Unikum oktober 2019

unikumnett

Ny måned, ny utgave!
I denne utgaven av Unikum finner du lassevis med godt lesestoff om psykisk helse til ære for Verdensdagen for psykisk helse torsdag 10. oktober. Du finner også flere saker i vår nye spalte Satirikum, samt studentsaker om både økonomi og demokrati. Vi stiller de vanskelige spørsmålene "Eksisterer hull?", "Hva er poenget med kildesortering?", "Hva gjør du når det allerede er oktober og du har 0 venner?" og mye mye mer.

Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2019

et studentdemokrati

i krise?

+ bortvist student tapte saken, men er velkommen tilbake på uia

+ TO voldtATT og 24 seksuelT trakasserT på uia I ÅR

+ PSYKISK helse S.21-28

+ det er oktober og du har 0 venner; hva gjør du?

+ WHY NO ONE SHOULD EVER LISTEN TO JORDAN PETERSON EVER AGAIN

+ HVORDAN SNAKKE TIL HVITE GAMLE GUBBER OM KLIMA

+ sinnafilosofen: free the nipple (trigger warning: nipler vises)


SINNALEDEREN INNHOLD

Hei, kjære representant for Velferdstinget. Jeg

skjønner at det gir et dårlig førsteinntrykk med

en forside som insinuerer at studentdemokratiet

er sammenliknbart med Hiroshima og det

hjelper trolig lite at deler av planen var å bruke

den til å manipulere dere til å lese en leder

hvor jeg tigget etter penger, helt til jeg oppdaget

at alle verv i fordelingsutvalget var ledige.

Forøvrig synes jeg den betydellig mindre

katastrofale bombingen av Nagazaki er en langt

mer presis analogi enn Hiroshima, som jeg

simphelten valgte på bakgrunn av dens gjenkjennelighet.

Når dere leser søknaden vår om

flere sider og større opplag, husk at dere var uten

verv og at jeg var generøs nok til å avslutte den

tabloide overskriften med et spørsmålstegn.

Et studentdemokrati i krise? Det slår meg som

inkonsekvensielt hvilket adjektiv vi benytter

oss av. Tragedie, katastrofe, fallitt, ragnarok. Semantiske

uenigheter bør vi legge til side så lenge

arbeidsutvalget til Studentparlamentet får hete

STA-styret. Sure, det er kanskje virkelighetsnært

at dere kaller dere et styre når dere i så stor grad

styrer STA, men jeg tviler på at Jacob endrer Pål

Harvs stillingstittel til ordfører av den grunn.

Det som betyr noe er de faktiske forhold. 9%

stemte ved forrige valg, de aller fleste sentrale

stillinger i studentpolitikken ble tilegnet uten

opposisjon og her og nå kan en hvilken som

helst student gå rett inn i et råd, styre eller

utvalg i UiA og ha direkte beslutningsmakt. Bare

send en e-post til STA, så hooker de deg opp.

Spørsmålet er ikke om det er krise, men

hvorfor. Hvorfor er ikke studentene interesserte

i å styre universitetet sitt?

Og det er nettop det sistnevnte som er relevant

her. Jeg gidder ikke bruker nok en leder på å

skyte i alle retninger og lage vitser på andres

beskostning. Bare en halv, og det har jeg allerede

gjort, så nå la oss gå rett i strupen på problemet.

Det er ikke Benedicte Nordlie, Thomas Johnsen

eller Jacob Handegard Haugmoen (faen, omvendt

rekkefølge) sin feil. Vet du hvem sin feil det er?

Det er min. Og sannsynligvis din.

Og andres, men det kommer jeg til. Tror du

jeg stemte ved SP-valget i fjor? Fuck no! Jeg

fikk ikke med meg at det var en gang.

Og der er vel kjernen i problemet! Det er så jævlig

mye reklame på dette universitetet: Dag Søras er

tilbake, Arif kommer snart på Østsia, bønnemøte

på tir.. tors.. tror du jeg vet når det jævla bønnemøtet

er? NEI, men jeg vet at politikk er jævlig

mye viktigere enn all den dritten som skamløst

promoteres på hvær jævla skjerm, overhead og

plakat! Det er umulig for meg å unngå å få meg

meg at veldig snart er det konsert med to folk som

tilsynelatende ikke har noe å gjøre med hverandre

utenom at den ene skal åpne for den andre

og begge to heter Henrik til fornavn. Men at jeg

kan stemme... det tenker ikke de som trekker i

trådene er like viktig som å sørge for at alle vet at

Staysmann og Lazz skal på Bluebox og vise folket

at de har verdensredkord i høyest antall drittlåter

spilt av samme artist på en og samme kveld.

Jeg er rasende! Jeg nekter å la noe sånt skje igjen!

Sunniva Whittaker. Du gikk til valg på å gi makt til

studentene og jeg stemte på deg fordi Kristian fra

«Oss Privilegerte Imellom» sa det. Nå forventer jeg

at du tar ansvar. Ikke bare krever vi gratis reklame

for valget overalt. Du må engasjere fakultene til å

involdere linjeforeningene. Jeg tar med glede debattene.

Hva med én debatt på Østisa per fakultet?

Men først! SiA-valget! Jeg nekter å være kjent med

at 7 folk stiller til 5 faste plasser i et så viktig valg

så lenge jeg er redaktør i Unikum og jeg håper det

er like viktig for deg som rektor. La alle skjermer

vise at VT velger SiA-styret 13. november og hver

student i hele føkkings Agder har lov å stille.

Jeg tråkker trolig på noen ømfintlige tær, men jeg

kritiserer for å forbedre. Forsidesaken er provoserende,

tabloid, til tider useriøs og på grensen til

litterær fordi jeg er villig til å risikere hva som helst

for å gjøre det de trodde var umulig: gjøre studentpolitikken

spennende for den alminnelige student.

Nå håper jeg ledelsen ved UiA er villig til

å legge inn den samme innsatsen og vise,

ikke bare med ord, men med handling;

at Universitetet er til for studentene.

4 Et studentdemokrati i krise?

11 Bortvist student tapte saken, men er

velkommen tilbake på UiA

12 To voldtatt og 24 seksuelt trakassert på

Universitetet i år. Ingen vedtak iverksatt.

13 Økonomien stresser hver tredje student

15 VT og SiA krangler om mistillitsretten

16 Studenter med handikap får ikke det

de har krav på

17 Studentnytt

18 Gonzofylla

21 Seksjon: Psykisk helse

22 10 tips til når en venn har det vondt

24 Det er oktober og du har 0 venner;

hva gjør du nå?

26 The Adverse Childhood Experiences Study

28 Dikt: Tomheten i harde menns

hjerteknuste drømmer

30 Kulturkalender

31 Den fantastiske plasten + bærekraftig spalte

32 Et eventyrlandskap av en utstilling

34 Why no one shoud ever listen to

Jordan Peterson ever again

36 Hvordan snakke til hvite gamle gubber om klima

37 5 myths about envirnomental issues

38 10 på UiA: eksisterer hull?

40 Sinnafilosofen: Free the nipple

41 Satirikum

42 Etterlyser parade for de som drikker vann

43 Gregar suspendert

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert oktober 2019

Utgave nummer 8

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Marthe Elden Wilhelmsen, Vilde Hagen Svanberg,

Enes Mala

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Creative Commons

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Rebekka Hauge Aukland, Dina

Tegnander, Lisa Halvorsen, Kjersti Søvold,

Sondre R. Maaseide, Emil O. Espeland, Kristin

Knutsen, Marius Jahnsen, Olea Norset, Marthe

Holm, Helene Alsaker, Morten Fjelldalen, Silje

Wilhelmsen, Åsne Ingersdatter, Iselin Dahlen,

Snorre Grimstad, Trym Staurheim.

ILLUSTRATØRER:

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen, Rebekka Yr

Arngrimsdottir og Raymond Wang

FOTOGRAFER:

Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Hæge Håtveit, Vegard Møller, Iselin

Dahlen, Åsne Ingersdatter, Øystein Thorvaldsen, Pexels

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Andreas B. Guthe, Mats Sauro Høimyr,

Rebekka Hauge Økland, Snorre Grimstad

KORREKTUR:

Vegard Møller, Rebekka Hauge Økland, Snorre Grimstad, Andreas

Guthe

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 3


TEKST: VEGARD MØLLER | MALING AV ANDY THOMAS EVARD MUNCH OG JEAN-LOUIS PRIEUR, MANIPULERT AV VEGARD MØLLER

Et studentdemokrati i krise?

- Mine opplevelser av studentdemokratiet på nært hold

4

Det et tirsdag på Østsia. Jeg holder på å bestille øl nummer

fire eller fem idet jeg ser meg til høyre. Jeg ser rett inn i øynene

til et av de få kjente ansiktene i studentmiljøet. Du skjønner

hvilken gjeng jeg snakker om. Har du hilst på Robin

Moudnib eller har du bare sett ham så jævlig mange ganger

at du aldri får vite om du har hilst på ham før du spør ham?

Det var akkurat denne fornemmelsen ansiktet gav meg. Jeg

så tilbake på bartenderen og bestilte en øl mens jeg tenkte

over hvor jeg hadde ham fra. “Vegard Møller, redaktør i Unikum?”

hører jeg fra fyren som tydeligvis har vært gjennom

en liknende forvirring. Han strekker ut hånda for å hilse.

“Thomas Johnsen, leder for Velferdstinget. Du skal være

ordfører på den politiske debatten til mandag? Vi er medarrangører.

Du kunne ikke møte i dag?” Helvete, tenker jeg. Nå

på mandag? Jeg skal sende ny avis til trykkeriet på søndag

og er stappa frem til det. Jeg har en halv dag på å forberede

en politisk debatt jeg ble valgt til å hoste på trynefaktor eller

som FIVH-leder Silje Wilhelmsen formulerte det på messenger

“fordi du er kul”. I skrivende stund vet jeg enda ikke

hvem som anbefalte meg, men jeg har lært nok om studentvirksomhet

de siste ukene til at det var null andre forslag og

at jeg ble enstemmig vedtatt. Jeg klager ikke. Jeg er skapt for

slike anledninger og jeg lagde et helvetes show.

Jeg setter meg ned på et bord med Thomas selv om jeg har

en redaksjon å ta vare på. Det er synd, men de skjønner

ikke hvor viktig dette er. Det var åpenbart at Thomas og jeg

hadde gjensidige interesser av en samtale. Han trengte min

hjelp til å unngå at neste SiA-valg ble en fadese, og jeg vil

høre hvorfor uavhengige kilder sa at folk i Velferdstinget var

misfornøyd med meg som redaktør. Vi prater om august-utgaven

hvor det var elleve bilder av meg for hver studentpolitiske

artikkel og alle de negative tilbakemeldingene jeg

hadde fått. Jeg vet ikke om Thomas var ærlig eller taktisk da

han sa han den elsket nye retningen til avisen og at mangel

på studentpolitikk var det eneste han reagerte på, men da

jeg fikk vite at årets VT ikke en gang hadde møttes enda, var

det deilig å innse at vi kunne begynne med blanke ark fra

nå av. VT fiansierer tross alt mesteparten av driften vår. Jeg

forklarte ham om mine planer om artikkelen “Hva i helvete

er STA, Studentparlamentet, SiA og Velferdstinget?” “Har du

penn og papir?” spør Thomas og tegner følgende kart.


FEATURE

STUDENTPOLITIKKEN I ET NØTTESKALL

“Alt begynner med STA, Studentorganisasjonen i Agder. Det

høres ut som de er for alle studenter i Agder, som VT og SiA,

men de er en interesseorganisasjon som påvirker UiA ved

hjelp av lobbyvirksomhet og RSU”, forklarer han. “RSU?”

spør jeg forfjamset. “Råd, styrer og utvalg i UiA. Ca 20%

er studenter.” “Og Studentparlamentet? Hvor kommer de

inn?” spør jeg, utvitende om min uvitenhet. “Studentparlamentet

er bestlutningsorganet i STA. De er de 25 folkevalgte.

De velger så et arbeidsutvalg som skal påvirke UiA med lobbyvirksomhet

basert på hva parlamentet vedtar.” Jeg later

som jeg skjønte at Studentparlamentet og STA var samme organisasjon.

“Og STA-styret?” spør jeg. “STA-styret er arbeidsutvalget”

svarer Thomas. “Så hvorfor heter de STA-styret?”

Thomas ler tilbakeholdent. Jeg er ikke den første som har

stilt ham det spørsmålet. Han fortsetter; “så velger de 7 av

12 representanter til Velferdstinget.”

“Og Velferdstinget fordeler pengene fra semesteravgiften

vår?” spør jeg for å virke mindre som en idiot. “På en

måte” svarer Thomas, og forklarer “Vi gjør primært to ting:

fordeling av studentsosiale midler og valg av fem faste og

vararepresentanter til SiA-styret.” SiA vet jeg en del om, så

jeg benytter muligheten til å vise det. “Og SiA driver Østsia,

Bluebox, Sørbok, kantina og Spicheren?” “SiA Helse, SiA

Bolig...“, supplerer Thomas, men jeg er ikke ferdig med å

bevise at jeg har forstått litt: “De bygger studentboligene”.

“De styrer og arrangerer det meste som påvirker oss utenom

UiAs undervisningslokaler, ansettelser, pensum og annet

undervisningsrelatert”. “Og de er styrt av studentene?” spør

jeg entusiastisk, og tenker at det er dritfett. Thomas ser på

meg som om jeg oversimplifiserer. “Jeg vet ikke.”

HVEM STYRER EGENTLIG SKUTA?

“Det handler om kunnskapsmakt”, fortsetter han. “Jaaaa”,

svarer jeg. Det begrepet kjenner jeg fra statsvitenskapen, og

jeg ser hvor han vil. “Det er derfor det er så viktig at vi har

nok kvalifiserte kandidater”. Nå skjønner jeg. Hvis Pål Harv

(administerende direktør) har all kunnskapen, og kommer

med alle forslagene snakker vi om en helt annen virkelighet

enn hvis SiA-styret er engasjerte og informerte. Hvis ikke de

har kunnskap eller bruker tid til å få all nødvendig kunnskap

kan vi befinne oss i en situasjon hvor administrasjonen

instruerer sitt beslutningsorgan av uvitende nikkedukker i

hvordan de skal instrueres og i realiteten instruerer seg selv.

Einar Gerhardsen og hans flertallsregjering dominerte Stortinget,

og rådmenn over hele Norge får ordførere til å se ut

som Kong Harald. Hvordan vet vi at det samme ikke gjelder

i studentpolitikken?

“Hvor mange stilte forrige gang?” spør jeg. “Syv kandidater.”

«WHAT?! Syv kandidater til fem posisjoner? bryter jeg ut

med kontrollert volum. “Teknisk sett til ni posisjoner hvis du

regner med vara”. Jeg blir satt ut av hva jeg hører.

Det er 12.000 studenter på UiA. Alle kan stille. Fem av ti posisjoner

i styret er studenter, og siden de velger styreleder som

har to stemmer, har vi muligheten til å dominere SiA-styret

6-5 i HVER JÆVLA BESLUTNING! Så stiller syv folk?! Det er

flere medlemmer i Wu-Tang Clan enn det var kandidater til

forrige SiA-valg!

Hver kandidat stilte med 71.4% sjanse for å fast plass, og

100% for å bli vara. Hvordan er det mulig? “De skulle fått

betalt”, sier jeg. Det er løsningen. «De får 3000 kr per møte»,

opplyser Thomas.

Holy fuck! Jeg må snakke med Jacob!

Men først må jeg hjem å skrive. “Er det mulig å komme på

VT-møter?” “Ja, jeg tror allerede vi sender innkalling.” “Og

SP-møter?” Ja, bare snakk med Irene sikkert?”.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 5


VEGARD + JACOB

Jeg møter Jacob Haugmoen Handegard alt for tidlig på morgenen.

Okay, jeg møter ham kl. 09:00, men du kjenner ikke

livet mitt. Inntrykket mitt av Jacob er positivt. Han er en miljø-woke

ny-liberalist og dialekta hans er forstyrrende ambigiøs,

men han er seriøs, smart og jeg er ikke i tvil om at han

bryr seg om studentene. Jeg tror ikke han liker meg, men

det er sikkert bare fordi han ikke liker meg. Det er nok av

empiri å basere den vurderingen på.

Men jeg har mye å takke ham for. Han gikk til valg på mer

åpenhet i SiA og nå er denne galningen invitert på neste

møte. Snakk om å få gjennomslag!

Jacob er styreleder av SiA, men han stiller ikke til gjenvalg.

Han fikk nemlig plass i fylkestinget hvor han representerer

Venstre. “Er du fornøyd med konkurransen om plassene i

SiA-styret?” spør jeg. “Nei, men jeg tror mye har å gjøre med

at folk ikke føler de er gode nok.” Hvis han har rett, er det

bekymringsverdig. Ingen folk er verre enn de som tror de er

gode nok. Med unntak! (jamfør: Jacob). Han sier det er mange

flere kompetente folk som burde stilt. Han legger til «Det

er ikke så vanskelig! Vi fikk god opplæring. Man får ansvar

over en organisasjon som omsetter for 250 millioner i året!

Det er en kjempespennende erfaring. Det er bare å stille, så

blir du intervjuet og til slutt valgt eller ikke».

Jeg følger opp med å utfordre ham på hvorvidt Pål Harv styrer

sjappa. Han mener det blir en overdrivelse, selv om de

fleste sakene kommer fra administrasjonen. “Jeg opplever

ikke at Pål fremmer saker som er dårlige for studentene.”

Avslutningsvis nevner han at neste styre får bli med å forme

“studentbyen” på Lund Torv. Basert på hva Thomas og

Jacob har sagt, har jeg laget en liste om hvordan og hvorfor

du bør stille til SiA-valg valg.

6

hvordan stille til valg

1. gå til vt-agder.no

2. Trykk på

3. svar kort

4. Bli intervjuet

5. sitt og håp at

du blir innstilt

hvorFOR stille til valg

1. DU FÅR STYRE SIA

2. DU FÅR OPPLÆRING

3. DU FÅR 3000KR/MØTE

4. 71% AV DE SOM STILTE

I FJOR FIKK FAST PLASS

5. DØDSBRA PÅ CV-EN


VEGARD PÅ VT-MØTE

Jeg har tatt heisen på UiA manger ganger, men dette er annerledes.

