Unikum november 2019

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | November 2019

MY GIRLFRIEND

HAS A BOYFRIEND

WHO IS NOT ME

UiA taler med to tunger på LGBT? | Statsbudsjettet: «de tar med den ene hånda og gir med den andre | ruspolitikken hvis jeg var diktator


LEDER

BRYR UIA SEG OM HOMOFILE

ELLER BARE LATER DE SOM?

Mens «alle» andre universiteter var villige til

å bryte flaggloven ved å bytte ut det norske

flagget med PRIDE-flagget på den tiden av

året, for å vise at de var villige til å gjøre sivil

ulydighet for å vise hvor sterkt de brant for

mangfold og inkludering, gjorde UiA mye for

å kompensere: regnbuefargede vimpler over

alt og et regnbuegangefelt. Jeg ble oppriktig

rørt og stolt over UiA og Kristiansand.

Men ting har forandret seg.

Mange har de siste ukene gjort sitt for å

få meg til å føle meg som en lettkrenkelig

ungdom. Jeg snakker så klart om Q42-saken.

Representanter fra Studentparlamentet

har kritisert UiA for å holde obligatoriske

konferanser på Q42. Hvorfor det? Fordi

bygget er eid av Filadelfia, en av de kristenkonservative

bastionene som står i

spissen for å spre meninger som til den

dag i dag gjør at Skeiv Ungdom ikke kan gå

i 17. mai-toget fordi de vil bli spyttet på.

Filadelfia er kategorisk anti-homo. De anerkjenner

ikke likekjønnet samliv og homofile

får ikke bli ledere i deres organisasjon.

UiAs obligatoriske arrangementer for studenter

i Filadelfias lokaler har resultert i minst

228.000 kroner i lommene til homohaterne.

Men tenkt på følgende tankeeksperiment

jeg har stjålet fra studenten som

opprinnelig reiste problemet:

Nordfront eller en annen rasistisk organisasjon

ønsker å etablere seg på konferansemarkedet

og lager lokaler som ikke bare utkonkurrerer

Kilden og Q42 på kvalitet, kapasitet og pris; de

er de eneste som er tilgjengelige den dagen

som passer best for UiA. Hva skulle UiA gjort?

Jeg antar vi alle er enige om at UiA verken burde

eller ville leid lokaler av en rasistisk organisasjon.

De hadde gjort alt de kunne for å flytte

arrangementet eller i verste fall kansellert det.

Hva betyr det? Det er mer legitimt

for UiA å diskriminere basert på seksuell

legning enn etnisitet.

Hvorfor det? «Nordfont kunne vi så klart aldri

leid av, men har du sett interiøren til heterofront?

Nydelige kjøttboller i kantina også!»

Slapp av, UiA. Dette er så klart ikke verdens

undergang. Vi gjør alle feil og i en by som denne

er homofobiske organisasjoner så mange og

mektige at man ikke nødvendigvis tenker over

hvor fryktelige de er. Vi har alle gjort ting vi

ikke har skjønt at var galt, blitt konfrontert

med ny informasjon og endret oss deretter.

INNHOLD

4 UiA taler med to tunger på mangfold?

6 «Regjeringen tar med den ene

hånda og gir med den andre

8 Kun elleve vil ha «den mest attrak

tive jobben en student i Agder kan ha»

9 Studentnytt

11 Brexit: Utsettelse på utsettelse på utsettelse

12 Rusreformen hvis jeg var diktator

15 «Æ tar det imorra» - en

tekst om prokrastinering

16 My Girlfriend Has a Boyfriend Who is Not Me

20 I går var jeg Kanye

24 Unikum Prøver: StorySLAM

26 Unikum Digger: Cinemateket

27 Kulturkalender

28 Hvordan du leser på nett

30 Poesi: Dissio

32 Short story: Heaven or Hell?

35 Sinnafilosofen: skjønnhetspress

36 Tegneserier

37 5 myths about envirnomental issues

38 Satirikum: Scar did nothing wrong

40 Satirikum: SiA har laget ny podcast

UiA forsvarer det med at Kilden er det eneste

alternativet for konferanser med så mange

studenter og at de ikke hadde kapasitet

på tidspunktene som passet UiA best.

Ubeleilig.

Dette er en tilgivelig synd hvis

dere endrer oppførsel.

Fra og med nå kan dere aldri mer samarbeide

med Q42 og fremstå som en progressiv organisasjon

som er opptatt av mangfold. Dere må velge.

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

Dette argumentet kan til og med slå deg

som overbevisende ved første øyekast.

Your move, UiA.

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert november 2019

Utgave nummer 9

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Vegard Mller, Dina Tegnander, Åsne Ingersdatter,

Vilde Svanberg Hagen, Enes Mala

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Creative Commons

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Emil O. Espeland, Kristin Knutsen,

Marius Jahnsen, Adam Tzur, Helene Alsaker, Trym

Staurheim, Silje Lippmann, Tobias Klausen, Tommy

Kausland

ILLUSTRATØRER:

Rebekka Yr Arngrimsdottir, Lisa Halvorsen, Marius

Jahnsen, Linn Cecili Fredriksen, Mathias Dønnestad

Steinar Esperås, Vegard Møller.

FOTOGRAFER:

Mats Sauro Høimyr, Andreas Guthe, Vegard Møller, SV, STA, UiA

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil Olai

KORREKTUR:

Vegard Møller, Mats Høimyr, Emil Olai

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 3


AKTUELT

FOTO: UIA OG MATS HØIMYR

uia møter kritikk for å bruke q42

4

Selv om UiA var et av få universiteter som ikke

valgte å bryte flaggloven ved å erstatte det Norske

flagget med PRIDE-flagget i høst, markerte

de Skeive Sørlandsdager med et regnbuefarget

gangfelt og tilsvarende vimpler, tilsynelatende

for å markere seg som en organisasjon som

tar mangfold på alvor. Likevel har de arrangert

obligatoriske konferanser for studenter på

Q42 som har resultert i minst 228.000 kroner i

kassa til Filadelfia, en konservativ kristen menighet

som ikke anerkjenner homofilt samliv

og heller ikke lar dem bli ledere. Er det faktisk

viktig for UiA å feire mangfold, eller handler

det om å se ut som de bryr seg om mangfold?

Vi har snakket med studenten som først

tok opp problematikken. Vedkommende

insisterer på anonymitet. Hvorfor?

· Jeg er en religiøs utbryter. Jeg vokste opp i en

kristenkonservativ sekt hvor reglene gjør at det

å stille opp i media og eksponere meg kan ødelegge

de familiære relasjonene jeg har i dag.

Studenten ønsker at UiA skal avslutte alle obligatoriske

arrangementer på Q42. I november skal det

tas opp i Studentparlamentet hva studentene ved

UiAs offisielle mening skal være. Fædrelandsvennen

meldte først om saken som førte til enorme

reaksjoner, blant annet om at studenter er for

fintfølende. De har misforstått, sier studenten:

· De forstod ikke hva saken dreide seg om. UiA

har ikke tilrettelagt godt nok for alle studenter

som ikke føler seg komfortable med å bli tvunget

til å møte opp på Filadelfias bygg og oppfordret

til å legge igjen penger i “Fildafelfia-kantina».

PROFOUND er et tverrfaglig samarbeid mellom

profesjonsutdanningene sykepleie, sosionomer,

vernepleie, barnevern, lærer og

barnehagelærer. Studentene som ikke møtte

opp på konferansen fikk straffeoppgaver.

Filadelfia Kristiansand er en dypt konservativ pinsemenighet

som oppfatter homofili som “avsporet

seksualitet”. De er også kategoriske abortmotstandere

og er mot sex før ekteskap. Er dette virkelig i

tråd med UiAs verdier?

«Ja, det er rart at de fremmer seg så eksplisitt

som en liberal og sekulær institusjon

som er åpne for mangfold, men

likevel handler tjenester fra organisasjo-


ner som representerer alt annet enn det»

Er det ikke redelig å velge tilbyderen

med best lokale og best pris?

- Hvis du bruker den logikken, la oss si

at Nordfront eller en annen nazistisk

organisasjon vil etablere seg på konferansemarkedet

og er bedre og billigere

enn Q42. Da må man vel leie av dem?

Vi spurte kommunikasjonsansvarlig Paal Pedersen

om det er riktig at UiA har profilert

seg som opptatt av seksuelt mangfold?

- Ja, vi har gjort flere tiltak for å markere

klart og tydelig at vi er opptatt av mangfold,

blant annet ved regnbuefeltgangefeltet.

Stemmer ikke det dårlig overens med

å legge penger i kassa til en anti-homofil

organisasjon som Filadelfia?

- På disse arrangementene var det nødvendig med en

kapasitet på 800-900 mennesker. Så vidt vi vet var

det kun Kilden som hadde tilsvarende kapasitet.

Så hvorfor falt valget på Q42 og ikke Kilden?

- Vi tok en vurdering på dette og det skjer mye

på Kilden, så de er ikke alltid tilgjengelige. Vi tok

dessuten en vurdering av livssynspreg på Q42 og det

var ingen å finne. De tilgjengelige datoene på Q42

passet dessuten veldig godt med utdanningsplanene.

Pedersen kan opplyse om at Kilden ikke var

tilgengelig på de aktuelle tidspunktene denne

gangen, men at de vil bli vurdert i neste runde.

La oss sette opp et tankeeksperiment hvor Nordfront

eller en annen nazistisk organisasjon

etablerte seg på konferansemarkedet. Det var

ingen hakekors eller andre tegn på at konferanselokalene

tilhørte nazister. De er ikke bare

billigere og bedre enn både Kilden og Q42, men

de er de eneste som er tilgjengelige på de dagene

dere ønsket. Ville dere leid av Nordfront eller

forsøkt å endre dato på arrangementet?

- Det er et søkt hypotetisk scenario. Vi ville

alltid gjort en selvstendig vurdering.

Pedersen sier de har lyttet til klagene og vil ta det

med i fremtidige vurderinger av konferanselokaler.

