Unikum november 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | November 2019 

MY GIRLFRIEND 

HAS A BOYFRIEND 

WHO IS NOT ME 

UiA taler med to tunger på LGBT? | Statsbudsjettet: «de tar med den ene hånda og gir med den andre | ruspolitikken hvis jeg var diktator

LEDER 

BRYR UIA SEG OM HOMOFILE 

ELLER BARE LATER DE SOM? 

Mens «alle» andre universiteter var villige til 

å bryte flaggloven ved å bytte ut det norske 

flagget med PRIDE-flagget på den tiden av 

året, for å vise at de var villige til å gjøre sivil 

ulydighet for å vise hvor sterkt de brant for 

mangfold og inkludering, gjorde UiA mye for 

å kompensere: regnbuefargede vimpler over 

alt og et regnbuegangefelt. Jeg ble oppriktig 

rørt og stolt over UiA og Kristiansand. 

Men ting har forandret seg. 

Mange har de siste ukene gjort sitt for å 

få meg til å føle meg som en lettkrenkelig 

ungdom. Jeg snakker så klart om Q42-saken. 

Representanter fra Studentparlamentet 

har kritisert UiA for å holde obligatoriske 

konferanser på Q42. Hvorfor det? Fordi 

bygget er eid av Filadelfia, en av de kristenkonservative 

bastionene som står i 

spissen for å spre meninger som til den 

dag i dag gjør at Skeiv Ungdom ikke kan gå 

i 17. mai-toget fordi de vil bli spyttet på. 

Filadelfia er kategorisk anti-homo. De anerkjenner 

ikke likekjønnet samliv og homofile 

får ikke bli ledere i deres organisasjon. 

UiAs obligatoriske arrangementer for studenter 

i Filadelfias lokaler har resultert i minst 

228.000 kroner i lommene til homohaterne. 

Men tenkt på følgende tankeeksperiment 

jeg har stjålet fra studenten som 

opprinnelig reiste problemet: 

Nordfront eller en annen rasistisk organisasjon 

ønsker å etablere seg på konferansemarkedet 

og lager lokaler som ikke bare utkonkurrerer 

Kilden og Q42 på kvalitet, kapasitet og pris; de 

er de eneste som er tilgjengelige den dagen 

som passer best for UiA. Hva skulle UiA gjort? 

Jeg antar vi alle er enige om at UiA verken burde 

eller ville leid lokaler av en rasistisk organisasjon. 

De hadde gjort alt de kunne for å flytte 

arrangementet eller i verste fall kansellert det. 

Hva betyr det? Det er mer legitimt 

for UiA å diskriminere basert på seksuell 

legning enn etnisitet. 

Hvorfor det? «Nordfont kunne vi så klart aldri 

leid av, men har du sett interiøren til heterofront? 

Nydelige kjøttboller i kantina også!» 

Slapp av, UiA. Dette er så klart ikke verdens 

undergang. Vi gjør alle feil og i en by som denne 

er homofobiske organisasjoner så mange og 

mektige at man ikke nødvendigvis tenker over 

hvor fryktelige de er. Vi har alle gjort ting vi 

ikke har skjønt at var galt, blitt konfrontert 

med ny informasjon og endret oss deretter. 

INNHOLD 

4 UiA taler med to tunger på mangfold? 

6 «Regjeringen tar med den ene 

hånda og gir med den andre 

8 Kun elleve vil ha «den mest attrak 

tive jobben en student i Agder kan ha» 

9 Studentnytt 

11 Brexit: Utsettelse på utsettelse på utsettelse 

12 Rusreformen hvis jeg var diktator 

15 «Æ tar det imorra» - en 

tekst om prokrastinering 

16 My Girlfriend Has a Boyfriend Who is Not Me 

20 I går var jeg Kanye 

24 Unikum Prøver: StorySLAM 

26 Unikum Digger: Cinemateket 

27 Kulturkalender 

28 Hvordan du leser på nett 

30 Poesi: Dissio 

32 Short story: Heaven or Hell? 

35 Sinnafilosofen: skjønnhetspress 

36 Tegneserier 

37 5 myths about envirnomental issues 

38 Satirikum: Scar did nothing wrong 

40 Satirikum: SiA har laget ny podcast 

UiA forsvarer det med at Kilden er det eneste 

alternativet for konferanser med så mange 

studenter og at de ikke hadde kapasitet 

på tidspunktene som passet UiA best. 

Ubeleilig. 

Dette er en tilgivelig synd hvis 

dere endrer oppførsel. 

Fra og med nå kan dere aldri mer samarbeide 

med Q42 og fremstå som en progressiv organisasjon 

som er opptatt av mangfold. Dere må velge. 

Vegard Møller 

redaktor@unikumnett.no 

902 35 908 

Dette argumentet kan til og med slå deg 

som overbevisende ved første øyekast. 

Your move, UiA. 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 902 35 908 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert november 2019 

Utgave nummer 9 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Vegard Møller 

REDAKTØRER: 

Vegard Mller, Dina Tegnander, Åsne Ingersdatter, 

Vilde Svanberg Hagen, Enes Mala 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Lisa Halvorsen 

FORSIDE: 

Creative Commons 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Vegard Møller, Emil O. Espeland, Kristin Knutsen, 

Marius Jahnsen, Adam Tzur, Helene Alsaker, Trym 

Staurheim, Silje Lippmann, Tobias Klausen, Tommy 

Kausland 

ILLUSTRATØRER: 

Rebekka Yr Arngrimsdottir, Lisa Halvorsen, Marius 

Jahnsen, Linn Cecili Fredriksen, Mathias Dønnestad 

Steinar Esperås, Vegard Møller. 

FOTOGRAFER: 

Mats Sauro Høimyr, Andreas Guthe, Vegard Møller, SV, STA, UiA 

DESKEN: 

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil Olai 

KORREKTUR: 

Vegard Møller, Mats Høimyr, Emil Olai 

DAGLIG LEDER: 

Andreas Guthe 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

800 

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 3

AKTUELT 

FOTO: UIA OG MATS HØIMYR 

uia møter kritikk for å bruke q42 

4 

Selv om UiA var et av få universiteter som ikke 

valgte å bryte flaggloven ved å erstatte det Norske 

flagget med PRIDE-flagget i høst, markerte 

de Skeive Sørlandsdager med et regnbuefarget 

gangfelt og tilsvarende vimpler, tilsynelatende 

for å markere seg som en organisasjon som 

tar mangfold på alvor. Likevel har de arrangert 

obligatoriske konferanser for studenter på 

Q42 som har resultert i minst 228.000 kroner i 

kassa til Filadelfia, en konservativ kristen menighet 

som ikke anerkjenner homofilt samliv 

og heller ikke lar dem bli ledere. Er det faktisk 

viktig for UiA å feire mangfold, eller handler 

det om å se ut som de bryr seg om mangfold? 

Vi har snakket med studenten som først 

tok opp problematikken. Vedkommende 

insisterer på anonymitet. Hvorfor? 

· Jeg er en religiøs utbryter. Jeg vokste opp i en 

kristenkonservativ sekt hvor reglene gjør at det 

å stille opp i media og eksponere meg kan ødelegge 

de familiære relasjonene jeg har i dag. 

Studenten ønsker at UiA skal avslutte alle obligatoriske 

arrangementer på Q42. I november skal det 

tas opp i Studentparlamentet hva studentene ved 

UiAs offisielle mening skal være. Fædrelandsvennen 

meldte først om saken som førte til enorme 

reaksjoner, blant annet om at studenter er for 

fintfølende. De har misforstått, sier studenten: 

· De forstod ikke hva saken dreide seg om. UiA 

har ikke tilrettelagt godt nok for alle studenter 

som ikke føler seg komfortable med å bli tvunget 

til å møte opp på Filadelfias bygg og oppfordret 

til å legge igjen penger i “Fildafelfia-kantina». 

PROFOUND er et tverrfaglig samarbeid mellom 

profesjonsutdanningene sykepleie, sosionomer, 

vernepleie, barnevern, lærer og 

barnehagelærer. Studentene som ikke møtte 

opp på konferansen fikk straffeoppgaver. 

Filadelfia Kristiansand er en dypt konservativ pinsemenighet 

som oppfatter homofili som “avsporet 

seksualitet”. De er også kategoriske abortmotstandere 

og er mot sex før ekteskap. Er dette virkelig i 

tråd med UiAs verdier? 

«Ja, det er rart at de fremmer seg så eksplisitt 

som en liberal og sekulær institusjon 

som er åpne for mangfold, men 

likevel handler tjenester fra organisasjo-

ner som representerer alt annet enn det» 

Er det ikke redelig å velge tilbyderen 

med best lokale og best pris? 

- Hvis du bruker den logikken, la oss si 

at Nordfront eller en annen nazistisk 

organisasjon vil etablere seg på konferansemarkedet 

og er bedre og billigere 

enn Q42. Da må man vel leie av dem? 

Vi spurte kommunikasjonsansvarlig Paal Pedersen 

om det er riktig at UiA har profilert 

seg som opptatt av seksuelt mangfold? 

- Ja, vi har gjort flere tiltak for å markere 

klart og tydelig at vi er opptatt av mangfold, 

blant annet ved regnbuefeltgangefeltet. 

Stemmer ikke det dårlig overens med 

å legge penger i kassa til en anti-homofil 

organisasjon som Filadelfia? 

- På disse arrangementene var det nødvendig med en 

kapasitet på 800-900 mennesker. Så vidt vi vet var 

det kun Kilden som hadde tilsvarende kapasitet. 

Så hvorfor falt valget på Q42 og ikke Kilden? 

- Vi tok en vurdering på dette og det skjer mye 

på Kilden, så de er ikke alltid tilgjengelige. Vi tok 

dessuten en vurdering av livssynspreg på Q42 og det 

var ingen å finne. De tilgjengelige datoene på Q42 

passet dessuten veldig godt med utdanningsplanene. 

Pedersen kan opplyse om at Kilden ikke var 

tilgengelig på de aktuelle tidspunktene denne 

gangen, men at de vil bli vurdert i neste runde. 

La oss sette opp et tankeeksperiment hvor Nordfront 

eller en annen nazistisk organisasjon 

etablerte seg på konferansemarkedet. Det var 

ingen hakekors eller andre tegn på at konferanselokalene 

tilhørte nazister. De er ikke bare 

billigere og bedre enn både Kilden og Q42, men 

de er de eneste som er tilgjengelige på de dagene 

dere ønsket. Ville dere leid av Nordfront eller 

forsøkt å endre dato på arrangementet? 

- Det er et søkt hypotetisk scenario. Vi ville 

alltid gjort en selvstendig vurdering. 

Pedersen sier de har lyttet til klagene og vil ta det 

med i fremtidige vurderinger av konferanselokaler. 

TEKST: VEGARD MØLLER 


FOTO: VEGARD MØLLER, SV, STA & ANDREAS GUTHE 

«REGJERINGEN TAR 

MED DEN ENE HÅNDA 

OG GIR MED DEN ANDRE» 

Regjeringen presenterer studentene 

som budsjettvinnere. Andre mener 

det er ren løgn. Regjeringa tar 

med den ene hånden og gir med den 

andre, sier Mona Fagerås (SV). 

7. oktober la Siv Jensen frem det foreslåtte statsbudsjettet 

for 2020 som etter alt å dømme blir stående, 

siden det kommer fra en flertallsregjering. Vi oppsummerer 

de viktigste punktene for deg som student. 

1) Fullføring av 11 måneders 

studiestøtte 

Dette har vi visst lenge at vi skulle få, men det 

har også vært en kamp for studentbevegelsen 

over mange år. Opptrappingen har begynte med 

en uke i året fra 2016 til i år. I juni får du altså 

8.265 kr. Total studiestøtte er nå 121.220 

Regjeringen har presentert studentene som budsjettvinnere, 

men i justerte tall har ikke studentene 

fått mer. De nye tiltakene er finansiert av 

sparinger regjeringen har gjort andre steder. 

Andreas Landmark (SV) mener 

studentene ikke vinner 

noe på det nye budsjettet. 

- Totalt sett har ikke studentene fått mye de siste 7 

årene med sittende regjering. Det er bra at 11.mnd 

studiestøtte kommer. Studentene får nå også støtte 

i Juni, men det har vært forespeilet lenge. Studentene 

har ikke mistet noe i budsjettet, så en kan ikke si 

de er tapere, men de er heller ingen stor vinner. 

2) Ny levekårsundersøkelse 

for studenter 

Det er snart ti år siden sist gang man undersøkte 

faktiske økonomiske levekår for studenter som 

arbeidsmengde, lønn, gjeld, forbrukslån og grad 

av økonomisk avhengighet av foreldrene. 

6 

3) Bevilgning av 2200 studentboliger 

nasjonalt 

NSO og STA krevde 3000. Det er vanskelig å 

si hvor mye dette betyr for deg her og nå, da 

SiA er klare til å bygge nye boliger på Lund 

Torv så snart de får lov av kommunen. 

4) Fullt foreldrestipend for de som får 

barn i overgang mellom studier og jobb 

KrF er i regjering ser vi. Studenter som får barn på 

slutten av studiene eller like etterpå har frem til nå 

ikke hatt rett til foreldrepenger gjennom NAV. 

De som før har fått 0 får nå 148 000 i foreldrestipend 

i overgangen fra studier til jobb. 

Et mye omdiskutert tema denne høsten har 

vært mangel på studentboliger, spesielt i de store 

byene. Norges student organisasjon (NSO) 

krever 3000 nye boliger, mens budsjettet har 

lagt til rette for å bygge kun 2200 av disse. 

- Antall studentboliger er det man kanskje har forventet, 

men vi hadde håpet på mer. De legger opp til 

2200 boliger, mens SV har lagt frem forslag om 4000. 

Grunnen til at vi ønsker flere studentboliger handler 

om at det er stor etterspørsel og lite tilbud om steder 

å bo. Mangel på studentboliger presser opp prisene på 

det private markedet. I tillegg blir studentene spredt 

og tilfeldig boende. I Kristiansand er dette ikke det 

største problemet, men det synes tydelig i storbyene.