A1, A2, A3, A4, A5, A6, A7. Ah, jeg føler meg som

rektor. Møtet ledes av han skalla fyren som får chille gratis

på sofaen vår. Først på agendaen i VT-møtet var å fylle

posisjonene i SiA-styret. Slapp av. De fem faste plassene er

fylt. Mange av de bor kanskje utenfor Agder, men nå er det

snakk om de tre siste varaposisjonene. Jeg er spent helt til

jeg hører dette:

- Da har vi tre kandidater denne uka, i motsetning til ingen

forrige uke.

Forbedring. Tre kandidater til tre plasser. Det kan vi jobbe

med. De blir i hvert fall fylt! En av dem hadde møtt opp. Han

holdt en tale hvor alt jeg husker er: (les på kvinesdaldialekt)

- Jeg er en reflektert person [...] opptatt av andres perspektiver

[...] klar for å kjempe for studenter.

De to andre møtte ikke opp, vi får høre litt om dem via

e-post. Hyggelig at en av de er Matias Smørvik, min tidligere

sjef. Jeg ville garantert stemt på ham, til og med hvis det var

konkurranse om plassene. Alle tre blir enstemmig valgt, så

klart. Er jeg gal eller burde det vært mer konkurranse? Thomas

Johnsen bekrefter min tilregnelighet senere på Østia.

SiA-styret. Det vil bety at selv om de gjør de grovestre overtramp,

som å selge SiA til Kurt Mosvold, kan man ikke avsette

dem. Sådan vil endringen føre til at studentene i SiA-styret

verken er ansvarlige ovenfor VT eller studentene som

har valgt inn VT-representantene som velger SiA-styret. En

fin analogi er hvis regjeringen ville frata Stortinget retten

til å kaste ministre og regjeringer. Hvis du er i VT, MÅ du

kjempe mot dette.

Popcorn time! Nå blir det draaaama.

....Right?

Ja, noen rekker opp hånda! Faen, det spørsmålet vitner

kun om uvitenhet, og jeg er ikke frekk nok til å sitere det.

Ingen flere spørsmål? Selvfølgelig, alle er klare for debatt.

“Da åpner vi for diskusjon”. [...] “FFFFFFFFAAAAAAAEEEE-

EENNN!” brøler jeg inni meg. Ingen diskusjon! Jeg prøver å

finne synonymer med krise. Jeg skrev ned harnisk, katastrofe

og hungersnød. Som jeg sa til dem på Østia etterpå:

- Det vitner ikke om et sunt studentdemokrati at vi sliter

med å fylle de ti plassene.

Thomas Johnsen er leder for arbeidsutvalget i Velferdstinget.

Beslutningsorganet er de 12 faste representantene i Velferdstinget.

Ingenting kan vedtas uten flertall, så all makt

ligger på papiret hos de 12. Eller 7. Det var 7 som møtte opp.

Prøver å smile.

Likevel er det en klar trend gjennom hele møtet.

1. Thomas eller andre fra AU fremmer forslag.

2. Det åpnes for spørsmål, men ingen stilles.

3. Det åpnes for diskusjon, men vi mennesker takler bare så

mange sekunder med klein stillhet.

4. Forslaget blir enstemmig vedtatt.

“Nord-korea!” brøler jeg

inni meg. Jeg har ikke talerett.

Jeg tror virkelig ikke Thomas har lyst å være diktator, men

rådet hans gjør det ikke lett for ham. Det kan som sagt tenkes

at det er asymmetri i deres kunnskapsbalanse og interesse

for politikk som forårsaker det. Poenget er altså at et

velinformert og engasjert beslutningsorgan i virkeligheten

er langt mer mektig enn et parlament fullt av uinformerte

representanter som såvidt bryr seg nok til å møte opp. Sorry,

Thomas. Du er intelligent, hardtarbeidende og en legendarisk

drikkebuddy, men du må rydde opp i rekkene dine.

Det var spesielt et øyeblikk som brant seg fast. Thomas informerer

om samskipnadsrådets forslag om å fjerne Velferdstingets

rett til å fremme mistillit mot de folkevalgte i

«Jeg har aldri i mitt liv ønsket talerett så sterkt.»

Før jeg gikk på en høylytt og langdradd tirade om Montesqieu

og maktfordelingsprinsippet. Jeg har ikke aspergers,

men jeg skjønner at folk spør. De skulle ikke fatte noen endelig

beslutning den dagen. Det er det Stortinget som skal.

De skal bare formulere sin mening til fremtidige høringer.

Og som Thomas informerer meg om på tomannshånd:

- De er nye. Maktfordelingsprinsippet sitter ikke i ryggmargen

på folk.

Thomas tror mye vil endres etterhvert som representantene

blir varme i trøya, og at mye skyldes mangel på sosialt

samhold.

- De vil lære å snakke etterhvert.

Det gjenstår å se. I mellomtiden valgte jeg å sjekke hvem

som styrte skuta på STA.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 7


REVOLUSJON I PARLAMENTET?

25. September ser jeg det nye Studentparlamentet møtes for

første gang. Jeg har lave forventninger. Jeg er klin edru, og

de sa møtet kunne vare fire timer. Det kunne de sagt i innkallingen,

men det er greit. Jeg klager ikke. Jeg har ikke talerett,

så hvem skal jeg klage til? Ved siden av meg sitter Silje

Wilhelmsen fra FIVH, Thomas og Jacob. Jeg har kun positive

inntrykk av Silje, men jeg får aldri vite hva Thomas og Jacob

hvisket om kontinuerlig gjennom hele møtet. Jeg sier ikke

at du ødela reportasjen min, men… bare glem det. Håper

du fortsetter å bruke meg som ordstyrer på viktige arrangementer.

Jeg takker ja til alt som involverer oppmerksomhet.

Spør psykologen min. Ok, serious face. Nå begynner vi.

STA har i årevis slitt med å fylle setene i parlamentet. I fjor

var de så få at de måtte supplere inn nye medlemmer utenfor

valgsystemet. Liksom “Hei, vi har ledige plasser. Førstemann

til mølla!”

24 av 25 seter er fylt. Organisasjonskonsulent Irene Bredal

fryder av glede:

- For første gang på mange år er vi ekstremt vedtaksdyktige.

Når det er sagt, har jeg aldri sett Irene være noe annet enn

glad. Til og med da hun informerte meg om at jeg hadde

glemt å skru av plata på kjøkkenet for fjerde gang på rad var

hun jovial. Vel vitende om at de har installert ny teknologi

for å automatisk skru av plata, og det utelukkende på grunn

av meg og mine distré tendenser.

Da begynner vi! Jeg forventer et arbeidsutvalg som legger

frem hver eneste sak, og møter null motstand fra et nikkeorgan

som serverer sitt arbeidsutvalg diktatur på et sølvfat.

Saker til eventuelt er null. Det betyr at hver eneste sak er

lagt frem av arbeidsutvalget. Check! Forretningsorden og

Framtiden i Våre Henders søknad om medlemskap vedtas

enstemmig med til sammen to spørsmål og null debattinnlegg.

På SP-møter stemmer du ikke for, du stemmer mot,

virker det som. Det er vanskelig å sette fingeren på hva jeg

føler, men stemingen i rommet sier liksom at STA-styret skal

styre, mens de andre bare sitter der som et sikkerhetsnett

for å legge ned veto hvis STA-leder Benedicte Nordlie foreslår

at jødiske studenter bør ha en stjerne på brystkassa så

vi vet hvor vi har de. Jeg regner med handlingsplan blir vedtatt

uten diskusjon som i VT-møtet.

Men det er noe helt annet jeg er vitne til.

I den eksisterende handlingsplanen fra siste møte i fjor vil

STA-styret fjerne et bestemt punkt: «STA skal se på muligheten

for å endre organisasjonens grafiske profil, samt navnet

på STA-styret.»

Mens STA-styret er positive til å endre grafisk profil, fremmer

de et forslag om å fjerne delsetningen “samt navnet på

STA-styret”. De vil ikke bytte navn til arbeidsutvalg. Man

skulle tro det var en bagatell, men du kan høre en knappenål

falle. Thomas og Jacob sitter uvanlig langt fremme på stolen.

Stemningen er intens, lidenskapelig og som obersvatør får

man inntrykket av at det handler om liv og død. Men først

og fremst er det styre mot parlament. Først ut er Sofie Klit.

- Jeg har gjort et kjapt Google-søk, og det virker som alle de

andre universitetenes studentorganisasjoners arbeidsutvalg

kaller seg arbeidsutvalg.

Boom! Sofie markerer seg gjentatte ganger med opplysende

presiseringer som fører til at selv de mest uvitende parlamentsmedlemmene

kan ta informerte valg. Det er ikke første

gang parlamentet har forsøkt å endre navnet til et motvillig

STA-styre. Det er fjorårets parlament som la det til og

årets er klare for å fortsette kampen. Adam Tzur, kommunikasjonsansvarlig

i STA-styret vil beholde navnet. Du hører i

stemmen hvor viktig det er for ham.

- Vi jobber drithardt. Langt over stillingsprosentene våre!

Det navneskiftet vil undergrave hvor hardt vi faktisk jobber.

Så klart vil de ikke bytte navn. STA-styret høres mye bedre

ut å jobbe i enn arbeidsutvalget til STA. Men er det relevant

for parlamentet?

- STA, SiA, SP… ingen ser forskjellen! Det er verdt pengene å

få slutt på forvirringene!

8


fastslår Fredrik Arntzen og understreker at mye av motivasjonen

min for å lage denne reportasjen til å begynne med.

Stemte jeg i fjor? Ikke faen! Jeg visste ikke det var valg en

gang. Og tror du jeg kunne forskjellen på en STA og en SiA?

STA har liksom tre navn da. Studentorganisasjonen i Agder

(hvilkets intialer er SiA), STA-styret og Studentparlamentet.

Er det åpenbart for utenforstående at disse tre henger

sammen og hvordan de gjør det? Nei, mener Fredrik Arntzen,

parlamentsmedlemmet som kanskje mer enn noen andre

bidro til intens debatt ved flere anledninger, og til tider

så ut til å være alene om å tale mot STA-styret.

«Arbeidsutvalget til VT heter arbeidsutvalget til VT. Vi bør

hete Studentparlamentet og arbeidsutvalget til Studentparlamentet»

hevder han med intensitet og lidenskap. Han står

til og med oppreist.

Det er votering. Stillheten senker seg, og det jeg trodde kom

til å bli dørgende kjedelig, er plutselig verdt å pitche til en

arbeidsledig filmregissør. Vi sitter i B3, men det føles som

bastilledagen.

“Da voterer vi på STA-styrets forslag om å stryke delsetningen

om at de skal se på endring av navn. De som

er uenig stemmer nå» informerer Christine Alveberg.

«Avholdende!»

«Kontra!”

...

Jeg møter blikket til Thomas for å sjekke om han ser det jeg

ser.

“Og forslaget faller.”

Sjokkbølger pulserer gjennom salen! STA-styret må nå jobbe

med å legge frem et forslag til ny grafisk profil med eventuelt

navnebytte og legge det frem for parlamentet til votering.

Det kan virke som vi har sett begynnelsen av slutten på det

20 år gamle navnet. Feature-reportasjen er en relativt fri

sjanger og de lærde strides om hvorvidt den skal karakteriseres

som objektiv eller subjektiv, men den er ikke fri nok til

at jeg eksplisitt kan utrykke hva jeg mener om dette, så jeg

håper jeg har gjort en god jobb med å insinuere det.

Trenden gjentok seg på Fredrik Arntzens forslag om at UiA

skal bryte loven og flagge med regnbueflagget på Skeive Sørlandsdager

neste år. STA-styret viser til at i stedet for å bryte

loven viste de støtte med regnbuefarget gangfelt og masse

bannere. Men fuck det, sier parlamentet! Vi tvinger UiA til

sivil ulydighet! Nok et forslag vedtatt mot STA-styrets vilje.

Boom! Pulsen er skyhøy og Fredrik Arntzen ser ut som Maximilien

Robespierre.

Men så går det opp for meg.

Studentparlamentet har på ingen måte endret UiAs politikk.

I noen sekunder føles det som de tvingte UiA til sivil ulydighet

for å signalisere viktigheten av PRIDE, men det som

virkelig endrer seg er at STA-styret, når de forsøker å overbevise

UiA i sine samtaler med dekaner og rektor vil si at

studentene mener de må gjøre x og y. UiA kan fint si “takk

for tipset, men nei.”

Jeg begynner å kjede meg. Det har gått fire timer, og vi er

tilbake i virkeligheten. Det blir annonsert en kort pause, og

jeg overtaler Thomas til å bli med på Østsia. Det skjer ikke

mer nå.

Jeg vet jeg er ny og uerfaren, så jeg må sjekke med en som

har peiling. “Det føltes som vi var vitne til en revolusjon, ikke

sant?” Han samtykker, men er ikke like positiv som meg.

Thomas Johnsen opplevde selv da han satt i parlamentet et

dalende engasjement gjennom året, nettopp fordi han sakte

men sikkert innså hvor lite de egentlig styrte. Det er ingen

tvil om at deltakelsen hvert år er dalende over tid. Thomas

tror mange føler på det jeg følte som observatør.

«Deres dalende engasjement kan skyldes at de tror de har

blitt med i Stortinget, men så innser de gradvis at de er et

vedtaksorgan for lobbyister»

Det er på ingen måte krise i Studentparlamentet per nå, men

trenden fra tidligere år er dalende engasjement.

«Jeg er spent på hvorvidt engasjementet vedvarer ut året»

Det er jeg også. Men jeg må legge meg. Skal intervjue Benedicte

i morgen.

VEGARD PRØVER Å STILLE BENEDICTE TIL VEGGS

Det er torsdag 26. september og jeg tenker å konfrontere

STA-leder Benedicte med empirien som får enkelte til å omtale

studentpolitikken som på randen av ruiner. Jeg unner

ingen å måtte stå ansvarlig for hva jeg skal stille henne til

veggs for. Vet du hvor mange som stemte ved forrige valg?

8.9%. For to år siden var vi misfornøyde med det dobbelte.

- Studentparlamentet skal representere studentene. Når det

derimot bare er 19,5% som stemmer, hvor mange studenter

representerer man egentlig da?

Sa daværende nestleder. Åh, du skulle bare visst!

8.9%

Det er jo ikke Siv Jensens feil når ordføreren i Sirdal tweeter

“jeg er ikke rasist, men har du sett hvor mange negere det

er på 31-bussen?”, men noen må ta ansvaret likevel. I dag er

det Benedicte.

Vi møtes på Unikum-kontoret hvor fire av de seks iMac-ene

våre står i hvert sitt hjørne, og vi i midten av rommet har et

bord vi har vurdert å fjerne. Jeg ville vanligvis tatt intervjuet

på det langt koseligere møterommet, men det er iskaldt der,

så da får vi i det minste endelig bruk for det jævla bordet for

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 9


en gangs skyld. Vi sitter på hver vår side, og jeg kan ikke beskrive

stemingen som koselig. Mens jeg har et godt forhold

til mange i STA-styret har jeg ikke fått pratet så mye med

Benedicte. Hun er en av de jeg fortsatt ikke vet om jeg har

hilst på, så jeg har ikke gjort meg opp noen sterke meninger

om henne. Jeg synes litt synd på henne med tanke på de

nådeløse spørsmålene jeg har forberedt, men jeg begynner

med de koselige. «Er du fornøyd med gårsdagens møte?»

spør jeg. Benedicte stråler av glede. «Jeg er kjempefornøyd.

Helt fantastisk at det var så mange som møtte opp. Hvis vi

opprettholder dette blir det et fantastisk studentpolitisk år.»

Jeg synes det ble alt for koselig, så jeg ødelegger stemningen.

«Hvor mange saker kommer fra styret kontra parlamentet?»

spør jeg videre. “De fleste kommer fra styret”, innrømmer

Benedicte, men påpeker at parlamentet står fritt til å

melde inn saker. “Det har jo hendt at andre har fått gjennom

resolusjoner.”. Det har hun rett i. Det har hendt.

Jeg spør henne retorisk om hun stilte uten opposisjon. Hun

bekrefter. Jeg ber om en oversikt over hvor vanlig dette er.

Jeg blir bedt om å spørre Irene.

Her er en liste over sentrale verv i studentpolitikken

hvor de folkevalgte stilte uten opposisjon (hint: det er

nesten alle)

- VT-leder (40% betalt stilling)

- Resten av arbeidsutvalget i VT (to 20% betalte stillinger)

- STA-leder (100% betalt stilling)

- STA-nestleder (100% betalt stilling)

- Læringsmiljøpolitisk ansvarlig i STA (50% betalt stilling)

- Kommunikasjonsansvarlig i STA* (20% betalt stilling)

- SiA-styret: 7 kandidater kjempet om 9 posisjoner (3000 kr

per møte)

- Velferdstinget: 9 UiA-studenter kjempet om 14 posisjoner

- Studentparlamentet: 34 studenter kjempet om 50 posisjoner

*Motstander stilte, men møtte ikke opp for å holde tale på valgdagen.

STA er også ansvarlige for å velge hvem som skal representere

dem i diverske råd, styrer og utvalg. Jeg spør om hun

har oversikt. Hun sier hun har det på kontoret. Jeg sa jeg

sikkert finner en oversikt. Og det gjorde jeg.

Her er en liste over ledige posisjoner i skrivende stund,

som alle studenter kan stille til, og som STA er ansvarlige

for å fylle. Sannsynligvis er det bare å melde fra, så får

du den. Førstemann til mølla!

- 3 av 3 faste plasser i fordelingsutvalget i VT (de som deler ut

penger til studentsosiale midler

- 3 av 3 faste plasser i valgkomitéen (de som velger SiA-styret)

- Alle (7) varaplassene i VT

- 1 fast plass i UiAs Valgkomité

- 1 fast plass i UiAs kontrollkomité

- 1 vara i Unikum-styret (Fuck.)

