Unikum oktober 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2019 

et studentdemokrati 

i krise? 

+ bortvist student tapte saken, men er velkommen tilbake på uia 

+ TO voldtATT og 24 seksuelT trakasserT på uia I ÅR 

+ PSYKISK helse S.21-28 

+ det er oktober og du har 0 venner; hva gjør du? 

+ WHY NO ONE SHOULD EVER LISTEN TO JORDAN PETERSON EVER AGAIN 

+ HVORDAN SNAKKE TIL HVITE GAMLE GUBBER OM KLIMA 

+ sinnafilosofen: free the nipple (trigger warning: nipler vises)

SINNALEDEREN INNHOLD 

Hei, kjære representant for Velferdstinget. Jeg 

skjønner at det gir et dårlig førsteinntrykk med 

en forside som insinuerer at studentdemokratiet 

er sammenliknbart med Hiroshima og det 

hjelper trolig lite at deler av planen var å bruke 

den til å manipulere dere til å lese en leder 

hvor jeg tigget etter penger, helt til jeg oppdaget 

at alle verv i fordelingsutvalget var ledige. 

Forøvrig synes jeg den betydellig mindre 

katastrofale bombingen av Nagazaki er en langt 

mer presis analogi enn Hiroshima, som jeg 

simphelten valgte på bakgrunn av dens gjenkjennelighet. 

Når dere leser søknaden vår om 

flere sider og større opplag, husk at dere var uten 

verv og at jeg var generøs nok til å avslutte den 

tabloide overskriften med et spørsmålstegn. 

Et studentdemokrati i krise? Det slår meg som 

inkonsekvensielt hvilket adjektiv vi benytter 

oss av. Tragedie, katastrofe, fallitt, ragnarok. Semantiske 

uenigheter bør vi legge til side så lenge 

arbeidsutvalget til Studentparlamentet får hete 

STA-styret. Sure, det er kanskje virkelighetsnært 

at dere kaller dere et styre når dere i så stor grad 

styrer STA, men jeg tviler på at Jacob endrer Pål 

Harvs stillingstittel til ordfører av den grunn. 

Det som betyr noe er de faktiske forhold. 9% 

stemte ved forrige valg, de aller fleste sentrale 

stillinger i studentpolitikken ble tilegnet uten 

opposisjon og her og nå kan en hvilken som 

helst student gå rett inn i et råd, styre eller 

utvalg i UiA og ha direkte beslutningsmakt. Bare 

send en e-post til STA, så hooker de deg opp. 

Spørsmålet er ikke om det er krise, men 

hvorfor. Hvorfor er ikke studentene interesserte 

i å styre universitetet sitt? 

Og det er nettop det sistnevnte som er relevant 

her. Jeg gidder ikke bruker nok en leder på å 

skyte i alle retninger og lage vitser på andres 

beskostning. Bare en halv, og det har jeg allerede 

gjort, så nå la oss gå rett i strupen på problemet. 

Det er ikke Benedicte Nordlie, Thomas Johnsen 

eller Jacob Handegard Haugmoen (faen, omvendt 

rekkefølge) sin feil. Vet du hvem sin feil det er? 

Det er min. Og sannsynligvis din. 

Og andres, men det kommer jeg til. Tror du 

jeg stemte ved SP-valget i fjor? Fuck no! Jeg 

fikk ikke med meg at det var en gang. 

Og der er vel kjernen i problemet! Det er så jævlig 

mye reklame på dette universitetet: Dag Søras er 

tilbake, Arif kommer snart på Østsia, bønnemøte 

på tir.. tors.. tror du jeg vet når det jævla bønnemøtet 

er? NEI, men jeg vet at politikk er jævlig 

mye viktigere enn all den dritten som skamløst 

promoteres på hvær jævla skjerm, overhead og 

plakat! Det er umulig for meg å unngå å få meg 

meg at veldig snart er det konsert med to folk som 

tilsynelatende ikke har noe å gjøre med hverandre 

utenom at den ene skal åpne for den andre 

og begge to heter Henrik til fornavn. Men at jeg 

kan stemme... det tenker ikke de som trekker i 

trådene er like viktig som å sørge for at alle vet at 

Staysmann og Lazz skal på Bluebox og vise folket 

at de har verdensredkord i høyest antall drittlåter 

spilt av samme artist på en og samme kveld. 

Jeg er rasende! Jeg nekter å la noe sånt skje igjen! 

Sunniva Whittaker. Du gikk til valg på å gi makt til 

studentene og jeg stemte på deg fordi Kristian fra 

«Oss Privilegerte Imellom» sa det. Nå forventer jeg 

at du tar ansvar. Ikke bare krever vi gratis reklame 

for valget overalt. Du må engasjere fakultene til å 

involdere linjeforeningene. Jeg tar med glede debattene. 

Hva med én debatt på Østisa per fakultet? 

Men først! SiA-valget! Jeg nekter å være kjent med 

at 7 folk stiller til 5 faste plasser i et så viktig valg 

så lenge jeg er redaktør i Unikum og jeg håper det 

er like viktig for deg som rektor. La alle skjermer 

vise at VT velger SiA-styret 13. november og hver 

student i hele føkkings Agder har lov å stille. 

Jeg tråkker trolig på noen ømfintlige tær, men jeg 

kritiserer for å forbedre. Forsidesaken er provoserende, 

tabloid, til tider useriøs og på grensen til 

litterær fordi jeg er villig til å risikere hva som helst 

for å gjøre det de trodde var umulig: gjøre studentpolitikken 

spennende for den alminnelige student. 

Nå håper jeg ledelsen ved UiA er villig til 

å legge inn den samme innsatsen og vise, 

ikke bare med ord, men med handling; 

at Universitetet er til for studentene. 

4 Et studentdemokrati i krise? 

11 Bortvist student tapte saken, men er 

velkommen tilbake på UiA 

12 To voldtatt og 24 seksuelt trakassert på 

Universitetet i år. Ingen vedtak iverksatt. 

13 Økonomien stresser hver tredje student 

15 VT og SiA krangler om mistillitsretten 

16 Studenter med handikap får ikke det 

de har krav på 

17 Studentnytt 

18 Gonzofylla 

21 Seksjon: Psykisk helse 

22 10 tips til når en venn har det vondt 

24 Det er oktober og du har 0 venner; 

hva gjør du nå? 

26 The Adverse Childhood Experiences Study 

28 Dikt: Tomheten i harde menns 

hjerteknuste drømmer 

30 Kulturkalender 

31 Den fantastiske plasten + bærekraftig spalte 

32 Et eventyrlandskap av en utstilling 

34 Why no one shoud ever listen to 

Jordan Peterson ever again 

36 Hvordan snakke til hvite gamle gubber om klima 

37 5 myths about envirnomental issues 

38 10 på UiA: eksisterer hull? 

40 Sinnafilosofen: Free the nipple 

41 Satirikum 

42 Etterlyser parade for de som drikker vann 

43 Gregar suspendert 

Vegard Møller 

redaktor@unikumnett.no 

902 35 908 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 902 35 908 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert oktober 2019 

Utgave nummer 8 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Vegard Møller 

REDAKTØRER: 

Marthe Elden Wilhelmsen, Vilde Hagen Svanberg, 

Enes Mala 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Lisa Halvorsen 

FORSIDE: 

Creative Commons 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Vegard Møller, Rebekka Hauge Aukland, Dina 

Tegnander, Lisa Halvorsen, Kjersti Søvold, 

Sondre R. Maaseide, Emil O. Espeland, Kristin 

Knutsen, Marius Jahnsen, Olea Norset, Marthe 

Holm, Helene Alsaker, Morten Fjelldalen, Silje 

Wilhelmsen, Åsne Ingersdatter, Iselin Dahlen, 

Snorre Grimstad, Trym Staurheim. 

ILLUSTRATØRER: 

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen, Rebekka Yr 

Arngrimsdottir og Raymond Wang 

FOTOGRAFER: 

Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Hæge Håtveit, Vegard Møller, Iselin 

Dahlen, Åsne Ingersdatter, Øystein Thorvaldsen, Pexels 

DESKEN: 

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Andreas B. Guthe, Mats Sauro Høimyr, 

Rebekka Hauge Økland, Snorre Grimstad 

KORREKTUR: 

Vegard Møller, Rebekka Hauge Økland, Snorre Grimstad, Andreas 

Guthe 

DAGLIG LEDER: 

Andreas Guthe 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

800 

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 3

TEKST: VEGARD MØLLER | MALING AV ANDY THOMAS EVARD MUNCH OG JEAN-LOUIS PRIEUR, MANIPULERT AV VEGARD MØLLER 

Et studentdemokrati i krise? 

- Mine opplevelser av studentdemokratiet på nært hold 

4 

Det et tirsdag på Østsia. Jeg holder på å bestille øl nummer 

fire eller fem idet jeg ser meg til høyre. Jeg ser rett inn i øynene 

til et av de få kjente ansiktene i studentmiljøet. Du skjønner 

hvilken gjeng jeg snakker om. Har du hilst på Robin 

Moudnib eller har du bare sett ham så jævlig mange ganger 

at du aldri får vite om du har hilst på ham før du spør ham? 

Det var akkurat denne fornemmelsen ansiktet gav meg. Jeg 

så tilbake på bartenderen og bestilte en øl mens jeg tenkte 

over hvor jeg hadde ham fra. “Vegard Møller, redaktør i Unikum?” 

hører jeg fra fyren som tydeligvis har vært gjennom 

en liknende forvirring. Han strekker ut hånda for å hilse. 

“Thomas Johnsen, leder for Velferdstinget. Du skal være 

ordfører på den politiske debatten til mandag? Vi er medarrangører. 

Du kunne ikke møte i dag?” Helvete, tenker jeg. Nå 

på mandag? Jeg skal sende ny avis til trykkeriet på søndag 

og er stappa frem til det. Jeg har en halv dag på å forberede 

en politisk debatt jeg ble valgt til å hoste på trynefaktor eller 

som FIVH-leder Silje Wilhelmsen formulerte det på messenger 

“fordi du er kul”. I skrivende stund vet jeg enda ikke 

hvem som anbefalte meg, men jeg har lært nok om studentvirksomhet 

de siste ukene til at det var null andre forslag og 

at jeg ble enstemmig vedtatt. Jeg klager ikke. Jeg er skapt for 

slike anledninger og jeg lagde et helvetes show. 

Jeg setter meg ned på et bord med Thomas selv om jeg har 

en redaksjon å ta vare på. Det er synd, men de skjønner 

ikke hvor viktig dette er. Det var åpenbart at Thomas og jeg 

hadde gjensidige interesser av en samtale. Han trengte min 

hjelp til å unngå at neste SiA-valg ble en fadese, og jeg vil 

høre hvorfor uavhengige kilder sa at folk i Velferdstinget var 

misfornøyd med meg som redaktør. Vi prater om august-utgaven 

hvor det var elleve bilder av meg for hver studentpolitiske 

artikkel og alle de negative tilbakemeldingene jeg 

hadde fått. Jeg vet ikke om Thomas var ærlig eller taktisk da 

han sa han den elsket nye retningen til avisen og at mangel 

på studentpolitikk var det eneste han reagerte på, men da 

jeg fikk vite at årets VT ikke en gang hadde møttes enda, var 

det deilig å innse at vi kunne begynne med blanke ark fra 

nå av. VT fiansierer tross alt mesteparten av driften vår. Jeg 

forklarte ham om mine planer om artikkelen “Hva i helvete 

er STA, Studentparlamentet, SiA og Velferdstinget?” “Har du 

penn og papir?” spør Thomas og tegner følgende kart.

FEATURE 

STUDENTPOLITIKKEN I ET NØTTESKALL 

“Alt begynner med STA, Studentorganisasjonen i Agder. Det 

høres ut som de er for alle studenter i Agder, som VT og SiA, 

men de er en interesseorganisasjon som påvirker UiA ved 

hjelp av lobbyvirksomhet og RSU”, forklarer han. “RSU?” 

spør jeg forfjamset. “Råd, styrer og utvalg i UiA. Ca 20% 

er studenter.” “Og Studentparlamentet? Hvor kommer de 

inn?” spør jeg, utvitende om min uvitenhet. “Studentparlamentet 

er bestlutningsorganet i STA. De er de 25 folkevalgte. 

De velger så et arbeidsutvalg som skal påvirke UiA med lobbyvirksomhet 

basert på hva parlamentet vedtar.” Jeg later 

som jeg skjønte at Studentparlamentet og STA var samme organisasjon. 

“Og STA-styret?” spør jeg. “STA-styret er arbeidsutvalget” 

svarer Thomas. “Så hvorfor heter de STA-styret?” 

Thomas ler tilbakeholdent. Jeg er ikke den første som har 

stilt ham det spørsmålet. Han fortsetter; “så velger de 7 av 

12 representanter til Velferdstinget.” 

“Og Velferdstinget fordeler pengene fra semesteravgiften 

vår?” spør jeg for å virke mindre som en idiot. “På en 

måte” svarer Thomas, og forklarer “Vi gjør primært to ting: 

fordeling av studentsosiale midler og valg av fem faste og 

vararepresentanter til SiA-styret.” SiA vet jeg en del om, så 

jeg benytter muligheten til å vise det. “Og SiA driver Østsia, 

Bluebox, Sørbok, kantina og Spicheren?” “SiA Helse, SiA 

Bolig...“, supplerer Thomas, men jeg er ikke ferdig med å 

bevise at jeg har forstått litt: “De bygger studentboligene”. 

“De styrer og arrangerer det meste som påvirker oss utenom 

UiAs undervisningslokaler, ansettelser, pensum og annet 

undervisningsrelatert”. “Og de er styrt av studentene?” spør 

jeg entusiastisk, og tenker at det er dritfett. Thomas ser på 

meg som om jeg oversimplifiserer. “Jeg vet ikke.” 

HVEM STYRER EGENTLIG SKUTA? 

“Det handler om kunnskapsmakt”, fortsetter han. “Jaaaa”, 

svarer jeg. Det begrepet kjenner jeg fra statsvitenskapen, og 

jeg ser hvor han vil. “Det er derfor det er så viktig at vi har 

nok kvalifiserte kandidater”. Nå skjønner jeg. Hvis Pål Harv 

(administerende direktør) har all kunnskapen, og kommer 

med alle forslagene snakker vi om en helt annen virkelighet 

enn hvis SiA-styret er engasjerte og informerte. Hvis ikke de 

har kunnskap eller bruker tid til å få all nødvendig kunnskap 

kan vi befinne oss i en situasjon hvor administrasjonen 

instruerer sitt beslutningsorgan av uvitende nikkedukker i 

hvordan de skal instrueres og i realiteten instruerer seg selv. 

Einar Gerhardsen og hans flertallsregjering dominerte Stortinget, 

og rådmenn over hele Norge får ordførere til å se ut 

som Kong Harald. Hvordan vet vi at det samme ikke gjelder 

i studentpolitikken? 

“Hvor mange stilte forrige gang?” spør jeg. “Syv kandidater.” 

«WHAT?! Syv kandidater til fem posisjoner? bryter jeg ut 

med kontrollert volum. “Teknisk sett til ni posisjoner hvis du 

regner med vara”. Jeg blir satt ut av hva jeg hører. 

Det er 12.000 studenter på UiA. Alle kan stille. Fem av ti posisjoner 

i styret er studenter, og siden de velger styreleder som 

har to stemmer, har vi muligheten til å dominere SiA-styret 

6-5 i HVER JÆVLA BESLUTNING! Så stiller syv folk?! Det er 

flere medlemmer i Wu-Tang Clan enn det var kandidater til 

forrige SiA-valg! 

Hver kandidat stilte med 71.4% sjanse for å fast plass, og 

100% for å bli vara. Hvordan er det mulig? “De skulle fått 

betalt”, sier jeg. Det er løsningen. «De får 3000 kr per møte», 

opplyser Thomas. 

Holy fuck! Jeg må snakke med Jacob! 

Men først må jeg hjem å skrive. “Er det mulig å komme på 

VT-møter?” “Ja, jeg tror allerede vi sender innkalling.” “Og 

SP-møter?” Ja, bare snakk med Irene sikkert?”. 


VEGARD + JACOB 

Jeg møter Jacob Haugmoen Handegard alt for tidlig på morgenen. 

Okay, jeg møter ham kl. 09:00, men du kjenner ikke 

livet mitt. Inntrykket mitt av Jacob er positivt. Han er en miljø-woke 

ny-liberalist og dialekta hans er forstyrrende ambigiøs, 

men han er seriøs, smart og jeg er ikke i tvil om at han 

bryr seg om studentene. Jeg tror ikke han liker meg, men 

det er sikkert bare fordi han ikke liker meg. Det er nok av 

empiri å basere den vurderingen på. 

Men jeg har mye å takke ham for. Han gikk til valg på mer 

åpenhet i SiA og nå er denne galningen invitert på neste 

møte. Snakk om å få gjennomslag! 

Jacob er styreleder av SiA, men han stiller ikke til gjenvalg. 

Han fikk nemlig plass i fylkestinget hvor han representerer 

Venstre. “Er du fornøyd med konkurransen om plassene i 

SiA-styret?” spør jeg. “Nei, men jeg tror mye har å gjøre med 

at folk ikke føler de er gode nok.” Hvis han har rett, er det 

bekymringsverdig. Ingen folk er verre enn de som tror de er 

gode nok. Med unntak! (jamfør: Jacob). Han sier det er mange 

flere kompetente folk som burde stilt. Han legger til «Det 

er ikke så vanskelig! Vi fikk god opplæring. Man får ansvar 

over en organisasjon som omsetter for 250 millioner i året! 

Det er en kjempespennende erfaring. Det er bare å stille, så 

blir du intervjuet og til slutt valgt eller ikke». 

Jeg følger opp med å utfordre ham på hvorvidt Pål Harv styrer 

sjappa. Han mener det blir en overdrivelse, selv om de 

fleste sakene kommer fra administrasjonen. “Jeg opplever 

ikke at Pål fremmer saker som er dårlige for studentene.” 

Avslutningsvis nevner han at neste styre får bli med å forme 

“studentbyen” på Lund Torv. Basert på hva Thomas og 

Jacob har sagt, har jeg laget en liste om hvordan og hvorfor 

du bør stille til SiA-valg valg. 

6 

hvordan stille til valg 

1. gå til vt-agder.no 

2. Trykk på 

3. svar kort 

4. Bli intervjuet 

5. sitt og håp at 

du blir innstilt 

hvorFOR stille til valg 

1. DU FÅR STYRE SIA 

2. DU FÅR OPPLÆRING 

3. DU FÅR 3000KR/MØTE 

4. 71% AV DE SOM STILTE 

I FJOR FIKK FAST PLASS 

5. DØDSBRA PÅ CV-EN

VEGARD PÅ VT-MØTE 

Jeg har tatt heisen på UiA manger ganger, men dette er annerledes. 