TEKST: VEGARD MØLLER

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 5


FOTO: VEGARD MØLLER, SV, STA & ANDREAS GUTHE

«REGJERINGEN TAR

MED DEN ENE HÅNDA

OG GIR MED DEN ANDRE»

Regjeringen presenterer studentene

som budsjettvinnere. Andre mener

det er ren løgn. Regjeringa tar

med den ene hånden og gir med den

andre, sier Mona Fagerås (SV).

7. oktober la Siv Jensen frem det foreslåtte statsbudsjettet

for 2020 som etter alt å dømme blir stående,

siden det kommer fra en flertallsregjering. Vi oppsummerer

de viktigste punktene for deg som student.

1) Fullføring av 11 måneders

studiestøtte

Dette har vi visst lenge at vi skulle få, men det

har også vært en kamp for studentbevegelsen

over mange år. Opptrappingen har begynte med

en uke i året fra 2016 til i år. I juni får du altså

8.265 kr. Total studiestøtte er nå 121.220

Regjeringen har presentert studentene som budsjettvinnere,

men i justerte tall har ikke studentene

fått mer. De nye tiltakene er finansiert av

sparinger regjeringen har gjort andre steder.

Andreas Landmark (SV) mener

studentene ikke vinner

noe på det nye budsjettet.

- Totalt sett har ikke studentene fått mye de siste 7

årene med sittende regjering. Det er bra at 11.mnd

studiestøtte kommer. Studentene får nå også støtte

i Juni, men det har vært forespeilet lenge. Studentene

har ikke mistet noe i budsjettet, så en kan ikke si

de er tapere, men de er heller ingen stor vinner.

2) Ny levekårsundersøkelse

for studenter

Det er snart ti år siden sist gang man undersøkte

faktiske økonomiske levekår for studenter som

arbeidsmengde, lønn, gjeld, forbrukslån og grad

av økonomisk avhengighet av foreldrene.

6

3) Bevilgning av 2200 studentboliger

nasjonalt

NSO og STA krevde 3000. Det er vanskelig å

si hvor mye dette betyr for deg her og nå, da

SiA er klare til å bygge nye boliger på Lund

Torv så snart de får lov av kommunen.

4) Fullt foreldrestipend for de som får

barn i overgang mellom studier og jobb

KrF er i regjering ser vi. Studenter som får barn på

slutten av studiene eller like etterpå har frem til nå

ikke hatt rett til foreldrepenger gjennom NAV.

De som før har fått 0 får nå 148 000 i foreldrestipend

i overgangen fra studier til jobb.

Et mye omdiskutert tema denne høsten har

vært mangel på studentboliger, spesielt i de store

byene. Norges student organisasjon (NSO)

krever 3000 nye boliger, mens budsjettet har

lagt til rette for å bygge kun 2200 av disse.

- Antall studentboliger er det man kanskje har forventet,

men vi hadde håpet på mer. De legger opp til

2200 boliger, mens SV har lagt frem forslag om 4000.

Grunnen til at vi ønsker flere studentboliger handler

om at det er stor etterspørsel og lite tilbud om steder

å bo. Mangel på studentboliger presser opp prisene på

det private markedet. I tillegg blir studentene spredt

og tilfeldig boende. I Kristiansand er dette ikke det

største problemet, men det synes tydelig i storbyene.


AKTUELT

STA-leder Benedicte Nordlie synes ikke

budsjettet var revolusjonerende godt,

men mener det er positivt at de vil ha

inn en levekårsundersøkelse.

Det er som sagt snart 10 år siden sist en slik undersøkelse

har blitt gjennomført for studenter.

“Regjeringa tar med den ene hånden og gir med

den andre”, sier Mona Fagerås (SV) til Universitas.

Hun mener de finansierer levekårsundersøkelsen

og økt studiestøtte med å spare inn på de

nye stipendreglene som kun gir 25% stipend til

de som ikke fullfører bachelor eller høyere grad

og reduksjon av fratrekk på studielånsrenten.

Christine Alveberg (V) er veldig

fornøyd med statsbudsjettet.

- Levekårsundersøkelsen som har vært det aller største

gjennomslaget i år hvert fall. Dette setter studentenes

både fysiske og psykiske helse i fokus. De vanlige

mindre undersøkelsene gir oss tall, men går ikke like

mye i dybden som en levekårsundersøkelse vil. Denne

undersøkelsen vil gjøre det lettere å finne kjernen

av problemene vi ser og vil bidra til at institusjonene

selv kan gjøre egne undersøkelser basert på funnene.

Vi ønsker jo at UIA skal gjennomføre sin egen blant

studentene her for å få mer konkrete tall og bedre

tiltak mot det vi allerede har av problemer lokalt.

I likhet med både SV og NSO synes STA at studiestøtten

bør kobles opp mot grunnbeløpet av folketrygden.

Det vil si at studentene får støtte som er 1,5 ganger

grunnlaget for folketrygd. Da vil studiestøtten automatisk

øke i takt med resten av den norske økonomien.

- Mens alle andre får lønnen sin justert med tanke

på pris og lønnsvekst i samfunnet står studentene

på stedet hvil fordi den studiestøtta vi får ikke øker

i takt med resten av samfunnet. Det er en kamp vi

har kjempet lenge og noe som burde bli tatt seriøst.

Det bør bli gjort noe med det før det tar så lang

tid at samfunnet for lengst har gått videre. Derfor

hadde vi håpet at regjeringen ville koblet studiestøtten

opp mot 1,5G i budsjettet, noe de ikke gjorde.

Regjeringen har fått mye kritikk fordi det ser ut som

de kun har flyttet penger rundt og ikke bevilget mer

penger generelt.

Hun trekker spesielt frem opptrapping

av studiestøtten.

- Endelig er 11 måneder studiestøtte en realitet. Det

har vært en kampsak for både studentbevegelsen

og Venstre i mange år. Dette er en stor seier og et

viktig skritt på veien til å realisere heltidsstudenten.

Hun er også meget positiv til endringene i foreldrestipend

og står fast på at studentene er vinnere.

Også Alveberg mener støtten må kobles til

grunnbeløpet og trekker med det samme frem

at Venstre har gjort mye for studentene.

- Det er bra at vi har klart å snu en negativ trend

som vi overtok etter Stoltenberg-regjeringen, men

studentenes kjøpekraft bør ikke være avhengige

av det politiske landskapet i Norge. Høyere

utdanning er et av de beste virkemidlene vi har

i samfunnet for å utjevne sosiale forskjeller, derfor

må vi sørge for at absolutt alle har råd til å

være studenter, ikke bare de med rike foreldre.

TEKST: HELENE ALSAKER OG VEGARD MØLLER

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 7


AKTUELT

kun elleve vil ha «den mest attraktive

posisjonen en student i agder kan ha»

Onsdag 13. November 2019 kl 16.15

i rom A7-001 skal Velferdstinget velge

hvilke studenter som får bli med i

SiA-styret. SiA omsetter for rundt 250

millioner i året og er ansvalige for SiA

Bok, Østsia, Bluebox, Spicheren, kantina

og mye mer. Styret består av to ansatte,

tre UiA-ansatte og fem studenter. Siden

styreleder er student og har to stemmer,

dominerer studentene 6-5 i hver eneste

beslutning som tas av organisasjonen.

Elleve studenter har så langt stilt til valg.

Det er historisk høyt. Men skulle man

ikke tro flere studenter ville styre SiA?

FORTSATT MULIG Å STILLE

Siste frist er fem minutter før valget, forteller

Johnsen. Det er bare å møte opp på A7-001 og rekke

opp hånda når de spør om det er flere som vil stille.

Du blir bedt om å holde en tale på fem minutter.

Det er for sent å bli intervjuet, men Thomas oppfordrer

alle til å stille. Spesielt folk utenfor UiA.

· Alle studenter i Agder kan stille. Vår største

utfordring er å få kandidater fra høyskolene.

Derfra har til nå kun én stilt.

Avtroppende styreleder Jacob Haugmoen

Handegaard gikk til valg på åpenhet. Thomas

anbefaler andre å gå til valg med en

spesifikk strategi og poengterer at erfaring

fra styreverv på ingen måte er noe krav.

8

Jacob Haugmoen Handegaard, nåværende styreleder

stiller ikke til gjenvalg. En student ble valgt for

to år og har ett igjen. Det er altså fire ledige faste

plasser og fem ledige varaposisjoner; 11 personer

kjemper med andre ord om 9 plasser. På forrige

møte var det tre faste som ikke kunne dukke opp,

så varamedlemmer har utvilsomt noe å gjøre.

VT-leder Thomas Johnsen er relativt fornøyd.

· Det er ikke lenger 100% sjanse for å

bli vara. Dette er historisk bra!

Sjansen er i skrivende stund 81% for å bli

valgt. Omtrent like stor som sjansen for å score

på et straffespark i fotball. Studentene får

· Du må ha viljen til å sette deg inn i ting og

motivasjon til å gjøre en jobb for studentene.

Sett deg inn i SiA og finn ut hva du ville

gjort hvis det var du som styrte skuta.

Spesielt trekker han frem lederposisjonen

som spesielt attraktiv.

· Å være styreleder i SiA er den mest attraktive

posisjonen en student i Agder kan ha.

Det er også andre ledige verv som velges den

dagen. Ingen har stilt til valg som UGA-leder og det

er to faste plasser ledige i fordelingsutvalget til VT.

TEKST: VEGARD MØLLER


Studentnytt

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO: TV2 OG UIA

FÅR KRITIKK FOR VALG AV

STUDENTMENTORENE

Ledere av studentorganisasjonene ved UiB, NTNU

og NMBU mener Sunniva Whittakers valg om å ansette

to nye rådgivere undergraver demokratiet.

- STA eksisterer fordi de skal være studenters

stemme. Så hva gjør rektor når STA og studentmentorene

er uenige?