- 3 vara i Læringsmiljøpolitisk utvalg UiA

- 1 vara i Utdanningsutvalget

Jeg kunne fortsatt en stund, men poenget er åpenbart. Studenter

kan bli med å styre universitetet sitt, men de gidder

ikke. Ja, de fleste ledige posisjoner er varaplasser, men som

VT-leder Thomas Johnsen sier,

- Å være vara er som å være fast uten forutsigbarheten.

Benedicte er enig i at engasjementet er for lavt og tror mye

kan skyldes at folk ikke tror nok på seg selv. Det slår meg

som plausibelt. Det er vanskelig å legge dette på STA-styret.

Alt tyder på at de jobber ræva av seg.

Kan det være UiA sin feil? Jeg spør. “Kunne UiA gjort mer for

å hjelpe dere?” Benedicte samtykker selv om hun sier hun

ikke vil peke fingre. «Ja, her har nok vi nok ikke samarbeidet

så godt. Vi skulle jo henge opp plakater, flyere og sånne ting,

men det virket som visse beskjeder aldri nådde frem helt til

topps. For eksempel la vi ut valgavisen, men vaskehjelpene

tok de ned.»

I skrivende stund har SiA miljøuke, noe som blir heftig promotert.

UiA kan ikke sies å ha hjulpet STA like mye. Hun sier:

-Vi har fått beskjeder om å ikke legge flyere i kantina siden

“folk vil ha ro”.

ET STUDENTDEMOKRATI I KRISE?

Det har vært en ære å se studentdemokratiet på nært hold

de siste ukene. Til tross for tallenes tale, har jeg kun snakket

med fantastiske mennesker som jeg er helt sikker på at

brenner for å fremme studenters makt over universitetet og

høyskolene. Det er trist at de er alene om det. Vi kan snakke

om hvilket adjektiv som til syvende og sist best beskriver

studentdemokratiet, men er det noe vits? Det er det det er.

Alt vi kan håpe er at flere begynner å bry seg. Alt jeg håper

er at jeg kan gjøre det litt bedre.

10


AKTUELT

TEKST: DINA TEGNANDER OG VEGARD MØLLER

Bortvist student tapte i retten, men er

velkommen tilbake på UiAs lokaler

I forrige utgave fortalte vi om “Franco” som

ble bortvist fra deler av UiA og saksøkte

deretter skolen da han følte seg urettferdig

behandlet. Nå er dommen kommet.

Det ble nylig kjent at UiA ble frifunnet og

at studenten tapte saken.

Dokumentene går også igjennom saksøkers bortvisning

fra studentpuben Østsia siden denne puben

ikke er en del av undervisningsinstitusjonen.

Retten viser for det første til at lokalene er eid av universitetet

som disponeres av SiA for å skape et godt studentmiljø,

og at den er en del av det fysiske og geografiske miljøet på

campus.

Retten går igjennom hvorvidt det var nødvendig å bortvise

stundenten. Retten finner det sannsynliggjort at UiA har

igangsatt en rekke tiltak for å veilede saksøker. Bare høsten

2017 ble det holdt 2-3 møter med saksøker og 2-3 møter

uten. De viser til vilkårene for bortvisning i henhold til universitets-

og høyskoleloven § 4-8.

§ 4-8.Utestenging og bortvisning

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte

ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende

for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen

ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens

klagenemnd, jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte

områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student

etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik

bortvisning, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd,

jf. § 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet og fratas retten

til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i

inntil ett år.

Vilkårene er oppfylt og vedtaket er gyldig.

«saksøker kunne i møter med de ansatte være svært imøtekommende,

for deretter å gjøre det stikk motsatte dagen

etter»

Retten finner det bevist at det er et tydelig mønster i saksøkers

adferd som har pågått over flere år. Saksøker har blitt

forsøkt veiledet av ulike pedagoger uten at han har klart å

forandre sin aderd. Retten kan etter dette ikke se at det fantes

alternative løsninger til bortvisning av saksøker.

De nevner videre at hvis medstudenter måtte unngå å gå

på denne plassen i frykt for å møte saksøker, hadde dette

åpenbart ville ha påvirket deres psykososiale studentmiljø.

Bevist oppførsel har synliggjort at saksøker i liten grad klarte

å nyttiggjøre seg i sosiale aktiviteter grunnet sitt adferdsmønster.

Bortvisning fra puben ville etter rettens skjønn få begrenset

påvirkning på hans sosiale liv grunnet utfordringene som

allerede lå på dette området.

Studiedirektør Greta Hilding bekrefter nå overfor Unikum

at UiA er fornøyd med at de fikk medhold i saken. Hun bekrefter

at studenten nå kan gjenoppta sine studier.

- Studenten er ikke bortvist per nå

Hilding ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt det er ansvarlig

å la studenten komme tilbake til UiA igjen, og viser til

at bortvisningsperioden i loven er begrenset til ett år. Hun

ønsker ikke kommentere på om hvorvidt det var forsvarlig

at det tok fire år før bortvisningen, men påpeker generelt at

vurderingene i denne type saker kan være annerledes hvis

studenter ikke bytter studium.

- Vurderingene kunne vært annerledes om

han ikke gikk fra studie til studie

Avslutningsvis sier hun nei på spørsmål om de har satt i

gang tiltak for å forhindre at en liknende prosess kan ta fire

år igjen. Hun viser til at ingen saker er like, og alle saker må

behandles individuelt.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 11


AKTUELT

TEKST: REBEKKA HAUGE ØKLAND

To voldtatt og 24 seksuelT

trakasSert ved UIA I FJOR

SENTER FOR LIKESTILLING KREVER TILTAK!

24 ansatte ved UiA har blitt seksuelt

trakassert av en kollega. To har i tillegg

blitt voldtatt. Dette kom frem i en undersøkelse

som skulle kartlegge mobbing

og trakassering av ansatte på UiA.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

sier hun er skuffet over tallene, og at det burde

være en selvfølge at man følger norsk lov.

- Jeg synes vi kan forvente av voksne mennesker

at man viser normal folkeskikk. Det skal være

et godt arbeids- og studiemiljø, og det må vi alle

sammen ta ansvar for, sier Smith-Tønnessen.

FÅ SOM MELDER FRA

Undersøkelsen viser at 75 prosent kjenner til

UiAs varslingssystemer, men at bare fem prosent

har meldt fra om kritikkverdige forhold.

Claudia Klostergaard fra Senter for Likestilling tror det

krever mye energi å si i fra, fordi man må gå gjennom

hele prosessen på ny:

- Man kan bli utsatt for håning og ryktespredning, dessverre

HVORDAN FOREBYGGE SEKSUELL TRAKASSERING?

Klostergaard sier mer åpenhet og diskusjon er nødvendig

for å forebygge seksuell trakassering.

- Vi trenger en felles forståelse for hva

som er uønsket seksuell oppmerksomhet.

og legger til:

- Noen er bare klønete flørtere mens andre bruker

seksuell trakassering som en hersketeknikk. Uansett

er det ikke greit når noen føler seg krenket.

Klostergaard mener tilfeller av seksuell trakassering

får store konsekvenser for universitetet.

- Det hemmer god utvikling i en organisasjon, fordi

det skaper mistillit. Når folk blir utsatt for traumatiske

hendelser mister de fokus fra det de skal gjøre,

og det er jo et kjempetap for universitetet.

ANSATT BLOTTET SEG FOR STUDENT

I oktober i fjor blottet en ansatt ved UiA seg for en student

på et utested. Personen mistet personalansvar, men kort

tid etter ble han flyttet til en vitenskapelig stilling som

ikluderer kontakt med studenter. Klostergaard reagerer:

- Jeg synes ikke det er greit, og i alle fall ikke så

kort tid etterpå. Du kan ikke sparke noen uten videre,

men når det er så grovt som det var skal

det være en ganske sterk konsekvens.

Hun mener det skaper er utrygt miljø når man har en

foreleser som har begått slike handlinger mot studenter:

- Når du gjør noe sånt må du må ta

skikkelig ansvar for handlingen din,

og det kommer til å ta lang tid før

folk har tillitt til deg igjen. Det er et

ekstra svik når det er en ansatt som

har gjort det, fordi det er de som skal

ivare studentenes læringsmiljø.

INGEN TILTAK IGANGSATT

I følge universitetsdirektøren har ikke undersøkelsen

utløst noen konkrete tiltak, men universitetet

bruker resultatet til å jobbe videre med deres langsiktige

arbeid. Klostergaard er ikke fornøyd.

- Det skulle vært noen større tiltak allerede,

spør du meg. Vi er klare for

det, og tida er virkelig inne. Undersøkelsen

er gjort. De må gjøre noe

nå, for nå har de jo presset på seg.

Saker som omhandler seksuell trakassering eller

andre kritikkverdige forhold kan rapporteres via

denne linken: https://www.uia.no/om-uia/si-ifra.

12


OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 13


TEKST: MORTEN FJELLDALEN | FOTO: HÆGE HÅTVEIT OG STUDENTORGANISASJONEN I AGDER

ØKONOMI STRESSER HVER TREDJE STUDENT

I en undersøkelse foretatt av Den Danske

Bank viser at mer enn hver tredje student

(38%) har økonomiske bekymringer

som går ut over studiene. 18 prosent

av studentene oppgir også at de ofte

bruker kredittkort for å betale regninger.

Studentorganisasjonen i Agder vil

øke støtten til 149.787 kroner pr år

Undersøkelsene sier at kvinnelige studenter blir noe

mer negativt påvirket av økonomiske bekymringer.

Løkke tror dette i hovedsak skdes at kvinner er mer

pliktoppfyllende, og at de har et høyere krav til seg selv.

Dette bidrar til å høyne stressnivået ytterligere i forhold

til sine mannlige kollegaer. Løkke oppsummerer:

-En stresset person vil føle seg truet og nervøs,

og ikke ta til seg kunnskap like lett. Vedkommende

vil ikke like lett lære av sine erfaringer

SHoT-undersøkelsen 2018, som er foretatt av Folkehelseinstituttet,

viser tilsvarende tall. Til denne undersøkelsen

rapporterer 8% av studentene at de i tillegg ofte

har hatt problemer med å klare de løpende utgifter. I

SHoT-undersøkelsen måles i tillegg «økonomisk robusthet»,

som menes å klare en uforutsett utgift på 5.000

kroner. 38 % oppgir at de ikke vil klare det. Litt høyere

for kvinnelige studenter (41%) enn for mannlige studenter

(32%). Men tross alt en liten nedgang fra undersøkelsene

i 2010 og 2014 med henholdsvis 47% og 50%.

I denne undersøkelsen oppgir 86% av studentene at de

har inntektsgivende arbeid utenom studiene. Av disse er

arbeidsmengden i gjennomsnitt 12 timer pr uke, selv om

undersøkelse fra SSB hevder at mer enn 10 timers arbeid

pr uke går ut over akademiske resultater i studiene.

ØKONOMI SKAPER UNØDVENDIG STRESS

-Alle mennesker blir dårligere til å lære

og ta til seg kunnskap under stress

sier Håvard Løkke, som tok sin doktorgrad i Filosofi

hos Oxford og blant annet underviser i faget

Filosofi OG Psykologi ved UiA. Han mener at

stress som er forårsaket av økonomiske bekymringer

er en viktig årsak til problemer i studiene.

- Å ha økonomiske bekymringer og problemer

kan sammenlignes med det å

være i et konfliktfylt familieforhold. Det

er ikke bra

JOBBER 40%

En av studentene som jobber ved siden av studiene

er Kenneth Eriksen. Den 28 år gamle studenten

jobber i en 40% stilling hos Telenors kundeservice.

Tidligere jobbet han 50%, men følte at det ble for

mye for å klare studiene. Han syntes det ville vært

helt utenkelig å leve på kun 8.400 kr pr måned

med tanke på at husleien alene utgjør 6.500 kr.

Han innser at det er både fordeler og ulemper med å

jobbe ved siden av studiene. Han føler også det gjør godt

å kunne koble av fra studiene ved å jobbe. Og det er også

godt å ha en jobb som er forenelig med studiene. For

Eriksen sin del går dette bra da all jobbingen foregår

på kvelder og helger – og da er det ikke forelesninger.

Han sier videre at økonomien gir frihet så man slipper

å være stresset over å ikke ha råd til skikkelig mat.

VIL GI STUDENTENE 149.787,-

Benedicte Nordlie, leder av Studentorganisasjonen

i Agder (STA), er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen,

og mener den også er representativ for

studentene i Agder. Studentene er en utsatt gruppe, og

mange må benytte forbrukslån til daglige utgifter.

Nordlie kan fortelle at Studentorganisasjonen

i Norge jobber for at støtten til studentene skal

økes til 1,5 ganger Grunnbeløpet (G) i folketrygden.

Det vil da utgjøre 149.787 kroner pr år.

Ved å knytte støtten opp mot Grunnbeløpet, vil

den da følge den generelle prisutviklingen.

Dette er forhold som Studentorganisasjonen jobber

med sentralt, og som vi lokalt støtter, sier Nordlie.

Lokalt jobber STA først og fremst for rimelige

boforhold av god kvalitet. Bedre rabatter på kulturarrangementer,kollektivtransport

og pensumlitteratur

er også noe STA prioriterer å jobbe for lokalt.

14


TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: VT I AGDER OG MATS HØIMYR

AKTUELT

krangler om rett til mistillit

- studentdemokratiet er truet

I dag kan studentrepresentantene i

SiA fratas sine posisjoner hvis det folkevalgte

Velferdstinget mener de ikke

gjør jobben sin godt nok. Nå kan denne

retten forsvinne, noe som i praksis

betyr at studentene mister sin makt

over SiA. Studentdemokratiet er truet,

mener Universitas på lederplass.

Det er samskipnadsrådet, det nasjonale samarbeidsorganet

for samskipnader som SiA er en del av, som

fremmer forslaget som til syvende og sist vil bli avgjort

i Stortinget. Hvis vedtatt, vil alle velferdsting miste

retten til å fremme mistillit mot sine studentskipnader.

Regelen om mistillit er sentral i foreningsrett, men kan

spores tilbake til maktfordelingsprinsippene moderne liberale

demokratier som Norge er bygget på. Når Stortinget

er valgt, danner en koalisjon en regjering. Mens det i enkelte

land kreves eksplisitt tillit fra et flertall i Stortinget,

kreves det i Norge et fravær av mistillit. En hvilken som

helst kandidat i Stortinget kan fremme mistillit mot enkelte

ministere eller hele regjeringen. Hvis et flertall stemmer

for mistillit, må vedkommende fratre sine posisjoner.

Likevel mener han man må beholde dagens ordning.

Leder for Velferdstinget i Agder, Thomas Johnsen mener

det vil være et stort tap for studentpolitikken.

- Hvis dette skjer, er ikke lenger studentrepresentantene i

SiA-styret ansvarlig for Velferdstinget og som en konsekvens

av det, er de heller ikke ansvarlige ovenfor studentene.

Situasjonen i studentdemokratiet er annerledes, men

sammenliknbar. SiA-styret er i motsetning til regjeringen

et beslutningsorgan med sitt eget utøvende arbeidsutvalg.

SÅNN HER FUNGERER DET:

1. UiA-studentene stemmer ved enden av hvert

studieår på hvilke kandidater som skal representere

sitt fakultet i Studentparlamentet.

2. Studentparlamentet velger 7 av de 12 representantene

til Velferdstinget i Agder. De resterende

5 velges av de resterende 5 høyskolene.

3. Hvem som helst kan stille til valg, men hvem

som til slutt ender opp i Sia-Syret bestemmes

av Velferdstingets 12 representanter (7

fra UiA + 1 fra hver høyskole i Agder)

4. Hvis et flertall av de tolv mener en eller flere

(eventuelt alle studentrepresentantene)

handler mot studenter interesser kan de stille

mistillit og frata dem deres posisjoner.

Det var SiO som først fremmet forslaget etter at det det

mange mener var et svakt begrunnet mistillitsforslag

forankret i politiske uenigheter. Leder for Velferdstinget i

Oslo og Akershus, Gard Løken Frøvoll sier til Universitas:

- Jeg frykter at svakt begrunnede mistillitsforslag svekker

den tilliten vi studenter er avhengige av for fortsatt

å ha studentflertall i samskipnadenes hovedstyre.

Dersom studentene skal tas på alvor må vi opptre

voksent og ansvarlig og fortjene tilliten man blir vist.

Styreleder i SiA, Jacob Haugmoen Handegard, ser

tankegangen bak forslaget og viser til at Studentorganisasjonen

i Agder ikke har rett til å stille mistillit

mot studentrepresentantene de har valgt inn

i Universitetsstyret. Videre mener han studentrepresentanter

bør likestilles med ansatte i SiA:

- De andre i SiA har samme krav til aktsomhet, men

de som er valgt av ansatte kan ikke bli kasta. Jeg

ser argumentet for at de skal ha like rettigheter.

Videre stiller han spørsmål til sammenlikningen

med Stortingets rett til å stille mistillit:

- SiA-styret er ikke en regjering og det er heller

ikke noe krav til å følge Velferdstingets forslag.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 15


TEKST: MARTHE HOLM | FOTO: PRIVAT

UIA Studenter med handikap får ikke det de har krav på

- Jeg måtte google det

Hvis man har en diagnose eller et form

for handikap regner man med at det

blir utført hjelp og at staten og kommunen

følger loven. Ved flere anledninger

viser det seg at dette ikke er tilfelle.

FAKTA: X og Y-stipend

Støtte for de som ikke har mulighet til å jobbe under

utdanning grunnet funksjonsnedsettelse

• Ekstra stipend på 3.763 kr pr. mnd

• Finansiell støtte om sommeren

Et kjapt google-søk viser treff som «Vi motarbeides

av et system som egentlig skal hjelpe» og «Det

haster å gjøre noe med BPA-ordningen». Dermed

kan man lure på: hvordan det er for studenter med

disse utfordringene å forholde seg til, og blir det

som er skrevet i loven virkelig utført i praksis?

ØKONOMI SKAPER UNØDVENDIG STRESS

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §1:

-Lovens formål er å fremme likestiling og likeverd,

sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse

for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering

på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven

skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende

barrierer og hindre at nye skapes.

