TaleogSpraatrening

infovestforlag
  • No tags were found...

Iréne Johansson

Tale og språktrening

i Babblarnas verden


Forord

Som ung student ble jeg fasinert av den menneskelige talen. Frem til møtet mitt med emnet fonetikk, som da var ganske nytt i Sverige,

var talen bare noe som fantes og noe vi gjorde. Jeg fikk snart en annen innstilling og tankene begynte å kverne.

Det er ufattelig fantastisk at bevegelser i taleorganet kan bli til lydbølger som andre kan høre og forstå. Det er så merkelig at vi på

denne måten kan flytte oss bortenfor et her og nå, og dele opplevelser sammen. Det er også utrolig fasinerende at vi leker med lyd

gjennom hele livet.

Babyen babler, ler og gurgler og prøver ut hvordan det høres og kjennes ut når lyden er sterk og svak eller når de går opp eller ned

på ulike toner. Ganske fort begynner babyen å bable på alvor og etterhvert forvandler leken seg til melodiremser og ulike rytmer

sammen med ulike vokaler og konsonanter. Lydsekvensene betyr foreløpig ikke noe spesielt, de er der for sin egen skyld.

Etter en stund begynner barnet å koble betydning til lydsekvensene og de første ordene vokser frem. Barnet forsetter å leke med lyd

og lager nyanser som er både store og små og som produseres mest fordi det høres morsomt ut. Samtidig tester barnet grensene for

lydene, når en lyd endrer betydning.

For de fleste av oss fortsetter lydleken hele livet. Førskolebarn leker med rim og regler og prater hemmelige språk med hverandre.

Skolebarn oppfatter lyden på en bevisst måte og kan ha stor glede av å sammenligne, tenke og prate om lyd på forskjellige måter.

Også voksne leker med lyd, det blir man aldri for gammel til! Den voksnes ordspill kan sammenlignes med babyens lek med lyd.

Det er morsomt, det er humor med utgangspunkt i ordenes lydlikheter.

Fremstående representanter innenfor pedagogikkens område har snakket om lekens betydning for læring og utvikling i flere hundre

år. Av dette forstår vi at lek også kan ses på som et pedagogisk verktøy. Det er dette boken handler om, hvordan man kan leke med

lyd slik at man oppnår taleferdigheter og samtidig har det morsomt.

Boken er spesielt tilegnet alle barn, ungdommer og voksne som på en eller annet måte ikke utvikler talespråket sitt like enkelt som

de fleste andre.

En stor takk til Anneli, Katarina, Elvira og Fredrika og alle andre som har bidratt til denne boken.

V Hungvik 8 maj 2016

Irene Johansson

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 3


Innhold

Forord 3

Innledning 5

Hvordan bruke boken ................................................... 6

Materiell med Babblarna ..............................................7

Ressurspakke tale & språk i Babblarnas verden .........10

For deg som vil bruke enkeltdelermateriell -

beskrivelsene for å stimulere språkutviklingen........... 16

For deg som vil arbeide strukturert og systematisk

med materiellet ............................................................ 16

Noen tanker om hvordan barn lærer........................... 17

Taleutvikling skjer hele tiden ...........................................17

Alt henger sammen ........................................................ 18

Unik utvikling ................................................................... 18

Noen tanker om metodikk............................................ 19

Individualisering .............................................................. 19

Langsiktighet ................................................................... 19

Struktur .............................................................................20

Støtte til talen .................................................................... 21

Planen .............................................................................. 21

Kapittel 1

Forslag til øvelser til barn som akkurat har

begynt å forstå hva et ord er....................................... 23

Innledende øvelser med vokaler................................. 24

Grunnleggende øvelser/grunnleggende leker 1- 6...... 25

Kapittel 2

Forslag til øvelser til barn som har prøvd

øvelsene i kapitel 1 ...................................................... 29

Grunnleggende øvelser 7-8......................................... 31

Lydfokus m .......................................................................32

Lydfokus n .........................................................................34

Lydfokus p ........................................................................36

Lydfokus b ........................................................................38

Lydfokus k ........................................................................ 40

Lydfokus g ........................................................................42

