Fremtiden er din

2017 

GRATIS 

*Fremtiden er din

2 

Jungelboken 

Det kan være vanskelig å orientere 

seg i jungelen av begreper 

rundt innovasjon og 

entreprenørskap. Uten en felles 

forståelse av begrepene blir det 

vanskelig å spre budskapet om 

hva innovasjon innebærer. Vi har 

derfor utarbeidet en ordliste som 

kan være til hjelp for alle lesere, 

uansett ferdighetsnivå. 

• Alumni: latinsk for tidligere student. 

Alumni-startup er vellykkede 

oppstartsbedrifter av tidligere studenter. 

• Crowdfunding (på norsk: folkefinansiering): 

når enkeltpersoner går sammen 

om å støtte et prosjekt, gjerne via 

sosiale medier. 

• Engage: et senter for fremragende 

utdanning (SFU), med støtte fra 

NOKUT. Et samarbeid mellom ulike 

innovative organisasjoner som Spark 

for å fremme innovasjon og entreprenørskap. 

• Entreprenørskolen (ES): et toårig 

masterprogram for studenter ved 

NTNU. 

• Forskningsrådet: tilbyr ulike støtteordninger 

som “Stud-Ent” hvor studentgründere 

kan få inntil en million 

kroner. Flere oppstartsbedrifter med 

veiledning fra Spark har fått støtten. 

• FRAM: innovasjonskollektiv 

bestående av tre rom i tredje etasje 

i Gamle Fysikk, ved NTNU Gløshaugen, 

samt et verksted. Fellesrommet 

benyttes av innovative organisasjoner 

og alle engasjerte studenter. 

• Gründer og entreprenør: en som 

har startet eller skal starte opp en 

oppstartsbedrift. Ofte med utgangspunkt 

i en nyskapende idé eller et 

produkt. Derav en endringsagent. 

• Innovasjon: betegnelsen på menneskeskapt 

endring av verdiskapende 

aktiviteter. Handler om systemer 

utviklet av entreprenøren i form av nye 

produkter, tjenester eller produksjonsprosesser. 

• Join a startup night (JASUN): et av 

de største arrangementene til Spark 

hvor ulike oppstartsbedrifter får 

muligheten til å øve seg på pitching og 

rekruttere team-medlemmer. 

• Pitching: en presentasjon av ditt 

produkt eller idé, med fokus på; 

ordbruk, tempo, regi, toneleie, 

kunstpauser, blikk, kroppsholdning, 

bekledning og engelsk diksjon. 

• Prototype: det første eksemplar 

av et produkt som er klar for testing 

og demonstrasjon før en potensiell 

produksjon. 

• Spark NTNU: gratis veiledningstjeneste 

for studenter som har en idé, 

med mulighet for økonomisk bidrag. 

• Start NTNU: første organisasjonen 

du møter i innovasjonsmiljøet ved 

NTNU. 

• Startup: et engelsk begrep for en 

oppstartsbedrift eller et oppstartsteam 

som jobber mot et felles mål. 

• Venture cup: et fag ved NTNU som 

gir 7,5 stp. Kurset gir studentene 

muligheten til å lage og utvikle en 

forretningsplan, samt å delta i ulike 

konkurranser. 

• Workshop: arbeidsmøte, arbeidsseminar 

eller verksted for idémyldring 

og læring. 

Kilde: Store norske leksikon, forskningsradet.no 

og ntnu.no 

www.sparkntnu.no | kontakt@sparkntnu.no | facebook.com/sparkntnu

Medvirkende 

Innhold 

3 

Tekstforfatter 

Ewa Morsund studerer master i medier, 

kommunikasjon og informasjonsteknologi 

ved NTNU. Hun er utdannet journalist 

og har jobbet som vikar for Romsdals 

Budstikke, Adresseavisen og hatt praksis 

i Dagbladet. Ewa har hatt verv som journalist 

og nyhetsredaktør i Under Dusken 

og spiller bratsj i Studentersamfundets 

Symfoniorkester. For tiden jobber hun som 

frilansjournalist og har stillingen som tekstforfatter 

i Spark. 

Fotograf 

Torbjørn Buvarp er en av de som har vært 

med lengst i Spark. Med bakgrunn fra 

Norsk Fotofagskole, har han siden 2014 

vært ansatt som fotograf med et stort fokus 

på oppstartsbedrifter. I tillegg er Torbjørn 

frilansfotograf med mye energi. Han har 

arbeidet med både små og store prosjekter, 

og gjort fotografering av alt fra nakne mennesker 

til rene produktbilder. 

Layout og grafiker 

Tobias Hansteen studerer kybernetikk og 

robotikk ved NTNU. I 2014 og 2015 fikk Tobias 

ansvar for å lage datalogger og telemetri 

som et verv ved Revolve NTNU, før han var 

med å starte droneorganisasjonen Ascend 

NTNU. Her fikk han ansvar som teknisk 

leder og grafisk ansvarlig. Den autonome 

dronen var Skandinavias første bidrag i International 

Aerial Robotics Competition. Det 

ledet han inn i Spark som grafisk ansvarlig. 

Redaktør og tekstforfatter 

Felix Seifert studerer master i medier, 

kommunikasjon og informasjonsteknologi 

ved NTNU. Han har hatt en stilling som 

forskning- og forbrukerjournalist i studentmediene, 

med fokus på innovasjon. Samtidig 

er Felix en aktiv kiter. Han sitter i styret til 

NTNUi Kite som PR- og medieansvarlig. I 

vervet har han hovedansvar for sosiale medier 

og publisering av webartikler. Med bred 

kompetanse fikk han ansvar for å starte opp 

den første redaksjonen i Spark. 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

* 

Fremtiden med Spark 

Entreprenørskap er trendy 

Grabster 

Vepak 

Elsker jobben som veileder 

Wiral 

Studentene har de galeste ideene 

Hva er TrønderEnergi-bidraget? 

Daycloud 

Vi digger DIGS 

DwarfHeim 

Ta et spill på Work-Work 

Mediedøren 

Go2 

Støttespilleren bak studentene 

10 startups 

Vil ha Spark til Gjøvik og Ålesund 

MovieMask 

Entreprenørskap i utdanningen 

* Redaksjonen 

* 

Ewa Morsund 

Torbjørn Buvarp 

Tobias Stene Hansteen 

Felix Seifert 

Nøkkelpersoner 

Jan Onarheim 

Ståle Gjersvold 

Synne Marie Sollie 

* Print 

* 

Trykkpartner 

4 

6 

7 

8 

10 

12 

14 

16 

17 

18 

20 

22 

24 

25 

26 

28 

30 

32 

34 

ewa@sparkntnu.no 

torbjorn@sparkntnu.no 

tobias@sparkntnu.no 

felix@sparkntnu.no 

jan@sparkntnu.no 

stale.gjersvold@tronderenergi.no 

leder@sparkntnu.no 

Utgiver 

Spark NTNU

4 

Fremtiden med Spark* 

Når oljepengene tar slutt og vi går en usikker fremtid i møte, er det viktig med nytenkning. NTNU har sett 

behovet og ønsker å imøtekomme utfordringene. 

Det hele startet høsten 2013 da 

en gnist oppsto mellom Trønderenergi 

og NTNU. Et ønske om å gi alle studenter 

ved NTNU og HiST en grunnleggende 

innføring i innovasjon og entreprenørskap, 

skapte ideen om Spark. 

Prosjektdirektør Jan Onarheim ved 

NTNU og Ståle Gjersvold ved Trønderenergi, 

gikk sammen med studenten 

Eirik Fischer om å skape det som i 

dag er Spark. Med tidligere erfaring fra 

oppstartsbedriften Gearlocks, ble den 

daværende studenten Fischer hentet 

inn som den første studentlederen. 

Spark snakker ditt språk 

Mennesker som skaper nye verdier har 

store drømmer og høye ambisjoner. 

For å realisere drømmene er det viktig 

med noen som kan sparke deg i gang. 

Veilederne i Spark er studenter, men 

også ansatte. Som et krav for å bli ansatt 

må de ha drevet med en startup. 

De er her for deg og din idé. 

Hovedoppgaven til Spark er å gi deg 

som student gratis veiledning. Melder 

du inn en idé vil du få tildelt en veileder 

som blir din kompis med peiling. 

Din veileder kan gi deg et nytt syn på 

ideen din, og hjelpe deg med alt fra 

forretningsutvikling, til planlegging 

og strukturering av arbeidet. Er ideen 

lovende kan du også søke om et økonomisk 

bidrag på inntil 25 000 tusen for 

grunnkapital, finansiert av Trønderenergi. 

Mer info om bidraget kan leses på 

side 16. 

Ideer er sårbare og holdes ofte tett om 

brystet. Samtalen du har med veilederne 

om din idé holdes konfidensielt, da 

alle ansatte i Spark er taushetsbelagt. 

Som student eier du alltid dine egne 

ideer. Du kan også komme til Spark om 

du ønsker å bidra i et oppstartsteam. 

Med et stort nettverk kan Spark sette 

deg i kontakt med ulike startups. 

Join a startup night 

Hvert semester arrangeres den store 

begivenheten “join a startup night”, 

forkortet som JASUN. Arrangementet 

foregår på kveldstid og har blitt tatt 

godt imot blant publikum og de ulike 

oppstartsbedriftene. 

Det var et stort oppmøte ved forrige 

arrangement. Stemningen var høy 

og publikum ble revet med. Over 20 

oppstartsbedrifter fikk muligheten for 

å pitche sin idé, etterfulgt av foredrag 

og mingling. En god øvelse for gründerne, 

men også en mulighet for andre 

til å bli med i et eksisterende oppstartsteam. 

Blant de som fikk øvd seg på pitching 

denne kvelden, var oppstartsbedrifter 

som; Vepak, Wiral, Mediedøren, 

Go2, Alva, Kybteach, Aurora Mornings, 

Mung, Sevendof og Sembly. Mer info 

om hver enkelt startup kommer i magasinet. 

Globale utfordringer 

Megatrender er et kjent begrep, men 

også ukjent for mange. Vi snakker 

gjerne om endringer i klima og miljø, 

sentralisering og urbanisering, demografiske 

utfordringer, globalisering 

og teknologi som tar over jobben. Utfordringer 

som dette krever utvikling 

og innovasjon. 

For å skape innovasjon kreves det 

entreprenører, men hva er en entreprenør? 

Hvis man gjør et google-søk 

på engelske begrepet “entrepreneur” 

får man opp noe helt annet enn det 

norske begrepet. I den norske oversettelsen 

får man opp bygg og anlegg, 

gravemaskiner og bulldosere, mens 

det engelske begrepet viser bilder av 

nyskapning, idéutvikling og gründere. 

Språkbarriere har skapt forvirring. Det 

har satt en demper for betydningen

undt innovasjon, entreprenørskap og 

rollen til Spark. Vi ønsker å løsne opp i 

rotet rundt begrepene. En entreprenør 

er en eller flere gründere som har et 

ønske om å utvikle og forandre samfunnsverdiene. 

De er endringsagenter 

som jobber mot et felles mål. De tar 

megatrendene på strak arm. 

Det ledende universitetet 

I dag er NTNU det ledende universitet 

i Norge med tanke på entreprenørskap 

og innovasjon blant studenter. Studententreprenørskap 

(Stud-Ent) ordningen 

fra Norges Forskningsråd viser 

klare tall. Flere av oppstartsbedriftene 

som har fått støtten på opptil en million 

tildelt, har fått veiledning av Spark. 

Spark har siden 2013 vært en viktig 

bidragsyter på feltet. Som en positiv 

konsekvens av utviklingen, ble innovasjonskollektivet 

Fram avduket i 2015. 