Maria Andersen (21), leder for i Norges Handikapforbund

Agder slet mye med manglende

sosialt fellesskap da hun studerte.

Jeg pratet med folk, men følte ikke det fellesskapet, og opplevde

det som vanskelig. Jeg brukte veldig mye energi på

det akademiske og kjente at jeg ble fort veldig sliten. Det

var vanskelig å føle at man ikke kunne ha noen å gå med.

I §9 nevnes det også eksplisitt:

-Brudd på plikten til å sikre universell utforming

etter tredje ledd regnes som diskriminering

Likevel brytes loven regelrett. SSB, 7.mai 2018:

-Hver femte student med funksjonsnedsettelse opplever

den som en begrensning i studiene

FAKTA OM HANDIKAP (NHF)

• 31% har måttet klage på alvslag om BPA

• -36% har ikke nok assistansetimer til å dekke behovet sitt

• -70% må nedprioritere sosialt liv og fritid - NB!

dette gjelder 100% av dem under 18 år

• 30% må nedprioritere grunnleggende behov, som dusjing

og tannpuss

En student ved UiA i Kristiansand, som selv er påvirket

av et synlig handikap, åpner seg opp om både det

positive og det negative ved å være en student med et

handikap. Hun er redd for å stå frem fordi hun frykter

ytterligere vanskeligheter med tilretteleggingen.

Hun sier det var foreleserne som gjorde henne

informert om hva hun hadde krav på.

– Foreleserne er fantastiske. Uten dem ville jeg ikke hatt

den tilrettelegginga jeg har i dag. Jeg fikk utsette eksamen

og fikk tre ekstra måneder å øve på. Det sa aldri tilretteleggingskontoret

ved UiA til meg.

Tilretteleggingskontoret hadde heller ikke kjennskap

om tilrettelagt stipend. Det meste av informasjon

fikk hun gjennom å google.

-Jeg måtte inn på UiO sine sider for å finne noe

som lignet min situasjon. Jeg tror noen i tilrettelegging

skulle ha satt seg i mine sko i noen måneder

for å se hvordan det virkelig er.

Maria ble mye mobbet på ungdomsskolen

som den eneste med handikap

- Spesielt når det er et synlig handikap, som for

eksempel hvis sitter i en rullestol, er det mange

som kun ser rullestolen, og ikke personen.

Hun opplever slett ikke likestilling heller:

- Det kan for eksempel være at flere transportmidler

ikke er tilpasset rullestolbrukere, det kan være

bussjåfører som nekter å hjelpe eller at rullestolen

er veldig tung og da er det er ikke bare, bare å hoppe

ut av rullestolen, og rulle den inn på bussen.

Generalsekretær Leif-Ove Hansen i Unge

Funksjonshemmede opplyser:

- Statistikken viser at unge med nedsatt funksjonsevne

kommer mye dårligere ut enn andre studenter.

De har lavere studieprogresjon selv om det er

forskning som viser at de jobber mye hardere, og

de kommer ikke like fort gjennom studiene.

Politikere og myndigheter har i lang tid hatt ønsker om at

høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Det har

blitt tatt mange initiativer og lagt planer fra myndigheter

for å identifisere og bygge ned barrierene til høyere utdanning,

men en god del ansvar ligger med studiestedene

for å gi tilrettelegging med det pedagogiske og sosiale.

Tilretteleggingskontoret ved UiA, Lånekassen og Kristiansand

kommune har valgt å ikke kommentere saken.

16


Studentnytt

TEKST: VEGARD MØLLER FOTO: UIA

1 AV 3 BENYTTER SEG IKKE

AV STUDIEPLASSEN SIN

En ny rapport fra OECD viser at 1/3 ikke

benytter seg av studieplassen de har fått.

Til sammenlikning er det bare 6 prosent

av søkerne i Sverige og 2 prosent i Finland

som ikke benytter plassen de blir tilbudt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø er ikke fornøyd.

- Når nesten hver tredje søker ikke bruker

studieplassen sin, betyr det at universitetene

og høyskolene må gi tilbud til langt

flere enn de har plass til, kommenterer

forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø (V) i følge en pressemelding.

Hun legger til:

- Dette kan bidra til større usikkerhet, både

for institusjonene som må overbooke og

for søkere som står på venteliste. Det kan

være flere grunner til hvorfor det er slik,

derfor må vi se nærmere på hva som ligger

bak disse tallene.

HER ER REKTORS

STUDENTMENTORER

Line Ostad (til venstre) og Fatema Vaezi (til høyre)

er rektor Sunniva Whittakers nye studentmentorer.

De skal fungere som studentenes talerør til rektor

med jevnlige innspill, melder UiA på sine hjemmesider.

Fatema Vaezi tar bachelor i kommunikasjon og skal

være Whittakers mentor ved Campus Kristiansand.

Hun ønsker å være et talerør for alle studenter:

– Alle studenter er ulike og har hver sine behov. Jeg

vil være en som lytter til alle studenter, uavhengig

av bakgrunn. Jeg vil være et bindeledd mellom

mine medstudenter og rektor, og bidra å gjøre studenthverdagen

bedre, både akademisk og sosialt

Line Ostad studerer sykepleie og er studentenes i

Grimstads talerør. Hun har sittet i kommunestyret

i Grimstad og vært vararepresentant i fylkestinget i

Aust-Agder. Hun ønsker spesielt å hjelpe studenter

som sliter med ensomhet eller psykisk helse:

– Jeg håper at jeg kan bidra til å hjelpe studenter

som sliter med ensomhet eller psykisk helse. Jeg

ser fram til å samle innspill fra ulike studentgrupper

slik at vi kan gi rektor best mulig beslutningsgrunnlag.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 17


En ny undersøkelse fra Vinmonopolet viser at 1/3 studenter drikker så mye at det går utover studiene. Tre av fire opplyser at de har venner

som har vært borte fra jobb eller skole på grunn av alkoholbruk dagen før. Vi planla en nyhetsartikkel i et redaksjonsmøte, men

ble raskt enige om at det ville bli vanskelig å få studenter til å åpne seg og stå frem med sitt alkoholmisbruk. Da foreslo den ferske Unikum-skribenten

Sondre å “lage en Gonzo-sak hvor jeg drikker meg dritings og intervjuer folk på byen”. Jeg sa han kunne prøve, men at

jeg ikke kunne love ham noe, siden han bevegde seg på kanten av Vær Varsom-plakaten. Vi mener den er innafor. Her er resultatet:

GONZOFYLLA

Saken var enkel. En utdypende artikkel om hvorfor

studenter drikker, etter at en ny meningsmåling hadde

påvist at et betydelig antall følte at det gikk ut over

studiene. Decent tema. Jeg sa til sjefen at jeg bodde midt

i Kvadraturen og kunne likeså greit finne forbipasserende

og spørre de ut da jeg tok mine nattlige røykepauser

fra kaffedrikking og å kjefte på høyrevridde nettroll på

ulike forum. Kanskje jeg hadde røyket litt mindre, vært

litt mer strukturert, slappet litt mer av og ellers levd et

trivelig liv om jeg hadde tatt nettrollene seriøst, hatt en

saklig diskusjon og ikke kjørt meg opp kaffe, adrenalin,

nikotin og selvhevdelse til jeg kunne se forbi min litt for

lubne BMI og oppfylt min innerste Adonis. Skulle heller

gått og lagt meg, tatt meg en kveldsøkt på Spicheren, gått

hjem, spist noe kjip havregrøt, tatt meg et runk og lalla i

kristelig tid. Men hvorfor i helvete skulle jeg gjøre det?

Det var fredag og det var stipend. Jeg sa ifra til sjefen at

jeg heller kom til å ta meg turen ut på byen for å komme

tettere på kildene og observere dem i deres sanne natur.

Null drikking, bare sigg, kaffe og et vennlig smil som sa

“Hei, hvorfor drikker du? Går det greit jeg legger deg

til på Facebook sånn at du kan bekfrefte i morgen at du

er komfortabel med at jeg oppgir deg som kilde?” Ok,

grønt lys, ingen drikking. Fantastisk, nå må jeg bare få

spørsmålene mine til å virke så lite rapey som mulig.

Klokka er 11 på formiddagen mens Thom Thumbs «Cheap

Wine» går på repeat i skallen min, der jeg går mellom

reolene på vinmonopolet for å velge det mest utsøkte

innen billig fermentert druesaft fra Syden. Spania?

Italia? Frankrike? Oooh, Japan. Jeg tar alle fire. Kassa

piper mens jeg står der og veksler mellom min egen

seksualitet og mine veltilpassede høflige tvangstanker

om hvordan jeg skal håndtere situasjonen der øynene

veksler mellom de altfor store brystene til kassadama

og skriften på den japanske vinen, før hun sier summen

jeg må betale og jeg like så greit tar å nistirrer henne

inn i øynene, for å vise at jeg ikke frykter, mens jeg drar

opp visakortet. Faen! Kunne like greit spurt om å intervjue

henne som referanse i saken, bedt om Facebook-en

hennes med påskudd om å høre om hun var komfortabel

med hvordan hun ble fremstilt i saken og avslutta det

hele med en dick pick. Men neida, good going, Sondre.

Blir en stund til jeg går på Vinmonopolet igjen.

18


FEATURE

«Yo!», «yo!», «yo!»…. «Yoooooo!» Blir seremonielt utvekslet

i det jeg lukker døren til leiligheten bak meg. «Ut i

dag?» «Ja ass bro «stipend». Nice. Jeg er ny i byen og gikk

glipp av mesteparten av fadderuka, samt møter ikke ofte

nok opp i forelesninger til å komme inn i noe nettverk.

Hvorfor? Husker ikke, ett eller anna med nettroll. Men

det spiller ingen vesentlig rolle nå som forestillingene

om å gå alene på byen stilnet etter jeg fikk en flokk.

Jeg åpner første flaska med vin og går i dusjen. «Cheeeap

whine keeps me humble!» står Thom Thumb og jaller

inne i skallen min mens jeg såper meg inn og kjenner

varmen fra dusjstrålen bre seg utover huden min samtidig

som varmen fra vinen brer seg innenifra og det

eneste som skiller de fra hverandre er et lag med flesk

og nerver og hud og hår, men de er så nær hverandre at

jeg så vidt merker avstanden og jeg kjenner jeg begynner

å smile litt da puppene til dama fra Vinmonopolet

ikke er så skremmende lenger. Og så er hun jo tross

alt bare et menneske og er sikkert grei og ville sikkert

ikke satt meg i gapestokk mens kvinnegruppa Ottar

marinerer meg i matfett og syr fast en grisenese oppå

min vanlige nese for så å stille meg ut midt i markensgate

mens femten sørlandspsykopater med altfor mye

andakt sier at sånn gjør man bare ikke i Kristiansand.

«Cheeap whine keeps me humble!» jaller jeg og legger

merke til at første flaska er tom, og det er tross alt

varmtvannstanken også. De andre har fortsatt ikke dusjet

ennå, så de må sikkert vente litt, men klokka er ikke så

mye, så det går sikkert greit. De begynner jo tross alt å

bli fulle de og, og om vi må sloss så får vi nå bare sloss,

det er jo helt ærlig ikke så farlig, vi er jo alle mennesker,

right?! Eller i hvert fall fulle mennesker. Right?!

Klokka er halv tolv og jeg har mistet de andre. Jeg klarer

ikke å huske sist jeg så dem. Harveys? På dansegulvet?

Et dansegulv i hvert fall? Kanskje, men det spiller ingen

rolle. Bare litt. Jeg føler meg utsatt her jeg står alene

i verden, eller alene midt i veien. Midtveien? Alle ser

på meg, det går jo greit, jeg ser jo på alle? Gjør jeg? Jeg

må bestemme meg for noe. Jeg burde finne de andre.

Sånn står hun midt i veien, og det er rett før hu griner.

Men det går fint. Jeg er Superman, kanskje ikke enda, kanskje

Clark Kent, eller i hvert fall han skalla duden; så jeg

tar likegreit tak i hun og fører henne til nærmeste jentegjeng.

Alle jenter er like, eller var det, eller er det, eller vet

hvordan det er å være jente, så de tar sikkert vare på henne.

Harvey Weinsteins Solidarity Project. Også kom jeg på

at jeg har også mistet de andre pluss at jeg føler meg litt

utsatt og alene midt i verden. ØL! Jupp, full. Vakta må ikke

oppdage det, så jeg tar meg litt sammen; gå skikkelig, rett

linje, rett linje. Okei, klar. Også valser jeg midt ut i veien.

Vakta ser på meg. Han vet hva jeg tenker, jeg kan se det

på ham. Kanskje jeg ikke burde tenke… Okei, okei, jeg er

grei en fyr. Jupp, ikke lage noe bråk. Litt full, ellers grei

kar. Den sadisten! Han vet det, JEG VET HAN VET DET;

bare se på fyren der han står og nyter øyeblikket fullt ut;

gliser der han står og holder over strupen til forhåpningene

mine. Han har ikke tenkt å rive av meg ballene enda,

bare mose dem litt, mens jeg må stå der og bare tåle det.

«Unnskyld, skal du inn eller?». Han ser mildt på meg og

jeg har ikke lagt merke til at han egentlig ikke hadde tenkt

å sjekke legitimasjonen min, og at jeg egentlig ikke en

gang har snakket med ham; at jeg egentlig bare har stått

i fem minutter og prøvd å lage en Gonzo-sak om hvordan

det er å være på fylla mens jeg bare har stått foran bakgården

og tatt meg en sigg; og i tillegg har jeg jo egentlig

vært tilstede hele tiden. Også er jeg jo egentlig ikke så

full… bare litt? Men faen da? Okei, ikke klisjé. Ikke nå,

kun ideer, skrive senere. Husker ingenting uansett, jeg har

jo egentlig ikke lyst til det her, man hva så? Nei, jeg er for

voksen! What? «Går det bra eller?» spør vakta. «Jada, bare

litt full, godt humør, prøver å skrive en sak for studentavisa»,

mumler jeg og går inn før jeg setter meg ned på et

bord og blir litt stressa over hvor stressa de som allerede

satt der fra før ble, så jeg går likegreit i baren og kjøper

en øl. «En tequila, takk». Jeg glemmer å vente på limen.

«Og en øl». Jeg snur meg rundt, og der skjer det. Jeg er

full nok til å gjøre alt. Kjenningsmelodien fra «We happy

few» går igjen oppi hodet, mens alle hemninger brister, og

jeg kan virkelig kjenne på meg selv og for en gangs skyld

ikke undertrykke eller bakvaske mine egne følelser, men

handle kun på impulser; kjenne at impulser er greit å ha.

Det er jo det. Det er jo tross alt greit å være meg, og det er

jo greit å være andre, og alt er jo egentlig greit. Nei, det

er fantastisk! Og blir det noe bråk så får det bare være.

Og så går jeg like greit og setter meg ned på det bordet jeg

føler mest for å sitte på, men der var det bare jenter som

bruker altfor mye tid på å se bra ut på sosiale medier, og

etter en liten meningsutveksling syntes jeg ikke de var så

interessante allikevel. Så setter jeg meg ned på et bord

med noen masterstudenter som hadde en heftig debatt

om abort, men av en eller annen grunn så ser jeg penisen

til en eller flere lærere dette ut av munnen på dem, så jeg

går videre, og da finner jeg han sittende der som et beist

jaget bort i en avkrok altfor full til å være noe annet enn

følelser; ingen lokk som sier jeg lyver, han bare er og reagerer

på seg selv i en evig syklus der sitter han og gråter

og for første gang på lenge vet han hvorfor han gråter.

«Sondre?». «What?». «Du forsvinner igjen.» «Full», lyver

jeg. Vi sitter på Heidis. Eller jeg sitter, de andre danser på

bordet. Og beistet er egentlig ikke klar til å gråte enda,

eller, jeg vet ikke om han i det hele tatt må. Han er bare en

jævlig høy fyr med masse muskler. Også var han egentlig

ikke stille fordi han følte at verden hadde presset ham

inn i ett hjørne, for nå står han og danser oppå et bord

med noen andre og smiler noe jævlig. Jævla løgner. Ingen

er så glad. Og jeg er egentlig bare sur, fordi jeg ikke fikk

fitte da jeg skulle være Superman og redde dagen til en

pike i nød. Ikke min skyld at hun bare ser Lex Luthor

istedenfor Clark Kent, selv om jeg virkelig prøvde alt jeg

kunne å være Superman. Eller kanskje hun egentlig ikke

var i nød og jeg var bare pretensiøs. «Sondre?!». «What!?».

«Nå kommer du tilbake til virkeligheten, styrter denne

her, gir faen og kommer deg til helvete opp på bordet».

Også føler jeg meg litt som en fjott fordi han har jo helt

rett; jeg må slutte å ta ting så jævla seriøst. Og så tenker

jeg at det er egentlig ikke så ille å være en fjott for en

dag, når noen må være en Fjotolf for et liv, så jeg styrter

ølen og så danser jeg på bordet og smiler jeg til en jente,

og så smiler hun tilbake og så er egentlig alt ganske

ålreit. Men så kommer jeg på jeg hadde en sak å skrive!

Så jeg går i baren for å se om jeg finner tak i noen

kilder, og så går jeg for den første jeg finner som ser

så normal ut at han er verdt ti kilder. «Unnskyld,

hvorfor drikker du?» «Nei, det er jo egentlig fordi

jeg føler at jeg kan slippe meg litt mer løs da».

TEKST: SONDRE R. MAASEIDE

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 19


Saken var enkel. En utdypende artikkel om hvorfor

studenter drikker, etter at en ny meningsmåling hadde

påvist at et betydelig antall følte at det gikk ut over

studiene. Decent tema. Jeg sa til sjefen at jeg bodde

midt i Kvadraturen og kunne likeså greit finne forbipasserende

og spørre de ut da jeg tok mine nattlige

røykepauser fra kaffedrikking og å kjefte på høyrevridde

nettroll på ulike forum. Kanskje jeg hadde røyket

litt mindre, vært litt mer strukturert, slappet litt

mer av og ellers levd et trivelig liv om jeg hadde tatt

nettrollene seriøst, hatt en saklig diskusjon og ikke

kjørt meg opp kaffe, adrenalin, nikotin og selvhevdelse

til jeg kunne se forbi min litt for lubne BMI og

oppfylt min innerste Adonis. Skulle heller gått og lagt

meg, tatt meg en kveldsøkt på Spicheren, gått hjem,

spist noe kjip havregrøt, tatt meg et runk og lalla i

kristelig tid. Men hvorfor i helvete skulle jeg gjøre det?