AKTUELT 

STA-leder Benedicte Nordlie synes ikke 

budsjettet var revolusjonerende godt, 

men mener det er positivt at de vil ha 

inn en levekårsundersøkelse. 

Det er som sagt snart 10 år siden sist en slik undersøkelse 

har blitt gjennomført for studenter. 

“Regjeringa tar med den ene hånden og gir med 

den andre”, sier Mona Fagerås (SV) til Universitas. 

Hun mener de finansierer levekårsundersøkelsen 

og økt studiestøtte med å spare inn på de 

nye stipendreglene som kun gir 25% stipend til 

de som ikke fullfører bachelor eller høyere grad 

og reduksjon av fratrekk på studielånsrenten. 

Christine Alveberg (V) er veldig 

fornøyd med statsbudsjettet. 

- Levekårsundersøkelsen som har vært det aller største 

gjennomslaget i år hvert fall. Dette setter studentenes 

både fysiske og psykiske helse i fokus. De vanlige 

mindre undersøkelsene gir oss tall, men går ikke like 

mye i dybden som en levekårsundersøkelse vil. Denne 

undersøkelsen vil gjøre det lettere å finne kjernen 

av problemene vi ser og vil bidra til at institusjonene 

selv kan gjøre egne undersøkelser basert på funnene. 

Vi ønsker jo at UIA skal gjennomføre sin egen blant 

studentene her for å få mer konkrete tall og bedre 

tiltak mot det vi allerede har av problemer lokalt. 

I likhet med både SV og NSO synes STA at studiestøtten 

bør kobles opp mot grunnbeløpet av folketrygden. 

Det vil si at studentene får støtte som er 1,5 ganger 

grunnlaget for folketrygd. Da vil studiestøtten automatisk 

øke i takt med resten av den norske økonomien. 

- Mens alle andre får lønnen sin justert med tanke 

på pris og lønnsvekst i samfunnet står studentene 

på stedet hvil fordi den studiestøtta vi får ikke øker 

i takt med resten av samfunnet. Det er en kamp vi 

har kjempet lenge og noe som burde bli tatt seriøst. 

Det bør bli gjort noe med det før det tar så lang 

tid at samfunnet for lengst har gått videre. Derfor 

hadde vi håpet at regjeringen ville koblet studiestøtten 

opp mot 1,5G i budsjettet, noe de ikke gjorde. 

Regjeringen har fått mye kritikk fordi det ser ut som 

de kun har flyttet penger rundt og ikke bevilget mer 

penger generelt. 

Hun trekker spesielt frem opptrapping 

av studiestøtten. 

- Endelig er 11 måneder studiestøtte en realitet. Det 

har vært en kampsak for både studentbevegelsen 

og Venstre i mange år. Dette er en stor seier og et 

viktig skritt på veien til å realisere heltidsstudenten. 

Hun er også meget positiv til endringene i foreldrestipend 

og står fast på at studentene er vinnere. 

Også Alveberg mener støtten må kobles til 

grunnbeløpet og trekker med det samme frem 

at Venstre har gjort mye for studentene. 

- Det er bra at vi har klart å snu en negativ trend 

som vi overtok etter Stoltenberg-regjeringen, men 

studentenes kjøpekraft bør ikke være avhengige 

av det politiske landskapet i Norge. Høyere 

utdanning er et av de beste virkemidlene vi har 

i samfunnet for å utjevne sosiale forskjeller, derfor 

må vi sørge for at absolutt alle har råd til å 

være studenter, ikke bare de med rike foreldre. 

TEKST: HELENE ALSAKER OG VEGARD MØLLER 


AKTUELT 

kun elleve vil ha «den mest attraktive 

posisjonen en student i agder kan ha» 

Onsdag 13. November 2019 kl 16.15 

i rom A7-001 skal Velferdstinget velge 

hvilke studenter som får bli med i 

SiA-styret. SiA omsetter for rundt 250 

millioner i året og er ansvalige for SiA 

Bok, Østsia, Bluebox, Spicheren, kantina 

og mye mer. Styret består av to ansatte, 

tre UiA-ansatte og fem studenter. Siden 

styreleder er student og har to stemmer, 

dominerer studentene 6-5 i hver eneste 

beslutning som tas av organisasjonen. 

Elleve studenter har så langt stilt til valg. 

Det er historisk høyt. Men skulle man 

ikke tro flere studenter ville styre SiA? 

FORTSATT MULIG Å STILLE 

Siste frist er fem minutter før valget, forteller 

Johnsen. Det er bare å møte opp på A7-001 og rekke 

opp hånda når de spør om det er flere som vil stille. 

Du blir bedt om å holde en tale på fem minutter. 

Det er for sent å bli intervjuet, men Thomas oppfordrer 

alle til å stille. Spesielt folk utenfor UiA. 

· Alle studenter i Agder kan stille. Vår største 

utfordring er å få kandidater fra høyskolene. 

Derfra har til nå kun én stilt. 

Avtroppende styreleder Jacob Haugmoen 

Handegaard gikk til valg på åpenhet. Thomas 

anbefaler andre å gå til valg med en 

spesifikk strategi og poengterer at erfaring 

fra styreverv på ingen måte er noe krav. 

8 

Jacob Haugmoen Handegaard, nåværende styreleder 

stiller ikke til gjenvalg. En student ble valgt for 

to år og har ett igjen. Det er altså fire ledige faste 

plasser og fem ledige varaposisjoner; 11 personer 

kjemper med andre ord om 9 plasser. På forrige 

møte var det tre faste som ikke kunne dukke opp, 

så varamedlemmer har utvilsomt noe å gjøre. 

VT-leder Thomas Johnsen er relativt fornøyd. 

· Det er ikke lenger 100% sjanse for å 

bli vara. Dette er historisk bra! 

Sjansen er i skrivende stund 81% for å bli 

valgt. Omtrent like stor som sjansen for å score 

på et straffespark i fotball. Studentene får 

· Du må ha viljen til å sette deg inn i ting og 

motivasjon til å gjøre en jobb for studentene. 

Sett deg inn i SiA og finn ut hva du ville 

gjort hvis det var du som styrte skuta. 

Spesielt trekker han frem lederposisjonen 

som spesielt attraktiv. 

· Å være styreleder i SiA er den mest attraktive 

posisjonen en student i Agder kan ha. 

Det er også andre ledige verv som velges den 

dagen. Ingen har stilt til valg som UGA-leder og det 

er to faste plasser ledige i fordelingsutvalget til VT. 

TEKST: VEGARD MØLLER

Studentnytt 


FOTO: TV2 OG UIA 

FÅR KRITIKK FOR VALG AV 

STUDENTMENTORENE 

Ledere av studentorganisasjonene ved UiB, NTNU 

og NMBU mener Sunniva Whittakers valg om å ansette 

to nye rådgivere undergraver demokratiet. 

- STA eksisterer fordi de skal være studenters 

stemme. Så hva gjør rektor når STA og studentmentorene 

er uenige? 

Rektor forsvarer valget i Khrono: 

- Det er Studentorganisasjonen i Agder som representerer 

studentene ved UiA, og det er de som skal høres 

i saker som angår studentene. [...] Studentmentorene 

har en annen rolle og andre oppgaver enn de demokratiske 

valgte studentrepresentantene. Studentrepresentantene 

er med på å fatte vedtak, blant annet i 

UiAs lovpålagte organer. Studentmentorene er rådgivere, 

som kan gi meg innspill i idéfaser, bidra til taler 

og innlegg og innhente faktagrunnlag om studentenes 

hverdag. Studentrepresentantene styrer seg selv, og 

jeg disponerer ikke deres tid. Studentmentorene er ansatte, 

som jeg kan gi oppgaver. 

NLA BERGEN ARRANGERTE 

KURS FOR AVVENNING AV HO- 

MOFILI TIL STORE PROTESTER 

Mike Davidson er “tidligere homofil”. Nå skal 

han lære andre å bli hetero eller aseksuell. Avbildet 

plakat fikk lov å henge på NLA Bergen 

der han holdt sitt foredrag. Mange møtte opp 

for å stille kritiske spørsmål eller protestere, 

blant dem Rød Ungdom. 

Flere ansatte har sagt opp jobben i protest. 

LADY KLUKK OG QUANTUM 

ARRANGERER JULEKONSERT 

De arrangerer årlig julekonsert som er åpent for 

alle medstudenter. De synger et variert repertoar, 

med innslag av av alt mellom Frozen og Mozart. 

Korene har egne innslag, samla innslag samt solo 

innslag! Tidligere konserter ligger på youtube. 

Konserten begynner kl 19.00, lørdag 30. November. 

Den finner sted i Oddernes kirke og varer ca 

en time. 

25 OKTOBERÅPNET 

SKRIVESTUA 

Den 25. oktober er det offisiell åpning av Skrivestua 

i biblioteket på campus Kristiansand. Skrivestua er 

et nytt tilbud til studenter som holder på å skrive en 

tekst. Prosjektet er utviklet ved biblioteket og er det 

første konkrete uttrykket for planene om et Senter 

for Læring og Undervisning ved UiA. Skrivementorene 

er selv studenter med bakgrunn fra flere ulike 

fag. Tilbudet går ut på at studenter kan få hjelp til 

akademisk lesing og skriving og senere kunne lære 

videre til andre. 

– Vi vet at mange studenter, spesielt når de kommer 

direkte fra videregående, ikke vet hvordan de skriver 

en akademisk tekst. Dette er ikke noe man lærer 

på videregående, så det er ikke rart at det oppstår 

mye forvirring, sier førstebibliotekar Stefan Fisher-Høyrem. 

Skrivestua er lokalisert ved Mattesamlingen i bibliotekets 

andre etasje på Campus Kristiansand, og i 

A2 082 på Campus Grimstad. 

Slik er åpningstidene: 

Kristiansand: 

Mandag kl. 13.00 – 16.00 (drop-in) 

Tirsdag kl. 09.00 – 12.00 (drop-in) 

Fredag kl. 10.00-13.00 (drop-in) 

Grimstad: 

Mandag kl. 12.00 – 15.00 (drop-in) 

Torsdag 15.00 – 17.00 (drop-in/booking) 


10

Utsettelse 

på utsettelse 

på utsettelse 

UTENRIKS 

Vi ser det igjen. Brexit er utsatt og det ser 

ut som Boris Johnson ikke får dratt Storbritannia 

ut av EU med det første. Takk Gud. 

Etter en kort tale under et politisk arrangement 4. september 

gjorde Storbritannias statsminister Boris Johnson det 

klart at han nekter å be om noen Brexit-utsettelse - på tross 

av at det er nettopp det Underhuset onsdag 30. september 

ba ham gjøre. ”Jeg ville heller vært død i en grøft ” var hans 

krystallklare svar da han i den påfølgende pressekonferansen 

ble spurt om han ville be Brüssel om utsettelse. 

Den 31. september skulle egentlig Storbritannia ut av 

EU, slik de også skulle vært ute 29. Mars 2019. Nåværende 

statsminister lovte på æresord at var det noe han 

skulle gjøre var det å ta Storbritannia ut av den Europeiske 

Union 31. oktober. Etter å ha lagt press på sin 

egen partifelle Theresa May (som førte til at hun gikk av 

som statsminister), feilet Boris Johnson med å oppfylle 

sine egne krav om å ro i land en verdig Brexit-avtale. 

Boris Johnson måtte da med lua i hånda spørre 

EU-ambassadørene om en ny utsettelse. 

22. oktober samlet EU-landenes ambassadører seg i 

Brüssel, for å vurdere Storbritannias ønske om en utsettelse 

på tre nye måneder. I følge diplomater er de enige 

om at de i prinsippet vil gi britene mer tid enn fram til 

31. oktober, som er den nåværende fristen. Diskusjonen 

dreier seg da om hvor lang utsettelsen bør være. 

Etter møtet i Brussel var det ingenting som var lagt på 

bordet fra EUs side. “Et utmerket møte, men ingen beslutning”, 

skal EUs sjefforhandler Michel Barnier ha 

sagt etter møtet ifølge en journalist fra nettstedet Euractiv. 

Utfallet av møtet ble derfor en utsettelse på 

vurderingen om en ny utsettelse av Storbritannias ønske 

om en ny utsettelse? Forvirrende, ikke sant? 

Den 28. oktober godtok EU Storbritannias ønske om en 

tre måneders “fleksibel” utsettelse av skilsmissen deres. 

Boris Johnson er nå ute på dypt farvann og trenger alle 

mann på dekk for å ro i land en ny Brexit avtale innen 31. 

Januar 2020. Helt presist trenger han 434 stemmer i Underhuset. 

Johnson håper nemlig på et nyvalg slik at han kan 

samle et flertall, og dermed få gjennom skilsmisseavtalen 

med EU. Forslaget om nyvalg må også gjennom Overhuset 

og få dronningens formelle samtykke før det trer i kraft. 

Det skulle visst mer enn kun optimisme til for å forlate den 

Europeiske Unionen, noe Johnson tilsynelatende ikke var 

klar over da han trådte inn i rollen som statsminister. Godkjenner 

overhuset derimot kravet om nyvalg, har Johnson 

en fem ukers lang valgkamp til å gjøre det Theresa May ikke 

klarte: samle et flertall og forlate den Europeiske Unionen. 

Det britiske sirkuset slutter aldri å underholde. Men, 

nå har vi sett den samme forestillingen x antall ganger 

for mange. Nå er det på tide at Storbritannia tar av seg 

klovnedrakten og pakker ned det politiske sirkuset. 

TEKST: KRISTIN KNUTSEN 


KOMMENTAR 

Rusreformen hvis jeg var diktator 

Hvis jeg var diktator, ville jeg sannsynligvis lagt 

til grunnloven at jeg skulle tjent 2 millioner i året 

og at ingen flertall i stortinget noen gang kunne 

endret det, for så å delegere resten av makten til 

et parlamentarisk styre basert på maktfordelingsprinsippet. 

