Magasinet M

M 

ILDSJELEN 

Fantastisk å se folk bruke 

området slik vi har tenkt 

NYE DEICHMANN 

Folkets bibliotek skal 

stimulere byens puls 

BYINDEKSEN 

Hvor fremtidsrettede er 

norske bykommuner? 

En arbeidsplass som bryr seg om deg 

Ut fra krigsruinene kom en ny ansatt 

Kollektivselskap i Rogaland ønsker å forbedre folkehelsa

Utgiver 

Multiconsult ASA 

Ansvarlig redaktør 

Gaute Christensen 

Redaksjon 

Kristine Gjerstad Røe 

Elise Feiring Myrtrøen 

Pål Gulliksen 

Cato A. Mørk 

Design og produksjon 

NXT/A2N reklame & digitalbyrå 

Trykk 

NXT/A2N reklame & digitalbyrå 

Kontakt 

kommunikasjon@multiconsult.no 

M Utgave 1 - 2019

INNHOLD 

Silvija Seres: Arbeidslivet krever livslang lørning 4 

Nye Deichmann - Folkets bibliotek skal stimulere byens puls 6 

Spennende fremtid med flytende havvind 14 

Den minst jålete, men mest meningsfylte arkitektjobben 16 

En trygg havn for personer med demens 20 

Ildsjelen: Fantastisk å se folk bruke området slik vi har tenkt 26 

Spektakulære planer for spiraltoppen 32 

Fremtidsrettede norske bykommuner 34 

Fjordbyen der folk, fjord og fremtid møtes 42 

En arbeidsplass som bryr seg om deg 46 

Ut fra krigsruinene kom en ny ansatt 52 

Hvordan gjøre karbonfangst lønnsomt? 56 

Internasjonal miljøpris for beste offentlige byggeprosjekt 58 

Kollektivselskap i Rogaland ønsker å forbedre folkehelsa 60 

Vi har hatt det gøy på jobb i 50år 64 

Årets soltråle 66 

I denne publikasjonen ønsker Multiconsult å belyse ulike tidsaktuelle temaer innen byggog anleggs næringen 

og hvordan næringen er med å forandre samfunnet. Temaene er spennende og interessante nok til å fylle langt 

mer enn de sidene du sitter med her. Vårt håp er at magasinet skal bidra til gode samtaler og diskusjoner. M er 

et magasin som planlegges med to årlige utgaver. 

Som et av Norges største miljøer innen prosjektering, rådgiving og arkitektur, spiller Multiconsult en betydelig 

rolle i samfunnsutviklingen. Sammen med våre konkurrenter og samarbeidspartnere bruker vi tiden og 

kompetansen vår til å muliggjøre visjoner og idéer som bidrar til å gjøre verden litt bedre, noe mindre kompleks 

og mer effektiv. 

Vi håper du har utbytte av innholdet og liker magasinet. Dersom du har tips til saker du mener fortjener en plass 

i dette magasinet, send oss gjerne en e-post på kommunikasjon@multiconsult.no. 

God lesning!

M 

PROFILEN 

ARBEIDSLIVET 

KREVER LIVSLANG 

LØRNING 

Utdanning er ikke lenger noe man gjør seg ferdig med i studietiden. Kontinuerlig påfyll av 

kunnskap er helt nødvendig for å henge med i svingene i det «nye» arbeidsmarkedet. 

Tekst: Sissel Fantoft 

er ikke frivillig å være 

med i den rivende 

-Det 

utviklingen i arbeidsmarkedet, 

akkurat som det ikke er 

frivillig å forholde seg til naturlovene. 

Er du ikke konkurransedyktig blir du 

raskt forbigått, sier matematiker og 

teknologiinvestor Silvija Seres. 

Hun omtaler inntoget av ny teknologi 

som den fjerde industrielle revolusjon, 

og hevder at nye forretningsmodeller, 

ny politikk og krav til økt effektivisering 

påvirker hvordan vi jobber og lærer. 

– Alle yrker blir berørt av ny teknologi. 

Det som kan effektiviseres kommer 

til å bli effektivisert, og det nytter ikke 

lenger å tenke at utdanning er et 

engangsprosjekt man gjør seg ferdig 

med som ung. Mange ledere tror 

fortsatt at medarbeiderne lærer det de 

trenger gjennom jobben sin, men slik 

er det ikke lenger, understreker hun. 

LØRNING PÅ ØRET 

Silvija Seres står bak podcasten 

Lørn.tech. Her presenteres historier 

om konkrete måter å anvende ny 

teknologi på, basert på norske 

problemstillinger. 

– Til nå har vi samlet 400 heltehistorier. 

I Norge har vi et altfor sterkt 

internasjonalt fokus når det kommer 

til teknologi. Vi beundrer Silicon Valley 

og glemmer at vi faktisk er best i 

verden når det gjelder å anvende ny 

teknologi. De fleste av oss trenger 

ikke lære teoremer fra statistikk og 

maskinkoding. Det vi trenger, er å 

forstå hvordan disse verktøyene 

fungerer og kan brukes på en effektiv 

og ansvarlig måte, sier hun. 

Seres lanserer rett og slett et 

nytt begrep: Lørning. Det betyr å 

kontinuerlig holde seg oppdatert 

på den teknologiske utviklingen og 

hvordan man best kan utnytte den. 

– Lørning må skje som en integrert 

del av jobben på en interessant og 

smertefri måte. Formalutdanningene 

henger ikke med, og nye kurs utvikles 

i en fart og frekvens som er altfor lav. 

Podcast er et glimrende format for 

lørning: I en hektisk hverdag, både på 

jobben og hjemme, kan man ha den på 

øret på vei til jobb eller mens man går 

tur med bikkja, sier Seres. 

KUNNSKAPSUTVEKSLING 

De tre viktigste prinsippene for lørning 

4 Multiconsult

M 

Foto: John Fredrik Kvalnes 

DETTE ER SILVIJA SERES 

• Matematiker/teknologiinvestor. 

• Bakgrunn fra algoritmeforskning i 

Oxford, utvikling av søkemotoren 

Alta Vista i Silicon Valley, 

strategisk ledelse i Fast Search 

and Transfer, og tjenesteutvikling i 

Microsoft. 

• Styremedlem i bl.a. Oslo Børs og 

NRK, og som aktiv investor i flere 

teknologibedrifter. 

• Ble i 2017 tildelt ODA-prisen som 

årets fremste kvinne i IT-bransjen. 

er ifølge Seres godt innhold, lett læring 

og sosial anerkjennelse. 

– Å høre hvordan andre har løst 

ulike problemstillinger ved hjelp av 

teknologi på nye og spennende måter 

er interessant og inspirerende. Mange 

arbeidsplasser overlater ansvaret 

for lørningen til den enkelte og 

henviser dem til YouTube eller andre 

nettbaserte forumer. Problemet er at 

disse ofte ikke er særlig godt tilpasset 

norske forhold og derfor blir lite 

relevante, sier hun. 

Fortsatt er det en utfordring å finne 

måter for å måle lørning på. 

– Dermed får ikke de som velger å 

holde seg oppdatert den anerkjennelsen 

de fortjener fra kolleger og ledere. 

En del arbeidsplasser har innført 

en kaffesamling en ettermiddag 

i måneden hvor medarbeiderne 

diskuterer hva de har lært den siste 

tiden. Det tror jeg er en glimrende idé, 

sier hun. 

VERDIFULL ERFARING 

Når det kommer til å finne mønstre i 

store datamengder, har mennesker lite 

å stille opp med mot roboter. 

– Kunstig intelligens passer godt 

for administrative og rutinemessige 

oppgaver, mens mennesker er 

uovervinnelige på oppgaver som 

krever omsorg og omtanke. Derfor er 

det ikke nødvendig at alle lærer seg 

koding, men vi bør absolutt lære oss 

digital skaperkraft, slik at vi blir gode 

forbrukere av ny teknologi og kan 

tilpasse den våre behov, sier Seres. 

Hun er overbevist om at mange 

arbeidsgivere undervurderer folks 

vilje og evne til å lørne, også i voksen 

alder, og også om temaer som ikke 

nødvendigvis er innenfor deres 

hovedkompetanseområde. 

– Det er viktig å støtte dem i den 

reisen som begynner nå, og ikke om 

et år. Vi er nødt til å innstille oss på 

å jobbe lenge i et arbeidsliv som vil 

endre seg mye mer enn det vi har 

vært vant til. Hvis vi tror at vi bare kan 

erstatte gamle hoder med nye, kaster 

vi bort mye fantastisk erfaring, og 

det er en dårlig HR-strategi. Å bygge 

videre på eksisterende erfaring er den 

beste løsningen for alle parter, sier 

Silvija Seres. 

Multiconsult 5

M 

BYGG OG EIENDOM 

FOLKETS BIBLIOTEK 

SKAL STIMULERE 

BYENS PULS 

Bøkene skal børstes støv av, og de besøkende skal ikke lenger hysjes på. 

Deichman Bjørvika drømmer om å bli et folketeater hvor livets mangfoldige 

sider står i sentrum. Men først må de mange ordene bli til handling. 

Tekst: Herman Berg | Foto: Karina Rønning 

6 Multiconsult

M 

Multiconsult 7

M 

Biblioteksjef Knut Skansen 

humrer litt der han peker ned i 

sjakten der det helautomatiske 

sorteringsanlegget for bøker strekker 

seg gjennom seks plan. Han skjenker 

de ansatte på gamle Hammersborg en 

vennlig tanke og ser for seg at sykefraværet 

kommer til å falle drastisk 

neste år. Bøker kan være tunge beist, 

spesielt når de skal løftes ned fra høye 

hyller i et bibliotek anno 1933. 

– Deichmans bibliotek på Hammersborg 

har egentlig vært avleggs siden 

krigen, sier han og klarer nesten å 

skjule hvor oppgitt han egentlig alltid 

har vært. 

Magasinet M har fått audiens 

hos Kultur- og idrettsbygg i Oslo 

kommune, som bygger både Deichman 

– Samarbeidet med 

arkitektene og rådgiverne i 

prosjektet har vært essensielt 

for å knekke de hardeste 

nøttene i byggingen av et 

moderne bibliotek 

Knut Skansen, 

Bibilioteksjef Deichman 

8 Multiconsult

M 

Bjørvika og det nye Munchmuseet. Vi 

har heldigvis fått «lurt» inn en egen 

fotograf for anledningen. Det er nemlig 

en strålende vårdag i hovedstaden, 

og vi har ikke tenkt å gå glipp av de 

spesielle dagslyssjatteringene som 

trenger ned gjennom taket i det vid 

åpne bibliotekbygget. Tanken er at 

du skal kunne se himmelen fra første 

etasje, uansett hvilken inngang du 

velger i det nye biblioteket 

– Det jeg synes er noe av det mest 

fantastiske ved bygget er hvordan 

hele dette rommet, som egentlig er 

ganske overveldende, har etasjer hvor 

man enkelt kan finne intime, nesten 

halvprivate rom i randsonene. Måten 

arkitektene har greid å løse dette på er 

helt genialt, mener Skansen. 

MENNESKER, BØKER OG 

ARKITEKTUR I SKJØNN FORENING 

Hver gang vi entrer ett nytt nivå, 

overraskes vi av stadig nye finesser. 

Bikuber med akustisk demping. 

Enorme glassvegger som viser både 

Operaen og panoramaglansbildet av 

Oslo sjøside. Et foldetak støpt i betong 

som beskrives som et ingeniørmessig 

mesterstykke. Det innvendige taket 

med en geometrisk utforming hvor 

hver fold ser ut som en omvendt 

pyramide. Og en helt spesiell utkraging 

fra foldetaket, et «påbygg» som gir 

bygget karakter. 

Skansen forteller at det har vært et 

absolutt krav at man helt nederst 

på Karl Johan, fra Jernbanetorgets 

østbaneside skal ha fri siktlinje hele 

veien til Operaen. 

– Samarbeidet med arkitektene 

og rådgiverne i prosjektet har vært 

essensielt for å knekke de hardeste 

nøttene i byggingen av et moderne 

bibliotek, forteller Skansen, som er en 

høflig mann og nevner Multiconsult 

spesielt. 

Lysstoffrørene, linoleumen og alt 

annet som minner om institusjoner 

er fjernet fra tak, gulv og vegger. 

Den eneste som har fått utfolde seg 

med glitter og stas er kunstner Lars 

Ramberg. Kunstverket «From Daring 

to Sharing» er det største offentlige 

utsmykkingsprosjektet i Norge siden 

50-tallet og består av 400 meter med 

kveilet neonlys. For kunstneren er det 

en visualisering av signalene som går 

mellom neuronene i hodene våre, et 

bilde på kunnskap og teknologi. 

Multiconsult 9

M 

Under: Bibliotekssef Knut Skansen, 

prosjektansvarlig for kultur- og 

idrettsbygg Vibeke Johnsen samt 

kommunikasjonssjef for kulturbyggene 

i Bjørvika, Kristine Langfjord. 

– Det kommer til å bli blendende 

vakkert, spår Skansen. 

Alle de mange involverte har lagt 

hodene sine i bløt og topplokket i 

folder for å finne ut hva som gjør at 

oslofolk skal få lyst til å besøke en 

offentlig bygning ofte, og oppholde 

seg der lenge. Ambisjonene er skyhøye 

og rager langt over eskapadene i 

foldetakets særegne geometri. Målet 

er to millioner besøkende i året, kun 

i Bjørvika. I det gamle tempelet med 

søylene på Hammersborg er det 

450.000 besøk, mens det totalt er 

2,9 millioner besøk fordelt på 23 lokale 

bibliotekfilialer i Oslo årlig. 

STORMANNSGALSKAP? 

Det nye hovedbiblioteket skal holdes 

åpent hver dag, hele uken, men blir 

ikke døgnåpent uten bemanning. 

Sikkerheten og kostnadsbildet trumfer 

den fulle og hele åpenheten i det nye 

hovedbiblioteket som har en prislapp 

på 2,47 milliarder kroner. 

Man kan ane hvorfor det fra 

politisk hold falt kraftuttrykk 

som «stormannsgalskap» da 

avgjørelsen om Bjørvika falt i 2013. 

En hovedforutsetning for i det hele 

tatt å sette i gang prosjektet var 

beliggenheten. Nærheten til et 

av Nord-Europas største trafikkknutepunkt, 

hvor tog, buss, t-bane, 

bil og båt er i kontinuerlig bevegelse, 

gjorde at man tok sjansen på at 

nok mennesker også ville besøke 

kulturbyen Bjørvika. 

Den andre, og kanskje viktigste forutsetningen, 

er at det nye biblioteket blir 

tilgjengelig for folket. At det bygges 

en storstue for folk i Oslo, hvor alt det 

som handler om å bygge et moderne 

lokaldemokrati - samtaler, debatter, 

læring, deling – blir en møteplass for 

tusenvis av daglig besøkende. 

Hammersborg har vært et rent 

utlånsbibliotek der 70 prosent av 

bruksarealene er lukkede magasiner. 

Publikum slipper rett og slett ikke til i 

brorparten av bygningen, og det er kun 

et par hundre plasser hvor publikum 

kan dvele med bøkene. Kapasiteten 

på sitteplasser er økt til 1250 i det nye 

hovedbiblioteket. Dessuten har bøkene 

fått en sentral plass, fra Deichmans 

historiske boksamling tilgjengelig for 

selvbetjening i underetasjen, via en 

skjønnlitterær samling på 40.000 bind 

i andre etasje, til den opprinnelige 

deichmansamlingen på 6.000 bind i 

toppetasjen. 

10 Multiconsult

M 

Skansen må sørge for betydelige 

leieinntekter til driften. Det ble den 

tredje hovedforutsetningen, besluttet 

i 2015 da det var kritisk om prosjektet i 

det hele tatt skulle gjennomføres. Den 

politiske ledelsen i Oslo kommune har 

pålagt Deichman å skaffe betydelige 

leieinntekter allerede fra 2021, som 

er første, hele driftsår. I vår vandring 

til toppen av bygget sneier biblioteksjefen 

så vidt innom mammon. Men, 

selv om vi befinner oss kun et steinkast 

unna Oslo Børs, er det innholdet i 

kulturtriangelet mellom Operaen, 

det nye Munchmuseet og Deichman 

Bjørvika som dominerer samtalen. 

YRENDE FOLKELIV I MYLDERET AV 

LITTERATUR 

Bibliotekene har vært i kontinuerlig 

drift i Oslo i 234 år. Det tradisjonelle 

bildet er en oase av ro og fred midt 

i storbyen - en arena der borgerne 

kan tilegne seg kunnskap, lærdom 

og fordype seg - hvor bibliotekarene 

svever rundt med intellektuelle miner 

og sørger for å holde de besøkende 

tilfredse med små og store bokgaver 

som man til og med har kunnet ta med 

seg hjem. Dette bildet er nå offisielt 

knust, av biblioteksjefen selv. 