Det var fredag og det var stipend. Jeg sa ifra til

sjefen at jeg heller kom til å ta meg turen ut på byen

for å komme tettere på kildene og observere dem

i deres sanne natur. Null drikking, bare sigg, kaffe

og et vennlig smil som sa “Hei, hvorfor drikker du?

Går det greit jeg legger deg til på Facebook sånn

at du kan bekfrefte i morgen at du er komfortabel

med at jeg oppgir deg som kilde?” Ok, grønt lys,

ingen drikking. Fantastisk, nå må jeg bare få spørsmålene

mine til å virke så lite rapey som mulig.

Klokka er 11 på formiddagen mens Thom Thumbs

«Cheap Wine» går på repeat i skallen min, der jeg

går mellom reolene på vinmonopolet for å velge det

mest utsøkte innen billig fermentert druesaft fra

Syden. Spania? Italia? Frankrike? Oooh, Japan. Jeg

tar alle fire. Kassa piper mens jeg står der og veksler

mellom min egen seksualitet og mine veltilpassede

høflige tvangstanker om hvordan jeg skal håndtere

situasjonen der øynene veksler mellom de altfor store

brystene til kassadama og skriften på den japanske

vinen, før hun sier summen jeg må betale og jeg like

så greit tar å nistirrer henne inn i øynene, for å vise

at jeg ikke frykter, mens jeg drar opp visakortet. Faen!

Kunne like greit spurt om å intervjue henne som

referanse i saken, bedt om Facebook-en hennes med

påskudd om å høre om hun var komfortabel med

hvordan hun ble fremstilt i saken og avslutta det hele

med en dick pick. Men neida, good going, Sondre.

Blir en stund til jeg går på Vinmonopolet igjen.

«Yo!», «yo!», «yo!»…. «Yoooooo!» Blir seremonielt

utvekslet i det jeg lukker døren til leiligheten bak

meg. «Ut i dag?» «Ja ass bro «stipend». Nice. Jeg er

ny i byen og gikk glipp av mesteparten av fadderuka,

samt møter ikke ofte nok opp i forelesninger

til å komme inn i noe nettverk. Hvorfor? Husker

ikke, ett eller anna med nettroll. Men det spiller

ingen vesentlig rolle nå som forestillingene om å

gå alene på byen stilnet etter jeg fikk en flokk.

Jeg åpner første flaska med vin og går i dusjen.

«Cheeeap whine keeps me humble!» står Thom

Thumb og jaller inne i skallen min mens jeg såper

meg inn og kjenner varmen fra dusjstrålen bre seg

utover huden min samtidig som varmen fra vinen

brer seg innenifra og det eneste som skiller de fra

hverandre er et lag med flesk og nerver og hud

og hår, men de er så nær hverandre at jeg så vidt

merker avstanden og jeg kjenner jeg begynner å

20


SEKSJON: PSYKISK HELSE

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober vil s. 21-18 på ulike måter omhandle temaet

KOMMENTAR

AV OG TIL FORTJENER DU EN PAUSE

I en hektisk hverdag med nye utfordringer og hardt

arbeid er det mange som glemmer å sette av tid til seg

selv. Mange strever etter perfekte karakterer samtidig

som de sjonglerer deltidsjobb, fritidsaktiviteter og et

sosialt liv. Jobber om natten fordi dagene rett og slett

ikke har nok timer til å fullføre alt som må gjøres. Mange

føler seg stresset, utslitt, kanskje ensomme og utbrent. De

fleste ignorerer det, men sannheten er at hvis man ikke

tar helsen sin på alvor kan man fort ende opp med mye

større problemer enn man tror. Dette er min historie.

Jeg slet lenge med symptomene. Første var synsbedrag;

enkelte ting kunne bevege seg og det ble verre med

tiden som gikk, alt spant eller bevegde seg i bølger. Jeg

ignorerte det og tenkte jeg bare var sliten. Jeg bet negler

så langt ned at jeg mistet den naturlige fargen på noen

steder av fingrene mine. Jeg ble ekstremt lett irritert

og sint; hvis jeg hadde fremføring kunne jeg sitte og

skjelve i timer etterpå. Det verste var marerittene og

søvnparalysen. Det ble så ille at en del av meg var redd

for å sove og derfor ble det mange søvnløse netter. Det

var ganger jeg ikke kunne bevege meg og jeg følte meg

lam selv om alt jeg måtte gjøre var å overbevise hjernen

om å bevege på kroppen. Så klart børstet jeg alt

dette av meg. Tenkte at dette var normalt og jeg hadde

ingenting å klage over. Ingen kom til å forstå og jeg var

svak som ikke taklet hverdagslivet som «voksen».

«Hva skjedde med jenta jeg forelsket meg i?». Dette er

den vondeste setningen jeg noen gang har hørt. Selv om

det var en spøk så var det en stikkete sannhet i det. Før

alt dette skjedde var jeg en glad jente, hadde alltid et

smil rundt munnen og en dårlig vits på lur. Jeg kunne

ikke huske forrige gang jeg lo på ekte. Jeg mistet meg

selv mer og mer. Det var da jeg valgte å kontakte legen

min. Jeg ante ikke hva jeg kom til å få ut av det eller

hva som kom til å skje videre. Til min store overraskelse

var hun ekstremt forståelsesfull og ga meg en time

med en gang. Etter en kort samtale med henne fortalte

hun meg at jeg var utbrent, deprimert og hadde angst.

Hun ba meg snakke med SiA Helse, ga meg en sykemelding

og sa det viktigste var å hvile. Hun ropte gjentatte

ganger «Du er god nok!». Ikke at jeg hørte etter.

Det var allerede store forbedringer etter en natt med

ordentlig søvn. Jeg hadde energi jeg ikke hadde følt på

lenge og plutselig hadde jeg overskudd til å gjøre ting jeg

ikke hadde fått gjort før. Jeg må innrømme at jeg følte

meg veldig dum som dro til legen for utbrenthet, men

både hun og læreren mine tok det alvorlig og med full

forståelse. Det hjalp veldig å vite at noen var på min side.

Å spørre om hjelp var utvilsomt det beste jeg kunne gjort.

Så til alle dere der ute som føler dere utbrente og alene.

Dere som ikke har det så bra og er redd for å be om hjelp.

Dere må ikke være sterke hele tiden; det er lov å ta pauser,

og det er lov å spørre om hjelp. Du tenker kanskje at

du må være sterk å holde det inne, men det er nettopp det

som kommer til å gjøre at du til slutt faller sammen og ender

i en enda verre situasjon. Hvis du ignorerer symptomene

og ikke lytter til deg selv, kommer kroppen og sinnet

ditt til å gi opp før eller senere. Jeg vet dere sikkert tenker

«Jeg har ikke tid til å ta pause», men det er nettopp derfor

det er på tide at du gjør det. Det er bedre å ta en pause

nå mens du fortsatt er ung og har god tid, enn at alt dette

slår deg ned senere i livet og ødelegger alt du har jobbet

for. Så gå hjem, se Netflix eller les en bok, og sov godt.

TEKST: LISA HALVORSEN

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 21


10 tips

hvis du

tror en

venn har

det vondt

Tiende oktober markeres verdensdagen for psykisk helse.

Dette er, i mine øyne, en av årets viktigste dager; den

angår oss alle og må derav markeres høyt og tydelig.

Psykisk sykdom er utfordrende. Ikke bare for den som

sliter selv, men også for de pårørende; ofte vet man ikke

hva man skal gjøre, og man føler seg hjelpeløs og rådvill

Vi har alle fått høre de klassiske tipsene; «drikk mer

vann», «begynn å trene», «spis sunt», «dropp koffein» og

så videre. Det er en grunn til at disse tipsene blir tatt opp

igjen og opp igjen; det er jo fordi de funker. De gjør det.

Men når 90% av dagens energioverskudd går til å reise

seg opp av sengen og i beste fall få på seg klær, er det

ikke mye igjen til å begynne å trene eller til å drikke

tre liter vann, eller til å betale regningen som du har

fått inkassovarsel på. Denne situasjonen kan være

vanskelig for pårørende å forstå, og ofte tråkker man

feil, selv om det ikke var det som var hensikten. For

vi vil jo alle hjelpe, men det er ikke alltid like enkelt å

vite hvordan man kan hjelpe uten å gjøre vondt verre.

Derfor har jeg her forsøkt å gjøre det LITT enklere,

ved å gi noen konkrete tips som kan være nyttige når

man er i en relasjon med noen som har det vanskelig

22


KOMMENTAR

1. Av og til er det best å bare lytte.

Det er ikke alltid slik at den som har det vanskelig klarer,

orker, eller i det hele tatt ønsker å ta innover seg gode råd

og metoder. Ofte trenger man bare at noen hører på en og

kommer med en klem eller noen trøstende ord, istedenfor

en plan for endring; det kan skape mer håpløshet hos

den sårbare, og i tillegg skape en uønsket avstand mellom

dere. Denne kan være vanskelig å holde seg til, og flesteparten

av oss vil nok rent intuitivt gi både tips og råd til

hvordan man kan forbedre situasjonen. Det er forståelig,

men prøv å ta deg selv i det, og spør om det er ønskelig

med råd før du gir dem. Husk at du skal være en venn, og

bare det, ikke psykolog eller annen form for behandler.

2. Aldri slutt å invitere selv om man

får et «nei», ofte gang på gang

Ikke vis at du blir sint/skuffet dersom du får et avslag

eller ting ikke går helt etter planen. Det er ikke

uvanlig at man trekker seg tilbake og går litt inn i

seg selv når man har det vanskelig, men selv om

man sier «nei», betyr det likevel mye å få en invitasjon,

og føle at de rundt en ikke har «gitt opp».

3. Spør om det er noe du kan gjøre

Dette er en litt vanskelig en, men likevel verdt et

forsøk. Prøv å spørre den det gjelder om det er noe

du kan bidra med. Både ting som å gi en klem, lytte

når de trenger det, men også praktiske ting. Eksempler

på sistnevnte kan være å tilby seg å hjelpe og

rydde/vaske, lage mat, tilby seg å handle eller sende

notatene dine fra forelesninger og så videre.

4. Ikke vær redd for å ta den vanskelige

samtalen

Dersom du mistenker noe, spør. Det er ikke farlig å spørre,

det er farligere å ikke spørre. Vi må prøve og ikke være

redde for å være den som «starter det hele».

5. Vær tålmodig – og verdsett de små

seierne.

Bare det å komme seg ut av døra en dag kan være en

ekstremt stor seier for mange, og det er viktig å poengtere

når man gjør noe bra, selv om det for mange

andre er en selvfølge og helt uproblematisk. Det er også

viktig å vise tålmodighet på de dagene de ikke klarer å

komme seg ut, og håpe på en litt bedre dag i morgen.

6. Forstå at det ikke handler om deg

Det kan være kjipt å være den som blir avvist gang på

gang, men prøv å se forbi dette, og spør likevel. Det

er sjeldent og aldri noe personlig rettet mot deg, det

handler om den personen som har det vanskelig.

7. Ikke spør «går det bra?» Spør heller

«hvordan går det?».

Spørsmålet «går det bra?» åpner ikke for mye spillerom,

og det er veldig enkelt å bare svare «ja». Dersom

man reformulerer spørsmålet og heller spør

om hvordan det går, er sjansen større for at du får

et mer ærlig svar. Det er selvfølgelig lett her også å

bare svare at det går bra, men denne enkle reformuleringen

gir i alle fall et bedre utgangspunkt.

8. Kjenn dine egne grenser

Dersom relasjonen blir for tøff for deg å stå i (noe som er

fullstendig lov å føle; vi er bare mennesker hele gjengen),

så forklar hvorfor du ikke klarer å ha like mye,

eller noe som helst, kontakt med vedkommende. For

alt i verden ikke bare fas personen ut og slutt å svare

på meldinger. Det er det absolutt verste man kan

gjøre. Gi tydelig beskjed selv om du anser mottakeren

som sårbar. Mennesker tåler ofte mer enn man tror.

9. Prøv å forstå Legg inn en innsats, og

prøv å forstå hvordan personen har det.

Det beste er å få forklaringene direkte fra personen

det gjelder, men det kan også være nyttig å prøve å

google og lese andres erfaringer. Din villighet til å

prøve å forstå er viktig. Still spørsmål, vær åpen, og

legg fra deg kritikken og stigmatiseringen hjemme.

10. Eventuelt; innse at du ikke forstår

Enkelte lidelser kan bare ikke forstås av en utenforstående.

Dette betyr ikke at man ikke skal gjøre et forsøk,

for det burde man, men det er også viktig å finne seg til

ro med at enkelte ting er vanskeligere enn andre å sette

seg inn i. Ikke bli kritisk eller omtal handlinger og tanker

som tullete og irrasjonelle (selv om de ofte kan være det).

Innrøm at du ikke forstår, men at du bryr deg likevel.

TEKST: KJERSTI SØVOLD

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 23


DET ER OKTOBER OG DU HAR

0 VENNER

HVA GJØR DU NÅ?

TEKST: HELENE ALSAKER

Det er oktober og du har 0 venner - Hva gjør du nå?

Tho

ker

Inst

Det er oktober og studiene er godt i

gang. Mange har stiftet nye bekjentskap

og har et rikt sosialt liv, men her

sitter du. Du har ingen venner. Enten

det, eller så har du et par overfladiske

bekjentskap som ikke gjør nok i å

redde deg fra ensomheten. Du er ikke

alene, selv om det kanskje føles sånn.

En undersøkelse gjort av folkehelseinstituttet

i fjor viser nemlig at 1 av 3 studenter opplever

ensomhet «ofte» eller «svært ofte».

Thomas Melhus er student og har selv stått frem i

media fordi han føler seg ensom. Han tror grunnen til

at mange føler seg ensomme er de store klassene.

- Det er vanskelig å bli kjent med mange når det er klasser

med opptil 100 stykker. Hvis man ikke plukker opp bekjentskap

tidlig er det lett å falle av. Fadderordningen er et tiltak

som skal hjelpe til med dette i starten av året, men der

er det mye press på alkohol, noe som gjør at enkelte ikke

dukker opp på et tiltak som i utgangspunktet skal integrere.

ENSOMHET PÅVIRKER STUDIENE

- En periode var jeg mer interessert i å klare meg sosialt

enn på skolen. Jeg fikk ikke hjelp; ingen var motiverte

sammen med meg - det ble en byrde istedenfor

en glede. Da var det bedre å være våken til langt på

natt og stå opp sent neste dag. Hvorfor gidde å dra

på skolen? Jeg ville jo ikke lære noe, sier Thomas.

Ensomhet kommer ikke nødvendigvis bare når man

er alene og kan være vanskelig å oppdage. Det handler

ikke nødvendigvis om mangel på kontakter.

-Ensomheten kan dukke opp i mange ulike situasjner,

også når man er rundt andre mennesker. Sitter

man utenfor i en forsamling er det lett å tenke

at det ikke betyr noe om man er der eller ikke.

Mange tenker også at de som er ensomme må ut å gjøre

ting og det er selvfølgelig riktig, fortsetter Thomas.

- Men tror du ikke de har prøvd? Jeg kommer overens med

mange mennesker og er veldig åpen, men det å bli ordentlig

kjent med noen utenom det organiserte er vanskeligere.

Selv om man er på aktiviteter både mandag, onsdag og

fredag, kan man fortsatt føle seg ensom resten av uka.

Når du brekker armen, ser folk det med en gang.

Ensomhet kan være vanskelig å oppdage, men

hvis du opplever at en person ser ut til å være

mye alene, har Thomas følgende anbefaling.

- Du smiler og sier «hei»! Du kommer så langt ved

å smile og si hei til andre mennesker. Det er ikke

så vanskelig egentlig, men det er lett å glemme.

24


AKTUELT

Thomas begynte å skrive dikt for å få ut egne tanker,

det ble en form for selvterapi.

Instagram: @Soul4speech

TILBUDENE MÅ BLI SYNLIGERE

- De kan være vanskelige å finne. Da jeg opplevde at jeg

trengte hjelp, dro jeg selv til studentpsykologen hvor jeg

tilfeldigvis fant flyers om en samtalegruppe og noe som

het «mandagsgruppa» som jeg ble medlem av. Men hvis

jeg ikke hadde vært i helsebygget og funnet dem selv,

hva er oddsen for at jeg hadde klart å finne dem da?

- Ensomhet kommer sjeldent alene. Angst, stress og

depresjon kommer ofte veldig fort sammen med ensomheten.

Det er vanskelig å gå gjennom. Da er det

viktig å prøve å løse problemet tidlig og skaffe hjelp.

Derfor er det viktig med markedsføring og synliggjøring

av tilbudene slik at de kan nå flest mulig.

Andreas Dahlsett Ratvik er folkehelse-trainee i

SiA og mener tiltak mot ensomhet er viktig.

- Dette er noe det har vært delvis gode tiltak mot tidligere,

men som vi ønsker å trappe opp ytterligere med min stilling.

For tiden har de tre store tiltak de prøver å gå utfra.

1. Vi jobber med å tilby flere «bli kjent» arrangementer,

noe som er viktig fordi det er såpass

mange som opplever ensomhet.

2. Student og linjeforeninger er også en fin måte

å bli kjent med nye mennesker. Leder av velferdstinget

og jeg skal følge opp disse dette

året for å bistå og gjøre dem mer synlige

så det kan arrangeres flere aktiviteter.

3. Både SIA og UIA sine sider bør bli mer oversiktlige.

Vi jobber derfor med å modernisere

sidene og lage en god oversikt over hva som

skjer og hva som finnes av foreninger.

-Det er helt naturlig å kjenne på ensomhet, tanker og følelser

- det er ikke farlig i det hele tatt. Oppsøk aktiviteter og ta

kontakt med SiA Helse hvis du trenger noen å snakke med.

Det et viktig å ikke gå for lenge hvis man ikke har det bra.

