Kirkens røtter : Introduksjon til et skattkammer

Dagfinn Stærk

K I R K E N S

røtter

+

Introduksjon til et skattkammer

efrem

---

Kirkens røtter

---

Dagfinn Stærk

K i r k e n s

røtter

+

Introduksjon til et skattkammer

Efrem forlag © 2019

---

© Efrem forlag 2019 · www.efremforlag.no

ISBN 978-82-92922-59-0

Omslag og sats : Øyvind Lerø Grafisk Design

Ikon forside : Viktor Dovnar

Satt i : Requiem 11/14

Papir : Munken Print Cream 90g

Trykk : Dardedze Holografija

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med efrem forlag as er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i

den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale

med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

---

Innhold

Forord av Peter Halldorf 7

Veien tilbake er veien frem 13

Kirken, vår mor 19

Veivisere 25

Kirkens mødre 31

Grunnleggende trossannheter 37

Modige ledere 43

Heltinner i amfiteateret 49

Kirkens tro 55

Troens forsvarere 63

Ørkenens stemmer 69

Jerusalem 75

I møte med muslimene 81

---

Forord

Det var i Jerusalem alt begynte. I den hellige byen

har den kristne kirken sine røtter. Her vokste den

første forsamlingen fram blant mennesker som levde

sammen med Jesus fra Nasaret, sett ham bli korsfestet

for så tre dager senere møte ham oppstått fra de

døde. Tjue århundrer senere har kirken oppfylt jorden.

Hun utgjør et verdensvidt fellesskap preget av

stort mangfold, men med en felles historie. Å lære å

kjenne den historien er avgjørende for å bli rotfestet

i sin tro og identitet som kristen.

Det kristne livet formes av fortellingen om Jesus,

slik den ble båret videre og tolket av apostlene, kristendommens

opprinnelige vitner. Det nye testamentet,

som inneholder disse historiene og tolkningene,

7

---

utgjør alle kristnes felles grunntekst, vår bibel. Men

hvordan ble Bibelen lest og etterlevd av de første århundrenes

kristne? For å få svar på det spørsmålet,

må vi lytte til de lærerne i den unge kirken som overtok

etter apostlene, de vi gjerne kaller kirkefedrene.

De yngste blant dem hadde personlig vært sammen

med Johannes, Peter og Paulus.

I Kirkens røtter gir Dagfinn Stærk en ypperlig

veiledning til den perioden i kirkehistorien som vi

pleier å kalle den udelte kirkes tid. Her møter vi de

personene, så vel fedre som mødre, som spilte en avgjørende

rolle for å bevare arven fra apostlene og utforme

den kristne bekjennelsen i møtet med en pluralistisk

kultur. Vi får også lytte til noen av stemmene

fra ørkenen, profeter og pionerer i den framvoksende

klosterbevegelsen.

Å lese kirkefedrene og kirkemødrene er ikke alltid

enkelt. Slik det heller ikke er så enkelt å lese Bibelen.

Lang tid har gått siden tekstene ble skrevet ned, og

de mange lag som tiden har lagt over deres tid og vår,

gjør at vi ikke alltid ser og hører det samme som dens

første lesere. Derfor behøver vi kunnskaps rike og

8

---

erfarne veivisere som kan guide oss gjennom kirkehistorien

og dens skrifter. Dagfinn Stærk er en av

dem. Han skriver ikke historie for dens egen skyld,

men skildrer hvordan veien framover forutsetter at

vi går veien tilbake. I stor fortrolighet med sitt emne

har han evnen til å formidle sin kunnskap slik at historien

får liv og blir tilgjengelig.

Kirkens røtter gir en utmerket introduksjon til

noen av de fascinerende personlighetene og de store

utviklingstrekk i kirkens første tusen år. Det er en

bok som hos mange kommer til å vekke en tørst etter

å få vite mer og trenge dypere ned.

Peter Halldorf

9

---

Ignatius av Antiokia

---

I ☩ Veien tilbake er veien frem

i 1947 skrev arne vaagen romanen Veien

tilbake er veien frem. Det er dette det handler om

også for kirken. Gjennom mange år har jeg arbeidet

med å formidle evangeliet til dagens mennesker.