Nå er det en helt ny tid. Bibliotekarene 

blir kalt bibliotekansatte, bøkene er 

ferdig sortert på samlebånd som styres 

av sensorer, mobilen er en eneste stor 

søkemotor som peker på hvor akkurat 

din boktittel befinner seg, og 60 

prosent av de besøkende kommer for 

å gjøre noe annet enn å låne bøker og 

fordype seg i litteraturen. 

– Biblioteket kommer fortsatt til å 

inneholde bøker. Av de 450.000 

boktitlene vi har magasinert på 

Hammersborg, kommer halvparten til 

å befinne seg i underetasjen her, i åpne 

hylleløsninger som folk kan plukke 

gjennom selvbetjening. Oppover 

i bygget har vi pakket inn de tre 

bærende kjernene i bygget i bokhyller. 

Bøkene er til stede og kommer til å 

være veldig synlige, men de får ikke lov 

til å ta gulvplass. Det gir rom for folk, 

forklarer Skansen. 

Hovedbiblioteket i Århus i Danmark 

blir trukket frem som et forbilde for 

å illustrere hvordan bibliotekets 

rolle har endret seg de siste årene. 

Bygget på 30.000 kvadratmeter 

er blitt innbyggernes nye storstue, 

med et daglig besøk på 4500 

dansker. I egne saler avholdes det 

foredrag og konserter, det finnes 

betydelige arealer for studenter som 

vil drive med prosjektarbeid, egne 

multimedieverksted hvor man får utløp 

for kreativitet, serveringssteder og en 

stor barneavdeling med fokus på både 

lek og læring. 

Akkurat som i Bjørvika som åpner 

for publikum våren 2020; klasserom, 

møterom, digitalt folkeverksted, 

radiostudio, barneteater, lounge med 

magasiner og aviser, biblioteksbutikk, 

plenumsrom for arrangementer, 

– Jeg mener folkebiblioteket 

springer ut av troen på det 

gode i mennesket, troen på at 

det opplyste mennesket føler 

større tilhørighet, eierskap og 

engasjement for fellesskapet 

og eget liv. 

Knut Skansen, 


kinosal, flerbrukssal for 250 personer, 

bar og kunstutsmykning. 

– Jeg har blitt veldig glad i biblioteket 

og ikke minst inspirert av å arbeide i 

en virksomhet med røtter tilbake til i 

opplysningstiden, sier Skansen mens 

vi vandrer ned de mange trappene i 

bygget. 

– Jeg mener folkebiblioteket springer 

ut av troen på det gode i mennesket, 

troen på at det opplyste mennesket 

føler større tilhørighet, eierskap og 

engasjement for fellesskapet og eget 

liv. Med fremtidsrettede og robuste 

bibliotek er jeg sikker på at Oslo med 

dette bygget blir en bedre by å leve i. 

Multiconsult 11

M 

BIBLIOTEKET 

SKAL GLØDE 

SOM EN 

LAMPE 

I MØRKET 

Både arkitekter og ingeniører 

har fått utfolde seg i nye 

Deichman. Teknikken og 

ventilasjonen er lagt under 

gulvene og en «frostet» 

fasade skal lyse opp interiøret 

om dagen og la bygget skinne 

om natten. 

Tekst: Herman Berg 

Foto: Karina Rønning 

Betongtaket er en spennende 

konstruksjon. I det 300 

millimeter tykke foldetaket, 

som er sammensatt av «omvendte 

pyramider», er det brukt over 

500 spesialbygde geometriske 

forskalingsformer. 

– Dette har vært komplisert og 

utfordrende. Geometrien i taket krevde 

spesialproduserte forskalingsformer 

og armering som skulle møtes i 

ulike retninger og over flere lag. For 

å få puslespillet til å gå opp, måtte 

forskalingsformene produseres 

med millimeterpresisjon, forteller 

prosjektansvarlig Vibeke Johnsen. Hun 

representerer byggherren Kultur- og 

idrettsbygg i Oslo kommune. 

Rundt 30 000 armeringsjern ble brukt 

for å armere betongen i taket. 

– Ved å støpe taket i en foldet form, 

oppnår vi et stivere og sterkere tak. 

Vi utnytter geometrien til å skape 

konstruktiv styrke, forklarer hun videre. 

SPEKTAKULÆR UTKRAGING 

Det nye hovedbiblioteket har en 

utkraging mot vest som svever i lufta 

uten en underliggende konstruksjon, 

som for eksempel søyler og vegger. 

Utkragingen er 18 meter utenfor 

resten av bygningen, 20 meter over 

bakken. 

Den holdes oppe ved hjelp av fire 

overliggende bjelker i taket med 

etterspent armering. Foldetakets 

spesielle geometri bidrar til økt stivhet i 

konstruksjonen. 

– Utkragingen skaper et lyst og 

naturlig amfi med en bred overgang 

fra øverste etasje hvor det åpner 

seg en flott utsikt over byen og 

fjorden. Amfiet skal gi rom for små 

forsamlinger, forelesninger og ulike 

arrangement, forklarer biblioteksjef 

Knut Skansen. 

– Her har det hele veien vært et 

tett samarbeid mellom brukerne, 

Deichman, arkitektene og rådgivende 

ingeniører. Vi har måtte få programmet 

til å henge sammen på alle mulige 

plan. Løsningene og programmet 

har gjennom prosessen påvirket 

hverandre. Bygget man nå kommer inn 

i er like mye utviklet av arkitektene og 

rådgiverne som av biblioteket, sier han. 

KREVENDE KRAV TIL 

PASSIVHUSSTANDARD 

Allerede for ti år siden satte Oslo 

bystyre ambisiøse miljømål for 

prosjektet. Kravet var at bygget skulle 

være et klima-flaggskip når det gjaldt 

energiøkonomisering og reduserte 

klimagassutslipp. 

– Bygningen skal holde passivhusstandard 

og bygges med minst 

50 prosent lavere utslipp av 

klimagasser, sammenlignet med 

tilsvarende bygg. Reduksjonene i 

klimagassutslippene skal gjennomføres 

på områdene transport, energi- og 

materialbruk. På det tidspunktet 

klimakravene ble vedtatt av 

kommunen var de ekstremt krevende. 

De står seg den dag i dag, mener 

kommunikasjonssjef for kulturbyggene 

i Bjørvika, Kristine Langfjord. 

12 Multiconsult

M 

Prosjektansvarlig Johnsen forteller 

detaljert om hvordan de bruker 

sjøvann for å kjøle ned vann som 

sirkulerer i betonggulvet. Betongen har 

termiske egenskaper som hjelper til å 

holde temperaturen stabil. 

– Vannet sirkulerer i betongen som er 

en del av passivhusløsningen. Det er 

ikke noe nytt i dette prinsippet, men 

samtidig er det ikke vanlig praksis her i 

Norge, sier hun. 

Bygningsvolumet er organisert rundt 

tre vertikale betongkjerner for teknikk 

og installasjoner. Betongkjernene er 

de tekniske nervetrådene i bygget 

og rommer heiser, rømningsveier, 

ventilasjonssystem og øvrige tekniske 

føringer. Rundt de tre kjernene 

etableres ulike spesialrom. 

TEKNIKK I GULVET 

Det som gjør dette ekstra krevende 

er at alt av teknikk og installasjoner 

er lagt i gulvet. Det å ha oversikt over 

de tekniske føringene har vært en 

utfordring. 

– Rutemønstrene som dekker gulvet 

er tegnet opp i 1-til-1 på alle flatene i 

bygget. Det er skikkelig komplisert, fordi 

man må vite hvor alle de ulike elementene 

er plassert. Imidlertid er den 

store fordelen at teknisk oppgradering 

blir så mye enklere, etter hvert som det 

kommer nye modifikasjoner, sier hun. 

I tillegg er det lagt trykkammer i soner 

som skal sørge for skikkelig ventilasjon 

i bygget. Det er estimert at mellom 

5 og 7.000 besøkende skal ferdes i det 

nye biblioteket daglig. De trenger luft. 

– Det blir få meter med ventilasjonskanaler 

i bygget, noe som gjør at vi 

sparer aluminium og bruker mindre 

vifteenergi fordi viftene jobber lettere, 

forklarer Johnsen. 

Kristine Langfjord supplerer: 

– Både vi som byggherre og alle 

de pri vate aktørene som har 

bidratt, har lært mye av passivhusbyggingen 

underveis. Både vi og 

samarbeidspartnerne våre har tatt 

med oss erfaringene videre inn i nye 

prosjekter. 

Det mest slående er imidlertid hvor 

førende lys og belysning har vært 

i byggingen av nye Deichman. Fra 

foldetaket er det tre lyssjakter 

som lyser diagonalt gjennom hele 

bygget helt ned til hver av de tre 

hovedinngangene. 

På den lysgjennomskinnelige 

glassfasaden er det utvendig 

solavskjerming som ruller automatisk 

ned når sola står på. Om kvelden skal 

hele bygningen lyse opp nabolaget. 

– Det er ingen tvil om at vi ønsker å 

være en attraksjon. Skal Deichman 

– Samarbeidet med 

arkitektene og rådgiverne i 

prosjektet har vært essensielt 

for å knekke de hardeste 

nøttene i byggingen av et 

moderne bibliotek 

Knut Skansen, 


Bjørvika bli byens nye storstue med 

to millioner besøkende i året, må 

vi markere oss skikkelig i bybildet. 

Sammen med operaen og det nye 

Munchmuseet er jeg sikker på at vi vil 

lykkes, sier kommunikasjonssjefen. 

LANGVARIG PROSJEKT 

Gjennom alliansen Kulturplan Bjørvika 

har Multiconsult sammen med Brekke 

& Strand Akustikk hatt ansvar for 

prosjektering av Munchmuseet og 

Deichman, fra skisseprosjekt og frem 

til ferdigstillelse. Kontrakten omfatter 

fagområder som byggeteknikk, VVSteknikk, 

elektroteknikk, geo, trafikk, 

brann og akustikk. 

Multiconsult 13

M 

VINDKRAFT 

SPENNENDE FREMTID 

MED FLYTENDE 

HAVVIND 

Flytende havvind kan skape mange arbeidsplasser og bidra til en omfattende 

teknologiutvikling i Norge, viser en rapport om samfunnsmessige ringvirkninger. 

Tekst: Cato A. Mørk 

analyser viser at 

norsk leverandørindustri 

-Våre 

kan ha mye å tjene på at 

Hywind Tampen flytende havvindpark 

realiseres nå, fordi de vil være tidlig 

ute med å få viktige referanser i en 

industri som forventer stor vekst 

det neste tiåret, sier seniorrådgiver 

Heikki Eidsvoll Holmås i Multiconsult. 

Hywind Tampen er del av Equinors 

store satsing på flytende havvind. 

I mars ble en ringvirknings- og 

samfunnsøkonomisk analyse for 

prosjektet offentliggjort, i forbindelse 

med Equinors konsekvensutredning. 

Multiconsult har sammen med partnere 

Future Technology og THEMA 

Consulting utarbeidet analysen. 

VERDENS STØRSTE 

Hywind Tampen på 88 MW ligger 

an til å bli verdens største flytende 

havvindpark dersom den settes i 

drift i 2022, og vil være tre ganger så 

stor som Equinors Hywind Scotland 

(30 MW), verdens eneste flytende 

havvindpark per dags dato. 

Vindparken er planlagt koblet 

opp mot de fem Gullfaks- og 

Snorre- installasjonene for å forsyne 

dem med vindbasert elektrisk kraft 

og gi CO 2 

-besparelser på i snitt minst 

200 000 tonn CO 2 

årlig. Partnerne i 

lisensene er Equinor, Petoro, Exxon 

14 Multiconsult

M 

Illustrasjon: Equinor 

Mobil, Idemitsu, DEA Norge, Point 

Resources og OMV. Equinor utvikler 

prosjektet for lisenseierne. 

TEKNOLOGIUTVIKLING 

Hywind Tampen kan gi kunnskap 

om teknologiutvikling både hos 

prosjektutvikler, partnere og 

leverandørindustrien. På denne 

måten kan teknologi for flytende 

havvind utvikles og danne 

forutsetninger for ny industri. 

Dette vil i neste omgang gi grunnlag 

for å utnytte norske næringsressurser 

og skape ny næringsaktivitet. I tillegg 

vil førstegangsbruken og teknologiutviklingen 

knyttet til integrering av 

vind og gass i et isolert totalsystem 

kunne gi overføringsvirkninger utover 

olje- og gassindustrien. 

RINGVIRKNINGER 

Med utgangspunkt i estimerte 

investerings- og driftskostnader er 

det i rapporten anslått at Hywind 

Tampen-prosjektet alene kan gi 

ringvirkningseffekter på opp til 

3 000 årsverk i norsk næringsliv 

og et betydelig bidrag til brutto 

nasjonalprodukt (BNP). Brorparten 

av ringvirkningene kommer i 

forbindelse med prosjektets 

utbyggingsfase. Også i et lenger 

perspektiv kan flytende vindkraft bli 

en stor industri i Norge som kan gi 

mange arbeidsplasser og inntekter. 

Multiconsult 15

M 

HELSEBYGG 

DEN MINST JÅLETE, MEN MEST 

MENINGSFYLTE 

ARKITEKTJOBBEN 

I midten av mai åpnet det nye psykiatribygget ved Sykehuset i Vestfold. Fokuset har vært 

«helende arkitektur», med mål om å forme et godt fysisk helsemiljø hvor pasientene har de beste 

forutsetningene for helbredelse, trivsel og sikkerhet. 

Tekst: Mari Ringnes Nordgård | Foto: Hundven Clements Photography 

– Det er godt å kunne tilby 

lyse, pene og trygge lokaler, 

og vi håper å være et sted 

som kan inspirere andre 

utbyggere og ansvarlige 

innenfor helse- og 

psykiatrisektoren. 

Ove Westgård, Seksjonsoverlege, 

Sykehuset i Vestfold 

Psykiatribygget ved Sykehuset 

i Vestfold er på 12 000 

kvadratmeter og inneholder 

50 senger for akuttpsykiatrisk 

poliklinikk, og flere sykehusfunksjoner 

innen psykisk helsevern. Psykiatribygget 

har en terapihage, takhage 

for alderspsykiatri og åpent atrium 

for pasientene. Sengebygget er et 

høysikkerhetsbygg med strenge krav til 

pasienters sikkerhet og trivsel. 

Ansatte og pasienters innspill har vært 

avgjørende i utformingen av bygget. 

– Målet har vært å skape et godt 

sted å være, for pasienter, pårørende 

og personale. Vi har hatt fokus på 

«helende arkitektur» som innebærer 

at arkitekturen skal understøtte den 

prosessen pasientene må gå igjennom, 

fra syk til frisk, forteller ansvarlig 

arkitekt Morten Staubo, hovedarkitekt 

for psykiatribygget for CURA-gruppen. 

Helende arkitektur er et designkonsept 

som representerer visjonene om at 

arkitekturen påvirker menneskets 

velvære, og det å skape omgivelser 

som motiverer og engasjerer 

pasienten i helbredelsesfasen står 

sentralt. 

– Arkitektonisk utforming som 

uttrykkes i dagslys, luft, god akustikk, 

rommets stemning, fargevalg, planter 

og hager som gir fin utsikt, varme 

hjemlige materialer, god plass og 

riktige planløsninger skal være med på 

å eliminere miljømessige stressfaktorer 

og skape trygge miljøer for pasienten. 

Arkitekturen skal legge premissene for 

et godt sted å være for mennesker i 

alle livets faser, også for de svakeste 

iblant oss og når man er mest sårbar, 

understreker Staubo. 

Først og fremst er det fokus på 

sikkerhet og trygghet – både for 

pasienter og personale. Dernest på 

effektiv drift og vedlikehold, og sist, 

men ikke minst: helende arkitektur som 

skal bidra til å gi pasientene et psykisk 

og fysisk løft. 

16 Multiconsult

M 

Ved psykiatribygget, Sykehuset i 

Vestfold, vil de ta imot akutt syke 

pasienter med behov for øyeblikkelig 

hjelp, blant annet pasienter med 

kroniske psykoser, akutte rusmiddelproblemer, 

spiseforstyrrelser, samt 

døgnutredning for alderspsykiatri- og 

hukommelsessvikt. 

ET UVURDERLIG SAMARBEID 

Omfanget av evidensbasert forskning 

om arkitekturens innflytelse på 

pasientenes helsetilstand er noe 

begrenset, forteller psykiater og 

seksjonsoverlege ved Sykehuset i 

Vestfold, Ove Westgård. Han påpeker 

at tilgang til luft, lys og frihet er helt 

elementært for alle mennesker. 

