lek og tell

Rae Pica
&
100 matematikkaktiviter for små barn
Lek
tell!

Innhold
Innledning 6
Kapittel 1
Kvantitative begrep 12
Følg lederen 13
Lett og tung 14
Kaniner og kenguruer 15
Høye og lave toner 16
Katt og elefant (Lett og tung II) 17
Et par 18
Vis med kroppen 19
Bred og smal 20
Noen barn 21
Hvilken størrelse 22
Samme lengde 23
Lett og tung 24
En gang til 25
Jevnt og ujevnt antall 26
Kapittel 2
Tallbevissthet og å
kjenne igjen tall sifre 28
Kaste erteposen 29
Samme siffer 30
Hoppe paradis 31
Skriv i luften 32
Rette og buete linjer 33
Bare sifre 34
Sifferjakten 35
Skrevet i sanden 36
Spore sifrene 37
Kapittel 3
Telling, 1:1-
korrespondanse
og måling 38
Raketten 39
Kroppsdeler 40
En, to, knytt min sko 41
En, to, tre små barn 42
En, to, nå skal toget gå 43
Et steg fremover 44
Hvor mange steg 45
Sprekk bobler og tell 46
Klapp og tell 47
Skattejakten 48
Hvor mange føtter? 49
Bli en statue 50
Trebente skikkelser 51
Tiden er ute 52
Kongen befaler 53
Mamma, får jeg lov 54
Hvor lang tid tar det? 55
Hvor mange klapp 56
Rør ved golvet 57
Hold balansen 58
Hvor mange måter? 59
Hvor mange måter? II 60
Hvor mange deler? 61
Hvor mange lyder? 62
Måle med hendene 63
Hvor langt? 64
Å måle ”på ordentlig” 65
Kapittel 4
Enkel geometri 66
Kjør opp 67
Jeg og skyggen min 68
Over og under 69
Linjær Limbo 70
Over og under, og mer 71
Følg linjen 72
I hvilken retning? 73
Over, under og på 74
Ta plass 75
Hvilken linje 76
Jeg spaner 77
På vei mot geometri 78
Det krympende rommet 79
Kom til meg 80
Spisser 81
Følg formen 82
Kom i form 83
Let etter former 84
Lag former sammen 85
Like par 86
Nå er det symmetrisk… men ikke nå 87
Endrede former 88
Lag vinkler 89
Kapittel 5
Rekkefølge og
mønster 90
Tell opp 91
Telle på fingrene 92
Dette er kompisen min 93
Hermeper 94
Hermeper II 95
Send videre 96
Gjør som meg 97
Rytmeleken 98
Bølgen 99
Hverandre 100
I en ring 101
Ro, ro, ro din båt 102
Steg, steg, hopp 103
1-2-3-4 104
Kapittel 6
Å telle 106
Tre små aper 107
Pluss og minus 108
Flytt dere 109
Trekk fra og legg til 110
Nå skal jeg peke 111
Flaskebowling 112
Røre golvet II 113
Sifre i bevegelse 114
Del opp 115
Ta et steg bakover 116
Ordliste 118
Referanser 119
4 5