Jeg ville operert som kongen gjør i dag, 

men kunne heller brukt all tiden min på å skrive, 

lage podcaster, drikke vin og generelt sett jobbe 

mot mitt endelige livsmål som til den dag i dag er 

å få så høy sosial status at digger damer sjekker 

meg opp hele tiden. Jeg kødder ikke en gang. 

Jeg ville trolig ikke gjort noe som helst med rusreformen; 

det synes jeg blir udemokratisk, men 

la oss lage et scenario hvor jeg hadde full kontroll 

over rusreformen. Dette er i så fall endringene 

jeg ville gjort med de mest kjente rusmidlene. 

Hasj/marijuana 

Folkets favoritt først. Det skulle bare mangle. 1 

av 3 sier de har prøvd det og 1 av de resterende 

2 lyver. De fleste prøvde det trolig basert på all 

den gode omtalen fra sine favorittrappere, men 

merket ingenting og prøvde det aldri igjen. 

Det er vanskelig å si hvor farlig hasj er. Det finnes 

korrelasjonsanalyser som kobler det til psykose, 

shizofreni og andre mentale lidelser og korrelasjonene 

ER ekte (ekstremt små, men statistisk 

signifikante), men det er vanskelig å stadfeste 

den kausale retningen. På norsk: det er uvisst 

om hasj forårsaker mentale lidelser, eller om 

folk med mentale lidelser røyker mer hasj. Vi vet 

at korrelasjonen mellom humørsykdommer og 

rusmisbruk er sterk, men vi antar ikke derfor at 

alkohol forårsaker bipolar lidelse. Barack Obama, 

George W. Bush og Bill Clinton prøvde hasj, 

men vi antar ikke at hasj øker sannsynligheten 

for å bli president av den grunn. Capishe? 

Hasj er i alle fall mindre farlig enn alkohol og 

tobakk ifølge absolutt all forskning ever. Men 

for tenåringer er det faktisk farlig og kan hemme 

utviklingen av hjernen. Det folk sjeldent tar 

i betraktning i denne debatten er dog at dealere 

ikke spør etter legitimasjon. Undersøkelse etter 

undersøkelse viser at det i større byer derfor er 

lettere for tenåringer å få tak i hasj enn alkohol. 

Hasj burde legaliseres og kontrolleres på lik 

linje med tobakk og alkohol, og det bør også 

åpnes for medisinsk bruk for de som virkelig 

trenger det. De folka du har møtt som sier 

hasj kurerer kreft er faktisk idioter som røyker 

alt for mye hasj, men hasj lindrer smerte for 

kreftpasienter uten fysiske bivirkninger og kan 

gjøre det samme for nærmest utallige andre 

sykdommer. Bare ikke røyk det sammen med 

tobakk, din jævla “selvmedisionerende” idiot. 

12

Kokain 

Rusmiddelet som alle trodde kun fåtall brukte 

før de så “Exit”. Kokainbruken i Oslo er på 14%. 

Det er nesten bare menn som tar det og de bor 

stort sett på vestkanten, for kokain er jævlig 

dyrt. Det er derfor junkies tar speed; basically 

samme effekt, bare billigere og skadeligere. 

MDMA er effektiv i behandling av Post-traumatisk-stress-syndrom 

og angst, men kanskje mest 

spennende av alt er det usedvanlig effektivt i 

parterapi. Stiftelsen EmmaSofia jobber for å gjøre 

det lovlig for psykiatere i gi MDMA til pasienter. 

På en måte er det utfordringer knyttet til 

MDMA. Du har sikkert hørt om dødsfallene. 

Greia er at de kun skjer i tre tilfeller: 

Folk tar myyyye mer enn anbefalt dose 

Kokain er ganske skadelig. Ikke like skadelig som 

alkohol, men mer avhengighetsskapende. Jeg tror 

ikke samfunnet har godt av å gjøre kokain mer 

tilgjengelig, men både bruk og salg burde avkriminaliseres. 

Bruk fordi det er absurd å straffe 

folk for ikke-voldelige handlinger og salg fordi 

man vil ha et så lite kriminelt marked som mulig. 

Ikke selg det på butikkene, ikke selg det på 

utestedene. Men la staten selge det på et slags 

“narkotikamonopol”, så kan vi i det minste tjene 

penger på finansgutta. De får allerede skatteletter 

nok, så vi må da finne noen måter å faktisk 

få dem til å betale sin andel for samfunnet. 

MDMA/Molly/Ectasy 

MDMA er virkestoffet i ecstacy og Molly er kallenavnet. 

Molly kriger med kokain om å være 

kongen av partydop, men forskjellene er enorme. 

Kokain har praktisk talt ingen medisinske fordeler 

(and no one was surprised). MDMA derimot 

har mange. Vi kommer til det, men la meg 

først presentere effektene for de som ikke vet. 

MDMA aktiverer dopamin, noradrenalin og serotonin. 

Dopamin gjør deg mer energisk, noradrenalin 

øker puls og blodtrykk og serotonin øker 

lykke og empati. I grove trekk blir du veldig 

lykkelig og føler at du elsker alle mennesker 

uansett om du møtte dem for ett sekund siden. 

Folk får tak i noe som er blandet med andre 

farlige stoffer uten å vite det 

Folk drikker veldig mye alkohol og blir usedvanlig 

dehydrerte i tillegg til å ta mer enn anbefalt. 

Anbefalt dosering er derimot tilnærmet uskadelig, 

faktisk enda mindre skadelig enn hasj ifølge 

de to store meta-undersøkelsene som finnes. 

MDMA bør legaliseres til rekreasjonell og medisinsk 

bruk og selvfølgelig reguleres slik at et 

slags rusmiddelmonopol selger kun anbefalte 

brukerdoser med ren MDMA og ikke noe mer, 

mens psykiatere bør få skrive det ut når det 

er nødvendig. Det er kun gjennom regulering 

vi kan sikre at folk får i seg riktige doser. 

Heroin 

Heroin er noe av det dummeste du kan ta, men vi 

kjenner alle noen som har tatt det eller så har vi tatt 

det selv. Morfin er ikke nøyaktig det samme som 

heroin, men det omdannes til ren heroin og er derfor 

i praksis det samme. Mamma har tatt heroin og 

så vidt jeg vet ble hun ikke avhengig. Hvorfor? Det 

finnes mange spennende undersøkelser på dette. 

Tidlige undersøkelser så på rotter isolert i et bur 

med to vannflasker: en med heorin og en vanlig 


vannflaske. Den viste at rottene over tid endte 

opp med å drikke av heroin-flaska så mye de bare 

kunne. Ergo, heroin er avhengighetsskapende. Men 

Dr. Bruce Alexander lurte på hvorfor så mange 

kunne få heroin på sykehuset og i militæret uten å 

bli junkies. Dette ledet til “Rat Park” eksperimentet. 

Her ble flere rotter plassert i et stort bur med ferris 

wheels og en rekke fornøyelser. Buret var stort og 

kjønnsfordelingen var jevn. De samme to flaskene 

ble plassert der, men i dette tilfellet var ikke rottene 

spesielt interessert i heroinvannet. Hva forteller 

det oss? Heroinavhengighet er ikke så enkelt som 

vi trodde. Det man egentlig er avhengig av er 

fundamentale menneskelige behov som vennskap, 

tilhørighet og kjærlighet. Heorin gir deg følelsen 

av dette. Forskjellen på de som blir avhengige og 

de som aldri bruker det igjen er simpel: de som 

aldri bruker det igjen har venner, mening i livet og 

folk som bryr seg om dem. De som blir avhengige 

har ikke det og bruker heroin som et substitutt. 

spurte også jevnlig medarbeidere om de hadde tatt 

syre og prøvde å få de sparket hvis de ikke hadde 

det. I Silicon Valley, den teknologiske innovasjonens 

mekka, er man åpen og ærlig om sin bruk av det 

samme stoffet. Ifølge John Hopkins Universitys undersøkelser 

rapporterer 67% av deltakere bruken 

av fleinsopp som en av deres topp 5 mest betydningsfulle 

øyeblikk i livet sitt. Personlighetstrekket 

åpenhet øker for de fleste fordi virkestoffer psilocybin 

får forskjellige deler av hjernen til å kommunisere 

med hverandre på en måte de ikke kan til 

vanlig, slik at folk bryter ut av rigide, restriktive 

tankemåter og ser, føler og gjør ting på en ny måte. 

Psykedeliske rusmidler fører rett og slett til livslange 

positive effekter for de aller fleste som tar dem. 

Verken LSD eller fleinsopp er fysisk skadelige 

eller avhengighetsskapende. 

Heorin bør avkriminalieseres, både bruk og salg. 

Kun leger skal få lov å skrive det ut. Å straffe 

heorinavhengige med bøter og fengsel er det 

dummeste og mest umenneskelige vi kan gjøre. 

Heroinavhengie trenger ikke straff, de trenger 

hjelp. Alle ressursene som i dag går til å fange og 

straffe heroinistene bør gå til å hjelpe dem. De 

bør ikke tvinges til noe, men få tilbud om å legges 

inn på rehabiliteringssentere som gir de gratis 

nedtrapping, psykologisk veiledning og hjelp til å 

reetablere seg i samfunnet. De trenger mennesker 

som bryr seg om dem og kan hjelpe dem å 

finne mening i tilværelsen. De trenger veiledning 

til å komme seg tilbake til det virkelige livet. 

LSD & fleinsopp 

LSD og fleinsopp er de mest misforståtte rusmidlene 

i verdenshistorien. Francis Crick var ruset på 

LSD da han oppdaget DNA. Anti-krig og anti-materialisme 

revolusjonen i 68 hadde aldri skjedd uten 

psykedeliske rusmidler. Det samme kan du si om all 

den beste rock-musikken som har blitt laget. Steve 

Jobs, skaperen av den første PCen, iPod og iPhone 

(mobilen alle dagens mobiler er kopier av) sier at å 

ta syre var det viktigste han noensinne gjorde. Han 

LSD og fleinsopp bør ikke bare legaliseres, men bli 

fritatt for moms, slik som bøker og grønnsaker. LSD 

og fleinsopp er bra for deg og så mange som mulig 

burde prøve de. Det bør bli lovlig å reklamere for 

bruken av dem og den eneste fornuftige restriksjonen 

jeg kan komme på er vanlig 18 års aldergrense. 

Alle burde prøve de, men husk: det går an å 

ha dårlige opplevelser, så les deg godt opp på 

forhånd og ha en tripwatcher, altså en edru 

person som følger med på at alt går greit. 

Og hva med alle de andre? 

Alle rusmidler bør avkriminaliseres siden det 

er absurd å straffe folk for å gjøre noe mot seg 

selv. De bør selges på et rusmiddelmonopol for å 

utkonkurrere det svarte markedet, øke skatteinntekter 

og forsikre at folk ikke får tak i skadelige og 

dødelige doser. Når det er sagt, overforbruk av et 

hvilket som helst rusmiddel er selvfølgelig dumt. 

Like dumt som å gi en bot til en heroinmisbruker. 


14

«Æ tar det imorra» 

- En tekst om proSKrastinering 

«JEG HAR ENDA TID TIL Å 

LESE HELE PENSUM» 

- enhver skippertaksstudent uken før eksamen! 

En av de største unnskyldningene alle og enhver 

forteller seg selv er: «Jeg gjør det senere». 

Og senere blir fort til timer, og videre til dager 

og plutselig så får man gjort veldig lite av det 

man har bestemt seg for å gjøre. Det er ikke 

latskap jeg jeg tenker på, men prokrastinering. 

Den store syndebukken i hverdagen, grunnen 

til at oppvasken vokser og regningene går til 

inkasso. Men er det å prokrastinere nødvendigvis 

så ille? Det er vel et “både ja og nei” svar, 

Kun 11 studenter vil bli øverste leder for en organisasjon 

som omsetter for 250 millione men 

av og til så kan selv de enkleste små ting bli ille, 

og man går over tidsfrister eller må skrape ut 

dårlig mat fra panner. Mens andre ganger går 

det ikke riktig så ille, men da kan stressfaktoren 

prege de tingene man har bestemt seg for å 

rekke. Og hvis de har en tidsfrist i tillegg, ja da 

kan stresset bli stort og kanskje enda mer blir 

utsatt. Så hvorfor utsetter vi å gjøre slike oppgaver? 

Det er det jeg vil prøve å gi et lite svar 

på, men som jeg mest sannsynlig ikke klarer. 

Noe jeg har tenkt på i lengre tid og som jeg 

fortatt ikke har tatt skikkelig tak i for å finne 

ut av er nettopp dette temaet. Jeg har prokrastinert 

vekk det å finne ut av hvorfor jeg 

faktisk prokrastinerer. Men hva betyr egentlig 

prokrastinering? Et kjapt søk på google gjorde 

meg litt klokere. Wikipedia beskriver prokrastinering 

som utsettelsesadferd. Det vil si 

at man utsetter å gjøre noe man har bestemt 

seg for, og utsettelsen skjer selv om man er 

klar over at det er uheldig. Så vi er fullt klar 

over at det egentlig er bedre å bare gjøre alle 

de tingene og oppgavene vi har planer om å 

gjøre, men fortsatt utsetter vi å gjøre dem. 

Og av denne grunnen er det da noe irrasjonelt 

over prokrastinering. Noe som oftest 

stemmer. Spesielt når vi prøver å lese hele 

pensum to dager før eksamen. Og hei! Det 

er kanskje lurt nå som november har startet 

og kanskje vurdere å begynne å lese til 

eksamen. Sånn at man ikke ender opp med 

full panikk, tårer og skippertak to dager 

før selve eksamen. Eksamen som er det 

viktigste i hele semesteret og som økonomien 

avhenger av at du står på; hvis ikke 

er det et enda større lån å betale tilbake. 

Dette er ikke for å skremme, men heller for å 

illustrere hvor viktig det er å bare gjøre ting. 

