You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen<br />
Av h¢gskolelektor Erling Dittmann<br />
Personen <strong>Svend</strong> Foyn var et menneske med sa<br />
mange dramatiske sider at man skulle tro han<br />
ville vrere en onskedrom for en hver dikter pa jakt<br />
etter et litterrert tema. Hans liv var et eventyr, sa<br />
mettet av spenning at en forfatter kanskje rykker<br />
tilbake og spor: Hvor kommer sa jeg som forfatter<br />
inn i bildet? Hva blir igjen for dikterens fantasi,<br />
for fiksjonen?<br />
Hvorfor i all verden kastet ikke Henrik Ibsen<br />
seg over <strong>Svend</strong> Foyn? Han ma ha kjent ti! ham.<br />
Enn Bjornson? Eller Kielland som med bitende<br />
sarkasme boltret seg blant Oftedahls «kaniner»<br />
og kledte av fullstendig vestlandsk puritanisme.<br />
Den «puritanske kapitalisme», et velkjent tema i<br />
verdenslitteraturen, hvorfor var det ingen i var<br />
«gullalder» som benyttet seg av <strong>Svend</strong> Foyn?<br />
Med tanke pa den betydning hvalfangsten har<br />
hatt for Norge og de sterke litterrere tradisjoner vi<br />
har i vart land, skulle man kanskje ha forventet at<br />
det var norsk litteratur som hadde foreviget hvalfangsten<br />
som litten:ert tema. Men slik skulle det<br />
ikke bli. Det ble en amerikaner, Herman Melville<br />
(1819 - 1891), som ga verdenslitteraturen Moby<br />
Dick, (1851) beretningen om kaptein Ahab og<br />
jakten pa den hvite hvalen, «dragen som er i<br />
havet».<br />
Nar vi leser om <strong>Svend</strong> Foyns nrermest religiost-motiverte<br />
jakt pa hvalen, er det mye som kan<br />
minne om Melvilles Moby Dick, og likevel er det<br />
sa belt forskjellig. Mens romanen «Moby Dick»<br />
har fiksjonens grensesprengende himmel over<br />
seg, er <strong>Svend</strong> Foyns historie i all sin dramatikk<br />
noktern realisme.<br />
Hvalen har urgamle tradisjoner som litterrert<br />
tema. Hvem andre enn hvalen kan det vrere snakk<br />
om nar man i det Gamle Testamentet taler om<br />
Leviathan. I den opphetede diskusjonen vi har<br />
opplevet de aller siste arene har hvalen som en<br />
mystisk, rn:ermest guddommelig inkarnasjon fatt<br />
sin renessanse. Den bar blitt tillagt menneskeliknende<br />
kvaliteter. K vinnelige filmskuespillere har<br />
kommet med kj::erlighetserklreringer overfor<br />
dette vesen, erklreringer av en n::ermest erotisk<br />
form. Hvalen blir besjelet. Det er ikke noe nytt i<br />
var litter.ere historie. I Moby Dick blir den hvite<br />
hvalen jaget av ren hevnlyst. Kaptein Ahab har<br />
mistet sitt ene ben i kamp med hvalen. (<strong>Svend</strong><br />
Foyn var nrer ved a lide den samme skjebne).<br />
Den hvite hvalen blir symbolet pa selve ondskapen<br />
i tilvrerelsen, en mystisk skapning - en slags<br />
Satan.<br />
Etter at vi na har hort en rekke utmerkede foredrag<br />
om diverse sider ved <strong>Svend</strong> Foyns liv, skal<br />
vi stanse opp for ham som litter::ert tema. Her finnes<br />
de i rikt monn alle sammen: intrigen, mystikken,<br />
det religiose aspekt, gullet, blodet, ekteskapskonflikt.<br />
Hva mer kan en forfatter onske<br />
seg?<br />
Hans liv kan arte seg som en eneste stor overanstrengelse,<br />
der hver dag er en utfordring fra<br />
makter som omgir ham: det materielle ansvar,<br />
kampen for a overleve, og over det hele: et religiost<br />
forvalteransvar, der mottoet er slik de amerikanske<br />
puritanerne sa det: GOD HELPS THE<br />
ONE WHO HELPS HIMSELF (Gud hjelper den<br />
som hjelper seg selv).<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen», hva betyr det?<br />
Hvor gar grensene for det vi kaller litteratur i<br />
denne sammenheng? Litteratur kan v::ere sa<br />
mangt. Den allmene oppfatning av litteratur er<br />
det som er skrevet i form av diktning, prosa,<br />
romaner, noveller, dikt, skuespill. Men vi kan<br />
ogsa utvide det til a gjelde det skrevne ord. Og sa<br />
kan vi sporre: Er en dagbok litteratur? Den er vel<br />
egentlig ikke ment for offentliggjorelse. For S.F.s<br />
vedkommende er dagboken et litter::ert vitnesbyrd<br />
om hvordan mannen sa seg selv, ikke uvesentlig<br />
nar vi siden skal vurdere hvordan andre sa<br />
pa ham.<br />
DAGBOKEN er datert forste gang ombord i<br />
Skibet Eliezer 1862. Notatene er fort frem til<br />
1883. Den skal lete godt som skal finne ting av vesentlige<br />
litterrere kvaliteter i det som her er krafset<br />
ned med blyant, ofte i meget vanskelige situasjoner.<br />
Bortsett fra takksigelsene til sin Herre og<br />
Mester, er det lite i dagboken som roper S .Fs indre<br />
f¢lelser. Her gir han ogsa klart tilkjenne sitt syn pa<br />
hvalen, og det er ikke akkurat noe Paul Watson<br />
«Green Peace-syn» han forfekter:
«Hvalen er et Skadedyr hvorav Folk ikke har<br />
den ringeste Gavn el/er Nytte, tvertimod forstyrrer<br />
den undertiden Baadfiskerne i deres<br />
Fiskeri, og fremkalder enkelte Gange baade<br />
Fiskerbaade og Mandskabers Fortis.»<br />
Historikeren Arne Odd Johnsen sier i sin innledning<br />
til Dagboken at «littenrre pretensjoner<br />
har dagboken ikke, .... at Foyn har skrevet sine<br />
notater til eget bruk og uten tanke pa at de skulle<br />
kmnme andre for ¢ye». Johnsen sier videre at:<br />
«Vi publiserer ikke Foyns dagbok fordi den<br />
ska! were interessant lesning, men det merkelige<br />
er at den pa sine steder er helt fengslende.<br />
Det er puls og nerve i boken ... Disse raske,<br />
skj¢desl¢se, til tider nesten impresjonistiske<br />
nedtegnelsene r¢ber ogsa meget om Foyns<br />
ubendige vilje og om hans egenartede temperament.<br />
Mest avsl¢rende er den maten Foyn<br />
pakaller Gud pa, den har mange nyanse1; og<br />
en kan av dem Iese seg til Foyns sinnreaksjoner<br />
som pa et baromete1: Dette henger sammen<br />
med at det religi¢se helt gikk opp i det<br />
dynamiske i Foyns personlighet. <strong>Svend</strong> Foyn<br />
er en typisk eksponent for det en kan kalle det<br />
«puritansk-kapitalistiske» livssynet. Han var<br />
hellig forvisset om at dersom han ftyktet og<br />
elsket sin Gud og 0111 han selv gjorde seg fortjent<br />
til det ved utrettelig slit, da ville Herren<br />
pa rent gammeltestamentlig mate kaste sin<br />
rikeste velsignelse over all hans gjerning.»<br />
(s.9-10)<br />
Vi har tidligere nevnt «gullalderen i norsk<br />
diktning» med «de fire store», og undret oss<br />
hvorfor ikke f.eks. Ibsen, som stadig var pa jakt<br />
etter dramatiske sujetter, ikke fant frem til <strong>Svend</strong><br />
Foyn. Bare en av dem gjorde det - Jonas Lie. Han<br />
hadde en dobbel grunn til a interessere seg for<br />
<strong>Svend</strong> Foyn, hans Nordlands- bakgrunn og hans<br />
tilknytning til Vestfold. I de senere arene av sitt<br />
liv bosatte han seg i Stavern, og som vi vet, ligger<br />
han og hans kone, Tomasine, begravet der. I sine<br />
«Fortellinger og skildringer» har Jonas Lie et<br />
stykke han har kalt <strong>Svend</strong> Foyn og Ishavsfarten.<br />
For Jonas Lie, som bade hadde sans for «Troll»<br />
og demonene i naturen, var <strong>Svend</strong> Foyn et menneske<br />
som angikk ham. I likhet med Foyn var han<br />
et arbeids- jern av de sjeldne. Det hang sammen<br />
med hans skogspekulasjoner der han satte seg ut<br />
for en formidabel gjeld, og besluttet i den situasjonen<br />
«a skrive seg ut av den». Hvilket han ogsa<br />
maktet!<br />
Jonas Lie betegnet <strong>Svend</strong> Foyn som et viljesgeni,<br />
en fascinerende formulering. Geniet er<br />
gjerne overordnet vi!jen. La oss kort se pa J. Lies<br />
karakteristikk av hvalkongen, for her ligger det<br />
littenere kvaliteter til grunn for skildringen:<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn er en velbygget mann med gratt<br />
ha,; isbla eller gra, aldeles ikke sentimentale<br />
¢)'Ile, og et ansikt der er skarpt i baugen som<br />
en jerndampbat. Da han ved min inn- tredelse<br />
hjemme hos ham reiste seg av sofaen, minnet<br />
han ikke sa lite om en isbj¢rn pa en flake; han<br />
har nae ved seg av dens islyse let, <strong>Svend</strong> Foyn<br />
er en mann, som vil det han vil; men han har<br />
alltid hatt ondt ved a fa andre til a forsta sine<br />
idee1; f¢r resultatet har kronet dem . .... Foyn<br />
e1; i korthet sagt, et viljesgeni, og har det ikke<br />
med megen tale. Han er den i vart lands sj¢mannsverden<br />
som har vakt den st¢rste oppsikt<br />
siden de gamle sj¢helters dage1: Hans natur er<br />
bygget for motstand og for a ove111inne hindringe,:<br />
De1for har han ogsa opps¢kt seg sin<br />
egen tumle- plass: ishavsfarten; det alminnelige<br />
hav var ham ikke eventy1fullt ,wk.»<br />
Jonas Lies <strong>Svend</strong> Foyn og ishavsfarten er et<br />
stykke prosa- litteratur av beste Jonas Lie-merke,<br />
med et dramatisk fortellertilsnitt der vi kjenner<br />
Jonas Lie igjen pa sitt beste. Han gar ikke av<br />
veien for a gi Foyn sine superlativer, men dveler<br />
ogsa ved de tunge stunder som tross alt matte<br />
vederfares denne kjempen i var sj¢mannsstand:<br />
«Hva fedrelandet har a takke Foyn f01; er at<br />
han har f¢rt det norske flagg under m¢ye og<br />
fare inn pa et nytt, uoverskuelig forretningsfelt<br />
og gitt var sj¢mannsstand et eksempel, som<br />
gj¢r at den herefter ikke viker tilbake i ,wen<br />
konkurranse ... Men mang en aften, nar kapteinen<br />
satt ved lyset i sin ensomme kahytt, og<br />
utenfor i m¢rket kanskje en isbj¢rn stod og<br />
glodde pa lysskja:ret ft·a kahyttsvindiet, var vel<br />
sjefens tanker ikke sa lyse.»<br />
Nar det gjelder nasjonaldikteren, Bj¢rnson, vet<br />
vi at han kjente godt til <strong>Svend</strong> Foyn. Bj¢rnson var<br />
flere ganger i T¢nsberg i Foyn-tiden, bade som<br />
foredragsholder og privat gjest hos dr. Lindseth. I<br />
f¢!ge Emil Olsen «grat han som et barn» da han<br />
ble bedt om a holde talen ved byens 1000-ars<br />
jubileum i 1871. Intet var mer naturlig enn at han
<strong>Svend</strong> Foyns private arkiv inneholder<br />
en rekke tiggerbrev fra private om<br />
penge,: De aller fleste har en<br />
r¢rende innledning med en redegj¢relse<br />
for navrerende status. Sa kommer<br />
alle de gode ord om hvor snill<br />
de har h¢rt at <strong>Svend</strong> Foyn e1:<br />
Deretter kommer selve sp¢rsmalet<br />
om penge1:<br />
Det ene av disse to eksemplene<br />
har kommet f r a en f01fatterinne<br />
med hap og tro pafremtiden.
ogsa i sin T¢nsberg-sang ber¢rte <strong>Svend</strong> Foyn og<br />
det han stod for, uten a nevne hans navn. Men det<br />
kan ikke vrere tvil om at det er ham han tenker pa<br />
nar han i det 9de vers sier:<br />
Fra Spitsbergs-isen ti! Sydhavs-brisen<br />
din ann du slog.<br />
Bjornson gar ogsa rett inn i Foyns religi¢se<br />
tankem¢nster nar han i den samme sangen sier:<br />
Kan nogen na:vne sin lykke nu,<br />
kan no gen sige saa tr¢st i hu:<br />
hvem selv sig hja:lpe,; ham Herren hja:lpe1;<br />
saa er det du.<br />
Nrermest en biografi over hvalh¢vdingen<br />
kommer H.B. Kla:boe: <strong>Svend</strong> Foyn - Et Mindeskrift,<br />
fra aret 1895. Presten Klreboe var en personlig<br />
venn av Foyn, og minneskriftet er preget<br />
av hans hengivenhet og store beundring for mannen.<br />
I tillegg kommer sa dette at det er skrevet<br />
umiddelbart i kj¢lvannet av all den virak som ble<br />
Foyns minne til del i forbindelse med hans bortgang.<br />
Av alt materiale omkring <strong>Svend</strong> Foyn, er<br />
kanskje dette skriftet pa 70 sider noe av det mest<br />
«matnyttige» som er gitt ut. En fremtidig Foynbiograf<br />
- la oss hape at han finnes - vil stadig<br />
matte vende tilbake til Klreboe for facts omkring<br />
var hovedperson. Her har vi et menneske som<br />
bokstavelig stod ham nrer, helt ti! det siste, med<br />
nrere og friske minner. Nar han setter seg ned,<br />
fremdeles med blomsterduften i nesen fra Foyns<br />
begravelse, ska! man ikke fortenke ham i hans<br />
nekrologe rerb¢dighet og reverence for det menneske<br />
han skildrer.<br />
Klreboe forteller med stor tilforlatelighet og<br />
oppriktighet om Foyns liv. Enhver som ¢nsker<br />
basiskunnskaper om <strong>Svend</strong> Foyn b¢r ga til<br />
Klreboes skrift. Klreboe er ingen Jonas Lie, litterrert<br />
sett, men som den Nordlending han var,<br />
hadde han ogsa undringens evne og kunne stanse<br />
opp for sj¢ens Leviathan og hans jordiske fiende:<br />
«Hvad der var ugj¢rligt for andre, gik an for<br />
Foyn. Hemmeligheden var ogsaa denne:<br />
Hvalen har sine egenheder og eiendommelige<br />
livsvaner den som alle «st01folk». Denne hvalens<br />
natur studerede Foyn omhyggelig. Han ble<br />
meget «fortrolig» med hvalen, saa Foyn selv<br />
ofte med begeistring roste dens sjeldne klogskap,<br />
forsiktighed, menf r emfor alt dens styrke.<br />
Han ansaa hvalenfor langt forstandigere end<br />
ofte mange mennesker kan synes at va:re. Men<br />
kjendte Foyn hvalen, paastodfolk, at hvalen til<br />
gjengjeld ogsaa kjendte Foyn og s¢gte paa alle<br />
maader at undgaa ham og narre ham, naar den<br />
saa, at Foynf01fulgte den.» (s.30)<br />
Selv om han sa pa hvalen som et skadedyr, er<br />
det her nesten som man kjenner igjen dagens<br />
hvaldemonstranter nar de mystifiserer hvalen<br />
som et besjelet vesen i skaperverket.<br />
Klreboes nrermest fotografiske inntrykk av<br />
<strong>Svend</strong> Foyn er et litterrert lite mesterstykke, som<br />
kan male seg med Jonas Lie:<br />
«Hans skikkelse havde forresten noget vist<br />
dja:111t, man kunde fristes til at bruge ordet<br />
kja:mpeagtigt - men vi vil, ,war vi mindes ham<br />
i fuld puds, h¢itidelig og da altid i hum¢,; heller<br />
sige - noget vist kongeligt ved sig! Han var<br />
en h¢i, sa:rdeles velbygget og kraftig mand,<br />
med en djerv holdning, sikke1; hurtig og<br />
bestemt i alle sine beva:gelse1: Hans s¢lvglinsende<br />
ham; hans snehvide helskja:g, de klare,<br />
hvasse ¢ine, med dette eiendommelige, noget<br />
usikre eler urolige blik, tra:kket om munden,<br />
der sammen med panden og den kraftige na:se<br />
r¢bede den aldrig ta:mmede viljekraft og<br />
energi, - alt gjorde, at man uvilkaarlig fik<br />
respekt for den mand, selv om man ikke vidste,<br />