Lydfokus t ......................................................................... 44

Lydfokus d ........................................................................46

Lydfokus f ..........................................................................48

Lydfokus s .........................................................................50

Lydfokus j ..........................................................................52

Lydfokus v .........................................................................54

Lydfokus l ..........................................................................56

Lydfokus ç .........................................................................58

Lydfokus h .........................................................................60

Lydfokus ʃ ..........................................................................62

Lydfokus r .........................................................................64

Kapittel 3

Forslag til øvelser til barn som bruker

ganeplate som hjelpemiddel ......................................67

Ganeplate ........................................................................67

På denne måten blir ganeplaten et hjelpemiddel ........67

Litt teori ....................................................................... 69

Hva betyr begrepet tale ..................................................69

Fonologi ...........................................................................69

Prosodi ............................................................................. 71

Persepsjon av tale ...........................................................72

Produksjon av tale ...........................................................73

Forslag til leker .................................................................76

4

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


Innledning

Denne boken handler om taletrening, men det å lære seg å forstå

andres tale og selv å snakke slik at man blir forstått, innebærer så

mye mer. For at lydene i talen kan bli meningsfulle må man ha lært

seg at ulike kombinasjoner av lyder blir til ord og at ordene betyr noe.

Man trenger ordforråd.

Det er likevel ikke nok med et bredt ordforråd.

For å forstå verden og for å gjøre

sine egne tanker om verden forståelige for

andre, må man også ha lært seg grammatikk.

Grammatikk er vitenskapen

om hvordan ordene settes sammen med

hverandre til ulike fraser og setninger.

Selv om man har et bredt ordforråd og

en god gramatikalsk kompetanse, kan

det fortsatt være vanskelig å forstå andres

budskap og selv formidle det man har på

hjertet, dersom man ikke har lært hvordan

språket kan brukes. Det handler om å vite

hvordan man fører en dialog, hvordan man

tydeliggjør sine intensjoner med det man

sier og hvordan man tilpasser språket sitt til

samtalepartner, situasjon og samtaleemne.

For å bli en god taler kreves altså ikke

bare en god uttale, men også god språklig

kompetanse.

I denne boken presenteres materiell og

metodikk som kan støtte innøvingen av

lydene i talen på ulike nivå og på ulike

måter. Det skrives ikke om ordforråd og

grammatikk, men en enkel tommelfingerregel

er at man tenker ordøvelser som

forberedende øvelser og grammatikk som

«kommenterende» øvelser til taletreningsøvelsen

som er valgt. Det er enkelt

ettersom hvert bilde også kan brukes til å

øve ord og grammatikk.

Det kan være bra å lage ritualer for

ord- og grammatikkøvelsene. Så kan

man presentere hvert nytt materiell, for

eksempel Babba-figuren, ved å beskrive

figuren med begrep som er viktige for at

Babba kan bli meningsfull for barnet.

Et enkelt grep er å tenke over hva barnet

er opptatt av snarere enn hva du skulle

ønske at barnet var opptatt av.

For å bli god til å snakke

kreves både en god uttale

og en god språklig

kompetanse.

Avhengig av hvor barnet er i sin språkutvikling

kommer Babba-figuren, eller

hvilket som helst annet materiell, til å tilføre

ulike ord. Til å begynne med handler

det mest om ord som kan benevne «ting»

(personer, dyr, saker), følelser, behov eller

handlinger. Etter hvert begynner barnet

å interessere seg for hvordan handlinger

henger sammen med «ting» og hvordan

«ting» er konstruert. Da blir det enda viktigere

med ord for egenskaper, tilstander,

handlinger og hendelser, men fortsatt på

et ganske konkret nivå. For eksempel stå,

se, høre, brun, glad og rund. Behovet for

mange ord er stort. Snart utvides barnets

interesse for omverden til å gå utover det

konkrete og den indre tankeverden tar

større plass. Samtidig begynner barnet å

teste betydning og uttale på en på en ny

måte. For eksempel; se – stirre, mørkeblå

– lyseblå, glad- trist. Nå trenger barnet

mange tusen ord fra alle ordklasser.