Innledning
Da jeg var på en konferanse for ikke så lenge siden, kom jeg til å
overhøre en samtale mellom en professor i matematikk fra et universitet
i nærheten og en barnehagelærer. Han spurte om hun arbeidet med
matematikk med fireåringene sine. –Nei, svarte hun.
Så fort hun forsvant, gikk jeg bort til professoren og opplyste han om
at naturligvis holder barn i barnehagen på med matematikk. Og jeg
fortalte han på hvilken måte.
Som voksne har vi en tendens til å tenke matematikk på en ”voksen”
måte. Det innebærer at vi gjerne maner frem minner om hva
matematikk betydde for oss da vi gikk på skole. Våre minner fra tidlig
barndom er nok ikke så sterke som dem fra senere år, som vi assosierer
med emner som algebra, utregninger og ligninger.
Barnehagelæreren som snakket med professoren tenkte nok
matematikk på den ”voksne” måten fordi professoren underviste på
universitetsnivå. Til tross for at barnehagelæreren ikke arbeidet med
utregninger og trigonometri med barna, er jeg overbevist om at hun,
til tross for at hun hevdet det motsatte, arbeidet med matematikk
gjennom hele barnehagedagen. Når barna lekte med klosser og andre
små gjenstander, arbeidet de med matematikk. Når de bygde, sorterte og
sammenlignet gjenstander, arbeidet de med matematikk. Når de målte
opp ingredienser til baking eller matlaging for øvrig, eksperimenterte
de og gjorde erfaringer med matematiske begreper. Når de lekte med
sand og vann, dekket på bordet eller lyttet til barnerim og fortellinger,
som -De tre små kattene, -Geitekillingen som kunne telle til ti,
-Gullhår og de tre bjørnene, forholdt de seg også til matematikk.
Ettersom kvantitative begrep er en del av det matematiske språket,
holder barna dessuten på med matematikk hver gang de arbeider
sammen, utforsker betydningen av begrepene stor og liten, grupperer
gjenstander, eller stiller seg på rekke med noen først og noen sist!
Matematikk kan ha en abstrakt dimensjon for voksne, men for barn er
matematikk alltid et svært konkret fenomen.
Matematikk i tidlig barndom
Flere matematiske begreper kan utforskes sammen med barn.
Matematikkleker for småbarn starter med å utforske kvantitative
begreper som for eksempel stor, liten, høy og lav. Voksne kan mene at
dette er enkelt, men for barn er det en viktig del av det matematiske
språket og danner grunnlaget for videre matematisk innlæring
knyttet til størrelse og posisjon. Fordi det bidrar til ordforståelse, letter
det også for forståelse av begrepene de trenger i den første lese-/
skriveopplæringen.
På samme måte som barn trenger å lære å gjenkjenne bokstavene
i alfabetet for å kunne lese, må de lære å gjenkjenne tallsymbol.
Aktivitetene i kapittel 2, bevissthet om og gjenkjenning av sifre, gir
et godt grunnlag for å lære barna slike viktige ferdigheter gjennom
lek. Barna lytter til ord for sifre, lærer å telle, og etter hvert skapes det
forståelse for at sifre er symboler som representerer noe.
Å skape slik forståelse omtales i kapittel 3, telling, en til en
korrespondanse og måling.
Også geometri kan utforskes i tidlig barndom. Poenget er å ta barnets
perspektiv og ikke betrakte det som en abstrakt dimensjon som kun
voksne kan forholde seg til – på samme måte som vi tar barnets
perspektiv i all annen pedagogisk virksomhet med barn. Geometri for
førskolebarn handler ikke om midtnormaler og stumpe vinkler. Barna
får eksperimentere med vinkler, men bare den typen vinkler de danner
under lek ved hjelp av klosser eller albuer og knær. Barna får kjennskap
til linjer – vertikale, horisontale, diagonale og kryssede linjer. Barns
forståelse av polygoner og trapes starter ved at de forstår og tar til seg
basisbegrepene.
Aktiv matematikkinnlæring
I denne tiden med nasjonale prøver og standardiserte tester hvor
resultatene telles, får norsk og matematikk mye oppmerksomhet både
i barnehage/skole, blant politikere, foreldre, elevene og i pressen.
6 7