Dette er en møteplass for innovative 

organisasjoner som Spark, hvor arrangementer 

som JASUN finner sted. 

Når miljøet ligger til rette, ser vi også 

at studentene ved NTNU tenker nytt og 

innovativt. • 

Innovative organisasjoner 

ved NTNU 

Start NTNU 

• Tilbyr en arena for kunnskapsutvikling 

og nettverksbygging 

innenfor nyskaping. 

Spark NTNU 

• Gratis veiledningstjeneste for 

studenter som har en idé. 

• Om lag 300 ideer fra NTNU og 

HiST har fått veiledning. 

• Kan sette deg i kontakt med 

andre oppstartsteam. 

• Studenter eier sin egen idé. 

5

6 

— Entreprenørskap er trendy 

Foto: Trine Høstmark Solhaug 

Leder ved Spark, Synne Marie Sollie, var blant de heldige som var med til New York. Hun har flere hårete 

mål for fremtiden. 

Synne Marie Sollie (25) er et 

eneste stort smil der hun sitter avslappet 

på Spark sine lokaler. Dagene er 

fylt opp med entreprenørskole, både 

på dag og kveld. Når hun ikke jobber 

med skole, tilbringer hun mye tid på 

Sparkkontoret. 

— Dette er det artigste vervet jeg har 

hatt og tenk at jeg får betalt for det i tillegg! 

Vi er opptatt av å jobbe hverandre 

opp og frem, noe som er spesielt for 

entreprenørskapsmiljøet i Trondheim. 

Karriereveien til Synne har ikke vært 

rett frem og hun har studert både pedagogikk 

og medievitenskap før hun 

endte opp på entreprenørskolen. 

Travel dame 

På listen har hun blant annet verv 

som PR og presseansvarlig og senere 

kultursjef i UKA festivalen, verv i linjeforening 

og Studentmediene. Turen 

endte til slutt hos Spark. 

— Jeg begynte som nestleder og ansvarlig 

i pengesprøyten samme år som 

jeg begynte på entreprenørskolen. Jeg 

ble kastet inn i to store ting samtidig, 

og fikk en bratt læringskurve. 

Synne er Spark sitt ansikt utad. Hun 

drar ofte rundt og snakker med folk om 

hva Spark gjør for å kunne engasjere 

enda flere. 

— Mye har skjedd på de tre årene siden 

Spark oppstod. Nå ser vi at andre steder 

i landet har lagt merke til at Spark 

finnes, eller hatt de samme tankene. 

Entreprenørskap er rett og slett blitt 

trendy. 

Verdens beste strømpebukse 

Entreprenørskap er noe Synne har hatt 

i bakhodet så lenge hun kan huske. Det 

å hjelpe andre er noe hun brenner for. 

— På barneskolen synes jeg det var 

urettferdig at vi hadde det så bra. Jeg 

ville hjelpe barn i andre land, så jeg 

prøvde å finne nye måter vi kunne samle 

inn klær og penger. Senere hadde jeg 

en idé om å lage verdens beste strømpebukse 

som aldri skulle bli ødelagt, 

men jeg skjønte etterhvert at det var en 

forferdelig dårlig forretningsidé. 

Nå interesserer Synne seg for forretningsideer 

knyttet til fornybar 

energi. Hun har selv en aktiv rolle i 

oppstartsbedriften Coda Forms i tillegg 

til rollen som leder i Spark. Som 

Sparkleder sitter hun igjen med mange 

minner og inntrykk. 

— Noe av det artigste på jobb er 

pitching av Spark i interessante settinger. 

Jeg fikk være med til Boston i 

februar og lærte at det vi gjør her er 

verdensledende i forhold til andre entreprenørskapsutdanninger. 

Hun har fortsatt ett år igjen av vervet, 

og tror det vil bli flere gode minner 

sammen med Spark. 

Hårete mål for fremtiden 

Den engasjerte lederen tenker på ingen 

måte å hvile det neste året. Hun vil 

gjøre Spark større og bedre. 

— Det er et ganske hårete, stort mål, 

men vi har mange dyktige folk og 

engasjementet blant de ansatte og 

idéhaverne er stort. Jeg tror på at 

vi kan bli større og nå flere campus. 

Foreløpig er vi bare i Trondheim, men 

vi vil hjelpe til også i andre byer. 

Synne mener Spark burde fokusere på 

det de er best på, å veilede studenter 

med ideer. Hun håper Spark kan hjelpe 

enda flere, uavhengig om du studerer 

på Gløshaugen, Dragvoll eller Øya. •

7 

Grabster 

Foto: Edvard Ringen 

Appen som skal gjøre det enklere å spise bedre. 

Grabster er en app som gjør det 

enkelt å kjøpe og selge hjemmelaget 

mat. Gründerene ønsker at rimelig 

take-away ikke skal være ensbetydende 

med junkfood. Målet er å gjøre 

det enklere å spise bedre. Grabster 

skal gi deg muligheten til å kjøpe inn 

ekstra gode råvarer til egne måltider, 

da de kan tjene dette inn ved salg. 

— Det er utrolig lærerikt å se hva folk 

faktisk synes om tjenesten. Hittil har 

utviklingen vært basert på brukertesting 

med et begrenset utvalg. Med et 

større publikum kan vi nå utvikle tjenesten 

med hensyn på skalering, sier 

Magnus Tovsen Solheim, daglig leder. 

Etter å ha jobbet med konseptet i 

halvannet år, ble appen ble lansert i 

Trondheim 24. april 2017. Kun seks 

dager senere hadde Grabster nådd 

1000 nedlastninger. Sultne studenter 

og andre i nærområdet får nå tilgang 

på gode hjemmelagde måltider. Alt fra 

hjemmelaget Trøndersodd til autentisk 

tikka masala. 

Blir fulltidsjobb 

Sammen med studentene Stian Årsnes, 

Torbjørn Vallestad, Sam Mathias Weggersen 

og Hanna Vaksvik Rosenlund 

har de utviklet tjenesten over halvannet 

år. Av teamet på fem, skal tre av de 

nå jobbe fulltid med Grabster. 

— Endelig kan vi fokusere for fullt. 

Selv om vi gjerne har jobbet mer enn 

fulle arbeidsuker med Grabster, blir 

det godt å legge fra seg skolearbeid og 

kjenne på kroppen hvordan det virkelig 

er å stå på egne ben, mener Vallestad. 

I sommer skal teamet bak Grabster oppholde 

seg i Oslo. Fokuset vil ligge på 

å analysere de første månedene med 

lansering og videreutvikle konseptet. 

— Målet er å lansere i en ny norsk storby 

innen 2017. Samtidig er det viktighet 

å først forstå markedet i et lokalt område 

før man ser på skalering, påpeker 

Solheim. 

Samarbeid er viktig 

Solheim påpeker at mye av det de har 

fått til ikke hadde vært mulig uten 

støtte og veiledning fra ulike ordninger. 

— I begynnelsen da jeg startet Grabster, 

stod jeg alene uten et team. Da 

var det godt å ha andre å sparre med. 

Ved å søke pengesprøyten gjennom 

Spark, ble jeg blant annet tvunget til 

å prioritere de viktigste kostnadsdriverne 

og svare på kritiske spørsmål om 

oppstarten, sier Solheim. 

Både Rosenlund og Solheim går på Entreprenørskolen 

ved NTNU, som ligger 

ved siden av Spark. De har derfor hatt 

god tilgang på nettverk og veiledning. 

Gründerne mener at nettopp disse to 

verdiene er det beste med Spark. 

— Veilederne som jobber for Spark 

har gjerne gått gjennom akkurat de 

samme utfordringene som bedriftene 

de veileder. I tillegg har veilederne selv 

et stort nettverk etter min erfaring, 

hvilket kan komme oppstartene veldig 

til gode, forklarer Rosenlund. 

Grabster var også med på Applab i regi 

av Spark. Et seks måneders program 

som gikk fra 2013 til 2016 for å hjelpe 

oppstartsbedrifter med utvikling av 

applikasjoner. Der møtte Solheim androidutvikleren 

Weggersen. Etter at 

Sam ble med, vokste teamet raskt til 

fire. 

— Det at Weggersen ble med, har 

vært helt avgjørende for fremgangen 

til Grabster. Med Sam sitt nettverk, fikk 

vi inn to til på teamet med den kompetansen 

vi trengte, sier Solheim takknemlig. 

•

8 

Vepak 

— Vi automatiserer vedbransjens hardeste oppgave. 

Vepak AS har sitt utspring 

fra Gløshaugen. De er den første 

oppstartsbedriften i verden som tilbyr 

automatiske maskiner for pakking av 

fyringsved. 

— Vi startet opp med en Reodor Felgen 

prototype i planker, spiker og med 

masse pågangsmot, sier daglig leder 

og ildsjel i Vepak, Ole Holtet. 

En lønnsom bransje 

Målet med Vepak var å automatisere 

flaskehalsen i produksjonen av ved i 

småsekker. Dette er en bransje som 

har eksplodert siden midten av 80-tallet. 

— Vedbransjen har sett en raskt endret 

forbrukeratferd. Ved har går fra å 

være et oppvarmingsprodukt til å være 

et produkt for kos og hygge. Volumet 

går nedover og folk ønsker lett håndterbare 

og dryssfrie forpakninger for 

å fyre opp i peisen en fredagskveld, 

fremfor å bruke ved som primærvarmekilde, 

forteller Holtet. 

Maskinene som gründerne bak Vepak 

har laget, har løst den utfordrende oppgaven 

med å fylle veden i sekker. De 

bekrefter at den gjør det fem ganger 

raskere og billigere enn det man klarer 

for hånd.

Maskiner i millionklassen 

Så langt har bedriften hentet inn tre 

millioner fra de ansatte og eksterne 

investorer. I tillegg til delfinansiering 

av utviklingskostnader fra såkorntjenester 

som Innovasjon Norge, Skatte- 

Funn og Skogbrukets Verdiskapingsfond. 

Bedriften regner med å gå i null i 

2017 og deretter med overskudd. 

— I 2013 hadde nesten ingen hørt om 

Spark NTNU, så vi visste ikke hva vi 

gikk til ved første kaffeavtale. Men 

vi ble veldig positivt overrasket da vi 

møtte likesinnede studenter som også 

hadde lyktes med å starte bedrift i 

studietiden. 

— Etter det gikk det slag i slag med 

pitching, hjelp med midler og et større 

kontaktnettverk som hjalp oss å etablere 

et team og drive prototypearbeid. 

Noen måneder etter vårt første møte 

med Spark hadde vi eget AS, eget kontor 

og syv studenter på heltid som jobbet 

med ideen. 

Nå selges egenutviklede maskiner i en 

halvmillionklasse til industrielle vedprodusenter 

over hele Europa. Så langt 

er det installert maskiner i Norge, 

Sverige, Finland, England og Irland, og 

bedriften jobber med å skalere opp forhandlernettet 

globalt. • 

9

10

— Elsker jobben som veileder 

11 

Det er kun en dag siden Emilie Aabakken kom tilbake til Norge, etter å ha vært på business tur til San 

Francisco. I morgen drar hun tilbake igjen. 

Blant de mange ansatte i Spark, 

er det en jente som skiller seg ut. Emilie 

Aabakken har vært veileder for en 

rekke startups det siste året. Selv om 

hun er ferdig utdannet sivilingeniør 

med entreprenørtittel våren 2017, ønsker 

hun å bli i Spark. 

— Jeg elsker å bygge ting. Fra å lage 

oppbevaringsløsninger for høyttalere i 

båten, til å konstruere ting. Det er noe 

jeg har gjort hele livet uten å tenke over 

at dette var innovasjon. Byggingeniør 

var derfor et naturlig valg. Likevel føler 

jeg at var noe som manglet på studiet. 