A1, A2, A3, A4, A5, A6, A7. Ah, jeg føler meg som 

rektor. Møtet ledes av han skalla fyren som får chille gratis 

på sofaen vår. Først på agendaen i VT-møtet var å fylle 

posisjonene i SiA-styret. Slapp av. De fem faste plassene er 

fylt. Mange av de bor kanskje utenfor Agder, men nå er det 

snakk om de tre siste varaposisjonene. Jeg er spent helt til 

jeg hører dette: 

- Da har vi tre kandidater denne uka, i motsetning til ingen 

forrige uke. 

Forbedring. Tre kandidater til tre plasser. Det kan vi jobbe 

med. De blir i hvert fall fylt! En av dem hadde møtt opp. Han 

holdt en tale hvor alt jeg husker er: (les på kvinesdaldialekt) 

- Jeg er en reflektert person [...] opptatt av andres perspektiver 

[...] klar for å kjempe for studenter. 

De to andre møtte ikke opp, vi får høre litt om dem via 

e-post. Hyggelig at en av de er Matias Smørvik, min tidligere 

sjef. Jeg ville garantert stemt på ham, til og med hvis det var 

konkurranse om plassene. Alle tre blir enstemmig valgt, så 

klart. Er jeg gal eller burde det vært mer konkurranse? Thomas 

Johnsen bekrefter min tilregnelighet senere på Østia. 

SiA-styret. Det vil bety at selv om de gjør de grovestre overtramp, 

som å selge SiA til Kurt Mosvold, kan man ikke avsette 

dem. Sådan vil endringen føre til at studentene i SiA-styret 

verken er ansvarlige ovenfor VT eller studentene som 

har valgt inn VT-representantene som velger SiA-styret. En 

fin analogi er hvis regjeringen ville frata Stortinget retten 

til å kaste ministre og regjeringer. Hvis du er i VT, MÅ du 

kjempe mot dette. 

Popcorn time! Nå blir det draaaama. 

....Right? 

Ja, noen rekker opp hånda! Faen, det spørsmålet vitner 

kun om uvitenhet, og jeg er ikke frekk nok til å sitere det. 

Ingen flere spørsmål? Selvfølgelig, alle er klare for debatt. 

“Da åpner vi for diskusjon”. [...] “FFFFFFFFAAAAAAAEEEE- 

EENNN!” brøler jeg inni meg. Ingen diskusjon! Jeg prøver å 

finne synonymer med krise. Jeg skrev ned harnisk, katastrofe 

og hungersnød. Som jeg sa til dem på Østia etterpå: 

- Det vitner ikke om et sunt studentdemokrati at vi sliter 

med å fylle de ti plassene. 

Thomas Johnsen er leder for arbeidsutvalget i Velferdstinget. 

Beslutningsorganet er de 12 faste representantene i Velferdstinget. 

Ingenting kan vedtas uten flertall, så all makt 

ligger på papiret hos de 12. Eller 7. Det var 7 som møtte opp. 

Prøver å smile. 

Likevel er det en klar trend gjennom hele møtet. 

1. Thomas eller andre fra AU fremmer forslag. 

2. Det åpnes for spørsmål, men ingen stilles. 

3. Det åpnes for diskusjon, men vi mennesker takler bare så 

mange sekunder med klein stillhet. 

4. Forslaget blir enstemmig vedtatt. 

“Nord-korea!” brøler jeg 

inni meg. Jeg har ikke talerett. 

Jeg tror virkelig ikke Thomas har lyst å være diktator, men 

rådet hans gjør det ikke lett for ham. Det kan som sagt tenkes 

at det er asymmetri i deres kunnskapsbalanse og interesse 

for politikk som forårsaker det. Poenget er altså at et 

velinformert og engasjert beslutningsorgan i virkeligheten 

er langt mer mektig enn et parlament fullt av uinformerte 

representanter som såvidt bryr seg nok til å møte opp. Sorry, 

Thomas. Du er intelligent, hardtarbeidende og en legendarisk 

drikkebuddy, men du må rydde opp i rekkene dine. 

Det var spesielt et øyeblikk som brant seg fast. Thomas informerer 

om samskipnadsrådets forslag om å fjerne Velferdstingets 

rett til å fremme mistillit mot de folkevalgte i 

«Jeg har aldri i mitt liv ønsket talerett så sterkt.» 

Før jeg gikk på en høylytt og langdradd tirade om Montesqieu 

og maktfordelingsprinsippet. Jeg har ikke aspergers, 

men jeg skjønner at folk spør. De skulle ikke fatte noen endelig 

beslutning den dagen. Det er det Stortinget som skal. 

De skal bare formulere sin mening til fremtidige høringer. 

Og som Thomas informerer meg om på tomannshånd: 

- De er nye. Maktfordelingsprinsippet sitter ikke i ryggmargen 

på folk. 

Thomas tror mye vil endres etterhvert som representantene 

blir varme i trøya, og at mye skyldes mangel på sosialt 

samhold. 

- De vil lære å snakke etterhvert. 

Det gjenstår å se. I mellomtiden valgte jeg å sjekke hvem 

som styrte skuta på STA. 


REVOLUSJON I PARLAMENTET? 

25. September ser jeg det nye Studentparlamentet møtes for 

første gang. Jeg har lave forventninger. Jeg er klin edru, og 

de sa møtet kunne vare fire timer. Det kunne de sagt i innkallingen, 

men det er greit. Jeg klager ikke. Jeg har ikke talerett, 

så hvem skal jeg klage til? Ved siden av meg sitter Silje 

Wilhelmsen fra FIVH, Thomas og Jacob. Jeg har kun positive 

inntrykk av Silje, men jeg får aldri vite hva Thomas og Jacob 

hvisket om kontinuerlig gjennom hele møtet. Jeg sier ikke 

at du ødela reportasjen min, men… bare glem det. Håper 

du fortsetter å bruke meg som ordstyrer på viktige arrangementer. 

Jeg takker ja til alt som involverer oppmerksomhet. 

Spør psykologen min. Ok, serious face. Nå begynner vi. 

STA har i årevis slitt med å fylle setene i parlamentet. I fjor 

var de så få at de måtte supplere inn nye medlemmer utenfor 

valgsystemet. Liksom “Hei, vi har ledige plasser. Førstemann 

til mølla!” 

24 av 25 seter er fylt. Organisasjonskonsulent Irene Bredal 

fryder av glede: 

- For første gang på mange år er vi ekstremt vedtaksdyktige. 

Når det er sagt, har jeg aldri sett Irene være noe annet enn 

glad. Til og med da hun informerte meg om at jeg hadde 

glemt å skru av plata på kjøkkenet for fjerde gang på rad var 

hun jovial. Vel vitende om at de har installert ny teknologi 

for å automatisk skru av plata, og det utelukkende på grunn 

av meg og mine distré tendenser. 

Da begynner vi! Jeg forventer et arbeidsutvalg som legger 

frem hver eneste sak, og møter null motstand fra et nikkeorgan 

som serverer sitt arbeidsutvalg diktatur på et sølvfat. 

Saker til eventuelt er null. Det betyr at hver eneste sak er 

lagt frem av arbeidsutvalget. Check! Forretningsorden og 

Framtiden i Våre Henders søknad om medlemskap vedtas 

enstemmig med til sammen to spørsmål og null debattinnlegg. 

På SP-møter stemmer du ikke for, du stemmer mot, 

virker det som. Det er vanskelig å sette fingeren på hva jeg 

føler, men stemingen i rommet sier liksom at STA-styret skal 

styre, mens de andre bare sitter der som et sikkerhetsnett 

for å legge ned veto hvis STA-leder Benedicte Nordlie foreslår 

at jødiske studenter bør ha en stjerne på brystkassa så 

vi vet hvor vi har de. Jeg regner med handlingsplan blir vedtatt 

uten diskusjon som i VT-møtet. 

Men det er noe helt annet jeg er vitne til. 

I den eksisterende handlingsplanen fra siste møte i fjor vil 

STA-styret fjerne et bestemt punkt: «STA skal se på muligheten 

for å endre organisasjonens grafiske profil, samt navnet 

på STA-styret.» 

Mens STA-styret er positive til å endre grafisk profil, fremmer 

de et forslag om å fjerne delsetningen “samt navnet på 

STA-styret”. De vil ikke bytte navn til arbeidsutvalg. Man 

skulle tro det var en bagatell, men du kan høre en knappenål 

falle. Thomas og Jacob sitter uvanlig langt fremme på stolen. 

Stemningen er intens, lidenskapelig og som obersvatør får 

man inntrykket av at det handler om liv og død. Men først 

og fremst er det styre mot parlament. Først ut er Sofie Klit. 

- Jeg har gjort et kjapt Google-søk, og det virker som alle de 

andre universitetenes studentorganisasjoners arbeidsutvalg 

kaller seg arbeidsutvalg. 

Boom! Sofie markerer seg gjentatte ganger med opplysende 

presiseringer som fører til at selv de mest uvitende parlamentsmedlemmene 

kan ta informerte valg. Det er ikke første 

gang parlamentet har forsøkt å endre navnet til et motvillig 

STA-styre. Det er fjorårets parlament som la det til og 

årets er klare for å fortsette kampen. Adam Tzur, kommunikasjonsansvarlig 

i STA-styret vil beholde navnet. Du hører i 

stemmen hvor viktig det er for ham. 

- Vi jobber drithardt. Langt over stillingsprosentene våre! 

Det navneskiftet vil undergrave hvor hardt vi faktisk jobber. 

Så klart vil de ikke bytte navn. STA-styret høres mye bedre 

ut å jobbe i enn arbeidsutvalget til STA. Men er det relevant 

for parlamentet? 

- STA, SiA, SP… ingen ser forskjellen! Det er verdt pengene å 

få slutt på forvirringene! 

8

fastslår Fredrik Arntzen og understreker at mye av motivasjonen 

min for å lage denne reportasjen til å begynne med. 

Stemte jeg i fjor? Ikke faen! Jeg visste ikke det var valg en 

gang. Og tror du jeg kunne forskjellen på en STA og en SiA? 

STA har liksom tre navn da. Studentorganisasjonen i Agder 

(hvilkets intialer er SiA), STA-styret og Studentparlamentet. 

Er det åpenbart for utenforstående at disse tre henger 

sammen og hvordan de gjør det? Nei, mener Fredrik Arntzen, 

parlamentsmedlemmet som kanskje mer enn noen andre 

bidro til intens debatt ved flere anledninger, og til tider 

så ut til å være alene om å tale mot STA-styret. 

«Arbeidsutvalget til VT heter arbeidsutvalget til VT. Vi bør 

hete Studentparlamentet og arbeidsutvalget til Studentparlamentet» 

hevder han med intensitet og lidenskap. Han står 

til og med oppreist. 

Det er votering. Stillheten senker seg, og det jeg trodde kom 

til å bli dørgende kjedelig, er plutselig verdt å pitche til en 

arbeidsledig filmregissør. Vi sitter i B3, men det føles som 

bastilledagen. 

“Da voterer vi på STA-styrets forslag om å stryke delsetningen 

om at de skal se på endring av navn. De som 

er uenig stemmer nå» informerer Christine Alveberg. 

«Avholdende!» 

«Kontra!” 

... 

Jeg møter blikket til Thomas for å sjekke om han ser det jeg 

ser. 

“Og forslaget faller.” 

Sjokkbølger pulserer gjennom salen! STA-styret må nå jobbe 

med å legge frem et forslag til ny grafisk profil med eventuelt 

navnebytte og legge det frem for parlamentet til votering. 

Det kan virke som vi har sett begynnelsen av slutten på det 

20 år gamle navnet. Feature-reportasjen er en relativt fri 

sjanger og de lærde strides om hvorvidt den skal karakteriseres 

som objektiv eller subjektiv, men den er ikke fri nok til 

at jeg eksplisitt kan utrykke hva jeg mener om dette, så jeg 

håper jeg har gjort en god jobb med å insinuere det. 

Trenden gjentok seg på Fredrik Arntzens forslag om at UiA 

skal bryte loven og flagge med regnbueflagget på Skeive Sørlandsdager 

neste år. STA-styret viser til at i stedet for å bryte 

loven viste de støtte med regnbuefarget gangfelt og masse 

bannere. Men fuck det, sier parlamentet! Vi tvinger UiA til 

sivil ulydighet! Nok et forslag vedtatt mot STA-styrets vilje. 

Boom! Pulsen er skyhøy og Fredrik Arntzen ser ut som Maximilien 

Robespierre. 

Men så går det opp for meg. 

Studentparlamentet har på ingen måte endret UiAs politikk. 

I noen sekunder føles det som de tvingte UiA til sivil ulydighet 

for å signalisere viktigheten av PRIDE, men det som 

virkelig endrer seg er at STA-styret, når de forsøker å overbevise 

UiA i sine samtaler med dekaner og rektor vil si at 

studentene mener de må gjøre x og y. UiA kan fint si “takk 

for tipset, men nei.” 

Jeg begynner å kjede meg. Det har gått fire timer, og vi er 

tilbake i virkeligheten. Det blir annonsert en kort pause, og 

jeg overtaler Thomas til å bli med på Østsia. Det skjer ikke 

mer nå. 

Jeg vet jeg er ny og uerfaren, så jeg må sjekke med en som 

har peiling. “Det føltes som vi var vitne til en revolusjon, ikke 

sant?” Han samtykker, men er ikke like positiv som meg. 

Thomas Johnsen opplevde selv da han satt i parlamentet et 

dalende engasjement gjennom året, nettopp fordi han sakte 

men sikkert innså hvor lite de egentlig styrte. Det er ingen 

tvil om at deltakelsen hvert år er dalende over tid. Thomas 

tror mange føler på det jeg følte som observatør. 

«Deres dalende engasjement kan skyldes at de tror de har 

blitt med i Stortinget, men så innser de gradvis at de er et 

vedtaksorgan for lobbyister» 

Det er på ingen måte krise i Studentparlamentet per nå, men 

trenden fra tidligere år er dalende engasjement. 

«Jeg er spent på hvorvidt engasjementet vedvarer ut året» 

Det er jeg også. Men jeg må legge meg. Skal intervjue Benedicte 

i morgen. 

VEGARD PRØVER Å STILLE BENEDICTE TIL VEGGS 

Det er torsdag 26. september og jeg tenker å konfrontere 

STA-leder Benedicte med empirien som får enkelte til å omtale 

studentpolitikken som på randen av ruiner. Jeg unner 

ingen å måtte stå ansvarlig for hva jeg skal stille henne til 

veggs for. Vet du hvor mange som stemte ved forrige valg? 

8.9%. For to år siden var vi misfornøyde med det dobbelte. 

- Studentparlamentet skal representere studentene. Når det 

derimot bare er 19,5% som stemmer, hvor mange studenter 

representerer man egentlig da? 

Sa daværende nestleder. Åh, du skulle bare visst! 

8.9% 

Det er jo ikke Siv Jensens feil når ordføreren i Sirdal tweeter 

“jeg er ikke rasist, men har du sett hvor mange negere det 

er på 31-bussen?”, men noen må ta ansvaret likevel. I dag er 

det Benedicte. 

Vi møtes på Unikum-kontoret hvor fire av de seks iMac-ene 

våre står i hvert sitt hjørne, og vi i midten av rommet har et 

bord vi har vurdert å fjerne. Jeg ville vanligvis tatt intervjuet 

på det langt koseligere møterommet, men det er iskaldt der, 

så da får vi i det minste endelig bruk for det jævla bordet for 


en gangs skyld. Vi sitter på hver vår side, og jeg kan ikke beskrive 

stemingen som koselig. Mens jeg har et godt forhold 

til mange i STA-styret har jeg ikke fått pratet så mye med 

Benedicte. Hun er en av de jeg fortsatt ikke vet om jeg har 

hilst på, så jeg har ikke gjort meg opp noen sterke meninger 

om henne. Jeg synes litt synd på henne med tanke på de 

nådeløse spørsmålene jeg har forberedt, men jeg begynner 

med de koselige. «Er du fornøyd med gårsdagens møte?» 

spør jeg. Benedicte stråler av glede. «Jeg er kjempefornøyd. 

Helt fantastisk at det var så mange som møtte opp. Hvis vi 

opprettholder dette blir det et fantastisk studentpolitisk år.» 

Jeg synes det ble alt for koselig, så jeg ødelegger stemningen. 

«Hvor mange saker kommer fra styret kontra parlamentet?» 

spør jeg videre. “De fleste kommer fra styret”, innrømmer 

Benedicte, men påpeker at parlamentet står fritt til å 

melde inn saker. “Det har jo hendt at andre har fått gjennom 

resolusjoner.”. Det har hun rett i. Det har hendt. 

Jeg spør henne retorisk om hun stilte uten opposisjon. Hun 

bekrefter. Jeg ber om en oversikt over hvor vanlig dette er. 

Jeg blir bedt om å spørre Irene. 

Her er en liste over sentrale verv i studentpolitikken 

hvor de folkevalgte stilte uten opposisjon (hint: det er 

nesten alle) 

- VT-leder (40% betalt stilling) 

- Resten av arbeidsutvalget i VT (to 20% betalte stillinger) 

- STA-leder (100% betalt stilling) 

- STA-nestleder (100% betalt stilling) 

- Læringsmiljøpolitisk ansvarlig i STA (50% betalt stilling) 

- Kommunikasjonsansvarlig i STA* (20% betalt stilling) 

- SiA-styret: 7 kandidater kjempet om 9 posisjoner (3000 kr 

per møte) 

- Velferdstinget: 9 UiA-studenter kjempet om 14 posisjoner 

- Studentparlamentet: 34 studenter kjempet om 50 posisjoner 

*Motstander stilte, men møtte ikke opp for å holde tale på valgdagen. 

STA er også ansvarlige for å velge hvem som skal representere 

dem i diverske råd, styrer og utvalg. Jeg spør om hun 

har oversikt. Hun sier hun har det på kontoret. Jeg sa jeg 

sikkert finner en oversikt. Og det gjorde jeg. 

Her er en liste over ledige posisjoner i skrivende stund, 

som alle studenter kan stille til, og som STA er ansvarlige 

for å fylle. Sannsynligvis er det bare å melde fra, så får 

du den. Førstemann til mølla! 

- 3 av 3 faste plasser i fordelingsutvalget i VT (de som deler ut 

penger til studentsosiale midler 

- 3 av 3 faste plasser i valgkomitéen (de som velger SiA-styret) 

- Alle (7) varaplassene i VT 

- 1 fast plass i UiAs Valgkomité 

- 1 fast plass i UiAs kontrollkomité 

- 1 vara i Unikum-styret (Fuck.) 

- 3 vara i Læringsmiljøpolitisk utvalg UiA 

- 1 vara i Utdanningsutvalget 

Jeg kunne fortsatt en stund, men poenget er åpenbart. Studenter 

kan bli med å styre universitetet sitt, men de gidder 

ikke. Ja, de fleste ledige posisjoner er varaplasser, men som 

VT-leder Thomas Johnsen sier, 

- Å være vara er som å være fast uten forutsigbarheten. 