3 TIPS TIL DEG SOM FØLER DEG ENSOM

1. Finn din egen eller en annen linjeforening som for eksempel Philosofia på stastudent.no/linjeforeninger og

søk dem opp på facebook eller google for å finne neste arrangement eller melde deg inn

2. Sjekk ut de forskjellige studentforeningene som Unikum, Stiften, sportslag og religiøse eller politiske

foreninger på stastudent.no/studentaktiviteter og søk dem opp på Facebook eller Google for å ta kontakt, melde

deg inn eller få med deg kommende arrangementer

3. Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er vanlig å føle seg ensom. Gå inn på SiA.no/helse for oversikt over ulike

tilbud, chattetjenester eller bestilling av time

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 25


ILLUSTRASJON: REBEKKA YR ARNGRIMSDOTTIR

ACE: Det viktigste folkhelsestudiet

du ikke har hørt om

The Adverse Childhood Experiences Study (ACE-studiet) er det største studiet gjennomført

som ser på sammenhengen mellom traumatiske barndomsopplevelser og velferd og helse som

voksen. Det sier ikke bare noe om de psykiske problemene som kan oppstå, men også hvordan

negative opplevelser tidlig i livet fører til fysisk sykdom og destruktive adferdsmønstre.

Dr. Vincent Felliti drev en svært suksessfull fedmeklinikk

i California, USA. Han opplevde stadig at pasienter

kom tilbake fordi de ikke klarte å holde vekten nede.

Gjennom en samtale med en av sine pasienter kom det

frem at hun som barn hadde lagt på seg som et forsvar

mot den seksuelle misbruken hun ble utsatt for av nær

familie. Hun ville gjøre seg mindre attraktiv. Etter å i

tillegg ha oppdaget underliggende årsaker for fedmen

hos de aller fleste av sine pasienter ved fedmeklinikken,

ble det klart for Dr. Felliti at “ACE -er” var mye vanligere

enn han var klar over, og at det sannsynligvis var en

sterk sammenheng mellom pasientenes barndomsopplevelser

og helseproblemene de fikk som voksne.

Dr. Felliti forstod at skam, tabu og fortrengte minner

var grunner til at slike traumer kunne gå under radaren

til helsepersonell. Han forstod at traumatiske

barndomsopplevelser (ACE-er) trolig var mye vanligere

i den generelle populasjonen enn tidligere antatt, og at

slike erfaringer muligens kunne forklare mer av helsetilstanden

i befolkningen generelt – ikke bare når det

gjaldt overvekt. Dette er opprinnelsen til ACE-studiet.

Det første ACE-studiet ble gjennomført med 18 000

personer fra et representativt utvalg av befolkningen,

dvs. med folk i ulike aldre, fra ulike etniske og

kulturelle bakgrunner osv. Målet med studiet var å

sammenligne det folk fortalte om egen barndom med

helseprofilen deres som voksne og videre i livet.

I undersøkelsen ble deltakerne bedt om å ta stilling

til 10 ulike traumatiske kategorier gjennom

å svare på et sett korte spørsmål.

26


KOMMENTAR

Eksemplene nedenfor er hentet fra testen:

Studien påstår ikke at en skilsmisse nødvendigvis fører

til sykdom eller destruktiv adferd. Spørsmålene er

heller ikke personlige eller omfattende nok til å brukes

som verktøy for å finne roten til sine egne helseplager

i voksen alder. Studiet er ment å avdekke statistiske

sammenhenger på folkehelsenivå (makronivå). Å si

nøyaktig hvor egne helsemessige utfordringer kommer

fra, er en helt annen sak. Sagt på en annen måte; Vi

kan for eksempel si med sikkerhet at røyking statistisk

sett øker sjansen for kreft, men det blir noe helt

annet å fastslå at akkurat du fikk kreft av å røyke.

Det som kom tydelig frem av studiet, var at antall ACEer

(Adverse Childhood Experiences) gir økt risiko for

negative helsemessige utfall og adferdsmønstre som

voksen (som for eksempel fedme, voldelig atferd eller

rusmisbruk). Jo større antall ACE-er, desto høyere helse

og adferds-risiko. I tillegg øker risikoen for å utvikle slike

vansker fortere og fortere etter hvert som ACE-scoren

øker, statistisk sett.

En ACE score på 6 (antall ACE) – sammenlignet

med en på 0 – viste 3000%

høyere sjanse for at personen hadde

forsøkt å ta eget liv, og sannsynligheten

gjelder uavhengig av hvilke 6

spørsmål personen svarte ja på.

Det er syv ganger så sannsynlig at en tilfeldig utvalgt

person med 4 eller mer i ACE-score er alkoholiker enn

en person med en score på 0. Sjansen for at personen

har kreft er dobbel så høy og sannsynligheten for at

personen er deprimert er omtrent tre ganger så høy.

Personer med en ACE score på 6

og oppover lever i snitt 20 år kortere

enn gjennomsnittspersonen

som ikke har noen ACE-er.

ACE-studiet viser også tydelig at menneskene som

fyller fengslene, som ikke vurderes som trygge nok

til å ferdes i samfunnet blant resten av oss, også er

de mest traumatiserte menneskene blant oss og de

som ofte selv ikke hadde det trygt i barndommen

ACE-studiets resultater støtter opp om et synspunkt der

mishandling og dysfunksjonelle forhold i barndommen

bidrar negativt til en persons generelle helse og adferd,

inkludert kroniske tilstander som hjertesykdom, kreft,

slag, voldsepisoder, diabetes og angstlidelser senere

i livet. Det vakte mye oppsikt da listen over mulige

utfall også inkluderte de vanligste årsakene til død og

funksjonstap i USA – hvor det første studiet ble gjennomført.

Selv om disse resultatene gjaldt en bestemt

befolkning i Amerika, så mente World Health Organization

at det var stor sannsynlighet for å finne denne

sammenhengen også andre steder i verden. Dette ble

senere bekreftet da studiet ble gjennomført i en rekke

andre land, blant annet Kina, Tsjekkia og Norge.

‘’Den delen av befolkningen med en

ACE score på 0 utgjør en særdeles uinteressant

gruppe - medisinsk sett,

og det ville vært vanskelig å skulle

tjene til livets opphold som praktiserende

lege for denne gjengen’’

- Dr. Vincent Felitti

En av de viktigste implikasjonene av studiet er hvordan

det utfordrer den ‘gamle’ oppfatningen om at helseproblemer

er forårsaket av arv, først og fremst. Studiet

viser hvor sammenvevd vår psykiske og fysiske helse

er, og at også ‘typiske’ fysiske sykdommer kan resultere

fra erfaringene vi gjennomgikk som små, som vi i dag

gjerne ikke er klar over eller tar ansvar for. Når ACE-studiet

viser at psykologiske og emosjonelle tilpasninger

kan ha slike konsekvenser, så utfordrer det en slags

‘genetisk fundamentalisme’ som gjennomsyrer mye av

den folkelige og profesjonelle tankegangen folk har.

Når det kommer til folkehelse, blir minst like viktig å se

på forholdene vi vokser opp under enn å se etter kurer for

arvelig sykdom, ettersom forholdene vi vokser opp under

fremprovoserer og legger grunnlaget for mye sykdom. Det

er ikke ‘arv eller miljø’, men en ‘arv via miljø’- tankegang

som best forklarer hvorfor enkelte av oss havner i fengsel,

blir avhengige eller utvikler auto-immune sykdommer.

Det er ikke rart om det skulle by oss litt imot å ta et

oppgjør med slik vi har forholdt oss til denne tematikken

frem til nå. Det er ikke alle som har lyst til å grave i

sin egen fortid etter traumatiske hendelser og ‘utdaterte

tilpasninger’ som påvirker helsen deres. Likedan er det

på et kollektivt nivå; som samfunn gir genene oss en

forklaring på hvorfor ting er som de er, uten at tilstanden

ting er på trenger å utfordres. Hvorfor skulle noen hatt

det fælt eller oppført seg dårlig når de lever i det tilnærmet

frieste og mest fremgangsrike samfunnet som har

eksistert? Nei, det må nok være en feilkobling i huet på

disse menneskene! Hvis alt simpelthen ‘sitter i hodet’, så

sitter det så klart ingen andre steder, og da er det ikke så

viktig å få tatt ‘en god titt’ på hvorfor folk blir som de blir,

gjør som de gjør og har det som de har det i disse tider.

TEKST: SNORRE GRIMSTAD

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 27


POESI


Sitter på benken, på bussen, bakerst

Du ser meg ikke, jeg er bakerst i tomrommet

I det stille lille sinnet som skinner med alle følelsene

Jeg er bortreist i de deprimerte tankegangene

Jeg ser deg. Du lyser opp, for du så meg

Inn i mine hvitgrå blå fine øyne

Du smiler, gir meg et hevet øyenbryn

I det øyeblikket suser

det tusener av

opplåste sluser, alle nevroner,

elektroder går i hundre

Jeg føler meg som

om

jeg har vunnet 100.000 kroner

Så ser du vekk og jeg tenker

Faen!

Vi harde menn har det ikke lett

Nei, vi har det ikke lett

Vi er skall på utsiden,

bærer knivsikre vester

Harde blikk og resten bare raser vekk

Vi vil bare ha kjærligheten,

Vi vil bare vise deg

at vi ikke er så harde,

Men uansett hva vi gjør

Forblir vi harde, oppblåste og låste

Så dette er for meg selv og alle dere harde menn...

For harde menn som vil ha kjærlighet

Men ikke får det

For generasjon prestasjon som tror de ikke duger til noe

For alle alenemødre som jobber ræva av seg for å leve

For hjerteknuste drømmere som aldri ser lyset

Det er en del av det jeg ser

Når jeg tenker på meg selv

Jeg sitter i timen, i kantinen,

Trykker random på mobilen

Se meg, se meg, Se meg!

Jeg prøver å se busy ut!

Randomly trykker meg hit og dit

Det skjer så fort at du ikke klarer å se det, føle det eller høre det.

TEKST: TRYM STAURHEIM

Tomheten i harde menns hjerteknuste

drømmer

Jeg er synlig, usynlig, ulykkelig og udugelig

Men vi harde menn,

Vi vil bare si hei, men tør ikke

Vi er utadvendte, og imøtekommende

Hårreisende kjekke!

Men vi tør ikke fullføre

En setning......

Jeg tar deg aldri med hjem, jeg gir deg aldri noe mer en ett positivt inntrykk

Slik at du, du vil tenke

Hvorfor vil ikke han ha meg?

Hallo det er ikke det!

Har du kanskje tenkt tanken at

Han tør ikke.

Nei, for du står der og føler deg som en brikke!

Det er ikke sånn

virkeligheten fungerer

Vi runker og griner (som om vi er satans unger)

Til alle døgnets tider

Vi er som barken på treet, som aldri føler nærvær, bare brisen av berusende blikk

Uansett, hva du ser i meg

Så sitter jeg og vurderer det...

Selvmordet.

Det tar meg!

Det er berusende å tenke at dette livet, ikke er ekte

Vi obskurt

nesten lurt

Halvveis pult, ser en verden vidt forskjellig

Jeg er en hard mann,

men aldri mot deg

for harde menn er

Bare harde mot seg selv

For harde menn

skriver poesi

28


«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM»

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian.

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten

og en meget privilegert gjest.

«TROLLETS TILSTAND»

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie.

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand kan du

gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte komikere.

Nesten like bra som en barnehagelærer.

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar for seg et nytt

folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr, prinsesser, fæle foreldre

og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer Hard Facts, hvor gjengen

serverer obskure og ofte ubrukelige fakta om eventyret som tas opp, og Beste Moderne

Gjenfortelling, hvor de prøver å trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur.

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de poster en

ny episode annenhver fredag.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 29

FUNFACT: Odd, Krister og Julie er faktisk bare én person med tre hoder, litt som hydraen

i Herkules.


Kulturkalender

Ukentlig

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren

Når Hva Hvor

4 okt - 20 desember

4-5 Oktober

10 Oktober

11 Oktober

15 Oktober

16 Oktober

17 Oktober

18 Oktober

19 Oktober

19 Oktober

21 Oktober

26-31 Oktober

27 Oktober

29 Oktober

01. November

06. November

07. November

08. November

Ibsens samlede verker på 78 min

Schøyen, Skåber og Cess - tre elefanter i rommet

Fri café

konsert: Henrik Økland + support Henrik Alsmark

Grønn pils

Slik får du bedre råd som student

Improtorsdag

Fieh

YMK høstkonsert

Andrey Ripper - My journey - Release Concert

Black Hole Sun - Hyllest til Chris Cornell

Kristiansand.Nå.

Maestro- improforestlling

storySLAM

Arif

Fædrelandsvennens ønskekonsert

Improtorsdag

Stand up: Thomas Leikvoll: «Unnskyld»

Kilden

Kilden

Teateret

Østsia

Teateret

Østsia

Teateret

Østsia

Kilden

Teateret

Teateret

Kilden

Håndverkeren

Håndtverkeren

Caledonian Hall

Kilden

Teateret

Håndtverkeren

Grimstad

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri

Når

Hva

Hvor

05. Oktober Aurora + Supp.iris Bluebox

05. Oktober

08. Oktober

12 Oktober

12 Oktober Oktoberfest Apotekgaarden

16 Oktober

25. Oktober Grismstad BTC Apotekgaarden

27. Oktober

Standup

Fordommer - Har vi det?

DJ Stisema

Operahistorien på 60 minutter, hvis vi rekker det

Strykekvartett fra KSO

Loftet Pub

Grimstad Bibliotek

Café Galleri

Grimstad Rådhus

Grimstad Rådhus

27. Oktober Romeo og Julie: Foredrag Grimstad Bibliotek

02. November

Arif

Bluebox

30


UNIKUM PRØVER

KLESBYTTING

Jeg hater shopping. Bare tanken på å gå inn i en klesbutikk

og ta med seg klær inn på et prøverom er et mareritt. Jeg

har aldri likt det. Kommer nok aldri til å like det heller. Men

da jeg hørte om “Klesbyttedag” (at man tar med seg klær

man ikke trenger lenger, og kan bytte til seg andre klær)

ble jeg nysgjerrig. Ikke fordi jeg ønsket flere klær, men

fordi jeg så på det som en fin måte å gi bort litt klær på.

Klesbyttedagen var en del av Miljøuka på UiA i regi av

SiA, men har blitt arrangert tidligere i Kristiansand, og

kommer til å bli arrangert flere ganger. Man skulle komme

til Østsia mellom 14-16 for å levere og henge opp

klærne, og så kunne man bytte til seg klær fra 16-18. Klesstativene

stod oppe, og det var mange kleshengere i en

boks. Så da var det bare å henge opp klærne jeg hadde

med etter kategoriene. Det var “dame overdel”, “kjole”,

“mann genser” og så videre. Lett å forstå, lett å gjøre.

Da jeg var der kl 14.00 var det ikke så mange klær der enda.

“Greit for meg, jeg skal jo ikke ha noen flere klær”. Likevel

kom jeg innom kl. 16.00 for “the full klesbytte experience”.

Det var stappfullt. Ikke bare av klær på de 20 stativene, men

også av folk. Bra det var på Østsia, for dette var populært!

Folk kom med klær etter hvert også. Man gikk mellom radene

av klær og viste frem funnene sine. Da noen kom med et par

poser klær, stormet folk til. De skulle være først oppi skattekistene!

Mens jeg tuslet rundt og tenkte på måter å forklare

i denne saken at jeg dessverre ikke fant noe, uten å skrive

negativt om dette arrangementet (som jeg umiddelbart ble

fan av), landet øynene mine på en stripete topp. Og den svarte

der var jo heller ikke så verst? Og en sånn bluse burde jeg vel

hatt? Plutselig gikk jeg mot toalettene for å prøve et lite lass

med klær.

Det endte med at hun som hater shopping, endte opp med

tre nye plagg. Så planen min om å kun kvitte meg med

klær fungerte svært dårlig. For en som hater å gå i butikker

og prøve å finne rett størrelse, var jeg overrasket over

at dette falt i smak. Jeg er for alt miljøvennlig, og bidrar

gjerne til slike arrangementer, men har aldri hatt interesse

av å skaffe meg nye ting. Jeg tror at jeg likte det så godt

fordi det var så mange ulike klær. Man gikk rundt de ulike

radene, og fant plutselig en liten skatt. Det var ikke som i en

vanlig butikk der det var en overflod av klær i alle størrelser

med kun de fargene som er “høstfargene 2019”. Det

var oversiktlig, lett å forstå, morsomt og ikke så stressende

som man skulle trodd! Om man da ikke var en av dem

som stupte inn i posene til dem som kom uten at de rakk å

sette dem ned engang. De synes sikkert det var litt stress.

Dette var en utmerket måte å bli kvitt gamle klær på, og fornye

litt i klesskapet. Alt som ble igjen, ble gitt til veldedighet.

På tampen ønsker jeg å komme med en liten oppfordring:

Sjekk ut det som blir arrangert på UiA eller rundt i byen.

Siste uka i september var det Miljøuka. Det var mange

fantastiske arrangementer i tillegg til klesbyttedag som jeg

var så heldig å få med meg. Det var bruktmarked, filmvisning,

foredrag, stands, workshops, kokkekurs, fiksing

av klær, sykkelsjekk og mye mye mer! Det blir arrangert

så mye bra! Så følg med, og dra nytte av alt som skjer!

TEKST OG FOTO: MARTHE WILHELMSEN

TEKST: FRAMTIDEN I VÅRE HENDER

MÅNEDENS TRE MILJØVENNLIGE TIPS

1: Ønsk deg grønne gaver

Si ifra i god tid før bursdag og jul at du

ønsker deg grønne gaver. Har foreldrene

dine noe de ikke bruker selv,

men som du kunne tenke deg? Gi dem

beskjed! Dette kan også gå motsatt vei.

Har du noe du ikke bruker som vennen

din kunne fått bruk for? Pass it on! Eller

gi en opplevelse/tjeneste

2: meld deg i plastutfordringen 2019

Meld deg og din husholdning på Plastutfordringen

2019. Få nyttige tips, motivasjon og inspirasjon til å

gjennomføre enkle aktiviteter. Samle poeng og vinn

spennende premier, bare ved å redusere ditt plastforbruk!