Som byggingeniør fikk hun en god 

teknisk bakgrunn, noe hun beskriver 

som en stor fordel. Det hjalp hun videre 

på veien da hun begynte på entreprenørskolen 

ved NTNU. Her fikk hun 

dyrket det hun brant for; innovasjon og 

idéskapning. 

— Det er viktig med nyskapning. Vi 

trenger flere små bedrifter som kan 

bevege seg fortere for å tilpasse seg 

samfunnsendringene. Det er opp til 

oss unge å kreve endring hos de store 

lederne. Vi trenger bærekraftig forretningsmodeller, 

kortreist mat og miljøvennlig 

energibruk. 

Rollen som veileder 

Ved siden av innovasjonssenteret Fram 

finner man kontoret til Spark. Det er 

et avslappet miljø med en dyp sofa. 

Spark logoen står høyt i vinduskarmen 

med utsikt utover Gløshaugen campus. 

Emilie lener seg tilbake, mens hun forteller 

om rollen i Spark. 

— Som veileder får jeg muligheten til 

å hjelpe andre studenter. Det kommer 

mange som har en idé eller et problem 

de ønsker å løse, men ikke vet hvordan 

de skal gå frem. Da kan det være alt fra 

hjelp til å sette sammen en bedrift til 

advokathjelp, eller økonomisk støtte. 

Flere ønsker også å komme i kontakt 

med andre eksisterende startups. Vi 

har nettverket som skal til. 

I tillegg til rådgiving og veiledning, 

kan Spark tilby økonomisk støtte. For 

mange er summen betydningsfull for 

at ideen skal kunne videreutvikle seg 

til en oppstartsbedrift. Noe ydmykt kan 

Emilie fortelle hvor mye det betyr for 

hun når hun ser hvor glad studentene 

blir for støtten. 

— TEB kan være avgjørende for å skaffe 

seg markedsavklaringen en trenger 

til en startup. Ikke alle får økonomisk 

støtte. Som veileder er det vår jobb å 

være portvakt. Det krever en innsats 

selv. De fleste gjør en god innsats og er 

veldig takknemlig etterpå. 

Veileder 

Emilie Aabakken 

Alder: 

25 år 

Fra: 

Oslo 

Aktuell med: 

Markedssjef i Wiral. 

Studerer: 

Ferdig utdannet sivilingeniør med 

master i entreprenørskap ved 

NTNU våren 2017. 

Favorittidé: 

The Ocean Cleanup, med Boyan 

Slat som entreprenør. Der snakker 

vi ambisjoner! 

Alle som har vært innom Spark har lov 

til å søke om stønad. Likevel kan Emilie 

som veileder sette ned foten. Hun tror 

ikke hun er den strengeste, forteller 

hun med en god latter. Det viktigste er 

å være forståelsesfull. Ofte er det personene 

som blir veiledet, vel så mye 

som selve ideen. Det er gründerspiren 

som skal dyrkes. 

Aktiv idéskapning 

Veilederne har god kompetanse ved at 

de selv har drevet, driver eller er med 

i en startup. Flere går også relevante 

studier som entreprenørskolen. Emilie 

er blant de aktive studentene. Hun 

kan bekrefte at hun gjør litt av alt, med 

spesiell forkjærlighet for sport og ekstremsport. 

— Tidligere startet vi opp en frivillig 

organisasjon som arrangerte ekstremsport-camper 

for ungdom rundt 

omkring i landet. Vi engasjerte de som 

hadde falt utenfor breddeidretten. De 

visste ikke om de mulighetene som 

eksisterte. Det samme gjelder entreprenørskap. 

Vi viser at det finnes andre 

muligheter. 

Selv driver Emilie med klatring og 

toppturer. Tidligere har hun også vært 

en aktiv del av kitemiljøet, men forteller 

at tiden ikke strekker til. Om du 

ønsker kontakt med Emilie, er det bare 

å se etter hun som ruller nedover stripa 

på longboard. Aktivitetene stopper 

ikke her. 

— I tillegg til å være veileder hos 

Spark, jobber jeg med markedsføring 

for bedriften Wiral. Som byggingeniør 

forstår jeg det tekniske med produktet. 

Det er til god hjelp da jeg ser mulighetene 

og begrensningene. I morgen drar 

vi tilbake til San Francisco, å håper på 

stor suksess! 

Wiral er en aktuell oppstartsbedrift 

som hun er delaktig i. De vant nylig 

en million kroner av forskningsrådet. 

Pengene skal brukes på å realisere 

drømmen om Wiral som fremtidens 

kameratilbehør. •

12 

Foto: Wiral

Wiral 

13 

I løpet av 2017 vil over 70 prosent av internettrafikk bestå av video, noe som gjør det essensielt å skille 

seg ut ved nye filmvinkler. 

Droner er det som blir mest benyttet 

per dags dato til å få bevegelige 

bilder. De møter store problemer når 

det kommer til krevende omgivelser. 

Det kan være alt fra innendørs filming, 

til skog eller større folkemengder. I tillegg 

er det strenge reguleringer ved å 

fly drone. Wiral er løsningen på dagens 

utfordringer. 

Et kamerasystem for alle 

Wiral ønsker å tilby tjenesten fet film. 

Dette gjør de gjennom å utvikle produkter 

som bringer nye vinkler til filmindustrien 

og som kan være i verktøykassen 

til enhver person som driver 

med film, uansett nivå. 

Øivind Aabye, en av de fire gründerne 

bak Wiral, mener bestemt at Spark har 

vært en viktig støttespiller. Med pengetilskudd 

fra TEB fikk de muligheten 

til å vise frem produktet sitt på ISPO, 

en av verdens største sportsmesser. 

— Mange av de viktigste kontaktene 

vi har i nettverket vårt i dag, fikk vi 

gjennom Spark. Det er helt uvurderlig. 

Vi har fått muligheten til å sparre 

med flinke folk om alt fra sosiale 

mediestrategier til plaststøping fordi 

kunnskapsbredden er så stor, sier 

Aabye fornøyd. 

Wiral er verdens første sammenleggbare 

og enkle “cabel cam system”. Det 

er et kamerasystem som kan styres 

langs en vaier, vanligvis kjent som 

større rigger på fotball- og ski stadioner. 

Teamet bak de nye filmvinklene 

Wiral ble startet 2016 på bakgrunn av 

en lidenskap for filming og ekstremsport. 

De fire gründerne er Andrea Holvik 

Thorson, Emilie Aabakken, Øivind 

Aabye som går på Entreprenørskolen 

ved NTNU og Eivind Sæter som jobber 

i Inventas. 

For å vokse raskest mulig å imøtekomme 

markedsbehovet, har teamet utvidet 

seg. De består nå av 8 personer 

med ulik kompetanse innenfor design, 

produktutvikling, film og markedsføring. 

Fra idé til produkt 

Over 30 prototyper senere har de nå 

et ferdig designet produkt. De er klare 

for lansering og forhåndssalg på Kickstarter 

i skrivende stund. Det er et sosialt 

medium for crowdfunding. 

— Du skal være flau for å vise frem 

prototypene. Hvis ikke viser du de frem 

for sent. Jeg skal ikke nekte for at et 

par av prototypene vi har sendt ut har 

gått opp i røyk, men litt svinn må man 

jo regne med. Folk er overraskende 

forståelsesfulle, kan Emilie Aabakken 

fortelle. 

For tiden er 10 av prototypene spredt 

rundt om i verden fra Japan til Canada. 

De blir testet til sitt ytterste av alt fra 

ekstremsportutøvere til filmskapere. 

Er du en ivrig sportsstudent, er dette 

trolig et produkt du vil se på dine neste 

turer med NTNUi. •

14 

— Studentene har de galeste ideene 

Konsernsjef, Ståle Gjersvold ved Trønderenergi, tror studentenes ideer kan løse fremtidens utfordringer. 

— Vi er en del av teknologihovedstaden. 

Vi har gått fra å sponse idrett 

til å sponse aktører som kan påvirke 

retninger og strategier. Det var hovedgrunnen 

til at vi startet samarbeidet 

med Spark, forteller Gjersvold. 

Trønderenergi har hatt et ønske om 

å vri profilen mot Trondheims entreprenørskapsmiljø 

de fire siste årene. 

Gjersvold mener Spark er en sentral 

del av dette miljøet. 

— Ikke minst vil vi følge med studentene. 

De unge har de galeste ideene. 

De etablerte kan bli for snevre i tankegangen 

og da er studentene et friskt 

pust i en etablert arbeidshverdag. 

Gjersvold mener Spark skal være 

med å påvirke kulturen i Trondheim 

gjennom å skape et sterkt entreprenørskapsmiljø, 

men han tror ikke 

pengestøtten er det viktigste. 

Penger ikke viktigst 

— I starten så trodde jeg pengene var 

det viktigste, men det er minst like viktig 

å bygge opp en infrastruktur blant 

studentene og gi kunnskap til de som 

jobber her. Jeg har selv lært mye gjennom 

dette prosjektet. 

Han forteller at han blir svært inspirert 

over bedriftene som prøver å få til noe. 

De er engasjerte og jobber hardt med 

ideene sine. 

— Man kan se entusiasmen i det folk 

har av å skape nye ting. Den går utover 

det å etablere en bedrift. Det kan være 

kunst, idrett eller musikk. Det er en 

iboende kraft som folk har som vil 

være med å skape noe. jeg vil si at det 

er det viktigste. Entreprenørskap er 

først og fremst engasjement. 

Fornybar inkubator 

Trønderenergi har hatt en stor satsning 

på fornybare prosjekter. I tillegg til samarbeidet 

med Spark har de etablert 

Norges første fornybare inkubator i 

toppetasjen på Energibygget ved Lerkendal 

i Trondheim. Strategisk plassert 

rett ved kunnskapsmiljøene på 

NTNU og SINTEF. 

— For oss handler det ikke bare om 

at vi vil ha ideer som har nytte for oss. 

En idé vi kan bruke kommer trolig til å 

dukke opp hvert tredje eller fjerde år. 

Vi vil heller glede oss over de som lykkes 

uten at det har nytteverdi for oss. 

Forhåpentligvis vil det ha nytteverdi for

samfunnet. 

Inkubatoren fungerer som en 

oppstartsfabrikk der studenter og innovatører 

med ulike ideer innen fornybar 

energi kan få hjelp til å utvikle 

ideene fra begynnelse til etablering av 

en ny bedrift. 

— Vi må glede oss over de som lykkes 

uten at det har en nytteverdi for oss. 

Grunnlaget for dette er et samfunnsengasjement 

mer enn egennytte, men vi 

er overbevist om at det er noen ideer 

som har betydning for Trønderenergi 

uten at det er hensikten bak. 

Studenter vil redde verden 

Gjersvold mener samfunnet trenger 

mange gode fornybare ideer i fremtiden, 

og her er det mye de sultne studentene 

kan ta tak i. 

— Samfunnet går jo i en retning mot 

mer robotisering og automatisering, og 

mer kommunikasjon på tvers i verden. 

Hvis det er noe samfunnet uten tvil vil 

ha bruk for er det å utvikle produkter 

innenfor eldreomsorgen og finne ut 

hvordan vi kan håndtere eldrebølgen 

som kommer. 

Han peker også på klimautfordringer 

og urbanisering, og en verden i endring 

som trenger masse ideer. 

— Det er ikke mangel på behov. De 

store behovene handler fortsatt om det 

verden alltid har hatt utfordringer med. 

Hvordan ivareta eldre og bekjempe fattigdom? 

Forskjellen i dag er kanskje 

at vi ønsker å få til en bærekraftig utvikling. 