hvem han vm:» (s.6)<br />
Historiene om <strong>Svend</strong> Foyn, hans replikker,<br />
hans frimodighet, som til tider grenset til uforskammethet,<br />
er legio. Mytene omkring <strong>Svend</strong><br />
Foyns person - hva han sa, hva han gjorde, er verdt<br />
et lite litterrert skrift i seg selv. Flere av dem finner<br />
man i Glade Vestfoldhistorie1; redigert av Einar<br />
Aaraas (A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo 1964).<br />
Klreboe tar med flere av dem. En av dem kan med<br />
fordel gjengis her, siden den forteller noe om en<br />
holdning til arbeid hos en f¢rstegenerasjons millionrer<br />
og ti! en som antagelig har arvet tittelen. Det<br />
gjelder en engelsk Lord som en gang bes¢kte ham.<br />
Foyn stiller ham dette sp¢rsmalet:<br />
«Hvad er Deres forretning da ?» «Forretning»,<br />
svarer engelskmanden lidt haanligt, «jeg driver<br />
ingenforretning». «la», siger Foyn, «men<br />
De maa da have noget at sysselsa:tte Dem<br />
med, et eller andet arbeide ?» «Nei», svarede<br />
den m1de11, «jeg beh¢ver ikke at arbeide; jeg<br />
har nok at !eve av uden det; jeg har mine mid-
!er at tra:kke paa. «Jasaa», siger Foyn. «la vi<br />
har», tilf¢ier han, «nogle saadanne skabninger<br />
i vort land ogsaa, som heller ikke beh¢ver<br />
at arbeide, men som heller ingen nytte gj¢r<br />
os, saalenge de er i live, og ved De, livad vi<br />
kalder dem?» «Nei», engelskmanden vidste Jo<br />
ikke det. « Well», siger Foyn, «dette slags<br />
va:sener kalder vi griser eller svin, om De vi!;<br />
de gj¢r saa ingen verdens nytte saalenge de<br />
lever; de bestiller ingen anden ting end at rode<br />
i s¢len, og forresten dovner de sig og a:der saa<br />
meget som muligt, og ,war de saa har a:dt 110k,<br />
og vi synes, de er tilstra:kkelig fede, slagter vi<br />
dem og spiser dem, saa De forstaa,; disse<br />
skabninger har ingen verdi, saalenge de er i<br />
live.» Det er H.J. Bull, en slektning av Foyn,<br />
som beretter denne historien ti! Kla:boe, og<br />
!egger ti!: «Om Foyns fremstilling af de<br />
kjendte norske husdyr vakte arbeidslyst og virkelyst<br />
hos den engelske lord for fremtiden,<br />
beklager jeg, at jeg ingen kundskab har om».»<br />
Tpnsberg har i <strong>Svend</strong> Foyn-tiden ogsa sine<br />
lokale skalder, som naturlig nok i hvalkongen finner<br />
et interessant lyrisk tema. Den mest betydningsfulle<br />
av dem var kan hende Engebret<br />
Hougen, skolestyrer og dikter, omtalt bl.a. i<br />
Asbjprnsens Fjelleventyr. Sammen med Foyn<br />
startet han T0nsbergs Arbeiderforening og ble<br />
den f0rste formann. Allerede i 1868 skrev han<br />
dette hyldingsdiktet til <strong>Svend</strong> Foyn, en hilsen fra<br />
T0nsbergs Arbeidere. Det hersker jo ingen tvil<br />
om at Foyns innsats ved sin enorme 0konomiske<br />
suksess ogsa bragte velstand til arbeideren og<br />
sj0mannen. Hver av de tre versene har en interessant<br />
forstelinje: Hil Dig, Havets bolde Ridder -<br />
Hil Dig, gode jrevne Borger - Hil Dig, strerke, tro<br />
Arbeider. Det var Engebret Hougen meget om a<br />
gj0re at Foyn ble omtalt som samfunnsmenneske<br />
med sosiale engasjementer - fra ridderen til arbeideren.<br />
Han var alles mann.<br />
Hi! Dig, Havets bolde Ridder!<br />
Hi! Din Heltefa:rd!<br />
Veie over Va/ens Vidder<br />
br¢t Dit blanke Sverd.<br />
Hvor Din Drage Dybet ride,;<br />
drages dybe Spar:<br />
Skarer i dit f¢lge skrider<br />
fra din Foste,jord.<br />
Hi! Dig, gode, ja:vne Borger!<br />
Hil Din Borgerdaad!<br />
Kjendt det blev, Du stilled Sorger<br />
t¢rred Armods Graad.<br />
Kjendt det blev, Du ville virke<br />
med, /wad Gud Dig gav<br />
for Dit Land, - for Folk,for Kirke:<br />
for det Gades Krav.<br />
Hi! Dig, sta:rke, tro Arbeider!<br />
Hi! Din Dant og Daad,<br />
,war Du virke,; ,war Du veide1;<br />
,war Du grunder Raad!<br />
Naar Du deter det vi d¢ie,;<br />
ba:rer vore Savn!<br />
Naarfra Kamp Du gaar med Seier<br />
hjemfra Hav ti! Hmm!<br />
Av ikke riktig samme lyriske kvalitet, men sa<br />
absolutt like velment lyder Emil Olsens Festsang<br />
ved avsl0ringen av <strong>Svend</strong> Foyn-statuen i 1915.<br />
Det var h0ystemt poesi, med musikk av<br />
Ferdinand Rojahn - mannen bak melodien til<br />
T0nsberg-sangen - og med deltagelse bade av kor<br />
og solister. Kristiansanderen Emil Olsen, skolemester<br />
og ogsa en periode redaktpr av T0nsbergs<br />
Blad, var i mange ar den ukronede T0nsbergskald.<br />
I vart lyriske tilsnitt i dette foredraget<br />
unner vi oss avslutningen av denne festsangen,<br />
der «alle synger med»:<br />
Thi vii din By med Kja:rlighed<br />
Her hegne om dit Minde,<br />
Med taktfyldt Sind, i Pintsefred<br />
Dig /Ereskransen binde,<br />
Saa mer end Aar og D¢gn<br />
Du leve ska!, <strong>Svend</strong> Foyn,<br />
Med dit Eksempels Vegt,<br />
Ti! Lys for Efterslegt<br />
Som Sol fra Fjeldets Tindel<br />
Omsider nrermer vi oss skj0nnlitteraturen av<br />
nyere dato. I romans form er det skrevet bare en<br />
bok om personen <strong>Svend</strong> Foyn, og det er, typisk<br />
nok, en barn/ungdomsbok, nemlig Hvalkongen,<br />
Eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn av Jan 0stby<br />
(Gyldendal 1953). Jeg n0ler ikke med a si at det<br />
som ungdomsroman er en betydelig bok. 0stby<br />
er en god forteller. Han gir serips informasjon,<br />
samtidig som han fortelller levende og spennende
Fra <strong>Svend</strong> Foyns arkiv. Her har <strong>Svend</strong> Foyn rykket innf¢lgende annonse i T¢nsbergs Blad:<br />
«For en dulig ordentlig og paalidelig tjenestegut er Condition(?) at faa hos <strong>Svend</strong> Foynfra 14. april.»<br />
om en spennende person! Boken har verdi som<br />
kulturhistorie langt ut over det aret den ble skrevet.<br />
lngen annen forfatter har i den grad maktet a<br />
gjennomfore en roman pa T0nsberg-dialekt som<br />
Ingar Skrede i Kora, Gyldendal 1974. Det skal<br />
godt gj0res a skrive en roman med utgangspunkt<br />
Kaldnes uten a ber0re <strong>Svend</strong> Foyn. Ingar Sredes<br />
roman var ikke bare popuher da den kom. Mange<br />
folte seg ille ber0rt, ikke minst blant ledelsen pa<br />
«Kaldnes Mek». Det er underlig med det a bruke<br />
dialekt - en blir ikke oppfattet som helt seri0s.<br />
Ingar Skredes roman har en alvorlig undertone av<br />
protest. Han er pa jakt etter maktmennesker, men<br />
dialektbruken gir romanen en tone av humoristisk<br />
ironi. Det gjelder ogsa skildringen han har av<br />
<strong>Svend</strong> Foyn pa Kaldnes slik han er blitt fortalt av<br />
«fr0ken Beate» som «hadde jobba hos <strong>Svend</strong><br />
Foyn i ungdommen, tjente - som hu sa».<br />
(Fra side 151 i romanen KORA):<br />
«En gang i tida var det nok mye lettere a vcera<br />
menneske pa Kaldnes. Pa en mate. I gamledage1;<br />
da <strong>Svend</strong> F¢yn levde ... for folk var rett og<br />
slett husdyr da. <strong>Svend</strong> F¢yn bestemte nar de<br />
skulle ga i kjerka og hva de skulle si, alt mulig,<br />
tilogmed hva de skulle kle pa seg .. Han bodde<br />
like bortpa Ravndal he1; i et svcert, hvitt !ms.<br />
Der hadde han laga til et ram med rund ventil<br />
i veggen og draft og kompass, sa han kunne<br />
Zeke at han var pa sj¢en nar som heist. Til maltida<br />
kom han ut med et digert skjegg rundt<br />
kjeften og ba for mat en sa det rista i huset, fr¢ken<br />
Beate fortalte sa ofte om det. la, for hu<br />
jobba hos <strong>Svend</strong> F¢yn i ungdommen, tjente,<br />
som hu sa. Og syns han var en star mann. En<br />
gang var det en kar som skulle s¢ke jobb hos<br />
F¢yn, sa fr¢ken Beate, men sa hadde han<br />
gl¢mt a skrive prikk over i'en i et ord. Da sa<br />
F¢yn at sanna un¢yaktige folk er det ikke<br />
bruktfor her hos meg. Han var sa streng sann,<br />
F¢yn. Og en annen gang var det en unggutt<br />
som ogsa kom hjem for a be om jobb, og han<br />
drassa pa en tung koffert ... vi gjorde det Jo ofte<br />
pa den maten dengangen, tok med vars alt vi<br />
eide for tilfelle. Sa fr¢ken Beate. Og pa<br />
Ravndalveien blei han gaande sammen med en<br />
staut, kraftig mann. Kunne du vcersasnill a<br />
hjelpe meg med kofferten, sa unggutten, jeg<br />
skat til F¢yn og s¢ke jobb? la, sa mannen. Og<br />
han bcerte kofferten helt fram for han. Men da<br />
de kom inn pa gardsplassen pa Ravndal, sa<br />
F¢yn ... ja, for det var naturligvis han som<br />
hadde bcert: Folk som ikke kan bcera kofferten
lironlioocri neh lii,ns6ero.<br />
Tresnitt som viser Trankokeriet ved Revodden. Illustrasjonen er hentet f r a Skilling-Magazinet No. 6 -<br />
1861.<br />
sin sj¢l er det ikke brukt for her hos meg. Sa<br />
gutten matte bare ga igjen han. F¢yn var en<br />
n¢ye mann. Men veldig god mot folka sine nar<br />
de gjorde som de skulle. Sa f r ¢ken Beate. Og<br />
det hadde a nok mye rett i, han bygde Jo for<br />
eksempel hus til folka sine flere stede,: lnne i<br />
byen har vi F¢yngardane, der er det mangfoldige<br />
mennesker som bar den dag i dag, og<br />
<strong>Svend</strong> og Lena F¢yns Minde, der er etslags<br />
gamlehjem. Og like utafor he,; omtrent der<br />
nederdelen av verkstedshuset star na, der la<br />
det et F¢ynhus. Fru Solberg bodde de,; du<br />
kjenner jo henne,: Er ikke mer enn femten-tjue<br />
ar sida det blei rivi. Det var fire leiligheter<br />
etter hverandre, for folk som jobba pa trankokeriet<br />
her ute pa Revodden. lkke sa svcere leilighetane<br />
akkurat, det er egentlig noksa utrulig<br />
at det gikk an a bo familier med fl ere unger<br />
i dem, de !Cl vet stab/a i stua ... men det gikk.<br />
Var mye som gikk i gamledage,:»<br />
Den som mest seripst og mest omfattende har<br />
benyttet <strong>Svend</strong> Foyn som litterrert tema er Karin<br />
Bang i sine Jut¢y-b¢ke,; Og havet ble blod, og<br />
Jag etter vind. Det tilsier at vi bpr oppholde oss<br />
noe mer med disse enn vi har gjort med de andre<br />
kilder vi har hatt til radighet.<br />
La det vrere klart: Karin Bang har ikke skrevet<br />
bs,,ker om <strong>Svend</strong> Foyn ptimrert. Hun skriver om<br />
Juts,,y-folket, som star hennes hjerte nrer, om<br />
Asbjprn Thorsen, om hans vakre hustru med det<br />
klingende navn, Axeljana, om deres spnn,<br />
Magnus Asbjprnsen. Men med hvalfangst som<br />
deres levebrpd, finnes hele tiden <strong>Svend</strong> Foyn i<br />
bakgrunnen. Det er, for a bruke en annen norsk<br />
drama- tittel, en roman om «Herren og Hans tjenere»,<br />
med hovedvekten pa «tjenerne», og - uten<br />
noen tvil om hvem som er Herren i denne sammenheng.<br />
Boken apner med en skildring av en barnedap<br />
i Mariakirken pa torvet, kirken som kom til a sta<br />
<strong>Svend</strong> Foyn meget nrer, og -, som vi har hprt - i<br />
hvilken forbindelse han led sitt livs store nederlag<br />
da den ble revet mot han vilje. Samme dag<br />
blir Asbjs,,rn Torsen fodt pa Juts,,y (Veierland).<br />
Det ville vrere for lettvint a si at Karin Bang
ikke liker <strong>Svend</strong> Foyn, men det bildet vi far av<br />
ham i disse b0kene er et belt annet enn de legendariske<br />
skildringer vi til na har gitt av var hovedperson.<br />
A r0re ved bans rninne i denne byen, har<br />
vel nrermest vrert ansett som helligbr0de. Men<br />
det hersker vel ingen tvil om at med Karin Bangs<br />
bilde av <strong>Svend</strong> Foyn, blir han mer enn det monumentet<br />
Anders Svor har laget av ham. Han blir en<br />
skapning av kj0tt og blod, selv om Karin Bang i<br />
et intervju kaller ham «et betongmenneske» som<br />
«foler seg utpekt av Varherre, en norsk utgave av<br />
typen Cecil Rhodes, som inkorporerte det uhyggeligste<br />
fra Victoriatiden og imperialismen. Et<br />
Betongmenneske ! »<br />
Oppstandelsen og interessen rundt den f0rste<br />
av de to romanene (1978) var stor i hele var litter.ere<br />
presse, ikke minst stanset man opp for hennes<br />
behandling av <strong>Svend</strong> Foyn. Dette var noe<br />
nytt! Pressens og litteraturkritikernes inntrykk av<br />
<strong>Svend</strong> Foyn, slik Karin Bang fremstiller ham kan<br />
summeres opp slik: Odd Abrahamsen: « .. denne<br />
beinharde, religi0se fanatikeren som ble en slik<br />
foregangsmann.» Eiliv Eide: « .. en hard, hensyns-<br />
10s og bigott gammeltestamentlig patriark .. » Alf<br />
Skaaum: « .. den griske og gudelige hvalfangstpioner<br />
... »<br />
Kare Glette er vel den som mest omfattende<br />
bar tatt for seg Jut0y-b0kene i en litter.er analyse<br />
ban har kalt: Greenpeace-torpedo mot <strong>Svend</strong><br />
Foyn-monumenetet. Han kaller Karin Bangs bok<br />
«ein freistnad pa avmonumentalisering». Hennes<br />
holdning til <strong>Svend</strong> Foyn er preget av en primrerholdning<br />
som er i basis negativ.<br />
«Forteljaren s¢kjer a gi seg sj¢lv autoritet ved<br />
omfattende referanser ti! Bibelen, gresk mytologi<br />
og historie. Utfra denne autoritetsposisjonen<br />
etablerer forteljaren en patakelig avstand<br />
ti! <strong>Svend</strong> Foyn. .. <strong>Svend</strong> Foynfar sjeldan komme<br />
ti! orde gjennom eigne tankar og handlingai:.»<br />
Men la oss slippe Karin Bang selv til, slik bun<br />
uttrykker seg i et intervju med Monica Moer i<br />
T0nsbergs Blad over et helsides intervju den<br />
19.mai 1978:<br />
Intervjueren: Det ma da ligge et kolossalt forarbeide<br />
bak dette? Karin Bang: leg tror jeg har<br />
lest alt som er tilgjengelig staff om norsk hvalfangst,<br />
norsk og utenlandsk litteratw:<br />
Hvalfangsthistoriens fire store bind, naturligvis,<br />
dagb¢ker og ikke minst hvalfangstselskapenes<br />
arsberetninge1: Der har vcert mye godt<br />
staff a finne. Og sa naturligvis alt som er skrevet<br />
om og av <strong>Svend</strong>Foyn. Han tar enstor plass i<br />
mitt persongalleri, og han har sant a si ikke<br />
vrert left a bakse med. At det var dimensjoner<br />
over ham er udiskutabelt, han var en ene,; men<br />
ogsa et maktmenneske. Det forteller ikke minst<br />
det faktwn at de fleste av dem som gikk i skole<br />
hos ham, s¢kte seg vekk sa snarf de var utlrerte.<br />
Silhuettgruppe fra Aker gard av Foyn-familien. Gutten med pi! og hue er selveste <strong>Svend</strong> Foyn.
