Konversationsleksikon, 2.udg., bind

8, Kbh. 1918, s.622-623, portrett, litteraturhenv.

- (Hanssen, Chrf. Se: Minnedikt i Tunsbergeren, se

ogsa Garnaas, L.)

- Hauge, Dagfinn

Kirke og menighetsliv.

- I: Vestfold; bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal,

1980, side 383 - 407, ill.

- Om Svend Foyn: s.384-385, s.388-389.

(Jfr. artikler av Kare Holt, Vilhelm M¢ller og Per

Thoresen i samme bok.)

- Hauge, Mauritz

1.0.G.T. losje «Aftenstjernen» nr.29, T¢nsberg, gjennem

50 ar. T¢nsberg 1930. 207 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.13. - Om Foyns syn pa «hemmelige»

m¢ter.

- Haugestad, 0.

Svend Foyn erindringer.

- I: Norsk hvalfangst-tidende 1944 (33.arg.), nr.10,

side 166-170 og nr.11, side 177-179, ill.

- Artikkelen er skrevet pa oppfordring fra Arne Odd

Johnsen. Forf. (f.1869) ledet bl.a. ominnredningen

av «Antarctic» sommeren 1893.

- Hawes, Charles Boardman

Whaling. London, Heinemann, 1924. 358 sider,

ill.,index.

- Om Svend Foyn: s.63-64 («invents the harpoon

gun»), s.326 («sails for the Antarctic»(!))

- Helberg, Leif

T¢nsbergs h¢ireforening gjennom 75 ar; 1883 -

1958. T¢nsberg 1958. 108 sider, ill., navneregister.

- Om Svend Foyn: s.11, s.15, s.30 (bl.a. tale for

fedrelandet), s.91-92

- Helland, Alv H.

F01iellinger av Norges historie, bind 3: Et byggende

arhundre. Oslo, Cappelen, 1946. 406 sider. Ogsa

utgitt 1947 med titelen «De hundre ar».

- «Svend Foyn og den modeme kvalfangsten»

s.329-332

- (Helland, Amund. Se: Norges land og folk)

- Higley, Lisbeth

Elise Tvede - Svend Foyns f¢rste kone.

- I: Njotar¢y, arsskrift, 1994/95, utgitt av N¢tter¢y

historielag, side 3-10, ill. - Litteraturhenvisninger.

- (Hilditch, Jacob. Se: «Svend Foyn», artikkel i T.Bl.

7/1-1908)

- Hjort, Johan og Johan T. Ruud

Whaling and fishing in the North Atlantic. 123 sider,

ill., litteraturliste.

- I: Whales and Plankton; Rapport et Proces

Verbaux; Conseil Permanent International Pour

l'Exploration de la Mer. Kbh. 1929. Vol. 56. -

Engelsk tekst.

- Om Svend Foyn: s.68-70, s.102

- Hodne, Fritz

Norges ¢konomiske historie 1815-1970. Oslo,

Cappelen, 1981.618 sider, ill!., sak- og personregistre,

kildehenvisninger i fotnoter

- Om Svend Foyn: s.128-130, s.332

- Hoff, Bjarne

T¢nsberg skytterlag; 1860 - 10.juni - 1960.T¢nsberg

1960. 45 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.5, s.9-10, s.18, s.42

- Hoff, Bjarne

T¢nsbergs arbeiderforening gjennom 100 ar; 1866 -

2. desember 1966. T¢nsberg 1966. 197 sider, ill.

- Om Svend Foyn bl.a.: s.5, s.7-9 portrett, s.10-12,

s.34-35, s.46, s.80

- Hoff,J. 0.

«Erindringer fra hvalfangsten pa Finnmarken fra

1884 til og med 1904». Med forord av Einar

Wexelsen.

- I: Sandefjordmuseene; arbok 1976-78, side 53-63,

ill.

- Om Svend Foyn: Wexelsen s.54-55, Hoff s.57,

s.62.