Å bare starte på de oppgavene man har bestemt 

seg for. Ikke at jeg selv klarer å komme 

meg over denne irrasjonelle dørstokkmila 

som prokrastinering er og blir. Jeg skriver nå 

hele denne artikkelen dagen før deadline og 

kjenner på stresset over å bli ferdig. Jeg har 

da hatt hele måneden på meg til å starte, og 

jeg har sagt til meg selv hver dag at: «i dag 

starter jeg, i dag blir jeg ferdig». Kom jeg noe 

lengre uansett? Ikke det gitt. Har jeg hatt noe 

bedre å gjøre? Ja, kanskje, men egentlig ikke 

siden jeg har sett på Netflix hver dag. Men nå 

er det nok om meg og mine unnskyldninger 

jeg forteller til meg selv og heller tilbake til 

prokrastinering som kanskje er studenters 

største usynlige fiende. Men hva kan vi gjøre 

for å ikke havne på etterskudd med de tingene 

vi har bestemt oss for å gjøre? Det er et helt 

enkelt svar. Så enkelt at det nesten gjør vondt 

å tenke på. For det er jo bare å gjøre det. 

TEKST: INGRID KRISTIANSEN 


WRITTEN BY EMIL OLAI 

My girlfriend has a boyfriend who is not me 

I am polyamorous. I am in a committed 

relationship with my live-in partner (or 

house-spouse, as we prefer), and we place 

upon each other few – if any – limits to what 

amicable, sexual and even romantic relationships 

we form and cultivate elsewhere. 

As of the time of writing, my partner has a second 

boyfriend, and we both have several relationships with 

what might a tad reductionistically be called “lovers”. 

Most people might have heard the term “polyamory” 

and have a general idea of what it means 

(“open relationship, right?”) – but few people have 

met someone who is openly “poly”. This is because 

a lot of people who live their lives as I do are met 

with skepticism, distrust and even disgust and outright 

slut-shaming when they talk about it openly. 

Or accusations of trying to force it on others. 

I am – as a straight, white man – only ever met 

with fascination when I talk about it, of course. 

So, while I have your attention and fascination, I 

hope you will let me demystify polyamory a bit. 

Polyamory 101 

The first and maybe most important thing to note, 

is that polyamory is not a monolith. “Polyamory” 

is an umbrella term that covers all sort of things 

with differing philosophies and lifestyles. 

not. Or a “primary” couple who establish a life together 

while also allowing for “secondary” partners. 

There is a diversity of polyamorous relationships 

so great and sometimes complicated that I 

could not possibly cover much of it in this article. 

I will therefore focus primarily on the underlaying 

philosophy of my own experience with 

it, which I find to be somewhat universal for polyamorous 

couples at least in its essence. 

Polyamory 201 – Deconstructing 

the Dogma of Relationships 

Many people have misgivings about polyamory. “It’s 

perverted”. “It’s unnatural”. “It might be fun for a bit, 

but after a while it’s all going to come crashing down.” 

I must admit that I too have had all of these misgivings. 

I mean “polyamory”?! Geez. It is quite the 

salacious indulgence just on the face of it. “Poly-“ 

Greek for “many”, and “amour” Latin for “love”: 

“Many loves”. Preposterous! But I have to admit 

that even through my misgivings, I got curious early 

on. Because although many have decried it, a lot of 

people seem happy with it. So, I tried it for a while, 

and I found that I rather liked it. Even though I 

still feel slightly icky with the concept of coupling a 

Greek prefix to a Latin word. Properly, it should be 

“polyerosi” or “multiamory”, or something, but the 

former sends the wrong message and the latter sounds 

like an arsenal with very diverse weaponry. And 

neither is as catchy or easy to say as “polyamory”. 

16 

It might exclusively pertain to the sexual: such as 

having an open relationship, i.e. allowing for (at least 

certain) sexual relations outside of an otherwise 

traditional two-person relationship; or participating 

in “swinging”, which is when couples or groups of 

couples meet to have sex alongside each-other – sometimes 

also with partner swapping and even orgies. 

But these are only the stereotypical expressions of 

polyamory – which many polyamorists, including 

myself, only view as nominally polyamorous without a 

similar approach to love too. The more interesting and 

appropriately labelled forms of polyamory – if perhaps 

less salacious on the face of it – are the ones pertaining 

to unorthodox approaches to love and relationships. 

Such as three or more people forming a relationship 

and a family together, with everyone as equal partners 

in love and life. Or maybe several couples who live 

together where they form a family together, but only 

some intermingle in sex and love. Or maybe relationship 

anarchy, where everyone is free to form as 

many strong or weak ties to as many people as they 

wish – whether they call themselves [gender]friends of 

Now, if that is not a good linguistics joke, I do not 

know what you expect of me! I do recognize that it 

might seem indulgent and irreverent to force my 

readers to endure the set-up of common attitudes 

towards the practice of polyamory for a punch line 

based upon the etymology of polyamory. I mean, 

how silly and pedantic is it not to care about “proper” 

and “traditional” use of etymological coupling when 

language is something that evolves and develops 

naturally and dynamically without much care for 

what the “officially recognised” language is. Well, 

that is my attitude towards the “mainstream” view 

on love and relationships. The only difference between 

a normative view on linguistics and a normative 

view on relationships, is that the latter still has a 

silly moral dimension dogmatically stitched onto it. 

For let us now dig in deep and answer some questions. 

Isn’t monogamy what’s natural? Don’t 

you get jealous? Did you really get cucked by your 

girlfriend? If you really love someone, you won’t 

want someone else. What about STDs? What about 

time and resources? What about children?

To answer these questions: No. Sometimes, 

but that’s besides the point. Hehe, yes, technically. 

That’s not a question. STDs exist, yes. 

Yeah, what about them? STDs exist, yes. 

To take this more seriously, no, monogamy is not natural 

– or if it is, we are fucking bad at it! People cheat 

on each other more often and more commonly than 

we like to admit. And even when we do not cheat on 

each other, we lust after other people and sometimes 

even fall in love with someone other than our partners. 

Now, we are socialised to think that this means 

that there is something wrong with our relationships 

(or with ourselves) if you are not a 100% committed to 

your partner in heart, body and mind. “If you really 

love someone, you won’t want someone else”, right? 

But what if I told you that it is perfectly possible 

to be in a in a happy and committed relationship 

and still be attracted to other people? To 

be perfectly happy and stable with your partner 

and still fall in love with someone else? 

The former should be rather obvious. That people 

watch pornography to masturbate is commonly accepted 

and tolerated, and although some might not like to 

think too much about it, it’s only a short logical leap 

from your partner being attracted to people in porn to 

being attracted to people in their lives. The latter, that 

you can fall for and love more than one person at a 

time, is not so obviously true, even though it should 

be. We tell our children and sometimes even our 

extended family that we love them all equally – that 

love is not a zero-sum game. If we have enough love 

to freely pass it around to our children, our siblings, 

our parents and grandparents and sometimes even 

cousins, uncles and aunts and nieces and nephews 

and friends – why should it be any different with our 

romantic entanglements? The obvious truth is that it 

isn’t. Romantic love most often has a sexual dimension 

that familial love (hopefully) does not have, but it is 

otherwise not too dissimilar. No one would ever shame 

someone for wanting two kids, now why should 

wanting two romantic partners be any different? 

But what about jealousy, you might ask. Well, jealousy 

never exists in a vacuum. It is usually the result 

of personal insecurity, fear of losing your partner or 

lack of trust. These are natural and common things 

to be worried about, but I personally find it baffling 

how we just let the resulting jealousy rule our romantic 

behaviour! It is perfectly possible to be jealous 

of a friend’s new friend(s), but we do not then turn 

around and declare that that is not only acceptable 

but also the natural norm, and that “poly-friend-y” 

is not for everyone. Also, young children sometimes 

become jealous of their new-born siblings, 

but we explain to them that there is room and love 

enough for them both. Yes, we are not accustomed 

to thinking in these terms when it comes to romantic 

relationships, but the underlying structure is the 


same as with family and friendships, and I would 

strongly recommend at least acknowledging this, if 

perhaps not following it to its logical conclusion. 

For the truth is, that healthy polyamorous relationships 

do not try to avoid jealousy – they try to deal 

with its underlaying causes. Personal insecurities? 

That shit is not healthy anyway and needs to be 

acknowledged and worked on! Afraid of losing your 

partner? Well, holding on too hard and restricting 

your partner too much might end up feeling suffocating 

and thus have the opposite effect (“grass is 

always greener”, right?). Don’t trust your partner? 

Then why the fuck are you with that person anyway. 

While I think that the underlaying reasons for jealousy 

should be acknowledged and worked on, 

I recognise that taking the next step of opening a 

romantic relationship up to other sexual and romantic 

entanglements might not work for or be 

of interest to everyone. But I hope that I have at 

least made it seem less foreign and unnatural. 

Now what about STDs? Use condoms and checked 

often, which you should do anyway, even if you’re 

in a monogamous relationship (at least once in 

a while, just to be safe). What about time and resources? 

Yes, there is a question of logistics and 

practical limits to how many partners you can 

maintain. But that is true of any relationship. There 

is (or at least should be) a practical limit to how 

many children and close friendships you can possibly 

have. What about children? Now, that is a can 

of worms that I do not want to go into here, other 

than to mention that the most important thing for 

a child is to have a stable and loving home, and 

that there is more than one way to provide that. 

Polyamory 301 – a Case Study 

One of the best lessons I have learned from being 

in a polyamorous relationship is to communicate. 

Given that there is no cultural “script” for how to be 

polyamorous, there is bound to be some stumbling 

around and stepping on some toes in the process. 

Being open and honest about your actual needs and 

wants is important in all relationships and learning 

to communicate well is not exclusive to polyamory, of 

course. But the difference is that you are kinda forced 

to communicate better more quickly to a greater 

extent in a polyamorous relationship. My partner 

and I have been forced to have quite a few conversations 

about rules and lack of rules, often adjusting 

and refining as our real needs and wants have been 

gradually revealed both to each other and ourselves. 

It would be an entire article in-and-of itself just to go 

through the journey we have had so far, but I will at 

least describe our current relationship dynamic and 

our attitudes towards love and sex and relationships: 

I should perhaps start by mentioning that we both 

wanted a polyamorous relationship from the very 

beginning (although we did not know to call it 

that back then). Neither of us talked the other into 

anything, just to avoid that unhelpful stereotype. 

I myself do not get jealous – or I have yet to experience 

it, at least – so I do not care much about what my partner 

does, as long as she is safe and responsible and 

happy. My partner does get jealous, and it took a while 

and several dozen conversations to figure out the reasons 

that triggered it. We first thought it was “normal” 

jealousy that we tried to confront, but that did not 

fit the lack of pattern, as she was sometimes neutral 

towards my “lovers”, and other times even happy 

about them. We then thought she was more comfortable 

when she knew them personally, otherwise she 

did not want to know too much. Turns out she is just 

uncomfortable not knowing what’s going on. So now 

I keep her up to date, not always directly about who 

I am seeing, but at least that I am seeing someone. 

We currently have fallen into what is sometimes called 

“hierarchical polyamory”, meaning that we are defacto 

operating with a “primary” relationship or her 

and me, with her other boyfriend as “secondary” and I 

suppose our other friends-with-benefits being “tertiary” 

or something. I am, however, not trying to flex my 

“primary” status towards my partner’s other boyfriend’s 

“secondary” status. It is simply the result of her 

and me living together; we are not opposed to including 

someone else in our relationship and home in the 

future, we just do not know what that might look like. 

As any couple, we make sure to be spending enough 

time together. Her having a second boyfriend who 

she is also spending time with is not impacting my 

time with her, just as spending time with friends 

in a “normal” relationship is not problematic. 

Otherwise, we have trained ourselves to talk about 

problems and hick-ups as soon as they arise, sometimes 

even before we know what is troubling us 

and why. We have also ended up with the attitude 

that our needs and wants might change over time, 

and thus our “rules” or attitudes are always subject 

to review. To put it somewhat poetically, relationships 

are conversations that never ends and never 

should. It is as much a process as a state of being, 

for humans never stagnate, so if we allow our relationships 

to do so, then they are doomed to fail. 

Today, we are happy “sleeping around” and having 

other romantic partners other than each other, and 

although we think it unlikely, that might change in 

the future. If it does, we will talk about it then. 

As our relationships and we ourselves change, 

we will discover and confront the potential 

consequences as they come. As any 

18

Mastergrad fra universitetet i agder 

Fordyp deg i det 

du er interessert i 

3 grunner til å velge en masterutdanning 

1 2 3 

Gir deg et faglig 

fundament når du 

skal søke jobb 

Et mer kunnskapsintensivt 

arbeidsliv 

stiller høyere krav 

Gir deg flere 

valgmuligheter 

Oppdag dine mastermuligheter 

på uia.no/master 


I GÅR VAR JEG KANYE 

Jeg våkner opp og føler meg som Kanye West. Det er 

muligens en Gud over meg, men i så fall er jeg Gud 

over alt annet. Tenk så jævlig hvis jeg var noen andre! 

Tenk så trist det må være å ikke være ung, kjekk, 

morsom, karismatisk og genial. Jeg står opp klokka 

seks og kikker på dokumentet hvor jeg har notert mine 

kjerneverdier, mål for livet og ting jeg må jobbe med. 

Du må levere hver dag, kompis! Du kan ikke bare gå 

ut av døra på autopilot uten en robust livsfilosofi. Da 

blir du som alle andre! Et produkt av arv og miljø. 

En kopi av en kopi av en kopi. Fakk det! Konger tar 

ikke fridager. Jeg mediterer i en halvtime. Jeg trener 

i en time og spiser frokost. Er det trist eller komisk at 

det finnes folk som ser på netflix når de skal øve til 

eksamen? Jeg sier som John Olav Nilsen: skyt meg hvis 

jeg noen gang blir som de. Existence precedes essence, 

bitch. Jeg er ikke Vegard, jeg skaper Vegard; jeg er min 

egen Michalangelo. Så? Hva er den viktigste tingen jeg 

kan gjøre i dag for å bli den jeg skal være om ti år? Jeg 

kan jobbe videre med novellen min, men jeg har vært 

disiplinert nok over tid til at jeg bør planlegge neste 

podcast. Stein for stein. Jeg gamer ikke og jeg har ikke 

netflix, så uansett hvilken produktiv aktivitet jeg velger 

er det obvious at så lenge jeg gjør det jeg gjør hver dag 

er det en kun en statistisk anomali som kan forhindre 

meg å gjøre podcasten min til et globalt fenomen. Jeg 

takker ja til alle tilbud og invitasjoner. Jeg har ikke tall 

på hvor mange mennesker som har sagt jeg er en av de 

feteste de har møtt. Jeg får minst en ny venn om dagen. 