Et ritual for grammatikkøvelser kan

være at dere sammen kommenterer det

som skjer i lek eller på bilder. Hvis dere for

eksempel leker en gjemmelek med Babba

og barnet er tidlig i språkutviklingen, er

følgende kommentarer vanlig: Se Babba –

Babba borte – Babba tilbake. Hvis barnet

har kommet litt lengre i språkutviklingen,

ville kommentarene kanskje være på denne

måten: Her er Babba – Babba gjemmer seg

– Hvor er Babba? – Se, der kommer Babba

tilbake. Hvis barnet har kommet enda lengre

i språkutviklingen og har lyst til å leke

denne leken, vil kommentarene kunne

være: I dag vil Babba leke gjemsel. – Babba

finner et gjemmested. – Babba har gjemt seg

slik at ingen ser ham. – Hvor kan de andre

lete?- Etter en stund finner de Babba.

For å gjøre ordene og grammatikken

tydelig for barnet er det en fordel å støtte

talen med tegn, ordbilder og andre typer

grafiske uttrykksformer.

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 5


Hvordan bruke boken

I Babblarnas verden kan man leke, fantasere og ha det gøy. Hvordan dette gjøres

varierer naturligvis fra barn til barn. Tenk på at du kan ta barnets perspektiv og gjøre

leken eller øvelsen på en slik måte at det meste er gjenkjennelig, men at barnet

samtidig får en liten utfordring.

I Babblarnas verden velger man det som

passer best for barnet og den situasjonen

som barnet er i. Materiellet kan brukes på

mange ulike måter og med ulik grad av

systematikk. I Babblarnas verden finnes

det ikke noen «bør» eller «må», men det

er tilpasning som er stikkord her. Det

viktigste er at det kan være morsomt,

sette fantasien i gang og være meningsfullt

både for barn og voksne. Å skape interesse

for språk åpner for uante muligheter for

læring av språk.

Noen barn behøver bare litt hjelp for å

komme på språklig nivå med andre barn

på samme alder. Andre barn behøver ikke

hjelp, men synes det er morsomt med

språkstimulerende spill, bøker og leker.

Noen barn strever veldig med å utvikle

talespråket sitt og behøver mye hjelp for

å forebygge vansker eller for å komme

videre. Boken har derfor to ulike deler

med ulike instruksjoner.

Det ene kapittelet For deg som vil bruke

enkeltdeler av materiellet henvender seg

til voksne som hovedsakelig bare behøver

språkstimulerende materiell for barnegrupper

eller enkelte barn. Det andre

avsnittet For deg som vil arbeide systematisk

med materiellet henvender seg til

voksne med barn som har store vanskeligheter

med å utvikle talespråket.

Med Babblarnas verden ønsker vi at du,

den voksne, får:

- Inspirasjon og glede

- Kunnskap om talespråk

- Interesse for språk

- Redskap til å hjelpe

barnet å bygge opp

en motivasjon

selv og utvikle

talespråket sitt.

6

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


Materiell

Materiell med Babblarna

I Babblarnas verden kan alt skje. Med Babblarna er det gøy å trene både tale

og språk. Dette kapittelet presenterer store deler av materiellet med Babblarna

og gir tips om hvordan det kan brukes.

Se oversikt

over materiell på

www.infovestforlag.no

I bokens forslag til øvelser og i de ulike

lekene finnes en mengde basismateriell

som brukes. Her følger først og fremst en

gjennomgang av akkurat dette materiellet

i tillegg til tips om kompletterende

materiell.

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 7


Materiell

LEKEMATERIELL

Babblarna figurer, BD

Babblarna figurer, GS

Med Babblarna – figurer kan man

leke hvor som helst. Bruk dem gjerne i

basislekene (s. 25 og 31) eller i de andre

lekeforslagene (s 72 – 83), eller la barnet

bestemme og heng deg på! Det er mulig

å legge inn tale-og språktrening i hvilken

som helst lek i Babblarnas verden.

Babblarna snakker med lyden i navnet

sitt, slik at Babba sier «ba» og når Diddi

sier «skal vi leke?» blir det «di di didi?».