– Pasientrommene våre har store 

vinduer, som bringer lyset inn, og 

flere har utsikt over Oslofjorden. Det 

har vært viktig for oss å skape denne 

følelsen av frihet, uten at dette skal 

gå på bekostning av sikkerheten. 

Det er en balansegang å skulle ta 

hensyn til skjerming på samme tid 

som frihet, men med riktige løsninger 

og godt samarbeid med arkitekter 

og personale, får vi til dette, forteller 

Westgård. 

Erfarne psykiaterne og sykepleierne 

som daglig er tett på pasientene, har 

blitt hørt. Det samme gjelder brukerne 

og deres pårørende. 

– Arkitektene har jobbet grundig 

sammen med oss på Sykehuset i 

Vestfold for å bygge opp en felles 

forståelse for begrepene og hvilken 

retning vi ønsket å gå. Det å ha den 

samme oppfatningen av hva som 

ligger i begrepene har vært ekstremt 

viktig, forteller Westgård. 

Westgård understreker at personalet 

og arkitektene har brukt flere år på å 

bli kjent med hverandres terminologi, 

for å unngå misforståelser. Det har 

vært viktig å bruke god tid på å lære 

av hverandre, lytte og utveksle ideer. 

Gjennom kontinuitet, engasjement, og 

ikke minst kompetente fagfolk har det 

blitt et vellykket prosjekt. 

Westgård smiler når han forteller at 

det er en glede å ta i bruk flunkende 

Multiconsult 17

M 

nye lokaler, etter mange års iherdig 

arbeid. 

– Å kunne bidra til å forme og utvikle 

et bygg som gir pasientene mulighet 

for frisk luft, frihet, gode lysforhold og 

treningsmuligheter, og som på samme 

tid tar sikkerheten på alvor, har vært 

utrolig spennende og viktig. Nå er vi 

endelig i mål, og vi jobber om dagen 

med å lære oss å kjenne og ta i bruk 

nye lokaler. Det er også tatt i bruk 

mange teknologiske finesser i bygget, 

som en sikkerhet for både pasienter 

og ansatte. 

Westgård forteller at det nye psykiatribygget 

har fått gode tilbakemeldinger 

fra besøkende. 

– Det er godt å kunne tilby lyse, 

pene og trygge lokaler, og vi håper 

å være er et sted som kan inspirere 

andre utbyggere og ansvarlige 

innenfor helse- og psykiatrisektoren. 

Psykiatrien i Vestfold har virkelig fått et 

løft i det nye psykiatri bygget, avslutter 

Westgård. 

SOLIDE INTERIØRVALG OG VAKRE 

UTEOMRÅDER 

– Bevissthet om brukerne har vært 

førende for utforming av bygget. 

Arkitektene har vært i kontinuerlig 

dialog med pasienter og personalet 

for å tilrettelegge på best mulig 

måte. Pasientene er i en helt spesiell 

situasjon hvor interaksjon og sosialt 

samvær i trygge rammer er vesentlig. 

Personalet har en utfordrende 

arbeidshverdag hvor det er viktig å 

tilrettelegge for sikkerhet, gode rutiner 

og trivsel, sier arkitekt Staubo. 

Interiørteamet har valgt en naturlig 

materialpalett, både i bygg og 

møbler. Alle elementer er sikre, 

solide og funksjonelle og en hver 

detalj planlegges nøye. En nyvinning 

er skranken som er plassert midt i 

18 Multiconsult

M 

FAKTA OM PROSJEKTET 

Psykiatribygget er en del av en større 

utbygging på ca. 45.000 kvadratmeter 

ved Sykehuset i Vestfold som er planlagt 

fullført i 2021 

Sykehuset i Vestfold (SiV), CURAgruppen 

og Skanska, med sine tekniske 

underentreprenører gjennomfører 

prosjektet som ‘Integrated Project Delivery 

(IPD). 

IPD er et samspillsformat utviklet for å heve 

effektivitet og minske konfliktnivå i byggog 

anleggsbransjen. Viktige prinsipper er 

tidlig involvering av alle parter, samt felles 

risiko- og beslutningstaking. 

CURA-gruppen står bak for- og 

detaljprosjektering, samt oppfølging 

i byggetid, og består av partnerne 

Bølgeblikk Arkitekter, LINK Arkitektur, 

Erichsen & Horgen og Multiconsult. 

Skanskas tekniske underentreprenører 

Assemblin, Haaland Klima og Bravida 

har også vært med i IPD-gruppen fra 

prosjektstart. 

hovedrommet, slik at behandlerne kan 

være synlige, tilstede og tilgjengelige 

for pasientene der de oppholder seg. 

Landskapsarkitektene har tegnet 

vakre hager som skaper trivsel. 

Soverommene vender ut mot hagen 

og omverdenen, og spisestuer, stuer 

og oppholdsrom har vinduer inn 

mot atriet. I tillegg er det etablert 

en frodig takhage for avdelingen for 

alderspsykiatri som befinner seg på 

toppen av bygget. 

– Jeg har ti års erfaring med 

utvikling av psykiatriske sentre og 

er veldig stolt over hva vi har fått til 

i Tønsberg. Det er det minst jålete 

og mest meningsfylte man kan drive 

med som arkitekt. Jeg får et intenst 

forhold til de rommene jeg tegner og 

menneskene som skal bo eller jobbe 

der. Arkitekturen kan virkelig gjøre en 

forskjell, avslutter Staubo. 

Multiconsult 19

M 

Illustrasjon: Friis & Moltke Architects 

20 Multiconsult

M 

HELSEBYGG 

EN TRYGG HAVN FOR 

PERSONER MED 

DEMENS 

I Kristiansand bygges det nå 42 annerledes omsorgsboliger for personer med demens. 

Personlig frihet, hjemlige omgivelser og integrering med omverden er stikkord for 

prosjektet Strømmehaven. – Vi ønsker at de som er rammet skal få leve et mest mulig 

normalt liv, sier prosjektleder Ilse van Lingen i Kristiansand kommune. 


Multiconsult 21

M 

Modellen for Strømmehaven 

ligger i Nederland. På de 

Hogeweyk utenfor Amsterdam 

kan den enkelte beboer finne trygghet 

i den mest gjenkjennelige boligen, 

basert på hvordan de har bodd før. 

Nederlenderne har delt boligtypene 

opp i ulike stilarter, som for eksempel 

stilfull, hjemmekoselig, kulturell og 

urban. 

– Vi snakker om en 

personsentrert omsorg hvor 

det faktisk betyr noe hvem du 

er og hvordan du har levd livet 

ditt. Hvordan kan vi bistå for å 

få hver enkelt til å leve videre 

som før? 

Ilse van Lingen, 

Kristiansand kommune 

Den grunnleggende filosofien er 

at beboere med demens kan være 

delaktige i sin egen husholdning i 

samhandling med omsorgsarbeidere. 

Daglige gjøremål, som matlaging, 

handleturer, oppvask og vask av klær, 

normaliserer hverdagen. Boligene 

utstyres med beboernes egne møbler, 

bilder og liknende som han/hun føler 

seg trygg med, kjenner og er glad i. 

I tillegg gis det bevegelsesfrihet i 

et indre offentlige rom med gater 

og plasser, hager og parker hvor 

beboerne skal kunne bevege seg i 

trygge omgivelser. Sosiale arenaer 

som teater og restaurant tilbys 

både dem som bor der, og folk fra 

nabolaget. 

Prosjektet på Strømme skal stå 

ferdig høsten 2020 og utformes 

som seks bokollektiv. Det bygges 

i tilknytning til eksisterende 

sykehjem og omsorgsboliger, slik at 

bygningsmassen samlet utgjør en 

slags landsby. 

– Dette blir ofte omtalt som 

Demenslandsbyen, men vi bruker 

Strømmehaven. Det viktige for oss 

er å fremme det friske, levende og 

aktive som også vil være spennende 

for hele nabolaget. Dette dreier seg 

om mer enn bare sykdom, vi skaper 

et nærmiljø som andre beboere i 

området kan benytte, sier van Lingen. 

TAR INDIVIDUELLE HENSYN 

Prosjektleder Ilse van Lingen, som selv 

har nederlandsk opprinnelse, forteller 

at det hollandske konseptet baserer 

seg på troen på at det lønner seg å 

ta hensyn til hvert enkelt menneskes 

livshistorikk. 

– Vi snakker om en personsentrert 

omsorg hvor det faktisk betyr noe 

hvem du er og hvordan du har levd 

22 Multiconsult

M 

livet ditt. Hvordan kan vi bistå for å få 

hver enkelt til å leve videre som før? 

Her blir det snakk om å få på plass et 

døgntilbud for beboere med alvorlig 

grad av demens, forklarer hun. 

Strømmehaven inneholder også 

base for hjemmebaserte tjenester, 

dagsenter for eldre som bor i 

nærheten, fellesfunksjoner som frisør 

og fotpleie, som kan brukes av dem 

som bor i nærheten. I tillegg bygges 

det en stor kafé som kan benyttes av 

alle beboere i nærområdet. 

– Vi setter sammen et hjemlig 

konsept for personer med demens 

som ikke lenger kan bo hjemme. Jo 

mer gjenkjenning, jo mer ro og trivsel 

vil den enkelte kunne oppleve, sier 

van Lingen. 

ARKITEKTONISKE GREP OG 

LANDSKAPET RUNDT 

Demens er en sykdom som svekker 

de mentale ferdighetene og medfører 

personlighetsendringer. Sykdommen 

gir en lang rekke utfordringer som 

over tid kan utgjøre funksjonsnedsettelser, 

hukommelsessvikt, 

manglende orienteringsevne og 

nedsatte språklige ferdigheter. Man 

handler ikke lenger rasjonelt, noe 

som fører til atferdsforstyrrelser. Ett 

eksempel er at personer med demens 

kan legge ut på lange vandringer, uten 

mål og mening. 

Morten Abrahamsen er leder for 

prosjekteringsteamet til Multiconsult 

og entusiastisk når han forteller om 

det banebrytende konseptet som 

selskapet bidrar til: 

– Frihet er et viktig element, også 

for personer med demens. Det er 

lett for dem å gå seg vill, men her 

brukes nyeste generasjon innen 

velferdsteknologi for hindre at 

personer må stenges inne. Dette er 

et prosjekt hvor arkitektur, design og 

farger er viktig for å skape trygghet. 

Utformingen av selve gårdstunet og 

materialbruk skal føles så hjemlig som 

mulig, forteller han. 

Gårdstunet Morten Abrahamsen 

refererer til, er et indre uteområde av 

en viss størrelse. Det er det danske 

arkitektfirmaet Friis & Moltke AS 

som har tegnet Strømmehaven i 

samarbeid med Lund + Slaatto og 

Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. 

Arkitektene har en visjon om 

Multiconsult 23

M 

at arkitekturen skapes på 

bakgrunn av de grunnleggende 

utfordringene i demenssykdommen. 

Oppmerksomheten er på beboernes 

individualitet, slik at stedet rommer 

hele demensspekteret. De ønsker 

å skape en institusjon uten synlig 

institusjonspreg, med store 

uteområder hvor det kan arrangeres 

meningsfylte fellesaktiviteter. 

En presentasjon av 

prosjektet beskriver det slik: 

«Omsorgslandsbyens uteareal 

kopierer strukturering av 

landsbyens soner med torget 

som det sosiale samlingspunktet; 

hjertet, bevegelsesmulighet rundt 

torget; turveien, omkringliggende 

boligområder med private funksjoner; 

gårdsrommene og de åpne grønne 

jordene med lengre horisont og utsyn; 

takterrassene. 

Flyten rundt i landsbyen foregår i 

uteområdene fremfor i et innendørs 

gangforløp, som vi typisk kjenner fra 

andre omsorgshjem, nettopp med 

tanke på å etterligne en hverdag som 

beboerne kjenner og kommer fra.» 

Alle som skal inn og ut av Strømmehaven 

kan imidlertid ikke vandre fritt. 

De må gjennom en hovedinngang 

med en resepsjon som gir de 

ansvarlige kontroll over beboere med 

trang til å vandre. Folk i nærområdet, 

som vil bruke kafeen og eventuelle 

andre fasiliteter, må også gjennom 

resepsjonsområdet. 

Prosjektet har allerede vunnet en 

internasjonal arkitektpris, og Ilse 

van Lingen i Kristiansand kommune 

beskriver en prosess som har vært 

helt ny og spennende for hennes del: 

– Det har vært et skikkelig bra 

samarbeid mellom alle faggrupper 

og svært interessant å se hvilket 

detaljnivå man beveger seg på. 

24 Multiconsult

M 

– Det har vært et skikkelig 

bra samarbeid mellom 

alle faggrupper og svært 

interessant å se hvilket 

detaljnivå man beveger seg på. 

Ilse van Lingen, 

Kristiansand kommune 

Ingenting overlates til tilfeldighetene. 

Det gjelder alt fra materialvalg, 

fargesammensetning, belysning, 

stikkontakter, luftmengde, etc. 

Beboerne skal føle seg hjemme 

og kunne finne fram, det er den 

altoverskyggende arkitektoniske 

hovedidéen: «Det hjemlige preget 

har stor betydning for beboernes 

opplevelse av identitet, trygghet og 

meningsfullhet og er med på å skape 

relasjon og tilhørighet. et kjøkken 

som ligner kjøkkenet hjemme vil 

for eksempel stimulere til å delta i, i 

motsetning til et institusjonskjøkken, 

som vil signalisere distanse.» 

BRED POLITISK ENIGHET 

Ordfører Harald Furre (H) i 

Kristiansand har klokkertro på at 

konseptet kommer til å fungere etter 

intensjonene. Kanskje setter det til og 

med standarden i andre kommuner. 

Sammen med Bærum er Kristiansand 

én av de første, norske kommunene 

til å basere demensomsorgen på et 

alternativt konsept med personlig 

frihet for de syke. 

– Jeg har ikke registrert partipolitiske 

skillelinjer i denne saken. Det er bred 

enighet om at vi trenger nye og 

forbedrede tilbud for eldre. Folk blir 

jo demente på ulike tidspunkt i livet. 

Utfordringene med stadig flere eldre 

er økende, og det er ikke bare gamle 

som sliter med demens. Derfor er 

det viktig for oss å kunne tilby dem 

så fullverdige liv som mulig, omgitt 

av trygge og aktive omgivelser, sier 

ordføreren. Han har tro på å la folk bo 

hjemme lengst mulig. 

– Det er dessverre litt for mange 

eksempler på at personer med 

demens blir utrygge på sykehjem og 

trenger ekstremt tett oppfølging. Det 

må være mye bedre å tilrettelegge for 

at de kan bevege seg fritt på et åpent 

område som føles som hjemme. Jeg 

tror man kan skape trygghet gjennom 

hjemlige rammer også på offentlige 

institusjoner, sier ordføreren. 

DETTE ER STRØMMEHAVEN 

42 nye omsorgsboliger for personer 

med demens åpner på Strømme høsten 

2020. Sammen med eksisterende 

sykehjem og omsorgsboliger får 

senteret navnet Strømmehaven. 

Tilbudet representerer noe helt nytt 

i demensomsorgen i Kristiansand og 

Norge. Modell er omsorgssenteret de 

Hogeweyk utenfor Amsterdam. 

Det er et botilbud med døgnomsorg 

for personer med demens. Inne og ute 

kan beboerne være aktive i trygge og 

stimulerende omgivelser som også 

nabolaget kan besøke. Beboerne får 

et hjemlig tilbud basert på egne liv, 

erfaringer og behov. 

I to år har brukerrepresentanter, 

ansatte, arkitekter og 

prosjekteringsgruppe jobbet tett 

sammen og utviklet det fremtidige 

bygget. Strømmehaven vant 20. 

november 2018 en internasjonal 

arkitekturpris i kategorien helse, kåret 

av tidsskriftet World Architecture News. 

Multiconsult 25

M 

26 Multiconsult

M 

PROFILEN 

– FANTASTISK Å SE FOLK BRUKE OMRÅDET 

SLIK VI HAR 

TENKT 

Et godt og levende byrom er vakkert, funksjonelt, lett tilgjengelig og attraktivt å 

oppholde seg i for mennesker i alle aldre. Les hvordan landskapsarkitekt Hanne 

Tangen vil forme fremtidens byer. 

Tekst: Sissel Fantoft | Foto: Hampus Lundgren 

Multiconsult 27

M 

– Bærekraft er ikke lenger 

et valg – det er noe som 

må prioriteres i alle deler 

av gjennomføringen av et 

prosjekt, og skal synes i våre 

valg av løsninger. 

Hanne Tangen, 

Multiconsult 

Hanne Tangen er leder for 

25 landskapsarkitekter og 

landskapsingeniører ved 

hovedkontoret til Multiconsult. 

– På tre år har vi mer enn doblet ressursene 

våre, og vi rekrutterer stadig 

nye medarbeidere for å kunne ivareta 

et økende antall oppdrag. Tidligere 

har vi gjort mye samferdselsoppdrag, 

mens porteføljen nå er mer sammensatt. 