Hen er ikke så viktig for meg, men jeg smiler og nikker 

når hen sier vi burde henge oftere. Jeg skriver til ti 

jenter på tinder. Jeg orker ikke bruke unøvendig tid, 

så jeg sender de samme fire-fem automatiske meldingene 

som i følge excel-arkene mine resulterer i at 31% 

takker ja til vinkveld hos meg. Jeg knuller to av de på 

første date. Hallo, jeg virker kanskje som en superhelt, 

men jeg er også bundet av fysikkens lover. Alle tre har 

uansett møtt drømmemannen i sine øyne, men jeg kan 

ikke gå inn i et eksklusivt forhold når jeg har all denne 

valgfriheten. Jeg er elsker meg selv alt for mye. Det 

finnes ikke et menneske på jorden jeg heller ville vært. 

20

14.04.2017 Jeg våkner opp i et annet univers. 

Ikke et nytt univers; jeg har vært her alt for mange 

ganger til å glemme det, men det begynner å 

bli en stund siden sist. Teknisk sett er det jo her 

jeg alltid er, men alt er grått nå og han jeg var 

de siste par ukene har pakket sakene og gått. 

Hva fikk meg til å tro at jeg kunne skrive en novelle? 

Hva fikk meg til å tro at noen kunne elske meg? 

Jeg skal på jobb om en time, men det går jo ikke. Hvordan 

skal jeg klare det? Først av alt må jeg reise meg 

opp av senga og det går åpenbart ikke. Jeg er fullstendig 

klar over at fysikkens lover tillater det, men det 

betyr ikke at jeg klarer det. Trust me, det er vanskelig å 

forklare, men jeg kan ikke reise meg. I all fall ikke nå. 

Hvorfor er jeg så svak? Hvordan ble jeg så svak? Jeg 

er et mislykket eksperiment. 24 år og fortsatt bare 

en liten gutt. Jeg vet mamma skulle ønske jeg aldri 

ble født. Hun vil ikke innrømme det, men hun skjønner 

at jeg er en vandrende tabbe. Hun hadde alle de 

forventingene til meg, men nå innser hun at hun for 

alltid må overføre penger til meg månedlig fordi jeg 

ikke har den mentale styrken til å leve et vanlig liv 

i mer enn noen uker om gangen og bruker penger 

på de dummeste tingene uten å tenke over det. Det 

hadde åpenbart vært bedre for alle parter om jeg 

aldri ble født, så kunne vi sluppet denne lidelsen. 

Jeg kan ikke la ***** se meg som dette. Jeg er ikke 

den hun ble forelsket i lenger. Ingen kan like dette. 

Hvis ikke jeg går nå, rekker jeg ikke jobb. Men jeg 

kan jo ikke bevege meg, så hva gjør jeg? Hvordan 

forklarer man sjefen sin at man ikke kan gå? 

Dessuten bor jeg i syvende etasje. Det faktum 

fremprovoserer jevnlig panikkanfall. For å komme 

meg ut må jeg gå til heisen hvor jeg vet alt 

for godt at jeg når en sikker død hvis jeg hopper 

utfor gjerdet ved siden. Jeg har ikke planer 

om å hoppe utfor, men tenk om jeg gjør det? 

Nå rekker jeg ikke jobb uansett. 

30.04.2017 var innrømte ovenfor meg selv jeg at 

jeg var syk. Jeg hadde skippet jobb i to uker uten å 

melde fra. Mobilen har jeg bare måttet slå av. Jeg 

sender følgende melding til venner og familie. 

07.05.2017 var dagen jeg skjønte hva som egentlig 

feilet meg. Jeg tok på meg skjorta bak-frem fordi fuck 

it, right? Hvem bestemmer hva som er riktig vei? Jeg 

kunne ikke fatte hvorfor jeg følte meg så fantastisk 

med kun 3-4 timers søvn, men tenkte at det kanskje 

bare var lykkepillene som endelig fungerte. Jeg begynte 

dagen med å skrive et essay om Ibsen og Knausgård 

og hvordan begges legendariske status var et resultat 

av banebrytende autentisitet og hyper-realisme. I circa 

14-16 timer rullerte jeg mellom tre aktiviteter: (1) lese 

kunst- og litteraturrelaterte wikipedia-artikler, (2) 

stå med vinduet mitt og skrive idéer om hvordan jeg 

kunne bruke min daværende blogg til å skape en ny 

sjanger og (3) se på meg selv i speilet med store øyne 

for å sjekke om jeg virkelig hadde oppdaget den hellige 

gral. I ettertid kan jeg forsikre deg om at jeg ikke hadde 

gjort noe sånt; jeg har funnet notatene og de var absolutt 

kreative, men ikke noe mer enn det. Jeg skriver 

dette i symptomfri tilstand og vil helst ikke dele hvor 


hyper-realistisk bloggen min skulle bli, men la oss si at 

jeg skulle få Knausgård til å virke tilbakeholden, mens 

jeg i virkeligheten sikkert hadde blitt sendt på akutten. 

Jeg var ikke psykotisk, men trolig ikke kjempelangt fra. 

Jeg hadde søkt hjelp og fått lykkepiller for depresjon, 

men denne dagen følte jeg meg så bra at det faktisk 

var skremmende og ubehagelig. Plutselig dukket et 

bilde opp i hodet mitt: psykologen min som lekte 

med idéen om at jeg var bipolar og jeg som avvfeide 

det umiddelbart og prøvde desperat å bytte 

tema. Hvorfor gjorde jeg det? Fastlegen min foreslo 

det mange år tidligere, men jeg ble forsikert om at 

“hvis du er manisk, tror du at du er Gud, liksom”. 

Så da var det ikke det. Men hva om? Jeg gjorde noe 

research på internett og fant ut at lykkepiller fremprovoserte 

maniske episoder for de med bipolar. 

Jeg ringte legevakten og ventet sikkert i fem timer 

før jeg fikk hjelp. Jeg fortalte historien min og fikk 

henvisning til Distrikspsykiatrisk samme dag. 

Etter 10-15 møter med fire forskjellige eksperter, samt 

fysiske tester og hjernescanner fikk jeg diagnosen 

Bipolar type to. Jeg ble tilbudt medisiner og mottok de 

med glede. På snart to år har jeg hatt to hypomaniske 

episoder og null depressive. Kun to-tre uker her og 

der med dystimi, en mildere depresjon hvor jeg får lav 

selvtillit, lite energi, dårlig humør og isolerer meg så 

mye jeg kan, men på en måte kommer jeg meg alltid 

gjennom dagen. 

Det er to primære grunner til at jeg deler dette med 

dere. Jeg vil folk skal vite at... 

1. Folk med bipolar er ikke gale 

2. Verden er ikke lagt opp for oss 

(1) Folk med bipolar lidelse er ikke gale. De har 

ikke to personligheter heller; de har én personlighet 

som vil utrykkes sterkere jo “høyere” person er på det 

tidspunktet og dette er viktig: mesteparten av tiden er 

man friske, helt uten symptomer. Folk med bipolar 1 

kan bli midlertidig psykotiske og varierende grad miste 

kontakt med virkeligheten, men de er ikke farlige for 

noen andre enn seg selv. Bipolar lidelse utrykker seg 

også forskjellig fra person til person. Mange med type 

to elsker de hypomaniske episodene sine. Bipolar 2 

kalles av enkelte “kreativ-depressiv” lidelse på folkemunne 

fordi de hypomaniske fasene korrelerer sterkt 

med kreativitet i forhold til hva som kan forventes 

ut fra tilfeldighet. Døde og levende folk som hadde 

(eller sannsynligvis hadde) det inkluderer Thomas 

Jefferson, Johan Wolfgang Goethe, Henrik Wergeland, 

Winston Churchhill, Vincent van Gogh, Kanye West, 

Russel Brand og Stephen Fry. Sistnevnte spurte i sin 

dokumentar 42 mennesker med bipolar om de ville 

trykket på en knapp som fjernet alle symptomene. 

Kun én sa ja. Jeg ville heller ikke trykket på knappen; 

jeg kommer på alle de beste idéene mine i hypomaniske 

faser. Likevel er bipolar en alvorlig lidelse 

som må behandles deretter. Bipolare tar selvmord 

ti ganger oftere enn den generelle befolkningen og 

tallene for alkohol- og narkotikamisbruk er skremende 

høye. Noen er bare heldigere enn andre og 

jeg er trolig en av de du ikke burde synes synd på. 

(2) Verden er ikke lagt opp for oss. Det kan føles som 

du må bli selvstendig næringsdrivende eller naver. 

Kunstner eller alkoholiker. Forfatter eller narkis. Jeg 

har selv mistet to jobber og droppet ut av studiene tre 

ganger på grunn av en deprressiv fase.. Halvannet år 

på medisiner har fått meg til å tro at jeg kan jobbe en 

standard arbeidsuke, noe jeg i fire-fem år før det anså 

som umulig. Men sykdommen blir ofte verre med årene 

og de færreste er så heldige som meg. En depressiv 

fase kan når som helst dukke opp. 

Jeg klarer meg, men for andre med humørsykdommer 

eller lidelser som gjør deg periodevis syk, savner jeg et 

fleksibelt arbeidsmarked. Det er mange bransjer hvor 

de ikke har deltidsjobber og trolig går glipp av mange 

talentfulle mennesker. Jeg har ikke løsningen på 

stående fot, men vi må ha dette i tankene når vi bygger 

fremtiden. 

Helt til slutt vil jeg oppfordre flere til å stå frem. 

Det er mange av oss som har det og det er nettopp 

på grunn av stigmaen som gjør at vi holder 

det for oss selv, at vi må gjøre det motsatte. 

Vi er ikke gale; vi er faktisk ganske kule. 


22

& 

arrangerer 

LIVE: 

PSYKISK 

HELSE 

Hva forårsaker psykiske 

lidelser og hvordan kan 

vi best behandle dem? 

+ 

FILOSOFISK FEST 

Gratis inngang | Alkoholservering 

@ Østsia (UiA Kristiansand) 

ONSDAG 13. NOV KL. 18 

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 23 

Filosof 

Håvard Løkke 

Filosof og fysiker 

Hans Herlof 

Grelland 

Psykolog 

Sondre Risholm 

Liverød 

Programleder 

Vegard Møller

24 

UNIKUM PRØVER 

StorySLAM 

På en kald Oktoberkveld samles forventningsfulle 

tilskuere til StorySLAM på Håndverkeren, hvor åtte 

spente fortellere venter på å opptre. Det er nå to år 

siden første StorySLAM ble holdt i Kristiansand, som 

hadde suksess med utsolgt lokale. Det ser lovende ut 

når jeg ankommer, da arrangørene er i ferd med å 

hente ekstra stoler for å få plass til de som håper å 

kjøpe billett på døren. Jeg får plass på et bord midt 

i rommet, hvor jeg har god sikt til scenen samtidig 

som jeg får kjenne på stemningen i rommet. Folk 

rusler rundt i lokalet, utveksler hilsener og oppmuntrende 

ord til hverandre, og tar en tur innom 

baren for å kjøpe noe godt å drikke på. Jeg finner 

frem notatblokken og låner en rød penn fra Vegard, 

redaktør i Unikum, og gjør meg klar for show. 

Kveldens konferansier inntar scenen og ønsker oss 

velkommen til StorySLAM, til en god applaus fra publikum. 

Han introduserer seg selv som Audun Lunga, og 

bryter isen med en god gammeldags selvmedlidende 

vits, hvor han blant annet beskriver seg selv som «en 

av de fem singleste i Oslo». Audun er en trygg og sprudlende 

konferansier som griper publikum, og som etter 

en introduksjon straks skifter oppmerksomheten til de 

kommende opptredende og gjennomgår raskt reglene. 

Det er 8 fortellere som sitter rundt om i salen som skal 

opptre i tilfeldig rekkefølge. Hver enkelt har 8 minutter 

på å fortelle en ekte historie i forsøk på å engasjere 

juryen og to tilfeldige publikumsjuryer, som vil hver 

gi en poengsum mellom 1-9. På første rad sitter Tor 

André, som vil gi beskjed når tiden er ute med ark som 

viser 3 minutter, 1 minutt, 30 sekunder og vil til slutt 

rope «STOPP!» dersom fortelleren ikke er ferdig. Dette 

utsagnet blir ropt ut med lange vokaler, som igjen 

høster inn latter fra salen. Avslutningsvis understreker 

Audun at fortellerne ikke kan ha notater da historiene 

skal fortelles, ikke leses opp. Vinneren av kveldens 

konkurranse vil bli belønnet med en stor melkesjokolade 

og et eventyrportrett av Martha Louise, som inneholder 

en finalebillett til Rockefeller i November. Da 

alle reglene er forklart er vi klare til å starte. 

Første ut er Thor-André (33) som skal fortelle oss om 

hvordan det gikk da han skulle ta en gentest for å 

utelukke en arvelig sykdom. Han utsøkte hjelp etter 

å ha kollapset i et overgangsfelt, han gjør narr av 

sin egen tankegang av å umiddelbart mistenke en 

arvelig sykdom uten å ta til betrakting at han hadde 

jobbet 16 timer på festival dagen før. Gentesten 

avdekker ingen funn, og Thor-André må ta til seg at 

kroppen begynner å bli gammel, at det nå er vanlig 

å knirke når man reise seg og er stiv i hendene når 

man knytter neve. 8 minutter går mye fortere enn 

man skulle tro, og nestemann skal opp på scenen. 