Når man leker med Babblarna og hermer

etter deres måte å snakke på, kan barnet

uten noen krav om prestasjon, prøve ut

ulike lyder og trene på å få til melodien i

språket. I BD-settet er de tidlige språklydene

/b/ og /d/ i fokus.

Legg gjerne til egne leker når dere leker.

Kanskje Babblarna vil reise med buss? Eller

reise ut på havet i en liten båt? Eller ha

fest med bamsen? Lek er en fin måte å lære

nye ord og bygge opp ordforrådet. Når

barna får være med å utrykke hva de vil

kan skje i leken, så jobber man automatisk

med kommunikasjon og språkutvikling.

Dersom det er nødvendig kan man gi

forslag: «Skal Dadda reise med båt? Eller

buss?» og så vente og se om barnet kan

svare med gester, tegn eller ord.

G- og S-lyden er ofte vanskelige å få til, og

hvis man vil jobbe ekstra med dem er det

bare å finne frem Gagga, Giggi, Goggo

og Sassa, Sissi og Sosso. En fordel med

Babblarna er at det er lett å tilpasse vanskelighetsgraden

på lekene til barnet. Man kan

leke at Sosso kan sssove, og hjelpe til med

å re sssengen, eller så kan man, hvis man

vil gjøre det vanskeligere, la barnet ta med

Sosso på oppdagelsesferd og lete etter ord

som begynner på

«sss». Hvis barnet

konsekvent blander

sammen to

lyder, for eksempel

/d/ og /g/, noe som

er veldig vanlig,

kan man tilpasse

ved å leke med

nettopp Dadda og

Gagga sammen.

Ettersom det bare

er d- og g- lyden

som skiller navnene,

blir det tydelig

for barnet i leken

at det faktisk er to

ulike lyder!

8

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


Tisell/Johansson/Schubert/Hagstrand

Hatten Forlag

Tisell/Johansson/Schubert/Hagstrand

Hatten Forlag

Tisell/Johansson/Schubert/Hagstrand

Hatten Forlag

Tisell/Johansson/Schubert/Hagstrand

Hatten Forlag

Materiell

BØKER MED BABBLARNA

Å lese bøker er som kjent veldig bra for barnets språkutvikling! Alle bøkene fokuserer på en eller

flere egenskaper. På den måten stimuleres barnets tidlige språkutvikling uten at vi tenker på det.

Mer om dette kan dere lese nedenfor under de respektive bøkene. Et generelt tips er å la barna

være aktive under boklesingen. Lokk barna til å svare på spørsmålene i bøkene, og tenk på at svaret

også kan komme som et tegn eller en gest. Se på bildene etter spennende ting dere kan sette

ord på og ikke føl dere låst av det som står i teksten. Når barnet er kommet i gang med å snakke/

tegne kan man for eksempel si «Babba bader i badekaret» heller enn bare «Babba bader». Hvis

man tenker at man hele tiden kan være ett skritt foran barnet i det man sier, så er man en bra modell

for hvordan barnet kan utvikle språket sitt og hva barnet kan si neste gang.

Dadda besøker

en venn

Her får vi være med

Dadda når han drar

og hilser på de andre

Babblarna. Barnet får

gjette hvem som gjemmer

seg bak de ulike dørene som Dadda,

med barnets hjelp, banker på. «Hvem bor

her?» Boken passer ekstra bra for barn

som behøver å være motorisk aktive for

å orke å sitte og lese en bok. Man jobber

også systematisk med spørreordet «hvem»

og på å oppfatte forskjellen mellom

språklyden /b/ og /d/.

Babblarnas hus

I Babblarnas hus, byr

på et spennende eventyr

der det skjer ulike

ting inne i alle kriker

og kroker av huset.

Gjennom blant annet

å titte gjennom nøkkelhull, se i skap og

bak gardiner får vi se hva Babblarna gjør

i huset sitt. « Hva skjer der inne?» Svaret

er en veldig fin mulighet til å øve på ord

for handlinger (verb), to – til treords-setninger

og uttale.