Vi betjener alle Multiconsult sine 

forretningsområder, forteller hun. 

Avdelingen har mange ulike typer 

oppdrag innenfor bygg og eiendom, 

parker og byrom, og by- og 

stedsutvikling. 

– Innenfor samferdsel jobbes det 

mye med baneoppdrag. Det er 

svært spennende å få jobbe med 

Fornebubanen – et av Norges største 

byutviklingsprosjekter, sier hun. 

BÆREKRAFT MÅ PRIORITERES 

I oppveksten i Langesund var en av 

Hannes favorittsysler å tegne, og hun 

bestemte seg tidlig for at hun ville bli 

arkitekt. 

– En venninne av søsteren min var 

landskapsarkitekt, og hun var så 

brennende engasjert i faget sitt at det 

smittet over på meg. Dermed havnet 

jeg på landskapsarkitekturutdanningen 

ved NMBU på Ås. To av studieårene 

tok jeg i København. Jeg har aldri 

angret på det valget, sier hun. 

Hanne begynte på Multiconsults 

Bergenskontor i 2009, og flyttet over 

til hovedkontoret på Skøyen et par år 

senere. 

28 Multiconsult

M 

– Selv om jeg har blitt leder er det 

viktig for meg fortsatt å holde kontakten 

med faget. Jeg prosjekterer 

ikke så mye selv lenger, men er gjerne 

prosjekteier, og av og til oppdragsleder, 

i ulike oppdrag. De siste årene har 

jeg jobbet med å bygge opp en gruppe 

landskapsingeniører i avdelingen. Jeg 

ønsker å fokusere mer på praktisk 

gjennomføring og prosjektering av 

driftsvennlige løsninger som et ledd i 

vår satsing på mer bærekraft i oppdragene 

våre, sier Hanne. 

Bærekraft for landskap handler blant 

annet om å etablere anlegg med høy 

kvalitet og lave driftsutgifter. 

– Alle deler av Multiconsults 

virksomhet gjør grep for mer 

bærekraftig prosjektering gjennom 

vårt arbeid kalt «Grønt i oppdrag». 

Bærekraft er ikke lenger et valg – det 

er noe som må prioriteres i alle deler 

av gjennomføringen av et prosjekt, 

og skal synes i våre valg av løsninger. 

For oss på landskap betyr dette blant 

annet valg av materialer, både med 

tanke på holdbarhet, opprinnelse, 

transportbehov og miljøvennlighet, 

sier hun. 

VANN OG VEGETASJON 

Intensjoner om grøntområder og 

uterom blir ofte borte i løpet av en 

planprosess. 

– Fremtidens byer kan ikke bare 

være tette – de må være tette OG 

grønne! Grønne og blå kvaliteter 

trenger status og beskyttelse for 

ikke å bli nedprioritert. Bruk av vann 

og vegetasjon er også et mål for 

mer bærekraftige anlegg. Dette kan 

måles, og kommuner kan sette krav 

i reguleringsplanen til utbygger om 

at vann og vegetasjon skal få en gitt 

plass, forteller Hanne. 

Hun har tatt oss med til Bakerløkka, 

plassen foran kulturhuset i Asker, som 

hun mener er et perfekt eksempel på 

et vellykket byrom. 

– Skalaen er riktig, byggene er ikke før 

høye og plassen ikke for stor. Den er 

delt inn i ulike soner med nivåforskjeller 

som bryter den opp i mindre rom, 

forklarer hun. 

Fasadene inneholder utadrettet 

virksomhet som aktiviserer stedets 

befolkning og besøkende. 

– Byggene kan brukes aktivt i 

historiefortelling, blant annet med 

bakerier som refererer til navnet 

Bakerløkka. Det henviser til bakeriene 

som tradisjonelt var knyttet til 

denne delen av Asker. I tillegg er det 

kulturhuset, som med sitt mangfold 

av aktiviteter inne og ute virkelig 

vitaliserer uterommet. Fra fasade til 

fasade ligger et helhetlig og robust 

bygulv i gatestein og tre av god 

kvalitet, som skaper et teppe for 

ulike aktiviteter gjennom hele året. 

Byrommet inneholder vegetasjon og 

vann, gode materialer og møblering, 

samt at det er massevis av plass til lek, 

sier hun. 

Et byrom er mer dynamisk enn et 

bygg fordi det endrer seg med lys og 

årstider. 

– Kombinasjonen av levende 

og statiske materialer, lyset og 

variasjonene gjennom året gir ulike 

former for bruk. Det er noe av det jeg 

liker aller best, sier hun. 

ÅPNER FOR KREATIV LEK 

Når nye byrom planlegges er det viktig 

å huske på at de også skal brukes av 

barn. 

– Det blir gjerne satt opp tradisjonelle 

lekeapparater i en egen sone, men 

barn trenger ikke nødvendigvis det – 

de vil være der de andre er og synes 

det er helt topp med trapper, kanter og 

murer de kan klatre på, sier hun. 

Hanne bor selv i Asker med mann, en 

datter på 9 og to sønner på 4 og 5 år, 

og de er ivrige brukere av Bakerløkka. 

– Her kan barna leke med vann, hoppe 

på steiner og klatre på den store 

statuen. De beste lekeplassene er ofte 

de som ikke er altfor tilrettelagt – det 

gir mer kreativ lek, sier hun. 

Bakerløkka ble ferdigstilt i 2001, 

og er tegnet av Økaw arkitekter AS 

og 13.3 Landskapsarkitekter AS. 

Hovedinstallasjonen Askerpyramiden 

beskriver Askers geologiske historie 

og er satt sammen med ulike lag med 

lokal stein i ulike fargenyanser. 

Multiconsult 29

M 

BLÅGRØNN FAKTOR 

Blågrønn faktor (BGF) er et 

verktøy for kvantifisering av 

vegetasjon og vannelementer i 

byggesaker. 

BGF beregnes etter et spesielt 

system, og er en måte å måle et 

områdes blågrønne kvaliteter på. 

BGF er et kjent virkemiddel, men 

ved offentlige anskaffelser kan 

det også stilles flere miljø- og 

klimakriterier. 

En norsk standard for BGF er 

under utvikling og er forventet 

å være ferdig høsten 2019. 

Tilsvarende faktorer er allerede 

i bruk i blant annet Sverige og 

Tyskland. 

Oslo og Bærum er blant 

kommunene som har deltatt 

i utarbeidelsen av den norske 

versjonen gjennom prosjektet 

«Fremtidens byer». 

30 Multiconsult

M 

– Jeg er veldig glad i installasjoner som 

er lokalt forankret. Det gir en ekstra 

dimensjon til et område, synes jeg, sier 

Hanne. 

Hun mener at Asker kunne gjort mer 

for å skape en «shared space»-løsning 

for sentrumsgatene. 

– For å vitalisere byrom er første skritt 

ofte å legge om trafikkmønsteret. 

Løsningen er ikke å stenge 

byrommene helt for biltrafikk, men 

at biltrafikken skjer på fotgjengernes 

premisser. Dette gjøres ved skilting og 

materialbruk eller markering i dekket, 

og er prøvd ut med hell flere steder i 

Europa, forteller hun. 

– Byrom skal være steder 

for barn, unge, voksne og 

gamle. De skal være vakre 

og funksjonelle. Forskning 

på helse viser at våre 

hverdagsomgivelser er 

betydningsfulle for hvordan vi 

formes som personer. 

Hanne Tangen, 

Multiconsult 

VIL VÆRE ATTRAKTIVE 

Et av Hannes første store oppdrag i 

Multiconsult var to historiske byrom i 

Bergen: Gaten Strandkaien og torget 

Østre Murallmenningen. 

– Strandkaien grenser til det 

legendariske Fisketorget, og her var 

det viktig å få med historien i det nye. 

Vi valgte for eksempel å markere i 

belegningen hvor bryggen var i gamle 

dager, og gjenbrukte gatestein fra 

andre prosjekter i Bergen og fra et torg 

i Tyskland, forteller hun. 

Nylig har Hanne jobbet med å utvikle 

gågate og torg i Longyearbyen på 

Svalbard, og Spiraltoppen utsiktspunkt 

i Drammen. For tiden er hun aktuell 

som oppdragsansvarlig for byutvikling i 

blant annet Stabekk og Mysen. 

– For Stabekk skal vi prosjektere 

ny layout for hovedgaten, Gamle 

Drammensvei, samt plan for torg og 

tverrakser, inkludert en lommeparkplan 

som grunnlag for utbyggingsavtaler. 

For Mysen skal vi se på ny gatebruksplan 

for hovedgaten, kollektivknutepunkt 

og løsninger for trafikk, 

sykkel og parkering. Begge stedene 

har til felles, som flere småbyer og 

steder i Norge, at de ønsker å være 

attraktive for bosetting og investeringer. 

Ingen steder er for små til å få en 

attraktiv utvikling, understreker hun. 

TREKKES MOT GAMLE TORG 

Hanne er også nylig gått i gang 

med et nytt byromsoppdrag, som 

oppdragsleder for Torgeir Vraas plass i 

Drammen sentrum. 

– Det er et nedslitt byrom som 

skal revitaliserer i forbindelse med 

utbygging rundt plassen. Forprosjektet 

skal brukes som grunnlag for 

utbyggingsavtaler for å få de private 

utviklerne til å bidra inn i opprusting av 

felles uterom, forteller hun. 

Hanne er bevisst på ansvaret som 

følger med å ta del i utformingen av 

byrom som hele byens befolkning har 

et forhold til. 

– Byrom skal være steder for barn, 

unge, voksne og gamle. De skal være 

vakre og funksjonelle. Forskning på 

helse viser at våre hverdagsomgivelser 

er betydningsfulle for hvordan vi 

formes som personer. Om man får til 

levende byrom påvirkes i stor grad av 

den fysiske planleggingen. Man kan 

påvirke aktivitetsmønstre og på den 

måten gi uteaktivitetene bedre vilkår, 

sier Hanne, og legger til: 

– Det er en grunn til at vi reiser på 

ferie til middelalderbyene i Europa 

om sommeren. De gamle torgene 

der skaper fremdeles den gode 

stemningen mennesker trives i. 

Multiconsult 31

M 

LANDSKAPSARKITEKTUR 

SPEKTAKULÆRE 

PLANER FOR 

SPIRALTOPPEN 

Scene, utkikksplattform, installasjoner, turveier og møteplasser. Den velkjente 

Spiraltoppen på Drammens tak skal rustes opp. Ambisjonen er å gjøre området til 

en spektakulær og enda mer attraktiv destinasjon. 

Tekst: Kristine Gjerstad Røe 

Siden etableringen på 

1950-tallet har Spiraltoppen 

vært en viktig destinasjon for 

Drammen. Gjennom hele året tar 

både lokalbefolkningen og turister 

seg opp til toppen gjennom tunnelen 

Spiralen eller via sikk-sakken opp 

Bragernesåsen. Spiraltoppen 

fungerer som en portal inn til marka, 

og danner utgangspunktet for flere 

aktiviteter i området. 

Nærmere 70 år etter etableringen 

bærer Spiraltoppen preg av høy 

slitasje og dårlig sammenheng 

mellom de ulike delene av området. 

Det ønsket Drammen kommune 

å gjøre noe med og engasjerte 

Multiconsult og LINK arkitektur til et 

forprosjekt og en mulighetsstudie. 

Oppdraget fra kommunen var å 

utarbeide en forprosjektrapport 

med kostnadsestimat og forslag 

til prioriteringsliste for tiltak for 

opprusting av Spiraltoppen. 

Studiet ble presentert formannskapet 

i kommunen i november 2018 

og høstet stor begeistring blant 

Bystyrets representanter. 

NASJONAL UTKIKKSPLATTFORM 

I mulighetsstudiet er det sett på flere 

tiltak for det velkjente turområdet, 

blant annet turvei med møteplasser 

og et «stigalleri», og et oppgradert 

utsiktspunkt med scene. 

For turveien «Spiraltoppen rundt» 

er det foreslått å knytte sammen 

tre ulike nivåer med møteplasser og 

hendelser. De besøkende inviteres 

til å ta turen rundt hele toppen og 

underveis på turen er det foreslått 

å sette opp ulike installasjoner og 

etablere møteplasser som skal pirre 

32 Multiconsult

M 

Illustrasjon: LINK arkitektur 

nysgjerrigheten og gjøre turen ekstra 

spennende. Turen ender til slutt opp 

ved utsiktspunktet, som er tenkt som 

en kombinasjon av turvei, scene, 

sitteplasser og utkikksplattform. 

I dag er det to steder som utgjør 

utkikkspunktet fra toppen. 

– Kanonplassen/Nedre Skanse 

og fjell skråningen nedenfor. I 

mulighets studiet er det forslått å 

løfte og strekke utsiktspunktet ut 

fra eksisterende grunn slik at de 

besøkende kan få bedre visuell 

kontakt med fjorden og den vakre 

utsikten over Drammen by nede 

i dalbunnen. Ved å bygge en 

plattform som fortsetter ut i det frie 

luftrommet fra kanten, vil høyden 

og svevet over byen og fjorden 

blir forsterket. I to av forslagene i 

studien er utkikkspunktet tenkt som 

en kombinasjon av utkikksplattform, 

scene og amfi som vil gjøre 

Spiraltoppen til et spektakulært 

nasjonalt utsiktspunkt. 

VIKTIG DESTINASJON 

I desember 2018 vedtok Bystyret i 

Drammen kommune at forprosjektet 

dannet et godt grunnlag for 

utviklingen av destinasjon 

Spiraltoppen. Rådmannen er 

bedt om å starte arbeidet med en 

tidsriktig og enhetlig reguleringsplan 

for hele det foreslåtte tiltaksområdet. 

01. januar 2020 slås Drammen 

sammen med kommunene Nedre 

Eiker og Svelvik, og det blir nå 

opp til Nye Drammen kommune 

å vedta videre framdrift i 

planleggingsarbeidet og prioritering 

av tiltak for Spiraltoppen. 

Multiconsult 33

M 

BYINDEKSEN 

FREMTIDSRETTEDE 

BYKOMMUNER 

Hvor fremtidsrettede er egentlig norske byer? 

Det gir Byindeksen gode svar på. 


34 Multiconsult

M 

Foto: Erik Witsoe, Unsplash 

De 10 mest fremtidsrettede 

bykommunene i Norge 

(innbyggere i parantes): 

1 

Lørenskog, Akershus (40 106) 

Multiconsult tar årlig temperaturen 

på hvor fremtidsrettede 

norske bykommuner er. 

Agglomerasjon eller økonomisk tetthet 

er én av de fire hovedkategoriene i 

Byindeksen. Den beskriver fordelene 

bedrifter og forbrukere har av å være 

lokalisert nær hverandre. Graden av 

agglomerasjon måler tettheten av den 

økonomiske aktiviteten i et område, og 

avstanden til nærliggende områder. 

De tre andre kategoriene er kultur 

for verdiskaping, stedskvalitet og 

kompetansen som bykommunen 

besitter. 

Halden og Egersund er to bykommuner 

som har brukt Byindeksen for å 

vurdere utfordringer og styrker. 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

Oslo (681 071) 

Ås, Akershus (20 335) 

Sola, Rogaland (26 582) 

Nesodden, Akershus (19 488) 

Bærum, Akershus (126 841) 

Rælingen, Akershus (18 161) 

Ullensaker, Akershus (38 234) 

Tromsø, Troms (76 649) 

Asker, Akershus (61 523) 

Multiconsult 35

M 

Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter 

Høyre: På Lørenskog utvikles et 

helt nytt nærings- og boligområde 

rundt helårsanlegget SNØ. 

LØRENSKOG 

PÅ TOPP 

I NORGE 

Lørenskog er Norges mest 

fremtidsrettede bykommune 

i 2019. Kommunene i Osloregionen, 

Sola og Tromsø gjør 

det også bra i årets utgave av 

Byindeksen. 


Under: Ordfører Ragnhild Bergheim mottar diplom utenfor 

SNØ. Fra venstre: Bernt Sverre Mehammer (Multiconsult), 

Erik Hammer (SNØporten), Bjørn Oscar Unander 

(Multiconsult), ordfører Ragnhild Bergheim, Camilla Håltem 

og Ragnar Christoffersen (Lørenskog kommune). 

er utrolig hyggelig å 

få tildelt denne prisen, 

-Det 

som jeg ser på som en 

anerkjennelse av det arbeidet vi gjør 

for å løfte Lørenskog inn i framtida, 

sier ordfører Ragnhild Bergheim. 

– En fremtidsrettet bykommune 

er godt rustet til å møte fremtiden. 