Send melding til Framtiden i våre hender

Kristiansand studentlag om du er interessert i å høre

mer.

3: Sosiale medier

Tips til facebook-sider som er nyttige

å følge: grønne hverdagstips, klimanyheter,

vegetarbloggen og sustainable

student initiative (sustain).

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 31


FOTO: ÅSNE INGERSDATTER OG ØYSTEIN THORVALDSEN

Et eventyrlandskap av en utstilling

Kristiansand Kunsthall er plassert i fjerde etasje over

biblioteket på torvet i sentrum. Her stilles det ut samtidskunst

og det holdes arrangementer. Fra fredag

7.september til 3.november er det tekstilkunstner Hanne

Friis og billedkunstner Thomas Hestvold som står for

utstillingen i kunsthallen. Det er første gang disse stiller ut

sammen og det er et samarbeid som fungerer utmerket.

Thomas Hestvolds store collager sier mye i seg selv,

samtidig som de er i stadig dialog med Friis’ skulpturer.

Dette er mest synlig mellom verkene som møter

oss først av alle i utstillingen. Gjennom formene og

fargene utfyller og komplimenterer verkene hverandre.

Dette anslaget i utstillingen viser hvilken helhet

som også kommer til å møte oss i de neste salene.

Jeg kunne gått gjennom denne utstillingen flere hundre

ganger og likevel oppdaget noe nytt hver gang.

Hestvold sier selv at han ser på verkene som musikk,

hvor de brede strøkene med mørk maling er

bassen, som fyller ut og holder det hele sammen.

Utstillingen heter «Topografi over det delvis dunkle»

og hvordan du tolker topografien i utstillingssalen

er helt opp til deg. La fantasien løpe løpsk i dette

eventyrlandskapet av en utstilling, hvor du selv bestemmer

om det du ser er et menneske eller en fjelltopp.

De enkle collagene av malte treplater og tekstilskulpturene

tar fokuset i de enorme lokalene.

Hanne Friis behersker tekstilene fullt og helt, samtidig

som hun lar det organiske utfolde seg. Foldene

som bygger opp skulpturene er både kontrollerte og

ville. Skissebøkene til Friis, som også er en del av utstillingen,

viser hvor mye arbeid som ligger i disse

skulpturene. Formene er satt i skissen og gjennom

Friis’ kyndige hender kommer de fram i tekstilene.

Mens jeg får lyst til å kle meg i noen av skulpturene, blir

jeg hypnotisert av andre. Utstillingen har en lekenhet

i seg, og er en fryd for øyet, om jeg skal bruke utslitte

uttrykk som det. Det er en helhet tilstede, som jeg aldri

har sett i en duoutstilling før, og som gjør denne til en av

de beste jeg har sett. Verkene passer så godt til hverandre

at jeg ikke hadde blitt overrasket om det egentlig

var en soloutstilling. Om jeg hadde vært millionær og

ikke student hadde jeg kjøpt opp nok til å dekorere en

villa. Jeg får nøye meg med en collage til to eller sju

tusen og heller gå sulten i en måned. Mest sannsynlig

vil jeg se utstillingen så mange ganger at jeg forhåpentligvis

blir mett på verkene og ikke tar det så tungt at

jeg ikke får eie dem; enda godt det er gratis inngang.

TEKST: ÅSNE INGERSDATTER

32


OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 33


12 Reasons Why No One

Should Ever Listen to

Jordan Peterson Ever Again

Editors note: Sources for every point can be found at unikumnett.no

Jordan B. Peterson (JBP), a professor at

the University of Toronto, became world

famous after his free speech protest

against Bill C-16 that allegedly forced

public servants to use people’s preferred

pronouns or face a steep fine and possible

jail time. Since then, he has become

a respected “public intellectual” and a

best-selling author twice for his academic

magnum opus Maps of Meaning and his

self-help book 12 Rules for Life, telling

young men the world over to “clean [their

rooms]” before trying to save the world.

But JBP is dangerously incompetent

at best or an unscrupulous

hack at worst. Here are 12 reasons

why no one should ever listen to

Jordan B. Peterson ever again:

1. Let’s start with the event that made him famous:

his protest against Bill C-16 – a bill that proposed to add

gender identity and orientation to what is colloquially

referred to as “protected classes” in the Canadian Human

Rights act. “If they fine me, I won’t pay it. If they put me

in jail, I’ll go on a hunger strike. I’m not doing this. And

that’s that. I’m not using the words that other people

require me to use. Especially if they’re made up by radical

left-wing ideologues.” JBP characterized the law as forced

speech and formulated his protests as a fight for freedom

of expression, and against forceful suppression and control

of speech. But the amendment to the law meant that it

would become illegal to deny someone a job or a house or

discriminate against them in the workplace on the basis

of the gender they outwardly express or identify with, just

as it is illegal to do so on the basis of religion, ethnicity,

sexual orientation etc.. It did also amend the Criminal

Code, but that only pertains to hate motivated crimes and

hate-speech, not misidentifying someone as JBP was prone

to claim. To be crystal clear, Canadians cannot be jailed

or fined for using the wrong gender pronouns. Since it

passed over two years ago, exactly zero people have been

jailed or fined because of the law amendment. JBP’s horrible

misrepresentation of Bill C-16 notably contributed to

hate and antagonism against (and confusion about) transand

non-binary people. I could write this entire article

about this point alone, because he’s said a lot more crazy

shit about Bill C-16, but suffice it to say that JBP has either

not bothered to read the amendment, severely misunderstood

its legal implications and/or was intentionally

misrepresenting its contents. His reckless and dangerous

incompetence (or unscrupulousness) should disqualify

him from public discourse alone. But wait, there’s more!

2. If you have paid any attention to JBP, you might

have heard him talk about the dangers of “postmodern

neo-Marxism.” Not only is he unable to clearly

define what he means with this, but as many have

pointed out, it’s an inherently self-contradictory term.

A huge part of postmodernism was and is critical of the

kind of grand-narratives that Marxist theory – with its

claim that class struggle and economic inequality shape

history – is about. It is also dangerously close to the nazi

dog-whistle “cultural marxism” that was popularised by

Anders Behring Breivik, which itself is a rehash of the

literal nazi dog-whistle “kulturbolshewismus” (Cultural

34


KOMMENTAR

Bolshevism) used by the literal fucking nazis in nazi-fucking-Germany.

Again, he is either incompetent as

fuck or uncaring about the implications of his words.

3. Although JBP will happily rant away about the

evils of postmodernism at any opportunity, he does

not understand it at all and severely misrepresents

what the most influential postmodernists (Foucault,

Derrida, etc) actually thought, meant and wrote. This

is somewhat ironic considering that his own philosophy

can be argued to be postmodern in nature.

4. Although JBP will happily rant away about the evils

of Marxism at any opportunity, he does not understand

it at all and severely misrepresents Marxist theory.

Which is to be expected from someone who is on record

admitting to never having read any Marxist theory ever.

5. In a debate against Marxist philosopher, Slavoj

Žižek, he only read the Communist Manifesto in

preparation, which is little more than a call-to-action

pamphlet and contains no actual theory. In his

30 minutes opening remark, he laid out problems

he claimed to have found in this Communist “Pamphlet”

and allegedly thus in Marxism, which is akin to

debating a PHD-level subject after only having read

the course descriptions of university classes on the

issue without ever having attended any of them.

6. In his Magnum Opus, Maps of Meaning, a bunch of

his own sources directly contradicts the very claims he

uses them to make. He also deliberately or unwittingly

ignores the historical context of several the examples

he uses to argue for his universal archetypes, a context

that directly undercuts the point he is trying to make.

7. In a VICE interview, while discussing women in

the workplace, JBP equates wearing makeup (for

women) with sexual provocativeness and sexual

displays, claiming (amongst other things) that the reason

women wear red lipstick is because the lips turn red

during sexual arousal. While there is certainly a solid

anthropological argument here for the cultural origins

of makeup, this is insanely reductionistic and is completely

removed from the contemporary context, where it

is culturally expected of women to wear at least some

amount of makeup in public. Women even put on makeup

in all-female prisons, and there are reported cases of

female inmates exchanging sexual favours for beauty

products, the reverse of wearing makeup to get laid.

8. In the same interview, he expresses doubt about whether

men and women can coexist in the workplace at all.

9. JBP is sometimes derogatorily nicknamed the Lobster

King, because in his writing he sometimes uses the

natural hierarchy emergent in lobsters to argue in favour

of hierarchies in humans. In his infamous interview

with Cathy Newman, he explains “there is this idea that

hierarchical structures are a sociological construct of

the Western Patriarchy – and that is so untrue that it’s

almost unbelievable – and I use the lobster as an example.

Because we devolved from lobsters in evolutionary

history about 350 million years ago (common ancestor),

and lobsters exist in hierarchies and have a nervous system

attuned to hierarchies, [a nervous system that is very

similar to ours]. And it’s part of my attempt to demonstrate

that the idea of hierarchy has absolutely nothing to do

with socio-cultural construction.” This is such a massive

strawman that it is (almost) funny. No serious academic,

politician or intellectual has ever claimed that all hierarchies

are socio-cultural constructions. What feminists,

SJWs, and even anarchists are railing against aren’t all hierarchies

ever, but unjust hierarchies, specifically hierarchies

based on race, gender, economics, etc.. As YouTuber

ContraPoints points (heh) out in her video on JBP, you can

use his argument, “the same way he uses it, to justify literally

any hierarchy or authority, no matter how unjust.”

10. JBP’s is almost impossible to pin down on any political

subject. For all the criticism Cathy Newman got for

misrepresenting JBP’s beliefs and for putting words in his

mouth, I do feel sympathy with her. Because her interview

is a nice case study for JBP’s particular style of intellectually

dishonest rhetoric: he will often say something that is

uncontroversial and true, while also implying something

controversial. But when confronted on this he will retreat

or attack you for misrepresenting him. For example, some

people might feel I misrepresent his thoughts on women

in the workplace from reason 8, because he never explicitly

says that women and men cannot work together. But

that is what he heavily seems to imply: “we don’t know the

rules [for working together]”, “[the relationships between

men and women] are deteriorating rapidly”, “we don’t

know if men and women can work together successfully

in the workplace”. He frequently, heavily seems to imply

horrendous shit, and he is either dog-whistling as fuck or

to much of a coward to say what he honestly believes.

11. JBP uses his platform to actively laud and promote

his daughter’s ludicrous all-meat (yes, all-meat and

only meat) diet as having cured his depression and her

depression and arthritis. This claim that has no scientific

basis whatsoever, and there is plenty of research that

shows that this can lead to severe vitamin deficiencies,

such as scurvy. This is not just insanely irresponsible, but

very dangerous to boot. I mean, I am glad they feel betterand-all,

but keep that shit away from your humongous

and very influential public platform, for fuck’s sake!

12. There is a YouTube channel called PragerU, an

American far-right propaganda channel that lies about

and misrepresents everything from feminism, to economics,

to racial tensions. It has videos with literal white-fucking-nationalists,

and I generally use the channel and

their guest hosts to know who is not worth listening to.

JBP has no less than two videos on this channel. In one of

them, he calls universities propaganda tools that “indoctrinate

your children” into dangerous “far-left” ideologies,

and that you should let your children go there. Which

is ironic, because he himself is a university professor.

And with that, I thank you for your attention. I could

have gone on even longer, but this has been 12 reasons

for why no one should ever listen to JBP ever again.

TEKST: EMIL OLAI

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 35


UTENRIKS

Hvordan snakke til hvite

gamle gubber om klima

“Mitt budskap er at vi vil holde øye

med dere”, svarte Greta Thunberg innledningsvis

til et av spørsmålene som

ble stilt til henne i New York under FNs

klimakonferanse. «Dette er helt galt.

Jeg skulle ikke vært her oppe. Jeg skulle

vært på skolen på den andre siden

av havet. Likevel kommer dere alle

sammen til oss unge for håp. Hvordan

våger dere?” sa hun til en forsamling

bestående av verdens fremste ledere.

Det er over ett år siden Greta Thunberg satt seg foran

Riksdagen i Sverige med plakaten “Skolestreik for

klimaet”. Siden den gang har bølgen av skole-streikende

barn spredd seg over hele verden og oppmøtet

på streikene blir bare større. Fredag 27. September

tok 500.000 til gatene i Montreal. Engasjement som

var spådd til å dø ut av sinte, hvite menn i kommentarfeltene,

har nå vokst til å bli en global bevegelse.

Samme uke som Thunberg holdt tordentalen sin,

holdt USAs president Donald Trump en tale der han

gikk gjennom hva han har gjort for miljøet som president.

Talen sendte ut blandede signaler og har fått

kritikere og medier til å riste på hodet i ettertid.

Ifølge The New York Times kommer talen som følge av at

Trump sliter med oppslutningen blant dem som bryr seg

om miljøet. Ifølge en ny måling utført av Washington Post

og ABC News er 62 prosent av amerikanerne misfornøyde

med presidentens håndtering av klimakrisen. Og da

hjelper det ganske lite at det første Trump gjorde da han

inntok det hvite hus, var å trekke seg fra Parisavtalen. Den

gang begrunnet han det med at Parisavtalen kun var symbolpolitikk

som kostet “en masse, masse, masse penger”.

Selv om Trump ikke kom i prat med Greta Thunberg

under klimakonferansen, ble det postet en tweet rettet

mot Thunberg dagen etter. “Hun virker som en veldig

lykkelig ung jente som ser fram til en lys og vidunderlig

framtid. Så fint å se!” var kommentaren Trump

hadde til tordentalen som ble hedret verden rundt.

Retorikken Trump bruker mot Thunberg er ikke

noe nytt i klimadebatten. Generasjonsskillet i denne

debatten har ført til at klimastreikernes uttalelser

ofte blir møtt med “klapp på hodet” eller

“de voksne skal ta hånd om dette”-retorikk.

Da klimastreikerne tok til gatene i Norge ble de møtt med

at de burde sette seg tilbake på skolebenken av ingen

andre enn Erna Solberg. Når Natur og Ungdom slo et slag

mot gruvedumping i Repparfjord, møtte Torbjørn Røe

Isaksen dem med å si at de må tenke mer fremtidsrettet.

Og når klimastreikerne krever klimahandling, så inviterer

regjeringa til klimatoppmøte for å roe dem ned.

Når unge kommer med saklige argumenter angående

klima, er det som om hvite menn over 50 ikke greier

å håndtere dem. De går rett i forsvarsmodus og møter

argumentene med personangrep eller hersketeknikker.

Som en veldig lykkelig, ung jente som ser frem til en

lys og vidunderlig fremtid vil jeg bare si: Det er på tide

at hvite, gamle, gubber slutter å bli så hårsåre av unge

som kommer med saklige argumenter i klimadebatten.

Kanskje er hersketeknikker og peronangrepene

de siste virkemidlene voksne menn i oljelobbyen

kan gjemme seg bak, før de også må innse at

Greta Thunberg og klimastreikerne har rett.

TEKST: KRISTIN KNUTSEN

36


KOMMENTAR

The Myth Crusher is back:

5 MYTHS ABOUT

ENVIRONMENTAL

ISSUES

WRITTEN BY: OLEA NORSET / STA

Hello everyone I’m BACK! Maybe you’ve

seen me in an earlier edition of Unikum

as “Myteknuseren”. Not only busting

myths but CRUSHING them. Myths about

student politics to be specific. This time

around I’ll serve you some myths about

environmental issues and student impact.

Should we make use of this impact?

MYTH NUMBER ONE: CARING FOR THE

ENVIORMENT IS EXPENSIVE

This is often used as an argument on why it’s hard or

difficult to care for the environment. In my experience,

it’s not. Bring your own coffee cup to lectures, you might

pass a conference or an open meeting at uni where they

serve coffee. Why not have a sip? Bringing a tote bag to

the grocery store saves you money on plastic bags. Need

a new winter jacket? Check out the app Tise. Become

fashionably renewed for half the price! Many spoiled rich

kids sell their expensive clothes for just about nothing.

MYTH NUMBER TWO: THERE›S

NO POINT IN RECYCLING

What’s the point of recycling? Sometimes Norwegians

seem possessed by recycling. Maybe we are. Because

if we don’t recycle the Green Troll will in fact* hunt us

down. On the other hand; if we are good at recycling,

a lucky child will get a beautiful toy for Christmas

made of recycled butter containers. What a perk!

MYTH NUMBER THREE: MY INDUVIDUAL CON-

SUMPTION DOESN’T HAVE AN EFFECT

The textile industry is responsible for 8 % of global emissions.

That’s more than the air traffic and shipping industry

combined. To produce a pair of jeans they use 7000 liters

of water. So, what about not buying clothes for a year? Or

using all of the good vintage and secondhand stores in the

city instead of fast fashion? Go for it – at least I do! Cheaper,

stylish AND better for mother earth. What a deal!

MYTH NUMBER FOUR: GRASS IS YOUR ONLY

DIET OPPTION TO SAVE THE PLANET

Of course vegetables, fruits and grains make a smaller

ecological footprint than meat does. Therefore we

should reduce our meat consumption. But hey! It’s also

against human nature to make huge changes in a small

amount of time. Go for meatless dinners every other

day. And step by step swap the “meat days” with chicken

or fish. It’s doesn’t just help with the environmental

stuff, it’s also good for your health and your student

wallet. But if you happen to have a golden student

wallet, go ecological and local - that’s even better!

MYTH NUMBER FIVE: MAN-MADE GLO-

BAL WARMING IS A HOAX

JUST NO. Read the reports.

If you are tired of the debates, endless responsibility

and arguments. Don’t do the daily changes for the

big fuzzy environmental world goal. Do it for yourself.

Your own health and wallet – I think you’ll be

surprised by the positive impact it has on your life.

XOXO The Myth Crusher

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 37


10 PÅ UiA: EKSISTERER HULL?

Jakob Berglund

Jeg foreleser om skatt og

moms, så for meg eksisterer

hull. For eksempel smutthull

i skattesystemet. Så ja, inntil

hullene tettes så finnes de.

Andreas Berthelsen

Ja, ja! Det finnes hull. Det må jo

være noe der. Et hull er jo noe!