Rektor forsvarer valget i Khrono:

- Det er Studentorganisasjonen i Agder som representerer

studentene ved UiA, og det er de som skal høres

i saker som angår studentene. [...] Studentmentorene

har en annen rolle og andre oppgaver enn de demokratiske

valgte studentrepresentantene. Studentrepresentantene

er med på å fatte vedtak, blant annet i

UiAs lovpålagte organer. Studentmentorene er rådgivere,

som kan gi meg innspill i idéfaser, bidra til taler

og innlegg og innhente faktagrunnlag om studentenes

hverdag. Studentrepresentantene styrer seg selv, og

jeg disponerer ikke deres tid. Studentmentorene er ansatte,

som jeg kan gi oppgaver.

NLA BERGEN ARRANGERTE

KURS FOR AVVENNING AV HO-

MOFILI TIL STORE PROTESTER

Mike Davidson er “tidligere homofil”. Nå skal

han lære andre å bli hetero eller aseksuell. Avbildet

plakat fikk lov å henge på NLA Bergen

der han holdt sitt foredrag. Mange møtte opp

for å stille kritiske spørsmål eller protestere,

blant dem Rød Ungdom.

Flere ansatte har sagt opp jobben i protest.

LADY KLUKK OG QUANTUM

ARRANGERER JULEKONSERT

De arrangerer årlig julekonsert som er åpent for

alle medstudenter. De synger et variert repertoar,

med innslag av av alt mellom Frozen og Mozart.

Korene har egne innslag, samla innslag samt solo

innslag! Tidligere konserter ligger på youtube.

Konserten begynner kl 19.00, lørdag 30. November.

Den finner sted i Oddernes kirke og varer ca

en time.

25 OKTOBERÅPNET

SKRIVESTUA

Den 25. oktober er det offisiell åpning av Skrivestua

i biblioteket på campus Kristiansand. Skrivestua er

et nytt tilbud til studenter som holder på å skrive en

tekst. Prosjektet er utviklet ved biblioteket og er det

første konkrete uttrykket for planene om et Senter

for Læring og Undervisning ved UiA. Skrivementorene

er selv studenter med bakgrunn fra flere ulike

fag. Tilbudet går ut på at studenter kan få hjelp til

akademisk lesing og skriving og senere kunne lære

videre til andre.

– Vi vet at mange studenter, spesielt når de kommer

direkte fra videregående, ikke vet hvordan de skriver

en akademisk tekst. Dette er ikke noe man lærer

på videregående, så det er ikke rart at det oppstår

mye forvirring, sier førstebibliotekar Stefan Fisher-Høyrem.

Skrivestua er lokalisert ved Mattesamlingen i bibliotekets

andre etasje på Campus Kristiansand, og i

A2 082 på Campus Grimstad.

Slik er åpningstidene:

Kristiansand:

Mandag kl. 13.00 – 16.00 (drop-in)

Tirsdag kl. 09.00 – 12.00 (drop-in)

Fredag kl. 10.00-13.00 (drop-in)

Grimstad:

Mandag kl. 12.00 – 15.00 (drop-in)

Torsdag 15.00 – 17.00 (drop-in/booking)

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 9


10


Utsettelse

på utsettelse

på utsettelse

UTENRIKS

Vi ser det igjen. Brexit er utsatt og det ser

ut som Boris Johnson ikke får dratt Storbritannia

ut av EU med det første. Takk Gud.

Etter en kort tale under et politisk arrangement 4. september

gjorde Storbritannias statsminister Boris Johnson det

klart at han nekter å be om noen Brexit-utsettelse - på tross

av at det er nettopp det Underhuset onsdag 30. september

ba ham gjøre. ”Jeg ville heller vært død i en grøft ” var hans

krystallklare svar da han i den påfølgende pressekonferansen

ble spurt om han ville be Brüssel om utsettelse.

Den 31. september skulle egentlig Storbritannia ut av

EU, slik de også skulle vært ute 29. Mars 2019. Nåværende

statsminister lovte på æresord at var det noe han

skulle gjøre var det å ta Storbritannia ut av den Europeiske

Union 31. oktober. Etter å ha lagt press på sin

egen partifelle Theresa May (som førte til at hun gikk av

som statsminister), feilet Boris Johnson med å oppfylle

sine egne krav om å ro i land en verdig Brexit-avtale.

Boris Johnson måtte da med lua i hånda spørre

EU-ambassadørene om en ny utsettelse.

22. oktober samlet EU-landenes ambassadører seg i

Brüssel, for å vurdere Storbritannias ønske om en utsettelse

på tre nye måneder. I følge diplomater er de enige

om at de i prinsippet vil gi britene mer tid enn fram til

31. oktober, som er den nåværende fristen. Diskusjonen

dreier seg da om hvor lang utsettelsen bør være.

Etter møtet i Brussel var det ingenting som var lagt på

bordet fra EUs side. “Et utmerket møte, men ingen beslutning”,

skal EUs sjefforhandler Michel Barnier ha

sagt etter møtet ifølge en journalist fra nettstedet Euractiv.

Utfallet av møtet ble derfor en utsettelse på

vurderingen om en ny utsettelse av Storbritannias ønske

om en ny utsettelse? Forvirrende, ikke sant?

Den 28. oktober godtok EU Storbritannias ønske om en

tre måneders “fleksibel” utsettelse av skilsmissen deres.

Boris Johnson er nå ute på dypt farvann og trenger alle

mann på dekk for å ro i land en ny Brexit avtale innen 31.

Januar 2020. Helt presist trenger han 434 stemmer i Underhuset.

Johnson håper nemlig på et nyvalg slik at han kan

samle et flertall, og dermed få gjennom skilsmisseavtalen

med EU. Forslaget om nyvalg må også gjennom Overhuset

og få dronningens formelle samtykke før det trer i kraft.

Det skulle visst mer enn kun optimisme til for å forlate den

Europeiske Unionen, noe Johnson tilsynelatende ikke var

klar over da han trådte inn i rollen som statsminister. Godkjenner

overhuset derimot kravet om nyvalg, har Johnson

en fem ukers lang valgkamp til å gjøre det Theresa May ikke

klarte: samle et flertall og forlate den Europeiske Unionen.

Det britiske sirkuset slutter aldri å underholde. Men,

nå har vi sett den samme forestillingen x antall ganger

for mange. Nå er det på tide at Storbritannia tar av seg

klovnedrakten og pakker ned det politiske sirkuset.

TEKST: KRISTIN KNUTSEN

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 11


KOMMENTAR

Rusreformen hvis jeg var diktator

Hvis jeg var diktator, ville jeg sannsynligvis lagt

til grunnloven at jeg skulle tjent 2 millioner i året

og at ingen flertall i stortinget noen gang kunne

endret det, for så å delegere resten av makten til

et parlamentarisk styre basert på maktfordelingsprinsippet.

Jeg ville operert som kongen gjør i dag,

men kunne heller brukt all tiden min på å skrive,

lage podcaster, drikke vin og generelt sett jobbe

mot mitt endelige livsmål som til den dag i dag er

å få så høy sosial status at digger damer sjekker

meg opp hele tiden. Jeg kødder ikke en gang.

Jeg ville trolig ikke gjort noe som helst med rusreformen;

det synes jeg blir udemokratisk, men

la oss lage et scenario hvor jeg hadde full kontroll

over rusreformen. Dette er i så fall endringene

jeg ville gjort med de mest kjente rusmidlene.

Hasj/marijuana

Folkets favoritt først. Det skulle bare mangle. 1

av 3 sier de har prøvd det og 1 av de resterende

2 lyver. De fleste prøvde det trolig basert på all

den gode omtalen fra sine favorittrappere, men

merket ingenting og prøvde det aldri igjen.

Det er vanskelig å si hvor farlig hasj er. Det finnes

korrelasjonsanalyser som kobler det til psykose,

shizofreni og andre mentale lidelser og korrelasjonene

ER ekte (ekstremt små, men statistisk

signifikante), men det er vanskelig å stadfeste

den kausale retningen. På norsk: det er uvisst

om hasj forårsaker mentale lidelser, eller om

folk med mentale lidelser røyker mer hasj. Vi vet

at korrelasjonen mellom humørsykdommer og

rusmisbruk er sterk, men vi antar ikke derfor at

alkohol forårsaker bipolar lidelse. Barack Obama,

George W. Bush og Bill Clinton prøvde hasj,

men vi antar ikke at hasj øker sannsynligheten

for å bli president av den grunn. Capishe?

Hasj er i alle fall mindre farlig enn alkohol og

tobakk ifølge absolutt all forskning ever. Men

for tenåringer er det faktisk farlig og kan hemme

utviklingen av hjernen. Det folk sjeldent tar

i betraktning i denne debatten er dog at dealere

ikke spør etter legitimasjon. Undersøkelse etter

undersøkelse viser at det i større byer derfor er

lettere for tenåringer å få tak i hasj enn alkohol.

Hasj burde legaliseres og kontrolleres på lik

linje med tobakk og alkohol, og det bør også

åpnes for medisinsk bruk for de som virkelig

trenger det. De folka du har møtt som sier

hasj kurerer kreft er faktisk idioter som røyker

alt for mye hasj, men hasj lindrer smerte for

kreftpasienter uten fysiske bivirkninger og kan

gjøre det samme for nærmest utallige andre

sykdommer. Bare ikke røyk det sammen med

tobakk, din jævla “selvmedisionerende” idiot.

12


Kokain

Rusmiddelet som alle trodde kun fåtall brukte

før de så “Exit”. Kokainbruken i Oslo er på 14%.

Det er nesten bare menn som tar det og de bor

stort sett på vestkanten, for kokain er jævlig

dyrt. Det er derfor junkies tar speed; basically

samme effekt, bare billigere og skadeligere.

MDMA er effektiv i behandling av Post-traumatisk-stress-syndrom

og angst, men kanskje mest

spennende av alt er det usedvanlig effektivt i

parterapi. Stiftelsen EmmaSofia jobber for å gjøre

det lovlig for psykiatere i gi MDMA til pasienter.

På en måte er det utfordringer knyttet til

MDMA. Du har sikkert hørt om dødsfallene.