Lørenskog scorer bra på en rekke 

områder. De er spesielt gode på å 

lage en kultur for å skape verdier, 

der sysselsettingen har økt mye de 

siste årene. Viktige forklaringer på 

Lørenskogs prestasjon er nærheten til 

36 Multiconsult

M 

Oslo og en vellykket politikk for å lokke 

til seg større virksomheter, sier Bernt 

Sverre Mehammer, faglig ansvarlig for 

byindeksen. 

Hele 92 norske kommuner tilhørende 

et byområde er vurdert etter hvor 

fremtidsrettet de er når det gjelder 

kultur for verdiskaping, kompetanse, 

økonomisk tetthet og befolkning. 

– Det er viktig for oss at Lørenskog 

er en god kommune å bo i, også 

når vi vokser. Derfor er vi opptatt 

av å utvikle levende nærområder, 

hvor folk kan bo og jobbe, og 

samtidig ha tilgang til grøntareal og 

fritidsaktiviteter. Vi legger til rette for 

at næringslivet kan etablere attraktive 

arbeidsplasser i Lørenskog, og vi 

følger opp med å bygge nye skoler 

og barnehager, for å tiltrekke oss 

barnefamilier, sier ordfører Ragnhild 

Bergheim. 

Lørenskog er en kommune med vel 

40 000 innbyggere og ligger rett nord 

for Oslo. Oslo kommune tar for øvrig 

andreplassen, mens Ås kommune rett 

sør for Oslo, kommer på tredjeplass. 

Sola er den første kommunen utenfor 

Oslo-området, på fjerdeplass. 

– Tiltak mot klimagassutslipp kommer 

til å redusere verdiskapingen i oljesektoren, 

og eldrebølgen gir økt omsorgsbyrde 

for yrkesaktive. For å bevare 

Norges posisjon som et av verdens 

beste land i bo, vil vi måtte jobbe 

hardere med å legge til rette for 

verdiskaping, og byene er de viktigste i 

dette arbeidet. Bedrifter, arbeidstakere 

og deres kunder finnes i stadig økende 

grad i byene, sier Bjørn Oscar Unander, 

leder for By & Samfunn i Multiconsult. 

Multiconsult 37

M 

Foto: Frans-Arne-Stylegar 

BYINDEKSEN 

VIL HENTE HJEM 

DE UNGE OG 

NYUTDANNEDE 

Eigersund har en relativt liten andel ung befolkning, og kommunen mangler folk 

med høyere utdanning. Mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye mener nøkkelen er å 

tilby et attraktivt hverdagsliv som fungerer både jobbmessig og sosialt for unge, 

nyutdannede familier. 


Foto: Privat 

Endringer i økonomi 

og næringsliv, en 

aldrende befolkning og 

klimaproblematikken utfordrer Norges 

velstand og gjør det stadig mer 

krevende å drive norske bykommuner. 

Det blir færre yrkesaktive, mange 

oljerelaterte arbeidsplasser blir mindre 

lønnsomme, og byene må konkurrere 

om de beste hodene. Eigersund er 

lillebror sør i Rogaland og er store på 

fisk, ikke olje. 

Byindeksen viser at kommunen 

med 15.000 innbyggere har et 

demografisk problem ved at unge 

flytter ut, utdanner seg og ikke 

vender tilbake. Andelen sysselsatte i 

kunnskapsnæringer er liten. I indeksen 

er scoren på kompetanse og kunnskap 

lav, både sammenlignet med regionen 

for øvrig og landsgjennomsnittet. 

Samtidig er Eigersund blant de beste 

bykommuner i landet når det gjelder 

kultur for verdiskaping, de har et godt 

handels- og kulturtilbud, med tilgang 

på natur og rekreasjonsmuligheter. 

Attraktive stedskvaliteter kompenserer 

likevel ikke helt for nettoutflytting 

som følge av manglende jobbmuligheter 

og nedgangstider. På sikt 

vil dette kunne påvirke verdiskapingen 

negativt, konkluderer Multiconsult som 

står bak Byindeksen. 

Beslutninger basert på de faktiske 

forhold 

Mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye 

er optimistisk på vegne av kommunen. 

Hun mener Byindeksen gjør den lokale 

diskusjonen mer faktabasert. 

– Det er en god dokumentasjon som 

analyserer de faktiske forholdene. 

Ofte blir det noen få meningsytrere 

som legger føringer, nå har vi faktaene 

på bordet, sier Bye. 

38 Multiconsult

M 

Resultatene fra Byindeksen er blitt 

benyttet i planleggingen av en ny 

strategi for bykommunen fram 

til 2030. Kommunen ønsket en 

robust, enkel og strukturert plan 

som innbyggere og næringsaktører 

kan ha eierskap til, og som ville 

være levedyktig over tid. En bred 

medvirkningsprosess, som har 

inkludert innbyggere i hele prosjektets 

forløp, har vært viktig. 

– Målet er å gjøre Egersund til en 

attraktiv by å bo, arbeide, gå på skole 

og drive næringsvirksomhet i. Ofte 

går folk rett fra ungdomsskolen inn 

i industrien. Vi ønsker at de som tar 

høyere utdanning kommer hjem. 

Kommunen har et stort potensial. 

Vi tror nøkkelen ligger i å få etablert 

likesinnede i alder og nå frem til 

nyutdannede kvinner som ofte er de 

som bestemmer hvor familien bor, 

sier Bye, som forteller at kommunen 

jobber konkret med en digital 

plattform som skal markedsføre jobbog 

bomuligheter i Eigersund. 

TETTERE SAMARBEID I REGIONEN 

Ett av resultatene i Byindeksen som 

har overrasket mulighetsutvikleren er 

at kommunen scorer relativt svakt på 

innovasjon. 

– At vi lå så langt nede på 

nyetableringer, visste vi ikke. Vi føler 

det er mye innovasjon her, blant annet 

med nye bedrifter som springer ut fra 

andre bedrifter, sier hun og mener de 

må heve blikket. 

– Stavangerregionen er av stadig 

større betydning for oss. Vi skal ikke 

bli en liten satellitt i sør, men styrke 

vår tilknytning mot Nord-Jæren og 

Stavanger. Det skal skje gjennom 

utbygging av infrastruktur og aktiv 

deltagelse i ulike former for regionalt 

samarbeid, samtidig som vi må bedre 

rammevilkårene for eksisterende 

og nye bedrifter lokalt, avslutter 

mulighetsutvikler Kjersti Søyland Bye. 

– Målet er å gjøre Egersund 

til en attraktiv by å bo, 

arbeide, gå på skole og drive 

næringsvirksomhet i. Ofte går 

folk rett fra ungdomsskolen 

inn i industrien. Vi ønsker at 

de som tar høyere utdanning 

kommer hjem. 

Kjersti Søyland Bye, 

Eigersund kommune 

Multiconsult 39

M 

Foto: Wikipedia/Zairon 

BYINDEKSEN 

BØR SATSE PÅ Å BLI EN 

ENDA SMARTERE 

TEKNOLOGIBY 

Gjennom Byindeksen har Halden kommune fått dokumentert at det er smart 

å fokusere på teknologikompetansen som allerede finnes i byen. 

– Vi bør sette oss ned sammen med andre kommuner i samme båt for å lære 

av hverandre, sier Jens-Petter Berget i Halden kommune. 


Foto: Privat 

I 

Byindeksen stiller Multiconsult en 

diagnose for Halden kommune: 

Resultatet er midt på treet i forhold 

til andre norske bykommuner: Litt over 

snittet på verdiskapingskultur, samt 

stedskvalitet - litt under snittet på utnyttelse 

av potensial og kompetanse. 

– Disse funnene forsterker det vi 

allerede har vært klar over. Det gir 

en stor merverdi for oss å få dette 

fra eksterne kilder, slik at alle lokale 

aktører, som politikere, innbyggere 

og medier, blir enige om at det er 

disse utfordringene vi skal ta fatt på, 

sier Berget. Han leder avdelingen for 

samfunnsutvikling i kommunen. 

HØY KOMPETANSE - FEIL 

BELIGGENHET 

Halden kommune ønsker å bli en av 

Norges mest innovative kommuner 

og har startet programmet Smart 

City Halden. Programmet legger 

til rette for forskning, utvikling og 

innovasjon for få i gang en bærekraftig 

samfunnsutvikling. 

«Alle» er enige om at aktivitetene i 

Remmen Kunnskapspark, som huser 

Smart Innovation Norway, pluss 

nærheten til Høgskolen i Østfold 

og forskningsvirksomheten IFE 

(ledende innen nukleær energi og 

medisin), er juveler for byen. Det er 

her konkurransefortrinnene innen 

teknologiutvikling ligger. 

Problemet er beliggenheten. Både 

Kunnskapsparken og Høgskolen 

befinner seg tre til fire kilometer unna 

Halden stasjon. 

Disse viktige virksomhetene er 

plassert litt feil i forhold til byen hvis 

man vil få til en bedre integrasjon 

med næringslivet i Halden. De mest 

framtidsrettede bedriftene bør 

40 Multiconsult

M 

ha en nærhet til Halden stasjon i 

sentrum av byen. Selv om det ikke 

er lange strekket, betyr reisevei og 

beliggenhet mye for inkludering. 

Utbyggingen av Østfoldbanen vil jo 

bringe Halden nærmere Oslo og de 

andre østfoldbyene, og gjøre byen 

mer integrert med resten av Østlandet, 

mener Bernt Sverre Mehammer i 

Multiconsult. 

SAMMENLIKNE OG SAMARBEIDE 

Multiconsults Byindeks sammenlikner 

alle byer i Norge over 10.000 

innbyggere. Ifølge Jens-Petter Berget 

er dette den største merverdien av 

analysen. 

– Det er spesielt interessant for oss å 

kunne se på andre norske kommuner 

med relativt lik størrelse. Ligger 

vi langt unna? I tilfelle på hvilken 

måte og hvorfor? Innen områder 

som produktivitet, verdiskaping og 

inntektsnivå kan vi finne ut hvor vi 

ligger godt an og hvor vi ligger etter, 

sier Berget. 

Han nevner Kongsberg og Molde som 

sammenliknbare bykommuner. Halden 

har rundt 30.000 innbyggere, mens de 

to andre ligger rundt 26.000. 

– Vi er relativt lik Kongsberg i størrelse. 

De har gått fra industri til teknologi og 

ligger et stykke foran oss i løypa. Det 

samme med Molde, som i likhet med 

oss har en høyskole. Men de har en 

annen sammensetning av innbyggere, 

med færre lavinntektsfamilier og 

høyere sysselsettingsgrad, forklarer 

han og mener at det neste Halden 

kommune bør gjøre er å sette seg 

ned sammen med noen av disse 

kommunene for å lære. 

– Hva har de lykkes med og hvilke 

områder fokuserer de på fremover? 

Med Byindeksen som verktøy, 

kombinert med en strategisk analyse 

fra Telemarksforskning, kan vi starte 

diskusjoner basert på kunnskap og 

vise hvilke anbefalinger vi har fått. 

På denne måten kan vi sammenlikne 

fremtidsstrategier med andre, sier 

Jens-Petter Berget. 

– Det er spesielt interessant 

for oss å kunne se på andre 

norske kommuner med relativt 

lik størrelse. Ligger vi langt 

unna? 

Jens-Petter Berget, 

Halden kommune 

Multiconsult 41

M 

Foto: Terje Løchen 

42 Multiconsult

M 

BYUTVIKLING 

FJORDBYEN DER 

FOLK, FJORD OG 

FREMTID MØTES 

Lierstranda har i flere år vært et perfekt knutepunkt for industri i Buskerud og områdene 

rundt. Her ligger Norges største utskipningshavn for tømmer, bilhavn og en rekke 

industribedrifter. Etter flere tiår med industriutvikling på Lierstranda, sa til slutt Lier 

kommune stopp i 2002. Noe måtte gjøres, og da Bjørn Rune Gjelsten i 2006 kom med 

ideen om en Fjordby, var gnisten tent. 

Tekst: Knut Narvestad 

Multiconsult 43

M 

Foto: Wenche Hoel-Knai 

– Det er flott at så mange 

sjønære boliger skal bygges 

i et så sentralt område, som i 

tillegg har både en grønn og 

urban profil. 

Dette er langsiktige prosesser. 

Da ny kommuneplan for Lier 

ble vedtatt i 2009, gikk det 

fire nye år før planene endelig ble 

godkjent av Miljødepartementet. 

Første steget til Fjordbyen, Norges 

største byutviklingsprosjekt, var tatt. I 

2014 ble kommuneplanen godkjent, og 

Fjordbyen fikk grønt lys til å realiseres. 

– Det er viktig å komme i gang med 

områdereguleringen. Det er flere 

bedrifter som ligger i området som skal 

relokaliseres, og mange av dagens 

1850 arbeidsplasser vil bli berørt. Eidos 

Eiendomsutvikling AS er den største 

grunneieren i området og har ansvaret 

for utviklingen av Fjordbyen, forteller 

daglig leder i Eidos Eiendomsutvikling, 

Torgeir Finnerud. 

INSPIRASJON FRA INNOVATIVE 

BYER 

Sammen med LINK Arkitektur, WSP 

Norge og Multiconsult, skal de utvikle 

Fjordbyen til en by som i tillegg til 

boliger, næring, nytt sykehus og 

Drammen Helsepark, også skal 

inneholde kanaler, grøntområder, 

badestrender, butikker og kaféer. 

Tanken bak prosjektet er at Fjordbyen 

skal være et område hvor du både kan 

bo og jobbe. 

– Vi ser for oss et sted hvor beboerne 

kan gå til jobben. Vi er inspirert av 

internasjonale byer som er gode på 

innovasjon, som Amsterdam, Södra 

Hamnen i Malmö og Port Grimaud 

i Frankrike. Her har de funnet gode 

urbane løsninger hvor blant annet 

kanaler og nærhet til vann er en 

del av byens infrastruktur, forklarer 

prosjektleder Geir Hagehaugen i Eidos. 

Fjordbyen Lier og Drammen er noe helt 

unikt i norsk sammenheng. Fordelene 

for utviklingsprosjektet er mange. 

– For det første er det beliggenheten. 

Brakerøya blir et knutepunkt og 

«holde plassen» for det nye sykehuset. 

Brakerøya Stasjon skal oppgraderes 

frem mot 2040. I tillegg ligger Fjordbyen 

mellom to store byer – Drammen 

og Oslo. Med god og eksisterende 

infrastruktur, har man tilgang via 

både tog, bil og sjø. Det utredes også 

muligheter for fergeadkomst – helst 

elektrisk, sier Hagehaugen. 

Camilla Aakre, 

LINK Arkitektur 

Signerer kontrakt.: 

F.v. Camilla Aakre, regiondirektør 

i LINK arkitektur, Gunn Cecilie 

Ringdal, ordfører i Lier og Torgeir 

Finnerud, daglig leder i Eidos 

Eiendomsutvikling. 

44 Multiconsult

M 

Torgeir Finnerud og Geir Hagehaugen 

i Eidos Eiendomsutvikling. 

Foto: Knut Narvestad 

– Vi ser for oss et sted hvor 

beboerne kan gå til jobben. Vi 

er inspirert av internasjonale 

byer som er gode på 

innovasjon, som Amsterdam, 

Södra Hamnen i Malmö og 

Port Grimaud i Frankrike. 

Geir Hagehaugen, 

Eidos 

RASK TEKNOLOGISK UTVIKLING 

– Fjordbyen er ikke bare viktig for 

Lier kommune, den bidrar også til 

å videreføre den gode utviklingen 

Drammen har hatt de senere årene, 

påpeker Camilla Aakre, regiondirektør i 

LINK Arkitektur. 

– Det er flott at så mange sjønære 

boliger skal bygges i et så sentralt 

område, som i tillegg har en grønn 

og urban profil. Områdeplanen som 

skal sette føringer for den videre 

utviklingen, skal gi rom for en åpen 

tankegang, sier hun. 

– Det er mange steg som skal tas før 

man er klare for å bygge. Utviklingen 

går fort, og det kan være mange nye 

teknologiske løsninger innen bygg 

og transport som kommer i årene 

fremover. Dette må vi ta hensyn til når 

Fjordbyen nå skal planlegges. Det er 

et krevende, men spennende prosjekt 

å være med på, og vi er veldig glade 

og stolte for å være en del av dette, 

avslutter Aakre. 

20 000 ARBEIDSPLASSER 

Selve plasseringen av Fjordbyen gjør 

at mulighetene er mange. Nærhet 

til sjøen, jernbane og flytoget gjør at 

området er lett tilgjengelig fra Oslo, 

sørover E18 mot Vestfold og Telemark 

og vestover langs E134. Selv om 

Fjordbyen vil bli lett tilgjengelig er det 

ikke meningen at dette skal være en 

pendlerdestinasjon. Det må i så fall 

være økt pendling til regionen. Ønsket 

er at dette er et viktig knutepunkt som 

oppfyller ønsket om et Grønt Lier: 

– Man må tenke annerledes, derfor 

ser vi for oss at her skal man både 

jobbe og bo. Når Fjordbyen er ferdig 

utbygd skal det være plass til 20 000 

innbyggere og 20 000 arbeidsplasser 

her. Dette er et av Norges største 

utbyggingsprosjekter og betyr mye for 

vår kommune, forteller ordfører i Lier, 

Gunn Cecilie Ringdal. 