Bobbos veske

I boken, I Bobbos

veske, har Bobbo

samlet alle tingene

til vennene sine i en

veske. Ting for ting

plukkes ut av vesken

og sammen med Bobbo må vi finne ut

hvem sine ting det er. Samtidig trener

vi på ordforråd og eiendomspronomen.

(Bobbo sin, Diddi sin) genitivs endelser

(Bobbos, Diddis).

Hvor er Babbas ting?

I, Hvor er Babbas

ting, har Babba mistet

alle tingene sine og

vi må hjelpe til med

å finne dem. Boken

fokuserer særlig på

spørsmålet «hvor»? Og når vi svarer trener

vi på forholds ord som på, under og bak

(preposisjoner).

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 9


Materiell

Ressurspakke tale & språk

i Babblarnas verden

Materiellet i ressurspakken er DIY (do it yourself).

Innholdet kommer på stivt A4 papir og alle kort og figurer klipper du ut selv.

Pakken inneholder Vokal og stavelsesfigurer, Ordfigurer, Fonemkort, Ordlotto og Lydbøker.

10

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


Materiell

Vokal og stavelsesfigurer

Stavelsesfigurer er et materiell med

dobbeltsidige kort. Kortene viser samtlige

mulige stavelser på norsk som består av

en konsonant og en vokal. Alle norske

konsonanter brukes både før og etter

vokalen med unntak av ng-lyden ŋ som

ikke opptrer før vokalen og h-lyden og tje

lyden ç som ikke kan stå etter vokalen.

Hver stavelsesfigur er tegnet som en stor

bokstav av vokalen. Den store bokstaven

er brukt for å kunne sammenlignes med

den lille formen av bokstaven som også

er skrevet på hvert kort. Stavelsesfigurene

har føtter, øyne og munn. Munnens

utseende varierer etter hvor i munnen

konsonanten i stavelsen lages. Fargen på

stavelsesfigurene er bestemt av konsonanten

i stavelsen. Fargevalget stemmer

overens med fargene på fonemkortene i

materiellet Fonemkort. Noen stavelsesfigurer

har kanter, mens andre ikke har

det. Kantene markerer at konsonanten er

stemt.

Stavelsesfigurens fremside viser stavelsen

konsonant + vokal mens baksiden viser

stavelsen vokal + konsonant. Stavelsesfigurene

kan brukes for å øve på målrettet

lytting av stavelser, uttale av stavelser,

sortering og klassifisering, fleksibilitet og

bytte av konsonanter og/eller vokaler. De

kan også brukes til å bygge ord av to eller

flere stavelser. Men da må minst en stavelse

betones. Materiellet Stavelsesfigur bygger

videre på materiellet Stavelsesfigurer.

Stavelseskortene er mer abstrakte og stiller

høyere krav til hukommelsen.

Stavelsesfigurer kan brukes som et

basismateriell til mange ulike øvelser.

Det kan være øvelser som trener på en

god uttale av enkle stavelser, det kan være

øvelser som øver prosodi, og det kan være

øvelser som øver bevisstheten om uttale

og fonologi.

Grunnregelen i alle øvelser er alltid å

begynne med å lytte, uansett hva hensikten

med øvelsen er. Det gjelder å gi barnet

mange muligheter til å lytte ut likheter og

ulikheter mellom ulike stavelser. Dersom

barnet behersker å diskriminere mellom

for eksempel pi – bi betyr det ikke at

barnet klarer å skille mellom p og b i alle

vokalsammensetninger.

Å øve uttale med stavelsesfigurene er

enkelt. Det aller enkleste er å gjøre imitasjonsleken

«snu et kort og gjenta lyden

den voksne sier». Litt vanskeligere blir det

om imitasjonsmomentet tas bort. Enda

litt vanskeligere blir det om to-tre eller

flere kort plasseres på bordet og barnet

kan bytte uttale for hvert kort.

Man kan også bygge ord med stavelsesfigurene.

To stavelser, for eksempel ka + ba

har form som et ord, selv om det ikke betyr

noe på norsk. Det blir et nonord. Men for

at stavelsessekvensen kan kalles et ord må

det være et betoningsmønster. Det går

utmerket å bruke en knapp eller en mynt

for å markere hvilken stavelse som kan ha

betoning. Andre stavelser, for eksempel

ka+ke blir faktisk et ordentlig ord.