- Boken inneholder utdrag av Hoffs erindringer, som

tidligere er publisert i bladet «Sj¢mannsposten»,

1922, nr.18, 19 og 20.

- Hoff, Johan Albert

Mennesker jeg traff; ¢ieblikksbilleder av store menn

og sma; I. Fra hjembygda. II. Fra smabyen. III.

Annetsteds ifra. T¢nsberg 1940. 158 sider.

- «Banebryteren i hvalfangsten, Svend Foyn», s.26-

36

- Sistnevnte artikkel ogsa gjengitt i T¢nsbergs Blad

6/1-1940, 1¢rdagstillegget, side 4-5.


T¢nsberg; Bidrag til Byens historie. T¢nsberg,

0rsted-Falck 1900. 253 sider.

- Om Svend Foyn: s.95-96, s.98-99, s.140, s.174,

s.237, 250


T¢nsberg i Hundre aar 1814-1914. T¢nsberg 1914.

328s. ill.

- Om Svend Foyn: et 15-16-talls sider, se «Navn- og

sakfortegnelse» s.326; portrett s.228

- Hoffstad, E.

Arbeidets seierherrer; sma romaner om store menn.

Oslo, Blix, 1944, 144 sider, ill.

- «Svend Foyn; den norske hvalfangsts gjenskaper»

s.52-63, helsides portretttegning s.53. Ikke klassifisert

som skj¢nnlitteratur, til tross for undertitelen.

- Holt, Kare

Fabrikken kaller.

- I: Norges kulturhistorie, bind 5, Oslo, Aschehoug,

1980, side 1-18, ill.


- Holt, Kare

Rikets hjerte; Vestfold.

- I: Norge, bind 2, red.: Odd Bang-Hansen; Oslo,

Nordiske bokverk, 1957, side 89-127, ill.


- Holt, Kare

T¢nsberg.

- I: Magasinet for alle, 1957, nr.5, 2.februar, side 2-3

og side 24, ill.

- Om Svend Foyn: s.3, s.24, Svor-statuen (bilde) s.3

- Holt, Kare

Verdens sentrum - og bamdommens by.

- I: Vestfold; bygd og by i Norge, Oslo, Gyldendal,

1980, side 274 - 281, ill. med tegninger av Hans

Gerhard S¢rensen.

- Om Svend Foyn: s.277-279, portrettegning s.278.

(Jfr. artikler i samme bok av Dagfinn Hauge,

Vilhelm M¢ller og Per Thoresen.)

- Holt, Kare

Vestfold.

- I: Norge vart land, 3.utgave, bind 2. Oslo,

Gyldendal. 1950, side 631 - 686, ill.

- Om Svend Foyn: s.668. (Jfr. artikkel av Hans

Bogen i samme bok.)

- Holt, Kare

Norge vart land, 4.utgave, bind 3, 1957, side 197-

248, ill.

- Om Svend Foyn: s.237-238 (Jfr. artikkel av Hans

Bogen i samme bok.)

- Hougen, Bji;rn

F¢rer med katalog. Oslo 1933. 6+64 sider, XVIII

plansjer, litteraturliste. (Kommand¢r Chr. Christensens

Hvalfangstmuseum i Sandefjord. Publikasjon

nr.14.)

- Om Svend Foyn: s.29-30, s.32-35, s.39-40, s.59

- Hougen, Engebret

«Hil Dig, Havets bolde Ridder!» (=f¢rstelinjetitel)

- I: Digte; udgivne efter Forfatterens D¢d. Chra,

Cammermeyer, 1892

- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,

mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert

fra Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad

nr.8.

- Hougen, Engebret

Vise om Svend Foyn. - Mel.:»Hurra for Jonas

Anton Hielm» eller «Der vester mellom skjrer og

ba».