Studenter er jo idealistiske og 

ideene bærer preg av at de vil redde 

verden. 

Gjersvold mener en av tingene som 

universitetet skal gi, er et grunnlag for 

er å utvikle ideer og ta de videre. Det 

er like viktig med idérike og engasjerte 

ungdommer som tør å satse på ideene 

sine. 

— Om det er idé en eller to som ikke 

lykkes, er ikke så farlig, for det er veldig 

tilfeldig. Det de lærer her er å stole 

på seg selv. Dette er det viktigste. 

Bruk for alle utdanninger 

Utgangspunktet for samarbeidet med 

Spark var egentlig at målgruppen 

skulle være ansatte, men så fant Gjersvold 

og Trønderenergi ut at de ville ha 

studenter. Noe de ikke har angret på. 

— Spark har blitt en mer og mer en 

profesjonell organisasjon. Ikke bare 

dugnadsånden, men også mer systematikk 

og grundighet. At organisasjonen 

byttes ut i så stor grad gjør at organismen 

fungerer, men vi sliter fortsatt 

med Dragvoll og de som studerer humanistiske 

fag. Der har vi et stykke å 

gå enda. 

Gjersvold ser ikke noen grunn at studentene 

på Gløshaugen skal være 

overrepresentert i Spark. Han mener vi 

har bruk for all kunnskap. 

— Medisin for eksempel er lite representert 

og det er det ikke noe grunn 

til at de skal være mindre opptatt av 

nyskapning som klassiske ingeniørfag. 

For å lykkes trenger man tverrfagelighet. 

Det ser man på de ulike prosjektene 

vi har i Trønderenergi. De beste 

ideene skapes jo i grensesnittene mellom 

ulike kunnskaper. 

Han tror også at samarbeidet med studentene 

har påvirket og kommer til å 

påvirke Trønderenergi i fremtiden. 

— Først og fremst vil det påvirke 

vår måte å tenke på. Utviklingen skjer 

raskt og studentene sitter på den 

mest oppdaterte kunnskapen som er i 

verden. Vi trenger pågangsmotet som 

studentene har. Hvis vi klarer å beholde 

den entusiasmen hos våre ansatte 

gjennom hele arbeidslivet, så hadde 

det vært fantastisk. 

Gjersvold er også overbevist om at han 

kommer til å få igjen for samarbeidet 

i egen organisasjon, men at også studentene 

vil sitte igjen med mye. 

— Arbeidslivet kommer til å bære preg 

av endring. Derfor er det viktig at studenter 

skjønner nytteverdien av å få 

erfaring i det å etablere noe nytt. Alle 

utdanningsretninger har behov for folk 

som tør å satse på sine egne ideer. Det 

er viktig å huske på, avslutter Gjersvold. 

• 

15

16 

25k 

TrønderEnergi-bidraget 

TEB 

25k 

Hva er TrønderEnergi-bidraget? 

Er du student og har en idé? Da kan du søke om TEB. 

Trønderenergi-bidraget (TEB), 

tidligere “pengesprøyten”, er en tilskuddsordning 

for prosjekter som blir 

veiledet i Spark. Prosjektet som søker 

støtte må være et Sparkprosjekt, og 

midlene skal brukes for å utvikle prosjektet. 

Sparkveilederne kan hjelpe til med 

søknaden og presentasjonen for panelet 

som avgjør støtten. Veilederen må 

også godkjenne at søknaden er god nok 

til å sendes inn. Hvert prosjekt kan få 

inntil 25.000 kroner, og det er naturlig 

å søke i flere omganger i samsvar med 

fremdriftsplanene til prosjektet. 

Tildelingsprosess 

TEB tar imot søknader fortløpende 

gjennom hele året, men panelavgjørelsen 

og utdelingen av TEB skjer 

tre til fire ganger i semesteret. Panelet 

består av representanter fra Spark, 

Trønderenergi, Entreprenørskolen, 

NTNU Discovery og Start NTNU. 

Søknad 

Du kan søke om støtte til utstyr, bygging 

av prototyper, reiser eller andre 

kostnader som er nødvendige for å 

få fremdrift i prosjektet. Søknaden 

skrives på et fast skjema og skal inneholde 

fremdriftsplan, kostnadsplan og 

foretningsidé. Markedsføringstiltak og 

leie av kontorplasser støttes ikke. 

Siden oppstart av Spark, er det delt ut 

2.6 millioner kroner til prosjekter. • 

TEB 

Antall prosjekter veiledet siden 

oppstart: 

287 

Studenter som har vært involvert 

(veiledere og prosjekter): 

700 

Bedriftsetableringer: 

16 

Midler delt ut gjennom Trønderenergi-bidraget: 

2.6 mill

17 

Daycloud 

Bildedelingstjenesten som skal samle og ta vare på minnene dine på ett sted. 

Enten du skal på ferie med vennegjengen 

eller på konfirmasjon med 

familien, skal applikasjonen Daycloud 

gi deg sømløs automatisk bildedeling 

for ditt arrangement. 

— Selv med alle de forskjellige kanalene 

for sosialt media som eksisterer i 

dag, så sliter fortsatt folk med å måtte 

sende bilder til hverandre. Utallige 

timer brukes på å skaffe den riktige 

kontaktinformasjon. Denne trenden 

ønsker vi å endre, sier daglig leder Vetle 

Slagsvold Øien. 

Det skal være unødvendig å bruke tid 

på å kontakte menneskene som deltok 

på et arrangement for å dele minnene. 

Gründerne bak Daycloud mener de har 

løsningen. 

En felles sky 

Daycloud er bildeappen for arrangementer. 

Alle deltakere på et arrangement 

blir koblet opp mot en felles 

sky, og alle bildene deles automatisk 

til de som deltar. Bildedelingen skjer 

fortløpende. Under og etter arrangementet 

kan du gå inn i skyen og laste 

ned bildene du ønsker å ta vare på. 

— Det har vært en spennende vår for 

oss med nye lokaler, medieoppmerksomhet 

og ikke minst kåringen som 

årets studentprosjekt. Nå gjelder det 

bare å utnytte den gode perioden og 

stå på, sier Øien optimistisk. 

Gjengen bak Daycloud holder til i 

inkubator hos Leiv Eiriksson Nyskaping 

på piren. Med godt pågangsmot 

jobber de med å utvikle produktet sine 

funksjoner. De har allerede vunnet 

prisen som årets studentprosjekt 2017 

og mottatt markedsavklaringstilskudd 

fra Innovasjon Norge. 

Tverrfaglig team 

Daycloud består av et team på fire studenter 

ved NTNU, i tillegg til Andreas 

Fluge Iden som er produktdesigner 

fra Kunsthøyskolen i Bergen. Daglig 

leder Vetle Slagsvold Øien er ansvarlig 

for administrasjon, finansiering og 

markedsføring. Han forteller hvor viktig 

det er med samarbeid, og hvordan 

Spark har bidratt til dette. 

— Gjennom mentorskapet til veileder 

Jørgen Veiby og innskuddsordningen 

til TEB-bidraget har vi hatt mulighet til 

å drive med testing og produktutvikling 

i et raskt tempo. I Spark blir selv den 

minste idé tatt imot og veiledet. De er 

med på å bygge mennesker så vel som 

bedrifter, forklarer Øien. 

Produktansvarlig Kristian Krohn-Holm 

har hovedansvar for utformingen av 

produktet, mens programmererne 

Petter Iversen og Simen Tjøtta Vie 

skriver koden til appen for både Android 

og iOS. De er enig med Øien, og 

kan fortelle hvordan Spark har vært en 

viktig støttespiller for Daycloud i en tidlig 

periode. 

— Vi fikk i tillegg muligheten til å være 

med Spark til New York for å lære om 

det amerikanske oppstartsmiljøet. En 

kjempe erfaring som har gitt oss inspirasjon 

til videre arbeid, avslutter Øien. 

•

18 

Vi digger DIGS 

Midt i Trondheim sentrum finner man konseptet Digs. Et kreativt møtested bygget på åpenhet og engasjement. 

Det hele startet som en idé mellom 

Mats Mathisen, Arnstein Syltern 

og Jaya Thomlison i 2010. De tidligere 

NTNU studentene ønsket et sted 

der man kunne skape sin egen arbeidsplass 

i Trondheim. Tre år senere 

åpnet Digs dørene i Olav Tryggvasons 

gate som det første åpne arbeidsfellesskapet. 

Eierskap til miljøet 

Konseptet er et hjem for en rekke startups 

og innovatører. I et åpent arbeidsfellesskap 

er det oppstartsbedriftene 

som utgjør kontorplassene. Community 

og eventansvarlig, Janina Lamøy ved 

Digs, kan fortelle at de bygger på en eierskapsmodell 

hvor medlemmene får 

være delaktig i utviklingen. 

— Det har blitt bygd opp opp bit for bit, 

og utvikler seg stadig for å imøtekomme 

markedsbehovene. Trenger vi flere 

kontorer fordi det er flere som ønsker 

å drive i en startup, skaper vi det. Her 

kan hvem som helst sitte, gitt at du jobber 

med noe innovativt. Alt fra service 

og prosess til produktinnovasjon, forteller 

Lamøy. 

Hun smiler mens hun forteller om det 

brede engasjementet rundt konseptet. 

De første som flyttet inn i lokalene var 

studenter fra Entreprenørskolen. Nå 

har de gründere fra humaniora til realfag. 

Som ansvarlig for arbeidsmiljøet 

er hun fornøyd over den ulike kompetansen 

som en finner innenfor veggene 

til Digs. Det er åpenhet og fellesskap 

som skaper kommunikasjon på 

tvers av de ulike domene. 

— Behovet for å være en del av et miljø 

vil alltid være her. Alle trenger et sted 

å sitte med andre likesinnede for å 

kunne utvikle seg. Vi ser at studenter 

så vel som professorer ved NTNU viser 

interesse, sier Lamøy ivrig. 

Personlig teknologi i offentlig rom er 

et kurs innenfor Eksperter i team ved 

NTNU. Våren 2016 og 2017 ble dette 

faget holdt i samarbeid med Digs og 

Habitat, tidligere Bear Brew and Pizza. 

Hjemmelaget pizza og 

håndverksøl 

Idémyldring og kreativitet forbrenner 

kalorier. Med økt forbrenning er 

det viktig med påfyll. Habitat er den 

nyåpnede lounge-puben som satser på 

et sosialt miljø med hjemmelaget pizza 

og mikrobrygget øl. 

— Habitat er et sosialt møtested. Det 

har hatt flere navn, men vi føler at dette 

konseptet treffer våre medlemmer og 

andre som vil nyte godt øl og pizza i en 

avslappet atmosfære. Sosiale arrangementer 

som quiz er det Habitat som 

styrer, forteller Lamøy mens hun lener 

seg tilbake i de hjemmelagde stolene. 

Interiøret er hjemmesnekret. Det er 

laget av de ulike medlemmene og er 

med på å skape den rolige stemningen. 

På de 24 tappekranene vil det 

være mulig å bestille øl fra blant annet 

Monkey Brew. Bryggeriproduksjonen 

vil foregå i kjelleren på DIGS. De har 

blitt en etablert startup som satser på 

en bærekraftig utvikling. 

Fra det sosiale til det faglige 

Janina Lamøy tror det er viktig å nå ut 

til et større publikum for å sikre bredere 

kompetanse. For å utvide nettverket 

og forsterke den voksende kulturen 

i Trondheim, holder de en rekke arrangementer 

fra ulike aktører. 

— Vi har masse arrangementer. Det 

kan være alt fra kommunikasjon og PR 

til teknologiutvikling til byplanlegging. 