Stavelsesfigurene kan sorteres og klassifiseres

utfra ulike kriterier, for eksempel

vokalens utseende, farge, fargenyanse,

kanter eller munnens utseende. Disse

lekene er en slags førbevissthet om uttale

og fonologi, og man må selvsagt sette ord

på det man gjør. Samtalen rundt de ulike

øvelsene er den viktigste forberedelsen på

vei mot fonologisk bevissthet.

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 11


Materiell

Ordfigurer

Dette materiellet består av 51 Ordfigurer.

Figurene tilhører 17 familier. Dere kan

leke med figurene som store papirdukker,

spille rollespill, fantasere rundt hvem

figurene er og hva de gjør.

Den voksne kan styre leken slik at

barnet på en enkel og morsom måte blir

kjent med nye begrep, øver på å bytte

roller i en dialog og på å se saker og ting

fra ulike perspektiv.

Ordfigurene kan også brukes til å øve

på å lage setninger og ordbøying, men hovedhensikten

med dem er å tydeliggjøre

lyd og lydkombinasjoner. Papirdukkene

ordfigurer kan byttes ut med konkrete figurer

som har samme navn. Du kan leke

mange ulike leker med ordfigurene.

Mål:

Familie

m

n

b

p

d

t

g

k

f

v

s

j

h

l

Familiemedlemmer

Memme, Mommo, Mummu

Nanna, Ninni, Nønnø

Bebbe, Bæbbæ, Bøbbø

Peppe, Pippi, Pøppø

Duddu, Dåddå, Dæddæ

Tatta, Tytty, Tættæ

Gåggå, Gæggæ, Gøggø

Kikki, Kykky, Kåkkå

Fiffi, Fuffu, Fyffy

Vovvo, Vuvvu, Våvvå

Sassa, Syssy, Sæssæ

Tjatja, Tjotjo, Tjøtjø

Jejje, Jojjo, Jøjjø

Sjasja, Sjusju, Sjæsjæ

Hahha, Hihhi, Hohho

Lelle, Lullu, Lållå

Med ordfigurene kan man leke mange

ulike leker. Det er egentlig bare fantasien

som setter grenser for hva som er

mulig. I lekens form får barnet varierte

opplevelser og erfaringer av de fonologiske

fenomenene som det øves på, på

en morsom måte. Barnets innsikt og

bevissthet om talen vokser og ferdigheter

til auditiv oppmerksomhet, diskriminering,

utholdenhet og minne, pust, rytme

og tonebevegelser, veksling sterk- svak og

artikulasjon stimuleres. I lekens vesen ligger

gjentakelser og muligheter til samspill

med andre barn.

1. Barnet (og den voksne) leker, fantaserer

og har det gøy!

r

Rerre, Ryrry. Rårrå

2. Barnet trener på å lytte, spesielt på

å høre forskjell på små forskjeller i

uttalen av ord.

3. Barnet trener uttale.

4. Barnet øker bevisstheten om det norske

språkets vokaler og konsonanter.

I tabellen finner du familienes navn. De

som tilhører samme familie – de som

visuelt likner hverandre – har navn som

ligner hverandre. Navnene baserer seg på

teorier om barns auditive persepsjonsutvikling

og barns talemotoriske utvikling.

En figur i hver familie har et navn som

i følge teorien kan være lett å uttale. De

andre medlemmene i samme familie

har navn som skaper viktige auditive

motsetninger.

12

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


KAPITTEL 1.


Kapittel 1 – Basisøvelser/basisleker

Forslag til øvelser for barn som akkurat

har begynt å forstå hva et ord er

Øvelsene i dette kapittelet har til Fokus å gjøre barn og voksne fortrolige med et ritual i

språktreningen. Materiellet er konkrete figurer og antallet øvelser er begrenset til noen

basisøvelser. Hvis man vil variere treningen, er det også forslag til flere øvelser.

Materiell som er aktuelt for øvelsene er:

Babblarne som plastfigurer, vokaler i

plast, tre, leire eller annet materiell.