Benedicte er enig i at engasjementet er for lavt og tror mye 

kan skyldes at folk ikke tror nok på seg selv. Det slår meg 

som plausibelt. Det er vanskelig å legge dette på STA-styret. 

Alt tyder på at de jobber ræva av seg. 

Kan det være UiA sin feil? Jeg spør. “Kunne UiA gjort mer for 

å hjelpe dere?” Benedicte samtykker selv om hun sier hun 

ikke vil peke fingre. «Ja, her har nok vi nok ikke samarbeidet 

så godt. Vi skulle jo henge opp plakater, flyere og sånne ting, 

men det virket som visse beskjeder aldri nådde frem helt til 

topps. For eksempel la vi ut valgavisen, men vaskehjelpene 

tok de ned.» 

I skrivende stund har SiA miljøuke, noe som blir heftig promotert. 

UiA kan ikke sies å ha hjulpet STA like mye. Hun sier: 

-Vi har fått beskjeder om å ikke legge flyere i kantina siden 

“folk vil ha ro”. 

ET STUDENTDEMOKRATI I KRISE? 

Det har vært en ære å se studentdemokratiet på nært hold 

de siste ukene. Til tross for tallenes tale, har jeg kun snakket 

med fantastiske mennesker som jeg er helt sikker på at 

brenner for å fremme studenters makt over universitetet og 

høyskolene. Det er trist at de er alene om det. Vi kan snakke 

om hvilket adjektiv som til syvende og sist best beskriver 

studentdemokratiet, men er det noe vits? Det er det det er. 

Alt vi kan håpe er at flere begynner å bry seg. Alt jeg håper 

er at jeg kan gjøre det litt bedre. 

10

AKTUELT 

TEKST: DINA TEGNANDER OG VEGARD MØLLER 

Bortvist student tapte i retten, men er 

velkommen tilbake på UiAs lokaler 

I forrige utgave fortalte vi om “Franco” som 

ble bortvist fra deler av UiA og saksøkte 

deretter skolen da han følte seg urettferdig 

behandlet. Nå er dommen kommet. 

Det ble nylig kjent at UiA ble frifunnet og 

at studenten tapte saken. 

Dokumentene går også igjennom saksøkers bortvisning 

fra studentpuben Østsia siden denne puben 

ikke er en del av undervisningsinstitusjonen. 

Retten viser for det første til at lokalene er eid av universitetet 

som disponeres av SiA for å skape et godt studentmiljø, 

og at den er en del av det fysiske og geografiske miljøet på 

campus. 

Retten går igjennom hvorvidt det var nødvendig å bortvise 

stundenten. Retten finner det sannsynliggjort at UiA har 

igangsatt en rekke tiltak for å veilede saksøker. Bare høsten 

2017 ble det holdt 2-3 møter med saksøker og 2-3 møter 

uten. De viser til vilkårene for bortvisning i henhold til universitets- 

og høyskoleloven § 4-8. 

§ 4-8.Utestenging og bortvisning 

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte 

ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende 

for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen 

ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens 

klagenemnd, jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte 

områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student 

etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik 

bortvisning, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd, 

jf. § 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet og fratas retten 

til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i 

inntil ett år. 

Vilkårene er oppfylt og vedtaket er gyldig. 

«saksøker kunne i møter med de ansatte være svært imøtekommende, 

for deretter å gjøre det stikk motsatte dagen 

etter» 

Retten finner det bevist at det er et tydelig mønster i saksøkers 

adferd som har pågått over flere år. Saksøker har blitt 

forsøkt veiledet av ulike pedagoger uten at han har klart å 

forandre sin aderd. Retten kan etter dette ikke se at det fantes 

alternative løsninger til bortvisning av saksøker. 

De nevner videre at hvis medstudenter måtte unngå å gå 

på denne plassen i frykt for å møte saksøker, hadde dette 

åpenbart ville ha påvirket deres psykososiale studentmiljø. 

Bevist oppførsel har synliggjort at saksøker i liten grad klarte 

å nyttiggjøre seg i sosiale aktiviteter grunnet sitt adferdsmønster. 

Bortvisning fra puben ville etter rettens skjønn få begrenset 

påvirkning på hans sosiale liv grunnet utfordringene som 

allerede lå på dette området. 

Studiedirektør Greta Hilding bekrefter nå overfor Unikum 

at UiA er fornøyd med at de fikk medhold i saken. Hun bekrefter 

at studenten nå kan gjenoppta sine studier. 

- Studenten er ikke bortvist per nå 

Hilding ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt det er ansvarlig 

å la studenten komme tilbake til UiA igjen, og viser til 

at bortvisningsperioden i loven er begrenset til ett år. Hun 

ønsker ikke kommentere på om hvorvidt det var forsvarlig 

at det tok fire år før bortvisningen, men påpeker generelt at 

vurderingene i denne type saker kan være annerledes hvis 

studenter ikke bytter studium. 

- Vurderingene kunne vært annerledes om 

han ikke gikk fra studie til studie 

Avslutningsvis sier hun nei på spørsmål om de har satt i 

gang tiltak for å forhindre at en liknende prosess kan ta fire 

år igjen. Hun viser til at ingen saker er like, og alle saker må 

behandles individuelt. 


AKTUELT 

TEKST: REBEKKA HAUGE ØKLAND 

To voldtatt og 24 seksuelT 

trakasSert ved UIA I FJOR 

SENTER FOR LIKESTILLING KREVER TILTAK! 

24 ansatte ved UiA har blitt seksuelt 

trakassert av en kollega. To har i tillegg 

blitt voldtatt. Dette kom frem i en undersøkelse 

som skulle kartlegge mobbing 

og trakassering av ansatte på UiA. 

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen 

sier hun er skuffet over tallene, og at det burde 

være en selvfølge at man følger norsk lov. 

- Jeg synes vi kan forvente av voksne mennesker 

at man viser normal folkeskikk. Det skal være 

et godt arbeids- og studiemiljø, og det må vi alle 

sammen ta ansvar for, sier Smith-Tønnessen. 

FÅ SOM MELDER FRA 

Undersøkelsen viser at 75 prosent kjenner til 

UiAs varslingssystemer, men at bare fem prosent 

har meldt fra om kritikkverdige forhold. 

Claudia Klostergaard fra Senter for Likestilling tror det 

krever mye energi å si i fra, fordi man må gå gjennom 

hele prosessen på ny: 

- Man kan bli utsatt for håning og ryktespredning, dessverre 

HVORDAN FOREBYGGE SEKSUELL TRAKASSERING? 

Klostergaard sier mer åpenhet og diskusjon er nødvendig 

for å forebygge seksuell trakassering. 

- Vi trenger en felles forståelse for hva 

som er uønsket seksuell oppmerksomhet. 

og legger til: 

- Noen er bare klønete flørtere mens andre bruker 

seksuell trakassering som en hersketeknikk. Uansett 

er det ikke greit når noen føler seg krenket. 

Klostergaard mener tilfeller av seksuell trakassering 

får store konsekvenser for universitetet. 

- Det hemmer god utvikling i en organisasjon, fordi 

det skaper mistillit. Når folk blir utsatt for traumatiske 

hendelser mister de fokus fra det de skal gjøre, 

og det er jo et kjempetap for universitetet. 

ANSATT BLOTTET SEG FOR STUDENT 

I oktober i fjor blottet en ansatt ved UiA seg for en student 

på et utested. Personen mistet personalansvar, men kort 

tid etter ble han flyttet til en vitenskapelig stilling som 

ikluderer kontakt med studenter. Klostergaard reagerer: 

- Jeg synes ikke det er greit, og i alle fall ikke så 

kort tid etterpå. Du kan ikke sparke noen uten videre, 

men når det er så grovt som det var skal 

det være en ganske sterk konsekvens. 

Hun mener det skaper er utrygt miljø når man har en 

foreleser som har begått slike handlinger mot studenter: 

- Når du gjør noe sånt må du må ta 

skikkelig ansvar for handlingen din, 

og det kommer til å ta lang tid før 

folk har tillitt til deg igjen. Det er et 

ekstra svik når det er en ansatt som 

har gjort det, fordi det er de som skal 

ivare studentenes læringsmiljø. 

INGEN TILTAK IGANGSATT 

I følge universitetsdirektøren har ikke undersøkelsen 

utløst noen konkrete tiltak, men universitetet 

bruker resultatet til å jobbe videre med deres langsiktige 

arbeid. Klostergaard er ikke fornøyd. 

- Det skulle vært noen større tiltak allerede, 

spør du meg. Vi er klare for 

det, og tida er virkelig inne. Undersøkelsen 

er gjort. De må gjøre noe 

nå, for nå har de jo presset på seg. 

Saker som omhandler seksuell trakassering eller 

andre kritikkverdige forhold kan rapporteres via 

denne linken: https://www.uia.no/om-uia/si-ifra. 

12


TEKST: MORTEN FJELLDALEN | FOTO: HÆGE HÅTVEIT OG STUDENTORGANISASJONEN I AGDER 

ØKONOMI STRESSER HVER TREDJE STUDENT 

I en undersøkelse foretatt av Den Danske 

Bank viser at mer enn hver tredje student 

(38%) har økonomiske bekymringer 

som går ut over studiene. 18 prosent 

av studentene oppgir også at de ofte 

bruker kredittkort for å betale regninger. 

Studentorganisasjonen i Agder vil 

øke støtten til 149.787 kroner pr år 

Undersøkelsene sier at kvinnelige studenter blir noe 

mer negativt påvirket av økonomiske bekymringer. 

Løkke tror dette i hovedsak skdes at kvinner er mer 

pliktoppfyllende, og at de har et høyere krav til seg selv. 

Dette bidrar til å høyne stressnivået ytterligere i forhold 

til sine mannlige kollegaer. Løkke oppsummerer: 

-En stresset person vil føle seg truet og nervøs, 

og ikke ta til seg kunnskap like lett. Vedkommende 

vil ikke like lett lære av sine erfaringer 

SHoT-undersøkelsen 2018, som er foretatt av Folkehelseinstituttet, 

viser tilsvarende tall. Til denne undersøkelsen 

rapporterer 8% av studentene at de i tillegg ofte 

har hatt problemer med å klare de løpende utgifter. I 

SHoT-undersøkelsen måles i tillegg «økonomisk robusthet», 

som menes å klare en uforutsett utgift på 5.000 

kroner. 38 % oppgir at de ikke vil klare det. Litt høyere 

for kvinnelige studenter (41%) enn for mannlige studenter 

(32%). Men tross alt en liten nedgang fra undersøkelsene 

i 2010 og 2014 med henholdsvis 47% og 50%. 

I denne undersøkelsen oppgir 86% av studentene at de 

har inntektsgivende arbeid utenom studiene. Av disse er 

arbeidsmengden i gjennomsnitt 12 timer pr uke, selv om 

undersøkelse fra SSB hevder at mer enn 10 timers arbeid 

pr uke går ut over akademiske resultater i studiene. 

ØKONOMI SKAPER UNØDVENDIG STRESS 

-Alle mennesker blir dårligere til å lære 

og ta til seg kunnskap under stress 

sier Håvard Løkke, som tok sin doktorgrad i Filosofi 

hos Oxford og blant annet underviser i faget 

Filosofi OG Psykologi ved UiA. Han mener at 

stress som er forårsaket av økonomiske bekymringer 

er en viktig årsak til problemer i studiene. 

- Å ha økonomiske bekymringer og problemer 

kan sammenlignes med det å 

være i et konfliktfylt familieforhold. Det 

er ikke bra 

JOBBER 40% 

En av studentene som jobber ved siden av studiene 

er Kenneth Eriksen. Den 28 år gamle studenten 

jobber i en 40% stilling hos Telenors kundeservice. 

Tidligere jobbet han 50%, men følte at det ble for 

mye for å klare studiene. Han syntes det ville vært 

helt utenkelig å leve på kun 8.400 kr pr måned 

med tanke på at husleien alene utgjør 6.500 kr. 

Han innser at det er både fordeler og ulemper med å 

jobbe ved siden av studiene. Han føler også det gjør godt 

å kunne koble av fra studiene ved å jobbe. Og det er også 

godt å ha en jobb som er forenelig med studiene. For 

Eriksen sin del går dette bra da all jobbingen foregår 

på kvelder og helger – og da er det ikke forelesninger. 

Han sier videre at økonomien gir frihet så man slipper 

å være stresset over å ikke ha råd til skikkelig mat. 

VIL GI STUDENTENE 149.787,- 

Benedicte Nordlie, leder av Studentorganisasjonen 

i Agder (STA), er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen, 

og mener den også er representativ for 

studentene i Agder. Studentene er en utsatt gruppe, og 

mange må benytte forbrukslån til daglige utgifter. 

Nordlie kan fortelle at Studentorganisasjonen 

i Norge jobber for at støtten til studentene skal 

økes til 1,5 ganger Grunnbeløpet (G) i folketrygden. 

Det vil da utgjøre 149.787 kroner pr år. 

Ved å knytte støtten opp mot Grunnbeløpet, vil 

den da følge den generelle prisutviklingen. 

Dette er forhold som Studentorganisasjonen jobber 

med sentralt, og som vi lokalt støtter, sier Nordlie. 

Lokalt jobber STA først og fremst for rimelige 

boforhold av god kvalitet. Bedre rabatter på kulturarrangementer,kollektivtransport 

og pensumlitteratur 

er også noe STA prioriterer å jobbe for lokalt. 

14

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: VT I AGDER OG MATS HØIMYR 

AKTUELT 

krangler om rett til mistillit 

- studentdemokratiet er truet 

I dag kan studentrepresentantene i 

SiA fratas sine posisjoner hvis det folkevalgte 

Velferdstinget mener de ikke 

gjør jobben sin godt nok. Nå kan denne 

retten forsvinne, noe som i praksis 

betyr at studentene mister sin makt 

over SiA. Studentdemokratiet er truet, 

mener Universitas på lederplass. 

Det er samskipnadsrådet, det nasjonale samarbeidsorganet 

for samskipnader som SiA er en del av, som 

fremmer forslaget som til syvende og sist vil bli avgjort 

i Stortinget. Hvis vedtatt, vil alle velferdsting miste 

retten til å fremme mistillit mot sine studentskipnader. 

Regelen om mistillit er sentral i foreningsrett, men kan 

spores tilbake til maktfordelingsprinsippene moderne liberale 

demokratier som Norge er bygget på. Når Stortinget 

er valgt, danner en koalisjon en regjering. Mens det i enkelte 

land kreves eksplisitt tillit fra et flertall i Stortinget, 

kreves det i Norge et fravær av mistillit. En hvilken som 

helst kandidat i Stortinget kan fremme mistillit mot enkelte 

ministere eller hele regjeringen. Hvis et flertall stemmer 

for mistillit, må vedkommende fratre sine posisjoner. 

Likevel mener han man må beholde dagens ordning. 

Leder for Velferdstinget i Agder, Thomas Johnsen mener 

det vil være et stort tap for studentpolitikken. 

- Hvis dette skjer, er ikke lenger studentrepresentantene i 

SiA-styret ansvarlig for Velferdstinget og som en konsekvens 

av det, er de heller ikke ansvarlige ovenfor studentene. 

Situasjonen i studentdemokratiet er annerledes, men 

sammenliknbar. SiA-styret er i motsetning til regjeringen 

et beslutningsorgan med sitt eget utøvende arbeidsutvalg. 

SÅNN HER FUNGERER DET: 

1. UiA-studentene stemmer ved enden av hvert 

studieår på hvilke kandidater som skal representere 

sitt fakultet i Studentparlamentet. 

2. Studentparlamentet velger 7 av de 12 representantene 

til Velferdstinget i Agder. De resterende 

5 velges av de resterende 5 høyskolene. 

3. Hvem som helst kan stille til valg, men hvem 

som til slutt ender opp i Sia-Syret bestemmes 

av Velferdstingets 12 representanter (7 

fra UiA + 1 fra hver høyskole i Agder) 

4. Hvis et flertall av de tolv mener en eller flere 

(eventuelt alle studentrepresentantene) 

handler mot studenter interesser kan de stille 

mistillit og frata dem deres posisjoner. 

Det var SiO som først fremmet forslaget etter at det det 

mange mener var et svakt begrunnet mistillitsforslag 

forankret i politiske uenigheter. Leder for Velferdstinget i 

Oslo og Akershus, Gard Løken Frøvoll sier til Universitas: 

- Jeg frykter at svakt begrunnede mistillitsforslag svekker 

den tilliten vi studenter er avhengige av for fortsatt 

å ha studentflertall i samskipnadenes hovedstyre. 

Dersom studentene skal tas på alvor må vi opptre 

voksent og ansvarlig og fortjene tilliten man blir vist. 

Styreleder i SiA, Jacob Haugmoen Handegard, ser 

tankegangen bak forslaget og viser til at Studentorganisasjonen 

i Agder ikke har rett til å stille mistillit 

mot studentrepresentantene de har valgt inn 

i Universitetsstyret. Videre mener han studentrepresentanter 

bør likestilles med ansatte i SiA: 

- De andre i SiA har samme krav til aktsomhet, men 

de som er valgt av ansatte kan ikke bli kasta. Jeg 

ser argumentet for at de skal ha like rettigheter. 

Videre stiller han spørsmål til sammenlikningen 

med Stortingets rett til å stille mistillit: 

- SiA-styret er ikke en regjering og det er heller 

ikke noe krav til å følge Velferdstingets forslag. 


TEKST: MARTHE HOLM | FOTO: PRIVAT 

UIA Studenter med handikap får ikke det de har krav på 

- Jeg måtte google det 

Hvis man har en diagnose eller et form 

for handikap regner man med at det 

blir utført hjelp og at staten og kommunen 

følger loven. Ved flere anledninger 

viser det seg at dette ikke er tilfelle. 

FAKTA: X og Y-stipend 

Støtte for de som ikke har mulighet til å jobbe under 

utdanning grunnet funksjonsnedsettelse 

• Ekstra stipend på 3.763 kr pr. mnd 

• Finansiell støtte om sommeren 

Et kjapt google-søk viser treff som «Vi motarbeides 

av et system som egentlig skal hjelpe» og «Det 

haster å gjøre noe med BPA-ordningen». Dermed 

kan man lure på: hvordan det er for studenter med 

disse utfordringene å forholde seg til, og blir det 

som er skrevet i loven virkelig utført i praksis? 

ØKONOMI SKAPER UNØDVENDIG STRESS 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §1: 

-Lovens formål er å fremme likestiling og likeverd, 

sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse 

for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering 

på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven 

skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende 

barrierer og hindre at nye skapes. 

Maria Andersen (21), leder for i Norges Handikapforbund 

Agder slet mye med manglende 

sosialt fellesskap da hun studerte. 