Det er jo slik at språklig og logisk/matematisk intelligens, ifølge Gardner
(1993) er de to mest verdsatte intelligenser i samfunnet vårt og er basis
for alle standardiserte tester. Resultatet av dette kan bli at lærerne både
i barnehagen og på de første trinnene i skolen, kan oppleve et press
til å tilrettelegge for stillesittende arbeid hvor det f.eks. arbeides med
oppgaveark for å hjelpe barna/elevene med å forberede seg til prøver.
Mange tror de ikke lenger har tid til aktiv læring gjennom barnehage-/
skoledagen.
Til tross for de voksnes skiftende prioriteringer, er måten barn lærer
best på, ikke endret. Barn eksperimenterer fremdeles og lærer bedre
når de bruker egne sanser i læringsprosesser (Fauth, 1990.)
De trenger fremdeles å utforske begreper rent fysisk for å danne en
god forståelse. Dette gjelder også for matematiske begreper.
Forskning har vist at barn lærer best når de samtidig får bevege seg.
Hjerneforskning bekrefter at kropp og sinn ikke er to selvstendige
enheter, -kroppens fungering medvirker til sinnets fungering. For
eksempel vil fysisk aktivitet øke kapasiteten i blodkarene (muligens også
deres antall) og tilføre oksygen, vann, og glukose (”mat”) til hjernen.
Dette optimaliserer selvfølgelig hjernens prestasjon (Jensen, 2000).
Når barna får leke matteleker i form av aktiv læring som for eksempel
”Flytt dere,” ser, hører og kjenner de begrepet subtraksjon. Det gjør
det hele mye mer virkelighetsnært enn sifre/tall/symboler på et ark.
Matematikk, bevegelse og musikk
På samme måte som matematikk er knyttet til logisk/matematisk
intelligens (Gardner, 1993), forbindes bevegelse og musikk til andre
intelligenser, henholdsvis kroppslig/kinestetisk og musikalsk intelligens.
På et noteark er det mange ulike noter. I tillegg kan vi konstatere at
det også er brøk(tall) på et noteark. Brøk er en del av så vel matematikk
som musikk. I musikken representerer brøken et tall som hører sammen
med musikals puls, et taktslag. Sifrene over brøkstreken viser antall slag
innenfor en takt, og sifrene under brøkstreken viser den noteverdi som
tilsvarer et slag. I musikk kan man for eksempel se at 2/4 takt betyr
at det finnes to fjerdedelsnoter i hver takt. Polka går i 2/4 takt, og et
barn som glad springer rundt i polkatakt, eller akkompagnerer med et
rytmeinstrument eller med noe annet, kjenner takten 1-2 i kroppen.
Forbindelsen mellom noter og sifre kan tydeliggjøres ytterligere ved å
legge til bevegelser, for eksempel under lek hvor man klapper og teller
takten 1-2. Deretter kan barna sitte på en stol og trampe takten. I neste
omgang kan de stå og trampe takten. Til slutt vil de kunne bevege
seg rundt i rommet til musikken i 2/4-takt. Alle disse øvelsene gir
barna erfaring med telling, en til en-korrespondanse og erfaring med
mønster. Aktivitetene gir telling mer mening når barna får mulighet å
knytte kroppslige bevegelser til tellingen.
Begrepet tonehøyde innen musikken kan også knyttes til matematikk
og bevegelse. Tonehøyde refererer til hvor høy eller lav en tone er.
Høyt og lavt er kvantitative begrep som også refererer til nivåer i
rommet. Barna som forflytter seg mellom ulike nivåer i rommet med
utgangspunkt i en høy eller lav tone, gjør erfaringer med matematiske
og fysiske begrep på en måte som de husker, og som de kan oppleve
som meningsfullt.
På samme måte kan lett og tung, ytterligere to kvantitative begreper,
utforskes ved hjelp av både det musikalske elementet volum og
bevegelseselementet styrke. Man kan tydelig observere dette når man
spiller et stille musikkstykke og ber barna akkompagnere det med
valgfrie bevegelser. Barna kommer sannsynligvis til å velge å bevege
seg forsiktig. På den annen side vil barna bevege seg mer kraftfullt
hvis de hører høylydt musikk, etter som den med største sannsynlighet
ikke får dem til å tenke på for eksempel sommerfugler. Og hvis de får
anledning til å lytte på en sekvens med stille – høylydt – stille musikk,
får barna erfaring med det matematiske begrepet kontinuitet.
Det er også andre felles forbindelser mellom matematikk og musikk.
Musikalsk form handler om hvordan man setter sammen fraser eller
ideer til en sang. ”Ro, ro, ro din båt” og ”Reven rasket over isen” har en
AB-form (det forekommer bare to musikalske fraser i disse.)
”Blinke lille stjerne” har en ABA-form etter som den siste frasen gjentas.
Når barna i leken gjør samme bevegelse for fraser som gjentas, og ulike
bevegelser for fraser som betyr det motsatte, får de verdifull erfaring
med å oppleve matematiske mønster.
8 9