Om vi selv står ansvarlig for arrangementet, 

handler det som regel om 

Trondheim-tech, Teamup og generelt 

hva som skjer i lokalområdet, sier 

Lamøy, begeistret over trønderkulturen. 

Teamup er et arrangement for å koble 

sammen jobbsøkere og oppstartsbedrifter. 

Et gratis nettverksbyggende arrangement 

for alle som ønsker å delta, 

hvor ulike oppstartsbedrifter kan 

pitche sin idé. 

— Vi skiller mellom arrangementene 

til Habitat og Digs. Kafeen har ansvar 

for det sosiale, mens vi satser på det 

faglige. Kommunikasjonen foregår ofte 

på engelsk. Det er viktig for at alle skal 

kunne forstå hva som skjer her. 

Hvordan bli en Digster? 

Om du ønsker et sted å sitte for å arbeide 

med din idé, kan du bli et medlem 

av Digs. Med en bred forretningsmodell 

tilbyr de ulike medlemskap for å 

imøtekomme behovet til hver enkelt 

gründer. 

— Med medlemskap blir du Digster. 

Du blir en del av arbeidsfellesskapet 

på Digs, og kan benytte deg av konsulenttjenester 

fra våre samarbeidspartnere. 

Det viktigste som medlem 

er at du får du ditt eget sted å jobbe 

hvor du kan dele kunnskap med andre 

likesinnede. De har et personlig 

engasjement og driv. Gründere er en 

egen rase, mener Lamøy bestemt. 

Et av medlemskapstilbudene er after 

hours. Et tilbud som gjerne treffer de 

som jobber for internasjonale selskap 

med ulike arbeidstider. Før Digs 

forsvant de gode ideene ut av Trondheim. 

Nå har studenter og gründere 

muligheten for et mellomstopp etter 

fullførte studier. Flere velger å bli boende. 

•

19

20 

DwarfHeim 

Pineleaf er selskapet som lager spillet Dwarfheim. Et nytt strategispill for PC, som garantert kommer til 

å gi deg noen våkne netter. 

Gruppen bak Dwarfheim ønsker 

å gi fire spillere på samme lag opplevelsen 

av å spille sitt favorittspill. Hver 

av spillerne kan velge en av fire roller, 

som minner om fire forskjellige strategispill. 

De blir satt sammen til å bygge, 

drive og forsvare en by med dverger. 

— Spillerne må kommunisere godt 

og jobbe mot felles mål for å lykkes i 

spillet. De deler felles ressurser og 

taper eller vinner spillet som et lag. 

Dette er unikt på spillmarkedet i dag 

og minner oss litt om hvordan det er å 

starte en bedrift. Noe som er både er 

lærerikt og gøy, forteller Hans Kleven, 

daglig leder i Pineleaf. 

For å vinne må de fire spillerne tenke 

på lagets beste. Dette er sanntids 

strategispill som lag. Det gjelder å 

tenke som en dverg, ikke som et troll. 

Egoisme og grådighet blir ikke belønnet 

i dette spillet. 

Mirakelet på servietten 

Det hele startet høsten 2015 med en 

serviett-tegning på Norwegian Game 

Awards (NGA) kick-off, et av arrangementene 

til Start NTNU. Fem måneder 

senere så leverte et team på 15 utviklere 

et spillkonsept som ble kåret 

til årets beste. Etter NGA ble konseptet 

videreutviklet og Pineleaf AS ble stiftet 

med hjelp av Tæl-stipend i fra Sparebank 

1 SMN. 

— Vi har fått hjelp av Spark hele veien. 

Dette har vært en viktig faktor for å få 

til det vi har i dag. Spark har en helt 

spesiell plass i vårt hjerte. Derfor har 

også to av medlemmene i teamet blitt 

veiledere i Spark, sier Kleven. 

De har nå flyttet inn i det spill-fokuserte 

kontorlandskapet på Work-Work. 

Her har de muligheten til å holde en 

jevnlig åpen betatesting av spillet. 

Markedet ligger til rette for 

dvergene 

Med solide syv prosent årlig vekst er 

spillbransjen en av de mest spennende 

bransjene å starte bedrift innenfor. De 

kan fortelle at syv prosent årlig vekst 

betyr at det vil omsettes mer penger 

innenfor spill de neste ti årene enn 

omsetningen av spill gjennom tidene 

har vært frem til nå. 

— Vi skal sette spillbyen “TrondHeim” 

på kartet og legge verden for våre føtter, 

og vi tror at om du har en serviett 

og masse tæl, så kan du gjøre det 

samme. 

Dwarfheim har potensialet til å bli det 

neste store innen “online gaming”. Med 

støtte fra Spark og en rekke andre organisasjoner, 

ligger det meste til rette. 

Vi har troen på teamet bak spillet, som 

lover at de skal jobbe knallhardt for å 

nå målene de har satt seg. • 

DwarfHeim 

• Spillbransjen opplever 7 

prosent årlig vekst. 

• 7 prosent årlig vekst betyr at 

innen ti år vil det genereres mer 

penger årlig enn i spillbransjen 

frem til nå. 

• Spillbransjen har nå en årlig 

omsetning på 100 milliarder dollar, 

og om ti år vil bransjen være 

dobbelt så stor som den er i dag. 

• DwarfHeim får støtte fra Spillmakerlauget, 

Dagens Næringsliv, 

Sparebank 1 og Spark. 

Kilde: DwarfHeim

21 

“ 

DwarfHeim is a real time strategy 

computer game where four players 

cooperate together to create a 

thriving dwarf society and survive 

other players and a never ending 

horde of trolls. Each player chooses 

one of four classes, which all 

have their unique tasks, skills and 

play styles to bring to the team. 

”

22

Ta et spill på Work-Work 

23 

Nederst i Munkegata finner man kafé- og kontorkonseptet Work-work. Et arbeidsfellesskap som rommer 

spillutviklere og andre tech-interesserte. 

Marius Thorvaldsen, daglig leder på 

Work-work sitter i sofaen og ser noenlunde 

avslappet ut med kaffe i den ene 

hånda og laptopen i den andre. Stedet 

har enda ikke åpnet for kunder, men 

det er allerede mye liv i lokalene. 

— Her sitter både små og store 

oppstartsbedrifter med helt ulik bransjebakgrunn. 

De sitter i et miljø som 

er mangfoldig nok til at de må utfordre 

seg selv. Ideen er at du skal komme 

med prosjektet ditt og vi skal hjelpe 

deg med å få den til å vokse til en større 

bedrift, forklarer Thorvaldsen. 

Det hele startet høsten 2015 da de var 

åtte kompiser som gikk sammen. De 

følte det manglet et sted i Trondheim 

der mennesker med ulike bakgrunn 

og kunnskap kunne møtes og samarbeide, 

uansett hvilken campus du gikk 

på. 

— Jeg tror det er viktig at vi skaper en 

arena der det ikke betyr noe hvor du 

kommer fra. Om det er Gløshaugen, 

Dragvoll, eller BI går for det samme. 

Man vil finne folk som er på utkikk 

etter de samme tingene, mener Thorvaldsen. 

Moro i alvoret 

Work-work åpnet i desember 2015 som 

en av flere arbeidsfellesskap i Norge. 

Når du kommer inn blir du møtt med 

lange trebord, bar og sofaer i en rolig 

atmosfære. De har både brettspill, 

playstation, bordspill, gamle og nye 

TV-spill. I overetasjene tilbyr de å leie 

ut kontorplass, møterom og konferanselokaler. 

— Responsen har vært veldig bra. Folk 

bruker oss som lesesal og bar. Kontorene 

er fulle, men vi håper å kunne 

være mer aktive i fremtiden og skape 

flere prosjekter. Vi vil ha et sted å 

møtes der det ikke betyr noe hvor du 

kommer fra, men alle vil samme vei. 

Navnet Work-work kommer fra et spill 

som heter Warcraft der den dårligste 

spilleren er en arbeider som sier 

“work-work” når han blir bedt om å 

gjøre noe. 

— Vi tenkte at vi kunne sammenligne 

arbeideren med alle som kom til Workwork 

og vil grave seg opp av gropa og 

tørre å jobbe med ideen sin. Ikke alle 

tar den referansen, men de som har 

spilt mye synes hvertfall det er morsomt. 

Vi tenkte på andre navn også, 

forsikrer Thorvaldsen med et bredt 

smil. 

De fleste som leier kontorene jobber 

innen film, TV, radio eller spill. Den 

siste tiden har fokuset vært på virtual 

reality, eller kunstig virkelighet. 

Stiller de irriterende 

spørsmålene 

Thorvaldsen mener at den viktigste 

jobben Work-work gjør er å skape en 

felles flate for de ulike oppstartsbedriftene 

å kommunisere på. Det er viktig 

å være kritisk til ideer. 

— Vi vil utfordre prosjektet. Er det 

egentlig en god idé? Noen trenger 

penger, andre trenger innspill. Min 

jobb er å vite hva bedriftene driver på 

med. Det er en del av pakka. De må 

finne seg i at jeg er litt sur og streng. 

Jeg skal stille de irriterende og strenge 

spørsmålene, for du må jo ha produkter 

å selge. Ideer er lette å få, men 

gjennomføringen er vanskelig. 

Den daglige lederen prøver å gi de 

besøkende på Work-work faglig 

innspill med gjesteforelesere og ulike 

arrangementer. 

— Vi prøver å få noe til å skje hele tiden. 

Det er like viktig at de som jobber her 

kan komme ned å spille spill og kunne 

gjøre andre ting enn bare å jobbe. 

Arrangementene er alltid er gratis og 

åpent for alle. I tillegg holder de ulike 

workshops og kurs med jevnlig mellomrom. 

Det er viktig for at de ulike 

gründerne som holder til på Workwork 

skal få motivasjon og sparring. 

— NTNU må utfordre studentene 

Thorvaldsen mener det blir mye 

jeg-tenking i entreprenørskap og tror 

det er viktig å tenke på andre enn deg 

selv når du utvikler ideer. 

— For meg handler det om å ta en aktiv 

rolle i det å skape noen ting og være 

en aktiv deltaker i den tiden du lever i. 

Du må rette deg opp i ryggen og få et 

aktivt blikk på verden og engasjere deg 

i hva som skjer. Alle kan ha en passiv 

dag, men jeg tror det å løse problemer 

handler om å være en aktiv deltaker i 

samfunnet. 

Gode innovasjoner utløser noe som 

kommer flere til gode. Han understreker 

at det er bruk for ekstremt mange 

ideer for å løse fremtidens utfordringer. 

— Jeg tror ikke det er ideer som mangler. 

Finner du en relevant problemstilling 

så har du sikkert tusen ideer på 

hvordan du kunne gjort det bedre. Det 

vi står ovenfor nå er automatisering og 

at flere jobber vil forsvinne. NTNU må 

utfordre studentene sine og få de til 

å engasjere seg slik at vi kan løse de 

vanskeligste problemstillingene. •

24 

Mediedøren 

— Vi vil at barn og unge skal bygge opp en kritisk evne på nettet. 

Mediedøren er en applikasjon som skal 

øke barn og unges bevissthet rundt deres 

bruk av sosiale medier, men også 

være med å øke deres forståelse av internettbruk, 

hvor media har dører som 

kan være utfordrende å låse opp. 

— Vi synes ikke at det er bra nok 

kunnskap om nettvett blant unge. I 

dag sitter barn helt ned i to-tre årsalderen 

med iPad og surfer på nettet og 

bruker ulike applikasjoner .Vi håper at 

Mediedøren kan være et redskap for 

en tryggere fremtid på nett, sier Wivi 

Holte Amundsen. 

Amundsen og Kristian-Jenshaug 

Arnesen står bak ideen til applikasjonen. 