– Vi ønsker å ta vare på Liers grønne 

identitet under utviklingen, derfor 

jobbes det mot at Fjordbyen skal 

være klimanøytral. Vi skal sørge 

for at samferdsel, transport og 

bygningsmasse skal gjenspeile dette. 

Derfor skal det satses på kollektivtransport, 

sykkel og gangveier. Det 

er viktig i område reguleringen. For å 

oppnå dette, må vi ha de beste på 

laget – og det føler jeg at vi har i dag, 

sier Ringdal. 

RENSET FJORDEN 

Utformingen av Fjordbyen skal gjøres 

etappevis. I flere år har Eidos jobbet 

med å fylle Gilhusbukta med stein for 

å sikre fundament for bygging. Det har 

vært en lang og krevende prosess, da 

de først måtte fjerne flere tonn med 

forurenset masse som var på bunnen 

av bukta. 

– Takket være vertikaldrenering 

av bukta, har vi framskyndet 

byggeprosessen med 60 år, opplyser 

Hagehaugen. 

Nå bygges nytt land inne i bukta med 

sprengstein fra utvidelsen av NOAH på 

Langøya. Hvis alt går etter planen, vil 

utbyggingen av ca. 2300 boenheter 

bare i Gilhusbukta kunne påbegynnes 

i 2024. 

Første prosjekt er allerede startet: Nytt 

sykehus på Brakerøya. Rivningen er i 

gang, og Drammen Sykehus skal være 

i full drift i 2025. 

– Vi jobber etter en clustertankegang. 

Sykehuset og Drammen Helsepark 

skal være driveren, og vi ser for 

oss at det vil etableres både 

utdanningsinstitusjoner, helsehus, 

pasienthotell og service næring 

som understøtter sykehuset. Dette 

området vil bli bindeleddet mellom 

Lier og Drammen kommune, forklarer 

Hagehaugen. 

Multiconsult 45

M 

SMARTBYGG 

EN ARBEIDSPLASS 

SOM BRYR SEG 

OM DEG 

Illustrasjoner: Blår AS 

Tenk deg å jobbe i en bygning som er tilpasset dine egne behov. 

På Hasle i Oslo skal Karvesvingen 5 stimulere den rette energien til de ansatte, 

slik at de kan jobbe smartere og mer effektivt. 


46 Multiconsult

M 

Multiconsult 47

M 

Illustrasjoner: Blår AS 

– Jeg gleder meg til å flytte inn 

i en bygning som slår lyset på 

like før du kommer inn, justerer 

temperaturen hvis det trengs, 

samt sørger for at møterom er 

booket, og kaffen står klar. 

Tor-Egil Hesjasveen, 

Atea 

Det er ikke du som skal forholde 

deg til morgen dagens 

teknologi, den skal forholde seg 

til deg, slår Tor-Egil Hesjasveen i Atea 

fast. IT-virksomheten leier halvparten 

av de rundt 18.000 m 2 i Karvesvingen 5 

når bygget på 11 etasjer står klart i 

januar 2020. Atea jobber selv med 

å utvikle smartbygg, og det er de 

rutinemessige oppgavene, som de 

ansatte ofte bruker uforholds messig 

mye tid på, de ønsker å finne gode 

løsninger på. 

Hesjasveen leder AV -og smartbyggsatsingen 

til Atea og forklarer 

at formålet er å bidra til å skape 

brukervennlige og mer bærekraftige 

bygninger tilpasset omgivelsene. 

– Jeg gleder meg til å flytte inn i en 

bygning som slår lyset på like før du 

kommer inn, justerer temperaturen 

hvis det trengs, samt sørger for at 

møterom er booket, og kaffen står klar, 

sier han. 

SAMHANDLING I ALLE ETASJER 

Atea er kun én av flere sentrale aktører 

i dette prosjektet. Höegh Eiendom og 

AF Eiendom (eier) og AF Bygg Oslo 

(totalentreprise), mens Multiconsult 

er engasjert som smartbyggrådgiver. 

Behovet til alle brukerne har vært en 

viktig rettesnor i utviklingen av bygget. 

– I et konvensjonelt bygg trenger 

man stort sett bare å forholde seg til 

hvordan de tekniske installasjonene 

skal oppfylle forskrifter og normer. 

For Karvesvingen 5 har vi i mye 

større grad kartlagt ønsker og 

behov fra alle interessentene. Det 

er forskjellige leietakere, gårdeier, 

besøkende, driftspersonell, 

kantinedrift, renholdspersonale og 

ansatte i byggene rundt, forteller 

Eirik Bjørnstad i Multiconsult. 

Han har bistått Höegh Eiendom i 

kartlegging av behovene hos de 

forskjellige interessentgrupperingene. 

Ulike kulturer, spesial interesser 

og kommersielle hensyn har vært 

langt mer krevende enn de tekniske 

løsningene. 

– Vår viktigste rolle er å se helheten 

i brukerbehov, funksjonskrav og de 

tekniske grensesnittene. Veldig mange 

smartbyggprosjekter går «tech first» 

og putter inn masse sensorer uten at 

det er en klar plan for bruken. Her har 

Höegh Eiendom hatt et veldig riktig 

fokus og kartlagt hvilke funksjoner de 

48 Multiconsult

M 

ønsker å inkludere for å få på plass et 

bygg som er bærekraftig og begeistrer, 

sier han. 

KAN BYGG SKAPE ARBEIDSGLEDE? 

Det som gjør et smartbygg spesielt er 

den aktive bruken av data, sensorer, 

beacons, API-er og moderne teknologi 

generelt. Ved å «mate» bygningen 

med informasjon om brukeratferd 

og rutiner, blir den i stand til å justere 

funksjoner som lys, ventilasjon og 

temperatur, avhengig av hvor brukerne 

befinner seg i bygningen. Brukerne har 

en app de aktivt må forholde seg til, 

mens samtlige systemer går inn i én 

løsning, som automatisk innhenter og 

analyserer data fra brukere, sensorer 

og byggsystemene. 

– Enkelt forklart sammenkobler vi de 

tekniske systemene og bruker sensorteknologi 

over hele bygget, sier Jørgen 

Christoffer Flaa i Höegh Eiendom. Han 

er markeds- og forretningsutvikler i 

selskapet som ønsker å ta grep om 

store deler av et byggeprosjekt. Höegh 

Eiendom posisjonerer seg både som 

byggherre, men også som utvikler og 

forvalter av smartbygg slik at de får 

kontroll på hele næringskjeden. 

– Det er viktig å få innsikt i byggene vi 

eier slik at vi kan fjerne den friksjonen 

som brukerne kan oppleve. De gode 

opplevelsene vil skape en positiv 

jobbhverdag som forhåpentligvis 

fører til større arbeidsglede og økt 

kreativitet. En bygning kan nemlig 

være smart på flere nivåer, og vi jobber 

kontinuerlig med å finne hvilket nivå vi 

ønsker å legge oss på, hva bygningen 

rett og slett skal være i stand til å tilby 

brukerne, sier Flaa. 

– De gode opplevelsene vil 

skape en positiv jobbhverdag 

som forhåpentligvis fører til 

større arbeidsglede og økt 

kreativitet. 

Jørgen Christoffer Flaa, Höegh 

Eiendom 

Multiconsult 49

M 

Foto: Thomas Haugersveen 

50 Multiconsult

M 

ARBEIDER I FLYTSONEN 

Han illustrerer det med en flytsone 

hvor brukere og bygning er i tett 

samspill, uten at det gjøres noe 

nummer ut av det. Adgangskort er 

avleggs, og du går rett inn i et opplyst 

inngangsparti styrt av sensorer. Heisen 

ankommer med en gang, og du tar 

heisen opp til tiende etasje for å nå et 

møte. 

Først må du en tur innom toalettet 

som nylig er vasket fordi sensorer har 

meldt fra at det har vært møkkete. 

Etter møtet finner du deg en ledig 

kontorplass og jobber videre. Mat 

bestilles fra kantinen pr. mobil og 

betales i den samme appen. Blir det 

overtid, vil appen gi beskjed om hvor 

overtidsonene befinner seg. 

– Jeg fikk inspirasjon til overtidssoner 

da jeg kikket inn i DNB-bygget lørdag 

klokken ti om kvelden. Det var lys 

overalt, og det satt mennesker i ulike 

etasjer. Det er jo langt mer effektivt 

og sosialt å samle folk fra forskjellige 

avdelinger på samme sted. Det sier 

seg selv hvor mye mer effektivt det 

vil være i bruken av oppvarming, lys 

og luft. Appen vil gi deg oppdatert 

informasjon hvilken del av bygget som 

kan benyttes, sier Flaa. 

FORUTSETTER AT BRUKERNE 

BIDRAR 

En grunnleggende forutsetning er at 

brukerne går med på de teknologiske 

premissene og er villig til å dele 

personlig informasjon. I et samfunn 

allerede preget av at store selskap vet 

hvor man er til enhver tid, kan dette 

fort bli en terskel for brukerne. 

Teknologirådgiver Eirik Bjørnstad 

mener det er svært viktig med 

foventningsavklaringer i forkant, selv 

om brukerne i dag er vant til å bruke 

persondata som handelsvare. 

– Noen vil nok kvie seg, men uansett 

blir det viktig å informere ansatte 

om hva slags data som lagres. 

For eksempel vil posisjonene til 

mobiltelefonene bli kartlagt uten at 

man vet hvem disse tilhører. Jeg tror 

de fleste vil bli beroliget så lenge man 

er åpen om hva bygget gjør, og hva 

hensikten er, sier Bjørnstad. 

Ifølge Personvernforordningen i EU 

(GDPR), som ble innført i Norge i fjor 

sommer, skal det alltid foreligg gyldig 

samtykke for data som samles inn, 

og det skal komme klart frem til hvilke 

formål dataene blir brukt. 

Jørgen Flaa supplerer: 

– I arbeidstiden er det arbeidsgivers 

privilegium å vite hvor de ansatte er. 

Men det skal selvsagt være mulig for 

de ansatte å ikke være tilgjengelig 

til enhver tid. Dette styres jo av 

GDPR-regelverket. Dataene skal 

uansett gavne utnyttelsen av bygget 

og vil hovedsakelig befinne seg på et 

overordnet nivå, sier han. 

STORE ENERGI- OG 

MILJØGEVINSTER 

Sammen har de analysert hvordan 

smartbygg kan gjøre en stor forskjell 

for energibruk og miljø i fremtiden. 

Et smartbygg som påvirkes av 

brukerne, informerer brukerne og 

tilpasser seg brukerne vil gi store 

samfunnsmessige gevinster. 25-45 

prosent av energiforbruket blir i dag 

ikke utnyttet på grunn av ineffektive 

inneklimasystemer. 35-40 prosent av 

kontorplassene er typisk ikke i bruk 

på en vanlig hverdag, ifølge Atea. 

Höegh Eiendom mener at tallene i Oslo 

er enda høyere; hele 50 prosent av 

plassene i et typisk kontorbygg står i 

gjennomsnitt tomme. 

Tor-Egil Hesjasveen i Atea er ikke i tvil 

om den betydelige samfunns nytten: 

– Renhold baseres på faktisk bruk. 

Såpe- og papirdispensere gir beskjed 

når de trenger påfyll. Aktivitet i bygget 

regulerer lysnivå og tempera tur. 

Kantineproduksjonen tilpasses antall 

personer i bygget og reduserer dermed 

matavfall. El- bilbatterier fungerer 

som batteribanker i perioder hvor 

strømmen i bygget er kostbar. Sporing 

av mennesker er energi besparende i 

seg selv. Når bygget gjennom bevisst 

teknologibruk agerer til det beste 

for brukerne, skal nok dette bli bra, 

konkluderer Hesjasveen. 

– Noen vil nok kvie seg, 

men uansett blir det viktig å 

informere ansatte om hva 

slags data som lagres. 

Eirik Bjørnstad, 

Multiconsult 

KARVESVINGEN 5 

Smartbygget Karvesvingen 5 vil med sine 

11 etasjer bli det høyeste bygget blant de 

andre kontorbyggene på Hasle Linje i Oslo. 

Kontorbygget tas i bruk i 2020 og blir på 

ca. 18.000 m2, med rundt 1000 smarte 

arbeidsplasser. 

Multiconsult 51

M 

MEDARBEIDERE 

UT FRA KRIGSRUINENE KOM 

EN NY ANSATT 

Bashar flyktet fra et sønderbombet Syria i 2017. Nå prosjekterer 

han skole og kulturhus for våre unge håpefulle. 

Tekst: Håvard Paulsen / Redink 

– For hver dag ble sjansene 

større for å bli slaktet uten 

grunn. Jeg fryktet spesielt for 

jentene mine. 

Bashar Kassir 

– GOD MORGEN! Klokken nærmer 

seg 08.00 og Bashar Kassir går inn 

i Multiconsults lokaler i Bergen. En 

smilende resepsjonist, sofistikert 

elektronikk og godt ivaretatt 

sikkerhet preger hovedinngangen til 

48-åringens arbeidsplass. 

Det er vanskelig å forestille seg at 

Bashar og døtrene landet på Flesland 

for mindre enn to år siden, frarøvet 

alt de eide – foruten hver sin koffert 

med klær. Mannen som den gangen 

ikke kunne et ord norsk, er nå ansatt 

som elektroingeniør i Multiconsult. Her 

sitter han som prosjektmedarbeider, 

midt i et omfattende prestisjeprosjekt 

hvor Hordaland fylkeskommune er 

byggherre. 

Morgenlyset i resepsjonen står i sterk 

kontrast til det Bashar flyktet fra i Syria: 

Ekstrem terrorisme, jevnlige strømbrudd, 

smadrede skoler, dagligstuer 

fulle av glasskår, forvridd armeringsjern 

og knelende bygningsskall. 

– God morgen. Bashar svarer 

resepsjonisten med antydning til 

bergensdialekt, før han går og finner 

kontorplassen med resten av teamet. 

INTENS FLUKT 

I Syria lyktes Bashar godt som 

rådgivende elektroingeniør, og 

opparbeidet seg rikelig med erfaring 

fra store byggeprosjekter. Iherdig 

jobbing sørget for at tobarnsfaren 

levde trygt og godt i nedbetalt hus i 

Idlib-regionen. 

Bashars kompetanse kom også til 

nytte i Saudi-Arabia så vel som i 

hjemlandet, og fremtiden så lys ut for 

både døtrene og resten av familien. 

Dette skulle holdt i massevis til å være 

52 Multiconsult

M 

sikret et godt liv nær sagt hvor som 

helst. Men ikke i Syria. I løpet av få år 

skulle borgerkrig og håpløshet fortære 

hele folkesjela, og tvinge millioner av 

mennesker til å forlate hjemmene sine. 

– Vi hørte eksplosjoner stadig oftere. 

Og nærmere, minnes Bashar. Så 

forteller han om enda mer brutale 

hendelser utført av nådeløse 

ekstremister. 

– Man hører mest om IS, men i Syria 

er det egentlig mange islamistiske 

ekstremist-grupper. Gabhet-Alnusra 

er blant de største og farligste, forteller 

Bashar alvorlig, men rolig. 

– Gabhet-Alnusra anser IS som sine 

brødre og står bak vanvittige drap og 

voldshandlinger. En gang slaktet de to 

kristne menn med kniver, bare fordi de 

hadde solgt alkohol. 

Bashar og familien tilhører den kristne 

minoriteten i Syria, og er derfor ekstra 

utsatt for de ekstreme islamistenes 

uhyrligheter. 

– For hver dag ble sjansene større for 

å bli slaktet uten grunn. Jeg fryktet 

spesielt for jentene mine. Bashar er 

fremdeles rolig, men det koster ham å 

fortelle videre. 

– For ekstremistene er voldtekt og 

drap av barn bare et virkemiddel. 

I tillegg økte faren for å bli begravd 

under en knust bygning, forteller han. 

– Vi kunne ikke sitte stille og risikere 

livet. 

I 2015 måtte Bashar og familien raske 

med seg noen ytterst få eiendeler 

og begi seg ut på en dramatisk og 

opprivende flukt. 

– Man kan ikke planlegge for noe sånt. 

For vi kunne ikke engang tro at det 

som hadde skjedd, var mulig. 

De flyktet tre ganger til ulike steder i 

løpet av de to første månedene. 

Nå var det fjerde gang på kort tid at de 

måtte bryte opp og flykte, men denne 

gangen kom de til en by hvor det var 

tryggere å være. Men bare for to år. 