Endelig er det også en forbindelse mellom matematikk og musikk når
det gjelder tid og form. Det vil si hvor raskt eller langsomt en bevegelse
utføres, og de varierende former en kropp kan ha når den er i bevegelse.
Tidsbegreper er et av de kognitive begrepene som bidrar til «en gradvis
forståelse av matematiske begrep.» Når barn beveger seg veldig raskt
eller veldig langsomt – og derimellom i ulike hastigheter – begynner de
å forstå hva tid innebærer. Når de får gjøre det til akkompagnement av
musikk med ulikt tempo, blir det mye mindre abstrakt.
Hvordan bruke denne boken
Aktivitetene i LEK & TELL gir barna mulighet å eksperimentere med
kroppen og/eller stemmen slik at de helt og fullt kan begynne å forstå
matematiske prinsipper som kvantitative begreper, bevissthet om og
gjenkjennelse av sifre, telling, måling og en til en-korrespondanse,
grunnleggende geometri, rekkefølge, mønster og enkle beregninger.
Disse begrepene utgjør de seks hovedkapitlene i boken.
Alle aktiviteter i boken starter med informasjon om hvordan de
respektive aktivitetene støtter opp om og styrker matematiske
ferdigheter så vel som hva barna må informeres om i forkant. Den
neste overskriften, Materiell, lister opp det lærer må skaffe til veie.
Aktivitet: Her forklares hvordan lærer tilrettelegger for læring. Hvis en
aktivitet kan være mer omfattende, er flere forslag satt opp under:
-Flere aktiviteter.
Kapitlene er delt inn i utviklingsnivå, fra de enkleste aktiviteter til
aktiviteter som gir større utfordringer. I hvert kapittel er aktivitetene
presentert med økende vanskegrad. Det betyr ikke at de må utføres i
samme rekkefølge.
Barns læring foregår ikke i en trappetrinnsmodell fra A til Å. De seks
kapitlene er samordnet innbyrdes, idet det er mye overlappende læring
under all form for kunnskapstilegnelse både hos barn, unge og voksne.
Start med de enkleste aktivitetene under Kvantitative begrep og arbeid
med dem så lenge barna synes det er morsomt. Det er svært sannsynlig
at den voksne blir lei dem lenge før barna, med det er slik det skal
være. Repetisjon er vesentlig for å skape læring i barneårene. Hopp
over og marker de aktivitetene som er for vanskelig for barna.
Gå deretter videre til de enkleste aktivitetene under Tallbevissthet og å
kjenne igjen tall. Fortsett på denne måten og la barna selv veilede deg
om når det er tid til å gå videre. Barna bør lykkes i å utføre aktivitetene
i minst 80% av de gangene de utføres. Når en lek blir for lett for dem,
viser de det tydelig. Når utfordringene blir for store, blir de gjerne
frustrerte. Hele tiden er utgangspunktet at det er leken som skal være
grunnlaget for læring!
Når dere har gjennomført alle mattelekene barna mestrer i hvert av
de seks kapitlene, går man tilbake til Kvantitative begrep. Repeter
de aktivitetene hvor det er nødvendig med overlæring. For de
aktivitetene som er markerte, tilrås det å repetere de første før du går
videre. Hvis barna ikke lykkes eller er modne for disse oppgavene, gå
videre til Tallbevissthet og å kjenne igjen tall, repeter og gå videre i den
utstrekning som er hensiktsmessig.
Uavhengig av om barna arbeider med disse aktivitetene, i gruppe,
i dagligdagse situasjoner eller i dialog med en voksen, kan du være
sikker på at barnas matematikkforståelse vil øke med stormskritt.
Fordi barnet har fått mulighet å lære med hele seg selv ved hjelp av
utviklingsområdene, fysisk, sosialt/emosjonelt og kognitivt, er det svært
sannsynlig at erfaringene med mattelekene vil sette et meningsfullt
spor etter seg i videre læring.
Lykke til!
Rae Pica
10 11

1 Kvantitative begrep
Barn liker å snakke om hvor stort eller lite noe er, hvem som har
lengst tog eller om hvor mange flere leker de har enn andre. Uten at
det er bevisst, handler dette om en viktig del av matematikkspråket;
kvantitative begrep. Mayesky (2002) anser at de følgende kvantitative
begrepene bør være i bruk i dagligdagse situasjoner i barns verden.
Jeg har tatt med så mange som mulig i dette kapitlet, med den hensikt å
skape en god forståelse av de grunnleggende kvantitative begrepene.
• stor/liten
• lang/kort
• høy/lav
• bred/smal
• sen/tidlig
• først/sist
• midten
• en gang
• noen
• lett/tung
• til sammen
• samme lengde (like lang/langt)
• høyest
• lengst
• lengre enn
• gruppe
• par
• mange
• flere
• flest
• to ganger
Støtter opp om forståelsen av posisjonsbegrep
Følg lederen
Følg lederen er en morsom og velkjent lek som hjelper barna med
forståelse av de kvantitative begrepene først, sist og i midten.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
Led barna rundt i rommet og la dem gjøre forskjellige bevegelser som
du vet alle klarer. Bruk ordene først, sist og i midten for å beskrive
barnas innbyrdes plassering.
Varier tempo: langsomt, raskt, middels, gå rett framover, i sikk-sakk,
i buer, gå lett, tungt, vanlig, og beveg deg på ulike nivåer, lavt, høyt og
vanlig.
Flere aktiviteter
Når barna er klar for det, kan en og en være leder etter tur.
Når du selv leder gruppen, kan du av og til rope navnet på ett av barna.
Dette barnet går ut av rekken og leder alle som er bak han/henne til
begynnelsen av rekken.
Dette vil endre barnas
posisjon i forhold til
rekkefølge og dette må
understrekes.
12 kvantitative begrep kvantitative begrep 13