Jeg pratet med folk, men følte ikke det fellesskapet, og opplevde 

det som vanskelig. Jeg brukte veldig mye energi på 

det akademiske og kjente at jeg ble fort veldig sliten. Det 

var vanskelig å føle at man ikke kunne ha noen å gå med. 

I §9 nevnes det også eksplisitt: 

-Brudd på plikten til å sikre universell utforming 

etter tredje ledd regnes som diskriminering 

Likevel brytes loven regelrett. SSB, 7.mai 2018: 

-Hver femte student med funksjonsnedsettelse opplever 

den som en begrensning i studiene 

FAKTA OM HANDIKAP (NHF) 

• 31% har måttet klage på alvslag om BPA 

• -36% har ikke nok assistansetimer til å dekke behovet sitt 

• -70% må nedprioritere sosialt liv og fritid - NB! 

dette gjelder 100% av dem under 18 år 

• 30% må nedprioritere grunnleggende behov, som dusjing 

og tannpuss 

En student ved UiA i Kristiansand, som selv er påvirket 

av et synlig handikap, åpner seg opp om både det 

positive og det negative ved å være en student med et 

handikap. Hun er redd for å stå frem fordi hun frykter 

ytterligere vanskeligheter med tilretteleggingen. 

Hun sier det var foreleserne som gjorde henne 

informert om hva hun hadde krav på. 

– Foreleserne er fantastiske. Uten dem ville jeg ikke hatt 

den tilrettelegginga jeg har i dag. Jeg fikk utsette eksamen 

og fikk tre ekstra måneder å øve på. Det sa aldri tilretteleggingskontoret 

ved UiA til meg. 

Tilretteleggingskontoret hadde heller ikke kjennskap 

om tilrettelagt stipend. Det meste av informasjon 

fikk hun gjennom å google. 

-Jeg måtte inn på UiO sine sider for å finne noe 

som lignet min situasjon. Jeg tror noen i tilrettelegging 

skulle ha satt seg i mine sko i noen måneder 

for å se hvordan det virkelig er. 

Maria ble mye mobbet på ungdomsskolen 

som den eneste med handikap 

- Spesielt når det er et synlig handikap, som for 

eksempel hvis sitter i en rullestol, er det mange 

som kun ser rullestolen, og ikke personen. 

Hun opplever slett ikke likestilling heller: 

- Det kan for eksempel være at flere transportmidler 

ikke er tilpasset rullestolbrukere, det kan være 

bussjåfører som nekter å hjelpe eller at rullestolen 

er veldig tung og da er det er ikke bare, bare å hoppe 

ut av rullestolen, og rulle den inn på bussen. 

Generalsekretær Leif-Ove Hansen i Unge 

Funksjonshemmede opplyser: 

- Statistikken viser at unge med nedsatt funksjonsevne 

kommer mye dårligere ut enn andre studenter. 

De har lavere studieprogresjon selv om det er 

forskning som viser at de jobber mye hardere, og 

de kommer ikke like fort gjennom studiene. 

Politikere og myndigheter har i lang tid hatt ønsker om at 

høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Det har 

blitt tatt mange initiativer og lagt planer fra myndigheter 

for å identifisere og bygge ned barrierene til høyere utdanning, 

men en god del ansvar ligger med studiestedene 

for å gi tilrettelegging med det pedagogiske og sosiale. 

Tilretteleggingskontoret ved UiA, Lånekassen og Kristiansand 

kommune har valgt å ikke kommentere saken. 

16

Studentnytt 

TEKST: VEGARD MØLLER FOTO: UIA 

1 AV 3 BENYTTER SEG IKKE 

AV STUDIEPLASSEN SIN 

En ny rapport fra OECD viser at 1/3 ikke 

benytter seg av studieplassen de har fått. 

Til sammenlikning er det bare 6 prosent 

av søkerne i Sverige og 2 prosent i Finland 

som ikke benytter plassen de blir tilbudt. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø er ikke fornøyd. 

- Når nesten hver tredje søker ikke bruker 

studieplassen sin, betyr det at universitetene 

og høyskolene må gi tilbud til langt 

flere enn de har plass til, kommenterer 

forsknings- og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø (V) i følge en pressemelding. 

Hun legger til: 

- Dette kan bidra til større usikkerhet, både 

for institusjonene som må overbooke og 

for søkere som står på venteliste. Det kan 

være flere grunner til hvorfor det er slik, 

derfor må vi se nærmere på hva som ligger 

bak disse tallene. 

HER ER REKTORS 

STUDENTMENTORER 

Line Ostad (til venstre) og Fatema Vaezi (til høyre) 

er rektor Sunniva Whittakers nye studentmentorer. 

De skal fungere som studentenes talerør til rektor 

med jevnlige innspill, melder UiA på sine hjemmesider. 

Fatema Vaezi tar bachelor i kommunikasjon og skal 

være Whittakers mentor ved Campus Kristiansand. 

Hun ønsker å være et talerør for alle studenter: 

– Alle studenter er ulike og har hver sine behov. Jeg 

vil være en som lytter til alle studenter, uavhengig 

av bakgrunn. Jeg vil være et bindeledd mellom 

mine medstudenter og rektor, og bidra å gjøre studenthverdagen 

bedre, både akademisk og sosialt 

Line Ostad studerer sykepleie og er studentenes i 

Grimstads talerør. Hun har sittet i kommunestyret 

i Grimstad og vært vararepresentant i fylkestinget i 

Aust-Agder. Hun ønsker spesielt å hjelpe studenter 

som sliter med ensomhet eller psykisk helse: 

– Jeg håper at jeg kan bidra til å hjelpe studenter 

som sliter med ensomhet eller psykisk helse. Jeg 

ser fram til å samle innspill fra ulike studentgrupper 

slik at vi kan gi rektor best mulig beslutningsgrunnlag. 


En ny undersøkelse fra Vinmonopolet viser at 1/3 studenter drikker så mye at det går utover studiene. Tre av fire opplyser at de har venner 

som har vært borte fra jobb eller skole på grunn av alkoholbruk dagen før. Vi planla en nyhetsartikkel i et redaksjonsmøte, men 

ble raskt enige om at det ville bli vanskelig å få studenter til å åpne seg og stå frem med sitt alkoholmisbruk. Da foreslo den ferske Unikum-skribenten 

Sondre å “lage en Gonzo-sak hvor jeg drikker meg dritings og intervjuer folk på byen”. Jeg sa han kunne prøve, men at 

jeg ikke kunne love ham noe, siden han bevegde seg på kanten av Vær Varsom-plakaten. Vi mener den er innafor. Her er resultatet: 

GONZOFYLLA 

Saken var enkel. En utdypende artikkel om hvorfor 

studenter drikker, etter at en ny meningsmåling hadde 

påvist at et betydelig antall følte at det gikk ut over 

studiene. Decent tema. Jeg sa til sjefen at jeg bodde midt 

i Kvadraturen og kunne likeså greit finne forbipasserende 

og spørre de ut da jeg tok mine nattlige røykepauser 

fra kaffedrikking og å kjefte på høyrevridde nettroll på 

ulike forum. Kanskje jeg hadde røyket litt mindre, vært 

litt mer strukturert, slappet litt mer av og ellers levd et 

trivelig liv om jeg hadde tatt nettrollene seriøst, hatt en 

saklig diskusjon og ikke kjørt meg opp kaffe, adrenalin, 

nikotin og selvhevdelse til jeg kunne se forbi min litt for 

lubne BMI og oppfylt min innerste Adonis. Skulle heller 

gått og lagt meg, tatt meg en kveldsøkt på Spicheren, gått 

hjem, spist noe kjip havregrøt, tatt meg et runk og lalla i 

kristelig tid. Men hvorfor i helvete skulle jeg gjøre det? 

Det var fredag og det var stipend. Jeg sa ifra til sjefen at 

jeg heller kom til å ta meg turen ut på byen for å komme 

tettere på kildene og observere dem i deres sanne natur. 

Null drikking, bare sigg, kaffe og et vennlig smil som sa 

“Hei, hvorfor drikker du? Går det greit jeg legger deg 

til på Facebook sånn at du kan bekfrefte i morgen at du 

er komfortabel med at jeg oppgir deg som kilde?” Ok, 

grønt lys, ingen drikking. Fantastisk, nå må jeg bare få 

spørsmålene mine til å virke så lite rapey som mulig. 

Klokka er 11 på formiddagen mens Thom Thumbs «Cheap 

Wine» går på repeat i skallen min, der jeg går mellom 

reolene på vinmonopolet for å velge det mest utsøkte 

innen billig fermentert druesaft fra Syden. Spania? 

Italia? Frankrike? Oooh, Japan. Jeg tar alle fire. Kassa 

piper mens jeg står der og veksler mellom min egen 

seksualitet og mine veltilpassede høflige tvangstanker 

om hvordan jeg skal håndtere situasjonen der øynene 

veksler mellom de altfor store brystene til kassadama 

og skriften på den japanske vinen, før hun sier summen 

jeg må betale og jeg like så greit tar å nistirrer henne 

inn i øynene, for å vise at jeg ikke frykter, mens jeg drar 

opp visakortet. Faen! Kunne like greit spurt om å intervjue 

henne som referanse i saken, bedt om Facebook-en 

hennes med påskudd om å høre om hun var komfortabel 

med hvordan hun ble fremstilt i saken og avslutta det 

hele med en dick pick. Men neida, good going, Sondre. 

Blir en stund til jeg går på Vinmonopolet igjen. 

18

FEATURE 

«Yo!», «yo!», «yo!»…. «Yoooooo!» Blir seremonielt utvekslet 

i det jeg lukker døren til leiligheten bak meg. «Ut i 

dag?» «Ja ass bro «stipend». Nice. Jeg er ny i byen og gikk 

glipp av mesteparten av fadderuka, samt møter ikke ofte 

nok opp i forelesninger til å komme inn i noe nettverk. 

Hvorfor? Husker ikke, ett eller anna med nettroll. Men 

det spiller ingen vesentlig rolle nå som forestillingene 

om å gå alene på byen stilnet etter jeg fikk en flokk. 

Jeg åpner første flaska med vin og går i dusjen. «Cheeeap 

whine keeps me humble!» står Thom Thumb og jaller 

inne i skallen min mens jeg såper meg inn og kjenner 

varmen fra dusjstrålen bre seg utover huden min samtidig 

som varmen fra vinen brer seg innenifra og det 

eneste som skiller de fra hverandre er et lag med flesk 

og nerver og hud og hår, men de er så nær hverandre at 

jeg så vidt merker avstanden og jeg kjenner jeg begynner 

å smile litt da puppene til dama fra Vinmonopolet 

ikke er så skremmende lenger. Og så er hun jo tross 

alt bare et menneske og er sikkert grei og ville sikkert 

ikke satt meg i gapestokk mens kvinnegruppa Ottar 

marinerer meg i matfett og syr fast en grisenese oppå 

min vanlige nese for så å stille meg ut midt i markensgate 

mens femten sørlandspsykopater med altfor mye 

andakt sier at sånn gjør man bare ikke i Kristiansand. 

«Cheeap whine keeps me humble!» jaller jeg og legger 

merke til at første flaska er tom, og det er tross alt 

varmtvannstanken også. De andre har fortsatt ikke dusjet 

ennå, så de må sikkert vente litt, men klokka er ikke så 

mye, så det går sikkert greit. De begynner jo tross alt å 

bli fulle de og, og om vi må sloss så får vi nå bare sloss, 

det er jo helt ærlig ikke så farlig, vi er jo alle mennesker, 

right?! Eller i hvert fall fulle mennesker. Right?! 

Klokka er halv tolv og jeg har mistet de andre. Jeg klarer 

ikke å huske sist jeg så dem. Harveys? På dansegulvet? 

Et dansegulv i hvert fall? Kanskje, men det spiller ingen 

rolle. Bare litt. Jeg føler meg utsatt her jeg står alene 

i verden, eller alene midt i veien. Midtveien? Alle ser 

på meg, det går jo greit, jeg ser jo på alle? Gjør jeg? Jeg 

må bestemme meg for noe. Jeg burde finne de andre. 

Sånn står hun midt i veien, og det er rett før hu griner. 

Men det går fint. Jeg er Superman, kanskje ikke enda, kanskje 

Clark Kent, eller i hvert fall han skalla duden; så jeg 

tar likegreit tak i hun og fører henne til nærmeste jentegjeng. 

Alle jenter er like, eller var det, eller er det, eller vet 

hvordan det er å være jente, så de tar sikkert vare på henne. 

Harvey Weinsteins Solidarity Project. Også kom jeg på 

at jeg har også mistet de andre pluss at jeg føler meg litt 

utsatt og alene midt i verden. ØL! Jupp, full. Vakta må ikke 

oppdage det, så jeg tar meg litt sammen; gå skikkelig, rett 

linje, rett linje. Okei, klar. Også valser jeg midt ut i veien. 

Vakta ser på meg. Han vet hva jeg tenker, jeg kan se det 

på ham. Kanskje jeg ikke burde tenke… Okei, okei, jeg er 

grei en fyr. Jupp, ikke lage noe bråk. Litt full, ellers grei 

kar. Den sadisten! Han vet det, JEG VET HAN VET DET; 

bare se på fyren der han står og nyter øyeblikket fullt ut; 

gliser der han står og holder over strupen til forhåpningene 

mine. Han har ikke tenkt å rive av meg ballene enda, 

bare mose dem litt, mens jeg må stå der og bare tåle det. 

«Unnskyld, skal du inn eller?». Han ser mildt på meg og 

jeg har ikke lagt merke til at han egentlig ikke hadde tenkt 

å sjekke legitimasjonen min, og at jeg egentlig ikke en 

gang har snakket med ham; at jeg egentlig bare har stått 

i fem minutter og prøvd å lage en Gonzo-sak om hvordan 

det er å være på fylla mens jeg bare har stått foran bakgården 

og tatt meg en sigg; og i tillegg har jeg jo egentlig 

vært tilstede hele tiden. Også er jeg jo egentlig ikke så 

full… bare litt? Men faen da? Okei, ikke klisjé. Ikke nå, 

kun ideer, skrive senere. Husker ingenting uansett, jeg har 

jo egentlig ikke lyst til det her, man hva så? Nei, jeg er for 

voksen! What? «Går det bra eller?» spør vakta. «Jada, bare 

litt full, godt humør, prøver å skrive en sak for studentavisa», 

mumler jeg og går inn før jeg setter meg ned på et 

bord og blir litt stressa over hvor stressa de som allerede 

satt der fra før ble, så jeg går likegreit i baren og kjøper 

en øl. «En tequila, takk». Jeg glemmer å vente på limen. 

«Og en øl». Jeg snur meg rundt, og der skjer det. Jeg er 

full nok til å gjøre alt. Kjenningsmelodien fra «We happy 

few» går igjen oppi hodet, mens alle hemninger brister, og 

jeg kan virkelig kjenne på meg selv og for en gangs skyld 

ikke undertrykke eller bakvaske mine egne følelser, men 

handle kun på impulser; kjenne at impulser er greit å ha. 

Det er jo det. Det er jo tross alt greit å være meg, og det er 

jo greit å være andre, og alt er jo egentlig greit. Nei, det 

er fantastisk! Og blir det noe bråk så får det bare være. 

Og så går jeg like greit og setter meg ned på det bordet jeg 

føler mest for å sitte på, men der var det bare jenter som 

bruker altfor mye tid på å se bra ut på sosiale medier, og 

etter en liten meningsutveksling syntes jeg ikke de var så 

interessante allikevel. Så setter jeg meg ned på et bord 

med noen masterstudenter som hadde en heftig debatt 

om abort, men av en eller annen grunn så ser jeg penisen 

til en eller flere lærere dette ut av munnen på dem, så jeg 

går videre, og da finner jeg han sittende der som et beist 

jaget bort i en avkrok altfor full til å være noe annet enn 

følelser; ingen lokk som sier jeg lyver, han bare er og reagerer 

på seg selv i en evig syklus der sitter han og gråter 

og for første gang på lenge vet han hvorfor han gråter. 

«Sondre?». «What?». «Du forsvinner igjen.» «Full», lyver 

jeg. Vi sitter på Heidis. Eller jeg sitter, de andre danser på 

bordet. Og beistet er egentlig ikke klar til å gråte enda, 

eller, jeg vet ikke om han i det hele tatt må. Han er bare en 

jævlig høy fyr med masse muskler. Også var han egentlig 

ikke stille fordi han følte at verden hadde presset ham 

inn i ett hjørne, for nå står han og danser oppå et bord 

med noen andre og smiler noe jævlig. Jævla løgner. Ingen 

er så glad. Og jeg er egentlig bare sur, fordi jeg ikke fikk 

fitte da jeg skulle være Superman og redde dagen til en 

pike i nød. Ikke min skyld at hun bare ser Lex Luthor 

istedenfor Clark Kent, selv om jeg virkelig prøvde alt jeg 

kunne å være Superman. Eller kanskje hun egentlig ikke 

var i nød og jeg var bare pretensiøs. «Sondre?!». «What!?». 

«Nå kommer du tilbake til virkeligheten, styrter denne 

her, gir faen og kommer deg til helvete opp på bordet». 

Også føler jeg meg litt som en fjott fordi han har jo helt 

rett; jeg må slutte å ta ting så jævla seriøst. Og så tenker 

jeg at det er egentlig ikke så ille å være en fjott for en 

dag, når noen må være en Fjotolf for et liv, så jeg styrter 

ølen og så danser jeg på bordet og smiler jeg til en jente, 

og så smiler hun tilbake og så er egentlig alt ganske 

ålreit. Men så kommer jeg på jeg hadde en sak å skrive! 

Så jeg går i baren for å se om jeg finner tak i noen 

kilder, og så går jeg for den første jeg finner som ser 

så normal ut at han er verdt ti kilder. «Unnskyld, 

hvorfor drikker du?» «Nei, det er jo egentlig fordi 

jeg føler at jeg kan slippe meg litt mer løs da». 

TEKST: SONDRE R. MAASEIDE 


Saken var enkel. En utdypende artikkel om hvorfor 

studenter drikker, etter at en ny meningsmåling hadde 

påvist at et betydelig antall følte at det gikk ut over 

studiene. Decent tema. Jeg sa til sjefen at jeg bodde 

midt i Kvadraturen og kunne likeså greit finne forbipasserende 

og spørre de ut da jeg tok mine nattlige 

røykepauser fra kaffedrikking og å kjefte på høyrevridde 

nettroll på ulike forum. Kanskje jeg hadde røyket 

litt mindre, vært litt mer strukturert, slappet litt 

mer av og ellers levd et trivelig liv om jeg hadde tatt 

nettrollene seriøst, hatt en saklig diskusjon og ikke 

kjørt meg opp kaffe, adrenalin, nikotin og selvhevdelse 

til jeg kunne se forbi min litt for lubne BMI og 

oppfylt min innerste Adonis. Skulle heller gått og lagt 

meg, tatt meg en kveldsøkt på Spicheren, gått hjem, 

spist noe kjip havregrøt, tatt meg et runk og lalla i 

kristelig tid. Men hvorfor i helvete skulle jeg gjøre det? 