– Vi var til slutt ikke trygge der heller. 

Vi måtte vekk. Langt vekk, forteller 

Bashar. 

Siste gangen de flyktet skulle de 

forlate fedrelandet Syria. Et Syria som 

gikk fullstendig i oppløsning foran 

øynene deres. Nå skulle ferden gå 

nordover. Langt nordover. 

Multiconsult 53

M 

Illustrasjoner: HLM Arkitektur 

NYTT LAND, NYE UTFORDRINGER 

I 2019 er det fortsatt utfordringer i 

Bashars hverdag. Utfordringene i den 

nye norske tilværelsen går riktignok 

ikke på liv og død. Likevel ble det å 

lære seg norsk en altoppslukende 

oppgave: Skulle det være håp om 

å komme seg i arbeid måtte han få 

språket skikkelig under huden. 

For å være en fullverdig elektrofaglig 

prosjektmedarbeider måtte Bashar 

ikke bare forstå, men også snakke godt 

norsk. Å lykkes med det krever nitidig 

innsats, mange timer med kurs og ikke 

minst en aktiv praktisering av språket. 

– I tillegg til Bashars stå-på-vilje, 

har arbeidsmiljøet vært viktig for 

språkutviklingen hans, sier Mai-Linn 

Sanden. Hun er Bashars mentor, og 

loser ham gjennom opplæring og 

språkutfordringer. 

– Alle tar ansvar for å involvere 

Bashar, ikke minst ham selv, sier 

Sanden. Hun understreker at både de 

faglige samtalene på kontoret, og de 

i sittegruppa ved kaffeautomaten er 

svært verdifulle for språkutviklingen. 

– Det å være rundt nordmenn hver 

dag hjelper på norskkunnskapene 

hans, sier hun og legger til at han ikke 

er redd for å gi beskjed om at han ikke 

har oppfattet eller forstått det som har 

blitt sagt. 

– Det har gjort det mye enklere å følge 

ham opp, forteller Sanden. 

Multiconsult har lagt til rette for at 

Bashar skal få jobbe parallelt med 

språkopplæringen. 

– Det har vært til stor nytte. 

Norskkurset er bra og Norge har en 

avansert opplæring, forteller han. 

I tillegg har jevn bruk av det muntlige 

språket vært svært viktig i følge 

Bashar. 

–Jeg har lært nesten all norsken jeg 

kan på skolen, men jeg har øvd mye 

både på jobben og med mine norske 

venner. Her på kontoret får jeg en 

slags bonus-opplæring i dialekt, sier 

Bashar muntert. 

UTVEKSLER KUNNSKAP 

Tverrfaglig samhandling står sterkt 

hos Multiconsult. Derfor sitter de 

prosjekterende (rådgivende ingeniører 

innen bygg, VVS og elektroteknikk) 

tett på hverandre, slik at utfordringene 

løses fortløpende og i fellesskap. 

I tillegg sitter arkitektene i det 

pågående prosjektet her en til 

to ganger i uken. Også dette 

oppleves annerledes for Bashar, 

fra hva han er vant med fra Syria 

og Saudi-Arabia. Han forteller 

om en mer hierarkisk organisert 

arbeidshverdag i hjemlandet, med mye 

enveiskommunikasjon fra ledelsen. 

– Her kommer vi nærmere hverandre 

både når det gjelder jobb og sosialt. 

Jobben er nesten litt som familie, 

humrer Bashar. 

DE SOM STREKKER SEG LITT 

LENGRE 

I Syria skapte Bashars kristne 

tilhørighet ekstra vanskeligheter for 

ham og familien. Der medførte det å 

være kristen tidvis både utestengelse 

og forfølgelse. Etter migrasjonen 

til Norge skulle denne tilhørigheten 

derimot bli nøkkelen til et fritt og 

nytt liv. 

Da Bashar var nyankommet knyttet 

han seg til den lokale menigheten som 

passet hans livssyn. Her møtte han 

blant andre Per Einar Rotvoll, som 

han etter hvert skulle utvikle et nært 

vennskap til. Helt fra begynnelsen 

hjalp Rotvoll Bashar med praktiske 

gjøremål og tilbød ham skyss til og fra 

kirkemøtene. Han bidro også aktivt 

til at Bashar ble kjent med mange 

nordmenn. 

Åsane Videregående skole 

54 Multiconsult

M 

– Dette hjalp masse for å bli kjent 

med regler, normer og vaner, forteller 

Bashar. 

Men vennskapet skulle vise seg å være 

lykketreffet på flere måter. Per Einar 

Rotvoll skulle bli Bashars en viktigste 

kontakt inn i arbeidslivet. 

Rotvoll er leder for totalentrepriser i 

entreprenørfirmaet Lars Jønsson. 

– Det var vi i Lars Jønsson som var 

totalentreprenør på Multiconsults 

nybygg her i Bergen, forteller Rotvoll. 

Etter hvert som han kom tettere inn 

på Bashar ble han gradvis klar over at 

den nyankomne syreren var en dyktig 

elektroingeniør. 

– Dessverre har ikke vi elektrofaget 

hos oss. Dermed kontaktet jeg 

Multiconsult, spurte om de trengte 

en elektroingeniør som trengte 

språkopplæring parallelt? 

SER MULIGHETER DER ANDRE SER 

BEGRENSNINGER 

– Ja, dette er noe vi gjerne vil få til. 

Torsten B. Riise er prosjektingeniør hos 

Multiconsult og har spilt en aktiv rolle 

i ansettelsen og opplæringsprosessen 

med Bashar. 

– En ting var at jeg ville få dette til, 

men så klart jeg var spent da jeg 

presentere tanken internt. Heldigvis 

var alle positive til ansettelsen. 

Til å begynne med var det snakk om 

en praksisplass noen timer i uken, 

med språkopplæring resten av tiden. 

Deretter ble arbeidspraksisen utvidet 

til daglig oppmøte med språkkurs på 

ettermiddagen. Multiconsult sikret 

seg med passelig lange kontrakter av 

gangen for å se om Bashar ble habil i 

norsk fort nok. 

– Det ble han, forteller Riise og legger 

til at kontraktene med Bashar hele 

veien har blitt forlenget og utvidet i 

omfang. 

– Uten et tilrettelagt opplegg ville 

dette vært mye vanskeligere, sier 

Riise. Han berømmer både intern 

arbeidskultur og kommunens 

Introduksjonsprogram for flyktninger 

for at dette har gått så bra. 

– Etter min mening er det en helt riktig 

prioritering av kommunen, å legge 

godt til rette for å få en dyktig ingeniør 

i arbeid. 

HJØRNESTEINEN – ET SYMBOL PÅ 

FREMTIDSHÅP 

Hos Multiconsult er det en kort 

kaffepause før Bashar og kollegiet 

fortsetter arbeidet med å prosjektere 

Hjørnesteinen. Det er navnet på Åsane 

videregående skole og Kulturhus, 

et prestisjeprosjekt hvor Hordaland 

Fylkes kommune er byggherre. Skolen 

blir på ca. 17.900 kvm og består av 

både vanlig undervisningsrom og verkstedsareal 

for yrkesfaglig utdanning. 

Bygget skal speile satsningen på fremtidens 

yrkesopplæring, og fremstå som 

et signalbygg for yrkesfagene. I tillegg 

skal bygget romme blant annet kulturhus, 

bibliotek, tannhelsekontor, kafé og 

pedagogisk-psykologisk tjeneste. 

Multiconsult er totalprosjekterende 

med alle fag utenom arkitekter og 

landskapsarkitekter, mens Constructa 

AS er totalentreprenør. 

LÆREVILLIGHET OG 

TILRETTELEGGING 

Bashar jobber med de fleste 

systemene og programmene 

Multiconsult bruker. 

– Han har vært veldig interessert i å 

lære nye ting og hatt et sterkt ønske 

om å få innblikk i alle systemer vi 

jobber med, sier Mai-Linn Sanden, som 

følger opp Bashar til daglig. 

Bashar var vant med en ganske annen 

arbeidshverdag i midtøsten. Der han 

tidligere gjorde beregninger i Excel, 

eller til og med for hånd, har han nå 

satt seg inn i avanserte programmer. 

– Han er godt inne i Febdok for å 

utføre elektrotekniske beregninger, 

dimensjonering av vern og 

kabeldimensjon for det elektriske 

anlegget, sier Sanden. 

For å modellere både svakstrøm 

og sterkstrøm etter en romliste 

fra byggherren, har han lært seg 

programvaren Revit. Der modellerer 

han alt fra stikkontakter og belysning 

til brannalarm og adgangskontroll. 

– Bashar virker veldig fornøyd med 

verktøyene vi har tilgjengelig, sier 

Sanden. Beregningene han tidligere 

gjorde manuelt, gjør programvaren nå 

for ham. Det gjør jobben mye enklere. 

Mellom 2015 og 2017 var ingenting 

enkelt. Krigsherjingene i Syria var da så 

alvorlige at Bashar hadde nok med å 

gi seg selv og døtrene i ly fra bomber 

og ekstrem terror. I dag sitter han altså 

og prosjekterer et kulturelt knutepunkt 

og utdanningsarena for de kommende 

generasjoner. 

Multiconsult 55

M 

Foto: Fortum Oslo Varme 

KARBONFANGST 

HVORDAN GJØRE 

KARBONFANGST 

LØNNSOMT? 

Hvilke virkemidler kan finansiere merkostnader ved bruk av karbonfangst, og hvordan kan 

lavkarbonprodukter fremmes? Dette har Multiconsult sett nærmere på i en utredning for 

NHO, LO, Norsk Industri, Norsk olje og gass, Fellesforbundet og Industri Energi. 


I 

dag er det vesentlig dyrere for 

industrien å ta i bruk karbonfangst 

og lagring (CCS), enn hva det koster 

å forurense innen EUs kvotemarked. 

Skal CCS utvikles slik at kostnadene og 

utslippene går ned, er det nødvendig å 

støtte CCS økonomisk for å få til rask 

utbygging. 

– Utredningen konkluderer med 

at så lenge det er dyrere å bruke 

karbonfangst og –lagring enn å 

forurense, er det nødvendig å gi statlig 

støtte eller bruke andre virkemidler 

for å få bygget ut mange CCS-anlegg. 

Kun på den måten vil det være 

mulig å få ned kostnadene ved CCS, 

på samme måte som for solceller, 

vindmøller og andre renseteknologier, 

sier seniorrådgiver Heikki E. Holmås i 

Multiconsult. 

Rapporten vurderer at det 

finnes en rekke virkemidler 

som vil utløse bygging og drift 

av karbonfangstanlegg, for 

eksempel innen sement markedet, 

avfallsforbrenning og produksjon 

av hydrogen. Påbud, avgifter, 

sertifikatordninger, fond og andre 

virkemidler kan brukes for å stimulere 

til karbonfangst og -lagring. 

– I følge rapporten bør regjeringen 

utrede virkemidlene videre med sikte 

på å innføre tiltak for å utløse CCS i 

aktuelle bransjer, og i tillegg vurdere 

hvilke andre markeder der nasjonale 

virkemidler kan tas i bruk, sier Holmås. 

For å nå målene om å «tilstrebe å 

begrense oppvarmingen til 1,5°», har 

FNs klimapanel, IPCC, slått fast at det 

er behov for å ta i bruk karbonfangst 

og -lagring i stort omfang. 

56 Multiconsult

M 

Fortum Oslo Varme 

planlegger CO 2 

-fangst på 

energigjenvinningsanlegget på 

Klemetsrud i Oslo. 

PLANLEGGER 

FULLSKALA 

FANGST 

ANLEGG 

Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt 

på energigjenvinningsanlegget 

på Klemetsrud i Oslo 

kan bli verdens første med fullskala 

CO 2 

-fangst. 

Energigjenvinningsanlegget på 

Klemetsrud står for omtrent 14 prosent 

av Oslos fossile CO 2 

-utslipp. Et 

fangstanlegg vil kunne fange rundt 

400 000 tonn CO 2 

per år. 

Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for 

karbonfangst i Fortum Oslo Varme, 

mener karbonfangstrapporten har 

flere interessante virkemidler som bør 

utredes videre, og at det er viktig at 

virkemidlene som velges må gi riktig 

effekt. 

– For avfallsindustrien betyr det at 

tiltakene må stimulere til sortering 

og resirkulering av avfall som kan og 

bør gjenvinnes, samt etablering av 

karbonfangst for avfallsforbrenningen. 

Så er det også viktig at man holder 

«trykket oppe» og sammen med 

bransjen kommer frem til hvilke tiltak 

som vil virke, slik at arbeidet med 

etablering og utrulling av karbonfangst 

på avfallsforbrenning kan skyte fart, 

sier Bjerkås. 

Hun påpeker at det trengs fødselshjelp 

for å komme dit, og at det norske 

fullskalaprosjektet derfor er viktig. 

Virkemidler som anbefales i rapporten 

vil være nødvendig for å skape 

forutsigbarhet i en overgangsperiode. 

– Med en etablert løsning for lagring, 

og med læring fra fangstprosjektene til 

europeisk avfalls- og sementindustri, 

kan vi få mange nye fangstprosjekter 

som bygges billigere, med mindre 

fotavtrykk og som er mer driftseffektive, 

påpeker Bjerkås. 

– De gode opplevelsene vil 

skape en positiv jobbhverdag 

som forhåpentligvis fører til 

større arbeidsglede og økt 

kreativitet. 

Jannicke Gerner Bjerkås, 

Fortum Oslo Varme 

Jannicke Gerner Bjerkås 

Bjerkås har klare tanker om hva som 

må til for å gjøre karbonfangst og 

lagring lønnsomt. 

– I korte trekk må det bli dyrere å 

slippe ut CO2, det må bli billigere å 

fange CO2 og det må etableres en 

løsning for å lagre fanget CO2 fra hele 

Europa. Så enkelt og så vanskelig er 

det. For at det skal bli billigere med 

fangst, må vi få opp volumet – da først 

kan vi få en kostnadsutvikling slik vi har 

sett på solkraft, vindkraft og batterier, 

sier hun. 

Multiconsult 57

M 

SKOLEBYGG 

VANT INTER 

NASJONAL 

MILJØPRIS 

FOR BESTE 

OFFENT LIGE 

BYGGE 

PROSJEKT 

Horten videregående skole 

ble, som eneste norske prosjekt, 

nominert til BREEAM 

Awards 2019, og vant klassen 

for beste offentlige byggeprosjekt 

i London 4. mars. 

Tekst: Mari Ringnes Nordgård 

Nye Horten videregående 

skole, som åpnet til skolestart 

denne høsten, er Norges mest 

moderne og høyest miljøklassifiserte 

utdanningsbygg. Skolen ligger i 

byparken Lystlunden i sentrum av 

Horten og er dimensjonert for 1200 

elever og 200 ansatte. 

Prosjektet blir selve skoleeksempelet 

på fremtidens skolebygg. Bygget 

er nyskapende og fremtidsrettet 

med tanke på miljøløsninger, og det 

skal generere mer energi enn det 

forbruker. I mai 2018 kom sertifikatet 

som bekreftet at prosjektet er 

det første skolebygg i Norge som 

har oppnådd sertifiseringsnivået 

BREEAM Outstanding for designog 

prosjekteringsfasen. I tillegg 

bygges skolen etter passivhus- og 

plusshusstandard. 

58 Multiconsult

M 

Foto: Hundven-Clements Photography 

Under den offisielle seremonien 

BREEAM Awards la juryen i sin 

begrunnelse særlig vekt på 

at prosjektet er innovativt og 

gir ringvirkninger utover selve 

bygget. Oppnåelsen av BREEAM 

Outstanding vil bane vei for videre 

innovasjon i energieffektive bygg 

i Norge. 

LINK arkitektur har arbeidet i tett, 

tverrfaglig samspill med energi- og 

miljørådgivere for å oppnå målet 

om et energieffektivt plusshus 

med minimum 40% reduksjon av 

klimagasser ift. referansebygg. 

– Vi er stolte over å være med på 

å skape Norges mest innovative 

og miljøfokuserte videregående 

skole og setter stor pris på den 

internasjonale anerkjennelsen, sier 

Grethe Brox-Nilsen, prosjektleder 

i LINK arkitektur. Vi håper vi kan 

være med på å sette fokus på, 

og en ny standard for, bygging 

av fremtidige skoler sett i et 

miljøperspektiv, sier Brox-Nilsen. 

BREEAM (Building Research 

Establish ment Environment 

Assessment Method) er verdens 

ledende miljøsertifiseringsverktøy 

for bygninger. Formålet er å 

motivere til bærekraftig design 

og bygging gjennom hele 

byggeprosjektet, fra tidlig fase til 

overlevert bygg. Internasjonale 

studier viser at BREEAM-bygg 

har høyere markedsverdi, høyere 

leieinntekter, større belegg, 

lavere driftskostnader, økt 

brukertilfredshet og redusert 

finansiell risiko. 