Metodikken går ut på å bygge opp et

fast ritual, som barn og voksne kjenner

igjen. Dette ritualet kommer til å bli

brukt over lang tid med mindre variasjoner.

Faste ritualer er en måte å spare

energi. Det er selvsagt viktig å tilpasse

ritualene til erfaringene og omstendighetene

rundt hvert barn. I det følgende gis

et forslag til et fast ritual - som etter hvert

altså kan individualiseres!

I dette avsnittet presenteres 3 periodeplaner.

En periodeplan er en tabell som

forteller om hvilket materiell og metode

som kan brukes i en spesiell periode.

Hvor lenge en periode varer, blir bestemt

før dere begynner med øvelsene. En

periode må ikke være så kort at barnet

ikke rekker å bli kjent med materiellet og

øvelsene. En periode må heller ikke være

så lang at barnet klarer alle øvelsene på

egen hånd. Mange mener at 4 uker er en

passelig periode.

Viktige begreper i dette kapittelet:

• Figur betyr smådukker eller

papirdukker samt taktile vokaler

og konsonanter.

• Navn betyr betegnelse for en figur.

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 23


Kapittel 1 – Basisøvelser /basisleker

INNLEDENDE ØVELSER MED VOKALER

Hensikt: Øve på å høre forskjell på de 9 vokalene. Det er ingen krav om at barnet selv kan uttale vokalene!

Grunnleggende øvelse:

• Begynn med vokalen A. Tegn og uttal

vokallyden mange ganger! Barnet kan

lytte, se og kjenne vokalfigurens form.

Gjør på den samme måten med vokalen

I. Lek med begge vokalfigurene og veksle

mellom å si A og I. Utvid lytteøvelsen

med en vokal om gangen etter rekkefølgen

i tabellen. Til slutt lytter barnet på

ni forskjellige vokaler.

Fonemnivå

Vokalfigurer

1

2

3

4

5

6

7

8

9

24

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN


Kapittel 1 – Basisøvelser /basisleker

BASISØVELSER /BASISLEKER 1 – 6

1. Navnelek

Hensikten er at barnet kan assosiere/

koble sammen et navn med en figur

som enten er konkret eller grafisk.

Gjør følgende:

• Presenter en figur om gangen.

Lek med den på alle mulige måter

for å gi barnet så mange anledninger

som mulig til å høre navnet og se

figuren. Enkle ta-og-gi leker, leggei-vesken

leker eller ta-opp-av–esken

leker kan passe for mange barn.

• Så snart du tror at barnet assosierer

navnet med figuren, tar du

bort figuren.

• Gjør det på samme måten med de

andre figurene i denne øvingsperioden.

2. Velge-lek

Hensikten er at barnet kan høre

forskjell på navnene på figurene

Gjør følgende:

• Så snart to dukker i samme kategori

(smådukker, papirdukker, stavelser,

vokaler og konsonanter) er

presentert, kan de brukes sammen.

Du kan for eksempel legge dem

ved siden av hverandre på bordet.

• Så kan du be barnet om å gi deg

en av de to figurene. Jo flere valgmuligheter,

jo vanskeligere er det

for barnet.

• Gi 100 % hjelp hvis oppgaven er

for vanskelig. Gjør heller oppgaven

sammen enn at barnet kan

føle seg usikker.

3. Gjette-lek

Hensikten er at barnet kan kjenne

en figur uten å se den og barnet kan

dessuten kunne assosiere /gjette navnet.

Det trengs en ugjennomsiktig

pose til denne øvelsen..

Gjør følgende:

• Legg en figur i posen, Barnet får

putte hånden sin ned i posen og

kjenne og gjette hvilken figur det er.

Ta opp figuren og titt på den, gjettet

dere riktig? Barnet får selvfølgelig

svare med tegn eller peke på bilde av

de figurene som brukes.

• Jo flere figurer som presenteres i

Navneleken, desto flere kan legges

i posen samtidig. Jo flere figurer, jo

vanskeligere er leken.

4. Huskelek

Hensikten er at barnet kan huske

navn.

Gjør følgende:

• Legg en figur på bordet. Snakk

om hva den heter.