Det var fredag og det var stipend. Jeg sa ifra til 

sjefen at jeg heller kom til å ta meg turen ut på byen 

for å komme tettere på kildene og observere dem 

i deres sanne natur. Null drikking, bare sigg, kaffe 

og et vennlig smil som sa “Hei, hvorfor drikker du? 

Går det greit jeg legger deg til på Facebook sånn 

at du kan bekfrefte i morgen at du er komfortabel 

med at jeg oppgir deg som kilde?” Ok, grønt lys, 

ingen drikking. Fantastisk, nå må jeg bare få spørsmålene 

mine til å virke så lite rapey som mulig. 

Klokka er 11 på formiddagen mens Thom Thumbs 

«Cheap Wine» går på repeat i skallen min, der jeg 

går mellom reolene på vinmonopolet for å velge det 

mest utsøkte innen billig fermentert druesaft fra 

Syden. Spania? Italia? Frankrike? Oooh, Japan. Jeg 

tar alle fire. Kassa piper mens jeg står der og veksler 

mellom min egen seksualitet og mine veltilpassede 

høflige tvangstanker om hvordan jeg skal håndtere 

situasjonen der øynene veksler mellom de altfor store 

brystene til kassadama og skriften på den japanske 

vinen, før hun sier summen jeg må betale og jeg like 

så greit tar å nistirrer henne inn i øynene, for å vise 

at jeg ikke frykter, mens jeg drar opp visakortet. Faen! 

Kunne like greit spurt om å intervjue henne som 

referanse i saken, bedt om Facebook-en hennes med 

påskudd om å høre om hun var komfortabel med 

hvordan hun ble fremstilt i saken og avslutta det hele 

med en dick pick. Men neida, good going, Sondre. 

Blir en stund til jeg går på Vinmonopolet igjen. 

«Yo!», «yo!», «yo!»…. «Yoooooo!» Blir seremonielt 

utvekslet i det jeg lukker døren til leiligheten bak 

meg. «Ut i dag?» «Ja ass bro «stipend». Nice. Jeg er 

ny i byen og gikk glipp av mesteparten av fadderuka, 

samt møter ikke ofte nok opp i forelesninger 

til å komme inn i noe nettverk. Hvorfor? Husker 

ikke, ett eller anna med nettroll. Men det spiller 

ingen vesentlig rolle nå som forestillingene om å 

gå alene på byen stilnet etter jeg fikk en flokk. 

Jeg åpner første flaska med vin og går i dusjen. 

«Cheeeap whine keeps me humble!» står Thom 

Thumb og jaller inne i skallen min mens jeg såper 

meg inn og kjenner varmen fra dusjstrålen bre seg 

utover huden min samtidig som varmen fra vinen 

brer seg innenifra og det eneste som skiller de fra 

hverandre er et lag med flesk og nerver og hud 

og hår, men de er så nær hverandre at jeg så vidt 

merker avstanden og jeg kjenner jeg begynner å 

20

SEKSJON: PSYKISK HELSE 

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober vil s. 21-18 på ulike måter omhandle temaet 

KOMMENTAR 

AV OG TIL FORTJENER DU EN PAUSE 

I en hektisk hverdag med nye utfordringer og hardt 

arbeid er det mange som glemmer å sette av tid til seg 

selv. Mange strever etter perfekte karakterer samtidig 

som de sjonglerer deltidsjobb, fritidsaktiviteter og et 

sosialt liv. Jobber om natten fordi dagene rett og slett 

ikke har nok timer til å fullføre alt som må gjøres. Mange 

føler seg stresset, utslitt, kanskje ensomme og utbrent. De 

fleste ignorerer det, men sannheten er at hvis man ikke 

tar helsen sin på alvor kan man fort ende opp med mye 

større problemer enn man tror. Dette er min historie. 

Jeg slet lenge med symptomene. Første var synsbedrag; 

enkelte ting kunne bevege seg og det ble verre med 

tiden som gikk, alt spant eller bevegde seg i bølger. Jeg 

ignorerte det og tenkte jeg bare var sliten. Jeg bet negler 

så langt ned at jeg mistet den naturlige fargen på noen 

steder av fingrene mine. Jeg ble ekstremt lett irritert 

og sint; hvis jeg hadde fremføring kunne jeg sitte og 

skjelve i timer etterpå. Det verste var marerittene og 

søvnparalysen. Det ble så ille at en del av meg var redd 

for å sove og derfor ble det mange søvnløse netter. Det 

var ganger jeg ikke kunne bevege meg og jeg følte meg 

lam selv om alt jeg måtte gjøre var å overbevise hjernen 

om å bevege på kroppen. Så klart børstet jeg alt 

dette av meg. Tenkte at dette var normalt og jeg hadde 

ingenting å klage over. Ingen kom til å forstå og jeg var 

svak som ikke taklet hverdagslivet som «voksen». 

«Hva skjedde med jenta jeg forelsket meg i?». Dette er 

den vondeste setningen jeg noen gang har hørt. Selv om 

det var en spøk så var det en stikkete sannhet i det. Før 

alt dette skjedde var jeg en glad jente, hadde alltid et 

smil rundt munnen og en dårlig vits på lur. Jeg kunne 

ikke huske forrige gang jeg lo på ekte. Jeg mistet meg 

selv mer og mer. Det var da jeg valgte å kontakte legen 

min. Jeg ante ikke hva jeg kom til å få ut av det eller 

hva som kom til å skje videre. Til min store overraskelse 

var hun ekstremt forståelsesfull og ga meg en time 

med en gang. Etter en kort samtale med henne fortalte 

hun meg at jeg var utbrent, deprimert og hadde angst. 

Hun ba meg snakke med SiA Helse, ga meg en sykemelding 

og sa det viktigste var å hvile. Hun ropte gjentatte 

ganger «Du er god nok!». Ikke at jeg hørte etter. 

Det var allerede store forbedringer etter en natt med 

ordentlig søvn. Jeg hadde energi jeg ikke hadde følt på 

lenge og plutselig hadde jeg overskudd til å gjøre ting jeg 

ikke hadde fått gjort før. Jeg må innrømme at jeg følte 

meg veldig dum som dro til legen for utbrenthet, men 

både hun og læreren mine tok det alvorlig og med full 

forståelse. Det hjalp veldig å vite at noen var på min side. 

Å spørre om hjelp var utvilsomt det beste jeg kunne gjort. 

Så til alle dere der ute som føler dere utbrente og alene. 

Dere som ikke har det så bra og er redd for å be om hjelp. 

Dere må ikke være sterke hele tiden; det er lov å ta pauser, 

og det er lov å spørre om hjelp. Du tenker kanskje at 

du må være sterk å holde det inne, men det er nettopp det 

som kommer til å gjøre at du til slutt faller sammen og ender 

i en enda verre situasjon. Hvis du ignorerer symptomene 

og ikke lytter til deg selv, kommer kroppen og sinnet 

ditt til å gi opp før eller senere. Jeg vet dere sikkert tenker 

«Jeg har ikke tid til å ta pause», men det er nettopp derfor 

det er på tide at du gjør det. Det er bedre å ta en pause 

nå mens du fortsatt er ung og har god tid, enn at alt dette 

slår deg ned senere i livet og ødelegger alt du har jobbet 

for. Så gå hjem, se Netflix eller les en bok, og sov godt. 

TEKST: LISA HALVORSEN 


10 tips 

hvis du 

tror en 

venn har 

det vondt 

Tiende oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. 

Dette er, i mine øyne, en av årets viktigste dager; den 

angår oss alle og må derav markeres høyt og tydelig. 

Psykisk sykdom er utfordrende. Ikke bare for den som 

sliter selv, men også for de pårørende; ofte vet man ikke 

hva man skal gjøre, og man føler seg hjelpeløs og rådvill 

Vi har alle fått høre de klassiske tipsene; «drikk mer 

vann», «begynn å trene», «spis sunt», «dropp koffein» og 

så videre. Det er en grunn til at disse tipsene blir tatt opp 

igjen og opp igjen; det er jo fordi de funker. De gjør det. 

Men når 90% av dagens energioverskudd går til å reise 

seg opp av sengen og i beste fall få på seg klær, er det 

ikke mye igjen til å begynne å trene eller til å drikke 

tre liter vann, eller til å betale regningen som du har 

fått inkassovarsel på. Denne situasjonen kan være 

vanskelig for pårørende å forstå, og ofte tråkker man 

feil, selv om det ikke var det som var hensikten. For 

vi vil jo alle hjelpe, men det er ikke alltid like enkelt å 

vite hvordan man kan hjelpe uten å gjøre vondt verre. 

Derfor har jeg her forsøkt å gjøre det LITT enklere, 

ved å gi noen konkrete tips som kan være nyttige når 

man er i en relasjon med noen som har det vanskelig 

22

KOMMENTAR 

1. Av og til er det best å bare lytte. 

Det er ikke alltid slik at den som har det vanskelig klarer, 

orker, eller i det hele tatt ønsker å ta innover seg gode råd 

og metoder. Ofte trenger man bare at noen hører på en og 

kommer med en klem eller noen trøstende ord, istedenfor 

en plan for endring; det kan skape mer håpløshet hos 

den sårbare, og i tillegg skape en uønsket avstand mellom 

dere. Denne kan være vanskelig å holde seg til, og flesteparten 

av oss vil nok rent intuitivt gi både tips og råd til 

hvordan man kan forbedre situasjonen. Det er forståelig, 

men prøv å ta deg selv i det, og spør om det er ønskelig 

med råd før du gir dem. Husk at du skal være en venn, og 

bare det, ikke psykolog eller annen form for behandler. 

2. Aldri slutt å invitere selv om man 

får et «nei», ofte gang på gang 

Ikke vis at du blir sint/skuffet dersom du får et avslag 

eller ting ikke går helt etter planen. Det er ikke 

uvanlig at man trekker seg tilbake og går litt inn i 

seg selv når man har det vanskelig, men selv om 

man sier «nei», betyr det likevel mye å få en invitasjon, 

og føle at de rundt en ikke har «gitt opp». 

3. Spør om det er noe du kan gjøre 

Dette er en litt vanskelig en, men likevel verdt et 

forsøk. Prøv å spørre den det gjelder om det er noe 

du kan bidra med. Både ting som å gi en klem, lytte 

når de trenger det, men også praktiske ting. Eksempler 

på sistnevnte kan være å tilby seg å hjelpe og 

rydde/vaske, lage mat, tilby seg å handle eller sende 

notatene dine fra forelesninger og så videre. 

4. Ikke vær redd for å ta den vanskelige 

samtalen 

Dersom du mistenker noe, spør. Det er ikke farlig å spørre, 

det er farligere å ikke spørre. Vi må prøve og ikke være 

redde for å være den som «starter det hele». 

5. Vær tålmodig – og verdsett de små 

seierne. 

Bare det å komme seg ut av døra en dag kan være en 

ekstremt stor seier for mange, og det er viktig å poengtere 

når man gjør noe bra, selv om det for mange 

andre er en selvfølge og helt uproblematisk. Det er også 

viktig å vise tålmodighet på de dagene de ikke klarer å 

komme seg ut, og håpe på en litt bedre dag i morgen. 

6. Forstå at det ikke handler om deg 

Det kan være kjipt å være den som blir avvist gang på 

gang, men prøv å se forbi dette, og spør likevel. Det 

er sjeldent og aldri noe personlig rettet mot deg, det 

handler om den personen som har det vanskelig. 

7. Ikke spør «går det bra?» Spør heller 

«hvordan går det?». 

Spørsmålet «går det bra?» åpner ikke for mye spillerom, 

og det er veldig enkelt å bare svare «ja». Dersom 

man reformulerer spørsmålet og heller spør 

om hvordan det går, er sjansen større for at du får 

et mer ærlig svar. Det er selvfølgelig lett her også å 

bare svare at det går bra, men denne enkle reformuleringen 

gir i alle fall et bedre utgangspunkt. 

8. Kjenn dine egne grenser 

Dersom relasjonen blir for tøff for deg å stå i (noe som er 

fullstendig lov å føle; vi er bare mennesker hele gjengen), 

så forklar hvorfor du ikke klarer å ha like mye, 

eller noe som helst, kontakt med vedkommende. For 

alt i verden ikke bare fas personen ut og slutt å svare 

på meldinger. Det er det absolutt verste man kan 

gjøre. Gi tydelig beskjed selv om du anser mottakeren 

som sårbar. Mennesker tåler ofte mer enn man tror. 

9. Prøv å forstå Legg inn en innsats, og 

prøv å forstå hvordan personen har det. 

Det beste er å få forklaringene direkte fra personen 

det gjelder, men det kan også være nyttig å prøve å 

google og lese andres erfaringer. Din villighet til å 

prøve å forstå er viktig. Still spørsmål, vær åpen, og 

legg fra deg kritikken og stigmatiseringen hjemme. 

10. Eventuelt; innse at du ikke forstår 

Enkelte lidelser kan bare ikke forstås av en utenforstående. 

Dette betyr ikke at man ikke skal gjøre et forsøk, 

for det burde man, men det er også viktig å finne seg til 

ro med at enkelte ting er vanskeligere enn andre å sette 

seg inn i. Ikke bli kritisk eller omtal handlinger og tanker 

som tullete og irrasjonelle (selv om de ofte kan være det). 

Innrøm at du ikke forstår, men at du bryr deg likevel. 

TEKST: KJERSTI SØVOLD 


DET ER OKTOBER OG DU HAR 

0 VENNER 

HVA GJØR DU NÅ? 

TEKST: HELENE ALSAKER 

Det er oktober og du har 0 venner - Hva gjør du nå? 

Tho 

ker 

Inst 

Det er oktober og studiene er godt i 

gang. Mange har stiftet nye bekjentskap 

og har et rikt sosialt liv, men her 

sitter du. Du har ingen venner. Enten 

det, eller så har du et par overfladiske 

bekjentskap som ikke gjør nok i å 

redde deg fra ensomheten. Du er ikke 

alene, selv om det kanskje føles sånn. 

En undersøkelse gjort av folkehelseinstituttet 

i fjor viser nemlig at 1 av 3 studenter opplever 

ensomhet «ofte» eller «svært ofte». 

Thomas Melhus er student og har selv stått frem i 

media fordi han føler seg ensom. Han tror grunnen til 

at mange føler seg ensomme er de store klassene. 

- Det er vanskelig å bli kjent med mange når det er klasser 

med opptil 100 stykker. Hvis man ikke plukker opp bekjentskap 

tidlig er det lett å falle av. Fadderordningen er et tiltak 

som skal hjelpe til med dette i starten av året, men der 

er det mye press på alkohol, noe som gjør at enkelte ikke 

dukker opp på et tiltak som i utgangspunktet skal integrere. 

ENSOMHET PÅVIRKER STUDIENE 

- En periode var jeg mer interessert i å klare meg sosialt 

enn på skolen. Jeg fikk ikke hjelp; ingen var motiverte 

sammen med meg - det ble en byrde istedenfor 

en glede. Da var det bedre å være våken til langt på 

natt og stå opp sent neste dag. Hvorfor gidde å dra 

på skolen? Jeg ville jo ikke lære noe, sier Thomas. 

Ensomhet kommer ikke nødvendigvis bare når man 

er alene og kan være vanskelig å oppdage. Det handler 

ikke nødvendigvis om mangel på kontakter. 

-Ensomheten kan dukke opp i mange ulike situasjner, 

også når man er rundt andre mennesker. Sitter 

man utenfor i en forsamling er det lett å tenke 

at det ikke betyr noe om man er der eller ikke. 

Mange tenker også at de som er ensomme må ut å gjøre 

ting og det er selvfølgelig riktig, fortsetter Thomas. 

- Men tror du ikke de har prøvd? Jeg kommer overens med 

mange mennesker og er veldig åpen, men det å bli ordentlig 

kjent med noen utenom det organiserte er vanskeligere. 

Selv om man er på aktiviteter både mandag, onsdag og 

fredag, kan man fortsatt føle seg ensom resten av uka. 

Når du brekker armen, ser folk det med en gang. 

Ensomhet kan være vanskelig å oppdage, men 

hvis du opplever at en person ser ut til å være 

mye alene, har Thomas følgende anbefaling. 

- Du smiler og sier «hei»! Du kommer så langt ved 

å smile og si hei til andre mennesker. Det er ikke 

så vanskelig egentlig, men det er lett å glemme. 

24

AKTUELT 

Thomas begynte å skrive dikt for å få ut egne tanker, 

det ble en form for selvterapi. 

Instagram: @Soul4speech 

TILBUDENE MÅ BLI SYNLIGERE 

- De kan være vanskelige å finne. Da jeg opplevde at jeg 

trengte hjelp, dro jeg selv til studentpsykologen hvor jeg 

tilfeldigvis fant flyers om en samtalegruppe og noe som 

het «mandagsgruppa» som jeg ble medlem av. Men hvis 

jeg ikke hadde vært i helsebygget og funnet dem selv, 

hva er oddsen for at jeg hadde klart å finne dem da? 

- Ensomhet kommer sjeldent alene. Angst, stress og 

depresjon kommer ofte veldig fort sammen med ensomheten. 

Det er vanskelig å gå gjennom. Da er det 

viktig å prøve å løse problemet tidlig og skaffe hjelp. 

Derfor er det viktig med markedsføring og synliggjøring 

av tilbudene slik at de kan nå flest mulig. 

Andreas Dahlsett Ratvik er folkehelse-trainee i 

SiA og mener tiltak mot ensomhet er viktig. 

- Dette er noe det har vært delvis gode tiltak mot tidligere, 

men som vi ønsker å trappe opp ytterligere med min stilling. 

For tiden har de tre store tiltak de prøver å gå utfra. 

1. Vi jobber med å tilby flere «bli kjent» arrangementer, 

noe som er viktig fordi det er såpass 

mange som opplever ensomhet. 

2. Student og linjeforeninger er også en fin måte 

å bli kjent med nye mennesker. Leder av velferdstinget 

og jeg skal følge opp disse dette 

året for å bistå og gjøre dem mer synlige 

så det kan arrangeres flere aktiviteter. 

3. Både SIA og UIA sine sider bør bli mer oversiktlige. 

Vi jobber derfor med å modernisere 

sidene og lage en god oversikt over hva som 

skjer og hva som finnes av foreninger. 

-Det er helt naturlig å kjenne på ensomhet, tanker og følelser 

- det er ikke farlig i det hele tatt. Oppsøk aktiviteter og ta 

kontakt med SiA Helse hvis du trenger noen å snakke med. 

Det et viktig å ikke gå for lenge hvis man ikke har det bra. 