- I: Eike-n¢tter, hefte 3, 1983, side 15-16,

m/musikknoter. (Smaskrift om forskning og pedagogisk

utviklingsarbeid ved Eik lrererh¢gskole)

- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,

mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: « Viser kopiert fra

Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad nr.3.

- I: nmsbergs Blad, 21/4-1964, side 10, med innledende

artikkel av Carl E. Paulsen: «Svend Foynjubileet;

en vise ti! hans rere». Vers 1 og 2 er byttet

om sammenlignet med de to versjonene nevnt

ovenfor.

- Hvalfangsten; dens historie og mrend. Red. av G.

S¢rensen, og delvis for personalhistoriens vedkommende

red. av J. A. Hoff, T¢nsberg, J.O. Hoff,

Larvik, L. Halvorsen, Haugesund og C. Salicath,

Kristiania. Kra., Det Norske Forlagskompani, 1912.

- Om Svend Foyn: «T¢nsberg; banebryteren» s.35-

37, ellers s.15-18, s.20, s.25-26, s.33, s.40, s.42,

s.49,s.51, s.55-56, s.64, s.101-103, s.112, s.127,

s.XI, s.XV I. Helsides portrett pa titelbladets motstaende

side.

- Hvalfangsten med tilknyttede nreringer. Red.:

Geo. Haller. Oslo, Norge Nreringsveier i Tekst og

Billeder A/S, 1929. 265 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.9-10, s.14, s.38, s.39(portrett),

s.40 (bilde av Svors statue), s.95, s.150, s.207,

s.225

- (Hvalradets skrifter. 30. Se: Pedersen, Torbj¢m)

- Hytten, Carl Petter

95 aar Carl Petter Hytten.

- I: T¢nsbergs Blad 5/12-1930.

- Inneholder Svend Foyn-minner

- Hlaas, Odd

Svend Foyn; pioneren som alltid vokste pa motstanden.

- I: Bragd, utg.av Hjemmets forlag, nr.18, 1941, s.4-

6 og 22 ill., portrett Over titelen: «Viljesgeniet

blant Norges stormenn»

DEN MODERN£ HVALFANGSTS HISTORIE

OPPRINNELSE OG UTFIKLI.NG

F0RSTE BIND

FINNMARKSFANGSTEN S

HIS TORIE

1864- 1905

ARNE ODD JOHNSEN

H. ASCHEHOUG & CO. (\V. NYGAARD)

OSLO 1969

- Isachsen, Gunnar

Jorden rundt efter blahvalen. Oslo, Cappelen, 1927.

115 sider, ill.

- Om Svend Foyn: s.16, s.37, s.43, s.70, s.109.

- Jahnsen, Lasse

Familien Foyns «stamhus».

- I: Lokalavisen T¢nsberg, l.september 1994, side

19, ill.

- Jarlsbergs Tidende. Utgitt i T¢nsberg 1868 (29/7-

30/12)

Spesielt nevnes Svend Foyns artikkel 9/9 om sin

hvalfangstvirksombet.

- Artikk:elen er gjengitt i Johnsen. «Svend Foyn og

hans dagbok», s.219-221.

- Jarlsbergs Tidende var en fortsettelse av

T¢nsbergeren (1856-1868) og ble fortsatt i

Tunsbergeren (1869-1926).

- Johnsen, Arne Odd

Finnmarksfangstens historie 1864-1905. = Den

moderne hvalfangstens historie; opprinnelse og

utvikling, bind 1.Oslo, Aschehoug, 1959. 711 sider,

ill. Navne- og sakregistre, noter og henvisninger.

- Svend Foyn er omtalt i det meste av boken: s.142-

213 og s.216-224 i «Foyn og Finnmarksfangsten ti!