• Legg en duk over dukken eller

gjem den på en annen måte.

• Spør hvem som gjemmer seg

under duken. Barnet får selvfølgelig

svare med tegn eller

peke på et bilde av figuren.

• Etter hvert som flere figurer blir

presentert, kan dere gjemme to

– tre figurer samtidig.

5. Speilelek

Hensikten er at barnet kan herme den

voksnes bevegelser = tegnbokstaver og

lyd = tegnbokstavenes lydering.

Gjør følgende:

• Legg frem den konkrete eller grafiske

figuren (vokal eller konsonant)

som det kan øves på.

• Gjør bokstaven langsomt og

overtydelig med tegn. Samtidig

sier du bokstavlyden langsomt og

overtydelig.

• En voksen hjelper barnet med å forme

hånden til modellens bokstav,

og sier også vokallyden for barnet

hvis barnet ikke selv sier lyden.

• Barnet kan ha 100 % hjelp til å

gjøre bevegelsene om det trengs.

6. Sanglek

Hensikten er at barnet kan lytte

til samme stavelser mange ganger

i ulike melodiske og rytmiske

øvelser.

Gjør følgende:

• Velg en sang som dere pleier å

synge. Bytt ut ordene med den

stavelsen som bygger på navnet

til den aktuelle dukken eller

papirdukken.

• Tegn både konsonant og vokal

samtidig som du synger.

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN 25


art.404-GC1.indd 20 2009-07-03 21:40:37

art.404-GC1.indd 22 2009-07-03 21:40:38

art.404-GC1.indd 1 2009-07-03 21:40:26 art.404-GC1.indd 3 2009-07-03 21:40:27 art.404-GC1.indd 4 2009-07-03 21:40:28

art.404-GC1.indd 18 2009-07-03 21:40:36 art.404-GC1.indd 20 2009-07-03 21:40:37

art.404-GC1.indd 22 2009-07-03 21:40:38

Kapittel 1 – Basisøvelser /basisleker

PERIODEPLAN 1

b

Hensikten er at barnet kan

høre forskjell på a, i og o, både

når de er i navnene Babba,

Bibbi, Bobbo og som vokaler

alene.

art.404-GC1.indd 18 2009-07-03 21:40:36

b

PERIODEPLAN 2

d d

Hensikten er at barnet kan

høre forskjell på vokalene a,

i, o når de er i navnet Dadda,

Diddi og Doddo samt konsonantene

b og d i navnene

Babba-Dadda, Bibbi-Diddi

og Bobbo-Doddo.

PERIODEPLAN 3

g g

Hensikten er at barnet kan høre

forskjell på vokalene a, i og o når

de er i navnene Gagga, Giggi og

Goggo samt konsonantene b og d,

og i navnene Babba-Dadda-

Gagga, Bibbi-Diddi-Giggi og

Bobbo-Doddo-Goggo..

LYDFOKUS MATERIELL BASISØVELSER

Fonologi

Ordnivå Babba Bibbi Bobbo

Fonemnivå

a i o

1. Navnelek

2. Velgelek

3. Gjettelek

4. Huskelek

5. Speilelek

6. Sanglek

LYDFOKUS MATERIELL BASISØVELSER

Fonologi

Ordnivå Dadda Diddi Doddo

Fonemnivå

b d

1. Navnelek

2. Velgelek

3. Gjettelek

4. Minneslek

5. Speilelek

6. Sanglek

Lekene 2 – 5 omfatter alle

figurene som er presentert,

også Babba, Bibbi og Bobbo

og a, i, o.

LYDFOKUS MATERIELL BASISØVELSER

Fonologi

Ordnivå Gagga Giggi Goggo

Fonemnivå

g

a

b

g

i

d

o

1. Navnelek

2. Velgelek

3. Gjettelek

4. Huskelek

5. Speilelek

6. Sanglek

Lekene 2- 5 omfatter alle

figurene som er presentert,

også Babba, Bibbi, Bobbo,

Dadda, Diddi og Doddo. Samt a,

i, o, b og d

26

TALE OG SPRÅKTRENING I BABBLARNAS VERDEN

More magazines by this user