De to gründerne studerer medievitenskap 

ved NTNU. Sammen er de 

stolte over sin tilhørighet på Dragvoll, 

men bekrefter at det var ved en ren tilfeldighet 

at de hørte om Spark. 

— Det var en i klassen som var med 

i Spark. Han overbeviste oss om å bli 

med på en veiledning, noe vi er glad for 

at vi gjorde. Vi hadde veldig lyst til å videreutvikle 

ideen vår, forteller Amundsen. 

På nett med foreldre 

Ideen startet i utgangspunktet med en 

nettside hvor Mediedøren skulle legge 

ut hvordan man gjorde ting på nett og 

visse regler man burde holde. Etterhvert 

ble ideen utarbeidet til en applikasjon. 

— Dette med nettvett gjelder ikke 

kun for barnet, men det er også viktig 

at foreldrene er trygge på barnets 

nettkunnskap. Vi håper den kan fungere 

som en veiviser på hvor kritiske de 

er og vi tror at det er en fordel av barna 

kan lære og feile sammen med foreldrene 

sine. 

Applikasjonen skal fungere slik at barna 

skal registrere seg med foreldrene 

sine for å blir tryggere på nett. Målgruppen 

er barn mellom seks og tolv 

år. 

Utvikler innhold 

For tiden er Mediedøren i tidlig utviklingsfase 

av produktet. Det innebærer 

en dialog med aktuelle aktører 

for å få innspill til veien videre. 

— Medietilsynet har blant annet gitt 

oss veiledning på hvordan vi kan komme 

på riktig vei. Blant annet har vi diskutert 

å ha teoritentamen i applikasjonen, 

men vi vil at det skal være gøy. 

Alle lærer fortere og bedre når prosessen 

er morsom, mener Amundsen. 

De har satt seg som frist å bli ferdig 

med innholdet første kvartal i 2018. Det 

blir spennende å se hvordan prosjektet 

utvikler seg. 

— Det er jo skummelt å satse på slike 

ting, men vi har fått god veiledning til 

å overkomme hindringer vi har stått 

ovenfor. Vi har også fått mange innspill 

på hvem som kan videreutvikle produktet 

vårt, så vi får se hvilke dører 

som åpner seg og hvor langt vi kommer, 

sier Amundsen. •

25 

Go2 

Foto: Edvard Ringen 

Å reise kollektivt på et nytt sted kan være utfordrende. Med appen Go2 kan du samkjøre all kollektivtrafikk 

i Norge i en applikasjon. 

Det å reise kollektivt kan virke 

enkelt for de som kjenner systemet, 

men er utfordrende straks en benytter 

seg av et system man ikke kjenner til. 

Alle kollektive aktører i Norge jobber 

med effektivisering. Det innebærer at 

de fleste benytter seg av betaling via 

mobil. 

— Vi tror det er mye lettere når du ikke 

har hundre forskjellige apper når du 

reiser rundt i landet. Målet er at du 

skal kunne bruke én app. Turister er 

hovedmålgruppen i første omgang. 

Fokuset er på kollektivtransport i Norden 

også utvikle det videre mot resten 

av verden. Vi vil ikke ta kundene til reiseselskapene, 

men knytte de sammen, 

forteller Kristian Øye Birgirsson. 

Han er en del av Go2 som ble etablert 

februar 2017, og er basert på en idé fra 

faget Venture Cup. Teamet består av 

fire studenter som fullfører bachelor i 

økonomi og administrasjon ved NTNU 

Handelshøyskolen våren 2017. 

Lettere reise med buss 

I Trondheim bruker vi applikasjonen 

“Mobillett” for å betale digitalt, mens 

i Oslo benytter man appen “RuterBillett”. 

Det kan fort bli forvirrende når en 

er på reisefot. 

— Det er mange som opplever at de 

står i døra på bussen uten riktig betalings 

app. Da ender folk opp med å ta 

taxi som er dyrere og mindre miljøvennlig. 

Dette gjelder også spesielt turister 

som kommer på besøk, sier Birgirsson. 

På applikasjonen vil de samle personlig 

informasjon, betalingsinformasjon, 

mail og lignende. Slik skal det være 

enkelt å reise på tvers av landet, da det 

i dag kreves bytte av flere selskaper og 

også bytte av flere apper og reiseplanleggere. 

— Vi skal være et mellomledd mellom 

de eksisterende aktørene, slik at betaling 

for deres reiser går via vår app. De 

respektive aktørene får sin betaling 

som før, men kundene behøver bare å 

bruke én enkelt app uavhengig av hvor 

i landet de reiser. 

For den reisevante student i Trondheim, 

vil det bety at applikasjoner som 

“Bartebuss” og “Mobillett” integreres. 

Stor interesse for app 

Akkurat nå jobber gjengen i Go2 med 

forretningsplanen, samt en prototype 

av appen. De har allerede hatt god 

kontakt med flere kollektive aktører i 

Norge. I tillegg har de opprettet kontakt 

med andre selskaper i Norden, 

som også har vist interesse for Go2. 

— Vi har snakket med Ruter i Oslo og 

Atb i Trondheim, og hatt kontakt med 

et finsk firma. Det som er neste utfordring 

er å lage appen. Vi er økonomer 

hele gjengen og har ikke kunnskapene 

som skal til, sier Birgirsson. 

Han forteller at Spark har vært en god 

venn på veien. De kom som noen usikre 

studenter med en idé, men har nå et 

ordentlig konsept. 

— De ulike aktørene var så store, men 

vi fikk tips til hvordan vi skulle gå frem 

og utfordringer vi kunne jobbe videre 

med. Møtet med Spark hadde stor innvirkning 

på valgene og veien videre 

med prosjektet. •

26 

Støttespilleren bak studentene 

Selv om Spark til daglig blir drevet av studenter som har et stort spillerom, har de også noen som de må 

forholde seg til. Prosjektdirektør Jan Onarheim ved NTNU er mannen på kontoret. 

I ditt første møte med Spark, 

blir du møtt av studenter. De ansatte 

er kompiser med peiling. De er selv 

studenter ved NTNU, og snakker ditt 

språk. Det kan derfor virke merkelig at 

det sitter noen bakom med stor innflytelse. 

På et kontor i labyrintens ganger, finner 

man Jan Onarheim. Med beina på 

pulten, lener han seg avslappet tilbake 

mens han snakker om tilliten til studentene. 

— Som prosjektleder står jeg ansvarlig 

overfor prorektor ved NTNU som er 

prosjektansvarlig. I praksis fungerer 

jeg som en kontinuitetsbærer for 

Spark-organisasjonen og mentor for 

lederen i Spark. Skal du skape entusiasme, 

må du ha frihet innenfor visse 

rammer. I vår organisasjonsmodell har 

studentene som er ansatt i Spark stor 

frihet. Det gir eierskap og entusiasme. 

Du må tenke utenfor boksen 

Som tidligere avdelingsleder på forskningssenter 

ved Statoil og som igangsetter 

av flere initiativ ved NTNU, har 

det alltid vært viktig for Jan med nytenkning. 

Han kan stolt fortelle hvordan 

de utviklet den første digitale dokumentasjonen 

for en offshore driftsorganisasjon 

på midten av 90-tallet. 

— Fra å bruke papir, gikk dokumentasjonen 

digitalt. Det skapte selvsagt 

stor interesse hos Statoil. På den tiden 

var jo dette helt nytt. 

Selv mener han det er viktig å tenke 

nytt. Han peker på mobiltelefonen og 

spør hvor teknologien kom fra? Noen 

har startet med en idé. Denne ideen 

har blitt utviklet til et fysisk produkt, 

som igjen har påvirket andre. 

— Du må ta initiativ å tenke utenfor 

boksen. Det er en viktig del for både 

bedrifter og samfunnet. Om alle tenker 

likt, så står samfunnet stille. Det 

samme gjelder Spark. Organisasjonen 

er her for å hjelpe studentene videre 

med deres ideer i form av veiledning. 

Start NTNU har eksistert i flere år, 

men de etterlyste lenge noen som 

kunne hjelpe studenter som hadde 

egne ideer. Nå funker det det bra; Start 

NTNU mobiliserer studentene til å satse 

på egne ting, og Spark stiller med 

veiledning. 

Det gode miljøet 

Selv om ikke alle lykkes med sin idé 

i første omgang, får de med seg en 

enorm erfaring videre til arbeidslivet. 

Det viktigste for NTNU er å skape en 

kultur omkring entreprenørskap. Med 

et skjult smil under barten, forteller 

Jan om hvor overrasket han er etter å 

ha sett viljen som ligger hos studentene. 

— Jeg er overrasket over hvor mange 

som etablerer bedrifter og får ting til 

å gå. Det skaper jo selvsagt motivasjon 

for andre studenter. Med hjelp fra 

Spark blir nettverket til en kultur som 

utvikler seg selv. 

En spesiell hendelse for Jan Onarheim 

er våren 2017. Sammen med de ansatte 

i Spark og noen startups, dro han 

til New York. De besøkte flere miljøer 

som driver med oppstart. Det var en 

unik mulighet for veilederne til å utvikle 

kompetanse og nettverket. 

— Vi fikk presentert hvordan studenter 

ved ulike universiteter kunne hjelpe 

immigranter ut i arbeidslivet. Markedet 

er stort og det er vanskelig å komme 

inn. Det er lett å glemme her vi sitter i 

lille Trondheim. 

Synet er vendt utover. Miljøet vokser. 

Likevel innrømmer Jan, at de sliter 

med å få tak i studenter fra andre campuser 

enn Gløshaugen. De har ikke

27 

klart å knekke “Dragvoll- og Øyakoden”, 

enda. 

— Vi har en utfordring. Hovedvekten 

av studenter er fra Gløshaugen. Vi har 

ikke klart å knekke Dragvoll- og Øyakoden, 

selv om de har hatt noen ideer 

gjennom Spark. 

— Hvorfor tror du det er slik? 

— Det har nok noe med kultur og 

tradisjon å gjøre. Men vi gir ikke opp, 

og i høst vil vi sammen med det medisinske 

fakultetet gjøre fremstøt mot 

medisinerstudentene. 

I fremtiden håper han på en endring i 

holdningen hos studenter og professorer 

på Dragvoll og Øya. Han er sikker 

på at det er mange studenter på disse 

campusene som sitter med en god idé. 

Fram - en møteplass for studenter 

Når jeg spør hvilken idé eller 

oppstartsbedrift som har gitt størst 

inntrykk på Jan Onarheim, sliter han 

med å svare. Det er for mange gode 

ideer som har vært igjennom Spark, 

selv om han innrømmer å ha et godt 

øye for startups med et fysisk produkt. 

— Det er mange bedrifter som har 

oppstått fra intet, å slått rett igjennom. 

Som en konsekvens av dette, skjønte vi 

at det var nødvendig med en møteplass 

som var noe mer enn ett møterom. 

I 2015 ble derfor innovasjonssenteret 

for studenter, Fram, avduket av HKH 

Kronprinsen og HKH kronprinsessen. 

Under åpningen fikk flere av 

oppstartsbedriftene muligheten til å 

fortelle om deres idé i form av pitching. 

— Noe av det kule med Fram, er at 

det drives av studentene. Det er en del 

av miljøet deres. Her kan de utveksle 

ideer å jobbe sammen i grupper, holde 

presentasjoner eller lage arrangementer. 

Det er de som styrer. 

Jan Onarheim kan derfor avslutte 

stolt når han forteller at NTNU er det 

eneste universitet i Norge som har sin 

egen møteplass for studenter som er 

opptatt av entreprenørskap og innovasjon. 