Øker forståelsen av kvantitative begrep knyttet til kraft og tyngde
Lett og tung
Lett og tung er to av de kvantitative begrepene Mayesky (2002) anser
at barn bør komme i kontakt med hver dag. Fordi de er forbundet
med bevegelsesbegrepet kraft, er de enkle å bruke i lek- og
læringssammenheng.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Be barna sette seg ned på golvet og tromme lett med fingrene
foran seg.
• Be dem deretter å banke med knyttneven på golvet.
• Fortsett å veksle mellom disse to bevegelsene, varier tiden som
brukes til de to aktivitetene og påpek forskjellen mellom det lette og
det tunge i hendenes bevegelser.
Flere aktiviteter
• La barna bevege seg så lett de kan, rundt i rommet. Be dem tenke
seg at de går på egg og prøver å ikke knuse dem.
• La dem deretter bevege seg tungt og trampe med føttene så hardt de
kan som om de var store troll som får jorden til å skjelve. Fortsett
med å veksle mellom de to aktivitetene.
Øker forståelsen av flere kvantitative begrep
Kaniner og kenguruer
Barn elsker å late som om de er dyr. Denne aktiviteten som gir dem
mulighet til å bevege seg som kaniner og kenguruer, gir dem ytterligere
erfaring med å bevege seg lett og tungt. Den gir dem også muligheter til
å oppleve kontraster i forhold til andre kvantitative begreper som stor og
liten samt høy og lav.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Fortell barna om kaniner og kenguruer.
- Diskuter med dem hvilket av dyrene som er størst.
- Hvilket dyr er minst?
- Hvilket er tyngst?
- Hvilket dyr er lettest? Hvilket beveger seg med tyngst steg?
- Hvilket dyr tar kortest steg? Hvilket dyr tar lengst steg?
• Be dem deretter bevege seg først som det ene dyret, og så som det
andre. Varier mellom begge, mens du bruker ord som liten, lett, stor
og tung for å beskrive hva barna skal gjøre.
• La dem også hoppe høyt og lavt.
• Sammen kan barna dikte en kanin og kenguru
historie om dyrene i skogen.
lett ogtung
14 kvantitative begrep kvantitative begrep 15

6 Å telle
Addisjon og subtraksjon kalles også for aritmetikk. Vi teller og legger til
eller trekker fra.
Her er vektlagt at barna fysisk får prøve ut og gjøre erfaringer for senere
å kunne forstå telling på et mer abstrakt nivå.
Det er også viktig med taktile erfaringer, som å telle mens de rører
tingene for senere å ta bort eller legge til tingen. I dette kapitlet
fokuseres det på å ta bort eller legge til barn eller kroppsdeler! Etter
flere slike aktiviteter kommer til slutt litt enkel divisjon.
Til forskjell fra mange aktiviteter, hvor det kan være vanskelig å
oppdage hvilke barn som trenger ekstra hjelp for å lære, kommer du til
å få rikelig anledning til observasjon gjennom de forslag til aktiviteter
som beskrives i dette kapitlet.
Presenterer subtraksjon
TRE SMÅ APER
I denne leken får barna anledning til både å hoppe og å arbeide med
subtraksjon!
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Del barna inn i grupper på tre og gi dem hvert sitt nummer fra 1-3. Forklar at
den første apen skal begynne, deretter skal den andre og til slutt nummer tre.
• Les rimet nederst på siden høyt, og la barna hoppe til rytmen. Hver gang det
handler om at apen faller ned fra sengen, stiller et barn seg ved siden av de
andre «apene» i gruppen (men hun/han kan fortsette å hoppe hele tiden.)
• I den siste setningen i rimet, kan de tre barna i hver gruppe gå tilbake til
«sengen» (det stedet hvor de startet øvelsen) og legge seg ned.
Tre små aper
hoppet i sengen
En trillet ned
og slo sitt lille hode,
Mamma ringte doktoren
og doktoren han svarte:
«Ingen små aper i sengen skal være!»
To små aper … osv.
En liten ape
hoppet i sengen
En trillet ned
og slo sitt lille hode,
Mamma ringte doktoren
og doktoren han svarte:
«Ingen små aper i sengen skal være!»
Flere aktiviteter
• Når barna er klar for større utfordringer, kan man endre antallet til fire
eller fem små aper.
106 å telle å telle 107