3 TIPS TIL DEG SOM FØLER DEG ENSOM 

1. Finn din egen eller en annen linjeforening som for eksempel Philosofia på stastudent.no/linjeforeninger og 

søk dem opp på facebook eller google for å finne neste arrangement eller melde deg inn 

2. Sjekk ut de forskjellige studentforeningene som Unikum, Stiften, sportslag og religiøse eller politiske 

foreninger på stastudent.no/studentaktiviteter og søk dem opp på Facebook eller Google for å ta kontakt, melde 

deg inn eller få med deg kommende arrangementer 

3. Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er vanlig å føle seg ensom. Gå inn på SiA.no/helse for oversikt over ulike 

tilbud, chattetjenester eller bestilling av time 


ILLUSTRASJON: REBEKKA YR ARNGRIMSDOTTIR 

ACE: Det viktigste folkhelsestudiet 

du ikke har hørt om 

The Adverse Childhood Experiences Study (ACE-studiet) er det største studiet gjennomført 

som ser på sammenhengen mellom traumatiske barndomsopplevelser og velferd og helse som 

voksen. Det sier ikke bare noe om de psykiske problemene som kan oppstå, men også hvordan 

negative opplevelser tidlig i livet fører til fysisk sykdom og destruktive adferdsmønstre. 

Dr. Vincent Felliti drev en svært suksessfull fedmeklinikk 

i California, USA. Han opplevde stadig at pasienter 

kom tilbake fordi de ikke klarte å holde vekten nede. 

Gjennom en samtale med en av sine pasienter kom det 

frem at hun som barn hadde lagt på seg som et forsvar 

mot den seksuelle misbruken hun ble utsatt for av nær 

familie. Hun ville gjøre seg mindre attraktiv. Etter å i 

tillegg ha oppdaget underliggende årsaker for fedmen 

hos de aller fleste av sine pasienter ved fedmeklinikken, 

ble det klart for Dr. Felliti at “ACE -er” var mye vanligere 

enn han var klar over, og at det sannsynligvis var en 

sterk sammenheng mellom pasientenes barndomsopplevelser 

og helseproblemene de fikk som voksne. 

Dr. Felliti forstod at skam, tabu og fortrengte minner 

var grunner til at slike traumer kunne gå under radaren 

til helsepersonell. Han forstod at traumatiske 

barndomsopplevelser (ACE-er) trolig var mye vanligere 

i den generelle populasjonen enn tidligere antatt, og at 

slike erfaringer muligens kunne forklare mer av helsetilstanden 

i befolkningen generelt – ikke bare når det 

gjaldt overvekt. Dette er opprinnelsen til ACE-studiet. 

Det første ACE-studiet ble gjennomført med 18 000 

personer fra et representativt utvalg av befolkningen, 

dvs. med folk i ulike aldre, fra ulike etniske og 

kulturelle bakgrunner osv. Målet med studiet var å 

sammenligne det folk fortalte om egen barndom med 

helseprofilen deres som voksne og videre i livet. 

I undersøkelsen ble deltakerne bedt om å ta stilling 

til 10 ulike traumatiske kategorier gjennom 

å svare på et sett korte spørsmål. 

26

KOMMENTAR 

Eksemplene nedenfor er hentet fra testen: 

Studien påstår ikke at en skilsmisse nødvendigvis fører 

til sykdom eller destruktiv adferd. Spørsmålene er 

heller ikke personlige eller omfattende nok til å brukes 

som verktøy for å finne roten til sine egne helseplager 

i voksen alder. Studiet er ment å avdekke statistiske 

sammenhenger på folkehelsenivå (makronivå). Å si 

nøyaktig hvor egne helsemessige utfordringer kommer 

fra, er en helt annen sak. Sagt på en annen måte; Vi 

kan for eksempel si med sikkerhet at røyking statistisk 

sett øker sjansen for kreft, men det blir noe helt 

annet å fastslå at akkurat du fikk kreft av å røyke. 

Det som kom tydelig frem av studiet, var at antall ACEer 

(Adverse Childhood Experiences) gir økt risiko for 

negative helsemessige utfall og adferdsmønstre som 

voksen (som for eksempel fedme, voldelig atferd eller 

rusmisbruk). Jo større antall ACE-er, desto høyere helse 

og adferds-risiko. I tillegg øker risikoen for å utvikle slike 

vansker fortere og fortere etter hvert som ACE-scoren 

øker, statistisk sett. 

En ACE score på 6 (antall ACE) – sammenlignet 

med en på 0 – viste 3000% 

høyere sjanse for at personen hadde 

forsøkt å ta eget liv, og sannsynligheten 

gjelder uavhengig av hvilke 6 

spørsmål personen svarte ja på. 

Det er syv ganger så sannsynlig at en tilfeldig utvalgt 

person med 4 eller mer i ACE-score er alkoholiker enn 

en person med en score på 0. Sjansen for at personen 

har kreft er dobbel så høy og sannsynligheten for at 

personen er deprimert er omtrent tre ganger så høy. 

Personer med en ACE score på 6 

og oppover lever i snitt 20 år kortere 

enn gjennomsnittspersonen 

som ikke har noen ACE-er. 

ACE-studiet viser også tydelig at menneskene som 

fyller fengslene, som ikke vurderes som trygge nok 

til å ferdes i samfunnet blant resten av oss, også er 

de mest traumatiserte menneskene blant oss og de 

som ofte selv ikke hadde det trygt i barndommen 

ACE-studiets resultater støtter opp om et synspunkt der 

mishandling og dysfunksjonelle forhold i barndommen 

bidrar negativt til en persons generelle helse og adferd, 

inkludert kroniske tilstander som hjertesykdom, kreft, 

slag, voldsepisoder, diabetes og angstlidelser senere 

i livet. Det vakte mye oppsikt da listen over mulige 

utfall også inkluderte de vanligste årsakene til død og 

funksjonstap i USA – hvor det første studiet ble gjennomført. 

Selv om disse resultatene gjaldt en bestemt 

befolkning i Amerika, så mente World Health Organization 

at det var stor sannsynlighet for å finne denne 

sammenhengen også andre steder i verden. Dette ble 

senere bekreftet da studiet ble gjennomført i en rekke 

andre land, blant annet Kina, Tsjekkia og Norge. 

‘’Den delen av befolkningen med en 

ACE score på 0 utgjør en særdeles uinteressant 

gruppe - medisinsk sett, 

og det ville vært vanskelig å skulle 

tjene til livets opphold som praktiserende 

lege for denne gjengen’’ 

- Dr. Vincent Felitti 

En av de viktigste implikasjonene av studiet er hvordan 

det utfordrer den ‘gamle’ oppfatningen om at helseproblemer 

er forårsaket av arv, først og fremst. Studiet 

viser hvor sammenvevd vår psykiske og fysiske helse 

er, og at også ‘typiske’ fysiske sykdommer kan resultere 

fra erfaringene vi gjennomgikk som små, som vi i dag 

gjerne ikke er klar over eller tar ansvar for. Når ACE-studiet 

viser at psykologiske og emosjonelle tilpasninger 

kan ha slike konsekvenser, så utfordrer det en slags 

‘genetisk fundamentalisme’ som gjennomsyrer mye av 

den folkelige og profesjonelle tankegangen folk har. 

Når det kommer til folkehelse, blir minst like viktig å se 

på forholdene vi vokser opp under enn å se etter kurer for 

arvelig sykdom, ettersom forholdene vi vokser opp under 

fremprovoserer og legger grunnlaget for mye sykdom. Det 

er ikke ‘arv eller miljø’, men en ‘arv via miljø’- tankegang 

som best forklarer hvorfor enkelte av oss havner i fengsel, 

blir avhengige eller utvikler auto-immune sykdommer. 

Det er ikke rart om det skulle by oss litt imot å ta et 

oppgjør med slik vi har forholdt oss til denne tematikken 

frem til nå. Det er ikke alle som har lyst til å grave i 

sin egen fortid etter traumatiske hendelser og ‘utdaterte 

tilpasninger’ som påvirker helsen deres. Likedan er det 

på et kollektivt nivå; som samfunn gir genene oss en 

forklaring på hvorfor ting er som de er, uten at tilstanden 

ting er på trenger å utfordres. Hvorfor skulle noen hatt 

det fælt eller oppført seg dårlig når de lever i det tilnærmet 

frieste og mest fremgangsrike samfunnet som har 

eksistert? Nei, det må nok være en feilkobling i huet på 

disse menneskene! Hvis alt simpelthen ‘sitter i hodet’, så 

sitter det så klart ingen andre steder, og da er det ikke så 

viktig å få tatt ‘en god titt’ på hvorfor folk blir som de blir, 

gjør som de gjør og har det som de har det i disse tider. 

TEKST: SNORRE GRIMSTAD 


POESI 

 

Sitter på benken, på bussen, bakerst 

Du ser meg ikke, jeg er bakerst i tomrommet 

I det stille lille sinnet som skinner med alle følelsene 

Jeg er bortreist i de deprimerte tankegangene 

Jeg ser deg. Du lyser opp, for du så meg 

Inn i mine hvitgrå blå fine øyne 

Du smiler, gir meg et hevet øyenbryn 

I det øyeblikket suser 

det tusener av 

opplåste sluser, alle nevroner, 

elektroder går i hundre 

Jeg føler meg som 

om 

jeg har vunnet 100.000 kroner 

Så ser du vekk og jeg tenker 

Faen! 

Vi harde menn har det ikke lett 

Nei, vi har det ikke lett 

Vi er skall på utsiden, 

bærer knivsikre vester 

Harde blikk og resten bare raser vekk 

Vi vil bare ha kjærligheten, 

Vi vil bare vise deg 

at vi ikke er så harde, 

Men uansett hva vi gjør 

Forblir vi harde, oppblåste og låste 

Så dette er for meg selv og alle dere harde menn... 

For harde menn som vil ha kjærlighet 

Men ikke får det 

For generasjon prestasjon som tror de ikke duger til noe 

For alle alenemødre som jobber ræva av seg for å leve 

For hjerteknuste drømmere som aldri ser lyset 

Det er en del av det jeg ser 

Når jeg tenker på meg selv 

Jeg sitter i timen, i kantinen, 

Trykker random på mobilen 

Se meg, se meg, Se meg! 

Jeg prøver å se busy ut! 

Randomly trykker meg hit og dit 

Det skjer så fort at du ikke klarer å se det, føle det eller høre det. 

TEKST: TRYM STAURHEIM 

Tomheten i harde menns hjerteknuste 

drømmer 

Jeg er synlig, usynlig, ulykkelig og udugelig 

Men vi harde menn, 

Vi vil bare si hei, men tør ikke 

Vi er utadvendte, og imøtekommende 

Hårreisende kjekke! 

Men vi tør ikke fullføre 

En setning...... 

Jeg tar deg aldri med hjem, jeg gir deg aldri noe mer en ett positivt inntrykk 

Slik at du, du vil tenke 

Hvorfor vil ikke han ha meg? 

Hallo det er ikke det! 

Har du kanskje tenkt tanken at 

Han tør ikke. 

Nei, for du står der og føler deg som en brikke! 

Det er ikke sånn 

virkeligheten fungerer 

Vi runker og griner (som om vi er satans unger) 

Til alle døgnets tider 

Vi er som barken på treet, som aldri føler nærvær, bare brisen av berusende blikk 

Uansett, hva du ser i meg 

Så sitter jeg og vurderer det... 

Selvmordet. 

Det tar meg! 

Det er berusende å tenke at dette livet, ikke er ekte 

Vi obskurt 

nesten lurt 

Halvveis pult, ser en verden vidt forskjellig 

Jeg er en hard mann, 

men aldri mot deg 

for harde menn er 

Bare harde mot seg selv 

For harde menn 

skriver poesi 

28

«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM» 

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian. 

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og 

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten 

og en meget privilegert gjest. 

«TROLLETS TILSTAND» 

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie. 

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand kan du 

gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte komikere. 

Nesten like bra som en barnehagelærer. 

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar for seg et nytt 

folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr, prinsesser, fæle foreldre 

og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer Hard Facts, hvor gjengen 

serverer obskure og ofte ubrukelige fakta om eventyret som tas opp, og Beste Moderne 

Gjenfortelling, hvor de prøver å trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur. 

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de poster en 

ny episode annenhver fredag. 

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 29 

FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt som hydraen 

i Herkules.

Kulturkalender 

Ukentlig 

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren 

Når Hva Hvor 

4 okt - 20 desember 

4-5 Oktober 

10 Oktober 

11 Oktober 

15 Oktober 

16 Oktober 

17 Oktober 

18 Oktober 

19 Oktober 

19 Oktober 

21 Oktober 

26-31 Oktober 

27 Oktober 

29 Oktober 

01. November 

06. November 

07. November 

08. November 

Ibsens samlede verker på 78 min 

Schøyen, Skåber og Cess - tre elefanter i rommet 

Fri café 

konsert: Henrik Økland + support Henrik Alsmark 

Grønn pils 

Slik får du bedre råd som student 

Improtorsdag 

Fieh 

YMK høstkonsert 

Andrey Ripper - My journey - Release Concert 

Black Hole Sun - Hyllest til Chris Cornell 

Kristiansand.Nå. 

Maestro- improforestlling 

storySLAM 

Arif 

Fædrelandsvennens ønskekonsert 

Improtorsdag 

Stand up: Thomas Leikvoll: «Unnskyld» 

Kilden 

Kilden 

Teateret 

Østsia 

Teateret 

Østsia 

Teateret 

Østsia 

Kilden 

Teateret 

Teateret 

Kilden 

Håndverkeren 

Håndtverkeren 

Caledonian Hall 

Kilden 

Teateret 

Håndtverkeren 

Grimstad 

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek 

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri 

Når 

Hva 

Hvor 

05. Oktober Aurora + Supp.iris Bluebox 

05. Oktober 

08. Oktober 

12 Oktober 

12 Oktober Oktoberfest Apotekgaarden 

16 Oktober 

25. Oktober Grismstad BTC Apotekgaarden 

27. Oktober 

Standup 

Fordommer - Har vi det? 

DJ Stisema 

Operahistorien på 60 minutter, hvis vi rekker det 

Strykekvartett fra KSO 

Loftet Pub 

Grimstad Bibliotek 

Café Galleri 

Grimstad Rådhus 

Grimstad Rådhus 

27. Oktober Romeo og Julie: Foredrag Grimstad Bibliotek 

02. November 

Arif 

Bluebox 

30

UNIKUM PRØVER 

KLESBYTTING 

Jeg hater shopping. Bare tanken på å gå inn i en klesbutikk 

og ta med seg klær inn på et prøverom er et mareritt. Jeg 

har aldri likt det. Kommer nok aldri til å like det heller. Men 

da jeg hørte om “Klesbyttedag” (at man tar med seg klær 

man ikke trenger lenger, og kan bytte til seg andre klær) 

ble jeg nysgjerrig. Ikke fordi jeg ønsket flere klær, men 

fordi jeg så på det som en fin måte å gi bort litt klær på. 

Klesbyttedagen var en del av Miljøuka på UiA i regi av 

SiA, men har blitt arrangert tidligere i Kristiansand, og 

kommer til å bli arrangert flere ganger. Man skulle komme 

til Østsia mellom 14-16 for å levere og henge opp 

klærne, og så kunne man bytte til seg klær fra 16-18. Klesstativene 

stod oppe, og det var mange kleshengere i en 

boks. Så da var det bare å henge opp klærne jeg hadde 

med etter kategoriene. Det var “dame overdel”, “kjole”, 

“mann genser” og så videre. Lett å forstå, lett å gjøre. 

Da jeg var der kl 14.00 var det ikke så mange klær der enda. 

“Greit for meg, jeg skal jo ikke ha noen flere klær”. Likevel 

kom jeg innom kl. 16.00 for “the full klesbytte experience”. 

Det var stappfullt. Ikke bare av klær på de 20 stativene, men 

også av folk. Bra det var på Østsia, for dette var populært! 

Folk kom med klær etter hvert også. Man gikk mellom radene 

av klær og viste frem funnene sine. Da noen kom med et par 

poser klær, stormet folk til. De skulle være først oppi skattekistene! 

Mens jeg tuslet rundt og tenkte på måter å forklare 

i denne saken at jeg dessverre ikke fant noe, uten å skrive 

negativt om dette arrangementet (som jeg umiddelbart ble 

fan av), landet øynene mine på en stripete topp. Og den svarte 

der var jo heller ikke så verst? Og en sånn bluse burde jeg vel 

hatt? Plutselig gikk jeg mot toalettene for å prøve et lite lass 

med klær. 

Det endte med at hun som hater shopping, endte opp med 

tre nye plagg. Så planen min om å kun kvitte meg med 

klær fungerte svært dårlig. For en som hater å gå i butikker 

og prøve å finne rett størrelse, var jeg overrasket over 

at dette falt i smak. Jeg er for alt miljøvennlig, og bidrar 

gjerne til slike arrangementer, men har aldri hatt interesse 

av å skaffe meg nye ting. Jeg tror at jeg likte det så godt 

fordi det var så mange ulike klær. Man gikk rundt de ulike 

radene, og fant plutselig en liten skatt. Det var ikke som i en 

vanlig butikk der det var en overflod av klær i alle størrelser 

med kun de fargene som er “høstfargene 2019”. Det 

var oversiktlig, lett å forstå, morsomt og ikke så stressende 

som man skulle trodd! Om man da ikke var en av dem 

som stupte inn i posene til dem som kom uten at de rakk å 

sette dem ned engang. De synes sikkert det var litt stress. 

Dette var en utmerket måte å bli kvitt gamle klær på, og fornye 

litt i klesskapet. Alt som ble igjen, ble gitt til veldedighet. 

På tampen ønsker jeg å komme med en liten oppfordring: 

Sjekk ut det som blir arrangert på UiA eller rundt i byen. 

Siste uka i september var det Miljøuka. Det var mange 

fantastiske arrangementer i tillegg til klesbyttedag som jeg 

var så heldig å få med meg. Det var bruktmarked, filmvisning, 

foredrag, stands, workshops, kokkekurs, fiksing 

av klær, sykkelsjekk og mye mye mer! Det blir arrangert 

så mye bra! Så følg med, og dra nytte av alt som skjer! 

TEKST OG FOTO: MARTHE WILHELMSEN 

TEKST: FRAMTIDEN I VÅRE HENDER 

MÅNEDENS TRE MILJØVENNLIGE TIPS 

1: Ønsk deg grønne gaver 

Si ifra i god tid før bursdag og jul at du 

ønsker deg grønne gaver. Har foreldrene 

dine noe de ikke bruker selv, 

men som du kunne tenke deg? Gi dem 

beskjed! Dette kan også gå motsatt vei. 

Har du noe du ikke bruker som vennen 

din kunne fått bruk for? Pass it on! Eller 

gi en opplevelse/tjeneste 

2: meld deg i plastutfordringen 2019 

Meld deg og din husholdning på Plastutfordringen 

2019. Få nyttige tips, motivasjon og inspirasjon til å 

gjennomføre enkle aktiviteter. Samle poeng og vinn 

spennende premier, bare ved å redusere ditt plastforbruk! 