leg har minfulle hyre med a minne meg selv om<br />
at jeg lever i 1978 og ma se ham i relasjon til<br />
hans samtid. Vi ma se den menta- litet som er<br />
f r emherskende i forrige arhundre her hjemme,<br />
en forening av religion og moralisme. Det var<br />
trekk som ikke bare preget <strong>Svend</strong> Foyn, men<br />
han er var ncermeste ekspo- nentfor dem, og de<br />
dominerte hele vartforrige arhundre. Og det er<br />
vi alle et produkt av.<br />
Sa noen glimt fra de littenere uttrykk hos<br />
Karin Bang. Med sin skildring av <strong>Svend</strong> Foyns<br />
fodsel, og ikke minst hans dap og tidlige kirkegang<br />
i Mariakirken, gir Karin Bang ass episk<br />
lokalhistorie av star verdi. Vi unner ass en skildring<br />
av <strong>Svend</strong> Foyn som 6-aring:<br />
(Utdrag fra side 15 av «Havet ble blod») «Den<br />
22.sr/mdag etter trefoldighet a.d. 1815 var en<br />
dyster dag, tung, m¢rk og bitende kald.<br />
Mariakirken var fullsatt og luktet mur og vat<br />
ull. Pa den stive, harde ove,flaten av t¢nsbergensemes<br />
kirkeklcer hadde skodden kondensert<br />
ti! bittesma vannperle,: Under salmesangen<br />
dampet det fra munnene som ved en<br />
slags omvendt pinsefest, der ildtungene var<br />
blitt ti! vanndamp som nesten truet med a<br />
kvele de bleke flammene pa alterlysene. I<br />
Foynstolen pa kvinnesiden satt lille <strong>Svend</strong><br />
mellom sin mar og sin eldste s¢ste1: Egentlig<br />
skulle han sammen med br¢drene Samuel og<br />
Laurentius ha sittet pa den andre siden av<br />
midtgangen. Og vanligvis ville han gjerne<br />
were star gutt sammen med br¢drene. Det<br />
hadde moren sagt ham at han na matte vcere,<br />
samme morgen som hun fortalte dem at faren<br />
aldri ville komme hjem mere fra den seilturen<br />
han hadde lagt ut pa tre dager tidligere, at<br />
bc'iten var kullseilt og at Gud hadde tatt ham<br />
hjem til seg. <strong>Svend</strong> syntes det var merkelig<br />
gjort av Gud som bedre enn ,wen matte vite<br />
hvor godt de trengte faren. Men ti! det hadde<br />
fru Benthe Marie med fast stemme svart at<br />
ingen, ingen torde a ga i rette med Gud. Han<br />
hadde selv gift det l¢fte at for dem som tok<br />
imot hans tilskikkelser med det rette sinn, ville<br />
han vcere enkers tr¢st og faderl¢ses fa,: Det<br />
matte <strong>Svend</strong> huske. Det matte han love sin mar<br />
i dag, og aldri glemme det. Sven hadde ikke<br />
glemt det. Han glemte aldri nae.»<br />
Dramatiske skildringer av forholdet til<br />
Elisabeth Tvede, ikke minst i en sjeles0rgerisk<br />
samtale med presten Morten Thrane Esmark, finnes<br />
ogsa. Elisabeth har bedt om skilsmisse. Hun<br />
har kalt sin mann for «mammontrell» og for<br />
«tyrann». Hennes bror, som er til stede under<br />
samtalen, sier han frykter for at hun vil ta sitt liv,<br />
hvis han ikke gir henne sin frihet:<br />
«Tyrann, du Esmark,» sa ban (Foyn) besvrerlig.<br />
«Slik jeg har forstatt ordet - jeg er ikke sa<br />
boklcerd som henne, jeg har hatt annet a stelle<br />
med - sa betyr det en mann som bruker sin<br />
makt til a fremme det som ondt e,: leg nekter<br />
ikke for at jeg kan vcere stri og at jeg vii ha min<br />
vilje frem, men hva ondt er det i det sa lenge<br />
det jeg vil er rett? Og jeg kan ikke forsta at det<br />
kan vcere rett a oppl¢se en pakt som er inngatt<br />
for Guds ansikt. Kan du svare meg helt sikkert<br />
pa at det ikke bare er en ny synd jeg lesser pa<br />
megfor hennes skyld?»<br />
I den dramatiske jakten pa bval, med kirurgiske<br />
skildringer av et blodbad som savner sin<br />
like i norsk litteratur, stanser ogsa Karin Bang<br />
opp for personen <strong>Svend</strong> Foyn og bans fysiognomi,<br />
ombord i «Spissa»:<br />
(Fra side 175 og 176 i «Havet ble blod») «Foyn<br />
var ikke den som sparte liverken seg selv eller<br />
andre. Han tok personlig sin rundelige de! av<br />
grisevcer og kustorm. Men selv en <strong>Svend</strong> Foyn<br />
ma save - en gang iblant. K¢ya er smal, hard,<br />
ugjestmild, som en spartaners leie ifelten, den<br />
innbyr ikke tit noenformfor bl¢taktighet. Der<br />
ligger den rike mann, stivt utstrakt pa lit de parade,<br />
en rik mann som natt o g dag hjems¢kes av<br />
en eneste dr¢m: a bli enda rikere. Det er denne<br />
dr¢mmen som Jager ham frem gjennom kolde,<br />
ensomme d¢gn. For i likhet med rikmennflest<br />
er han meget ensom. Og det er godt slik, sa ingentingfar<br />
lov a true hans hele ogfulle hengivelse<br />
til den dr¢mmen som pa en og samme gang<br />
har blitt hans livs sv¢pe, og dets innhold, mat<br />
og mening. Hendene som hviler pa det tynne<br />
overkastet er svcere og kraftige. Om det er gikt<br />
eller andre formkrefter som har kr¢ket dem til<br />
kl¢r skat vanskelig kunne sies, sikkert er det at<br />
her holder ikke en gang ¢men mat. En gyldig<br />
sammenligning matte hentes fra mytenes verden<br />
der dragen krummer seg om gullskatten og<br />
Midgardsormen slynger seg om jordskiven og<br />
biter seg selv i halen. Like innbitt er munnen<br />
lukket, som om han var fast bestemt pa ikke a
T¢nsberg havn 8. desember 1894. Denne dagen var hele T¢nsberg by preget av begravelsen ti! <strong>Svend</strong><br />
Foyn. Pa havnen ble hans skip oppstilt i en ceresformasjon. Fra venstre sees «Morgenen», «Freya»,<br />
« Haabet», «Immanuel», «Arctic», «Spes & Fides» og «Providentia».<br />
T¢nsberg kommunes ceresport ti! <strong>Svend</strong> Foyns<br />
begravelse 8. desember 1894. Sentralt under<br />
ceresporten sees enken Lena Foyn. /Eresporten<br />
ble reist i k1ysset M¢llegaten/Stoltenberggate<br />
utenfor apoteket Hvalen.<br />
r¢pe et glimt av de tankene som selv i s¢vnen<br />
f01f¢lger ham. Det cen,erdige hode med snehvitt<br />
har og skjegg kunne lede tankene hen pa<br />
en prof et som tar sin knapt tilmalte hvile pa sitt<br />
harde leie. Def er bare en eneste skjevhet ti! stede<br />
som skjemmer de prektige trekkene. Det ene<br />
¢yet sitter en tanke lavere enn det andre, sa lite<br />
at det nesten ikke er malbart, men likevel nok ti!<br />
at det bringer noe eget lurende inn som r¢ber<br />
den falske prof et, ypperstepresten som dyrker<br />
Mammon i dypet av sitt hjerte. »<br />
Det ville fore for langt a gjengi Karn Bangs<br />
mesterlige skildringer av <strong>Svend</strong> Foyn i mote og<br />
samtaler med sine Jutpyvreringer. Han levnes<br />
ingen spesiell sympati i hennes skrivende hender.<br />
Men hun blir ikke ferdig med ham, og vi kunne<br />
gjerne si med kritikeren Odd Solumsmoen at «vi<br />
skulle gjerne hprt mer om ham».<br />
Foyns begravelse, den stprste i Tpnsbergs<br />
lange historie, fikk vid omtale i avisene. Karin<br />
Bang forfplger ham her ogsa, med noe mer elegiske<br />
toner, men heller ikke her uten brodd - bade<br />
til den avdpde og ti! byen:<br />
(Fra side 162/163 i «Jag etter vind») «Han ble
egravet en gra, skytung desemberdag. Det flagget<br />
i byen og havnen, det enorme grmf¢lget, det<br />
st¢rste i byens historie, subbet seg frem gjennom<br />
slaps og s¢1pe, under ceresporte1; mere velment<br />
enn egentlig vakkert dekorert, f r em til kirken som<br />
han hadde vcert med pa a reise og som han hadde<br />
skjenket sa mange gave,; som i likhet med de<br />
¢vrige dekorasjonene var mere velmente enn<br />
smalifulle ... Det alter meste av sin umatelige formue<br />
testamenterte den rike og barnl¢se mannen<br />
til misjonen - til glede for de mange menn og<br />
kvinner som for alvor stod pa sprang et til a l¢fte<br />
den hvite rases byrde og ansvar i hedningeland,<br />
og tit dyp bekymring for forretningslivet i<br />
T¢nsbe1g, som bratt fikk en pulsare skaret ave,:<br />
Men det er trolig at i det minste Sandefjord gned<br />
seg i hendene.»<br />
Hva var det Karin Bang sa i intervjuet? «Han<br />
har ikke vrert lett a bakse med!». Pa det litterrere<br />
omrade bs,,,r ikke det siste ordet vrere sagt om<br />
<strong>Svend</strong> Foyn. Med sine skarpe, dramatiske konturer,<br />
et liv i kamp med elementene, bade de himmelske<br />
og de jordiske, burde han fortsatt vrere en<br />
utfordring.<br />
Et inspirert svar her ville vrere en naturlig<br />
frukt av et seminar som dette.<br />
<strong>Svend</strong> og Lena Foyns gravsted pa T¢11sbe1g kirkegard.<br />
LITTERATUR:<br />
SVEND FOYN I LITTERATUREN<br />
Karin Bang: JUT0Y. 1. Havet ble blod. Dreyer 1978.<br />
Karin Bang: llT0Y. 2. Jag etter vind. Dreyer 1981.<br />
H.J. Bull: En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-shegten<br />
Bull, s. 119/120. Chr. 1917, Mallingske bogtrykkeri.<br />
Engebret Hougen: Digte. Udgivne efter Forfatterens<br />
d¢d. Cammermeyers Boghandel, Kristiania 1891.<br />
Arne Odd Johnsen: <strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok.<br />
Fabritius 1943.<br />
Oscar Albert Johnsen: T¢nsbergs historie, bind 3/4,<br />
Gyldendal 1952.<br />
H.B. Kheboe: <strong>Svend</strong> Foyn; Et Mindeskrift, Adolf<br />
Beckmans forlag, Christiania 1895.<br />
Kaptein L. Kristensen: Antarctics Reise ti! Sydishavet.<br />
T¢nsberg, F01fatterens forlag.<br />
Jonas Lie: <strong>Svend</strong> Foyn og Ishavsfangsten, fra J.L.<br />
Samlede verker, bind 1. Gyldendal 1961.<br />
Emil Olsen: Digte fra et langt liv, Kra. J.M. Stenersen<br />
1922.<br />
Ingar Skrede: Kora. Gyldendal 1974.<br />
T¢nsbergs Blads historie, ved 0ivin Davidsen,<br />
T¢nsbergs Aktietrykkeri 1970.<br />
Jan 0stby: Hvalkongen. Eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn,<br />
Gyldendal 1953.<br />
Einar Aaraas: Glade Vestfoldhistorier. A/S Helge<br />
Erichsens forlag, Oslo 1964.<br />
Vestfold-Minne 1974: Cornelis de Jong: <strong>Svend</strong> Foyn<br />
som selfangstskipper.<br />
Vestfold-Minne 1977: Cornelis de Jong: Foyniana.<br />
Vestfold-Minne 1994: <strong>Svend</strong> Foyn Bruun: Peder<br />
Mikkelsen og <strong>Svend</strong> Foyn - et 150 a.rs minne.<br />
Diverse avisartikler, bl.a.: Finnmarksposten 22.juli<br />
1892: «Brev fra <strong>Svend</strong> Foyn ti! Norges Sj¢ftds.<br />
S¢ndagsnr.» T¢nsbergs Blad: <strong>Svend</strong> Foyns Begravelse<br />
1894. Nr. 191A, 1894.<br />
Diverse kritikker og artikler vedr. Karin Bangs romaner:<br />
T¢nsbergs Blad 19/5-1978 (Monica Moer),<br />
Aftenposten 28/11- 1978 (Knut 0degard),<br />
Morgenbladet 27/10-1978 (Odd Abrahamsen),<br />
Dagbladet 28/10-1978 (Odd Winger), Telemark<br />
Arbeiderblad 5/12-1978 (Alf Skaum), Arbeiderbladet<br />
11/1-1982 (Odd Solumsmoen)
<strong>Svend</strong> Foyn i litteraturen<br />
Av Erik Gossner<br />
Pa <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret ble dette<br />
temaet presentert av Erling<br />
Dittmann, nied et par innsmett fra<br />
undertegnede. I ettertid ser man<br />
tydelig at Dittmanns foredrag utgj¢r<br />
en naturlig helhet og denned ikke b¢r<br />
bli gjenstand for avb1ytelser fra<br />
andre. Det som herf¢lger blir deifor<br />
et omredigert supplement til J¢rstnevnte<br />
foredrag.<br />
T¢nsberg, <strong>Svend</strong> Foyn, misjon og hvalfangst er<br />
noen av temaene i den satirisk/surrealistiske<br />
romanen «Blakvalens apostel» som Hans Sande<br />
ga ut i 1990 (Gyldendal). - Jonas Kvalbein jr. er<br />
bokens hovedperson. Nar han kommer med toget<br />
til T¢nsberg gar han forbi<br />
« ... apoteket Hvalen, der ein blid spermkval<br />
sende spruten i veret. Bortover @vre<br />
Langgate,forbi <strong>Svend</strong> Foyns Bedehus, ned<br />
<strong>Svend</strong> Foyns gate,forbi Lena og <strong>Svend</strong> Foyns<br />
barnehage og inn i Foyngarden.<br />
Eg var heime.» (s.75)<br />
«Heime» er altsa en av leilighetene i <strong>Svend</strong><br />
Foyns arbeiderboliger, der unge Jonas bor sammen<br />
med sin far, som er f¢rtids-pensjonert hvalfanger<br />
( «kvalsjuken» ). Og med temaet hvalfangst<br />
kommer ogsa <strong>Svend</strong> Foyn inn «pa banen», f¢r<br />
boken tar helt av uti det surrealistiske. Fmfatteren<br />
har noen virkelig sprelske skildringer omkring<br />
<strong>Svend</strong> Foyns strev med a utarbeide de rette<br />
sprengladningene til de rette harpunene:<br />
« Men ha1punane knakk, kvalane slepte baten<br />
i dagevis til vi matte kutte lina. - Duger ikke,<br />
duger ikke, sa <strong>Svend</strong> Foyn, - hjelp mig, 0<br />
Gardsinteri¢r og dagligliv fra <strong>Svend</strong> Foyns arbeiderbolige1:
Herrel Sa heldt han seg heime ein sesong og<br />
eksperimenterte . ... Sa Jann <strong>Svend</strong> opp sprengharpunen.<br />
Vt pa fangst igjen ... ... Men prasjektilet<br />
gjekk tvers gjennom kvalen og eksploderte<br />
i sj¢en pa den andre sida. - 0 Gud Va?re<br />
as naadig og vende ikke lykken fra as! Hjelp<br />
mig litt ti!, 0 Herrel Og Herren smilte i sitt<br />
kvite skjegg og sende hjelp gjennom sokneprest<br />
Hans Morten Esmark. Herren likte a fa i<br />
stand samantreff midt i kaoset, og no hadde<br />
han ordna det slik at dei to sprang rundt med<br />
kvar sine lyse idea,; den eine pa Ramdal og<br />
den andre i Ramnes, litt Zenger nord, og begge<br />
var Julie av piifunn og glade i Herren og alt<br />
som sa pang. Pastor Esmark hadde interessert<br />
seg for kjemi heilt fra gutedagane.<br />
Spesialiteten hans var bombe1; og pa prestegarden<br />
hadde han innreidd eit laboratorium<br />
med alt som fanst av kjemisk utstyr pa den<br />
tida. Midt under sundagspreika sende Herren<br />
eit lysglimt ned, og pastor Esmark sa Ahal og<br />
smilte salig utover kyrkjelyden. Etter preika<br />
k¢yrde han pa to hjul heim i kmjolen, fekk<br />
middagen servert, og for tit skogs med utstyret<br />
sitt. Oppe i utmarka, g¢ymd bak ein steingard,<br />
fingrane i ¢yra. Han drag i ei s1101; og tretti<br />
meter Zenger nede small det sa moldspruten<br />
stod himmelh¢gt. B¢ndene rundt omkring<br />
skvatt ut av ettermiddagskvilda og trudde at<br />
dommedag var na?r utan at presten hadde rapt<br />
skikkelig varsko her! Men pastoren var forn¢gd.<br />
Han kraup f r am og stirde ned i holet i<br />
bakken mens han tenkte pa noko han hadde<br />
lese i Tunsbergeren. Den store <strong>Svend</strong> Foyn<br />
fekk det ikkje ti!. Den store <strong>Svend</strong> Foyn fekk<br />
det tit a smelle, men han fekk det ikkje tit a<br />
smelle ti! rett tid. - Kam tit mitt laboratorium,<br />
skreiv presten, - sa skat jeg vise Dem noget,<br />
der vii interessere dem. Han viste Foyn eit<br />
kjempesmell, ei kjemisk blanding med ein<br />
tennmekanisme som gjekk av nar Zina stramma<br />
seg, slik at lieile ladninga skulle eksplodere<br />
midt inni dyret. Foyn fekk sakene med seg og<br />
tilpassa det til hmpunen sin .... Sa seglde og<br />
dampa vi nordover til Finnmarkskysten med<br />