Øver telling og enkel beregningsferdighet
PLUSS OG MINUS
I denne enkle aktiviteten får barna erfaring med grunnleggende telling.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• La barna sette seg i en ring på golvet.
• Når du sier navnet til et av barna, skal barnet reise seg og stille seg
midt i ringen.
• Spør barna hvor mange som står i ringen. Når de har svart, sier du navnet
på et annet barn. Spør deretter hvor mange barn som står i midten nå.
• Fortsett på samme måte til du har ropt opp så mange barn som du vil ha
stående. Ikke glem å spørre gruppen hver gang hvor mange som står i ringen.
• Deretter kan du subtrahere et barn om gangen fra dem som står i
midten. Spør etter hver gang: «Hvor mange kompiser har vi i ringen nå?»
Flere aktiviteter
• Når barna er klar for en vanskeligere utfordring, kan du addere eller
subtrahere to eller tre barn om gangen.
Øker forståelsen for subtraksjon
FLYTT DERE
Å gjøre bevegelser til denne barneramsen hjelper barna å høre, se og
oppleve enkel subtraksjon.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Be barna legge seg ved siden av hverandre på golvet og late som de ligger i
en stor seng.
• Les reglen nederst på siden høyt. Når dere kommer til fjerde linjen, ruller
alle rundt en gang sidelengs. På femte linjen i hvert vers ruller barnet helt
ytterst lengre enn de andre og ruller «ut av sangen.»
• Begynn reglen med et like stort antall barn som er i gruppen.
Det var (ti) i sengen
og lille barnet sa:
«Flytt dere, flytt dere.»
Det gjorde de så bra at en trillet av.
Det var (ni) i sengen … osv.
Det var en tilbake i sengen
og det lille barnet sa:
«Endelig alene i sengen!»
108 å telle å telle 109

Øker forståelsen av matematikkoperasjoner
TREKK FRA OG LEGG TIL
Fingrene har alltid vært et perfekt redskap for matematiske
beregninger. Barna bruker fingrene for konkret å lære og forstå telling.
Her bruker barna fingrene for å gjøre addisjon og subtraksjon mindre
abstrakt.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Be barna holde opp fingrene på en hånd og telle dem fra en til fem.
• Be deretter om at de bøyer inn tommelen og teller de gjenværende fingrene.
Forklar at de har subtrahert (trukket fra) en fra fem og fått fire.
• Fortsett på samme måte ved å subtrahere og addere fingrene. Vi kan telle på
fingrene i mange ulike varianter, i ulike situasjoner i lek og aktiviteter.
Flere aktiviteter
• Til slutt kommer barna
til å lære å bruke begge
hendenes fingre for å
addere og subtrahere
Be også barna legge
hendene sine ved siden
av hverandre og snakke
sammen om hvor
mange fingre de
har på hver hånd. Bruk
denne måten til å
forklare begrepet like.
opp til ti.
minus 1
= 4
Støtter forståelsen av subtraksjon
NÅ SKAL JEG PEKE
I denne aktiviteten minker gruppen med et barn om gangen.
På den måten er aktiviteten også fin å bruke som overgang fra en
gruppeaktivitet til fri lek.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• La barna stille seg opp mot en vegg ved siden av hverandre.
• Begynn med antallet barn i gruppen og les opp følgende ramse.
(15) barn står mot en vegg
(15) barn står mot en vegg
Nå skal jeg peke på en som får leke.
(14) barn står mot en vegg.
• Pek tilfeldig på et barn som får springe i vei og leke etter tredje linjen.
• Gjenta til det ikke står noen barn igjen!
to barn ved veggen
én løper avgårde
for å leke
110 å telle å telle 111

Støtter forståelsen av subtraksjon
FLASKEBOWLING
Bruk denne aktiviteten for å øve subtraksjon.
Det øver også opp øye-/håndkoordinasjonen.
Materiell
Flere store, tomme brusflasker til hvert barn.
En stor lekeball eller en liten badeball til hvert barn
Aktivitet
• Still opp flaskene ved siden av hverandre og be barna telle hvor
mange det er.
• Et av barna stiller seg et lite stykke fra flaskene (valgfritt avstand) og ruller
ballen mot flaskene.
• Tell de flaskene som faller ned og
forklar at barna begynte med et visst
antall flasker Nå har de subtrahert
(trukket fra) noen (angi antallet).
• Tell de flaskene som fortsatt står: det
er så mange igjen. Barnet går
deretter tilbake til utgangspunktet og
ruller ballen igjen.
• Fortsett til alle flaskene er falt ned.
• Deretter kan dere stille dem opp
igjen og gjenta leken.
Øver evnen til å telle og utføre telleoperasjoner
RØR GOLVET II
I denne aktiviteten minker gruppen med et barn om gangen.
På den måten er aktiviteten også fin å bruke som overgang fra en
gruppeaktivitet til fri lek.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Oppfordre barna til å røre golvet med et visst antall kroppsdeler. (Hvis du
har bedt dem om å bruke fem deler, skal det bare være fem deler – f.eks. to
hender, to knær og en fot – som virkelig rører golvet.)
• Når de har gjort dette, be dem subtrahere en del. Hvor mange er igjen?
• Hvis de senere adderer ytterligere to deler – hvor mange rører ved
golvet da?
• Fortsett på samme måten ved å oppfordre dem til å veksle mellom ulike
mange kroppsdeler. Be dem fortelle deg hvor mange kroppsdeler som rører
ved golvet etter hver telleoperasjon.
112 å telle å telle 113