Send melding til Framtiden i våre hender 

Kristiansand studentlag om du er interessert i å høre 

mer. 

3: Sosiale medier 

Tips til facebook-sider som er nyttige 

å følge: grønne hverdagstips, klimanyheter, 

vegetarbloggen og sustainable 

student initiative (sustain). 


FOTO: ÅSNE INGERSDATTER OG ØYSTEIN THORVALDSEN 

Et eventyrlandskap av en utstilling 

Kristiansand Kunsthall er plassert i fjerde etasje over 

biblioteket på torvet i sentrum. Her stilles det ut samtidskunst 

og det holdes arrangementer. Fra fredag 

7.september til 3.november er det tekstilkunstner Hanne 

Friis og billedkunstner Thomas Hestvold som står for 

utstillingen i kunsthallen. Det er første gang disse stiller ut 

sammen og det er et samarbeid som fungerer utmerket. 

Thomas Hestvolds store collager sier mye i seg selv, 

samtidig som de er i stadig dialog med Friis’ skulpturer. 

Dette er mest synlig mellom verkene som møter 

oss først av alle i utstillingen. Gjennom formene og 

fargene utfyller og komplimenterer verkene hverandre. 

Dette anslaget i utstillingen viser hvilken helhet 

som også kommer til å møte oss i de neste salene. 

Jeg kunne gått gjennom denne utstillingen flere hundre 

ganger og likevel oppdaget noe nytt hver gang. 

Hestvold sier selv at han ser på verkene som musikk, 

hvor de brede strøkene med mørk maling er 

bassen, som fyller ut og holder det hele sammen. 

Utstillingen heter «Topografi over det delvis dunkle» 

og hvordan du tolker topografien i utstillingssalen 

er helt opp til deg. La fantasien løpe løpsk i dette 

eventyrlandskapet av en utstilling, hvor du selv bestemmer 

om det du ser er et menneske eller en fjelltopp. 

De enkle collagene av malte treplater og tekstilskulpturene 

tar fokuset i de enorme lokalene. 

Hanne Friis behersker tekstilene fullt og helt, samtidig 

som hun lar det organiske utfolde seg. Foldene 

som bygger opp skulpturene er både kontrollerte og 

ville. Skissebøkene til Friis, som også er en del av utstillingen, 

viser hvor mye arbeid som ligger i disse 

skulpturene. Formene er satt i skissen og gjennom 

Friis’ kyndige hender kommer de fram i tekstilene. 

Mens jeg får lyst til å kle meg i noen av skulpturene, blir 

jeg hypnotisert av andre. Utstillingen har en lekenhet 

i seg, og er en fryd for øyet, om jeg skal bruke utslitte 

uttrykk som det. Det er en helhet tilstede, som jeg aldri 

har sett i en duoutstilling før, og som gjør denne til en av 

de beste jeg har sett. Verkene passer så godt til hverandre 

at jeg ikke hadde blitt overrasket om det egentlig 

var en soloutstilling. Om jeg hadde vært millionær og 

ikke student hadde jeg kjøpt opp nok til å dekorere en 

villa. Jeg får nøye meg med en collage til to eller sju 

tusen og heller gå sulten i en måned. Mest sannsynlig 

vil jeg se utstillingen så mange ganger at jeg forhåpentligvis 

blir mett på verkene og ikke tar det så tungt at 

jeg ikke får eie dem; enda godt det er gratis inngang. 

TEKST: ÅSNE INGERSDATTER 

32


12 Reasons Why No One 

Should Ever Listen to 

Jordan Peterson Ever Again 

Editors note: Sources for every point can be found at unikumnett.no 

Jordan B. Peterson (JBP), a professor at 

the University of Toronto, became world 

famous after his free speech protest 

against Bill C-16 that allegedly forced 

public servants to use people’s preferred 

pronouns or face a steep fine and possible 

jail time. Since then, he has become 

a respected “public intellectual” and a 

best-selling author twice for his academic 

magnum opus Maps of Meaning and his 

self-help book 12 Rules for Life, telling 

young men the world over to “clean [their 

rooms]” before trying to save the world. 

But JBP is dangerously incompetent 

at best or an unscrupulous 

hack at worst. Here are 12 reasons 

why no one should ever listen to 

Jordan B. Peterson ever again: 

1. Let’s start with the event that made him famous: 

his protest against Bill C-16 – a bill that proposed to add 

gender identity and orientation to what is colloquially 

referred to as “protected classes” in the Canadian Human 

Rights act. “If they fine me, I won’t pay it. If they put me 

in jail, I’ll go on a hunger strike. I’m not doing this. And 

that’s that. I’m not using the words that other people 

require me to use. Especially if they’re made up by radical 

left-wing ideologues.” JBP characterized the law as forced 

speech and formulated his protests as a fight for freedom 

of expression, and against forceful suppression and control 

of speech. But the amendment to the law meant that it 

would become illegal to deny someone a job or a house or 

discriminate against them in the workplace on the basis 

of the gender they outwardly express or identify with, just 

as it is illegal to do so on the basis of religion, ethnicity, 

sexual orientation etc.. It did also amend the Criminal 

Code, but that only pertains to hate motivated crimes and 

hate-speech, not misidentifying someone as JBP was prone 

to claim. To be crystal clear, Canadians cannot be jailed 

or fined for using the wrong gender pronouns. Since it 

passed over two years ago, exactly zero people have been 

jailed or fined because of the law amendment. JBP’s horrible 

misrepresentation of Bill C-16 notably contributed to 

hate and antagonism against (and confusion about) transand 

non-binary people. I could write this entire article 

about this point alone, because he’s said a lot more crazy 

shit about Bill C-16, but suffice it to say that JBP has either 

not bothered to read the amendment, severely misunderstood 

its legal implications and/or was intentionally 

misrepresenting its contents. His reckless and dangerous 

incompetence (or unscrupulousness) should disqualify 

him from public discourse alone. But wait, there’s more! 

2. If you have paid any attention to JBP, you might 

have heard him talk about the dangers of “postmodern 

neo-Marxism.” Not only is he unable to clearly 

define what he means with this, but as many have 

pointed out, it’s an inherently self-contradictory term. 

A huge part of postmodernism was and is critical of the 

kind of grand-narratives that Marxist theory – with its 

claim that class struggle and economic inequality shape 

history – is about. It is also dangerously close to the nazi 

dog-whistle “cultural marxism” that was popularised by 

Anders Behring Breivik, which itself is a rehash of the 

literal nazi dog-whistle “kulturbolshewismus” (Cultural 

34

KOMMENTAR 

Bolshevism) used by the literal fucking nazis in nazi-fucking-Germany. 

Again, he is either incompetent as 

fuck or uncaring about the implications of his words. 

3. Although JBP will happily rant away about the 

evils of postmodernism at any opportunity, he does 

not understand it at all and severely misrepresents 

what the most influential postmodernists (Foucault, 

Derrida, etc) actually thought, meant and wrote. This 

is somewhat ironic considering that his own philosophy 

can be argued to be postmodern in nature. 

4. Although JBP will happily rant away about the evils 

of Marxism at any opportunity, he does not understand 

it at all and severely misrepresents Marxist theory. 

Which is to be expected from someone who is on record 

admitting to never having read any Marxist theory ever. 

5. In a debate against Marxist philosopher, Slavoj 

Žižek, he only read the Communist Manifesto in 

preparation, which is little more than a call-to-action 

pamphlet and contains no actual theory. In his 

30 minutes opening remark, he laid out problems 

he claimed to have found in this Communist “Pamphlet” 

and allegedly thus in Marxism, which is akin to 

debating a PHD-level subject after only having read 

the course descriptions of university classes on the 

issue without ever having attended any of them. 

6. In his Magnum Opus, Maps of Meaning, a bunch of 

his own sources directly contradicts the very claims he 

uses them to make. He also deliberately or unwittingly 

ignores the historical context of several the examples 

he uses to argue for his universal archetypes, a context 

that directly undercuts the point he is trying to make. 

7. In a VICE interview, while discussing women in 

the workplace, JBP equates wearing makeup (for 

women) with sexual provocativeness and sexual 

displays, claiming (amongst other things) that the reason 

women wear red lipstick is because the lips turn red 

during sexual arousal. While there is certainly a solid 

anthropological argument here for the cultural origins 

of makeup, this is insanely reductionistic and is completely 

removed from the contemporary context, where it 

is culturally expected of women to wear at least some 

amount of makeup in public. Women even put on makeup 

in all-female prisons, and there are reported cases of 

female inmates exchanging sexual favours for beauty 

products, the reverse of wearing makeup to get laid. 

8. In the same interview, he expresses doubt about whether 

men and women can coexist in the workplace at all. 

9. JBP is sometimes derogatorily nicknamed the Lobster 

King, because in his writing he sometimes uses the 

natural hierarchy emergent in lobsters to argue in favour 

of hierarchies in humans. In his infamous interview 

with Cathy Newman, he explains “there is this idea that 

hierarchical structures are a sociological construct of 

the Western Patriarchy – and that is so untrue that it’s 

almost unbelievable – and I use the lobster as an example. 

Because we devolved from lobsters in evolutionary 

history about 350 million years ago (common ancestor), 

and lobsters exist in hierarchies and have a nervous system 

attuned to hierarchies, [a nervous system that is very 

similar to ours]. And it’s part of my attempt to demonstrate 

that the idea of hierarchy has absolutely nothing to do 

with socio-cultural construction.” This is such a massive 

strawman that it is (almost) funny. No serious academic, 

politician or intellectual has ever claimed that all hierarchies 

are socio-cultural constructions. What feminists, 

SJWs, and even anarchists are railing against aren’t all hierarchies 

ever, but unjust hierarchies, specifically hierarchies 

based on race, gender, economics, etc.. As YouTuber 

ContraPoints points (heh) out in her video on JBP, you can 

use his argument, “the same way he uses it, to justify literally 

any hierarchy or authority, no matter how unjust.” 

10. JBP’s is almost impossible to pin down on any political 

subject. For all the criticism Cathy Newman got for 

misrepresenting JBP’s beliefs and for putting words in his 

mouth, I do feel sympathy with her. Because her interview 

is a nice case study for JBP’s particular style of intellectually 

dishonest rhetoric: he will often say something that is 

uncontroversial and true, while also implying something 

controversial. But when confronted on this he will retreat 

or attack you for misrepresenting him. For example, some 

people might feel I misrepresent his thoughts on women 

in the workplace from reason 8, because he never explicitly 

says that women and men cannot work together. But 

that is what he heavily seems to imply: “we don’t know the 

rules [for working together]”, “[the relationships between 

men and women] are deteriorating rapidly”, “we don’t 

know if men and women can work together successfully 

in the workplace”. He frequently, heavily seems to imply 

horrendous shit, and he is either dog-whistling as fuck or 

to much of a coward to say what he honestly believes. 

11. JBP uses his platform to actively laud and promote 

his daughter’s ludicrous all-meat (yes, all-meat and 

only meat) diet as having cured his depression and her 

depression and arthritis. This claim that has no scientific 

basis whatsoever, and there is plenty of research that 

shows that this can lead to severe vitamin deficiencies, 

such as scurvy. This is not just insanely irresponsible, but 

very dangerous to boot. I mean, I am glad they feel betterand-all, 

but keep that shit away from your humongous 

and very influential public platform, for fuck’s sake! 

12. There is a YouTube channel called PragerU, an 

American far-right propaganda channel that lies about 

and misrepresents everything from feminism, to economics, 

to racial tensions. It has videos with literal white-fucking-nationalists, 

and I generally use the channel and 

their guest hosts to know who is not worth listening to. 

JBP has no less than two videos on this channel. In one of 

them, he calls universities propaganda tools that “indoctrinate 

your children” into dangerous “far-left” ideologies, 

and that you should let your children go there. Which 

is ironic, because he himself is a university professor. 

And with that, I thank you for your attention. I could 

have gone on even longer, but this has been 12 reasons 

for why no one should ever listen to JBP ever again. 

TEKST: EMIL OLAI 


UTENRIKS 

Hvordan snakke til hvite 

gamle gubber om klima 

“Mitt budskap er at vi vil holde øye 

med dere”, svarte Greta Thunberg innledningsvis 

til et av spørsmålene som 

ble stilt til henne i New York under FNs 

klimakonferanse. «Dette er helt galt. 

Jeg skulle ikke vært her oppe. Jeg skulle 

vært på skolen på den andre siden 

av havet. Likevel kommer dere alle 

sammen til oss unge for håp. Hvordan 

våger dere?” sa hun til en forsamling 

bestående av verdens fremste ledere. 

Det er over ett år siden Greta Thunberg satt seg foran 

Riksdagen i Sverige med plakaten “Skolestreik for 

klimaet”. Siden den gang har bølgen av skole-streikende 

barn spredd seg over hele verden og oppmøtet 

på streikene blir bare større. Fredag 27. September 

tok 500.000 til gatene i Montreal. Engasjement som 

var spådd til å dø ut av sinte, hvite menn i kommentarfeltene, 

har nå vokst til å bli en global bevegelse. 

Samme uke som Thunberg holdt tordentalen sin, 

holdt USAs president Donald Trump en tale der han 

gikk gjennom hva han har gjort for miljøet som president. 

Talen sendte ut blandede signaler og har fått 

kritikere og medier til å riste på hodet i ettertid. 

Ifølge The New York Times kommer talen som følge av at 

Trump sliter med oppslutningen blant dem som bryr seg 

om miljøet. Ifølge en ny måling utført av Washington Post 

og ABC News er 62 prosent av amerikanerne misfornøyde 

med presidentens håndtering av klimakrisen. Og da 

hjelper det ganske lite at det første Trump gjorde da han 

inntok det hvite hus, var å trekke seg fra Parisavtalen. Den 

gang begrunnet han det med at Parisavtalen kun var symbolpolitikk 

som kostet “en masse, masse, masse penger”. 

Selv om Trump ikke kom i prat med Greta Thunberg 

under klimakonferansen, ble det postet en tweet rettet 

mot Thunberg dagen etter. “Hun virker som en veldig 

lykkelig ung jente som ser fram til en lys og vidunderlig 

framtid. Så fint å se!” var kommentaren Trump 

hadde til tordentalen som ble hedret verden rundt. 

Retorikken Trump bruker mot Thunberg er ikke 

noe nytt i klimadebatten. Generasjonsskillet i denne 

debatten har ført til at klimastreikernes uttalelser 

ofte blir møtt med “klapp på hodet” eller 

“de voksne skal ta hånd om dette”-retorikk. 

Da klimastreikerne tok til gatene i Norge ble de møtt med 

at de burde sette seg tilbake på skolebenken av ingen 

andre enn Erna Solberg. Når Natur og Ungdom slo et slag 

mot gruvedumping i Repparfjord, møtte Torbjørn Røe 

Isaksen dem med å si at de må tenke mer fremtidsrettet. 

Og når klimastreikerne krever klimahandling, så inviterer 

regjeringa til klimatoppmøte for å roe dem ned. 

Når unge kommer med saklige argumenter angående 

klima, er det som om hvite menn over 50 ikke greier 

å håndtere dem. De går rett i forsvarsmodus og møter 

argumentene med personangrep eller hersketeknikker. 

Som en veldig lykkelig, ung jente som ser frem til en 

lys og vidunderlig fremtid vil jeg bare si: Det er på tide 

at hvite, gamle, gubber slutter å bli så hårsåre av unge 

som kommer med saklige argumenter i klimadebatten. 

Kanskje er hersketeknikker og peronangrepene 

de siste virkemidlene voksne menn i oljelobbyen 

kan gjemme seg bak, før de også må innse at 

Greta Thunberg og klimastreikerne har rett. 

TEKST: KRISTIN KNUTSEN 

36

KOMMENTAR 

The Myth Crusher is back: 

5 MYTHS ABOUT 

ENVIRONMENTAL 

ISSUES 

WRITTEN BY: OLEA NORSET / STA 

Hello everyone I’m BACK! Maybe you’ve 

seen me in an earlier edition of Unikum 

as “Myteknuseren”. Not only busting 

myths but CRUSHING them. Myths about 

student politics to be specific. This time 

around I’ll serve you some myths about 

environmental issues and student impact. 

Should we make use of this impact? 

MYTH NUMBER ONE: CARING FOR THE 

ENVIORMENT IS EXPENSIVE 

This is often used as an argument on why it’s hard or 

difficult to care for the environment. In my experience, 

it’s not. Bring your own coffee cup to lectures, you might 

pass a conference or an open meeting at uni where they 

serve coffee. Why not have a sip? Bringing a tote bag to 

the grocery store saves you money on plastic bags. Need 

a new winter jacket? Check out the app Tise. Become 

fashionably renewed for half the price! Many spoiled rich 

kids sell their expensive clothes for just about nothing. 

MYTH NUMBER TWO: THERE›S 

NO POINT IN RECYCLING 

What’s the point of recycling? Sometimes Norwegians 

seem possessed by recycling. Maybe we are. Because 

if we don’t recycle the Green Troll will in fact* hunt us 

down. On the other hand; if we are good at recycling, 

a lucky child will get a beautiful toy for Christmas 

made of recycled butter containers. What a perk! 

MYTH NUMBER THREE: MY INDUVIDUAL CON- 

SUMPTION DOESN’T HAVE AN EFFECT 

The textile industry is responsible for 8 % of global emissions. 

That’s more than the air traffic and shipping industry 

combined. To produce a pair of jeans they use 7000 liters 

of water. So, what about not buying clothes for a year? Or 

using all of the good vintage and secondhand stores in the 

city instead of fast fashion? Go for it – at least I do! Cheaper, 

stylish AND better for mother earth. What a deal! 

MYTH NUMBER FOUR: GRASS IS YOUR ONLY 

DIET OPPTION TO SAVE THE PLANET 

Of course vegetables, fruits and grains make a smaller 

ecological footprint than meat does. Therefore we 

should reduce our meat consumption. But hey! It’s also 

against human nature to make huge changes in a small 

amount of time. Go for meatless dinners every other 

day. And step by step swap the “meat days” with chicken 

or fish. It’s doesn’t just help with the environmental 

stuff, it’s also good for your health and your student 

wallet. But if you happen to have a golden student 

wallet, go ecological and local - that’s even better! 

MYTH NUMBER FIVE: MAN-MADE GLO- 

BAL WARMING IS A HOAX 

JUST NO. Read the reports. 

If you are tired of the debates, endless responsibility 

and arguments. Don’t do the daily changes for the 

big fuzzy environmental world goal. Do it for yourself. 

Your own health and wallet – I think you’ll be 

surprised by the positive impact it has on your life. 

XOXO The Myth Crusher 


10 PÅ UiA: EKSISTERER HULL? 

Jakob Berglund 

Jeg foreleser om skatt og 

moms, så for meg eksisterer 

hull. For eksempel smutthull 

i skattesystemet. Så ja, inntil 

hullene tettes så finnes de. 