Spissa igjen, leita opp kvalen, sikta og skaut.<br />
Den susande hmpunen bora seg inn i kvalkj¢tet<br />
og sto i ra eit sekund mens kvalen spente<br />
hzmdreogfemti tonn villskap og gjorde seg klar<br />
tit a sparke ifra. Hmpunlina stramma seg. Sa<br />
kom ekslosjonen, og kvalen rykte til f¢r han<br />
slappa av og ville ti! a s¢kkje. - Det duge1; det<br />
duger! jubla <strong>Svend</strong> Foyn.» (s.87-88)<br />
Fmfatteren fortsetter i samme stil nar han pr¢ver<br />
a oppsummere hele <strong>Svend</strong> Foyns virksomhet:<br />
« Slik revolusjonerte han kvalfangsten, som<br />
det heiter pafint. Med dampbc'it og sprengharpunar<br />
og hundrevis av smaknep .... ... Han tok<br />
patent pa oppfinninga si, og i same slengen ga<br />
regjeringa han monopol i ti ar pa fangst med<br />
dampbc'it ... Foyn bygde hastig opp konged¢mmet<br />
sitt med nye kvalbatar og fangststasjonar<br />
med trankokeri og ein hcer av arbeidarar og<br />
funksjoncerm: Og lieile ha?ren, fra J¢rstereisguten<br />
tit skyttaren, fra styraren pa fangststasjonen<br />
ti! pengeteljaren pa kontoret skulle vere<br />
f r a Vestfold og alter helst f r a T¢nsberg! Han<br />
tente sa mykje pengar at han vart den rikaste<br />
nordmannen i heile verda pa den tida. Men<br />
han kasta ikkje vekk pengane pa tull og t¢ys og<br />
brennevin og ny dress og spaserstokk med<br />
s¢lvhandtak. «leg star Varherre ti! ansvarfor<br />
disse Penger», skreiv han. Sa flytta han fra<br />
T¢nsberg ti! N¢tter¢y for a steppe unna den<br />
gradige byfuten. I staden sende han pengar ti!<br />
Indremisjonen og Sj¢mannsmisjonen og alter<br />
helst til Heidningmisjonen. Pa dei andre<br />
misjonsmarkene i T¢nsberg by rava arbeidarane<br />
rundt i brennevinsrus. Foyn sag med sorg<br />
pa denne styggedomen. Han fekk stifta<br />
T¢nsberg Afholds- samlag og T¢nsberg<br />
B1) ggeri, for at alkoholfattig ¢! skulle avl¢yse<br />
1<br />
brennevin somfolkedrikk. Han bygde kristeleg<br />
skule og bedehus og trivelege arbeidarboligm:<br />
Overalt i byen lyste namnet <strong>Svend</strong> Foyn; hogd<br />
inn i stein, malt pa tre, smidd og vridd i smijam,<br />
gravert inn i glas. Ti! og med eit b¢measyl<br />
fekk han bygd, med namnet sitt pa, slik at<br />
kvinnfolka kunne kome seg ut i arbeid, dei og.<br />
For den store <strong>Svend</strong>. Der han sadde, gradde<br />
det. Han grav ikkje ned talentane sine, og<br />
Herren l¢na han rikeleg. Herren brukte spesidalar<br />
i dei dagm; og <strong>Svend</strong> Foyn heldt hendene<br />
fram og tok imot og investerte og sette<br />
resten i banken . ... Fire millionar sto i ra og<br />
venta pa den rette stunda. Foyn hadde testamentert<br />
alle pengane tit misjonen. For han<br />
elska Herren» (s.89-90)<br />
86
)jota/l 'L,:. I.-. ,,.1 c:f/4. Jo- ,r ;,,,,_-<br />
r_ vc. fra /<br />
T0nsbergs Samiag for Bramdeviinsliandel.<br />
Nota fra T¢nsbergs B1yggeri datert 19. februar<br />
1894. Hvis det betyr at det er levert 2975 liter ¢!,<br />
ma dette ha utgjort en stor del av skutens «ferskvannsbeholdning».<br />
Foyn var for¢vrig med pa a<br />
stifte b1yggeriet: ¢! var mer akseptabelt enn sterkere<br />
drikkei:<br />
Nota fra «T¢nsbergs Samlag for Brcendeviinshandel»<br />
datert 21. februar 1880. Denne<br />
gang gjelder det innk}r/Jp av brennevin til skipene<br />
«Morgenen» og «lsbj¢rnen».<br />
Med satiren som virkemiddel kan kynismen<br />
ligge snublende mer. Ikke slik med de to neste<br />
forfatterne vi her skal sitere fra, Kare Holt og<br />
A. 0. Vinje. Kare Holt fikk sitt «eget» seminar i<br />
mars 1995, derfor ble bans forfatterskap naturlig<br />
nok spart til da. Dessuten er det som Kare Holt<br />
har skrevet om <strong>Svend</strong> Foyn i utgangspunktet<br />
faglitteratur; dog stedvis med umiskjennelig og i<br />
beste forstand skjs,mnlittenert preg. Og dette<br />
skj¢nnlittenere preget kan spores enten han skriver<br />
om T¢nsberg i «Magasinet for alle», om barndommens<br />
by i «Vestfold; bygd og by i Norge»<br />
eller om Vestfold i «Norge vart land». Her siteres<br />
fra sistnevnte verk, 3.utgave (1950), bind 2,<br />
s.668:<br />
« Den siste oppgangslinje i T¢nsbergs historie<br />
kom med sj¢farten, hvalfangsten og<br />
<strong>Svend</strong> Foyn. Foyn drev det til a bli byens og<br />
landets rikeste mann. Hans egne folk var dus<br />
med ham, han gikk kledd som en av dem, de<br />
visste han hadde tatt mangt et tak som de sj¢l<br />
ikke kunne gj¢re bedre, men han forlangte<br />
ogsa presis det samme av denz. Han kunne<br />
vcere stri. En gang i sin ungdom da han sj¢l<br />
f¢rte skute i isen, ropte han pa kokken en dag.<br />
Kokkene var ikke bare kokker pa Ishavet. De<br />
skulle gj¢re alt mulig, men var ikke maten ferdig<br />
i tide sa fri og bevare demi <strong>Svend</strong> Foyn<br />
ropte som sagt pa kokken. Kokken stod med en<br />
stabel oppvask i hendene, skuta slingret, det<br />
tok et halvt minutt f¢r hanfant en plass a sette<br />
sakene fra seg pa. Foyn raste. Har jeg ikke<br />
sagt at nar jeg roper skal du slippe alt du har i<br />
hendene og komme med en gang? Jo! Sa pr¢v<br />
da for svarte svingende om du kan huske det<br />
den f¢rste halvtimen i hvert fall! Kokken husket<br />
det.<br />
Det gjentok seg at <strong>Svend</strong> Foyn ropte. Det<br />
gjentok seg ogsa at kokken vasket opp. Han<br />
slapp det han hadde i hendene - det var mye -<br />
og det lot seg ikke reparere. Rabalderet h¢rtes<br />
over hele skuta. Foyn komfarende, han raste,<br />
hojet, br¢lte - kokken veivet med armene og<br />
ropte like 1-asende ti/bake: Sulle jeg ikke slippe<br />
det jeg hadde i hendene og komme med en<br />
gang? <strong>Svend</strong> Foyn trakket i tallerkenrester og<br />
koppeska1; han skar tenner mens skuta hivde<br />
seg pa d¢nningene: Jo, br¢lte han ti/bake. Jo!<br />
Du gjorde rett!
De var nok strie mange av de som dro verden<br />
rundt for c'i hente rikdom hjem ti!<br />
Tr/msberg. Men de gjorde rett.»<br />
Vi gjor ogsa rett i a ta med en beretning til av<br />
Kare Holt, om <strong>Svend</strong> Foyn. Formelt er vel ogsa<br />
dette faglitteratur, hentet fra «Vestfold» (1980) i<br />
Gyldendals serie Bygd og by i Norge, s.278-279.<br />
- Men «torr» er savisst denne faglitteraturen ikke:<br />
« Helt ti! artikkelskribenten var unggutt<br />
levde det mennesker som hadde sett <strong>Svend</strong><br />
Bottlenosefangeren «Haabet».
Foyn. Bare det a ha sett ham, var en rere. Det<br />
gikkflere historier om Foyn enn det fins blabrer<br />
i en middels norsk as. Historiene var vel<br />
laget, de fleste - eller var det ikke, de var<br />
smidd ti!, de dyrket mannen, undeslo 110k<br />
fakta, gjorde ham enda rikere, edlere, dyktigere<br />
enn han va,: Men alltid fulgte bildet av<br />
byen med. Mannen var T¢nsberg, T¢nsberg<br />
var mannen. A ha
grunnen eit slags geni. Det, som han seter seg<br />
i hovudet, det driv hanfram, og han har rad ti!<br />
det. Men alle dei folk, som eg talad med, dei<br />
syntes det var synd, at han skulde kasta sin<br />
hugstyrke og rikdom pa «denne kval- fanging,<br />
som aldri kunde svara seg». la, so meinte folk,<br />
men F¢yn trudde pa den, og kven veit, om ikke<br />
hans tru verdt betre enn andres? No vardt der<br />
og ladt in i eit start skip plankar og stokkar og<br />
bard tit «guanohus». Han vit nytta affallet af<br />
dei store kvalar, som han dreg i land. Og alt pa<br />
eigen kostnad som det andre. Det er ei stordrift.<br />
Men folk riste pa hovudet og sagde:<br />
«Den F¢yn, den F¢yn! Det er vel ein stridbukk,<br />
kan du tru!» ........ Vi komfa:lt godt overeins<br />
F¢yn og eg, idet eg gjorde os liksom tit<br />
lever sin nationale martyr for vare idee,: «Du<br />
fangar kval og eg ord, meinte eg, og da du<br />
skaut sa:l, so dreiv eg pa med mindre ord og<br />
ordforme1:» «<br />
Vinjes «ord og ordformer» har her skapt spennende<br />
og srerpreget formidlingskunst. Det hele<br />
stod selvsagt a Iese i «Dplen». Men for a gjpre<br />
mange av Vinjes reisebeskrivelser lettere tilgjengelig,<br />
sa samlet Olav Middtun mange av<br />
disse i boken «Fjpllstaven min og andre ferdaskildringar»,<br />
utgitt pa Samlaget i 1967. Utdraget<br />
ovenfor er fra s.162-163 i denne.<br />
Vinje benyttet ordet konge i sin karakteristikk<br />
av Sven Foyn. Det samme ordet ble noe senere<br />
benyttet pa en litt annen mate av en (anonym)<br />
avis-journalist: I en kort notis i avisen<br />
Tunsbergeren den 27 .april 1872 siteres det fra<br />
Finmarkens Amtstidende, fra en tid da <strong>Svend</strong><br />
Foyn enna hadde godt omdpmme for sin virksomhet<br />
der nord:<br />
«H1: S. Foyns Hvalfangerskib har bragt sin<br />
f¢rste Hval i dette Aar tit Landet efter kun en<br />
liden kart Udtu1: Det Zader saaledes tit, at han<br />
ogsaa dette Aar vil blive Havets Konge en<br />
ma:gtig Overmand. »
Avslutningskornrnentar orn <strong>Svend</strong> Foyn<br />
Av redakt¢r Svein D¢vle Larssen<br />
Det har vrert en trend blant historikere og biografiforfattere<br />
i de senere ar a rive vare store kvinner<br />
og menn ned fra sine sokler. Nansen og<br />
Amundsen har fatt sine pass paskrevet.<br />
Heyerdahls teorier om forbindelsen mellom kontinentene<br />
i tidlige tider har sine mange opponenter,<br />
og mange stiller seg frivillig i k¢en av nedrivere.<br />
Ibsen, Bjornson og na sist Wergeland er<br />
if¢lge nye analytikere ikke det vi trodde de var.<br />
Pa denne bakgrunnen hadde jeg trodd at na var<br />
turen kommet til var egen <strong>Svend</strong> Foyn. Etter<br />
dette seminaret skulle han ikke lenger sta fjellst¢tt<br />
pa sin sokkel, men vakle under skarp kritikk<br />
fra folk som har studert forskjelige sider ved hans<br />
liv og virke, og som var kommet lenger i bed¢mmelsen<br />
av denne enestaende vestfoldingen enn<br />
jeg. Men det har ikke skjedd. Merkelig nok!<br />
For om vi er like sneversynte som ogsa <strong>Svend</strong><br />
Foyn pa sitt verste kunne vrere - sa er han jo, malt<br />
med dagens ¢yne, dagens verdinormer og dagens<br />
malestokk, nesten uspiselig: En sta og egen kapitalist,<br />
som med apne ¢yne nektet keiseren hva<br />
keiserens var og sn¢t pa skatten. De fleste av oss<br />
har stor forstaelse nettopp for hans antipati mot<br />
skattemyndighetene - men vi kommer ikke<br />
utenom at han var en slags skattesnyter som -<br />
hvis han hadde levet idag - ville ha fatt de st¢rste<br />
overskrifter etter at skatterevisorene hadde gjennomgatt<br />
hans regnskapstall. Et funn for skattedirekt¢r<br />
Ovesen og 0KO-krim.<br />
En nesten trangsynt puritaner med liten eller<br />
ingen forstaelse for annerledes tenkende - eller<br />
rettere sagt troende. Jeg antar at det i hans store<br />
forstaelse for misjonsvirksomheten var liten forstaelse<br />
for for eksempel negrenes tradisjoner eller<br />
kultur, og at det store for ham matte vrere a skape<br />
andre folkeslag i Vestens eller det europeiske bildet.<br />
Det er inntrykk jeg har sittet med etter a ha<br />
h¢rt pa de usedvanlig interessante foredragene til<br />
Knut Aukrust og Gert Bjer1¢v - og med hensyn til<br />
Revodden med Ramdal i bakgrunnen ca. 1890. Pa Ramdal bodde <strong>Svend</strong> Foynfra 1877 ti! sin d¢d i 1894.<br />
91
skatten ogsa Einar Niemi. Sta var han ogsa, og<br />
det er karakteristisk at han nesten alltid knyttet<br />
sine generjilse gaver sammen med krav om at<br />
pengene skulle brukes etter hans vilje ...<br />
Prekestolen skulle sta der, og ikke der. Orgel<br />
skulle anskaffes, men ogsa sangkor. Her skulle<br />
helst ikke vrere reformer eller moderne fag inn i<br />
de skoler og kurs han skulle understjiltte.<br />
Sa oppbragt over at ikke alle tenkte som han at<br />
han ikke under noen omstendighet kunne akseptere<br />
en flertallsavgjjilrelse med hensyn til kirkerivningen.<br />
At han hadde rett er en helt annen sak.<br />
Men det slar meg at han ville passet darlig inn i<br />
dagens demokratiske politiske samfunn hvor alt<br />
skal diskuteres og sendes ut pa h!ilring, hver minste<br />
ytring skal det tas hensyn til og flertallet<br />
avgjjilr.<br />
Som bedriftsleder ville han sannsynligvis i<br />
dagens Norge ha kommet helt til kort med sine<br />
metoder hvor enhver som ikke vil akseptere<br />
demokrati pa arbeidsplassen kan vente pa a fa<br />
fagforeningene pa nakken og dermed gjjilre sin<br />
egen stilling noksa umulig. Pa hans skip, bedrifter,<br />
skoler gjaldt bare en vilje - HANS!<br />
En milj!ilgris var han ogsa - sett med dagens<br />
jilyne. For det forste innledet han en fangst som<br />
senere var nrer ved a fore til hvalens utryddelse.<br />
Dernest forpestet han luften der hvor han drev<br />
sine landstasjoner og forurenset sjjilen og omgivelsene,<br />
har vi hyjrt, med hvalblod, innvoller,<br />
tranlekkasjer og gud vet hva.<br />
Ikke var han noen utpreget distriktsutbygger<br />
heller, i moderne form. Idag ville det neppe blitt<br />
akseptert om vi opprettet bedrifter i distriktsnorge<br />
eller eventuelt i utviklingsland og bare ga arbeid<br />
til vare venner hjemmefra og lot den lokale<br />
befolkning sta utenfor.<br />
Selv om det sa langt fra er sagt, sa sitter man<br />
etter de interessante innleggene som er holdt<br />
mandag, igar og idag, tilbake med inntrykket av<br />
at hadde han levet og virket som han i sin tid<br />
gjorde IDAG ville han fortjent mange negative<br />
betegnelser fra skattesnyter til kulturimperialist.<br />
Og likevel: Hva er det som gj0r at han star i en<br />
egen nimbus blant alle oss som har var bakgrunn<br />
fra Vestfold og hvalfangstens dager. Hva er det<br />
som gjorde at han - <strong>Svend</strong> Foyn - brant seg inn i<br />
var bevissthet allerede i barndommen? Sannsynligvis<br />
det at han var sa nrer og ulyjselig knyttet<br />
til det som bet!ild levematen for sa mange av oss,<br />
og den velstand og vekst vi sa rundt oss her i<br />
Vestfold, og som vi ikke fant igjen noe annet sted<br />
i landet. Og selvfyjlgelig det faktum at heller ikke<br />
vi vokste opp med dagens verdinormer. Var ungdom<br />
- vi som ihvertfall er rundt de 60-70 ar idag -<br />
var i h!ily grad preget av meget av det samme<br />
samfunssyn som Foyn sto for, hvilket gjjilr at vi<br />
ikke alltid har sa lett for a akseptere en del av<br />
dagens verdinormer .. Det gj!ilr ham ikke mindre i<br />
vestfoldingenes jilyne at vi far h!ilre at han egentlig<br />
ikke var noen engel, tvertimot synes vi at vi kom-<br />
Ramdal og Revodden sommeren 1900. Legg merke tit at <strong>Svend</strong> Foyn hadde alle bade pa veien fra<br />
Fagerheim mot garden og ned til privatb1ygge11.