Multiconsult 59

M 

– Kollektivtransporten 

på Nord-Jæren blir nå 

markedsført som ett, 

sammenhengende system. 

Vi ønsker samtidig å tilby 

nye løsninger slik at det av 

og til blir enklere å sette fra 

seg bilen 

Grethe Skundberg, 

Kolumbus 

Sommeren 2017 besluttet 

Rogaland Fylkeskommune 

at Kolumbus skulle 

bli en mobilitetsleverandør. 

Kollektivselskapet skulle fortsatt ha 

ansvar for buss- og hurtigbåttrafikken 

i Rogaland, men i tillegg fikk de i 

oppdrag å jobbe for at transport pr. 

tog, sykkel, til fots eller bil ble koblet 

sammen med buss og båt, slik at folk 

kunne bevege seg fritt, uten fokus på 

personbilen. 

Høsten samme år inngikk selskapet 

en avtale med Jernbanedirektoratet 

(BaneNor) om rute-, takst- og 

billettsamarbeid i hele Rogaland. Et 

identisk takst- og billettsystem skulle 

sørge for at de kollektivreisende, som 

de eneste i landet, skulle kunne senke 

skuldrene med tanke på avgangstider 

og gyldige billetter på reisen gjennom 

fylket. 

Avtalen sikret korrespondanser 

mellom buss og lokaltog og 

sørget samtidig for tilgjengelig 

reiseinformasjon for hele reisen, 

uavhengig av transportmiddel. 

– Kollektivtransporten på Nord- 

Jæren blir nå markedsført som ett, 

sammenhengende system, forklarer 

kommunikasjonssjef i Kolumbus, 

Grethe Skundberg. 

– Vi ønsker samtidig å tilby nye løsninger 

slik at det av og til blir enklere å 

sette fra seg bilen, forklarer hun. 

EKSPLOSJON I ANTALL REISENDE 

Våren 2019 ble sykler koblet 

på transporttilbudet: Kjøper du 

enkeltbillett i billett-appen, kan 

du både ta buss, tog, hurtigbåt 

og bysykkel i én time. Kolumbus 

har kapret majoriteten av aksjene 

60 Multiconsult

M 

SAMFERDSEL 

KOLLEKTIVSELSKAP I ROGALAND 

ØNSKER Å FORBEDRE 

FOLKEHELSA 

Et fossilfritt transporttilbud innen 2024 - det er den overordnede visjonen til Kolumbus. 

Det handler ikke bare om å frakte passasjerene på en miljømessig og forsvarlig måte: 

Mobilitetsleverandøren skal jobbe for å øke oppmerksomheten og bevisstheten rundt 

miljøspørsmål, folkehelse og forurensning. Bøygen er privatpersoners bilbruk. 

Tekst: Sissel Fantoft | Foto: Kolumbus 

i Bysykkelen AS og planlegger å 

erstatte de 200 eksisterende med 

over 660 nye bysykler, inkludert en 

opsjon på totalt 2.200 tohjulinger. 

De gamle forsvinner til København, 

mens de nye gjør Rogaland til et 

utstillingsvindu for robuste, elektriske 

bysykler. 

– Rekord etter rekord står uansett 

for fall i året vi er inne i, sier 

kommunikasjonssjef i Kolumbus, 

Grethe Skundberg med et stort smil. 

Kolumbus har samlet faktaene i en 

pressemelding: 

* Nesten to tusen flere brukte 

Bysykkelen i februar i år sammenlignet 

med samme periode i 2018 

* Det var 100.000 flere sykkelturer 

de ti første ukene i 2019 

sammenliknet med i fjor, ifølge 

Stavanger kommune 

* Over 215.000 flere bussreiser 

i Rogaland og 3000 flere 

hurtigbåtreiser i februar 2019 

sammenlignet med samme måned i 

2018 

VIL TA ANSVAR FOR 

FOLKEHELSA 

Den største utfordringen til Kolumbus 

ligger imidlertid i bilbruken. Ifølge 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) er 

det i Europa bare franskmenn 

som kjører flere kilometere pr. dag 

enn oss nordmenn. Riktignok har 

biltrafikken på Nord-Jæren flatet ut 

de siste årene, ifølge Kolumbus, mens 

prognoser viser at innbyggertallet 

i Rogaland vil vokse med 100.000 

beboere innen 2030. 

Disse trenger å forflytte seg over 

små og store distanser, og Kolumbus 

vet de er nødt til å være i forkant 

Multiconsult 61

M 

– Mobilitet handler om den friheten 

vi har til å bevege oss rundt med 

ulike transportmidler, uten å være 

avhengig av å bruke vår egen 

privateide bil. På Nord-Jæren har vi 

satt mobiliteten i system, sier Espen 

Strand Henriksen i Kolumbus. 

– Vi vil gjøre det lett for familier 

å kunne velge bort bil nummer 

to. Én ekstra bil kan være 

svært belastende for det totale 

husholdningsregnskapet, mener 

Skundberg. 

– Vi ønsker selvsagt ikke å ta livet 

av bilbruken, men at bilistene setter 

den fra seg av og til. Da blir det også 

bedre framkommelighet for dem 

som må bruke bilen, enten det er via 

kollektivtrafikk, nyttetransport eller 

privatbilisme. 

hvis de skal nå målet om et fossilfritt 

transporttilbud innen 2024. 

Målene med redusert biltrafikk er 

ikke tatt ut av den stadig renere 

lufta Kolumbus vil skape for å 

forbedre folkehelsa. Målet er flere 

folk ut i friluft, gjerne som en del 

av transport til skole, barnehage 

og jobb. De jobber blant annet for 

tilrettelegging av sykkel og el-sykkel 

ved holdeplasser og knutepunkt. I 

bunn ligger en egen miljøstrategi 

som beskriver både hvordan de skal 

jobbe for bedre miljø på Nord-Jæren, 

men også få folk i form. De kaller det 

HjemJobbHjem-prosjektet. 

–Større aktivitet er en faktor som 

medvirker til å redusere sykefraværet 

i bedriftene. Vår målsetning er at 

HjemJobbHjem-bedriftene blir 

rollemodeller. Vi er klare for å ta 

det samfunnsansvaret, både for 

transport, miljø og folkehelsa, sier 

Grethe Skundberg. 

VIL FJERNE BIL NUMMER TO 

Om få år kommer langt flere 

husholninger til å klare seg med 

kun én bil. Forskerne bak rapporten 

«Fremsyn 2050 – Trender innen 

samferdsel frem mot 2050» 

tror bil nummer to blir borte 

innen relativt kort tid. KPMG, 

Prognosesenteret, SINTEF og 

HR Prosjekt har samarbeidet om 

2018-rapporten på oppdrag fra 

Samferdselsdepartementet. 

Om 30 år kan det hende at 

majoriteten ikke en gang eier noen 

bil; de leier eller benytter seg av 

selvkjørende taxier og bor så nær 

arbeidsplassen at de kan gå eller 

sykle. Transport skaffes etter behov, 

slik at man slipper at personbilene blir 

stående ubrukt det meste av dagen. 

UTFORDRING Å ENDRE 

REISEVANER 

Begge medgir at det er en utfordring 

å endre inngrodde reisevaner. 

Bruken av ny teknologi, som apper, 

kan gjøre terskelen lavere. Privat 

eierskap står fortsatt sterkt i Norge, 

både når det gjelder eie av bolig og 

bil, men delingsøkonomien er på full 

fart oppover og fremover, også her 

til lands. 

Ifølge Espen Strand Henriksen er 

samarbeid med kommersielle aktører 

innen sektorer som bildeling og 

samkjøring gode alternativer. 

– Folk ønsker jo ofte å bidra til miljøet, 

men vet ikke alltid hvordan de skal 

løse det i hverdagen. Vi må gjøre det 

lettere for folk å sette bilen hjemme 

av og til, sier han. 

– Rogaland skal bli et bedre sted 

å bo og leve. Da er en nullvekst i 

personbiltrafikken viktig, samtidig som 

vi ser på utvikling og utprøving av mer 

miljøvennlig teknologi og drivstoff på 

andre området. Vi legger til rette for 

bruk av lokalt produsert biogass og 

videreutvikler bruk av elektrisitet som 

fremdriftsteknologi både for busser 

og båter, sier kommunikasjonssjefen 

til slutt. 

62 Multiconsult

M 

– Vi vil gjøre det lett for 

familier å kunne velge 

bort bil nummer to. Én 

ekstra bil kan være svært 

belastende for det totale 

husholdningsregnskapet 

Grethe Skundberg, 

Kolumbus 

Multiconsult 63

M 

MEDARBEIDERE 

HAR HATT 

DET GØY PÅ 

JOBB I 50 ÅR 

8. april 1969 hadde Harald 

Strand (75) og Ivar Eng 

(74) sin første arbeidsdag i 

Multiconsult, utstyrt med regnestav 

og tegnefrakk. De er 

fortsatt i sving, men i et totalt 

forandret selskap. 

Tekst: Sissel Fantoft 

– Multiconsult har gått fra 

å være et lite, enfaglig firma 

til å bli et multifaglig selskap 

som opererer i flere land 

og markedsområder. Hele 

samfunnet har endret seg 

drastisk i løpet av de 50 årene 

vi har jobbet her. 

Harald Strand, 

Multiconsult 

Harald Strand og Ivar Eng gikk 

sammen på bygglinja ved NTH i 

Trondheim, og havnet etterpå i 

militærtjeneste sammen. 

– Vi ble sendt til Veidirektoratets militærkontor 

på Bislett, hvor vi jobbet 

med NATO-klassifisering av veier 

og broer for militære kjøretøy. En 

studiekamerat jobbet i det som den 

gangen het Sivilingeniørene Apeland 

og Mjøset AS, og fortalte at de var på 

utkikk etter folk, forteller de. Begge 

ble tilbudt jobb, og begynte i 1969 

i et firma med 30 ansatte. I dag er 

selskapet 100 ganger større, med nær 

3000 medarbeidere fordelt på mange 

kontorer. 

– Viljen til å dele kunnskap og 

erfaring har alltid stått veldig høyt i 

Multiconsult. Her har det alltid vært 

stor åpenhet internt, og ikke spisse 

albuer, sier Eng. 

STØRRE SELSKAPER – 

OG KONTRAKTER 

Tidligere var bransjen preget av 

mange små selskaper, men etter 

oppkjøp og konsolideringer er det 

i dag en håndfull selskaper som 

dominerer innenfor rådgivende 

ingeniørtjenester. 

– Størrelsen på kontraktene har 

vokst i takt med selskapene. Bransjen 

er mer krevende og preget av 

hardere konkurranse, ikke minst fra 

utenlandske aktører, sier Eng. 

Også teknologien har vært gjennom 

en rivende utvikling. 

– Da vi begynte brukte vi tegnebrett 

og regnestav, og gikk med hvite 

frakker for å beskytte klærne 

våre. Dataalderen var i sin spede 

begynnelse. Arkitekten styrte 

byggeprosjektene, og det ble brukt 

64 Multiconsult

M 

GULLALDEREN 

Da Eng og Strand begynte fikk de hver 

sin mentor som fulgte alt de gjorde 

med argusøyne, og var raskt fremme 

med rødblyanten. 

Foto: Krister Sørbø 

– De var strenge, men grundige, og 

det var en utrolig god måte å lære 

på. Vi har trivdes her og hatt det gøy 

på jobb i 50 år, og har fått oppleve 

gullalderen både for Multiconsult og 

for Norge som samfunn, sier Eng. 

– Vi har jobbet her to tredjedeler 

av livene våre, og tilbrakt minst like 

mye tid på jobb som sammen med 

familien. De første årene jobbet vi 

gjerne opp mot 400 overtidstimer 

i året – det var ikke snakk om å gå 

hjem tidlig fordi vi skulle hente i 

barnehagen den gangen, sier Strand. 

Ingen av dem har noen planer om å 

pensjonere seg med det første. 

Ivar Eng (venstre) og Harald Strand. 

– Jeg er glad for at vi får lov til å 

fortsette etter at vi har nådd pensjonsalder, 

og jeg tror det er bra for et 

selskap i vekst med den type erfaring 

og kompetanse vi har. Det er veldig fint 

å kunne hjelpe yngre medarbeidere 

med deres utvikling, sier Eng. 

kanskje 100 materialer i et bygg. I dag 

er mange forskjellige fag involvert, 

og det benyttes gjerne 2500 ulike 

materialer, sier Strand. 

– I dag er alt datastyrt, vi jobber med 

3D-modeller i virtuelle rom og kan 

behandle store datamengder og 

kompliserte konstruksjonsanalyser. 

Prosjektene har blitt mer fragmentert, 

og dermed mer krevende å håndtere, 

tilføyer Eng. 

FLERE BEIN Å STÅ PÅ 

Harald Strand var administrerende 

direktør i Multiconsult mellom 1990 

og 2000. Fra 2010 til 2017 ledet han 

prosjekteringsgruppa for Campus 

Ås – den største enkeltkontrakten for 

Multiconsult noensinne. I dag tar han 

seg av Multiconsults ansvarssaker. 

Ivar Eng var frem til 2017 markedssjef 

for olje og gass, og har siden jobbet 

som spesialrådgiver. 

– Jeg har særlig jobbet med å skaffe 

de store kontraktene, spesielt på 

landanlegg innenfor olje og gass 

i utlandet. Jeg har hatt ansvar for 

utenlandsoppdragene våre i Iran, 

Russland og Singapore, forteller han. 

Av milepæler de siste 50 årene trekker 

de frem blant annet oljealderen: 

– Multiconsult var en del av oljeeventyret 

helt fra starten på Ekofisk i 

1969. Selv om olje og gass ikke spiller 

en like stor rolle for oss lenger, har 

det vært viktig både omsetnings- og 

utviklingsmessig, sier Eng. 

Navnet Multiconsult så dagens lys i 

1974 og markerte også en ny kurs: 

– Fra 2012 begynte vi å tenke enda 

mer internasjonalt, da vi lanserte en 

ny strategi og etablerte oss i UK og 

senere i Polen, legger han til. 

– Tanken var å utvikle seg 

multifaglig, og det var vi tidlig 

ute med. I perioden 2000-2010 

kjøpte vi opp mange firmaer og 

fikk enda flere bein å stå på. 

Ivar Eng, 

Multiconsult 

Multiconsult 65

M 

Foto: Hampus Lundgren 

FORNYBAR ENERGI 

ÅRETS 

SOLSTRÅLE 

Norsk solenergiforening har tildelt Bjørn Thorud prisen «Årets solstråle 2019» 

for sin innsats for å fremme solenergi i Norge. 


– Jeg er takknemlig for å ha 

et sterkt faglig team og gode 

kollegaer rundt meg som 

sørger for at prosjektene våre 

lykkes, og for at jeg hver dag 

lærer noe nytt. 

Bjørn Thorud, 

Multiconsult 

Prisen «Årets solstråle» utdeles 

årlig av Solenergiforeningen 

til en person eller virksomhet 

i Norge som har utmerket seg i sin 

innsats for å fremme bruk av solenergi. 

Prisen ble delt ut for første gang i 2013 

og ble i år overrakt på Solenergidagen 

19. september. 

– Jeg er takknemlig for å ha et sterkt 

faglig team og gode kollegaer rundt 

meg som sørger for at prosjektene 

våre lykkes, og for at jeg hver dag 

lærer noe nytt. Jeg setter også 

veldig pris på utfordringene fra våre 

kunder som gjør at vi kan drive med 

innovative prosjekter og i mange 

tilfeller praktisk implementering av 

forskningsprosjekter, sier Bjørn Thorud, 

som peker på at tverrfaglige prosjekter 

er avgjørende for å ligge i front. 

ENGASJEMENT FOR SOLENERGI 

Thorud jobber til daglig som 

seniorrådgiver i Multiconsult, og fikk 

prisen for sitt langvarige engasjement 

for solenergi og sitt arbeid med å 

opparbeide en solenergiavdeling i 

Multiconsult. 

solenergi, og han er opptatt av at 

kunder og andre skal forstå både 

mulighetene og begrensningene 

ved de forskjellige teknologiene og 

systemløsningene. På denne måten er 

han en viktig pådriver for en ansvarlig 

utvikling innen solenergi i Norge, 

sier Solenergiforeningens styreleder 

Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen. 

– Bjørn Thorud en sann tilhenger 

av å dele kunnskap og erfaringer 

med det mål å fremme bruken av 

66 Multiconsult

Foto / illustrasjon: Og Arkitekter

Multiconsult 

Nedre Skøyen vei 2 

0276 Oslo 

Tlf: 21 58 50 00 

multiconsult.no 

facebook.com/multiconsultgroup 

linkedin.com/company/multiconsult

Magasinet M

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?