Andreas Berthelsen 

Ja, ja! Det finnes hull. Det må jo 

være noe der. Et hull er jo noe! 

Sugandhi Arachi 

*ler*. Jeg har ikke peiling... 

De eksisterer! Jo. 

Jesper Foseid 

Hull! Selvfølgelig eksisterer hull! 

Det er kanskje ikke et fysisk 

objekt, det er mer abstrakt 

enn som så. Hull eksisterer 

som et konsept, men ikke en 

ting. Så, ja! Hull eksisterer. 

Vanessa Bjørgum Ulltveit 

Hull eksisterer, ja. De finnes, 

gjør de ikke det? De 

fylles jo med noe.. 

Baban Pavamveddy 

Jeg har ikke peiling på dette. Hull 

er jo av og til konstruert slik? Nei. 

Vent, jeg tar det tilbake. Hull 

eksisterer jo egentlig ikke. 

Birthe Noss Bjørnevåg 

Hull? Ja, jeg tror de eksisterer. 

Henrik Gill 

Nei, det er jo bare rom. Det er 

ingenting, omringet av noe. 

Anders Vik Høitorp 

Heh. Nei. Det er litt som med 

tid. Tid beskriver en interaksjon 

mellom fysiske objekter, 

men kan man si at tid eksisterer? 

På samme måte beskriver 

hull en egenskap med fysiske 

objekter, nemlig ikke-eksistens. 

Hull er mangelen på hva 

enn det er omgitt av. Så nei. 

Tone Lise Gyland 

Ja og nei. I henhold til fysikken 

så eksisterer de ikke, men 

sett i forhold til dagligdags 

tale eksisterer de. Det kommer 

an på definisjonen. 

38


Sinnafilosofen 

Dagens tema: FREE THE NIPPLE 

Er du en av dem som syntes det er greit 

at menn viser seg i bar overkropp offentlig, 

men ikke at kvinner gjør det? HER- 

REGUD FOR EN JÆVLA TOSK DU ER! 

Du tenker at en damepupp og en mannepupp er helt 

elementært forskjellige. At en damepupp er noe seksuelt, 

intimt og privat, mens en mannepupp kun er en 

ubetydelig og uinteressant liten utstikker. Hate to break 

it to you, men det er bare noe vestlig kulturelt bullshit 

noen idioter fant på for noen tusen år siden. 

Hvorfor skal et kvinnebryst skjules for samfunnet, 

egentlig? Gi meg én god grunn. Og ikke kom med et 

eller annet form for et historisk argument à la; «vi har 

dekket til kvinnebrystet i tusenvis av år», fordi det er det 

dummeste argumentet i hele verden. Den logikken rettferdiggjør 

blant annet incest og slaveri, og en haug av mye annet 

grums du ikke ville sagt deg enig i. Jeg tør faktisk påstå at man 

er like dum hvis man bruker den argumentasjonsformen, som 

man er hvis man stemmer Demokratene i et visst kommunevalg. 

Faktisk så vil jeg benytte denne gylne muligheten til 

å be deg, på generelt grunnlag, ta det vi-har-gjort-det-i-tusenvis-av-år-argumentet 

en gang for alle, å stappe det langt 

opp i endetarmen, fordi det er jeg så sinnsykt lei av å høre. 

TEKST OG 

ILLUSTRASJON: 

MARIUS JAHNSEN 

Og så kan du si at; «kvinnebrystene er seksuelt opphissende 

for menn, og å frigjøre dem bygger opp under 

en pornokultur vi ikke vil ha». Altså, jeg sier ikke 

at man skal løpe gjennom Markens med puppene ute 

heller. Jeg sier bare at damepuppen bør kunne vises 

frem i det offentlige, ikke at den absolutt må. 

Så.. hvor var vi?.. 

Pupper. Pupper er bare vev, hud, og fett, og masse annet 

som vi ellers tillater å vise frem. Men vi skal altså 

ikke tillate akkurat denne huden, dette vevet, og dette 

fettet, fordi det kan jo virke støtende for noen. 

Hva er du? 13 år? Slapp av, det er bare en føkkings pupp. 

«People are only allowed to exist in their natural 

state if I personally find them fuckable» 

- Unknown idiot 

Tenk LITT over det, så skjønner du at det bare blir dummere 

og dummere, nesten til det punktet hvor man ikke 

vet om man skal le eller grine. Det er altså ikke lov til å 

vise en dame sin brystvorte på for eksempel Facebook og 

Instagram, men hvis du redigerer inn en mann sin brystvorte 

på en damepupp, så er det lov. Altså, Jesus føkkings 

Kristus, det kan jo ikke bli dummere! En brystvorte har 

altså blitt akseptert i det offentlige basert på dens eiers 

kjønn. Ingen problemstillinger bør bli avgjort ut i fra så 

dumme, arbitrære betingelser, så hvorfor godtar vi dette? 

Når jeg ser en kjekk, veltrent mann gå i bar overkropp nedover 

Markens, så får jeg lyst til å kaste han i Otra, fordi jeg 

synes det ser helt sykt harry ut. Selv om jeg ikke liker det, så 

syntes jeg han bør få lov til å gjøre det (til deg det måtte gjelde; 

vi vet at du bare gjør det for å vise deg frem). Grunnen 

til at jeg reagerer når jeg ser det, er av helt andre grunner 

enn at det faktisk er en pupp, det er mer det at det er trist 

å se noen skrike etter oppmerksomhet på den måten. 

Jeg tenker at hvis du er en av de her; «people are only allowed 

to exist in their natural state if I personally find them fuckable», 

så må jeg be deg dra til helvete. Du kan godt mene at det 

er totalt upassende og ekkelt når kvinner har brystene ute 

offentlig, men da må du faen meg mene det samme om de du 

synes ser attraktive ut, så vel som de du ikke synes ser attraktive 

ut. 

Det har gått så langt at man, i 2019, diskuterer om det er sosialt 

uakseptert å amme offentlig. Man diskuterer altså om en mor 

skal få lov til å overføre noe av det mest nødvendige for et menneske, 

nemlig næring, til sitt avkom, foran andre mennesker. 

Altså, det er ikke sånn at alle har lyst til å amme offentlig, det er 

jo fordi det er føkkings nødvendig. Babyen griner og driter, har 

vondt i magen, og alt er bare ræva, og når mor da vet at alt blir 

bra med litt pupp, så er det klart at da slenger man ut puppen! 

Altså, vi menn, vi hadde jo slengt ut penis offentlig hvis det trakk 

av ti prosent på ølprisen, så vi skal egentlig bare holde kjeft. Vi 

setter oss jo på SKAGEN for billig øl, så hva vi gjør for å løse våre 

hverdagslige problemer er jo ut av denne verden skamløst. 

Til info; så finnes det en instagramside som heter @genderless_nipples 

som utfordrer instagram sine retningslinjer på dette. Veldig morsomt! 

Så hvis du er en av de som etter å ha lest denne ranten 

fortsatt tenker at menn i bar overkropp er innafor, 

mens damepupper skal skjules slik det «alltid» har blitt 

gjort; så er du en inkonsistent idiot. Takk for meg. 

40

FAKE 

NEWS 

Satirikum 

TEKST: VEGARD MØLLER 

FOTO: CREATIVE COMMONS 

BERNT OVE (29) MENER UNGE 

GAMERE ER ALT FOR RASKE! 

Bernt Ove Sjønning startet nylig initiativet “Boikott Fortnite” 

som en reaksjon på yngre gameres manglende respekt 

for de eldre. Han spilte CS 1.6 i mange år og selv om 

en telefon til en gammel venn tyder på at Sjønning var en 

gjennomsnittlig spiller, har Bernt Ove et annet syn. 

- Du kan kalle meg en undergrunnslegende. 

Han blir emosjonell når vi prater om glansdagene da han 

var på randen av å bli proff, men måtte gi seg på målstreken. 

- Skada fingeren! Hvem vet hvor jeg kunne vært i dag hvis 

ikke det var for ulykken. 

På hverdager selger han forsikringstjenester for selskapet 

Albania Trygghet og Sånt. Han gamer fortsatt litt på 

siden, men holder seg langt unna Fortnite. 

Hvordan våger du? Hører du på noe av hva jeg sier? Det 

handler om respekt for tradisjoner. Det handler om prinsippet 

om å ta seg god tid. Sikte før du skyter. Hvordan 

kan du skyte noen uten å se dem først? Gi dem i det minste 

en advarsel på forhånd. Hvis jeg hadde planer om å 

skyte deg nå, hadde du ikke i det minste fortjent en begrunnelse? 

I alle fall en forvarsel! Jeg må jo sjekke om du 

har våpen først, så spillet er rettferdig. Jeg kan ikke bare 

skyte deg ned helt ut av ingenting. 

Vi avslutter intervjuet etter den uttalelsen, da han åpenbart 

var mentalt utilregnelig. Vi angrer på at ikke vi meldte 

ham til PST da han forrige uke massakrerte en barneskole 

med en automat-rifle. Politiet var på åstedet etter 

45 minutter, men han hadde heldigvis kun rukket å skyte 

to barn. 

- Jeg prøvde spillet, men det var ikke noe for meg. Det 

handler om en manglende kultur for respekt. 

Bernt Ove følte seg regelrett latterliggjort den korte perioden. 

Han mener dagens 5-åringer er umodne og mangler 

respekt for tradisjoner. 

- I mine dager var det helt annerledes. De unge spillerne 

har helt gitt slipp på verdiene som holdt gaming-miljøet 

sammen. Som f.eks prinsippet om å ta seg god tid. 

FÆDRELANDSVENNEN LEG- 

GER SEG FLATE ETTER Å 

HA PUBLISERT HITLER 

FVN kom nylig i hardt vært for å ha utdrag på fra Hitlers 

Mein Kampf under det ekte navnet Adolf Hitler, som de 

tenkte var et pseudonym. Et utdrag fra “leserbrevet” går 

som følger 

“Så du mener de er alt for raske?” 

- Nei, det handler om å vise respekt for din motstander. 

Hvordan kan jeg vise at jeg anerkjenner deg som person 

uten å se deg i øynene først? Det er en fin linje mellom 

krig og kjærlighet. Du må se din fiende i øynene, så han 

skjønner at det er duell. Så må du sikte på hodet og skyte 

ham før han skyter deg. Kidsa nå til dags hopper over alt 

det der. De skyter deg før du ser dem. Jeg opplever det 

som juks! 

Jeg spør Bernt Ove om jeg er på skjult kamera og konfronterer 

ham med at det høres ut som han bare er bitter for 

at han er dårlig i Fortnite, men nekter å innrømme det 

ovenfor seg selv. Det liker han ikke. 

- Uvitenheten blant de brede massene om jødens indre 

natur, mangelen på instinkt og trangsynthet i våre overklasser, 

gjør folket til et lett offer for denne jødiske løgnsaksjonen. 

FVN sier de aldri ville postet det om de hadde skjønt at 

det var Hitler, men er klare på at takhøyden er stor og 

at bredde i kommentarfeltet er viktige for avisen, i følge 

debattredaktør Gregar Møller. Han presiserer likevel at 

de er forsiktige med å gi nazister en plattform. 

- Vi tenker oss veldig nøye om før vi gir nazister en plattform. 

Alt vårt høyreekstreme innhold er nøye gjennomtenkt. 


SATIRIKUM 

FAKE 

NEWS 

etterlyser pride-parade for folk som drikker vann 

Halvor Salve er offentlig talsmann «Vannlig», 

en interesseorganisasjon for folk som 

drikker vann. Nå etterlyser han en offisiell 

feiring av folk som drikker vann. Så... alle? 

Det oppstår en merkelig konfrontasjon i det jeg hilser på 

Halvor Salve. 

- Mener du alvor? 

Jeg hadde tenkt å spørre ham det samme, så jeg ble faktisk 

litt redd før han fortsatte: 

- Navnet mitt staves Halvor, men H-en er stum. 

Salve endret fornavn fra Alvor til Halvor grunnet en streng 

kvoteringsregel i organisasjonen hans. 

- For hvert medlem med forbokstav O må det alltid være to 

med forbokstav H. 

Organisasjonen har for øyeblikket kun 3 medlemmer. Salve 

skylder på manglende mediedekning. 

- Du hører aldri folk prate om oss som drikker vann. I en undersøkelse 

utført av Albania Krutt og Samfunnsforskning, 

hvor mange ganger tror du politikere nevnte oss dette valgåret? 

Salve insisterer på at jeg gjetter. «Var det 0?» spør jeg. 

- Det stemmer. Null! Vet du hvor mange som drikker vann i 

dette landet? 

Jeg sier nei i påvente av en statistikk, men det går opp for 

meg at spørsmålet er genuint heller enn retorisk; Salve aner 

ikke hvor mange som drikker vann og håpte tilsynelatende 

at jeg hadde svaret. 

- Jeg vet ikke hvor mange som drikker vann og det i seg selv 

er en skandale. Ingen offisiell kartlegging er gjort. 

Han poengterer videre at til tross for manglende empiri, har 

vi gode grunner til å tro at mange drikker vann. Han estimerer 

at det i alle fall er snakk om 7,7 milliarder. Jeg stiller 

ham det åpenbare spørsmålet: hva er vitsen? 

- For ikke lenge siden valset homofile og transpersoner 

rundt Norges gater for å markere sin stolthet. Men hvor er 

paraden for de som drikker vann? 

Jeg forklarer Salve at hele poenget med PRIDE er at LHBTQ+ 

personer lenge har blitt fortalt at de må skamme seg over 

hvem de er og ber ham eksemplifisere hvordan det samme 

har skjedd med de som drikker vann. Han ignorerer spørsmålet 

mitt. 

- Når så du sist gang noen feire sin kjærlighet for vann? Skeive 

Sørlandsdager skal liksom feire mangfold. Vet du hvor 

mange som drikker vann? 

Ikke si mangfoldige. 

- Mangfoldige! 

Jeg vurderer å gi opp intervjuet i, men presser ham ytterligere 

på hvordan han diskrimineres. 

- Visste du at 9 av 10 selvmord tas av folk som drikker vann? 

Hadde trodd det var høyere, men jeg ignorerer det og ber 

ham heller adressere poenget om hvordan folk som drikker 

vann marginaliseres. Han svarer med å gå på det som må 

være tidenes dummeste rant om hva han kaller «strukturell 

vanninisme». Det går ut på at selv om få enkeltpersoner 

åpenlyst diskriminerer mot mennesker som drikker vann, 

blir de, eller vi, systematisk undertrykt av strukturelle faktorer 

i samfunnet som for eksempel språket. 

- Hvis noe er stygt, er det vannskapt. Hvis noen er gale, er de 

vannvidd. Hvis noen oppfører seg urimelig, er de vannskelige. 

Vi tenker ikke over det til dagligdags, men disse strukturene 

er med å underbygge undertrykkingen av oss som 

drikker vann. 

Jeg vil ikke gjøre situasjonen kleinere med å påpeke at han 

staver alle ordene feil, men kontrer med eksempelet: vanlig. 

- Kun én n. Ingenting med vann å gjøre. En skandale i seg 

selv at ikke ordet er «vannlig», med tanke på hvor vanlig det 

er å drikke vann. 

Jeg jeg tror vi avslutter der. 

42

FAKE 

NEWS 

SATIRIKUM 

GREGAR MØLLER SUSPENDERT FRA UNIKUM 

- «FOLK SKJØNNER IKKE HUMOREN MIN!» 

Gregar Møller, Politisk redaktør i Fædrelandsvennen og kommentator 

i Unikum er utestengt fra Unikum på ubestemt tid. 

Valget er tatt i lys av kontroversielle valg og uttalelser fra den 

siste tiden. 

Det hele begynte da han hogget av egen penis for å unngå fengsel 

etter å ha misforstått den nye foreslåtte samtykkeloven, før 

han senere anklagde 33 forskjellige aviser for å lyve om hendelsen. 

Gregar avfeier kritikken. 

- Jeg er da ikke rasist, jeg er en vestlig sjåvinist. 

«Og forskjellen er...?» 

- Navnet. 

Jeg setter pris på ærligheten. Den siste dråpen var hans kommentar 

i Fædrelandsvennen 23.09.2019, «Om kvinner og negeres 

stemmerett». Gregar sier de sterke reaksjonene er uforståelige. 

- Det er en politisk korrekt fadese av episke dimensjoner. Jeg 

argumenterer for alles stemmerett enten de er kvinner, neger, 

mullatt eller guling. 

Det gikk fra vondt til verre da han som politisk redaktør i Fædrelandsvennen 

valgte å godkjenne et utdrag fra Hitlers Mein 

Kampf. Konfrontert med rasismeanklager påfølgende dag på 

direktesendt TV fulgte han opp med nye rasistiske uttalelser. 

Han benekter det. 

- Folk skjønner ikke humoren min. Alle er på jakt etter å bli 

krenket om dagen! 

«Du sa «heng alle negere» på direktesendt tv?» 

- Men nå siterer du meg ut av kontekst. Vi hadde en diskusjon 

om når det var greit å si ordet neger. Jeg brukte det som et eksempel 

på når det ikke var greit. Kontekst er alt! 

For ordens skyld, Gregar sa ordrett følgende: 

- Når du kan si «neger» kommer helt an på hva som ligger bak, 

som med et hvilket som helst annet ord. Det er stor forskjell på 

å si «heng alle negere», som er litt på kanten, og hverdagslig 

bruk som «Hei, neger!» eller «Har du sett hvor mange negere 

det er på 31-bussen om dagen?». 

Kommentaren hans i FVN har liknende ordbruk. Kort oppsummert 

bruker Gregar 90% av kommentaren sin på å gå gjennom 

diverse problematiske forhold med kvinner og innvandreres 

stemmerett: 

- Problemet med vestlig kultur er at vi gav opp på valget å undertrykke 

kvinnene våre. Kvinner er biologisk programmert 

til å stemme emosjonelt og inkluderende. Bare se på Sverige! 

Kvinner er overveldende positive til åpne grenser og nå blir 

de voldtatt av de samme mennene de stemte for å slippe inn. 

Likevel støtter jeg deres rett til å ta dårlige valg fordi jeg forstår 

opplysningstidens idealer. Kjerringer, mongoer, åndssvake, 

sand-negere, vanlige negere, homser, lesber, japser, tatere og 

sunnmøringer; vi er alle skapt av en og samme Gud og velsignet 

med den samme retten til å stemme ved stortingsvalg. 

«Forstår du ikke at folk reagerer på sånne uttalelser?» 

- Jeg er uenig i reaksjonene, men jeg forstår at det kan være 

vanskelig å se nyansene i humoren min. Det med sunnmøringer 

var jo for eksempel humoristisk ment, mens andre aspekter 

er ment å kommunisere seriøse poeng. Det kan være vanskelig 

å se forskjellen hvis ikke du kjenner meg. Dessuten er 

jo ironi og humor generelt vanskelig å kommunisere skriftlig. 

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: LISA HALVORSEN 


44

Unikum oktober 2019

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?