Greia er at de kun skjer i tre tilfeller:

Folk tar myyyye mer enn anbefalt dose

Kokain er ganske skadelig. Ikke like skadelig som

alkohol, men mer avhengighetsskapende. Jeg tror

ikke samfunnet har godt av å gjøre kokain mer

tilgjengelig, men både bruk og salg burde avkriminaliseres.

Bruk fordi det er absurd å straffe

folk for ikke-voldelige handlinger og salg fordi

man vil ha et så lite kriminelt marked som mulig.

Ikke selg det på butikkene, ikke selg det på

utestedene. Men la staten selge det på et slags

“narkotikamonopol”, så kan vi i det minste tjene

penger på finansgutta. De får allerede skatteletter

nok, så vi må da finne noen måter å faktisk

få dem til å betale sin andel for samfunnet.

MDMA/Molly/Ectasy

MDMA er virkestoffet i ecstacy og Molly er kallenavnet.

Molly kriger med kokain om å være

kongen av partydop, men forskjellene er enorme.

Kokain har praktisk talt ingen medisinske fordeler

(and no one was surprised). MDMA derimot

har mange. Vi kommer til det, men la meg

først presentere effektene for de som ikke vet.

MDMA aktiverer dopamin, noradrenalin og serotonin.

Dopamin gjør deg mer energisk, noradrenalin

øker puls og blodtrykk og serotonin øker

lykke og empati. I grove trekk blir du veldig

lykkelig og føler at du elsker alle mennesker

uansett om du møtte dem for ett sekund siden.

Folk får tak i noe som er blandet med andre

farlige stoffer uten å vite det

Folk drikker veldig mye alkohol og blir usedvanlig

dehydrerte i tillegg til å ta mer enn anbefalt.

Anbefalt dosering er derimot tilnærmet uskadelig,

faktisk enda mindre skadelig enn hasj ifølge

de to store meta-undersøkelsene som finnes.

MDMA bør legaliseres til rekreasjonell og medisinsk

bruk og selvfølgelig reguleres slik at et

slags rusmiddelmonopol selger kun anbefalte

brukerdoser med ren MDMA og ikke noe mer,

mens psykiatere bør få skrive det ut når det

er nødvendig. Det er kun gjennom regulering

vi kan sikre at folk får i seg riktige doser.

Heroin

Heroin er noe av det dummeste du kan ta, men vi

kjenner alle noen som har tatt det eller så har vi tatt

det selv. Morfin er ikke nøyaktig det samme som

heroin, men det omdannes til ren heroin og er derfor

i praksis det samme. Mamma har tatt heroin og

så vidt jeg vet ble hun ikke avhengig. Hvorfor? Det

finnes mange spennende undersøkelser på dette.

Tidlige undersøkelser så på rotter isolert i et bur

med to vannflasker: en med heorin og en vanlig

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 13


vannflaske. Den viste at rottene over tid endte

opp med å drikke av heroin-flaska så mye de bare

kunne. Ergo, heroin er avhengighetsskapende. Men

Dr. Bruce Alexander lurte på hvorfor så mange

kunne få heroin på sykehuset og i militæret uten å

bli junkies. Dette ledet til “Rat Park” eksperimentet.

Her ble flere rotter plassert i et stort bur med ferris

wheels og en rekke fornøyelser. Buret var stort og

kjønnsfordelingen var jevn. De samme to flaskene

ble plassert der, men i dette tilfellet var ikke rottene

spesielt interessert i heroinvannet. Hva forteller

det oss? Heroinavhengighet er ikke så enkelt som

vi trodde. Det man egentlig er avhengig av er

fundamentale menneskelige behov som vennskap,

tilhørighet og kjærlighet. Heorin gir deg følelsen

av dette. Forskjellen på de som blir avhengige og

de som aldri bruker det igjen er simpel: de som

aldri bruker det igjen har venner, mening i livet og

folk som bryr seg om dem. De som blir avhengige

har ikke det og bruker heroin som et substitutt.

spurte også jevnlig medarbeidere om de hadde tatt

syre og prøvde å få de sparket hvis de ikke hadde

det. I Silicon Valley, den teknologiske innovasjonens

mekka, er man åpen og ærlig om sin bruk av det

samme stoffet. Ifølge John Hopkins Universitys undersøkelser

rapporterer 67% av deltakere bruken

av fleinsopp som en av deres topp 5 mest betydningsfulle

øyeblikk i livet sitt. Personlighetstrekket

åpenhet øker for de fleste fordi virkestoffer psilocybin

får forskjellige deler av hjernen til å kommunisere

med hverandre på en måte de ikke kan til

vanlig, slik at folk bryter ut av rigide, restriktive

tankemåter og ser, føler og gjør ting på en ny måte.

Psykedeliske rusmidler fører rett og slett til livslange

positive effekter for de aller fleste som tar dem.

Verken LSD eller fleinsopp er fysisk skadelige

eller avhengighetsskapende.

Heorin bør avkriminalieseres, både bruk og salg.

Kun leger skal få lov å skrive det ut. Å straffe

heorinavhengige med bøter og fengsel er det

dummeste og mest umenneskelige vi kan gjøre.

Heroinavhengie trenger ikke straff, de trenger

hjelp. Alle ressursene som i dag går til å fange og

straffe heroinistene bør gå til å hjelpe dem. De

bør ikke tvinges til noe, men få tilbud om å legges

inn på rehabiliteringssentere som gir de gratis

nedtrapping, psykologisk veiledning og hjelp til å

reetablere seg i samfunnet. De trenger mennesker

som bryr seg om dem og kan hjelpe dem å

finne mening i tilværelsen. De trenger veiledning

til å komme seg tilbake til det virkelige livet.

LSD & fleinsopp

LSD og fleinsopp er de mest misforståtte rusmidlene

i verdenshistorien. Francis Crick var ruset på

LSD da han oppdaget DNA. Anti-krig og anti-materialisme

revolusjonen i 68 hadde aldri skjedd uten

psykedeliske rusmidler. Det samme kan du si om all

den beste rock-musikken som har blitt laget. Steve

Jobs, skaperen av den første PCen, iPod og iPhone

(mobilen alle dagens mobiler er kopier av) sier at å

ta syre var det viktigste han noensinne gjorde. Han

LSD og fleinsopp bør ikke bare legaliseres, men bli

fritatt for moms, slik som bøker og grønnsaker. LSD

og fleinsopp er bra for deg og så mange som mulig

burde prøve de. Det bør bli lovlig å reklamere for

bruken av dem og den eneste fornuftige restriksjonen

jeg kan komme på er vanlig 18 års aldergrense.

Alle burde prøve de, men husk: det går an å

ha dårlige opplevelser, så les deg godt opp på

forhånd og ha en tripwatcher, altså en edru

person som følger med på at alt går greit.

Og hva med alle de andre?

Alle rusmidler bør avkriminaliseres siden det

er absurd å straffe folk for å gjøre noe mot seg

selv. De bør selges på et rusmiddelmonopol for å

utkonkurrere det svarte markedet, øke skatteinntekter

og forsikre at folk ikke får tak i skadelige og

dødelige doser. Når det er sagt, overforbruk av et

hvilket som helst rusmiddel er selvfølgelig dumt.

Like dumt som å gi en bot til en heroinmisbruker.

TEKST: VEGARD MØLLER

14


«Æ tar det imorra»

- En tekst om proSKrastinering

«JEG HAR ENDA TID TIL Å

LESE HELE PENSUM»

- enhver skippertaksstudent uken før eksamen!

En av de største unnskyldningene alle og enhver

forteller seg selv er: «Jeg gjør det senere».

Og senere blir fort til timer, og videre til dager

og plutselig så får man gjort veldig lite av det

man har bestemt seg for å gjøre. Det er ikke

latskap jeg jeg tenker på, men prokrastinering.

Den store syndebukken i hverdagen, grunnen

til at oppvasken vokser og regningene går til

inkasso. Men er det å prokrastinere nødvendigvis

så ille? Det er vel et “både ja og nei” svar,

Kun 11 studenter vil bli øverste leder for en organisasjon

som omsetter for 250 millione men

av og til så kan selv de enkleste små ting bli ille,

og man går over tidsfrister eller må skrape ut

dårlig mat fra panner. Mens andre ganger går

det ikke riktig så ille, men da kan stressfaktoren

prege de tingene man har bestemt seg for å

rekke. Og hvis de har en tidsfrist i tillegg, ja da

kan stresset bli stort og kanskje enda mer blir

utsatt. Så hvorfor utsetter vi å gjøre slike oppgaver?

Det er det jeg vil prøve å gi et lite svar

på, men som jeg mest sannsynlig ikke klarer.

Noe jeg har tenkt på i lengre tid og som jeg

fortatt ikke har tatt skikkelig tak i for å finne

ut av er nettopp dette temaet. Jeg har prokrastinert

vekk det å finne ut av hvorfor jeg

faktisk prokrastinerer. Men hva betyr egentlig

prokrastinering? Et kjapt søk på google gjorde

meg litt klokere. Wikipedia beskriver prokrastinering

som utsettelsesadferd. Det vil si

at man utsetter å gjøre noe man har bestemt

seg for, og utsettelsen skjer selv om man er

klar over at det er uheldig. Så vi er fullt klar

over at det egentlig er bedre å bare gjøre alle

de tingene og oppgavene vi har planer om å

gjøre, men fortsatt utsetter vi å gjøre dem.

Og av denne grunnen er det da noe irrasjonelt

over prokrastinering. Noe som oftest

stemmer. Spesielt når vi prøver å lese hele

pensum to dager før eksamen. Og hei! Det

er kanskje lurt nå som november har startet

og kanskje vurdere å begynne å lese til

eksamen. Sånn at man ikke ender opp med

full panikk, tårer og skippertak to dager

før selve eksamen. Eksamen som er det

viktigste i hele semesteret og som økonomien

avhenger av at du står på; hvis ikke

er det et enda større lån å betale tilbake.

Dette er ikke for å skremme, men heller for å

illustrere hvor viktig det er å bare gjøre ting.