Blitt inspirert av ulike trender. Fulgt med på det

som folk i dag er opptatt av. Tatt i bruk moderne

kommunikasjonsformer. Jeg angrer ikke på noe

av dette. Men samtidig har jeg blitt mer og mer

bevisst på at hvis den kristne kirke skal ha noe å

si dagens og morgendagens mennesker, må den

også søke bakover. Kirkens innhold og budskap

bestemmes ikke av dagens oppfatninger, men av

den eldgamle tro som er overgitt oss, slik også

Paulus skriver til Timoteus:

13

---

† «Ta vare på den vakre skatten som er betrodd

deg» (2 Tim 1,14).

† «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær,

skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i

stand til å undervise andre» (2 Tim 2,2).

Ordet som er oversatt med betrodd, betyr noe som er

gitt i en annens forvaring for beskyttelse. Når man

skulle ut og reise, fantes ingen bank å oppbevare

pengene i. Isteden overga mange sine penger og verdigjenstander

til en betrodd person. Denne fikk så

ansvar for å levere det tilbake i rett stand når vedkommende

kom hjem igjen. Dette gjaldt også om det

først skulle bli barnebarna som fikk bruk for det. Slik,

sier Paulus, skal Timoteus ta vare på den rike skatten

som evangeliet er, det han har blitt opplært i av

Paulus. Ikke underslå noe. Ikke endre, men gi videre

det samme budskapet han selv har mottatt.

De skrifter vi har fra apostlene og deres samtidige,

er våre hellige skrifter som vi holder høyere enn noen

andre. Men det er også vel verdt å studere skriftene

14

---

til dem som ble opplært av apostlene, og av deres etterfølgere

igjen. De må jo ha fått noe med seg som

er viktig å lytte til? En måte å forstå Skriften på. En

ramme og kontekst det ble forkynt inn i, og som er

nyttig for å forstå apostlene rett.

Paulus hadde disipler og medarbeidere som

Timoteus og Titus. Det samme hadde nok også de andre

apostlene. Disse brakte så videre til sine egne etterfølgere

det de selv hadde lært. Dette kalles kirkens

tradisjon. Tradisjon er ikke noe ekstra til Bibelen, men

Bibelen rett forstått. De som førte denne tradisjonen

videre, betegnes som kirkefedre, dvs. teologer, forfattere

og lærere, særlig fra oldkirken, som har hatt betydning

for kirken og dens tro. Selv om det var flest menn, finnes

det også flere viktige kvinner som vi absolutt ikke

må overse. Kirkefedrene var opptatt av å videreføre den

apostoliske tradisjonen de selv hadde fått overlevert.

Ignatius

En av de første i denne rekken var Ignatius av

Antiokia (ca. 35-110). Det var her de Jesus-troende

15

---

først ble kalt «kristne». Så vel Paulus som Peter hadde

virket i Antiokia, og Ignatius ble stedets biskop i

år 69. Mens keiser Trajan regjerte, ble han offer for

myndighetenes forfølgelse og arrestert. Godt bevoktet

av ti soldater ble Ignatius sendt til Roma for å

bli henrettet. Underveis fikk han imidlertid lov til å

møte representanter for flere av menighetene i Lilleasia,

og han styrket dem og advarte mot vranglærere.

Ignatius skrev også seks brev til menighetene og

deres ledere der han formante dem til å holde fast

på apostlenes lære. Et syvende brev ble sendt til menigheten

i Roma så de ikke skulle forsøke å forhindre

hans martyrium. Ifølge tradisjonen ble Ignatius den

første kristne som led martyrdøden på Colosseum i

Roma, trolig i år 110.

Kirken sto i fare for å bli splittet av ulike typer vranglærer.

Som motvekt mot dette understrekte Ignatius

kirkens enhet, personifisert ved menighetens biskop.

Ignatius regnes som den første som skriftlig talte om

kirkens tredelte struktur: biskop, presbyter og diakon.

† «Derfor bør dere vandre etter biskopens vilje,

16

---

noe dere også gjør, for deres ansette presbyterium

er knyttet til biskopen som strengene til en

citar.»

† «For meg er skriftene Jesus Kristus, de urokkelige

kildene er hans kors og død og oppstandelse

og troen ved ham.»

† «For når dere kommer ofte sammen, blir Satans

maktgjerninger tilintetgjort, og hans ødeleggende

påvirkning brytes ned gjennom deres

samstemmighet i troen.»