Øver evnen til å telle og utføre telleoperasjoner
SIFRE I BEVEGELSE
Prøv denne aktiviteten med addisjon når barna har blitt flinkere til både
å telle og samarbeide.
Gir erfaring med divisjon
DEL OPP
Denne grunnleggende øvingen i divisjon gir en god mulighet å dele opp
barna i to eller tre grupper hvis det er nødvendig for en lek eller aktivitet.
Materiell
Musikk som barna kan bevege seg til
CD-spiller
Aktivitet
Sett i gang musikken og la barna gjøre de øvelser til musikken som de selv
velger.
Når du stopper musikken, roper du ut et siffer. Barna samles da i grupper med
like mange deltakere. De kan også holde hverandre i hendene.
Når musikken begynner å spille igjen, beveger barna seg sammen i gruppene.
Hvis du f.eks. roper ut «tre,» stiller et barn seg sammen med to andre barn, tar
hverandres hender eller stiller seg arm i arm og beveger seg til musikken som
en gruppe inntil musikken stopper igjen og du roper ut et nytt siffer.
Materiell
Ingenting
Aktivitet
• Barna står ved siden av hverandre eller på en rekke og teller «en,» «to» slik
at de havner i to grupper. (Hvis nødvendig kan du peke på barna et etter et
og telle selv.)
• «Enerne» går til den ene siden av rommet og «toerne» til den andre.
• Forklar at gruppen nettopp nå ble oppdelt i to halvdeler.
Flere aktiviteter
• Istedenfor å gå til ulike sider av rommet, kan de to gruppene danne to
sirkler, for å minne dem på geometri.
• La barna gå tilbake til gruppen og understrek at de nå er en hel gruppe
igjen. Tell inn barna i tre grupper som stiller seg på ulike steder i rommet.
Forklar at nå er gruppene oppdelt i tre.
• Still barna opp ved siden av hverandre på en rekke. Understrek at selv om
de nå står på en lang rad, er de likevel en stor samlet gruppe. Før du deler
dem inn i to grupper, ber du barna å huske hvem som står på hver side av
dem. De to gruppene stiller seg på hver sin side av rommet. Deretter ber
du dem gå tilbake til midten av rommet, slik de stod i utgangspunktet, dvs.
de står sammen med de samme barna som i begynnelsen av leken. Under
denne leken understrekes hele tiden at man er hele gruppen eller halve
gruppen.
114 å telle å telle 115

Forsterker gjenkjenning av sifre og evnen til å subtrahere
TA ET STEG BAKOVER
I «Et steg framover» i kapittel 3 skulle barna først kjenne igjen et siffer
og deretter ta like mange steg framover. Denne leken minner om det
samme, men blir også en øvelse i subtraksjon når barna bes om å
kjenne igjen et siffer og deretter ta like mange steg bakover.
Materiell
Sifrene 1-10 på kort eller store ark
Aktivitet
• La barna stille opp på en rekke i den ene enden av rommet.
• Still deg selv i motsatt ende og hold opp et kort slik at alle kan se det.
Begynn med lave sifre.
• Barna tar deretter like mange steg mot deg og teller høyt mens de går.
• Før du holder opp et nytt kort, kan du f.eks si: «Subtraher nå …» Dette betyr
at de skal gå baklengs et visst antall steg, subtrahere fra det antall steg de
har tatt. Du bør igjen begynne med lave sifre.
Flere aktiviteter
• Når barna er klar for det, kan du be dem snakke om hva forskjellen etter
utregningen blir. Hvis dere har tatt fem steg framover og deretter to
bakover, kan du spørre dem hva fem minus to blir.
• Gi barna anledning til å øve ulike bevegelser ved å erstatte steg med hopp
eller hink.
116 å telle å telle 117