Stian (32) utreder om det han kaller en «life-changing» 

hendelse da han var på konfirmasjonsleir i 

Mai 2001. Han og en vennegjeng sovner omringet 

av stearinlys og våknet til at hytta står i full fyr, hvor 

ilden klarer å sluke opp lakkbokser som eksploderer. 

Han blir hastekjørt til legevakten, og må behandles 

for brannskader. Avslutningsvis råder han publikum 

om å være ekstra forsiktig da vi nå kommer inn i 

mørkere tid og vil bruke mer stearinlys. «Men det 

som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Peace and 

love!» og med dette vinker han og tusler av scenen. 

Neste ut er Mirjam (33) som opplevde utmattelse 

etter at hun åpnet sin drømme-vintage butikk, 

som hun straks må legge ned. I kjølevannet 

av dette bestemmer hun å ta meg seg 

datteren til byen for kakao. Hun beskriver forberedelsene 

til jenteturen med artige beskrivelser om å ha 

«ettervekst fra helvete» og forsøker å «pudre meg med 

noe som ligner en hudfarge.» Kafebesøket tar en vending 

når Mirjam får øye på Hilde, en gammel kollega 

fra den gamle butikken, og sukker til datteren at hun 

virkelig ikke ønsker å snakke med henne. Men da Mirjam 

kommer i samtale med Hilde og forsøker å glatte 

over situasjonen, bryter det ut av den unge datteren; 

«mamma du orker jo ikke snakke med ho!» Mirjam 

klarer å ro seg ut av den ubehagelige samtalen, og 

legger til på slutten at hun har løyet flere ganger siden. 

Den siste fortelleren før det bli pause er Fredrik Jakobsen 

(31) som skal fortelle om noen av utfordringene 

han opplevde som nybakt pappa, men ikke om rollen

som pappa men kjæresten sin permisjonsordning 

med NAV. Her forklarer han om en labyrint av telefonsamtaler 

i kjent NAV stil, hvor personen i den andre 

enden stadig svarer med «jeg får ikke gjort noe med 

det her jeg sitter.» Fredrik oppdager at NAV til og med 

har en egen avdeling hvor man klager på klager, hvor 

han møter på en sympatisk nordlending som «syntas 

at reglane er heilt tullat.» Tålmodigheten til Fredrik 

begynner å slites tynn, og starter en serie med telefonsamtaler 

med «beklager hvis jeg høres sur ut, men 

det er fordi jeg er det.» Heldigvis løser alt seg til slutt, 

og Fredrik kan endelig nyte tiden med kjæresten sin. 

Det er nå på tide med en liten pause, og vi får mulighet 

til å ta litt luft og hente litt mer å drikke på. 

Konferansieren samler oss igjen etter 10 minutter og 

trekker neste forteller, nemlig Odd Harald, som jeg 

mener sa at han var 28 år – det knitret litt i mikrofonen 

det øyeblikket. Han forteller om da han forsøkte 

å leve på null kr om dagen da han reiste i Skottland, 

og dermed hvilte seg på generøsiteten til fremmede. 

Han reiser til Iona, en øy som ifølge kapteinen på 

ferjen over ikke er en særlig gjestfri plass. Odd Harald 

inngår et veddemål at han skal slippe å betale for 

ferjebilletten dersom han klarer å finne et hyggelig 

menneske. Etter å ha tuslet gjennom byen uten hell, 

ankommer han et Katolsk bønnehus, hvor en gammel 

mann blir overbevist at Odd Harald er en Helgen og 

blir straks invitert til å holde nattverd i kommende 

gudstjeneste. Siden han ønsker å vinne veddemålet 

med kapteinen, spille han med og holder gudstjeneste 

for hele byen som dagen før hadde sendt han på dør. 

Kveldens sjette deltager er Taha (31), og hans historie 

om da han ble mistenkt for å være terrorist og 

ble fengslet i Syria, skaper et skifte i stemningen fra 

moro til alvor. Taha blir bedt av et av publikum til å 

ta et steg nærmere mikrofonen, så alle kan få med seg 

den gripende fortellingen. Etter å ha bli stoppet av en 

militærpatrulje, blir han satt i fengsel med et hundre 

andre syklig tynne innsatte. Taha forklarer videre 

hvordan han ble fratatt klær, sultet og utsatt for slag. 

En vakt ville blant annet trykke hardt på adamseplet 

han under avhøret. De tøffe omstendighetene begynner 

å tære på psyken hans, og han opplever hallusinasjoner. 

Det blir senere avklart at det var en feil og 

han ble sluppet fri. Taha avslutter på en munter måte, 

hvor han forklarer at fengslene i Norge er i likhet med 

hotellene i Beirut. «Det er en grunn til at jeg kom til 

Norge,» spøker han før han beveger seg av scenen. 

Videre kommer Fredrik (33) opp på scenen, og han 

hopper rett inn i fortellingen da han spilte skjult teater 

i et 30-årslag. Etter instruks fra onkelen setter han i 

gang en rekke rampestreker, hvor han blant annet 

påstår at noe er i veien med vinen og evakuerer alle 

på festen. Videre søler han vann på gjestene og surrer 

rundt i rollen sin. Da Tor-André hever skiltet som 

viser 3 minutter igjen, nikker Fredrik ned med et kort 

«ja» som sprer latter blant publikum. Da han avdekker 

rollen sin for festen blir det mottatt med «lunken 

applaus». Han takker så for seg og forlater scenen. 

Det er nå tid for kveldens siste opptreden fra Sunniva 

(29) som forteller om måten hun ble sammen med 

mannen sin. Sunniva vokste opp med strenge, religiøse 

foreldre, som da førte til utfordringer da hun i 

alder av 16 forelsket seg. Foreldrene var konservative, 

og mente at det kun er akseptabelt med sex under 

ekteskap. Faren hennes forhører seg med Sunniva om 

storebroren hennes, og hvorvidt han har sex med sin 

kjæreste, noe hun til svarer på med løgn, og forteller 

at hun ikke vet. Da det kommer frem at Sunniva 

selv har en kjæreste, blir det en rekke diskusjoner 

hvor Sunnivas far oppfordrer kjæresten hennes å be 

om tilgivelse. Til slutt bestemmer de seg for å gifte 

seg, tre måneder før hun blir myndig, og forteller 

avslutningsvis at de fremdeles er sammen i dag. 

På dette punktet har alle fortellere opptrådt, og vi 

står nå med tre finalister; Taha, Sunniva og Fredrik 

Jakobsen. Her har hver enkelt kun tre minutter på å 

fortelle en ny fortelling. Taha begynner med å fortelle 

om en misforståelse på butikken da han trodde den 

søte jenta i kassen tilbudte han et kyss, som egentlig 

var et tilbud om en pose. Videre kommer Sunniva som 

forteller om da hun skulle søke boliglån og skjulte 

sin mistanke om graviditet da de skulle underskrive 

papirer hos banken. Til slutt kommer Fredrik og 

forteller om en konfrontasjon i akebakken da han 

gikk på ungdomsskolen, men når han er i ferd med å 

beskrive de siste øyeblikkene roper Tor-André «stopp!» 

og dermed får ikke fortalt historien sin ferdig. 

Poengene blir opptelt og Taha stikker av med seieren, 

han gliser godt mens han holder bildet av Martha 

Louise. Fortellerne står på rekke og flere kommer opp 

for å ta bilder av dem. Alle mottar en pakkemelkesjokolade, 

hvor vinneren mottar en stor plate. Til slutt 

tusler Audun opp på scenen en siste gang for å takke 

for kvelden og tipse publikum om at opptredener 

for StorySLAM blant annet er tilgjengelig på Spotify 

dersom noen ønsker å oppsøke flere historier. 

TEKST: SILJE LIPPMANN 

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 25

UNIKUM DIGGER 

26 

Jeg dro på Cinemateket på onsdag og slo av en prat med 

daglig leder Janne Molberg, før jeg dro på verdenspremieren 

av Roger Waters’ “Us and them.” Hun forteller at bygget 

vi sitter i heter Aladdin og er den gamle kinoen i byen fra 

80-tallet, hvor det holder til ulike kulturgrupper og organisasjoner. 

Cinemateket er en av de største leietakerne, noe de 

setter stor pris på. Det fordi de har Aladdin å takke for sin 

eksistens, da de har utstyr til å se gamle kinofilmer på rull. 

En fjerdedel av filmene som blir vist på Cinemateket kommer 

i form av gamle filmruller fra et lager i Mo i Rana, hvor 

det finnes flere filmer på rull fra hele filmhistorien, faktisk 

tilbake til stumfilmtiden. Det er grunnen til at Cinematekene 

i Norge finnes, fordi staten vil at de skal eksistere og ha 

kompetanse til å drive med profesjonell filmformidling og få 

vist frem de gamle filmene som ellers ville ligget på et lager 

og støvet. Det finnes også syv forskjellige Cinematek i Norge. 

Cinemateket har også masse ny film og viser en del filmer 

som ellers ikke blir vist på norske kinoer. Da all kino skulle 

bli digitalisert i 2010, ble nesten alt av det gamle utstyret 

kastet. Aladdin er en av de få bygningene i landet som tok 

vare på utstyret. Janne presiserer Cinematekets viktighet. 

· Det er viktig, ikke bare å formidle film, men å 

ta vare på den nostalgiske kinoatmosfæren 

Det tredje Janne forteller om er hvordan cinematekene 

har begynt å ta i inn nyrestaurerte filmer, med 

ny strøken innpakning. Når de henter filmruller 

på posten, må de gjøre det med jekketralle, forteller 

Janne, i kontrast med når de mottar nye filmer, 

enten som filer på nettet eller små harddisker. 

Etter en hyggelig prat får jeg lov å bli med inn på prosjektorrommet 

og se. Jeg kjenner virkelig at filmnerden i meg 

våkner i det jeg ankommer rommet. Der er det to store 

gamle filmprosjektorer og en ny i midten; på andre siden av 

rommet er det enda en stor det står “Sony” på. Janne forteller 

at sistnevnte var av første generasjon når det kommer til 

digitalisert film. Jeg tenker for meg selv at jeg kunne gjerne 

flytta inn i det rommet der, uten at det hadde gjort meg noe 

som helst. Janne finner fram en film, som består av en haug 

med ruller, så jeg får et bilde av hvor massivt det egentlig 

er. Og det skal sies, en film var egentlig forbanna tung, for 

bare å være en film. En kan bare se for seg hvor mye tid det 

gikk til å redigere filmer før i tiden. Mye klipping og liming 

ser jeg for meg. Jeg priser meg lykkelig for at det finnes en 

plass her i byen som sørger for å holde filmkunsten i live og 

går ut med et smil om munnen. Jeg takker for meg og drar 

ut på kafe, for å slå ihjel litt tid før det er tid for konsertfilm. 

Jeg kommer inn igjen på Cinemateket akkurat i det klokken 

slår 18.00 og til min store overraskelse var det kun tre 

personer som stod i kø ved baren. Jeg forventet et hav av 

mennesker og et snev av kaos før filmen begynte, men her 

var det ikke en gang kø. Så jeg var rimelig fornøyd da jeg 

kom bort til baren og kjøpte meg en pils. Øl og kino, to av 

de beste tingene jeg vet om her i livet, så jeg hadde ikke 

mye å klage på da jeg ankom kinosalen. Her var det nesten 

helt fullt, så jeg stod der et lite øyeblikk og lurte på hvor jeg 

skulle sette meg ned. Jeg satte meg ned i hjørnet på bakerste 

rad. Jeg må innrømme det at jeg var veldig giret på 

denne konsertfilmen. Siden jeg er stor fan av Roger Waters 

og Pink Floyd var det jo selvfølgelig litt stas å få med seg 

verdenspremieren på denne konsertfilmen ved navn “Us 

and Them.” Rundt i salen hører jeg lyden folk som spretter 

opp pils mens de har ivrige samtaler. Det er god stemning 

i salen og jeg synes det er gøy å se hvor mange forskjellige 

folk som sitter der. En skulle vel kanskje tro at Roger Waters 

ville appellert mest til den eldre generasjonen, men her er 

det gjerne besteforeldre, foreldre og unger som er kommet 

for å se. Det gleder en fan som meg og den musikalske arven 

til det legendariske bandet lever videre på tvers av generasjoner. 

Jeg kjøper en ny pils i baren før filmen begynner, 

før jeg igjen setter meg bakerst i salen i snorm spenning. 

Først kommer Janne frem og sier noen ord om filmen, 

så blir det mørkt i salen. Endelig skjer det. 

Filmen åpner med en kvinne sittende på en strand, hvor 

himmelen er dekket av grå skyer og det spilles melankolsk 

i bakgrunnen. Det begynner å lyne på himmelen og lyden 

av torden er byttet ut med lyden av skudd og eksplosjoner. 

Så begynner lyden av den kjente “Breathe” fra Pink Floyds 

bestselgende album “The Dark Side of the Moon.” Roger 

Waters leverer fra start til slutt i denne filmen, med låter 

fra hele Pink Floyds katalog og nytt materiale fra hans 

seneste soloalbum “Is this the world we really want?”. Og 

det som kanskje gjør sterkest inntrykk på meg er hvordan 

mange av tekstene er mer relevant i dag, enn de var på 

slutten av 70-tallet. Roger Waters leverer et sterkt politisk 

budskap, i tillegg til fantastisk musikk og oppfordrer oss 

seere til å tenke oss om og kjempe mot den urett som er i 

verden. Det er god musikk og minst like vakkert visuelt, med 

sterke bilder og animasjoner under hele konsertfilmen. 

Nesten to og en halv time fløy av gårde og jeg sitter igjen 

med en spesiell følelse. Salen var full av begeistring under 

hele forestillingen og lyden var mildt sagt nydelig. En fin 

dag å være Pink Floyd fan rett og slett. Og Cinemateket 

her en plass jeg kommer til å dra tilbake til, helt klart. 