17

---

Guds Mor

---

II ☩ Kirken, vår mor

vi blir o f t e utfordret på vårt syn i kirkelige og

teologiske spørsmål. «Hva mener så du? Og hvordan

kan du være sikker på at akkurat din mening er den

rette?» For min del tenker jeg da på en opplevelse jeg

hadde som liten gutt. Jeg vasset alene ut i sjøen, men

kom ut på dypere vann, og bunnen forsvant under

meg. Da kom min mor meg til unnsetning, løp raskt

ut i vannet og førte meg inn på fast grunn igjen.

Tidlig ble begrepet «mor» anvendt på den kristne

kirke. Når vi i dag billedlig talt drukner i diskusjoner

og ulike meninger, bør vi søke bakover og lære av kirkens

fedre og mødre. Da vil kirken, vår mor, komme

oss til hjelp så vi atter kan få fast grunn under føttene.

19

---

I dette kapitlet vil jeg løfte frem to av den tidlige kirkes

ledere som var opptatt av å føre den overleverte

tro videre.

Ireneus

Det går en klar linje fra apostlene til Ireneus (ca.

130–202). Før han ble biskop i Lyon, hadde han

vært disippel av Polykarp som igjen var en disippel av

apostelen Johannes. I hans tid ble kirken på en særlig

måte utfordret av de såkalte gnostikerne. Disse talte

positivt om ånden, men negativt om den skapte materien.

Deres budskap var særlig for de innvidde og

viderekomne, men skjult for andre.

Mot gnostikerne talte Ireneus om Gud som den

gode Faderen som også har skapt materien. Kirken

hadde fått sitt budskap fra apostlene, og det lå åpent

for alle. Det var dette budskapet, denne tradisjonen,

Ireneus ville føre videre. For å imøtegå ulike vranglærer

og vise hvor de tok feil, skrev han Mot kjetterne. I

boken Bevis for den apostoliske forkynnelsen forklarer

Ireneus de kristne sannhetene og hvordan dette var

20

---

profetert om i Det gamle testamentet. Ireneus konstaterer

at overalt hvor man kommer i verden, har

kirken denne samme tro og lære.

† «Selv om verdens språk er ulike, er betydningen

av tradisjonen én og den samme. For de kirkene

som er blitt grunnlagt i Germania, tror ikke

annerledes og overleverer ikke noe annet enn

de andre, det gjør heller ikke de i Spania eller

de i Gallia, i Orienten, i Egypt, i Libya eller de

som er blitt grunnlagt i verdens sentrale regioner.

Men som Guds skaperverk, solen, er en og

den samme over hele verden, slik skinner også

forkynnelsen av sannheten alle steder, og opplyser

alle mennesker som er villige til å komme

til kunnskap om sannheten.»

† «Vår Herre Jesus Kristus, Guds Ord, ble i sin

grenseløse kjærlighet hva vi er, for å gjøre oss til

hva han selv er.»

21

---

Kirkens røtter gir en utmerket introduksjon til noen av de fascinerende

personlighetene og de store utviklingstrekk i kirkens første tusen år. Det er en

bok som hos mange kommer til å vekke en tørst etter å få vite mer og trenge

dypere ned.

Peter Halldorf

Hvordan ble Bibelen lest og etterlevd av de første kristne?

Det får vi vite ved å lytte til den unge kirken som overtok etter

apostlene. Dens veiledere, så vel fedre som mødre, kaller vi

gjerne kirkefedrene. De første blant dem hadde personlig vært

sammen med Johannes, Peter og Paulus.

I Kirkens røtter møter vi de som spilte en avgjørende rolle for å

bevare arven fra apostlene og utforme den kristne bekjennelsen

i møtet med en pluralistisk kultur. Vi får også del i kirkens

første martyrberetninger og lytte til stemmene fra ørkenen –

pionerer og profeter i den framvoksende klosterbevegelsen som

følte seg kallet til å virkeliggjøre evangeliets radikale budskap på

den måten.

Slik det ikke er så enkelt å lese Bibelen, er det heller ikke alltid

enkelt å lese «den udelte kirkes» beretninger. Men med stor

kjennskap til sitt emne har Dagfinn Stærk evnen til å formidle

sin kunnskap slik at historien får liv og blir tilgjengelig. Et viktig

anliggende for bokens forfatter er at ny kraft og betydning i

omgivelsene for dagens kristne forutsetter at vi går veien tilbake

– lyttende til den unge og framvoksende kirkens stemmer.

ISBN 978-82-92922-59-0

www.efremforlag.no