Ishavsflaten til <strong>Svend</strong> Foyn utenfor Ramdal en solfylt vinterdag i 1890-arene. Hvalbaten helt til venstre<br />
i bildet er «Frey», bygget ved Akers mek. Verksted i 1883 for Hvalfangstselskapet Finmarken.<br />
mer ham mermere nar vi om den gavmilde og<br />
misjonsinteresserte og gudf ry ktige mannen hprer<br />
at han var en hard og kompromisslps arbeidsgiver<br />
og skipper, fangstleder og bedriftshen-e. Det<br />
har vi egentlig alltid visst, fordi det den gang -<br />
som na - ikke var mulig a na frem til de store h0yder<br />
uten at egoisme og malbevist streben var<br />
noen av drivkreftene.<br />
Men merkelig var han. Og rart er det a tenke<br />
pa idag at denne mannen, som alltid pnsket a<br />
gjpre Var Hen-es vilje, var en av de meget fa i<br />
landet pa den tid som ble skilt fra sin fprste hustru<br />
- som altsa apenlyst skilte det som Gud hadde<br />
sammenfpyet. Og som slapp som en Lars Oftedal<br />
a sta frem som en synder i kirken, men tvertimot<br />
var og ble den forste blandt sine troende venner.<br />
De mange foredrag - og ogsa seminardeltagernes<br />
verdifulle og kunnskapsgivende innlegg - har<br />
i disse dager bidratt til at vi har fatt et mer nyansert<br />
og helhetlig bilde av <strong>Svend</strong> Foyn. Ingen<br />
nevnt, ingen glemt - det har vrert interessant a<br />
lytte til alle og fa ta del i den store kunnskap som<br />
her er lagt for dagen. Vi som har vrer med pa dette<br />
kan bare takke for den rikdom og den nye viten vi<br />
har fatt. Samtidig som vi lar var takk ga videre til<br />
Vestfold Fylkesmuseum og Tpnsberg bibliotek,<br />
forst og fremst til deres tre medarbeidere, bibliotekar<br />
Erik Gossner, biblioteksjef Frode Bakken<br />
og konservator Per Thoresen som har gjort det<br />
programforberedende arbeid og ellers mptelederne<br />
for dette seminar. De kan rolig si med<br />
<strong>Svend</strong> Foyn, som han skrev i sin dagbok fredag 3.<br />
august 1877: Korn vi til Tpnsberg - Gud vrere lov<br />
- vel med alt i Behold.<br />
For et ars tid siden omtrent var jeg pa en noksa<br />
lang reise i Syd-Afrika fra Pretoria og Johannesburg<br />
til Cape Town. Etter flere
Litt om <strong>Svend</strong> Foyn - bibliografien<br />
Av Erik Gossner<br />
«Foyn var en saa eiendommelig karakter, stod i<br />
forbindelse med en saadan mangfoldighed af<br />
mennesker... at det nok kunde vreret paa sin<br />
plads, om der kom en mere indgaaende skildring<br />
af ham end, hvad disse korte mindeblade har f!i)rt<br />
frem.»<br />
Dette skrev H.B. Klreboe (side 63) i sitt «mindeskrift»<br />
om <strong>Svend</strong> Foyn fra 1895. 100 ar senere<br />
kan vi konstatere at det er skrevet mengdevis av<br />
litteratur om <strong>Svend</strong> Foyn etter at Klreboe ga ut sin<br />
bok. Sp!i)rsmalet er om det allikevel er behov for<br />
«den store boken» om <strong>Svend</strong> Foyn. Uansett hva<br />
svaret blir pa det, sa vil det vrere behov for en<br />
grunnleggende <strong>Svend</strong> Foyn-bibliografi. Et fors!i)k<br />
pa en slik er derfor tatt med i det f0lgende.<br />
Men for vi kommer til selve bibliografien, kan<br />
det vrere nyttig med noen forklaringer og kommentarer:<br />
Hvilke biografier er skrevet om <strong>Svend</strong> Foyn?<br />
Svaret gis i forste del av bibliografien, der det listes<br />
opp de fysisk sett selvstendige b!i)kene og<br />
skriftene om ham, enten de er pa 12 eller 250<br />
sider.<br />
Foyns eget forfatterskap - et utvalg - f0lger<br />
deretter: selvbiografiske og andre artikler, patents!i)knader,<br />
dagb!i)ker, lovforslag, testamente.<br />
Deretter nevnes romaner hvor <strong>Svend</strong> Foyn er<br />
omtalt i vesentlig grad, for selve hoveddelen av<br />
bibliografien begynner.<br />
Denne hoveddelen omfatter den 0vrige litteraturen<br />
om <strong>Svend</strong> Foyn, fra «tungvektere» som<br />
«T0nsbergs historie» og «Den moderne hvalfangsts<br />
historie» til tidsskrift- og avisartikler og<br />
sma-avsnitt i b0ker. Noe av litteraturen er det<br />
f!i)yet en liten forklarende kommentar til fra<br />
undertegnede, men det meste er uten kommentar.<br />
Selvsagt er ikke bibliografien fullstendig. Tenk<br />
bare pa alt arkivstoffet som finnes. Men endog pa<br />
trykk er <strong>Svend</strong> Foyn omtalt i sa mange sammenhenger<br />
at fullstendighet er umulig.<br />
For videre kildestudier anbefales srerskilt Arne<br />
Odd Johnsens fyldige noteapparat i «<strong>Svend</strong> Foyn<br />
og hans dagbok» (1943) og »Finnmarksfangstens<br />
historie» (1959), dessuten Oscar Albert Johnsens<br />
notehenvisninger i «T0nsbergs historie», bind 3,<br />
del I (1952) og del II (1954), foruten andre b!i)ker<br />
som har fyldige kildehenvisninger, deriblant<br />
arbeidene til dagens forskere, som Einar Niemi<br />
m.fl. - Det finnes ellers to hvalfangstbibliografier,<br />
skrevet av henholdsvis Pedersen/Ruud (1946) og<br />
Bjarne Aagaard (1950). Merk for!i)vrig 0yvind<br />
Davidsens «T0nsbergs Blad» (2 bind, 1970) - for<br />
<strong>Svend</strong> Foyn-artikler f0rst og fremst bind I - hvor<br />
man i realiteten finner en kommentert bibliografi<br />
over avisartikler.<br />
Et ganske nytt tiltak nar det gjelder avisartikler<br />
er folgende: Avisregistreringsprojektet i regi av<br />
N0tter0y videregaende skole og N0tter0y kulturkontor<br />
har registrert artikler i T0nsbergs Blad fra<br />
starten i 1970 ti! ut i 1960-arene. Man har ogsa sa<br />
smatt begynt med Tunsbergeren (1869- ) og<br />
Vestfold Arbeiderblad(l909- ), og flere vii f0lge.<br />
Dette vii Jette tilgangen til lokalhistoriske avisartikler<br />
ytterligere. Og basen vii vrere tilgjengelig<br />
pa T0nsberg bibliotek.<br />
Utrykt arkivmateriale er i prinsippet ikke tatt<br />
med i bibliografien, og det er heller ikke var oppgave<br />
her a liste opp alle museer, arkiver, biblioteker<br />
og institusjoner som har slikt materiale. -<br />
Kort ska! bare nevnes at Vestfold fylkesmuseum i<br />
T0nsberg har mange arkivbokser som er aktuelle<br />
i denne sammenheng. Disse inneholder bl.a. mye<br />
av <strong>Svend</strong> Foyns inngaende k01Tespondanse og<br />
diverse regnskapsmateriale. Museet har dessuten<br />
flere av hans dagb0ker. <strong>Svend</strong> Foyn kalte dem<br />
forresten ikke dagb!i)ker, men «Underst!i)ttelse til<br />
<strong>Svend</strong> Foyns Hukommelse». Journalen fra<br />
«Eliezer» finnes pa havnekontoret i T0nsberg,<br />
der Foyn stod for 1/4 av journalforingen, mens<br />
resten brerer kaptein L. Larsens navn. -<br />
Sandefjordmuseene har noen av brevene til og fra<br />
<strong>Svend</strong> Foyn fra 1870-arene, pluss skipstegninger<br />
og diverse fotos. Fylkesmuseet har pa sin side en<br />
meget stor fotosamling, som man vii se et lite<br />
utvalg fra i foreliggende bok!<br />
Men uansett hva som er tatt med i bibliografien<br />
eller ikke: Ganske omfattende er den na blitt<br />
allikevel, og det b0r den vrere nar det gjelder en<br />
mangfoldig herre som <strong>Svend</strong> Foyn: Verker om
Fabrikata:<br />
Mur- & Tagsron,<br />
Dralnsrer,<br />
$a9eiou11 !foH,<br />
G11rnsten,<br />
Krybbesten,<br />
Jla9onsten.<br />
... J-v 4.'. .... ·-!'i··?-···o/·'-·'..<br />
<br />
Tnibe TelTk<br />
.<br />
011{.C'&CJ' m _µ r• f.ft.,<br />
Blant de mange tusen kvitteringer og bilag somfinnes i <strong>Svend</strong> Foyns private arkive,; finnes 110en som i<br />
dag virker eiendommelige.<br />
Her har <strong>Svend</strong> Foyn bestilt 1300 stk. murstein fra T¢nsberg Teglw.erk. Dette er ikke pussig i seg selv.<br />
Men leser man videre pa fakturaen, ser man at folk fra T¢nsberg Tceglwerk rodde alle 1300 steinene<br />
overfra byensiden og til Ramdal.<br />
hvalfangsthistorie og T¢nsbergs historie er allerede<br />
nevnt, disse er opplagte kilder, likedan selfangsthistorie<br />
og oppfinnerhistorie. Men det stopper<br />
ikke der: <strong>Svend</strong> Foyn er ogsa omtalt i Norges<br />
historie, geografiske verker, ¢konornisk historie,<br />
rnisjonshistorie, kulturhistorie og, ikke rninst, i en<br />
mengde foreningshistorier. For <strong>Svend</strong> Foyn stod<br />
bak og oppmuntret til opprettelse av en rekke foreninger<br />
i T¢nsberg-distriktet.<br />
Tar vi ogsa med leksika og biografiske oppslagsverk<br />
begynner det sa smatt a hjelpe. Det er<br />
dessuten interessant a Iese hva utlendinger skriver.<br />
Men ogsa erindringslitteraturen er viktig, der<br />
den med sine sma og store bidrag gj¢r at vi kommer<br />
mermere personligheten <strong>Svend</strong> Foyn. 0.<br />
Haugestad skildrer f.eks. <strong>Svend</strong> Foyns 3 forskjellige<br />
typer hum¢r!<br />
I det hele tatt er det viktig a vite hvordan<br />
«grasrota» sa pa <strong>Svend</strong> Foyn, og da kornrner ogsa<br />
historier pa folkemunne inn i bildet. Og slike<br />
anekdoter finnes det mange av, ja like mange som<br />
«det fins blabrer i en rniddels norsk as», som Kare<br />
Holt har uttrykt det. - Men pa trykk finnes nok<br />
bare et rnindretall! For¢vrig sier Carl E. Paulsen<br />
om disse historiene: « ... men alle historiene, enten<br />
de nu h¢rer sannheten til eller ikke, taler de alltid<br />
til fordel for <strong>Svend</strong> Foyn». (T.Bl. 17/11-1956)<br />
Med sa mange forskjellige kilder er det klart<br />
at ikke alle inneholder noe «nytt» eller originalt.<br />
Dessuten laner man jo og henter stoff fra tidligere<br />
kilder. Det er allikevel interessant a se i<br />
hvor mange sarnrnenhenger <strong>Svend</strong> Foyn i det<br />
hele tatt blir omtalt, med andre ord at han svrert<br />
ofte ikke er til a komme utenom. - For a ta ett<br />
eksempel:<br />
Per Nissen ga i 1914 ut boken «Fedrelandet»,<br />
om norsk geografi og nreringsliv, med et fyldig<br />
register bakerst, der man finner emner og stedsnavn<br />
o.l., men ikke personnavn. Under kapitlet<br />
«Hvalfangst. Srelfangst.» finner man folgelig<br />
mange fakta om disse to nreringene, men ingen<br />
omtale av personer, pa ett unntak nrer: <strong>Svend</strong><br />
Foyns navn er nevnt, ikke bare en gang, men hele<br />
5 ganger!
t±• /1• f{oNGENS<br />
VAGTHAVENDE<br />
f\ A81 NETS f{ AM ME !-{HERRE.<br />
Beskjedfra Kongen til <strong>Svend</strong> Foyn datert 21.februar 1873. Tekst: «Hans Majestet vil meget gjerne tale<br />
med dem, men straks, helstf¢r kl. 1. B1yd dem ikke om Kla:desdragten.» Det er usikkert i hvilken anledning<br />
<strong>Svend</strong> Foynfikk dette brevet som nc'i finnes i hans private arkiv.<br />
En belt annen side ved kildegranskingen er at<br />
det stedvis kan finnes en og annen fakta-foil,<br />
bade i bpkene og artiklene, ja muligens ogsa i den<br />
hervrerende bibliografien (!), selv om ingen av<br />
oss i utgangspunktet bar pnsket dette. H. B.<br />
Klreboes viktige rninneskrift er f.eks. skrevet aret<br />
etter <strong>Svend</strong> Foyns d0d, mens forfatteren enna<br />
hadde alt i hodet! Det er bakgrunnen for at historikeren<br />
Arne Odd Johnsen i sin like viktige bok<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn og bans dagbok» (1943) enkelte<br />
steder i sitt fyldige noteapparat vennlig gjpr oppmerksom<br />
pa at «Klreboe ma huske foil nar<br />
ban ... », «hvor det for 0vrig forekommer flere<br />
unpyaktigheter» osv. - Sa ble da ogsa Johnsen en<br />
av de aller fremste <strong>Svend</strong> Foyn-forskerne.<br />
Men ogsa ban kunne gjpre feil: 2 foil forekommer<br />
pa en og samme side (s.96) i nettopp «<strong>Svend</strong><br />
Foyn og bans dagbok». Her lar ban <strong>Svend</strong> Foyn<br />
di,; 8 dager for tidlig og ikke pa Ramdal eller<br />
Ramberg, men i Ramnes ! Og selv om alt det
andre i boken sikkert er helt korrekt, sa er disse to<br />
feilene «arvet» videre i senere b¢ker, f¢rst og<br />
fremst i Johnsens egen store bok i serien om<br />
«Den moderne hvalfangsts histmie» fra 1959<br />
(s.559) og senere av Dag Bakka jr. i<br />
«Hvalfangsten; eventyret tar slutt» fra 1992<br />
(s.11).<br />
Ogsa flere andre kilder oppgir gal d¢dsdato for<br />
<strong>Svend</strong> Foyn, selv om de fleste av dem er nrermere<br />
den korrekte datoen enn i ovennevnte tilfelle. -<br />
Med kirkeboken for T¢nsberg som kilde slar vi<br />
derfor fast: Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn d¢de pa<br />
Ramberg, N¢tter¢, 30.november 1894 og ble<br />
begravet i T¢nsberg 8.desember samme ar.<br />
N ar vi na, 100 ar senere, gir ut denne boken<br />
som en direkte f¢lge av <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret<br />
23.-25.januar 1995, sa h¢rer ogsa en grunnleggende<br />
<strong>Svend</strong> Foyn-bibliografi med. Og det er<br />
mange som har vrert behjelpelig under arbeidets<br />
gang: Pensjonert rektor Kjartan Dale, som har<br />
registrert artikler i T¢nsbergs Blad m.m. (i avisregistreringsprosjektet,<br />
nevnt tidligere), bibliotekar<br />
Lone Kirchhoff ved Sandefjordmuseene, andre<br />
gode kolleger ved biblioteker i Finnmark og<br />
andre biblioteker rundt om i landet. Videre har en<br />
rekke enkeltpersoner bidratt med verdifulle opplysninger<br />
og tips, spesielt blant deltakerne og<br />
foreleserne pa <strong>Svend</strong> Foyn-seminaret. Ikke minst<br />
har det vrert av stor betydning for arbeidet at sa<br />
mye av litteraturen om <strong>Svend</strong> Foyn er tilgjengelig<br />
pa T¢nsberg bibliotek.<br />
Ser vi sa pa den lange og omfattende bibliografien<br />
nedenfor, sa kan den pa en mate understreke<br />
<strong>Svend</strong> Foyns omfattende virksomhet og<br />
lange arbeidsdag. Betegnende er den rprende<br />
beretningen om «Lykkegryten fra <strong>Svend</strong> Foyn»,<br />
der et frer¢isk mannskap m¢ter <strong>Svend</strong> Foyn ved<br />
Island i 1888, da Foyn er i sitt 79.ar, men fortsatt<br />
skipper og skytter pa sin hvalbat og hvor han deltar<br />
i fysisk arbeid sa «svetten silte av<br />
ham».(Patursson i T¢nsbergs Blad, 26/2-1938.)
<strong>Svend</strong> Foyn - en bibliografi<br />
Biografier om <strong>Svend</strong> Foyn<br />
(selvstendige skrifter)<br />
- Austb0, Johan<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; mannen og verket hans. Oslo, Fonna,<br />
1943. 84 sider, ill.<br />
- Backe-Hansen, B.<br />
<strong>Svend</strong> Foyn. Oslo, Cappelen, 1947. 16 sider, ill.<br />
(Fagbiblioteket Fri lesning, nr.55.)<br />
- Bull, H.J.<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; Foredrag holdt i det Skandinaviske<br />
Kirkelokale i Melbourne d. 22.April 1892; med<br />
Forord af 0. R¢mcke. Chra. 1892. 32 sider.<br />
- Hvalfangstpioneren Sven(!) Foyn. Oslo, A/S<br />
Copia Litho-officin 1944? 12 sider ink!. omslag, ill.<br />
- Johnsen, Arne Odd (og <strong>Svend</strong> Foyn)<br />
<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok_. Oslo, Fabritius, 1943.<br />
251 sider, ill., litteraturhenv. Av innholdet:<br />
- Johnsen, Arne Odd:<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn og Nordhavsfangsten», s.15-97, helsides<br />
portrett s.17, s.43 og s.93, Foyn-garden s.24<br />
Litteraturhenvisninger, side 98-104 »Om <strong>Svend</strong><br />
Foyns dagbok innf¢ring)», s.107-112<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong>:<br />
«<strong>Svend</strong> Foyns dagbok», s.113-188, «Arserindringer»,<br />
s.189-213 «Meddelelser og artikler av <strong>Svend</strong><br />
Foyn», s.217-251:<br />
* Melding fra <strong>Svend</strong> Foyn. (Morgenbl. 25/5-1868,<br />
nr.144.)<br />
* Melding fra Foyn. (Morgenbladet 24/8-1868,<br />
nr.234.)<br />
* Foyn forteller om sitt livsverk. (Jarlsberg og<br />
Larviks Amtstidende 1868, nr.72.)<br />
* <strong>Svend</strong> Foyns Guanofabrik. (Tunsbergeren 1870,<br />
nr.101.)<br />
* Meddelelser av <strong>Svend</strong> Foyn vedlagt hans patents¢knad<br />
pa redskaper for hvalfangst av 1870.<br />
(Polyteknisk Tidsskrift 1876, s.90.)<br />
* Meddelelser av <strong>Svend</strong> Foyn vedlagt hans patentspknad<br />
pa fremgangsmate for hvalfangst og elastisk<br />
forladning ved hvalfangerkanoner av 1873.<br />
(Polyteknisk Tidsskrift 1878, s.32.)<br />
* Torskefiskeriet og Hvalfangsten i Finmarken.<br />
(Morgenbladet 9/3-1879, nr.67 a.)<br />
* <strong>Svend</strong> Foyn om hvalsp¢rsmalet. (Finmarkens<br />
Amtstidende 19/2-1888, nr.8)<br />
* <strong>Svend</strong> Foyn om sitt livsverk. (Finnmarksposten<br />
22/7-1892, nr.58).<br />
Hele boken gikk som «f¢ljetong» i Norsk hvalfangst-tidende<br />
fra 1943, nr.8, ti! og med 1944, nr.9.