Å bare starte på de oppgavene man har bestemt

seg for. Ikke at jeg selv klarer å komme

meg over denne irrasjonelle dørstokkmila

som prokrastinering er og blir. Jeg skriver nå

hele denne artikkelen dagen før deadline og

kjenner på stresset over å bli ferdig. Jeg har

da hatt hele måneden på meg til å starte, og

jeg har sagt til meg selv hver dag at: «i dag

starter jeg, i dag blir jeg ferdig». Kom jeg noe

lengre uansett? Ikke det gitt. Har jeg hatt noe

bedre å gjøre? Ja, kanskje, men egentlig ikke

siden jeg har sett på Netflix hver dag. Men nå

er det nok om meg og mine unnskyldninger

jeg forteller til meg selv og heller tilbake til

prokrastinering som kanskje er studenters

største usynlige fiende. Men hva kan vi gjøre

for å ikke havne på etterskudd med de tingene

vi har bestemt oss for å gjøre? Det er et helt

enkelt svar. Så enkelt at det nesten gjør vondt

å tenke på. For det er jo bare å gjøre det.

TEKST: INGRID KRISTIANSEN

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 15


WRITTEN BY EMIL OLAI

My girlfriend has a boyfriend who is not me

I am polyamorous. I am in a committed

relationship with my live-in partner (or

house-spouse, as we prefer), and we place

upon each other few – if any – limits to what

amicable, sexual and even romantic relationships

we form and cultivate elsewhere.

As of the time of writing, my partner has a second

boyfriend, and we both have several relationships with

what might a tad reductionistically be called “lovers”.

Most people might have heard the term “polyamory”

and have a general idea of what it means

(“open relationship, right?”) – but few people have

met someone who is openly “poly”. This is because

a lot of people who live their lives as I do are met

with skepticism, distrust and even disgust and outright

slut-shaming when they talk about it openly.

Or accusations of trying to force it on others.

I am – as a straight, white man – only ever met

with fascination when I talk about it, of course.

So, while I have your attention and fascination, I

hope you will let me demystify polyamory a bit.

Polyamory 101

The first and maybe most important thing to note,

is that polyamory is not a monolith. “Polyamory”

is an umbrella term that covers all sort of things

with differing philosophies and lifestyles.

not. Or a “primary” couple who establish a life together

while also allowing for “secondary” partners.

There is a diversity of polyamorous relationships

so great and sometimes complicated that I

could not possibly cover much of it in this article.

I will therefore focus primarily on the underlaying

philosophy of my own experience with

it, which I find to be somewhat universal for polyamorous

couples at least in its essence.

Polyamory 201 – Deconstructing

the Dogma of Relationships

Many people have misgivings about polyamory. “It’s

perverted”. “It’s unnatural”. “It might be fun for a bit,

but after a while it’s all going to come crashing down.”

I must admit that I too have had all of these misgivings.

I mean “polyamory”?! Geez. It is quite the

salacious indulgence just on the face of it. “Poly-“

Greek for “many”, and “amour” Latin for “love”:

“Many loves”. Preposterous! But I have to admit

that even through my misgivings, I got curious early

on. Because although many have decried it, a lot of

people seem happy with it. So, I tried it for a while,

and I found that I rather liked it. Even though I

still feel slightly icky with the concept of coupling a

Greek prefix to a Latin word. Properly, it should be

“polyerosi” or “multiamory”, or something, but the

former sends the wrong message and the latter sounds

like an arsenal with very diverse weaponry. And

neither is as catchy or easy to say as “polyamory”.

16

It might exclusively pertain to the sexual: such as

having an open relationship, i.e. allowing for (at least

certain) sexual relations outside of an otherwise

traditional two-person relationship; or participating

in “swinging”, which is when couples or groups of

couples meet to have sex alongside each-other – sometimes

also with partner swapping and even orgies.

But these are only the stereotypical expressions of

polyamory – which many polyamorists, including

myself, only view as nominally polyamorous without a

similar approach to love too. The more interesting and

appropriately labelled forms of polyamory – if perhaps

less salacious on the face of it – are the ones pertaining

to unorthodox approaches to love and relationships.

Such as three or more people forming a relationship

and a family together, with everyone as equal partners

in love and life. Or maybe several couples who live

together where they form a family together, but only

some intermingle in sex and love. Or maybe relationship

anarchy, where everyone is free to form as

many strong or weak ties to as many people as they

wish – whether they call themselves [gender]friends of

Now, if that is not a good linguistics joke, I do not

know what you expect of me! I do recognize that it

might seem indulgent and irreverent to force my

readers to endure the set-up of common attitudes

towards the practice of polyamory for a punch line

based upon the etymology of polyamory. I mean,

how silly and pedantic is it not to care about “proper”

and “traditional” use of etymological coupling when

language is something that evolves and develops

naturally and dynamically without much care for

what the “officially recognised” language is. Well,

that is my attitude towards the “mainstream” view

on love and relationships. The only difference between

a normative view on linguistics and a normative

view on relationships, is that the latter still has a

silly moral dimension dogmatically stitched onto it.

For let us now dig in deep and answer some questions.

Isn’t monogamy what’s natural? Don’t

you get jealous? Did you really get cucked by your

girlfriend? If you really love someone, you won’t

want someone else. What about STDs? What about

time and resources? What about children?


To answer these questions: No. Sometimes,

but that’s besides the point. Hehe, yes, technically.

That’s not a question. STDs exist, yes.

Yeah, what about them? STDs exist, yes.

To take this more seriously, no, monogamy is not natural

– or if it is, we are fucking bad at it! People cheat

on each other more often and more commonly than

we like to admit. And even when we do not cheat on

each other, we lust after other people and sometimes

even fall in love with someone other than our partners.

Now, we are socialised to think that this means

that there is something wrong with our relationships

(or with ourselves) if you are not a 100% committed to

your partner in heart, body and mind. “If you really

love someone, you won’t want someone else”, right?

But what if I told you that it is perfectly possible

to be in a in a happy and committed relationship

and still be attracted to other people? To

be perfectly happy and stable with your partner

and still fall in love with someone else?

The former should be rather obvious. That people

watch pornography to masturbate is commonly accepted

and tolerated, and although some might not like to

think too much about it, it’s only a short logical leap

from your partner being attracted to people in porn to

being attracted to people in their lives. The latter, that

you can fall for and love more than one person at a

time, is not so obviously true, even though it should

be. We tell our children and sometimes even our

extended family that we love them all equally – that

love is not a zero-sum game. If we have enough love

to freely pass it around to our children, our siblings,

our parents and grandparents and sometimes even

cousins, uncles and aunts and nieces and nephews

and friends – why should it be any different with our

romantic entanglements? The obvious truth is that it

isn’t. Romantic love most often has a sexual dimension

that familial love (hopefully) does not have, but it is

otherwise not too dissimilar. No one would ever shame

someone for wanting two kids, now why should

wanting two romantic partners be any different?

But what about jealousy, you might ask. Well, jealousy

never exists in a vacuum. It is usually the result

of personal insecurity, fear of losing your partner or

lack of trust. These are natural and common things

to be worried about, but I personally find it baffling

how we just let the resulting jealousy rule our romantic

behaviour! It is perfectly possible to be jealous

of a friend’s new friend(s), but we do not then turn

around and declare that that is not only acceptable

but also the natural norm, and that “poly-friend-y”

is not for everyone. Also, young children sometimes

become jealous of their new-born siblings,

but we explain to them that there is room and love

enough for them both. Yes, we are not accustomed

to thinking in these terms when it comes to romantic

relationships, but the underlying structure is the

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 17


same as with family and friendships, and I would

strongly recommend at least acknowledging this, if

perhaps not following it to its logical conclusion.

For the truth is, that healthy polyamorous relationships

do not try to avoid jealousy – they try to deal

with its underlaying causes. Personal insecurities?

That shit is not healthy anyway and needs to be

acknowledged and worked on! Afraid of losing your

partner? Well, holding on too hard and restricting

your partner too much might end up feeling suffocating

and thus have the opposite effect (“grass is

always greener”, right?). Don’t trust your partner?

Then why the fuck are you with that person anyway.

While I think that the underlaying reasons for jealousy

should be acknowledged and worked on,

I recognise that taking the next step of opening a

romantic relationship up to other sexual and romantic

entanglements might not work for or be

of interest to everyone. But I hope that I have at

least made it seem less foreign and unnatural.

Now what about STDs? Use condoms and checked

often, which you should do anyway, even if you’re

in a monogamous relationship (at least once in

a while, just to be safe). What about time and resources?

Yes, there is a question of logistics and

practical limits to how many partners you can

maintain. But that is true of any relationship. There

is (or at least should be) a practical limit to how

many children and close friendships you can possibly

have. What about children? Now, that is a can

of worms that I do not want to go into here, other

than to mention that the most important thing for

a child is to have a stable and loving home, and

that there is more than one way to provide that.

Polyamory 301 – a Case Study

One of the best lessons I have learned from being

in a polyamorous relationship is to communicate.

Given that there is no cultural “script” for how to be

polyamorous, there is bound to be some stumbling

around and stepping on some toes in the process.

Being open and honest about your actual needs and

wants is important in all relationships and learning

to communicate well is not exclusive to polyamory, of

course. But the difference is that you are kinda forced

to communicate better more quickly to a greater

extent in a polyamorous relationship. My partner

and I have been forced to have quite a few conversations

about rules and lack of rules, often adjusting

and refining as our real needs and wants have been

gradually revealed both to each other and ourselves.

It would be an entire article in-and-of itself just to go

through the journey we have had so far, but I will at

least describe our current relationship dynamic and

our attitudes towards love and sex and relationships:

I should perhaps start by mentioning that we both

wanted a polyamorous relationship from the very

beginning (although we did not know to call it

that back then). Neither of us talked the other into

anything, just to avoid that unhelpful stereotype.

I myself do not get jealous – or I have yet to experience

it, at least – so I do not care much about what my partner

does, as long as she is safe and responsible and

happy. My partner does get jealous, and it took a while

and several dozen conversations to figure out the reasons

that triggered it. We first thought it was “normal”

jealousy that we tried to confront, but that did not

fit the lack of pattern, as she was sometimes neutral

towards my “lovers”, and other times even happy

about them. We then thought she was more comfortable

when she knew them personally, otherwise she

did not want to know too much. Turns out she is just

uncomfortable not knowing what’s going on. So now

I keep her up to date, not always directly about who

I am seeing, but at least that I am seeing someone.