TEKST: TOMMY KAUSLAND

Kulturkalender 

Kristiansand 

Ukentlig 

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren 

09 November 

09 November 

09 November 

13 November 

13 November 

13 November 

16 November 

16 November 

20 November 

21 November 

22 November 

23 November 

23 November 

29 November 

30 November 

01 Desember 

01 Desember 

04 Desember 

Hva 

Elephant9 

Julemarked 

Klubb Skamløs 

Kveldsomvisning 

LIVEpodcast Skråblikk 

Opprørsforedraget 

Stipendustilling vernissage 

Kunstløypa Kristiansand 2019 

konsert med Oakland Rain 

Tørst og tegning 

Boombox med DJ Breakneck 

Brenn 

Designerenes Julemarked 

Kortreist #Lüdo 

Julekonsert med Quantum og Lady Klukk 

The Royal Ballet: The Nutcracker 

Julemarked 

Jazzkonsert: Hilde Hefte 

Hvor Vaktbua 

Kjerstis kjøkken 

Teateret 

SKMU 

Østsia 

café Mestizo 

Agder Kunstsenter 

Torvet 

SKMU 

Arteriet 

Vaktbua 

Vaktbua 

SKMU 

Vaktbua 

Oddernes Church 

Kristiansand Kino 

Spiregården 

SKMU 

Grimstad 

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek 

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri 

Når 

Hva 

Hvor 

08 November 

Highasakite 

Bluebox 

11 November Brettspillkveld Bluebox 


Hvordan du leser på nett 

På nett leser vi alltid artikler fra A til Å, og 

vi ser alltid videoer fra start til slutt. 

Du kjenner sikkert på kroppen at den setningen 

ikke var helt riktig. De fleste av oss liker å hoppe 

litt frem og tilbake i både artikler og videoer. 

Dette fenomenet kalles «scanning» 

Vi trenger informasjon, og vi trenger det raskt. 

Vi scanner oss gjennom resultatene i Googles søkemotor, 

SoMe feeds, artikler og videoer. 

Hvor mye av denne tiden bruker 

vi på å lese artikkeltekster? 

Grafen nedenfor er laget av meg, basert 

på tall fra NNgroup. Den viser hvor 

mange paragrafer folk leser når de 

har klikket seg inn på en artikkel. 

81% leser første paragraf, men bare 

32% leser fjerde paragraf. 

Men hvordan ser det ut når vi gjør dette? 

Man kan bruke teknologi til å spore øynene våre. 

Under ser du et bilde som viser hvor folk ser når de 

leser en artikkel om tigre. Folk hvilte blikket lengst på 

de røde sonene, og middels mye på de gule sonene. 

Dette sier litt om hvor lite vi leser, og hvor 

mye vi hopper frem og tilbake i et forsøk 

på å finne informasjonen vi vil ha. 

Jeg var ganske overrasket første 

gang jeg så dette! 

Men frykt ikke, det finnes løsninger. 

Enkelt og klart språk Mange har understreket 

hvor viktig det er å gjøre teksten så lesbar 

som mulig. En lesbar tekst gjør at folk enklere 

finner informasjonen de vil ha, og at de blir 

lengre på nettsiden din. Her er noen enkle 

grep man kan gjøre for å holde på leserne: 

Men hvorfor scanner vi? 

En populær teori er at det er tidsbesparende. Vi lever 

i en alder av informasjonsoverflod. Om du skulle 

lese og se nøye gjennom alt du kommer over på 

nett din ville du bukket under for lenge siden. 

Hvor lenge vi leser en artikkel? 

De fleste av oss er ikke lenge på en nettside. Vanligvis 

er det alt fra et par sekunder til et par minutter før vi 

bestemmer oss for å hoppe videre. For eksempel bruker 

folk i snitt rundt 4 minutter daglig på fvn.no (Alexa). 

• Skriv korte paragrafer. 

• Begrens bruk av fagtermer og forkortelser. 

• Vet leserne dine hva en «høyesterettsjustitiarius» 

er? Forklar alle termene du bruker. 

• Bruk punktlister med korte punkter. 

• Bruk bilder og grafikk for å gjøre artikkelen 

mer spennende å lese. 

Hvis du har lest så langt kan du klappe 

deg selv på skulderen. Bra jobba 

Du har god nettslig utholdenhet! 

TEKST: ADAM TZUR, KOMMUNI- 

KASJONSANSVARLIG I STA 

28


DIKT 

 

«Dissio» av trym staurheim 

Helt helt helt dissio 

ligger i senga venter på 

at følelsene skal komme til syne 

at hele verden skal gi meg en mitt i trynet 

Men det skjer ikke 

for jeg sitter i stolen, under dyna, 

med sjokoladen, spriten, 

og rotet mitt, snusen som bruser. 

alt spinner, ingenting skinner, 

bare humor som indirekte 

direkte, brekker og bender 

på ekte venner som du 

ikke egentlig er sikker på, 

for det er alltid noe du ikke skal si. 

alltid en ting du ikke får til 

og du later som du har det så bra 

smilende og glad hele tiden hahaha 

lager unødvendig mye drama, 

som brenner opp energien din 

gledesdrepende, hatende, 

men fortsatt følelseslada uskada, av alt 

som gjør vanlig mennesker helt dissosiative.. 

Du kan, du kan godt komme over på besøk, 

men er jeg lei av deg 

så bare blir jeg stille, ille, brennende levende, 

tenkende om alt det der som ikke gir mening 

Uansett hvor mye du skal, skal ikke 

Så skal alt sammen hele tiden 

ikke si det, men føl på det samme drittet 

Føler ikke på facka ting, 

røyker heller enn 

å bry meg om viktige ting 

handler bare om gleden i det hele, 

om dritten du ikke vil føle 

er jo helt dissio, 

helt disincuentro med meg selv, 

har glemt det, alt der inne, 

ventende, på det levende, 

på det sidespeilet du ser 

når du ser deg selv i bakspeilet 

ikke bli som de jævla taperne, da 

ikke bli som morra di, da 

ikke bli som fetter’n din, a 

Broren din eller læreren din, 

vær deg selv, helt dissio 

på skala fra 1 til 10 

er jeg helt og holdent på gli, 

føler ikke en dritt 

bare smiler til speilbildet mitt. 

ikke så fort at du klarer å se det, 

men nok til at du undrer, 

hva faen skjer med deg? 

For hva skjer med hele dritten, 

30

når du står der i skitten, 

og smaker på livet med antidepressiva, 

er ikke sånn at du faktisk føler på det. 

Hatende, tenkende, overveldende inneslutta, 

ser på friends helt utsulta, spiser meg ihjel. 

Innenfra - utenfor, ikke vent på det. 

ikke vent på det som ikke skjer. 

Ikke ta tak i deg selv, 

bare vær der i senga, redd for mørket 

redd for lyset, redd for dine egne følelser 

redd for deg selv, 

din demon på skuldra, helt bortreist 

i ditt eget trekant drama, du, 

deg selv og styggen oppå ryggen, 

som skriker inne i øret sier 

du er faen meg redd for mørket! 

Redd for å lukke øya, redd for å ikke bli elska 

redd for å bli forlatt, helt psykopatisk fordi 

du en gang ble voldtatt 

av noen som ikke skulle gjort det 

av en voksen idiot som var like dissio 

Stalker skyggen av deg selv, 

fuglehus uten frø i, 

er som om noen var ment for å dø i 

ikke skal du heller la de se deg blød 

for da vil de se ned på deg og le helt hjernedød 

For hva med han som var så kjekk, 

at han ble helt knekt 

vær gang noen sa han var perfekt 

vær gang speilbilde visste seg i speilet 

vær gang noen smilte 

vær gang noen nevnte hans navn, 

hadde han bare lyst på kniven 

og ett sosialt selvmord 

for han valgte ikke sine gener…. 

så la de brenne i helvete, 

akkurat som den larven 

som aldri ble sommerfugl, 

skal du komme med en dissiokur til verden. 

De er de som er Facka og ikke du! 

For i dag er du det eldste du vil være 

og det yngste du har vært 

så la det synke inn for 

tiden er knapp 

Så skru på brytern 

ikke vær helt bortreist 

føl det du må, nå, 

helt til du står opp av senga 

slenger på deg klærne, 

stomper røyken, spriten, og føler, 

gråter over alt det du tenker over 

Fack it! 

lev! 


SHORT STORY 

 

Heaven or 

Hell? 

A quiet breeze fluttered through the empty streets, enveloping 

the night in the sound of it passing through 

small canals resembling those of a flute. It played a 

soothing melody, which could calm any stranger passing 

by. The stars flickered dimly on the dark canvas 

that was the evening sky, the moon gleaming in all its 

glory. It lit up the streets in a way no fabricated light 

could, the light dazzling in tiny puddles, reflecting 

off certain surfaces. The streetlamps were turned off, 

to emphasize the beautiful, natural light the moon 

brought. All the houses occupying the streets were as 

silent and dark as a grave, bringing with it a certain 

sense of tranquility that could not be replicated in 

any sort of form. The blanket of night wrapped the 

town in its ravishing silence and beauty, promising 

safety to its inhabitants. But it was a promise the 

night could not keep. A promise which was broken. 

Inside an alley, between the bricks that laid the 

foundation for the ground, small veins of water ran 

through, sparkling in the white light of the moon. The 

deepest depths of the alley were cloaked in a veil of 

darkness, as if hiding something mischievous. The 

sound of water created an aesthetic of comfort, as the 

sound of the water running through would remind 

any passerby of a silent riverbank silently going about 

its day. It would be a reminder of nature, a thing no 

inhabitants have seen in a long time. Yet, this calm 

would be disrupted. Because hidden inside the alley, a 

flower resided. From a distance, one could see the outlines 

of red petals, dripping with what one could only 

presume was water. However, as one approached, 

the veins of water turned from white to red, as if the 

flower infected the area around it. But if one dared 

pursue this flower, as the inhabitants of the town did, 

they discovered the horror the night tried concealing 

with its darkness inside the alley’s depths. And they 

realized, that the night was not a place of tranquility, 

but rather a place of unimaginable, unfiltered terror. 

even more peculiar was that their features emitted 

an abnormal peacefulness. Little pieces of broken 

bones kept the hair tied up in certain places, as if 

they were nothing but ornaments. If not for the 

horrific sight of the gutted stomach, one would 

see a very pretty girl. But instead, one was greeted 

with a grotesquery sense of dread, horror and 

intangible fear, and the odor of death and rotting. 

The first to arrive at the crime scene was a young 

fellow named Jacob, who upon following the red 

trail of the veins, cast his gaze onto what had once 

been the pure maiden Freya. Instinctively, his own 

gut twisted and turned in response to what his eyes 

observed, and his own stomach could not contain 

its belongings anymore. Between vomit exiting 

his mouth, he tried calling for help, but the noise 

was canceled by the churned breakfast he had 

devoured this morning which came out at a steady 

pace. As all that was contained in his stomach were 

mixed along with the water and blood in the veins, 

he was finally able to let out an overdue scream of 

pure fright. He screamed until his vocal chords had 

no means to produce the sound anymore. By that 

time, the town had awoken, and all had gathered 

around young fellow Jacob. He was carefully lead 

away from the scene, and the sheriff of the village 

ushered people away as to spare them of the terror 

in the alley. But it was too late. Fear unleashed 

its thorny roots around the village, twisting itself 

between each and every villager, tying them down 

with the dreadful feeling of unescapable despair. 

The village would never be the same again. 

With each passing night, a new corpse was discovered. 

Each made artistically horrid and grotesque. 

A curfew was put out, however, something 

about the dark and mysterious night drew people 

towards it. Or what is something else entirely? 

From where there once a human stomach had been, 

an ocean of blood resided. In the vast ocean of the 

crimson depths, tiny islands of grinded guts and broken 

bones floated about. Planted square in the middle, 

like a palm tree rising from the ocean floor was 

a ginormous fish hook, from which intestines were 

hung, creating the illusion of a flower. From the intestines 

blood trickled and slowly dripped into the ocean 

of blood beneath. The intestines reeked of death 

and decay, and anyone who approached clasped their 

hands unto their mouths to keep the bile in their own, 

intact stomachs. The face was oddly undisrupted, but 

After a month in rehabilitation, young fellow 

Jacob was released from the house he had spent 

his many sleepless nights. People may have been 

scared, but nothing compared to what pain haunted 

young fellow Jacob. He saw shadows, heard 

voices, whispers, felt long nails scrape along his 

soft skin. Upon taking his first step in the village 

again, he noticed how changed everything had 

become. From a village bursting with friendly 

faces and an aura of peace and tranquility, now 

stood the deranged corpse of the leftovers. Every 

face was coated with the same dark layer, 

32

their eyes jumping to each side by every moment 

in their vision. It did not help young fellow Jacob. 

He wanted to escape, but as every villager learned at 

some point, beyond the village was nothing but fog, 

and the fog sent you right back to where you started. 

But they had all they needed in the village, so what 

good was there to venture outside the border? 

To escape this containment of despair. 

One peculiar day, young fellow Jacob found himself 

walking along the very same street as the day he had 

come upon Freya. His skin crawled at the prospect of 

entering that dangerous water, his mind begging him 

to not reignite that memory. But blocking the path 

into the alley was the fragile physic of the Madwoman 

Prophetess. Her many chains and ornaments 

clacked as she swung her head around to observe 

young fellow Jacob. She looked practically like a 

ghost clad in a dark blue veil from top to bottom. 

“You have seen his work, haven’t you! The Reaper!” 

she cackled and pointed at young fellow Jacob. 

“I-I beg your pardon?” young fellow Jacob stammered. 

“Up is down and down is up. Heaven is Hell and 

Hell is Heaven! The Bringer of Death is the Bringer 

of Life! Wish, my young fellow Jacob, WISH! 

Wish for his arrival, pray upon THE SHINIEST 

OF STARS MY YOUNG FELLOW JACOB. WISH! 

And he will come to you and release us all from 

this putrid purgatorium! WISH, YOUNG FEL- 

LOW JACOB, WISH!” she hysterically laughed. 