- Klreboe, H. B.<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; et mindeskrift. Kra, Adolf Beckrnans<br />
forlag/Cammermeyers boghandel, 1895. 71 sider, ill.<br />
portrett s.4<br />
- 0stby, Jan<br />
Hvalkongen; eventyret om <strong>Svend</strong> Foyn. Oslo,<br />
Gyldendal, 1953. Ill sider, ill.<br />
Foyn, <strong>Svend</strong>. Et utvalg av bans eget forfatterskap:<br />
Selvbiografiske artikler, patentspknader,<br />
dagbfjker, redegjfjrelser, lovforslag,<br />
testamente.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
(Om hvalfangstvirksornheten.)<br />
- Artikkel uten overskrift i «Jarlsbergs Tidende; et<br />
Blad for T¢nsberg og Horten med Omegn<br />
(Tpnsbergerens 13de Aargang)», 9/9-1868<br />
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»<br />
s.219-221 under titelen «Foyn forteller om<br />
sitt Ii vsverk».<br />
- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944<br />
(33.arg.), nr.8, s.128-129.<br />
- Artikkelen innledes slik: «Da min Hvalfangst lader<br />
ti! at interessere mine kjrere Landsmrend, haaber<br />
jeg, en kort Beretning derom gjerne lreses.»<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
« ... lidt om mit !iv og mine Livsanskuelser».Brev fra<br />
<strong>Svend</strong> Foyn til «Norges Sj!;\ftds. S¢ndagsnr.»<br />
- I Finmarksposten, utg. i Hammerfest, 1892<br />
(58.arg.), nr.58 22/7-1892.<br />
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»,<br />
s.247-251, under titelen «<strong>Svend</strong> Foyn om sitt<br />
livsverk».<br />
- Ogsa gjengitt i Solhaug, 0. «Hvalfangsteventyret i<br />
Finnmark», s.45-46.<br />
- Ogsa gjengitt i Norsk hvalfangst-tidende 1944<br />
(33.arg.), nr.9, s.144-145.<br />
- Ogsa gjengitt i Bakken, Asbjprn. Norsk hvalfangst<br />
100 ar, under titelen «<strong>Svend</strong> Foyn om sitt livsverk».=<br />
Vestfold-minne 1964, s.18-21.<br />
- Overskriften er sitat fra artikkelens l .avsnitt.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
Meddelelser og artikler av <strong>Svend</strong> Foyn.<br />
- I: Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok», s.215-<br />
251. For detaljert innhold se denne.<br />
- Artiklene er ogsa gjengitt i Norsk hvalfagsttidende<br />
1944 (33.arg.), nr.8, s.128-134 og nr.9,<br />
s.141-142 og s.144-145<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
(Patentskrifter vedrprende <strong>Svend</strong> Foyns oppfinnelser.)<br />
- I: Norsk hvalfangst-tidende 1936 (25.arg.), nr.6,<br />
s.150, s.152, s.154, s.165-171, s.173-174, ill.<br />
Avslutter artikkelserie av S. Srebjprnsen. - Se<br />
denne. Innhold:<br />
* Redskaper for hvalfangst.<br />
* Granatkonstruktion.<br />
* Fremgangsmade for hvalfangst og elastisk forladning<br />
ved hvalfangerkanonen.<br />
* Granatharpun og en harpun til fangst af<br />
Gr¢nlandshval.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
(Patentspknad.)<br />
- I: Stortingsforhandlinger 1873, Dokument No. 65<br />
fra Nreringskomite No. I: Extraktgjenpart af <strong>Svend</strong><br />
Foyns underdanigste Anspgning af 9de Oktober<br />
1872 om 10 Aars Patent paa det af ham opfundne<br />
Hvalfangstsystem. 4 sider.<br />
- <strong>Svend</strong> Foyns s¢knad gjengitt pa s.1-2.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
Udtalelser fra Hr. <strong>Svend</strong> Foyn angaaende Fredning<br />
af Hval i Finmarkens Amt.<br />
= Stortingsforhandlinger 1880, Dokument No. 41 fra<br />
Nreringskomite No. l. 11 sider.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
- Kommentarer og redigert gjengivelse finnes i<br />
Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok», s.107-112<br />
og s.113-213.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
<strong>Svend</strong> Foyns Guanofabrik.<br />
- I: Tunsbergeren, 17/12-1870, side 1-2.<br />
- Artikkel av <strong>Svend</strong> Foyn, med redaksjonell innledning.<br />
- Ogsa gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og hans dagbok»,<br />
side 221-223.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong><br />
(Sirkulrere, med lovforslag.)<br />
Sirkulrere, datert 25.november 1875 til<br />
«Bestyrelserne i de forskjellige byers Samlag for<br />
Udvalg og Udskjrenkning af Brrendeviin», og som<br />
munner ut i lovforslag i tre punkter:<br />
A. Forslag til Lov om Forandringer og Tillreg til<br />
Lovgivningen om Udsalg og Udskjrenkning af<br />
Brrendeviin, Viin og 01.<br />
B. Forslag om Lov ti! Oprettelse av<br />
Spdtplbryggerier.<br />
C. Forslag til Lov om Forandringer i og tillreg ti!<br />
Politilovgivningen.<br />
- I: Tunsbergeren, 7/12-1875, side I.<br />
- Fyldig redaksjonell kommentar ti! samme<br />
Tunsbergeren 21/12-1875, side I.<br />
- Foyn, <strong>Svend</strong> og Magdalena Margrethe Foyn, fpdt<br />
Bull<br />
Testamente. Ramdal i N¢tterpe 24de December<br />
1891, (m/tillegg). I alt 4 sider.<br />
Romaner,<br />
hvor <strong>Svend</strong> Foyn er vesentlig omtalt.<br />
- Bang, Karin<br />
Jutpy. 1. Havet ble blod; roman fra Vestfold 1800-<br />
1864. Oslo, Dreyer, 1978. 208 sider.<br />
- Spesielt omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.7-37, s.43-45,<br />
s.54, s.60-64, s.84-86, s.97, s.116, s.138-144,<br />
s.159, s.165, s.170-192<br />
(Foruten anmeldelser i dagspressen nevnes her<br />
spesielt helsides intervju med fmfatteren<br />
Tpnsbergs Blad 19/5-1978, v/Monica Moer.)<br />
- Bang, Karin<br />
Jutpy. 2. Jag etter vind; roman fra Vestfold I 850-<br />
1906. Oslo, Dreyer, 1981. 221 sider.<br />
- Spesielt omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.20-21, s.26, s.37,<br />
s.42, s.56-67, s.86-94, s.162-164 (Om begge<br />
bpkene: Se Glette, Kare.)
- Sande, Hans<br />
Blakvalens apostel. Oslo, Gyldendal, 1990. 255<br />
sider.<br />
- Omkring <strong>Svend</strong> Foyn bl.a. s.17-18, s.41-42, s.85-<br />
93, s.109, s.134, s.143, s.166<br />
- Skrede, Ingar<br />
Kora; rapport fra en norsk dame - og den siste roman<br />
Oslo, Gyldendal, 1974. 253 sider..<br />
- Omkring <strong>Svend</strong> Foyn: s.151-155, s.175, s.194.<br />
- (0stby, Jan. Hvalkongen. Se ovenfor, under<br />
Biografier)<br />
Faglitteratur o.l., ordnet alfabetisk<br />
(Biografier utgitt som selvstendige skrifter:<br />
Se ovenfor)<br />
- Aagaard, Bjarne<br />
Fangst og forskning i sydishavet. Oslo, Gyldendal,<br />
1930-1950. 4 bind i 5, ill.; registre i b.2 (=til b.1 og<br />
2) og i b.3,I og b.3,11; bibliografi i b.2 og b.3,II. B.4<br />
= bibliografi-bind: over antarktisk litteratur side 11-<br />
147, hvalfangstlitteratur side 148-232. B.4 tar opp i<br />
seg bibliografiene i b.2 og b.3,11<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />
b.l (1930): s.8-9, s.131, portrett s.133, s.134-135,<br />
s.300, s.331<br />
b.2 (1930): s.422<br />
b.3,II (1934): s.570<br />
b.4 (1950): s.164, s.167, s.190,<br />
s.204, s.206-207, s.227<br />
- Aalton, Fridtjof<br />
Der Walfischfang Norwegens; unter besondere<br />
Beriicksichtigung seiner Bedeutung fiir die norwegische<br />
Volkwirtschaft. Diisseldorf 1929. 119 sider,<br />
ill. - Tysk tekst.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.15-17<br />
- (Aaraas, Einar. Se: Glade Vestfoldhistorier)<br />
- (Aarrestad, Sven. Se: Garnaas/Hanssen. T¢nsberg<br />
Avholdslag)<br />
- Aas, Reinert Larsen<br />
Oplevelser og indtryk fra mit missionsarbeide paa<br />
Madagaskars vestkyst og hjemme; anden del 1889-<br />
1920. Stavanger, Det norske missionsselskaps trykkeri,<br />
1923. 304 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.43, s.206-208, portrett s.206.<br />
- (Abrahamsen, Mathias. Se: Mitsem, Sverre)<br />
- (Ambjl}rnsen, Mathilde. Se: Bergh, Julie)<br />
- Amerikabrev; utgitt av Theodore C. Blegen, med<br />
et forord til den norske utgaven av Ingrid<br />
Semmingsen. Innledning og oversatt av Hans<br />
Geelmuyden. Oslo, Aschehoug, 1958. XV,408 sider.<br />
Har bibliografi. Orig.t.: Land of their choice<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.303, s.333-334<br />
- «En tapper Texaskvinne» (Elise Wrerenskjold):<br />
s.303-335<br />
- Amundsen, Sverre S.<br />
Med plog og sverd; fortellinger fra Norges- og verdenshistorien,<br />
bind 3: Den nyeste tid. Oslo,<br />
Aschehoug, 1964. 319 sider, ill<br />
- «Pionerer i norsk nreringsliv; <strong>Svend</strong> Foyn» s.171-<br />
178<br />
- Andersen, Magnus<br />
70 ars tilbakeblikk pa mitt virke pa sj¢ og land. Oslo,<br />
Eget forlag, 1932. 368 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.71, s.73, «<strong>Svend</strong> Foyn fotograferes»<br />
s.92-s.93, «<strong>Svend</strong> Foyns politikk» s.94-96;<br />
portrett s.73, s.94 og s.95 (sjeldent: foto av<br />
Szacinski)<br />
- Andersen, Magnus<br />
Vikingefrerden; en illustreret beskrivelse av<br />
«Viking»s reise i 1893. Kra., Eget forlag, 1895. 480<br />
+ XXIX sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.17, s.40, s.42-43.<br />
- (Andersen, Magnus. Se ogsa: Paulsen, Carl E.:<br />
<strong>Svend</strong> Foyn var en original herre.)<br />
- Arvesen, Olaus<br />
Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover.<br />
Kra., Cappelen, 1912. 260 sider, ill., register.<br />
- «<strong>Svend</strong> Foyn» s.140-148.<br />
- Utdrag fra boken, bl.a. om <strong>Svend</strong> Foyn, er ogsa<br />
gjengitt i T¢nsbergs Blad 23/12-1912.<br />
- Asplin, Tore<br />
100 ar siden <strong>Svend</strong> Foyn d¢de<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 29/11-1994, side 9.<br />
- Asplin, Tore<br />
<strong>Svend</strong> Foyns gate. - I serien «T¢nsbergs gater».<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 24/1-1995, side 3, ill.<br />
Artikkelserien «T¢nsbergs gater>> er kommet ut i<br />
bokform.<br />
- Bakka, Dag jr.<br />
Hvalfangsten; eventyret tar slutt. Larvik, Krohn<br />
Johansen, 1992, 215 sider, ill., «bibliografi» side<br />
213.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.10-11, s.52, s.132<br />
- Bakken, Asbjorn<br />
Norsk hvalfangst 100 ar; starten skjedde i T¢nsberg<br />
18.februar 1864.<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 15/2-1964, side 10 og 13, ill.,<br />
portrett side 10.<br />
- Bakken, Asbjorn<br />
Norsk hvalfangst 100 ar; trekk fra starten og det f¢rste<br />
ar. Hvori gjengitt pa s.18-21: «<strong>Svend</strong> Foyn om<br />
sitt livsverk; Finnmarksposten 22.juli 1892.»<br />
- I: Vestfold-minne 1964; hval og hvalfangst, utgitt<br />
av Vestfold historielag, side 5-21, ill., portrett s.6.<br />
- Barthelmess, Klaus<br />
- A Century of German Interests in Modern<br />
Whaling, 1860s-1890s.<br />
- I: Whaling and History; perspectives on the<br />
Evolution of the Industry. Sandefjord, Sandefjordmuseene,<br />
1993, side 121-138, ill, litteraturhenvisninger.<br />
- Engelsk tekst<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.121-123; underkapitel s.121-<br />
122 har titelen «German plagiarism ofFoyn's method»<br />
- Barthelmess, Klaus<br />
Der moderne Walfang.<br />
- I: Von Walen und Menschen. Hamburg, Historika<br />
Photoverlag, ca.1992, side 35-38. - Tysk tekst.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.35<br />
- Basberg, Bjorn L.<br />
Oppfinnere og teknologisk utvikling i norsk hvalfangsthistorie<br />
- hva patentene kan fortelle.<br />
- I: Sandefjordmuseene; arbok 1981-86, s.69-79, ill.,<br />
noter.