We currently have fallen into what is sometimes called

“hierarchical polyamory”, meaning that we are defacto

operating with a “primary” relationship or her

and me, with her other boyfriend as “secondary” and I

suppose our other friends-with-benefits being “tertiary”

or something. I am, however, not trying to flex my

“primary” status towards my partner’s other boyfriend’s

“secondary” status. It is simply the result of her

and me living together; we are not opposed to including

someone else in our relationship and home in the

future, we just do not know what that might look like.

As any couple, we make sure to be spending enough

time together. Her having a second boyfriend who

she is also spending time with is not impacting my

time with her, just as spending time with friends

in a “normal” relationship is not problematic.

Otherwise, we have trained ourselves to talk about

problems and hick-ups as soon as they arise, sometimes

even before we know what is troubling us

and why. We have also ended up with the attitude

that our needs and wants might change over time,

and thus our “rules” or attitudes are always subject

to review. To put it somewhat poetically, relationships

are conversations that never ends and never

should. It is as much a process as a state of being,

for humans never stagnate, so if we allow our relationships

to do so, then they are doomed to fail.

Today, we are happy “sleeping around” and having

other romantic partners other than each other, and

although we think it unlikely, that might change in

the future. If it does, we will talk about it then.

As our relationships and we ourselves change,

we will discover and confront the potential

consequences as they come. As any

18


Mastergrad fra universitetet i agder

Fordyp deg i det

du er interessert i

3 grunner til å velge en masterutdanning

1 2 3

Gir deg et faglig

fundament når du

skal søke jobb

Et mer kunnskapsintensivt

arbeidsliv

stiller høyere krav

Gir deg flere

valgmuligheter

Oppdag dine mastermuligheter

på uia.no/master

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 19


I GÅR VAR JEG KANYE

Jeg våkner opp og føler meg som Kanye West. Det er

muligens en Gud over meg, men i så fall er jeg Gud

over alt annet. Tenk så jævlig hvis jeg var noen andre!

Tenk så trist det må være å ikke være ung, kjekk,

morsom, karismatisk og genial. Jeg står opp klokka

seks og kikker på dokumentet hvor jeg har notert mine

kjerneverdier, mål for livet og ting jeg må jobbe med.

Du må levere hver dag, kompis! Du kan ikke bare gå

ut av døra på autopilot uten en robust livsfilosofi. Da

blir du som alle andre! Et produkt av arv og miljø.

En kopi av en kopi av en kopi. Fakk det! Konger tar

ikke fridager. Jeg mediterer i en halvtime. Jeg trener

i en time og spiser frokost. Er det trist eller komisk at

det finnes folk som ser på netflix når de skal øve til

eksamen? Jeg sier som John Olav Nilsen: skyt meg hvis

jeg noen gang blir som de. Existence precedes essence,

bitch. Jeg er ikke Vegard, jeg skaper Vegard; jeg er min

egen Michalangelo. Så? Hva er den viktigste tingen jeg

kan gjøre i dag for å bli den jeg skal være om ti år? Jeg

kan jobbe videre med novellen min, men jeg har vært

disiplinert nok over tid til at jeg bør planlegge neste

podcast. Stein for stein. Jeg gamer ikke og jeg har ikke

netflix, så uansett hvilken produktiv aktivitet jeg velger

er det obvious at så lenge jeg gjør det jeg gjør hver dag

er det en kun en statistisk anomali som kan forhindre

meg å gjøre podcasten min til et globalt fenomen. Jeg

takker ja til alle tilbud og invitasjoner. Jeg har ikke tall

på hvor mange mennesker som har sagt jeg er en av de

feteste de har møtt. Jeg får minst en ny venn om dagen.

Hen er ikke så viktig for meg, men jeg smiler og nikker

når hen sier vi burde henge oftere. Jeg skriver til ti

jenter på tinder. Jeg orker ikke bruke unøvendig tid,

så jeg sender de samme fire-fem automatiske meldingene

som i følge excel-arkene mine resulterer i at 31%

takker ja til vinkveld hos meg. Jeg knuller to av de på

første date. Hallo, jeg virker kanskje som en superhelt,

men jeg er også bundet av fysikkens lover. Alle tre har

uansett møtt drømmemannen i sine øyne, men jeg kan

ikke gå inn i et eksklusivt forhold når jeg har all denne

valgfriheten. Jeg er elsker meg selv alt for mye. Det

finnes ikke et menneske på jorden jeg heller ville vært.

20


14.04.2017 Jeg våkner opp i et annet univers.

Ikke et nytt univers; jeg har vært her alt for mange

ganger til å glemme det, men det begynner å

bli en stund siden sist. Teknisk sett er det jo her

jeg alltid er, men alt er grått nå og han jeg var

de siste par ukene har pakket sakene og gått.

Hva fikk meg til å tro at jeg kunne skrive en novelle?

Hva fikk meg til å tro at noen kunne elske meg?

Jeg skal på jobb om en time, men det går jo ikke. Hvordan

skal jeg klare det? Først av alt må jeg reise meg

opp av senga og det går åpenbart ikke. Jeg er fullstendig

klar over at fysikkens lover tillater det, men det

betyr ikke at jeg klarer det. Trust me, det er vanskelig å

forklare, men jeg kan ikke reise meg. I all fall ikke nå.

Hvorfor er jeg så svak? Hvordan ble jeg så svak? Jeg

er et mislykket eksperiment. 24 år og fortsatt bare

en liten gutt. Jeg vet mamma skulle ønske jeg aldri

ble født. Hun vil ikke innrømme det, men hun skjønner

at jeg er en vandrende tabbe. Hun hadde alle de

forventingene til meg, men nå innser hun at hun for

alltid må overføre penger til meg månedlig fordi jeg

ikke har den mentale styrken til å leve et vanlig liv

i mer enn noen uker om gangen og bruker penger

på de dummeste tingene uten å tenke over det. Det

hadde åpenbart vært bedre for alle parter om jeg

aldri ble født, så kunne vi sluppet denne lidelsen.

Jeg kan ikke la ***** se meg som dette. Jeg er ikke

den hun ble forelsket i lenger. Ingen kan like dette.

Hvis ikke jeg går nå, rekker jeg ikke jobb. Men jeg

kan jo ikke bevege meg, så hva gjør jeg? Hvordan

forklarer man sjefen sin at man ikke kan gå?

Dessuten bor jeg i syvende etasje. Det faktum

fremprovoserer jevnlig panikkanfall. For å komme

meg ut må jeg gå til heisen hvor jeg vet alt

for godt at jeg når en sikker død hvis jeg hopper

utfor gjerdet ved siden. Jeg har ikke planer

om å hoppe utfor, men tenk om jeg gjør det?

Nå rekker jeg ikke jobb uansett.

30.04.2017 var innrømte ovenfor meg selv jeg at

jeg var syk. Jeg hadde skippet jobb i to uker uten å

melde fra. Mobilen har jeg bare måttet slå av. Jeg

sender følgende melding til venner og familie.

07.05.2017 var dagen jeg skjønte hva som egentlig

feilet meg. Jeg tok på meg skjorta bak-frem fordi fuck

it, right? Hvem bestemmer hva som er riktig vei? Jeg

kunne ikke fatte hvorfor jeg følte meg så fantastisk

med kun 3-4 timers søvn, men tenkte at det kanskje

bare var lykkepillene som endelig fungerte. Jeg begynte

dagen med å skrive et essay om Ibsen og Knausgård

og hvordan begges legendariske status var et resultat

av banebrytende autentisitet og hyper-realisme. I circa

14-16 timer rullerte jeg mellom tre aktiviteter: (1) lese

kunst- og litteraturrelaterte wikipedia-artikler, (2)

stå med vinduet mitt og skrive idéer om hvordan jeg

kunne bruke min daværende blogg til å skape en ny

sjanger og (3) se på meg selv i speilet med store øyne

for å sjekke om jeg virkelig hadde oppdaget den hellige

gral. I ettertid kan jeg forsikre deg om at jeg ikke hadde

gjort noe sånt; jeg har funnet notatene og de var absolutt

kreative, men ikke noe mer enn det. Jeg skriver

dette i symptomfri tilstand og vil helst ikke dele hvor

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 21


hyper-realistisk bloggen min skulle bli, men la oss si at

jeg skulle få Knausgård til å virke tilbakeholden, mens

jeg i virkeligheten sikkert hadde blitt sendt på akutten.

Jeg var ikke psykotisk, men trolig ikke kjempelangt fra.

Jeg hadde søkt hjelp og fått lykkepiller for depresjon,

men denne dagen følte jeg meg så bra at det faktisk

var skremmende og ubehagelig. Plutselig dukket et

bilde opp i hodet mitt: psykologen min som lekte

med idéen om at jeg var bipolar og jeg som avvfeide

det umiddelbart og prøvde desperat å bytte

tema. Hvorfor gjorde jeg det? Fastlegen min foreslo

det mange år tidligere, men jeg ble forsikert om at

“hvis du er manisk, tror du at du er Gud, liksom”.

Så da var det ikke det. Men hva om? Jeg gjorde noe

research på internett og fant ut at lykkepiller fremprovoserte

maniske episoder for de med bipolar.

Jeg ringte legevakten og ventet sikkert i fem timer

før jeg fikk hjelp. Jeg fortalte historien min og fikk

henvisning til Distrikspsykiatrisk samme dag.

Etter 10-15 møter med fire forskjellige eksperter, samt

fysiske tester og hjernescanner fikk jeg diagnosen

Bipolar type to. Jeg ble tilbudt medisiner og mottok de

med glede. På snart to år har jeg hatt to hypomaniske

episoder og null depressive. Kun to-tre uker her og

der med dystimi, en mildere depresjon hvor jeg får lav

selvtillit, lite energi, dårlig humør og isolerer meg så

mye jeg kan, men på en måte kommer jeg meg alltid

gjennom dagen.