1873», s.225-265 og s.267-268 i «Foyns fangstmonopol»,

og ellersen rekke steder utover i boken. Se

navneregisteret s.691. Portrett s.143, s.185, s.362,

helsides portrett s.154, karikaturtegning s.226,

Ingebrigt Viks statue s.624, dessuten mange illustrasjoner

som viser anlegg, bygninger, redskaper,

fart¢yer, brever m.m. (ill.fortegnelse s.704-709). -

For bind 2: Se T¢nnessen

- Dette verket bestar av i alt 4 bind. En sterkt forkortet

utgave i ett bind finnes pa engelsk. - Se

T¢nnessen.

- Johnsen, Arne Odd

Fra den modeme hvalfangsts gjennombruddstid;

Svend Foyn og hvalfangsten ti! 1875.

- I: Vestfoldminne, arg.3, 1932, utgitt av Vestfold

Historielag, side 52-65, kildehenvisninger i fotnoter

- Johnsen, Arne Odd

Den modeme hvalfangstens kausalproblemer.

- I: Historisk tidsskrift, bind 34, Oslo 1946-48,

s.152-178, kildehenvisninger i fotnoter

- Johnsen, Arne Odd

Norwegian patents relating to whaling and the whaling

industry; a statistical and historical analysis.

Oslo, A.W.Br¢ggers boktr., 1947. 212 sider, ill., kildenehvisninger

i fotnoter. - Engelsk tekst.

- Om Svend Foyn: s.44-53, s.62-64, s.105, s.128,

s.201, helsides portrett s.49, patentillustrasjoner

s.51-53

- Johnsen, Arne Odd

Sokneprest Hans Morten Thrane Esmark og den

moderne hvalfangsten.

- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1943 (32.arg.), side

81-92

- Johnsen, Arne Odd

Spes & Fides; dampskipet som innledet den moderne

rera i hvalfangsten. Oslo 1940. 38 sider, ill, kildehenvisninger

i fotnoter, «Gunnar Isachsens etter!atte

samlinger» s.36-38. (Norsk sj¢fartsmuseum. Skrift

34)

- Johnsen, Arne Odd

Granatharpunen (The Shell Harpoon); en kort utredning

om hvordan Svend Foyn lpste projektilproblemet

(A short account of the way in which Svend

Foyn solved the projectile problem). - Parallell norsk

og engelsk tekst.

- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1940 (29.arg.), side

222-242

- Johnsen, Arne Odd

Tpnsberg gjennom tidene. Oslo, Gyldendal, 1971.

237 s. ill.

- Om Svend Foyn, side 178-189

- Johnsen, Oscar Albert

SvendFoyn.

- I: Norske gardsbruk, bind 5, de! 1, Oslo 1947, side

85-88, portrett s.86, Anders Svor-statuen s.88

- Johnsen, Oscar Albert (red.)

Tpnsbergs historie, bind 2. Oslo, Gyldendal, 1934.

624 sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter. Felles

emne-og navneregister i bind 3, del II (se nedenfor).

- Om Svend Foyn: s.111, s.401, s.455 m/bilde av

Storgt.54, bilder av N. Langgt.18 s.446-447

- Johnsen, Oscar Albert (red.)

Tpnsbergs historie, bind 3, del I-II (fortlppende pag1-

nering). Oslo, Gyldendal, 1952-1954. 1292 sider, il.,

kildehenvisninger i fotnoter. Emne- og navnereg1ster.

Ogsa utgitt med titel «Tpnsberg i var tid» b.I-II,

1955.

- Om Svend Foyn:

Del I: «Fangst i ishavet» s.65-73, portrett s.67, videre

s.64, s.73-80, s.84-87, s.90-93, «Den moderne

hvalfangsten blir ti!» s.95-111, portrett s.106, Svorstatuen

s.110, videre bl.a. 145-146, s.172-173,

«Svend Foyn» s.387-396, videre bl.a. s.411, s.416-

418 (handskrift), s.419-426, s.467-468, s.499,

s.504-505, s.577. For flere henvisninger: Se registeret

i de! II, s.1192.