By this interaction, young fellow Jacob ran away 

as fast as his meager legs could carry him. He 

had to get away this very instance! He did not 

care for the villainous fog, he would defeat it! Yet, 

as he battled through the dense and thick fog, 

his efforts were in vain. But he tried and tried 

and tried. And in the far distance, he was sure 

he could hear Madwoman Prophetess cackle. 

“WISH, YOUNG FELLOW JACOB, WISH!” 

As the sun left the canvas that was the evening 

sky, young fellow Jacob’s energy was drained, and 

he had to make his retreat. He would try again 

tomorrow, and then, he would succeed! He was 

certain of it. Yet, his lack of energy had made him 

ignore one, important fact. The night sky had 

drawn fully across the sky and he was all alone 

in the streets. All alone. He saw a shadow 

dance behind him, no wait, two, three, six 

shadows! He heard cackling emerge from 

the alleyways. The water which ran in 

the veins below him was blood red. 

“Am I going mad?” young fellow Jacob 

thought to himself. 

A dark cloud obstructed the light of the moon, 

and young fellow Jacob was left in the empty 

darkness, all by himself. He could not see even 

one meter in front of him. He suddenly felt like 

a thousand needles crept up alongside his arm, 

and in response, he screamed out for help. But 

no one came. He tumbled around in the darkness, 

just like he had in the fog. Yet, no ground 

felt familiar, he could not see a single house. 

Only the brick road in front of him was visible. 

He could not take this anymore, the madness. 

“Please, release me from this pain!” he 

roared out into the dark abyss. 

Upon uttering those words, Madwoman Prophetess 

manifested in front of him. But she was 

the ugly, mental woman young fellow Jacob 

had seen earlier. No, this woman was dressed 

in the most beautiful black gown, with a 

single white ribbon tied around it. Her dark, 

long locks silently fluttered in the wind. 

“Young fellow Jacob, it is time. Time for you, 

to wake up,” she sang, like a maiden. 

Young fellow Jacob was hypnotized by her voice, 

and slowly walked towards her. As his face was 

about to be right in front of hers, he felt a cold 

sensation in his stomach. He looked down, and was 

met with his own reflection, which danced upon 

the cold, metal steel of the dagger that was plunged 

in him. He looked up, but it was not Madwoman 

Propethess who stood in front of him anymore. 

No, it was the Reaper, clad in a dark hood, its 

menacing red eyes flaring at young fellow Jacob. 

And so, the very next morning, the villagers, 

were met by the gruesome scene that was 

young fellow Jacob’s mutilated corpse. 

*** 

Upon finally waking up, young fellow Jake was 

met with the scorning, morning sun. It blended 

him, and he raised his hand defensively to 

protect himself against its dazzling rays. As if 

his eyes had yet to accustom themselves to natural 

light. He could not recognize the room 

for which he laid in a most comfortable bed. 

The only thing his ears immediately recognized, 

was the slow and suspenseful splash of the 

fluid breaking the surface in the IV drip bag. 

WRITTEN BY TOBIAS KLAUSEN 


PODKASTENE 

«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM» 

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian. 

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og 

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten 

og en meget privilegert gjest. 

«SKRÅBLIKK» 

PROGRAMLEDER: Vegard. 

TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle 

samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk 

er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller 

skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne. 

Skråblikk finnes på YouTube, Spotify, Apple Podcasts og alle andre 

steder de kan finnes. 

«TROLLETS TILSTAND» 

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie. 

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand 

kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte 

komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer. 

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar 

for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr, 

prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer 

Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta 

om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å 

trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur. 

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de 

poster en ny episode annenhver fredag. 

«MANGFOLDSPODDEN» 

PROGRAMLEDERE: Karen og Henriette 

TEMA: Hva er mangfold? Karen og Henriette stiller spørsmål og diskuterer 

temaer rundt dette og leter etter svar 

34

SINNAFILOSOFEN 

Dagens tema: skjønnhetspress 

«Det indre gir det ytre en glans, det ytre gir det indre 

en sjans». Dette er et sitat observert i en såkalt 

skjønnhetssalong; en salong som, basert på navn 

og oppslag, insinuerer at du ikke er skjønn nok i utgangspunktet, 

men må til dem for å bli det. Kanskje 

jeg overtolker det, men bær med meg her. 

Bedrifter som spiller på unge gutter og jenters usikkerhet, 

i dette allerede iskalde drittsamfunnet vårt, 

hvor selvforakt og skjønnhetspress aldri har vært mer 

tyngende, er faen meg det verste jeg vet om. Syltynne 

utstillingsdukker, retusjerte modeller, lokkende navn 

og forkastelig markedsføring er blitt normalen. Det 

får meg til å totalt miste troen på menneskeheten. 

Nå skal det sies at myndighetene har blitt mye strengere 

på merking av reklame og - i noen svært få tilfeller - retusjering. 

Det er jo veldig bra, men er det nok? Ikke for 

meg. Det er altså lov til å få ungdommen til å føle seg 

dårlig så lenge man har merket det med «reklame». 

Det virker å være VM i å ha det mest lokkende navnet 

der ute. Jeg prøver å være veldig forsiktig med og 

ikke nevne navn her, fordi jeg først og fremst mener 

det er en feil i systemet, og ikke hos bedriftene selv. 

Eller fuck it; de skal faen meg ha en del av skylda de også! 

«BliVakker.no»? DuErVakker for helvete. Helt uten 

BliVakker sin hjelp er du det, selv om de prøver å 

få deg til å føle at du ikke er det uten deres produkter. 

Sorry, Einar, jeg klarte ikke å dy meg, og det er 

ikke det at firmaet ditt er det verste i verden, men 

du fortjener din andel i gapestokken du også. 

W.W.J.D, Hr. Jesus-statue-på-Ringknuten? 

Det blir jo bare ren spekulasjon om hva Jesus ville kalt 

sitt makeup-firma, men jeg tror det er en OK antagelse 

at det ikke hadde vært BliVakker. Kall det gjerne en 

vill påstand, men jeg mistenker at Jesus ikke hadde hatt 

lyst til å gi noen følelsen av at de ikke er vakre nok som 

de er. Men igjen; dette blir bare ren spekulasjon! 

Beklager at du måtte ta støyten for denne, Einar, men 

så synlig både du og firmaet ditt er, blir du en enkel 

målskive. Urettferdig? Ja kanskje, men hovedgrunnen 

til at jeg bruker nettopp BliVakker som eksempel er 

fordi jeg hadde et jævla funny ordspill på BliVakker, 

og da ble det bare sånn. Kan jo avsløre at Brun og blid 

var høyaktuelle helt til jeg kom på dette ordspillet. 

…ååååå fuck it. Nå som jeg først er i gang. 

BRUN OG BLID? Utnytte menneskers hvite-pigment-forakt 

på den måten der. Har du faen meg sett noe så ekkelt. 

AKKURAT SOM OM MAN BLIR BLID AV HUDKREFT?! 

Dere vet om den sinnsykt høye risikoen bak det å bruke 

solarium, samtidig har dere en markedsføring som 

er myntet på ungdom. Hvordan i helvete tør dere? Hvis 

et piggsvin og en kaktus fikk et barn, som igjen fikk et 

barn med en kråkebolle, så hadde jeg fremdeles heller 

svelget det, enn å ha eierskap til en bedrift som det der. 

Noe så motbydelig. Hvor mange ganger har dere egentlig 

blitt nominert til «Årets Gullbarbie» nå? To? Tre? 

Faen meg helt utrolig at ikke dere vinner hvert år. 

Gullbarbie, for dere som ikke vet, er en pris som deles ut 

til de som fikk ungdom til å føle seg verst det foregående 

året. FOR en pris å bli nominert i, og FOR et celebert 

selskap. Størrelses-svindlerene i Bik Bok, Victoria-size-zero, 

og Nett«avisen», er bare et par av de. Den ene 

verre enn den andre. Nå er det på tide at forbrukeren 

bruker makten sin, og slutter å handle på disse stedene. 

Men men, nå må jeg runde av her. Jeg skulle levert 

denne artikkelen til redaktør for lenge siden. Dessuten 

har jeg dratt på meg noen stress-kviser av all rantingen 

her, så nå skal jeg se om jeg kan få tak i en krem 

som fikser det. Noe du kan hjelpe med, Bransdal? 

TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN 


36 

Mathias Dønnestad og Steinar Esperås

Linn Cecilie Fredriksen 


scar did nothing wrong 

“The Lion King” is “rule by divine right” 

propaganda, and I am here to convince you 

that Scar did in fact do nothing wrong. 

Ok, he did do some things wrong. He did kill 

his brother. And sent assassins after his nephew. 

He has engaged in acts that cannot strictly 

speaking be claimed to be “moral” behaviour. 

But sometimes a leader must do sordid things 

for the greater good. And I will freely admit that 

all lions – including Scar – should in a just world 

get the guillotine. I mean, they are literally 

preying upon other animals in order to sustain 

their way of living and justifying it all with some 

bullshit “circle of trickle-down life” bullshit. 

the ways in which Scar is portrayed as villainous, 

even though he is no different than Mufasa/Simba: 

Scar is shown as blatantly sexist, forcing the 

lionesses alone to hunt. Well, newsflash, that is 

how all lions do it. It is still sexist and should be 

changed, but no regression has happened here. 

Scar is shown as a dirty, dirty fascist, literally framed 

as nazi with green-lit goose-marching hyenas. 

But the literal opening number of the movie has a 

scene with all the animals prostrating themselves 

in front of their absolute ruler – a scene that could 

have been taken right out of “Triumph of the Will”. 

The only difference between the fascism of Scar 

and fascism of Mufasa/Simba is the colour scheme. 

Anyway, I am getting side-tracked… My point 

is – that although I am loath to defend a 

lion – I do find it fascinating how mistreated 

and maligned Scar has been as king. So, accepting 

the premise of a monarchy, let me argue 

why the portrayal of Scar is unfairly biased, 

and how and why Scar is the better king. 

The Lion King is Anti-Scar Propaganda 

I must admit, “the Lion King” is a brilliant piece of 

propaganda. They do not actually try to hide much; 

most things they just heavily spin in favour of the 

traditionalist and absolutist monarchy. But if you 

put anything under the slightest bit of scrutiny, the 

propaganda falls apart. On the different policy decisions 

of Mufasa/Simba and Scar, the latter is either 

plainly better or equally horrible. Let’s first look at 

Scar is shown as a direct and indirect murderer. 

Do I even need to explain this? How the fuck do 

you think lions get their food?? The only difference 

between Scar and Simba/Mufasa is that 

Scar did not follow the arbitrary and classist rule 

against killing aristocrats. (Although Simba was 

admittedly somewhat closer to getting this right 

with his hippy-like insect diet. It’s a shame he 

doesn’t seem to have continued this later in life, 

as well as imposing it upon the other lions) 

Oh, and Scar somehow single-handedly caused a 

drought?? Even if his policies somehow affected the 

fucking climate, those would be policies the inherited 

from Mufasa and previous kings. Because you 

do not induce literal bloody climate change in the 

handful of years it took Simba to grow up. I mean, 

bloddy hell, he most likely he just got blamed for 

38

FAKE 

NEWS 

Satirikum 


FOTO: CREATIVE COMMONS 

SIA STARTER NY PODCAST 

Vi møter styreleder Jacob Haugmoen Handegaard 

og Administrerende direktør Pål Harv under 

innspilling av deres nye podcast «InnSiA». 

- Jacob gikk til valg på mer åpenhet, så nå sitter vi 

her, hehe, sier Harv med et lurt smil og fortsetter. 

- Vi prøvde mange SiA ordspill før vi falt på det 

endelig navnet. NettSiA, ÅpenhetsiniSiAtivet, SiAlt 

og «Når sant skal SiAs». Du kjenner oss. vi gir oss 

aldri før vi har kommet frem til et solid ordspill. 

De begynner å diskutere økonomi. Folk har 

mange spørsmål, sier Harv og fortsetter: 

- Hva bruker dere pengene våre på? spør 

ofte studentene. For øyeblikket bruker jeg de 

mest på å pusse opp hytta. Du da, Jacob? 

Handegaard presiserer for Harv at det 

studentene lurer på er hva slags tjenester 

de får tilbake for semesteravgiften. 

- Ahhh, svarer Harv. For øyeblikket bruker 

vi pengene deres til å utvikle nye tjenester 

vi kan selge dere for å igjen finansiere 

nye tjenester vi kan selge dere. 

something completely out of everyone’s control, 

and Simba just got extremely lucky. Or they are 

just lying to argue in favour of rule by divine right. 

That it started to rain the literal minute Simba 

ascended his throne was awfully convenient. 

And yes, Scar is somewhat easily angered and 

triggered by disrespect. But did you know that 

his real name is Taka, which translates from 

Swahili to English as “Waste”? I think you too 

would have some issues if your parents named 

you “Trash” and your brother “King”. 

Scar is the Better King 

One thing even the propagandist movie seem 

to agree with is that Mufasa got the brawn (and 

splendour), and Scar got the brains. Yes, you 

do need charisma in order to be a leader, he 

does not seem to lack in that area, as Scar basically 

got himself elected as the leader of the 

hyenas. Now a leader with brains and a talent 

for international diplomacy? Yes please. Who 

cares if Mufasa looks better in the crown. 

Remember how both Mufasa/Simba and Scar are 

fascists? Well, Scar is the better fascist ! (please 

don’t quote me on that) While both are aristocrats 

and lion-supremacists, Scar does not have 

the same policy of ethnic cleansing of hyenas as 

Mufasa/Simba. Why are hyenas excluded from 

the Pride Lands, exactly? Something about how 

filthy and evil they are, which smacks heavily of 

speciesist propaganda. Hyenas are carnivores too, 

yes, but unlike lions, at least they have a scavenger 

streak and do not necessarily kill to eat. 

Scar’s policy of hyena integration is more inclusive, 

and I would argue that the way he was close 

to establishing somewhat of a proto constitutional 

monarchy in the way he attained the throne only 

after the hyenas elected him as their leader. 

WRITTEN BY EMIL OLAI 


40

Unikum november 2019

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?