Det er to primære grunner til at jeg deler dette med

dere. Jeg vil folk skal vite at...

1. Folk med bipolar er ikke gale

2. Verden er ikke lagt opp for oss

(1) Folk med bipolar lidelse er ikke gale. De har

ikke to personligheter heller; de har én personlighet

som vil utrykkes sterkere jo “høyere” person er på det

tidspunktet og dette er viktig: mesteparten av tiden er

man friske, helt uten symptomer. Folk med bipolar 1

kan bli midlertidig psykotiske og varierende grad miste

kontakt med virkeligheten, men de er ikke farlige for

noen andre enn seg selv. Bipolar lidelse utrykker seg

også forskjellig fra person til person. Mange med type

to elsker de hypomaniske episodene sine. Bipolar 2

kalles av enkelte “kreativ-depressiv” lidelse på folkemunne

fordi de hypomaniske fasene korrelerer sterkt

med kreativitet i forhold til hva som kan forventes

ut fra tilfeldighet. Døde og levende folk som hadde

(eller sannsynligvis hadde) det inkluderer Thomas

Jefferson, Johan Wolfgang Goethe, Henrik Wergeland,

Winston Churchhill, Vincent van Gogh, Kanye West,

Russel Brand og Stephen Fry. Sistnevnte spurte i sin

dokumentar 42 mennesker med bipolar om de ville

trykket på en knapp som fjernet alle symptomene.

Kun én sa ja. Jeg ville heller ikke trykket på knappen;

jeg kommer på alle de beste idéene mine i hypomaniske

faser. Likevel er bipolar en alvorlig lidelse

som må behandles deretter. Bipolare tar selvmord

ti ganger oftere enn den generelle befolkningen og

tallene for alkohol- og narkotikamisbruk er skremende

høye. Noen er bare heldigere enn andre og

jeg er trolig en av de du ikke burde synes synd på.

(2) Verden er ikke lagt opp for oss. Det kan føles som

du må bli selvstendig næringsdrivende eller naver.

Kunstner eller alkoholiker. Forfatter eller narkis. Jeg

har selv mistet to jobber og droppet ut av studiene tre

ganger på grunn av en deprressiv fase.. Halvannet år

på medisiner har fått meg til å tro at jeg kan jobbe en

standard arbeidsuke, noe jeg i fire-fem år før det anså

som umulig. Men sykdommen blir ofte verre med årene

og de færreste er så heldige som meg. En depressiv

fase kan når som helst dukke opp.

Jeg klarer meg, men for andre med humørsykdommer

eller lidelser som gjør deg periodevis syk, savner jeg et

fleksibelt arbeidsmarked. Det er mange bransjer hvor

de ikke har deltidsjobber og trolig går glipp av mange

talentfulle mennesker. Jeg har ikke løsningen på

stående fot, men vi må ha dette i tankene når vi bygger

fremtiden.

Helt til slutt vil jeg oppfordre flere til å stå frem.

Det er mange av oss som har det og det er nettopp

på grunn av stigmaen som gjør at vi holder

det for oss selv, at vi må gjøre det motsatte.

Vi er ikke gale; vi er faktisk ganske kule.

TEKST: VEGARD MØLLER

22


&

arrangerer

LIVE:

PSYKISK

HELSE

Hva forårsaker psykiske

lidelser og hvordan kan

vi best behandle dem?

+

FILOSOFISK FEST

Gratis inngang | Alkoholservering

@ Østsia (UiA Kristiansand)

ONSDAG 13. NOV KL. 18

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 23

Filosof

Håvard Løkke

Filosof og fysiker

Hans Herlof

Grelland

Psykolog

Sondre Risholm

Liverød

Programleder

Vegard Møller


24

UNIKUM PRØVER

StorySLAM

På en kald Oktoberkveld samles forventningsfulle

tilskuere til StorySLAM på Håndverkeren, hvor åtte

spente fortellere venter på å opptre. Det er nå to år

siden første StorySLAM ble holdt i Kristiansand, som

hadde suksess med utsolgt lokale. Det ser lovende ut

når jeg ankommer, da arrangørene er i ferd med å

hente ekstra stoler for å få plass til de som håper å

kjøpe billett på døren. Jeg får plass på et bord midt

i rommet, hvor jeg har god sikt til scenen samtidig

som jeg får kjenne på stemningen i rommet. Folk

rusler rundt i lokalet, utveksler hilsener og oppmuntrende

ord til hverandre, og tar en tur innom

baren for å kjøpe noe godt å drikke på. Jeg finner

frem notatblokken og låner en rød penn fra Vegard,

redaktør i Unikum, og gjør meg klar for show.

Kveldens konferansier inntar scenen og ønsker oss

velkommen til StorySLAM, til en god applaus fra publikum.

Han introduserer seg selv som Audun Lunga, og

bryter isen med en god gammeldags selvmedlidende

vits, hvor han blant annet beskriver seg selv som «en

av de fem singleste i Oslo». Audun er en trygg og sprudlende

konferansier som griper publikum, og som etter

en introduksjon straks skifter oppmerksomheten til de

kommende opptredende og gjennomgår raskt reglene.

Det er 8 fortellere som sitter rundt om i salen som skal

opptre i tilfeldig rekkefølge. Hver enkelt har 8 minutter

på å fortelle en ekte historie i forsøk på å engasjere

juryen og to tilfeldige publikumsjuryer, som vil hver

gi en poengsum mellom 1-9. På første rad sitter Tor

André, som vil gi beskjed når tiden er ute med ark som

viser 3 minutter, 1 minutt, 30 sekunder og vil til slutt

rope «STOPP!» dersom fortelleren ikke er ferdig. Dette

utsagnet blir ropt ut med lange vokaler, som igjen

høster inn latter fra salen. Avslutningsvis understreker

Audun at fortellerne ikke kan ha notater da historiene

skal fortelles, ikke leses opp. Vinneren av kveldens

konkurranse vil bli belønnet med en stor melkesjokolade

og et eventyrportrett av Martha Louise, som inneholder

en finalebillett til Rockefeller i November. Da

alle reglene er forklart er vi klare til å starte.

Første ut er Thor-André (33) som skal fortelle oss om

hvordan det gikk da han skulle ta en gentest for å

utelukke en arvelig sykdom. Han utsøkte hjelp etter

å ha kollapset i et overgangsfelt, han gjør narr av

sin egen tankegang av å umiddelbart mistenke en

arvelig sykdom uten å ta til betrakting at han hadde

jobbet 16 timer på festival dagen før. Gentesten

avdekker ingen funn, og Thor-André må ta til seg at

kroppen begynner å bli gammel, at det nå er vanlig

å knirke når man reise seg og er stiv i hendene når

man knytter neve. 8 minutter går mye fortere enn

man skulle tro, og nestemann skal opp på scenen.

Stian (32) utreder om det han kaller en «life-changing»

hendelse da han var på konfirmasjonsleir i

Mai 2001. Han og en vennegjeng sovner omringet

av stearinlys og våknet til at hytta står i full fyr, hvor

ilden klarer å sluke opp lakkbokser som eksploderer.

Han blir hastekjørt til legevakten, og må behandles

for brannskader. Avslutningsvis råder han publikum

om å være ekstra forsiktig da vi nå kommer inn i

mørkere tid og vil bruke mer stearinlys. «Men det

som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Peace and

love!» og med dette vinker han og tusler av scenen.

Neste ut er Mirjam (33) som opplevde utmattelse

etter at hun åpnet sin drømme-vintage butikk,

som hun straks må legge ned. I kjølevannet

av dette bestemmer hun å ta meg seg

datteren til byen for kakao. Hun beskriver forberedelsene

til jenteturen med artige beskrivelser om å ha

«ettervekst fra helvete» og forsøker å «pudre meg med

noe som ligner en hudfarge.» Kafebesøket tar en vending

når Mirjam får øye på Hilde, en gammel kollega

fra den gamle butikken, og sukker til datteren at hun

virkelig ikke ønsker å snakke med henne. Men da Mirjam

kommer i samtale med Hilde og forsøker å glatte

over situasjonen, bryter det ut av den unge datteren;

«mamma du orker jo ikke snakke med ho!» Mirjam

klarer å ro seg ut av den ubehagelige samtalen, og

legger til på slutten at hun har løyet flere ganger siden.

Den siste fortelleren før det bli pause er Fredrik Jakobsen

(31) som skal fortelle om noen av utfordringene

han opplevde som nybakt pappa, men ikke om rollen


som pappa men kjæresten sin permisjonsordning

med NAV. Her forklarer han om en labyrint av telefonsamtaler

i kjent NAV stil, hvor personen i den andre

enden stadig svarer med «jeg får ikke gjort noe med

det her jeg sitter.» Fredrik oppdager at NAV til og med

har en egen avdeling hvor man klager på klager, hvor

han møter på en sympatisk nordlending som «syntas

at reglane er heilt tullat.» Tålmodigheten til Fredrik

begynner å slites tynn, og starter en serie med telefonsamtaler

med «beklager hvis jeg høres sur ut, men

det er fordi jeg er det.» Heldigvis løser alt seg til slutt,

og Fredrik kan endelig nyte tiden med kjæresten sin.

Det er nå på tide med en liten pause, og vi får mulighet

til å ta litt luft og hente litt mer å drikke på.

Konferansieren samler oss igjen etter 10 minutter og

trekker neste forteller, nemlig Odd Harald, som jeg

mener sa at han var 28 år – det knitret litt i mikrofonen

det øyeblikket. Han forteller om da han forsøkte

å leve på null kr om dagen da han reiste i Skottland,

og dermed hvilte seg på generøsiteten til fremmede.

Han reiser til Iona, en øy som ifølge kapteinen på

ferjen over ikke er en særlig gjestfri plass. Odd Harald

inngår et veddemål at han skal slippe å betale for

ferjebilletten dersom han klarer å finne et hyggelig

menneske. Etter å ha tuslet gjennom byen uten hell,

ankommer han et Katolsk bønnehus, hvor en gammel

mann blir overbevist at Odd Harald er en Helgen og

blir straks invitert til å holde nattverd i kommende

gudstjeneste. Siden han ønsker å vinne veddemålet

med kapteinen, spille han med og holder gudstjeneste

for hele byen som dagen før hadde sendt han på dør.