•

28 

10 

startups 

Fra lynet slo ned i 2013 

og Spark oppsto, har det 

vært om lag 300 ideer 

innom. Det innebærer 

over 700 studenter som 

har fått veiledning av 

Spark. Alle idéhaverne 

har til felles en gründerspire 

i sjelen. Her er 10 

startups som har fått 

TEB og/eller veiledning 

gjennom Spark som vi 

mener det er verdt å se 

opp for i fremtiden. 

1 

KybTeach 

Ideen med KybTeach er å lage en stor lab som skal følge ingeniørstudentene i 

flere semestre. Gjennom flere små læringsetapper skal de lære å lage et fysisk 

og autonomt system helt fra begynnelsen. Det vil være studentene selv som 

eier systemet, noe som gir dem muligheten til å ta det med seg og jobbe hvor 

de vil. De ønsker også å tilby en nettside med korte videoer som introduserer 

hver læringsetappe, hvor hver etappe vil være knyttet opp mot typiske fag for 

ingeniørstudenter innen kybernetikk, automasjon og reguleringsteknikk. Planen 

er å selge pakken inn som et pedagogisk verktøy til utdanningsinstitusjoner i 

Norge. 

2 3 

Sevendof 

Oppstartsbedriften har utviklet en 

industriell langdistansedrone som 

skal tåle norske forhold. Dronen har 

fått navnet StormPetrel og har en 

rekkevidde på over 500 kilometer. 

Sammen med oppstartsbedriften Veierland 

Intelligence skal de utvikle et 

dronesystem for automatisk inspeksjon 

av kraftmaster ved bruk av kunstig 

intelligens for bildeanalyse i sanntid. 

Sevendof vant Venture Cup ved NTNU 

2016 og samarbeidet sanket nylig inn 

3,1 millioner kroner fra Forskningsrådet 

(2017). Denne dronen har virkelig 

tatt av. 

Mung 

Mung er pensumbøkenes versjon av 

Netflix. Der Netflix tilbyr leie av filmer, 

leier Mung ut pensumbøker på høgskole- 

og universitetsnivå. Leieprisen 

er satt til å være opptil 75 prosent 

lavere enn ved kjøp av bøker på nettet. 

Bøkene kan leies via nettsiden www. 

mung.no. Gjennom å leie pensumbøker 

slipper du å tenke på å selge 

bøkene når du er ferdig med de og du 

sparer miljøet for unødvendig hogst. 

Når du bestiller bøker, blir de levert til 

leietaker på campusen ved NTNU til 

avtalt tid og sted. 

4 

Arveng Technologies 

Arveng Technologies er en nyoppstartet 

bedrift med et ønske om å revolusjonere 

interaksjonen mellom 

menneske og maskin. De har en 

idé om å utvikle teknologi som gjør 

samhandlingen intuitivt og naturlig. 

Knapper, spaker og fjernstyring hører 

til fortiden. Med en høyteknologisk 

hanske utstyrt med sensorer på fingre 

og håndledd, skal de kunne styre 

de fleste droner på markedet. Flere 

prototyper er i utvikling, og teamet 

bak Arveng Technologies satser på 

langt flere bruksområder i fremtiden. 

Et spennende prosjekt som kan endre 

vår måte å interagere med teknologi.

29 

5 

HTS Electronics 

HTS Electronics er en nyetablert 

startup fra Trondheim. De har utviklet 

et måleinstrument som skal sørge 

for økt sikkerhet og mindre slitasje 

for subseamoterer. Subseamotorene 

opererer på havets bunn, og det stilles 

derfor strenge krav til hva instrumentet 

skal tåle av påkjenninger. Instrumentet 

er i første omgang rettet mot 

olje- og gassnæringen, men er også 

svært aktuelt for bruk innen fornybar 

energi. Utviklingen og designet av 

instrumentet er gjort slik at det kan 

monteres på innsiden av subseamotorer. 

Både nyproduserte så vel som 

eksisterende og opererende motorer. 

Dette gjør instrumentet høyst aktuelt, 

spesielt innen olje- og gassnæringen. 

6 

Aurora Mornings 

Har du noen gang slumret litt for 

lenge på morgenen? Med Aurora 

Mornings vil du aldri våkne for sent 

igjen. Aurora en smart vekkerklokke 

som vekker deg på en behagelig 

måte ved å sette i gang din favorittliste 

på spotify, skru opp varmen på 

soverommet eller gradvis endre lyset i 

rommet. Alt skjer automatisk mens du 

sover. Med maskinlæring og synkronisering 

av kalender, blir Aurora kjent 

med dine søvnvaner. Produktet fungerer 

godt med din smarttelefon, da 

den har en induksjonshylle for lading 

slik at sengen kan bli mobilfri sone 

for de som ønsker dette. Teamet bak 

smart klokken var blant de heldige 

som fikk være med på Spark sin New 

York tur i januar 2017. 

7 

Sembly 

Sembly er en nettbasert læringsplattform 

som lar forelesere og studenter 

kommunisere med hverandre i og 

utenom forelesning. Plattformen gir 

foreleseren mulighet til å planlegge 

og forbedre fremtidige timer, samtidig 

som de spiller på en interaktiv løsning 

hvor studentene kan stille spørsmål 

direkte i timen, svare hverandre og 

varsle når en faller av. Sembly skal 

alltid være klar til bruk og studentene 

kan bruke den på eget initiativ når 

de selv ønsker. De gikk nylig inn i et 

samarbeid med NTNU Beta og ExcITed, 

et av to sentre for fremragende 

utdanning (SFU) ved NTNU. Det blir 

spennende å se hvordan Sembly skal 

fornye undervisningen høsten 2017 og 

våren 2018. 

8 

FlowMotion 

FlowMotion startet i 2016 med et 

produktilbehør for Gopro. De møtte 

stor konkurranse, og tok derfor en 

helomvending før lansering. De 

tilbyr nå det ypperste av det ypperste 

innenfor kameratilbehør til din mobil. 

Produktet er en håndholdt gimball 

(stabilisator) som kan brukes til de 

fleste mobiltelefoner. Det gjør at 

kameraet holder seg helt stabilt uansett 

aktivitet. De hadde tidenes beste 

crowdfunding kampanje via Indiegogo 

i norsk historie. Med et ønske om 

folkefinansiering på 250 000 tusen, 

tjente de over 11 millioner kroner. Det 

er en økning på 4417 prosent. Produktet 

har fått navnet FlowMotion One, 

med full lansering august 2017. 

9Myldregard 

Myldregard ønsker å tilby det norske 

folket en smaksopplevelse utenom det 

vanlige. De er et nyoppstartet foretak 

som skal drive oppdrett av insekter 

i Norge for restauranter som en 

ferskvare. En bærekraftig proteinkilde 

var ideen til de to gründerne Victoria 

Stokke og Ida Rustad. Det høres 

kanskje ikke ut som en delikatesse, 

men innsekter skal være smakfull, 

næringsrik og klimavennlig. De har 

omfavnet den økende trenden entomofagi 

(insektspising) som sprer seg 

i Europa. Kanskje er det dette du får 

servert neste gang du kommer hjem 

til kjære mor? 

10 

Dropracks 

Å laste utstyr i skiboksen kan være 

en utfordring. Spesielt for den lave 

sjåføren med kort lunte. Dropracks 

har løsningen på problemet. De skal 

revolusjonere pakkingen av skiboks 

med et produkt som senker den ned til 

den komfortable hoftehøyde. Prototypen 

er universal og passer med alle 

skibokser og takbokser på markedet. 

Produktet ble tatt godt imot på 

Automechanika i Frankfurt, verdens 

største messe for bilutstyr. I tillegg 

har teamet bak Dropracks fått en 

million fra Forskningsrådet Stud-Ent 

ordning til å videreutvikle produktet 

for lansering. Fremtidens pakking av 

bil vil aldri bli den samme igjen. • 

Foto: takk til oppstartsbedriftene og Torbjørn Buvarp

30 

Vil ha Spark* til Gjøvik og Ålesund 

— Jeg er imponert over hva Spark har fått til, men jeg tror vi kan få med enda flere studenter med ideer, 

mener Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU. 

Arbeidsdagene til Hernes er 

travle. Nyskapning er noe prorektoren 

alltid har brent for. Nå jobber hun hardt 

for å skape flere muligheter for innovasjon 

gjennom å knytte bånd mellom 

NTNU og aktører i regionen, nasjonalt 

og internasjonalt. 

— Dette er noe jeg gjør på mange 

nivåer. Blant annet gjennom å påvirke 

myndigheter og politikere. Jeg ønsker 

å få til et samarbeid der både studenter 

og ansatte ved NTNU kan jobbe med 

innovasjon og få utviklet ideene sine. 

Målet er at studenter skal få kunnskap 

om innovasjon og erfare hva som skal 

til for å lykkes. Her tror Hernes at å få 

studentene ut i praksis er en noe av det 

viktigste. 

— Studentene skal få mulighet til å få 

erfaring fra privat og offentlig sektor. 

Der kan de se løsninger og få ideer til 

nye innovasjoner og prosjekter selv. 

Det er viktig å støtte opp om studentene 

i denne prosessen slik at de etterhvert 

kan komme seg videre på egenhånd. 

Trenger råd 

I startfasen tror prorektoren for nyskapning 

at Spark er et viktig bidrag for 

å fremme innovasjon blant studenter 

og hjelpe unge gründere fremover. 

— Hvis du er ny får du råd og veiledning 

for å kunne starte opp. I Spark får 

du også være i et miljø der andre etablerer 

eller har etablert virksomheter. 

Da kan man få inspirasjon ved å se 

hvordan andre lykkes eller feiler med 

prosjektene sine. 

Hernes påpeker også at det er mange 

ting som skal til for å lykkes med en ny 

bedrift eller idé. Blant annet må ideen 

ha markedspotensiale gjennom at behovet 

for produktet eller tjenesten er 

tilstede. Hvis ikke kan det bli vanskelig 

å lykkes. 

— Kompetansen i teamet er også 

viktig. Du må ha tilgang til den kompetansen 

du trenger for å virkeliggjøre 

ideen, som ingeniører og markedseksperter. 

Mange biter må være på plass 

for at du skal lykkes, og ikke minst 

krever det også pågangsmot og lyst til 

å utvikle ideen. 

Få starter egen bedrift 

NTNU har 39 000 studenter totalt på 

alle campus, men ifølge prorektor er 

det de færreste av disse studentene 

som kommer til å starte sin egen bedrift. 

De fleste vil etter studiene jobbe i 

arbeidslivet, der næringsliv og offentlig 

sektor får glede av innovasjonskraften 

til medarbeiderne. Bare en liten andel 

vil jobbe med utvikling av sine egne 

ideer. 

— Det er få studenter som får ideene 

sine realisert uten penger og kompetanse. 

Fordelen ved NTNU er at 

studentene har tilgang til blant annet 

ulike laboratorier hvor de kan teste ut 

ideene sine og ha tilgang til mentorer i 

fagmiljøet. 

Hernes har også et nært forhold til nyskapning 

selv. I arbeidshverdagen har 

hun alltid jobbet med å utvikle ideer og 

tema til nye forskningsprosjekter. 

— I slike prosesser prøver jeg å få informasjon 

fra ulike steder, kunnskap 

om hvordan landskapet ser ut. Min 

oppgave er å se på innovasjonskjeden 

og se om det mangler noe som gjør 

at gode ideer ikke blir realisert. Vi må 

finne ut hvordan vi skal lage system og 

infrastruktur for å tette hullene slik 

at gode ideer kommer samfunnet til 

nytte. Trenger vi for eksempel å ansette 

flere eller opprette nye stillinger? 

Eller etablere noen nye virkemidler og 

støtteordninger? 