Sugandhi Arachi

*ler*. Jeg har ikke peiling...

De eksisterer! Jo.

Jesper Foseid

Hull! Selvfølgelig eksisterer hull!

Det er kanskje ikke et fysisk

objekt, det er mer abstrakt

enn som så. Hull eksisterer

som et konsept, men ikke en

ting. Så, ja! Hull eksisterer.

Vanessa Bjørgum Ulltveit

Hull eksisterer, ja. De finnes,

gjør de ikke det? De

fylles jo med noe..

Baban Pavamveddy

Jeg har ikke peiling på dette. Hull

er jo av og til konstruert slik? Nei.

Vent, jeg tar det tilbake. Hull

eksisterer jo egentlig ikke.

Birthe Noss Bjørnevåg

Hull? Ja, jeg tror de eksisterer.

Henrik Gill

Nei, det er jo bare rom. Det er

ingenting, omringet av noe.

Anders Vik Høitorp

Heh. Nei. Det er litt som med

tid. Tid beskriver en interaksjon

mellom fysiske objekter,

men kan man si at tid eksisterer?

På samme måte beskriver

hull en egenskap med fysiske

objekter, nemlig ikke-eksistens.

Hull er mangelen på hva

enn det er omgitt av. Så nei.

Tone Lise Gyland

Ja og nei. I henhold til fysikken

så eksisterer de ikke, men

sett i forhold til dagligdags

tale eksisterer de. Det kommer

an på definisjonen.

38


OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 39


Sinnafilosofen

Dagens tema: FREE THE NIPPLE

Er du en av dem som syntes det er greit

at menn viser seg i bar overkropp offentlig,

men ikke at kvinner gjør det? HER-

REGUD FOR EN JÆVLA TOSK DU ER!

Du tenker at en damepupp og en mannepupp er helt

elementært forskjellige. At en damepupp er noe seksuelt,

intimt og privat, mens en mannepupp kun er en

ubetydelig og uinteressant liten utstikker. Hate to break

it to you, men det er bare noe vestlig kulturelt bullshit

noen idioter fant på for noen tusen år siden.

Hvorfor skal et kvinnebryst skjules for samfunnet,

egentlig? Gi meg én god grunn. Og ikke kom med et

eller annet form for et historisk argument à la; «vi har

dekket til kvinnebrystet i tusenvis av år», fordi det er det

dummeste argumentet i hele verden. Den logikken rettferdiggjør

blant annet incest og slaveri, og en haug av mye annet

grums du ikke ville sagt deg enig i. Jeg tør faktisk påstå at man

er like dum hvis man bruker den argumentasjonsformen, som

man er hvis man stemmer Demokratene i et visst kommunevalg.

Faktisk så vil jeg benytte denne gylne muligheten til

å be deg, på generelt grunnlag, ta det vi-har-gjort-det-i-tusenvis-av-år-argumentet

en gang for alle, å stappe det langt

opp i endetarmen, fordi det er jeg så sinnsykt lei av å høre.

TEKST OG

ILLUSTRASJON:

MARIUS JAHNSEN

Og så kan du si at; «kvinnebrystene er seksuelt opphissende

for menn, og å frigjøre dem bygger opp under

en pornokultur vi ikke vil ha». Altså, jeg sier ikke

at man skal løpe gjennom Markens med puppene ute

heller. Jeg sier bare at damepuppen bør kunne vises

frem i det offentlige, ikke at den absolutt må.

Så.. hvor var vi?..

Pupper. Pupper er bare vev, hud, og fett, og masse annet

som vi ellers tillater å vise frem. Men vi skal altså

ikke tillate akkurat denne huden, dette vevet, og dette

fettet, fordi det kan jo virke støtende for noen.

Hva er du? 13 år? Slapp av, det er bare en føkkings pupp.

«People are only allowed to exist in their natural

state if I personally find them fuckable»

- Unknown idiot

Tenk LITT over det, så skjønner du at det bare blir dummere

og dummere, nesten til det punktet hvor man ikke

vet om man skal le eller grine. Det er altså ikke lov til å

vise en dame sin brystvorte på for eksempel Facebook og

Instagram, men hvis du redigerer inn en mann sin brystvorte

på en damepupp, så er det lov. Altså, Jesus føkkings

Kristus, det kan jo ikke bli dummere! En brystvorte har

altså blitt akseptert i det offentlige basert på dens eiers

kjønn. Ingen problemstillinger bør bli avgjort ut i fra så

dumme, arbitrære betingelser, så hvorfor godtar vi dette?

Når jeg ser en kjekk, veltrent mann gå i bar overkropp nedover

Markens, så får jeg lyst til å kaste han i Otra, fordi jeg

synes det ser helt sykt harry ut. Selv om jeg ikke liker det, så

syntes jeg han bør få lov til å gjøre det (til deg det måtte gjelde;

vi vet at du bare gjør det for å vise deg frem). Grunnen

til at jeg reagerer når jeg ser det, er av helt andre grunner

enn at det faktisk er en pupp, det er mer det at det er trist

å se noen skrike etter oppmerksomhet på den måten.

Jeg tenker at hvis du er en av de her; «people are only allowed

to exist in their natural state if I personally find them fuckable»,

så må jeg be deg dra til helvete. Du kan godt mene at det

er totalt upassende og ekkelt når kvinner har brystene ute

offentlig, men da må du faen meg mene det samme om de du

synes ser attraktive ut, så vel som de du ikke synes ser attraktive

ut.

Det har gått så langt at man, i 2019, diskuterer om det er sosialt

uakseptert å amme offentlig. Man diskuterer altså om en mor

skal få lov til å overføre noe av det mest nødvendige for et menneske,

nemlig næring, til sitt avkom, foran andre mennesker.

Altså, det er ikke sånn at alle har lyst til å amme offentlig, det er

jo fordi det er føkkings nødvendig. Babyen griner og driter, har

vondt i magen, og alt er bare ræva, og når mor da vet at alt blir

bra med litt pupp, så er det klart at da slenger man ut puppen!

Altså, vi menn, vi hadde jo slengt ut penis offentlig hvis det trakk

av ti prosent på ølprisen, så vi skal egentlig bare holde kjeft. Vi

setter oss jo på SKAGEN for billig øl, så hva vi gjør for å løse våre

hverdagslige problemer er jo ut av denne verden skamløst.

Til info; så finnes det en instagramside som heter @genderless_nipples

som utfordrer instagram sine retningslinjer på dette. Veldig morsomt!

Så hvis du er en av de som etter å ha lest denne ranten

fortsatt tenker at menn i bar overkropp er innafor,

mens damepupper skal skjules slik det «alltid» har blitt

gjort; så er du en inkonsistent idiot. Takk for meg.

40


FAKE

NEWS

Satirikum

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO: CREATIVE COMMONS

BERNT OVE (29) MENER UNGE

GAMERE ER ALT FOR RASKE!

Bernt Ove Sjønning startet nylig initiativet “Boikott Fortnite”

som en reaksjon på yngre gameres manglende respekt

for de eldre. Han spilte CS 1.6 i mange år og selv om

en telefon til en gammel venn tyder på at Sjønning var en

gjennomsnittlig spiller, har Bernt Ove et annet syn.

- Du kan kalle meg en undergrunnslegende.

Han blir emosjonell når vi prater om glansdagene da han

var på randen av å bli proff, men måtte gi seg på målstreken.

- Skada fingeren! Hvem vet hvor jeg kunne vært i dag hvis

ikke det var for ulykken.

På hverdager selger han forsikringstjenester for selskapet

Albania Trygghet og Sånt. Han gamer fortsatt litt på

siden, men holder seg langt unna Fortnite.

Hvordan våger du? Hører du på noe av hva jeg sier? Det

handler om respekt for tradisjoner. Det handler om prinsippet

om å ta seg god tid. Sikte før du skyter. Hvordan

kan du skyte noen uten å se dem først? Gi dem i det minste

en advarsel på forhånd. Hvis jeg hadde planer om å

skyte deg nå, hadde du ikke i det minste fortjent en begrunnelse?

I alle fall en forvarsel! Jeg må jo sjekke om du

har våpen først, så spillet er rettferdig. Jeg kan ikke bare

skyte deg ned helt ut av ingenting.

Vi avslutter intervjuet etter den uttalelsen, da han åpenbart

var mentalt utilregnelig. Vi angrer på at ikke vi meldte

ham til PST da han forrige uke massakrerte en barneskole

med en automat-rifle. Politiet var på åstedet etter

45 minutter, men han hadde heldigvis kun rukket å skyte

to barn.

- Jeg prøvde spillet, men det var ikke noe for meg. Det

handler om en manglende kultur for respekt.

Bernt Ove følte seg regelrett latterliggjort den korte perioden.

Han mener dagens 5-åringer er umodne og mangler

respekt for tradisjoner.

- I mine dager var det helt annerledes. De unge spillerne

har helt gitt slipp på verdiene som holdt gaming-miljøet

sammen. Som f.eks prinsippet om å ta seg god tid.

FÆDRELANDSVENNEN LEG-

GER SEG FLATE ETTER Å

HA PUBLISERT HITLER

FVN kom nylig i hardt vært for å ha utdrag på fra Hitlers

Mein Kampf under det ekte navnet Adolf Hitler, som de

tenkte var et pseudonym. Et utdrag fra “leserbrevet” går

som følger

“Så du mener de er alt for raske?”

- Nei, det handler om å vise respekt for din motstander.

Hvordan kan jeg vise at jeg anerkjenner deg som person

uten å se deg i øynene først? Det er en fin linje mellom

krig og kjærlighet. Du må se din fiende i øynene, så han

skjønner at det er duell. Så må du sikte på hodet og skyte

ham før han skyter deg. Kidsa nå til dags hopper over alt

det der. De skyter deg før du ser dem. Jeg opplever det

som juks!

Jeg spør Bernt Ove om jeg er på skjult kamera og konfronterer

ham med at det høres ut som han bare er bitter for

at han er dårlig i Fortnite, men nekter å innrømme det

ovenfor seg selv. Det liker han ikke.

- Uvitenheten blant de brede massene om jødens indre

natur, mangelen på instinkt og trangsynthet i våre overklasser,

gjør folket til et lett offer for denne jødiske løgnsaksjonen.

FVN sier de aldri ville postet det om de hadde skjønt at

det var Hitler, men er klare på at takhøyden er stor og

at bredde i kommentarfeltet er viktige for avisen, i følge

debattredaktør Gregar Møller. Han presiserer likevel at

de er forsiktige med å gi nazister en plattform.

- Vi tenker oss veldig nøye om før vi gir nazister en plattform.

Alt vårt høyreekstreme innhold er nøye gjennomtenkt.

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 41


SATIRIKUM

FAKE

NEWS

etterlyser pride-parade for folk som drikker vann

Halvor Salve er offentlig talsmann «Vannlig»,

en interesseorganisasjon for folk som

drikker vann. Nå etterlyser han en offisiell

feiring av folk som drikker vann. Så... alle?

Det oppstår en merkelig konfrontasjon i det jeg hilser på

Halvor Salve.

- Mener du alvor?

Jeg hadde tenkt å spørre ham det samme, så jeg ble faktisk

litt redd før han fortsatte:

- Navnet mitt staves Halvor, men H-en er stum.

Salve endret fornavn fra Alvor til Halvor grunnet en streng

kvoteringsregel i organisasjonen hans.

- For hvert medlem med forbokstav O må det alltid være to

med forbokstav H.

Organisasjonen har for øyeblikket kun 3 medlemmer. Salve

skylder på manglende mediedekning.

- Du hører aldri folk prate om oss som drikker vann. I en undersøkelse

utført av Albania Krutt og Samfunnsforskning,

hvor mange ganger tror du politikere nevnte oss dette valgåret?

Salve insisterer på at jeg gjetter. «Var det 0?» spør jeg.

- Det stemmer. Null! Vet du hvor mange som drikker vann i

dette landet?

Jeg sier nei i påvente av en statistikk, men det går opp for

meg at spørsmålet er genuint heller enn retorisk; Salve aner

ikke hvor mange som drikker vann og håpte tilsynelatende

at jeg hadde svaret.

- Jeg vet ikke hvor mange som drikker vann og det i seg selv

er en skandale. Ingen offisiell kartlegging er gjort.

Han poengterer videre at til tross for manglende empiri, har

vi gode grunner til å tro at mange drikker vann. Han estimerer

at det i alle fall er snakk om 7,7 milliarder. Jeg stiller

ham det åpenbare spørsmålet: hva er vitsen?

- For ikke lenge siden valset homofile og transpersoner

rundt Norges gater for å markere sin stolthet. Men hvor er

paraden for de som drikker vann?

Jeg forklarer Salve at hele poenget med PRIDE er at LHBTQ+

personer lenge har blitt fortalt at de må skamme seg over

hvem de er og ber ham eksemplifisere hvordan det samme

har skjedd med de som drikker vann. Han ignorerer spørsmålet

mitt.

- Når så du sist gang noen feire sin kjærlighet for vann? Skeive

Sørlandsdager skal liksom feire mangfold. Vet du hvor

mange som drikker vann?

Ikke si mangfoldige.

- Mangfoldige!

Jeg vurderer å gi opp intervjuet i, men presser ham ytterligere

på hvordan han diskrimineres.

- Visste du at 9 av 10 selvmord tas av folk som drikker vann?

Hadde trodd det var høyere, men jeg ignorerer det og ber

ham heller adressere poenget om hvordan folk som drikker

vann marginaliseres. Han svarer med å gå på det som må

være tidenes dummeste rant om hva han kaller «strukturell

vanninisme». Det går ut på at selv om få enkeltpersoner

åpenlyst diskriminerer mot mennesker som drikker vann,

blir de, eller vi, systematisk undertrykt av strukturelle faktorer

i samfunnet som for eksempel språket.

- Hvis noe er stygt, er det vannskapt. Hvis noen er gale, er de

vannvidd. Hvis noen oppfører seg urimelig, er de vannskelige.

Vi tenker ikke over det til dagligdags, men disse strukturene

er med å underbygge undertrykkingen av oss som

drikker vann.

Jeg vil ikke gjøre situasjonen kleinere med å påpeke at han

staver alle ordene feil, men kontrer med eksempelet: vanlig.

- Kun én n. Ingenting med vann å gjøre. En skandale i seg

selv at ikke ordet er «vannlig», med tanke på hvor vanlig det

er å drikke vann.

Jeg jeg tror vi avslutter der.

42


FAKE

NEWS

SATIRIKUM

GREGAR MØLLER SUSPENDERT FRA UNIKUM

- «FOLK SKJØNNER IKKE HUMOREN MIN!»

Gregar Møller, Politisk redaktør i Fædrelandsvennen og kommentator

i Unikum er utestengt fra Unikum på ubestemt tid.

Valget er tatt i lys av kontroversielle valg og uttalelser fra den

siste tiden.

Det hele begynte da han hogget av egen penis for å unngå fengsel

etter å ha misforstått den nye foreslåtte samtykkeloven, før

han senere anklagde 33 forskjellige aviser for å lyve om hendelsen.

Gregar avfeier kritikken.

- Jeg er da ikke rasist, jeg er en vestlig sjåvinist.

«Og forskjellen er...?»

- Navnet.

Jeg setter pris på ærligheten. Den siste dråpen var hans kommentar

i Fædrelandsvennen 23.09.2019, «Om kvinner og negeres

stemmerett». Gregar sier de sterke reaksjonene er uforståelige.

- Det er en politisk korrekt fadese av episke dimensjoner. Jeg

argumenterer for alles stemmerett enten de er kvinner, neger,

mullatt eller guling.

Det gikk fra vondt til verre da han som politisk redaktør i Fædrelandsvennen

valgte å godkjenne et utdrag fra Hitlers Mein

Kampf. Konfrontert med rasismeanklager påfølgende dag på

direktesendt TV fulgte han opp med nye rasistiske uttalelser.

Han benekter det.

- Folk skjønner ikke humoren min. Alle er på jakt etter å bli

krenket om dagen!

«Du sa «heng alle negere» på direktesendt tv?»

- Men nå siterer du meg ut av kontekst. Vi hadde en diskusjon

om når det var greit å si ordet neger. Jeg brukte det som et eksempel

på når det ikke var greit. Kontekst er alt!

For ordens skyld, Gregar sa ordrett følgende:

- Når du kan si «neger» kommer helt an på hva som ligger bak,

som med et hvilket som helst annet ord. Det er stor forskjell på

å si «heng alle negere», som er litt på kanten, og hverdagslig

bruk som «Hei, neger!» eller «Har du sett hvor mange negere

det er på 31-bussen om dagen?».

Kommentaren hans i FVN har liknende ordbruk. Kort oppsummert

bruker Gregar 90% av kommentaren sin på å gå gjennom

diverse problematiske forhold med kvinner og innvandreres

stemmerett:

- Problemet med vestlig kultur er at vi gav opp på valget å undertrykke

kvinnene våre. Kvinner er biologisk programmert

til å stemme emosjonelt og inkluderende. Bare se på Sverige!

Kvinner er overveldende positive til åpne grenser og nå blir

de voldtatt av de samme mennene de stemte for å slippe inn.

Likevel støtter jeg deres rett til å ta dårlige valg fordi jeg forstår

opplysningstidens idealer. Kjerringer, mongoer, åndssvake,

sand-negere, vanlige negere, homser, lesber, japser, tatere og

sunnmøringer; vi er alle skapt av en og samme Gud og velsignet

med den samme retten til å stemme ved stortingsvalg.

«Forstår du ikke at folk reagerer på sånne uttalelser?»

- Jeg er uenig i reaksjonene, men jeg forstår at det kan være

vanskelig å se nyansene i humoren min. Det med sunnmøringer

var jo for eksempel humoristisk ment, mens andre aspekter

er ment å kommunisere seriøse poeng. Det kan være vanskelig

å se forskjellen hvis ikke du kjenner meg. Dessuten er

jo ironi og humor generelt vanskelig å kommunisere skriftlig.

TEKST: VEGARD MØLLER | FOTO: LISA HALVORSEN

OKTOBER 2019 UNIKUM NR 8 43


44

More magazines by this user
Similar magazines