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.69-71, s.74-75, s.77, s.79, portrett<br />
s.69<br />
- Bergh, Julie («Vi-vi», psevd.)<br />
95 ar.<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 27/2-1954, side 11.<br />
- Om Mathilde Ambj¢rnsen, kusine ti! Lena Foyn,<br />
og som bl.a. var husdame hos Lena og <strong>Svend</strong> Foyn<br />
i 7-8 ar.<br />
- Beronka, Johan<br />
Vads¢ bys historie; med spredte bidrag ti! Varangers<br />
historie. Utgitt av Vads¢ kommune 1933.<br />
- Spesielt s.77-78 og 80. S.77-78: «<strong>Svend</strong> Foyns<br />
hvalfangststasjon i Vads¢». Boken kom i fotografisk<br />
opptrykk 1989.<br />
- Bogen, Hans.<br />
Linjer i Den norske hvalfangsts historie. Oslo,<br />
Aschehoug, 1933. 133 sider.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn spesielt to kapitler:<br />
«Jacob Nicolai Wals¢e og <strong>Svend</strong> Foyn», side 26-<br />
42<br />
«Finnmarksfangsten», side 43-49<br />
- Bogen, Hans<br />
Utenriks fangst.<br />
- I: Norge vart land, 3.utgave, 2.bind. Oslo,<br />
Gyldendal, 1950, side 749 - 812, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.752,<br />
«Hvalfangsten» s.778-779, s.781-782, s.790 (Jfr.<br />
artikkel av Kare Holt i samme bok)<br />
- Bogen, Hans<br />
Norge vart land, 1.utgave, 2.bind, 1937, side 527 -<br />
588,<br />
ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.530, s.532-533,<br />
«Hvalfangsten» s.552-555<br />
- Bogen, Hans<br />
Norge vart land, 4.utgave, 3.bind, 1957, side 305 -<br />
364, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Selfangst» s.308, «Hvalfangsten»<br />
s.320, s.322 (Jfr. artikkel av Kare Holt i<br />
samme bok)<br />
- Bogen, Hans<br />
<strong>Svend</strong> Foyn.<br />
- I: Aschehougs konversasjonsleksikon, 4.utgave,<br />
bind 7, Oslo 1956, spalte 252, portrett, litteraturhenv.<br />
(<strong>Svend</strong> Foyn er omtalt i de aller fleste norske<br />
leksika.)<br />
- Boken om hvalen. Hovedred.: Leonard Harrison<br />
Matthews, overs. av Axel S. Seeberg. Oslo, E. Green,<br />
1979. 287 sider, ill. «Noen b¢ker om hval» s. 265-<br />
281 (=kommentert oversikt), «bibliografi» s. 286-<br />
287.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5, s.192-193<br />
- Boken om oppfinnelser. Oversatt av Peter Beck.<br />
Norsk red.: Dagfinn Br¢ther. Oslo, Schibsted, 1986.<br />
290 sider, ill.,register. Orig.t.: Le Livre Mandia! des<br />
Inventions.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.278<br />
- Samme tekst om <strong>Svend</strong> Foyn ogsa i:<br />
-»- 2.utvidede utgave 1988, s.296<br />
-»- 3.utgave 1990, s.213-214<br />
- Brochmann, Georg<br />
De store oppfinnelser; forskning og fremskritt. Bind<br />
4: Jordens utnyttelse. Oslo, Nasjonalforlaget, 1930.<br />
400 sider, ill., register.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.272<br />
- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn<br />
Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S 1928 - 30.juni -<br />
1953; et tilbakeblikk. Ti,lnsberg 1953, 32 sider.-<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.3<br />
- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn<br />
Sem og sj¢en; av en Vestfoldbygds sj¢fartshistorie.<br />
Utg. av Vestfold historielag. Forord av Jacob S.<br />
Worm-Muller. Etterord av forfatteren. T¢nsberg<br />
1950, 160 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.133-134, s.137, s.140, s.145,<br />
portrett s.148.<br />
- Boken er ogsa inntatt i Sem og Slagen; en bygdebok,<br />
b.2, kulturhistorie, de! 1, 1959, side 3-93, med<br />
unntak av forord og etterord.<br />
- Bruun, <strong>Svend</strong> Foyn (jr.)<br />
Peder Mikkelsen og <strong>Svend</strong> Foyn - et 150 ars minne.<br />
- I: Vestfold-minne 1994, utgitt av Vestfold historielag,<br />
side 4-18; litteraturfortegnelse s.18<br />
- Budker, Paul<br />
Whales and whaling. London, George G. Harrap,<br />
1958. 184 sider, ill., index, kildehenvisninger i fotnoter,<br />
spesielle henvisninger s.15-16.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.103-110, s.114-116<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
En Gren af 0stlands- eller T¢nsberg-slregten Bull og<br />
Skudd fra Grenen gjennem de sidste 125 Aar, med<br />
fotografier. Christiania, Mallingske bogtrykkeri,<br />
1917. 135 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.119-120, portrett s.119<br />
- Slekten Foyn: s.63 portrett, s.81, s.105, s.107, s.109<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
Isvintre.<br />
I: Morgenbladet. Gjengitt i T¢nsbergs Blad, 6/12-<br />
1917, side 5. - Bl.a. om <strong>Svend</strong> Foyns is-skjrering da<br />
han falt i raken, f¢rste gang gjengitt pa trykk.<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
Minner fra gamle T¢nsberg i 1860-70 arene.<br />
T¢nsberg 1942.60 sider, ill. - «Srertrykk (med endel<br />
tilf¢ielser) av en artikkelserie i «T¢nsbergs Blad»<br />
mai-juli 1919.»<br />
- Samme innhold, men annen typografi enn 1919-<br />
utgaven; se nedenfor.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.21, s.25, s.27-29, s.31-33, s.53,<br />
s.57.<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
Minder fra gamle T¢nsberg i 1860-70 aarene.<br />
T¢nsberg 1919. 50 sider, ill. - = 1.utgave av ovennevnte.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.17, s.20, s.22-27, s.44, s.47<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; skrevet for «T¢nsbergs Blad» og<br />
«Sj¢fartstidende».<br />
- I: T¢nsbergs Blad 28/9-1910, side 1-2, portrett side<br />
1, og T¢nsbergs Blad 4/10-1910, side 2.<br />
- Bull, Henrik Johan<br />
Sy dover; Expeditionen ti! Sydishavet 1893-1895.<br />
Kra. 1890. 223 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: side 8-22
- Cherfas, Jeremy<br />
The hunting of the whale; a tragedy that must end.<br />
London,Penguin Books, 1989, 248 sider, ill., navneog<br />
sakregister, litteraturhenvisninger side 237-242. -<br />
Engelsk tekst.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.91-93<br />
- Davidsen, 0yvin<br />
T¢nsbergs Blad; historie og forhistorie. T¢nsbergs<br />
Aktietrykkeri 1970. 2 bind, ill., navneregister, kildehenvisninger<br />
i fotnoter ( =vesentlig ti! artikler i<br />
T¢nsbergs Blad)<br />
B.1: - Om <strong>Svend</strong> Foyn: ca.40 steder, se navneregisteret<br />
s.442<br />
B.2: - Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.179, s.258<br />
- Viktig kildeverk nar det gjelder henvisninger til<br />
avisartikler i T¢nsbergs Blad.<br />
- De Jong, Cornelis<br />
Foyniana<br />
- I: Vestfoldminne 1977, utgitt av Vestfold historielag,<br />
side 43-46, portrett, kildehenvisninger i fotnoter.<br />
Innhold: «<strong>Svend</strong> Foyn som selfanger», «<strong>Svend</strong><br />
Foyn og misjonen», «<strong>Svend</strong> Foyn i et utenlandsk<br />
dikt»<br />
- De Jong, Cornelis<br />
<strong>Svend</strong> Foyn som selfangstskipper.<br />
- I: Vestfoldminne 1974, utgitt av Vestfold historielag,<br />
side 63-64. - Vesentlig fra William Barrows<br />
bok «Old Whaling Days», Hull 1895<br />
- Dengang <strong>Svend</strong> Foyn tjente 25.000 daler.<br />
- I: Sandefjords Blad. Utdrag gjengitt i T¢nsbergs<br />
Blad, 1/2-1921, side I. - Samtale med Halvor Moe<br />
(f.1831),som bl.a. var med «Eliezer» pa selfangst.<br />
- Du Chaillou, Paul<br />
The Land of the Midnight Sun; Summer and Winter<br />
Journeys through Sweden, Norway, Lapland and<br />
Northern Finland.B.2. New York 1882. - Finnes ogsa<br />
pa svensk:<br />
- Du Chaillou, Paul<br />
Midnattssolens land; Sommer och vinter-resor<br />
Sverige, Lappland, Norge och Norra Finland.<br />
Ofversattning av Hugo Gumlius. B.2. brebro 1883.<br />
- Forf. var i Varangerfjorden 1872 og ga «en kort og<br />
treffende skildring av Foyns fangstmetode», if¢lge<br />
s.206 og 659 i Johnsen. «Finnmarksfangstens historie».<br />
- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)<br />
Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn; Haabet og Spes & Fides;<br />
Revodden brender; Lorentz Bruun.<br />
- I: T¢nsbergs Blad 27/11-1950, side 3-4, portrett av<br />
<strong>Svend</strong> og Lena Foyn pa side 3. - (Artikkel 1 av 3.)<br />
- «Eldre tjjnsbergenser» (psevd.)<br />
Kommand¢r <strong>Svend</strong> Foyn; «<strong>Svend</strong> Foyns 0» bade i<br />
Arktis og Antarktis; Foyngarden, dens beboere og<br />
forbitrafikanter.<br />
- I: T¢nsbergs Blad 17/3-1951, side 7, ill.(Art. 2 av 3)<br />
- («Eldre tjjnsbergenser»: ... artikkel 3 av 3.<br />
Se: «Gammel t¢nsbergenser»)<br />
- Ellis, Richard<br />
Men and whales. N.Y., Alfred A. Knoph, 1991.<br />
XV+542 sider, ill., bibliografi, register.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.XI, s.26, s.222, s.351, s.377,<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn Invents the Grenade Harpoon»,<br />
s.255-265, portrett side 258<br />
- Eriksen, Erling<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; 150 ar siden han ble f¢dt.<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 7/7-1959, side 6, ill., portrett.<br />
- Inneholder ogsa faksimile av <strong>Svend</strong> Foyns skippertestimonium,<br />
som ogsa er gjengitt i samme avis<br />
7 /9-1940(<strong>Svend</strong> Foyns skippereksamen) og 28/4-<br />
1951 («Gammel t¢nsbergenser»).<br />
- Eriksen, Erling<br />
T¢nsbergs sj¢fart gjennom 100 ar.<br />
- I: Vestfoldminne 1971 («Skib og sj¢folk»), utgitt<br />
av Vestfold historielag, side 5-12<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6<br />
- Eriksen, Erling<br />
Vestfold rederiforening gjennom 50 ar; 1909 - 1959.<br />
T¢nsberg 1959, 248 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.20, s.37-38, bilde av «Spes &<br />
Fides» (modell) s.36 og av fullriggeren<br />
«Kommandpr <strong>Svend</strong> Foyn» s.25<br />
- Eriksson, Jan E.G.<br />
«Rusletur i gamle T¢nsberg - en guide for vandrere».<br />
Utgitt av Stiftelsen Gamle T¢nsberg. T¢nsberg,<br />
Cicero Grafisk, 1992. 57 sider, ill. (Gamle T¢nsberg.<br />
11.)<br />
- Om bl.a. <strong>Svend</strong> Foyns barndomshjem s.28 og 33,<br />
arbeiderboliger s.41-42, ill.mot s.33, og bedehus<br />
s.44<br />
- Familieboka, 1.utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,<br />
1938, side 395 - 398, portrett, litteraturhenvisninger.<br />
Overskrift: «Mannen som skapte den moderne hvalfangst»<br />
- Familieboka, 2. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug<br />
- Familieboka, 3. utgave, bind 3, Oslo, Aschehoug,<br />
1954, side 425 - 427. (2.og 3.utg.: som i 1.utgave)<br />
(Familieboka, 4.utgave, 1970-/irene: <strong>Svend</strong> Foyn er<br />
utelatt!)<br />
- Finmarkens Amtstidende. Utgitt i Vads¢ 1871 -<br />
1944. Diverse artikler; spesielt fra <strong>Svend</strong> Foyns virksomhet<br />
i Vads¢ (1864) - 1884.<br />
- Artikkel av 19/2-1888 gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong><br />
Foyn og hans dagbok», s.241-247 med titel<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn om hvalsp¢rsmalet»<br />
- (Finnmark; bygd og by i Norge. Se: Niemi, Einar.<br />
Streiftog ... )<br />
- (Foyn, <strong>Svend</strong>. Se egen innforsel ovenfor.)<br />
- Friis, Jens Andreas<br />
Hans Majestt Kong Oskar II; Reise i Nordland og<br />
Finmarken Aar 1873. Kra., P.T. Mailings Bogh.,<br />
1874. 155 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.88-89, s.94-101<br />
- Friis, Jens Andreas<br />
En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og<br />
Nordkarelen; Skildringer af Land og Folk. Chra.<br />
1871. (=l.Udgave.)<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.124-125<br />
- Friis, Jens Andreas<br />
2.Udgave: Chra., Alb. Cammermeyer, 1880. 299<br />
sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn (i 2.Udg.): s.95 i «Lodde og<br />
Hval» s.92-96<br />
- Frjjland. Kare<br />
Hans Morten Thrane Esmark.<br />
-I: Ramnesania 1982, side 17-39, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong>Foyn: s. 24-28.
- Fuglestrand, Norvald<br />
<strong>Svend</strong> Foyns fosters¢nn Marcus C. Bull; den glemte<br />
hvalfangstpioner. 6 manus-sider; forel¢big upublisert.<br />
- Fuglestrand, Norvald<br />
Da norske hvalfangere «invaderte» islandske fjorder;<br />
hvalfangsteventyr og turbulente tider; fra <strong>Svend</strong><br />
Foyn til Chr. Salvesen & Co. 4 manus-sider; forel¢big<br />
upublisert.<br />
- (Gambrinus, psevd. Se: Mitsem, Sverre)<br />
- «Gammel tonsbergenser» (psevd.)<br />
Da <strong>Svend</strong> Foyn skar rak for flaten ut i Skagerak; siste<br />
epistel av Gammel t¢nsbergenser.<br />
- I: T¢nsbergs Blad, 28/4-1951, side 7 og 10, ill.<br />
- Ml faksimile av <strong>Svend</strong> Foyns skippertestimonium,<br />
som ogsa er gjengitt i samme avis 7/9-1940<br />
(<strong>Svend</strong> Foyns skippereksamen) og 7/7-1959<br />
(Eriksen, Erling)<br />
- Artikkel I og 2 er skrevet under psevdonymet<br />
«Eldre t¢nsbergenser».<br />
- Gammrel Vestfoldmusikk. Red.: 0ystein Gjerde.<br />
Mappe 4A, 1985.<br />
Del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert fra Hvalfangstmuseet<br />
i Sandefjord», 8 blader, upag.<br />
- Viser, dikt og sanger om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />
* «Vise om <strong>Svend</strong> Foyn», av Engebret Hougen, etter<br />
muntlig T¢nsberg-tradisjon opptegnet av Arne Odd<br />
Johnsen i 1939. F¢rstelinjen er slik: «Om var'n nar<br />
isen bryter op».<br />
* «Til <strong>Svend</strong> Foyn», av Jonas Lie (1892). F¢rstelinjen<br />
er slik: «Han fikk Snillets Vuggegave».<br />
* «Festsang ved avsl¢ringen over <strong>Svend</strong> Foyn i<br />
T¢nsberg s¢ndag den 6.juni 1915», av Emil Olsen;<br />
tone av Ferdinand Rojahn.<br />
* «Ti! <strong>Svend</strong> Foyn. Hilsen fra T¢nsbergs Arbeidere»,<br />
av Engebret Hougen. F¢rstelinjen er slik: «Hi! Dig,<br />
Havets bolde Ridder!» - Hentet fra Engebret<br />
Hougens «Digte», Kra. 1891.<br />
- Garnaas, L og Chrf. Hanssen<br />
T¢nsberg Avholdslag i 50 aar; IO.mars 1876-10.mars<br />
1926.T¢nsbergs aktietrykkeri 1926. 78 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.12, s.16, s.20-23, s.26, s.28,<br />
(s.9)<br />
I samme bok side 64-73: Aarrestad, Sven. Nokre<br />
minne fraa den tid eg budde i Tunsberg. (Brev fraa<br />
Sven Aarrestad)<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.66-70<br />
- Garnaas, L.<br />
T¢nsberg Kristelige Ungdomsforening i 50 ar;<br />
12.oktober 1885 - 12. oktober 1935. T¢nsberg 1935.<br />
38 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6.<br />
- (Gjerde, 0ystein. Se: Gammrel Vestfoldmusikk)<br />
- Gjessing, Guttorm<br />
Norge i Sameland. Oslo, Gyldendal, 1963. 171 sider.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.131-132<br />
- Glade Vestfoldhistorier. Redigert av Einar Aaraas,<br />
illustrert av Pedro. Oslo, Helge Erichsen, 1964, 127<br />
sider<br />
- Fem <strong>Svend</strong> Foyn-historier s.123-127<br />
- Glette, Kare<br />
Greenpeace-torpedo mot <strong>Svend</strong> Foyn-monumentet;<br />
Karin Bangs Jut¢y-romanar.<br />
- I: Norsk litterrer arbok 1983, Oslo, Samlaget,<br />
1983, side 62-81; «notar» side 81.<br />
- Gloersen, G.<br />
T¢nsberg og Omegns Industri i Text og Billeder.<br />
Kra., Hanche, 1900. 131 sider, ill.<br />
- «<strong>Svend</strong> Foyn; Grundlreggeren af Norges<br />
lshavsbedrift» s.118-128, portrett s.109. - <strong>Svend</strong><br />
Foyn er ellers nevnt eller omtalt s.30, s.69, s.93,<br />
s.95, «Markus Bull» s.97-99<br />
- Grepstad, Jobs Kvaal<br />
<strong>Svend</strong> Foyn og N¢tter¢y.<br />
- I: Njotar¢y, arsskrift, 1990, utgitt av N¢tter¢y historielag,<br />
side 16-22, ill. - Litteraturhenvisninger.<br />
- Guldberg, Gustav<br />
Hval- og srelfangst.<br />
- I: Norge 1814-1914, bind 3, Kra., Alb.<br />
Cammermeyer, 1914, side 105-110, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.106, s.108-109, portrett s.108<br />
- Gullvag, Olav og P. 0. Svor<br />
Anders Svor og Svor-museet. Oslo, Eige forlag,<br />
1954. 95 sider, ill. - Summary in English s.49-56.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn og monumentet: s.22, s.30, (s.54),<br />
s.72, s.79, s.84-85, bilde av monumentet s.31<br />
- (Haller, Geo. Se: Hvalfangsten med tilknyttede<br />
nreringer.)<br />
- Hals, Harald, II (1876-1959)<br />
Handel i T¢nsberg gjennom 100 ar; T¢nsberg handelsstandsforenings<br />
100-ars jubileumsskrift 1849-<br />
1949. T¢nsberg 1949, 153 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.20<br />
- (Halvor Gaardsgut. Se: N¢kleby, J.A.)<br />
- Hammer, K.V.<br />
<strong>Svend</strong> Foyn.<br />
- I: Salmonsens Konversationsleksikon, 2.udg., bind<br />
8, Kbh. 1918, s.622-623, portrett, litteraturhenv.<br />
- (Hanssen, Chrf. Se: Minnedikt i Tunsbergeren, se<br />
ogsa Garnaas, L.)<br />
- Hauge, Dagfinn<br />
Kirke og menighetsliv.<br />