Del II: bl.a. s.597-600, s.607, s.877, «Svend Foyns

testamente» s.891-893, portrett s.893 av Svend og

Lena Foyn, «En social misjon» s.893-896, «Svend

Foyns og Hustrus missionsfond» s.896, «Svend

Foyns emissrerskole» s.896-900, «Svend og Lena

Foyns Minde» s.900, m/bilde s.901,videre bl.a.

s.903-904, s.917, s.928, s.943, s.948, s.1051,

s.1054, s.1088, s.1109-1111, s.1113, bilde av

Ramdal/Revodden s.1109 For flere henvisninger:

Se registeret s.1192-1193.

- Om slekten Foyn: «Foyn (Fpyen, Fpyn)», s.1156-

1160

- Juel, N.

Hvalfangsten i Finmarken.

- I: Norsk Fiskeritidende, 1888, side 129-140 og

side 231-252, ill.

- Kher, Anders Theodor

Jarlsberg og Larviks amt 1814-1914; en overs1kt

over amtets pkonomiske utvikling i de sidste hundrede

aar. Tpnsberg 1916. 274 sider, 5 bl., ill, kildehenvisninger

i fotnoter.

- Om Svend Foyn: «Srel- og hvalfangst» s.118, portrett

mot s.118, s.120-123, s.126

- (Knutsen, Asbjrn. Se: Leine, Marton og Vevstad,

Jens, som har hver sine biografier om ham.)

T0NSBERGS HISTORIE

BIND III, I

TIDSRUMMET 1814-ca. 1880

REDIGERT AV

OSCAR ALBERT JOHNSEN

ME D BI DRAG AV:

BYFOG[D JOHAN RRODTKORB UORCHGREVINK,

REDAKTPR J. A. HOFF, DR. PHU.OS. ARNE ODD

JOHNSEN, PROFESSOR DR. PHILOS. OSCAR ALBERT

JOHNSEN, LEK.TOR PER MO£, SKOLEINSPEK.TPR

Sl'LHST MUI.DAL. SORENSKRI\ f £R AR.VET

OLAFSEN, BlLLEDHUGGER CARL E, PAUL•.

SEN OG DIAKON KRISTIAN RJAVIK

GYLDENDAL NORSK FORLAG

OSLO MCMLII

- Tpnsbergs Blad, 23/9-1953, side 7, har fplgende

artikkel:

Svend Foyn og Telemarkslrereren Asbjprn

Knutsen.

- (Kristensen, Halvor. Se: Npkleby, J.A.)

- Kristensen. Leonard

Antarctic's Reise ti! Sydishavet, eller

Nordmrendenes Landing paa Syd Victoria Land.

Tpnsberg, Eget forlag, 1895.

- Om Svend Foyn: s.6, 11, 12, 15

- La hvalene leve; informasjonshefte om vagehvalfangsten

og det internasjonale verneforslaget. Utgitt

av Aksjon Vern Hvalen 1984. 80 sider, ill., litteraturliste.

- Om Svend Foyn: s.18, s.52, s.54, s.56

- Larsen, Fridtjov Barth

Hval og hvalfangst. Oslo 1943. 88 sider, ill.

- Om Svend Foyn: side 16-19

- Laurantzon, Th.

SvendFoyn.

- I: Tpnsbergs Blad, 18/3-1936, side 5 og 8, portrett

s.5.

- Foredrag holdt i Kringkastingen 17/3-1936.

- Leine, Marton

Mer verdt enn gull; et eventyr i norsk skolehistorie;

Asbjprn Knutsen; drpm og liv; en biografi. Utgitt av

Noregs kristelege folkehpgskolelag. Oslo, _

(Lunde),

1992. 229 sider, ill., litteraturliste, navnereg1ster.

- Om Svend Foyn: s.100, s.109-112, s.123-124,

s.129

(Jfr. Vevstads Knutsen-biografi)

Svend foyn

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?