Ordliste
Referanser
Assymetriske former: Former hvor begge sidene om en tenkt midtlinje er ulike.
Avstand: Omfatter slike romslige forhold som nær/langt borte; i nærheten av/langt fra.
Beregning: En utregning eller en annen måte å få svar på et matematisk problem.
1:1-forholdet: Evnen til å knytte antallet en med hver enkelt enhet man regner, for
eksempel en sko eller en kloss. Dessuten kan en sko legges ved siden av en kloss, og
man kan da se et 1:1-forhold dem imellom.
Kvantitative begrep: Et uttrykk i det matematiske språket som viser til det som er
målbart.
Likhet: Når et antall enheter eller mennesker grupperes og har samme antall i hver
gruppe.
Måling: Å telle og måle enheters størrelse ut fra ulike måleenheter.
Mønster: Å skape eller oppdage regelmessighet.
Rekkefølge: Å ordne hendinger. For eksempel: 1-2-3 er en rekkefølge i forhold til
telling; hopp-hink-hopp er en rekkefølge (serie) ved bevegelse.
Organisering og mønster: Å arrangere enheter slik at de passer i et gitt rom.
Peketelling: Evnen til å koordinere ord-bevegelse-objekt. For eksempel når et barn har
tre gjenstander foran seg og peker og teller en gjenstand om gangen: ”En, to, tre.”
Posisjon: Omfatter slike posisjonsbegrep som på/av; oppå/under; inn/ut; inn i/ut av;
topp/bunn; over/under; foran/bak; ved siden av/ved/inntil; mellom.
Ramstelling: Å kunne si telleremsen ”en, to, tre, fire, fem, seks …” osv. i en lang rekke,
hvor ordene kommer i riktig orden og barnet ikke hopper over noen av dem. Å kunne
ramsetelle trenger ikke bety at man kan peketelle riktig.
Retning: Omfatter slike romslige forhold som opp/ned; framover/bakover; rundt/
gjennom; til/fra; mot/bort/fra; sidelengs; tvers over.
Romlige forhold: Å forstå romlige forhold innen geometri. Her handler det om lengde,
overflate og volum.
Spatial evne: Evne til å forestille seg romforhold (avstand, form osv.) og til å operere
med romrelasjoner. Har spesiell betydning for tekniske ferdigheter.
Siffergjenkjenning: Å kjenne igjen siffer.
Symmetriske former: Former som er identiske på begge sider om en tenkt midtlinje.
Copley, J.V. (2000.) The young child and mathematics. Washington, DC: National
Association for the Education og Young Children.
Charlesworth, R. & Lind, K.K. (2002.) Math and science for young children. Clifton
Park, NY: Delmar Learning.
Essa, E. (2003.) Introduction to early childhood education. Clifton Park, NY: Delmar
Learning.
Fauth, B. (1990.) Linking the visual arts with drama, movement, and dance for the
young child. In W.J. Stinson (Ed,) Moving and learning for the young child (pp. 159-
187.) Reston, VA: AAHPERD.
Gardner, H. (1993.) Frames of mind: The theory of multiple intelligences. New
York: Basic Books.
Jensen, E. (2000.) Learning with the body in mind: The scientific basis for
energizers, movement, play, games, and physical education. Thousand Oaks, CA:
Corwin Press.
Mayesky, M. (2002.) Creative avtivities for young children. Clifton Park, NY: Delmar
Learning.
National Council of Teachers of Mathematics (NCTM.) (2000.) Curriculum and
evaluation standards for school mathematics. Reston, VA: Author.
Orlick, T. (1982.) The second cooperative sports & games book: Over 200
noncompetitive games for kids and adults both. New York: Pantheon Books.
Pica, R. (2001.) Wiggle, giggle, & shake: 200 ways to move and learn. Beltsville,
MD: Grypton House.
Pica, R. (2006.) Great games for young children: Over 100 games to develop
selfconfidence, problem-solving skills, and cooperation. Beltsville, MD: Grypton
House.
118 119

Lek & tell - matematikkaktiviteter til glede for både barn
og voksne
Barn har en innebygd lyst til å leke – noe som Lek & Tell aktivitetene
ivaretar. Bokens utgangspunkt er å lære barn grunnleggende matematiske
begreper ved å la dem oppleve dem fysisk. Aktivitetene eller lekene
utfordrer hele kroppen og lar barna bevege seg på en måte de liker godt.
Boken behandler seks ulike områder:
-Kvantitative begrep
-Å kjenne igjen sifre
-Telling, en/en-forhold og måling
-Enkel geometri
-Rekkefølge og mønster
-Å telle
Innen hvert område får du forslag om et stort antall aktiviteter, sortert
fra et enkelt til et vanskeligere nivå. Mange aktiviteter kan gjennomføres
uten noe som helst materiell. De øvrige krever bare enkle midler som man
gjerne har for hånden.
ISBN: 978-82-90910-62-9