- I: Vestfold; bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal,<br />
1980, side 383 - 407, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.384-385, s.388-389.<br />
(Jfr. artikler av Kare Holt, Vilhelm M¢ller og Per<br />
Thoresen i samme bok.)<br />
- Hauge, Mauritz<br />
1.0.G.T. losje «Aftenstjernen» nr.29, T¢nsberg, gjennem<br />
50 ar. T¢nsberg 1930. 207 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.13. - Om Foyns syn pa «hemmelige»<br />
m¢ter.<br />
- Haugestad, 0.<br />
<strong>Svend</strong> Foyn erindringer.<br />
- I: Norsk hvalfangst-tidende 1944 (33.arg.), nr.10,<br />
side 166-170 og nr.11, side 177-179, ill.<br />
- Artikkelen er skrevet pa oppfordring fra Arne Odd<br />
Johnsen. Forf. (f.1869) ledet bl.a. ominnredningen<br />
av «Antarctic» sommeren 1893.<br />
- Hawes, Charles Boardman<br />
Whaling. London, Heinemann, 1924. 358 sider,<br />
ill.,index.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.63-64 («invents the harpoon<br />
gun»), s.326 («sails for the Antarctic»(!))<br />
- Helberg, Leif<br />
T¢nsbergs h¢ireforening gjennom 75 ar; 1883 -<br />
1958. T¢nsberg 1958. 108 sider, ill., navneregister.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.11, s.15, s.30 (bl.a. tale for<br />
fedrelandet), s.91-92
- Helland, Alv H.<br />
F01iellinger av Norges historie, bind 3: Et byggende<br />
arhundre. Oslo, Cappelen, 1946. 406 sider. Ogsa<br />
utgitt 1947 med titelen «De hundre ar».<br />
- «<strong>Svend</strong> Foyn og den modeme kvalfangsten»<br />
s.329-332<br />
- (Helland, Amund. Se: Norges land og folk)<br />
- Higley, Lisbeth<br />
Elise Tvede - <strong>Svend</strong> Foyns f¢rste kone.<br />
- I: Njotar¢y, arsskrift, 1994/95, utgitt av N¢tter¢y<br />
historielag, side 3-10, ill. - Litteraturhenvisninger.<br />
- (Hilditch, Jacob. Se: «<strong>Svend</strong> Foyn», artikkel i T.Bl.<br />
7/1-1908)<br />
- Hjort, Johan og Johan T. Ruud<br />
Whaling and fishing in the North Atlantic. 123 sider,<br />
ill., litteraturliste.<br />
- I: Whales and Plankton; Rapport et Proces<br />
Verbaux; Conseil Permanent International Pour<br />
l'Exploration de la Mer. Kbh. 1929. Vol. 56. -<br />
Engelsk tekst.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.68-70, s.102<br />
- Hodne, Fritz<br />
Norges ¢konomiske historie 1815-1970. Oslo,<br />
Cappelen, 1981.618 sider, ill!., sak- og personregistre,<br />
kildehenvisninger i fotnoter<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.128-130, s.332<br />
- Hoff, Bjarne<br />
T¢nsberg skytterlag; 1860 - 10.juni - 1960.T¢nsberg<br />
1960. 45 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5, s.9-10, s.18, s.42<br />
- Hoff, Bjarne<br />
T¢nsbergs arbeiderforening gjennom 100 ar; 1866 -<br />
2. desember 1966. T¢nsberg 1966. 197 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn bl.a.: s.5, s.7-9 portrett, s.10-12,<br />
s.34-35, s.46, s.80<br />
- Hoff,J. 0.<br />
«Erindringer fra hvalfangsten pa Finnmarken fra<br />
1884 til og med 1904». Med forord av Einar<br />
Wexelsen.<br />
- I: Sandefjordmuseene; arbok 1976-78, side 53-63,<br />
ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: Wexelsen s.54-55, Hoff s.57,<br />
s.62.<br />
- Boken inneholder utdrag av Hoffs erindringer, som<br />
tidligere er publisert i bladet «Sj¢mannsposten»,<br />
1922, nr.18, 19 og 20.<br />
- Hoff, Johan Albert<br />
Mennesker jeg traff; ¢ieblikksbilleder av store menn<br />
og sma; I. Fra hjembygda. II. Fra smabyen. III.<br />
Annetsteds ifra. T¢nsberg 1940. 158 sider.<br />
- «Banebryteren i hvalfangsten, <strong>Svend</strong> Foyn», s.26-<br />
36<br />
- Sistnevnte artikkel ogsa gjengitt i T¢nsbergs Blad<br />
6/1-1940, 1¢rdagstillegget, side 4-5.<br />
- Hoff, Johan Albert<br />
T¢nsberg; Bidrag til Byens historie. T¢nsberg,<br />
0rsted-Falck 1900. 253 sider.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.95-96, s.98-99, s.140, s.174,<br />
s.237, 250<br />
- Hoff, Johan Albert<br />
T¢nsberg i Hundre aar 1814-1914. T¢nsberg 1914.<br />
328s. ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: et 15-16-talls sider, se «Navn- og<br />
sakfortegnelse» s.326; portrett s.228<br />
- Hoffstad, E.<br />
Arbeidets seierherrer; sma romaner om store menn.<br />
Oslo, Blix, 1944, 144 sider, ill.<br />
- «<strong>Svend</strong> Foyn; den norske hvalfangsts gjenskaper»<br />
s.52-63, helsides portretttegning s.53. Ikke klassifisert<br />
som skj¢nnlitteratur, til tross for undertitelen.<br />
- Holt, Kare<br />
Fabrikken kaller.<br />
- I: Norges kulturhistorie, bind 5, Oslo, Aschehoug,<br />
1980, side 1-18, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.5<br />
- Holt, Kare<br />
Rikets hjerte; Vestfold.<br />
- I: Norge, bind 2, red.: Odd Bang-Hansen; Oslo,<br />
Nordiske bokverk, 1957, side 89-127, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.93<br />
- Holt, Kare<br />
T¢nsberg.<br />
- I: Magasinet for alle, 1957, nr.5, 2.februar, side 2-3<br />
og side 24, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.3, s.24, Svor-statuen (bilde) s.3<br />
- Holt, Kare<br />
Verdens sentrum - og bamdommens by.<br />
- I: Vestfold; bygd og by i Norge, Oslo, Gyldendal,<br />
1980, side 274 - 281, ill. med tegninger av Hans<br />
Gerhard S¢rensen.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.277-279, portrettegning s.278.<br />
(Jfr. artikler i samme bok av Dagfinn Hauge,<br />
Vilhelm M¢ller og Per Thoresen.)<br />
- Holt, Kare<br />
Vestfold.<br />
- I: Norge vart land, 3.utgave, bind 2. Oslo,<br />
Gyldendal. 1950, side 631 - 686, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.668. (Jfr. artikkel av Hans<br />
Bogen i samme bok.)<br />
- Holt, Kare<br />
Norge vart land, 4.utgave, bind 3, 1957, side 197-<br />
248, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.237-238 (Jfr. artikkel av Hans<br />
Bogen i samme bok.)<br />
- Hougen, Bji;rn<br />
F¢rer med katalog. Oslo 1933. 6+64 sider, XVIII<br />
plansjer, litteraturliste. (Kommand¢r Chr. Christensens<br />
Hvalfangstmuseum i Sandefjord. Publikasjon<br />
nr.14.)<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.29-30, s.32-35, s.39-40, s.59<br />
- Hougen, Engebret<br />
«Hil Dig, Havets bolde Ridder!» (=f¢rstelinjetitel)<br />
- I: Digte; udgivne efter Forfatterens D¢d. Chra,<br />
Cammermeyer, 1892<br />
- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,<br />
mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: «Viser kopiert<br />
fra Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad<br />
nr.8.<br />
- Hougen, Engebret<br />
Vise om <strong>Svend</strong> Foyn. - Mel.:»Hurra for Jonas<br />
Anton Hielm» eller «Der vester mellom skjrer og<br />
ba».<br />
- I: Eike-n¢tter, hefte 3, 1983, side 15-16,<br />
m/musikknoter. (Smaskrift om forskning og pedagogisk<br />
utviklingsarbeid ved Eik lrererh¢gskole)<br />
- I: Gammrel Vestfoldmusikk, red.: 0ystein Gjerde,<br />
mappe 4A 1985, del 6 i mappe 4A: « Viser kopiert fra<br />
Hvalfangst-museet i Sandefjord», upag. blad nr.3.
- I: nmsbergs Blad, 21/4-1964, side 10, med innledende<br />
artikkel av Carl E. Paulsen: «<strong>Svend</strong> Foynjubileet;<br />
en vise ti! hans rere». Vers 1 og 2 er byttet<br />
om sammenlignet med de to versjonene nevnt<br />
ovenfor.<br />
- Hvalfangsten; dens historie og mrend. Red. av G.<br />
S¢rensen, og delvis for personalhistoriens vedkommende<br />
red. av J. A. Hoff, T¢nsberg, J.O. Hoff,<br />
Larvik, L. Halvorsen, Haugesund og C. Salicath,<br />
Kristiania. Kra., Det Norske Forlagskompani, 1912.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «T¢nsberg; banebryteren» s.35-<br />
37, ellers s.15-18, s.20, s.25-26, s.33, s.40, s.42,<br />
s.49,s.51, s.55-56, s.64, s.101-103, s.112, s.127,<br />
s.XI, s.XV I. Helsides portrett pa titelbladets motstaende<br />
side.<br />
- Hvalfangsten med tilknyttede nreringer. Red.:<br />
Geo. Haller. Oslo, Norge Nreringsveier i Tekst og<br />
Billeder A/S, 1929. 265 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.9-10, s.14, s.38, s.39(portrett),<br />
s.40 (bilde av Svors statue), s.95, s.150, s.207,<br />
s.225<br />
- (Hvalradets skrifter. 30. Se: Pedersen, Torbj¢m)<br />
- Hytten, Carl Petter<br />
95 aar Carl Petter Hytten.<br />
- I: T¢nsbergs Blad 5/12-1930.<br />
- Inneholder <strong>Svend</strong> Foyn-minner<br />
- Hlaas, Odd<br />
<strong>Svend</strong> Foyn; pioneren som alltid vokste pa motstanden.<br />
- I: Bragd, utg.av Hjemmets forlag, nr.18, 1941, s.4-<br />
6 og 22 ill., portrett Over titelen: «Viljesgeniet<br />
blant Norges stormenn»<br />
DEN MODERN£ HVALFANGSTS HISTORIE<br />
OPPRINNELSE OG UTFIKLI.NG<br />
F0RSTE BIND<br />
FINNMARKSFANGSTEN S<br />
HIS TORIE<br />
1864- 1905<br />
ARNE ODD JOHNSEN<br />
H. ASCHEHOUG & CO. (\V. NYGAARD)<br />
OSLO 1969<br />
- Isachsen, Gunnar<br />
Jorden rundt efter blahvalen. Oslo, Cappelen, 1927.<br />
115 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.16, s.37, s.43, s.70, s.109.<br />
- Jahnsen, Lasse<br />
Familien Foyns «stamhus».<br />
- I: Lokalavisen T¢nsberg, l.september 1994, side<br />
19, ill.<br />
- Jarlsbergs Tidende. Utgitt i T¢nsberg 1868 (29/7-<br />
30/12)<br />
Spesielt nevnes <strong>Svend</strong> Foyns artikkel 9/9 om sin<br />
hvalfangstvirksombet.<br />
- Artikk:elen er gjengitt i Johnsen. «<strong>Svend</strong> Foyn og<br />
hans dagbok», s.219-221.<br />
- Jarlsbergs Tidende var en fortsettelse av<br />
T¢nsbergeren (1856-1868) og ble fortsatt i<br />
Tunsbergeren (1869-1926).<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Finnmarksfangstens historie 1864-1905. = Den<br />
moderne hvalfangstens historie; opprinnelse og<br />
utvikling, bind 1.Oslo, Aschehoug, 1959. 711 sider,<br />
ill. Navne- og sakregistre, noter og henvisninger.<br />
- <strong>Svend</strong> Foyn er omtalt i det meste av boken: s.142-<br />
213 og s.216-224 i «Foyn og Finnmarksfangsten ti!<br />
1873», s.225-265 og s.267-268 i «Foyns fangstmonopol»,<br />
og ellersen rekke steder utover i boken. Se<br />
navneregisteret s.691. Portrett s.143, s.185, s.362,<br />
helsides portrett s.154, karikaturtegning s.226,<br />
Ingebrigt Viks statue s.624, dessuten mange illustrasjoner<br />
som viser anlegg, bygninger, redskaper,<br />
fart¢yer, brever m.m. (ill.fortegnelse s.704-709). -<br />
For bind 2: Se T¢nnessen<br />
- Dette verket bestar av i alt 4 bind. En sterkt forkortet<br />
utgave i ett bind finnes pa engelsk. - Se<br />
T¢nnessen.<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Fra den modeme hvalfangsts gjennombruddstid;<br />
<strong>Svend</strong> Foyn og hvalfangsten ti! 1875.<br />
- I: Vestfoldminne, arg.3, 1932, utgitt av Vestfold<br />
Historielag, side 52-65, kildehenvisninger i fotnoter<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Den modeme hvalfangstens kausalproblemer.<br />
- I: Historisk tidsskrift, bind 34, Oslo 1946-48,<br />
s.152-178, kildehenvisninger i fotnoter<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Norwegian patents relating to whaling and the whaling<br />
industry; a statistical and historical analysis.<br />
Oslo, A.W.Br¢ggers boktr., 1947. 212 sider, ill., kildenehvisninger<br />
i fotnoter. - Engelsk tekst.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.44-53, s.62-64, s.105, s.128,<br />
s.201, helsides portrett s.49, patentillustrasjoner<br />
s.51-53<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Sokneprest Hans Morten Thrane Esmark og den<br />
moderne hvalfangsten.<br />
- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1943 (32.arg.), side<br />
81-92<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Spes & Fides; dampskipet som innledet den moderne<br />
rera i hvalfangsten. Oslo 1940. 38 sider, ill, kildehenvisninger<br />
i fotnoter, «Gunnar Isachsens etter!atte<br />
samlinger» s.36-38. (Norsk sj¢fartsmuseum. Skrift<br />
34)
- Johnsen, Arne Odd<br />
Granatharpunen (The Shell Harpoon); en kort utredning<br />
om hvordan <strong>Svend</strong> Foyn lpste projektilproblemet<br />
(A short account of the way in which <strong>Svend</strong><br />
Foyn solved the projectile problem). - Parallell norsk<br />
og engelsk tekst.<br />
- I: Norsk Hvalfangst-Tidende 1940 (29.arg.), side<br />
222-242<br />
- Johnsen, Arne Odd<br />
Tpnsberg gjennom tidene. Oslo, Gyldendal, 1971.<br />
237 s. ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn, side 178-189<br />
- Johnsen, Oscar Albert<br />
<strong>Svend</strong>Foyn.<br />
- I: Norske gardsbruk, bind 5, de! 1, Oslo 1947, side<br />
85-88, portrett s.86, Anders Svor-statuen s.88<br />
- Johnsen, Oscar Albert (red.)<br />
Tpnsbergs historie, bind 2. Oslo, Gyldendal, 1934.<br />
624 sider, ill., kildehenvisninger i fotnoter. Felles<br />
emne-og navneregister i bind 3, del II (se nedenfor).<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.111, s.401, s.455 m/bilde av<br />
Storgt.54, bilder av N. Langgt.18 s.446-447<br />
- Johnsen, Oscar Albert (red.)<br />
Tpnsbergs historie, bind 3, del I-II (fortlppende pag1-<br />
nering). Oslo, Gyldendal, 1952-1954. 1292 sider, il.,<br />
kildehenvisninger i fotnoter. Emne- og navnereg1ster.<br />
Ogsa utgitt med titel «Tpnsberg i var tid» b.I-II,<br />
1955.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn:<br />
Del I: «Fangst i ishavet» s.65-73, portrett s.67, videre<br />
s.64, s.73-80, s.84-87, s.90-93, «Den moderne<br />
hvalfangsten blir ti!» s.95-111, portrett s.106, Svorstatuen<br />
s.110, videre bl.a. 145-146, s.172-173,<br />
«<strong>Svend</strong> Foyn» s.387-396, videre bl.a. s.411, s.416-<br />
418 (handskrift), s.419-426, s.467-468, s.499,<br />
s.504-505, s.577. For flere henvisninger: Se registeret<br />
i de! II, s.1192.<br />
Del II: bl.a. s.597-600, s.607, s.877, «<strong>Svend</strong> Foyns<br />
testamente» s.891-893, portrett s.893 av <strong>Svend</strong> og<br />
Lena Foyn, «En social misjon» s.893-896, «<strong>Svend</strong><br />
Foyns og Hustrus missionsfond» s.896, «<strong>Svend</strong><br />
Foyns emissrerskole» s.896-900, «<strong>Svend</strong> og Lena<br />
Foyns Minde» s.900, m/bilde s.901,videre bl.a.<br />
s.903-904, s.917, s.928, s.943, s.948, s.1051,<br />
s.1054, s.1088, s.1109-1111, s.1113, bilde av<br />
Ramdal/Revodden s.1109 For flere henvisninger:<br />
Se registeret s.1192-1193.<br />
- Om slekten Foyn: «Foyn (Fpyen, Fpyn)», s.1156-<br />
1160<br />
- Juel, N.<br />
Hvalfangsten i Finmarken.<br />
- I: Norsk Fiskeritidende, 1888, side 129-140 og<br />
side 231-252, ill.<br />
- Kher, Anders Theodor<br />
Jarlsberg og Larviks amt 1814-1914; en overs1kt<br />
over amtets pkonomiske utvikling i de sidste hundrede<br />
aar. Tpnsberg 1916. 274 sider, 5 bl., ill, kildehenvisninger<br />
i fotnoter.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: «Srel- og hvalfangst» s.118, portrett<br />
mot s.118, s.120-123, s.126<br />
- (Knutsen, Asbjrn. Se: Leine, Marton og Vevstad,<br />
Jens, som har hver sine biografier om ham.)<br />
T0NSBERGS HISTORIE<br />
BIND III, I<br />
TIDSRUMMET 1814-ca. 1880<br />
REDIGERT AV<br />
OSCAR ALBERT JOHNSEN<br />
ME D BI DRAG AV:<br />
BYFOG[D JOHAN RRODTKORB UORCHGREVINK,<br />
REDAKTPR J. A. HOFF, DR. PHU.OS. ARNE ODD<br />
JOHNSEN, PROFESSOR DR. PHILOS. OSCAR ALBERT<br />
JOHNSEN, LEK.TOR PER MO£, SKOLEINSPEK.TPR<br />
Sl'LHST MUI.DAL. SORENSKRI\ f £R AR.VET<br />
OLAFSEN, BlLLEDHUGGER CARL E, PAUL•.<br />
SEN OG DIAKON KRISTIAN RJAVIK<br />
GYLDENDAL NORSK FORLAG<br />
OSLO MCMLII<br />
- Tpnsbergs Blad, 23/9-1953, side 7, har fplgende<br />
artikkel:<br />
<strong>Svend</strong> Foyn og Telemarkslrereren Asbjprn<br />
Knutsen.<br />
- (Kristensen, Halvor. Se: Npkleby, J.A.)<br />
- Kristensen. Leonard<br />
Antarctic's Reise ti! Sydishavet, eller<br />
Nordmrendenes Landing paa Syd Victoria Land.<br />
Tpnsberg, Eget forlag, 1895.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.6, 11, 12, 15<br />
- La hvalene leve; informasjonshefte om vagehvalfangsten<br />
og det internasjonale verneforslaget. Utgitt<br />
av Aksjon Vern Hvalen 1984. 80 sider, ill., litteraturliste.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.18, s.52, s.54, s.56<br />
- Larsen, Fridtjov Barth<br />
Hval og hvalfangst. Oslo 1943. 88 sider, ill.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: side 16-19<br />
- Laurantzon, Th.<br />
<strong>Svend</strong>Foyn.<br />
- I: Tpnsbergs Blad, 18/3-1936, side 5 og 8, portrett<br />
s.5.<br />
- Foredrag holdt i Kringkastingen 17/3-1936.<br />
- Leine, Marton<br />
Mer verdt enn gull; et eventyr i norsk skolehistorie;<br />
Asbjprn Knutsen; drpm og liv; en biografi. Utgitt av<br />
Noregs kristelege folkehpgskolelag. Oslo, _<br />
(Lunde),<br />
1992. 229 sider, ill., litteraturliste, navnereg1ster.<br />
- Om <strong>Svend</strong> Foyn: s.100, s.109-112, s.123-124,<br />
s.129<br />
(Jfr. Vevstads Knutsen-biografi)