Prorektoren synes også det er veldig 

inspirerende å diskutere med andre 

når hun jobber med innovasjon. 

— Gjennom dialog kan man få innspill 

fra flere sider av en sak. Ved å lytte til 

andre sine ideer og synspunkter kan 

ideen videreutvikles til å bli enda bedre. 

Denne arbeidsformen er en stor 

fordel også i arbeidslivet. 

Millionstøtte til studenter 

Hernes er så langt veldig fornøyd med 

studentenes iver til nyskapning og innovasjon 

ved NTNU. Hun mener at alle 

campusene til NTNU i Trondheim kan 

gi mer informasjon om Spark. Det er 

viktig for at studenter som ønsker å 

starte egne selskaper skal kunne få 

den hjelpen de trenger uansett hvor de 

studerer. 

— Jeg ønsker at vi klarer å spre Spark 

til flere studenter. Både til Ålesund og 

Gjøvik. Og ikke minst til alle studenter 

ved campus i Trondheim. Her kan både 

studentene selv og de ansatte bidra. 

NTNU sin satsning på entreprenørskap 

har gitt resultater. I år fikk åtte studentprosjekter 

fra NTNU støtte fra 

forskningsrådets, Stud-Ent ordningen. 

Ordningen er en støtte fra forskningsrådet 

som kan gi gründere med avlagt 

mastergrad inntil en million til å jobbe 

med prosjekter. 

— Mine ambisjoner er at Spark skal 

vokse å bli en tydeligere aktør for studentinnovasjoner 

og entrepenørskap. 

Spark er viktig for å bygge en entreprenørskapskultur 

blant studentene. Å 

etablere eget selskap gir unik erfaring 

som studentene har nytte av i arbeidslivet. 

For NTNU er Spark en viktig aktør 

som vil bidra til mange suksesshistorier 

i fremtiden. 

Flere av oppstartsbedriftene som fikk 

støtte fra forskningsrådet i år har vært 

gjennom Spark. Enten i form av veiledning 

eller TEB. Dette får prorektoren til 

å håpe på en enda lysere fremtid. •

31

32 

MovieMask 

MovieMask gir deg kinoopplevelsen hvor som helst, når som helst. 

Moviemask er skjermbriller som 

gir deg storskjermfølelsen ved hjelp 

av unike, norskutviklede linser og din 

egen smarttelefon. Moviemask utfordrer 

VR-briller ved å gjøre det enklere. 

Målet er å revolusjonere måten vi ser 

film på. Med Moviemask kan man få 

kinoopplevelsen på sofaen, på bussen, 

på flyet, eller i parken. 

En unik idé 

Eirik Wahlstrøm og Harald Manheim 

fikk ideen om Moviemask i januar 

2016, etter et kinobesøk i San Francisco. 

Wahlstrøm og Manheim diskuterte 

hvor mye bedre en film blir ved å se 

den på kino, og hvor synd det er at flere 

og flere ser filmer på mobilen når de 

er på farta. 

— Det burde gå an å se film på mobilen 

- samtidig som man får kinofølelsen. 

Og slik ble Moviemask født, forteller 

Wahlstrøm og Manheim med en begeistret 

stemme. 

Siden den tid har de to studentene 

jobbet iherdig ved siden av studiet på 

Indøk ved NTNU. I september 2016 

lanserte Moviemask på Kickstarter. De 

samlet inn 280 000 kroner som støtte 

fra folkefinansiering med tilhørighet 

fra over 30 ulike land. Det gjorde at de 

rakk å lansere produktet i Eplehuset 

og telenorbutikkene november 2016. 

Internasjonal spredning 

I dag holder Moviemask teamet til på 

Startuplab i Oslo og på innovasjonsbygget 

Gløshaugen i Trondheim. Produktet 

blir produsert i Kina, og linsene 

i India. Manheim og Wahlstrøm har 

derfor hatt flere turer til Kina ved ulike 

anledninger. 

— MovieMask 2.0 skal lanseres internasjonalt 

fra høsten av. Vi har også 

en rekke andre gode ideer til nye produkter 

som passer godt sammen med 

Moviemask. Det overordnede målet er 

å skape morsom og engasjerende teknologi 

som folk har glede av, forteller 

de to gründerne. 

Teamet er godt i gang med utviklingen 

av den nye versjonen. Ønsker du å 

skaffe deg et eksemplar allerede i dag, 

er produktet å finne i hyllene på Eplehuset, 

telenorbutikkene, Spaceworld 

Soundgarden Storgata, Akademika og 

på nett. 

Takknemmelig for støtten 

Spark har vært utrolig verdifull for 

Moviemask. Uten dem ville det vært 

mye vanskeligere å gå fra idé til ferdig 

produkt på ett år. Tidlig i februar 

2016 fikk Moviemask tildelt støtte 

på 22 000 kroner fra TEB (tidligere 

pengesprøyten). 

— Det var et spark i riktig retning som 

gjorde at vi kunne lage prototypen 

enda raskere og med bedre materialer. 

I tillegg fikk vi tildelt Ole Holtet som 

mentor fra Spark ved NTNU, som ble 

vår viktigste støttespiller og mentor de 

neste 4 månedene. Vi hadde ikke vært 

her i dag om det ikke var for han. 

De har også fått muligheten til å pitche

på JASUN, et av Spark sine faste arrangementer. 

Det har gitt de god erfaring 

som de har tatt med seg videre. 

— Hvorfor akkurat deres idé? 

— Vi er svært stolt av å ha gått fra idé 

til et ferdig produkt som selges i over 

100 butikker på under ett år. Det er 

det ikke mange som får til. I april 2017 

nådde vi helt opp i den internasjonale 

designkonkurransen Red Dot award, 

og vant prisen for Product Design. 

Et lite utvalg av tidligere vinnere for å 

nevne noen, er kjente merkevarer som 

Apple, Mercedes og Leica. De kan derfor 

sole seg i godt selskap. 

— Årlig er det rundt 17 000 bidrag fra 

over 70 land som sendes inn. Vi ble vinneren 

i år, sier Wahlstrøm fornøyd. 

Med en kanonstart via Kickstarter og 

en omsetningen i millionklassen det 

første året, kan Wahlstrøm og Manheim 

puste lettet ut. De har nå to 

prosent av det norske VR markedet, og 

håper på en økning. 

— Det er så gøy når det først går bra. 

Med 2 400 solgte Moviemask kan flere 

få oppleve kinofølelsen der de selv ønsker 

det. 

Tallene virker lovende, og det blir 

spennende å se utviklingen av Moviemask. 

De avslutter stolt med å fortelle 

at de har kapret Trine Solhaug med på 

teamet, tidligere leder av Spark.• 

33

34 

Entreprenørskap i utdanningen 

— Å søke her er det beste valget jeg har tatt i min studietid 

Mange av Sparks ansatte går 

på NTNU sin entreprenørskole. Et 

toårig masterprogram innen entreprenørskap. 

Studiet kombinerer faglig 

kompetanse innen strategi, markedsføring 

og forretningsutvikling med 

praktisk erfaring. 

— Vi har mye fokus på tverrfaglighet og 

det å knytte teori til praksis. Allerede 

første semester går vi sammen i team 

og danner bedrifter. I løpet av høsten 

utfordres man på ulike forretningskonsepter, 

men også hvordan man selv er 

i team og hvem man jobber bra med, 

forteller leder for linjeforeningen Solan, 

Kristin Nyland. 

Utvikler ideer 

Solan linjeforening er en forening for 

studentene på Entreprenørskolen hvor 

Nyland er student. Hun har tidligere 

studert energi og miljø og er en av 

mellom 35 og 40 studenter som tas 

opp hvert år. 

— Det er spennende helt fra starten av. 

Studentene utfordres gjennom intensive 

og spennende syretestuker, hvor 

man undersøker forretningspotensiale 

til ulike ideer. 

Hun mener at en av fordelene med 

entreprenørskolen er at studentene 

har tilgang på aktører fra næringslivet, 

gode mentorer og forskningsressurser 

ved NTNU. Både forelesere og 

veiledere er gode støttespillere fra 

starten av. I tillegg er fokuset på å anvende 

teori i praksis gjennom oppstartene, 

større enn andre studier. 

Gründerguiden 

• Entreprenørskolen (ES) er et 

toårig masterprogram ved NTNU. 

• Studiet kombinerer faglig 

fordypning innen strategi, 

økonomi og forretningsutvikling 

med praktisk erfaring. 

• Alle med en bachelor kan 

søke opptak til ES, men en egen 

søknad må innsendes. 

• Opptaket er selektivt, og det tas 

opp rundt 35 studenter årlig. 

Kilde: entreprenorskolen.no og 

ntnu.no 

Sommerjobb i Boston 

Sammen med studenter fra klassen 

reiser Nyland til Boston i 10 uker. Her 

skal hun bruke hele sommeren. Her 

har man sommerskole med forelesninger 

i entreprenørskap og får inspirasjon. 

— Det blir rett tilbake på skolebenken 

nå i august, men jeg jobber jo med 

det jeg vil drive med i fremtiden så det 

synes jeg er bare spennende å bruke 

sommeren på. Da får man heller ta 

seg noen langhelger og oppleve litt innimellom, 

mener Nyland. 

Selv om det noen ganger er travelt på 

studiet, angrer ikke Nyland et sekund 

på valget. 

— Å søke på entreprenørskolen er det 

beste valget jeg har tatt i løpet av studietiden. 

Jeg stortrives, selv om det var 

sterk konkurranse for å komme inn på 

studiet. Det er dyktige folk, noe som inspirerer 

meg. Folk er utrolig engasjert 

og motivert for oppstartene sine, og jeg 

blir stadig imponert over hva de får til. 

En imponerende gjeng! 

Engage og entreprenørskap 

NTNU har også flere organisasjoner 

som skal fremme entreprenørskap. 

Engage, et av åtte sentre for fremragende 

utdanning (SFU), er et samarbeid 

mellom Entreprenørskolen, Nord 

Universitet, Eksperter i team, Trolllabs 

og Spark.

— Engage skal være et tverrfaglig 

forskningsmiljø der vi kan se på 

metode, tenkemåter og verktøy som 

kan gjøre entreprenørskap mer sentralt 

i undervisningen og bidra til å 

gjøre flere studenter til endringsagenter, 

sier professor Roger Sørheim. 

Sørheim er leder for Engage-senteret 

og håper de kan være med å forbedre 

Entreprenørskolen, organisasjoner 

som Spark og Start NTNU, men først 

og fremst ønsker Engage å endre flere 

av læringsformene på universitetet. 

— Vi ønsker å få inn nye undervisning- 

smetoder og andre endringer i undervisningen 

som gjør studentene i bedre 

stand til å takle fremtidens utfordringer. 

Uansett hvilken stilling du har skal 

du være i stand til å ha tenkesettet som 

bidrar til endring. Målet er at innen ti 

år har alle som har gått på NTNU fått 

smaken på entreprenørskap. 

Status som SFU tildeles miljøer som 

allerede kan oppvise fremragende 

kvalitet og innovativ praksis i utdanningen, 

ifølge NOKUT. I november 2016 

fikk NTNU tildelt sine to første SFU. 

Spark er et av miljøene som har bidratt 

til dette. • 

Nasjonal satsing 

• Det finnes det åtte sentre for 

fremragende utdanning (SFU) i 

Norge. 

• SFU støttes av NOKUT, et 

faglig uavhengig organ under 

kunnskapsdepartementet. 

• NTNU har fått tildelt to SFU fra 

og med november 2016: Engage 

og Excited. 

• Spark er en del av Engage. 

35 

Kilde: nokut.no

A little less conversation, 

a little more action please 

Din kompis med peiling

Fremtiden er din

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?