Kveldens sjette deltager er Taha (31), og hans historie

om da han ble mistenkt for å være terrorist og

ble fengslet i Syria, skaper et skifte i stemningen fra

moro til alvor. Taha blir bedt av et av publikum til å

ta et steg nærmere mikrofonen, så alle kan få med seg

den gripende fortellingen. Etter å ha bli stoppet av en

militærpatrulje, blir han satt i fengsel med et hundre

andre syklig tynne innsatte. Taha forklarer videre

hvordan han ble fratatt klær, sultet og utsatt for slag.

En vakt ville blant annet trykke hardt på adamseplet

han under avhøret. De tøffe omstendighetene begynner

å tære på psyken hans, og han opplever hallusinasjoner.

Det blir senere avklart at det var en feil og

han ble sluppet fri. Taha avslutter på en munter måte,

hvor han forklarer at fengslene i Norge er i likhet med

hotellene i Beirut. «Det er en grunn til at jeg kom til

Norge,» spøker han før han beveger seg av scenen.

Videre kommer Fredrik (33) opp på scenen, og han

hopper rett inn i fortellingen da han spilte skjult teater

i et 30-årslag. Etter instruks fra onkelen setter han i

gang en rekke rampestreker, hvor han blant annet

påstår at noe er i veien med vinen og evakuerer alle

på festen. Videre søler han vann på gjestene og surrer

rundt i rollen sin. Da Tor-André hever skiltet som

viser 3 minutter igjen, nikker Fredrik ned med et kort

«ja» som sprer latter blant publikum. Da han avdekker

rollen sin for festen blir det mottatt med «lunken

applaus». Han takker så for seg og forlater scenen.

Det er nå tid for kveldens siste opptreden fra Sunniva

(29) som forteller om måten hun ble sammen med

mannen sin. Sunniva vokste opp med strenge, religiøse

foreldre, som da førte til utfordringer da hun i

alder av 16 forelsket seg. Foreldrene var konservative,

og mente at det kun er akseptabelt med sex under

ekteskap. Faren hennes forhører seg med Sunniva om

storebroren hennes, og hvorvidt han har sex med sin

kjæreste, noe hun til svarer på med løgn, og forteller

at hun ikke vet. Da det kommer frem at Sunniva

selv har en kjæreste, blir det en rekke diskusjoner

hvor Sunnivas far oppfordrer kjæresten hennes å be

om tilgivelse. Til slutt bestemmer de seg for å gifte

seg, tre måneder før hun blir myndig, og forteller

avslutningsvis at de fremdeles er sammen i dag.

På dette punktet har alle fortellere opptrådt, og vi

står nå med tre finalister; Taha, Sunniva og Fredrik

Jakobsen. Her har hver enkelt kun tre minutter på å

fortelle en ny fortelling. Taha begynner med å fortelle

om en misforståelse på butikken da han trodde den

søte jenta i kassen tilbudte han et kyss, som egentlig

var et tilbud om en pose. Videre kommer Sunniva som

forteller om da hun skulle søke boliglån og skjulte

sin mistanke om graviditet da de skulle underskrive

papirer hos banken. Til slutt kommer Fredrik og

forteller om en konfrontasjon i akebakken da han

gikk på ungdomsskolen, men når han er i ferd med å

beskrive de siste øyeblikkene roper Tor-André «stopp!»

og dermed får ikke fortalt historien sin ferdig.

Poengene blir opptelt og Taha stikker av med seieren,

han gliser godt mens han holder bildet av Martha

Louise. Fortellerne står på rekke og flere kommer opp

for å ta bilder av dem. Alle mottar en pakkemelkesjokolade,

hvor vinneren mottar en stor plate. Til slutt

tusler Audun opp på scenen en siste gang for å takke

for kvelden og tipse publikum om at opptredener

for StorySLAM blant annet er tilgjengelig på Spotify

dersom noen ønsker å oppsøke flere historier.

TEKST: SILJE LIPPMANN

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 25


UNIKUM DIGGER

26

Jeg dro på Cinemateket på onsdag og slo av en prat med

daglig leder Janne Molberg, før jeg dro på verdenspremieren

av Roger Waters’ “Us and them.” Hun forteller at bygget

vi sitter i heter Aladdin og er den gamle kinoen i byen fra

80-tallet, hvor det holder til ulike kulturgrupper og organisasjoner.

Cinemateket er en av de største leietakerne, noe de

setter stor pris på. Det fordi de har Aladdin å takke for sin

eksistens, da de har utstyr til å se gamle kinofilmer på rull.

En fjerdedel av filmene som blir vist på Cinemateket kommer

i form av gamle filmruller fra et lager i Mo i Rana, hvor

det finnes flere filmer på rull fra hele filmhistorien, faktisk

tilbake til stumfilmtiden. Det er grunnen til at Cinematekene

i Norge finnes, fordi staten vil at de skal eksistere og ha

kompetanse til å drive med profesjonell filmformidling og få

vist frem de gamle filmene som ellers ville ligget på et lager

og støvet. Det finnes også syv forskjellige Cinematek i Norge.

Cinemateket har også masse ny film og viser en del filmer

som ellers ikke blir vist på norske kinoer. Da all kino skulle

bli digitalisert i 2010, ble nesten alt av det gamle utstyret

kastet. Aladdin er en av de få bygningene i landet som tok

vare på utstyret. Janne presiserer Cinematekets viktighet.

· Det er viktig, ikke bare å formidle film, men å

ta vare på den nostalgiske kinoatmosfæren

Det tredje Janne forteller om er hvordan cinematekene

har begynt å ta i inn nyrestaurerte filmer, med

ny strøken innpakning. Når de henter filmruller

på posten, må de gjøre det med jekketralle, forteller

Janne, i kontrast med når de mottar nye filmer,

enten som filer på nettet eller små harddisker.

Etter en hyggelig prat får jeg lov å bli med inn på prosjektorrommet

og se. Jeg kjenner virkelig at filmnerden i meg

våkner i det jeg ankommer rommet. Der er det to store

gamle filmprosjektorer og en ny i midten; på andre siden av

rommet er det enda en stor det står “Sony” på. Janne forteller

at sistnevnte var av første generasjon når det kommer til

digitalisert film. Jeg tenker for meg selv at jeg kunne gjerne

flytta inn i det rommet der, uten at det hadde gjort meg noe

som helst. Janne finner fram en film, som består av en haug

med ruller, så jeg får et bilde av hvor massivt det egentlig

er. Og det skal sies, en film var egentlig forbanna tung, for

bare å være en film. En kan bare se for seg hvor mye tid det

gikk til å redigere filmer før i tiden. Mye klipping og liming

ser jeg for meg. Jeg priser meg lykkelig for at det finnes en

plass her i byen som sørger for å holde filmkunsten i live og

går ut med et smil om munnen. Jeg takker for meg og drar

ut på kafe, for å slå ihjel litt tid før det er tid for konsertfilm.

Jeg kommer inn igjen på Cinemateket akkurat i det klokken

slår 18.00 og til min store overraskelse var det kun tre

personer som stod i kø ved baren. Jeg forventet et hav av

mennesker og et snev av kaos før filmen begynte, men her

var det ikke en gang kø. Så jeg var rimelig fornøyd da jeg

kom bort til baren og kjøpte meg en pils. Øl og kino, to av

de beste tingene jeg vet om her i livet, så jeg hadde ikke

mye å klage på da jeg ankom kinosalen. Her var det nesten

helt fullt, så jeg stod der et lite øyeblikk og lurte på hvor jeg

skulle sette meg ned. Jeg satte meg ned i hjørnet på bakerste

rad. Jeg må innrømme det at jeg var veldig giret på

denne konsertfilmen. Siden jeg er stor fan av Roger Waters

og Pink Floyd var det jo selvfølgelig litt stas å få med seg

verdenspremieren på denne konsertfilmen ved navn “Us

and Them.” Rundt i salen hører jeg lyden folk som spretter

opp pils mens de har ivrige samtaler. Det er god stemning

i salen og jeg synes det er gøy å se hvor mange forskjellige

folk som sitter der. En skulle vel kanskje tro at Roger Waters

ville appellert mest til den eldre generasjonen, men her er

det gjerne besteforeldre, foreldre og unger som er kommet

for å se. Det gleder en fan som meg og den musikalske arven

til det legendariske bandet lever videre på tvers av generasjoner.

Jeg kjøper en ny pils i baren før filmen begynner,

før jeg igjen setter meg bakerst i salen i snorm spenning.

Først kommer Janne frem og sier noen ord om filmen,

så blir det mørkt i salen. Endelig skjer det.

Filmen åpner med en kvinne sittende på en strand, hvor

himmelen er dekket av grå skyer og det spilles melankolsk

i bakgrunnen. Det begynner å lyne på himmelen og lyden

av torden er byttet ut med lyden av skudd og eksplosjoner.

Så begynner lyden av den kjente “Breathe” fra Pink Floyds

bestselgende album “The Dark Side of the Moon.” Roger

Waters leverer fra start til slutt i denne filmen, med låter

fra hele Pink Floyds katalog og nytt materiale fra hans

seneste soloalbum “Is this the world we really want?”. Og

det som kanskje gjør sterkest inntrykk på meg er hvordan

mange av tekstene er mer relevant i dag, enn de var på

slutten av 70-tallet. Roger Waters leverer et sterkt politisk

budskap, i tillegg til fantastisk musikk og oppfordrer oss

seere til å tenke oss om og kjempe mot den urett som er i

verden. Det er god musikk og minst like vakkert visuelt, med

sterke bilder og animasjoner under hele konsertfilmen.

Nesten to og en halv time fløy av gårde og jeg sitter igjen

med en spesiell følelse. Salen var full av begeistring under

hele forestillingen og lyden var mildt sagt nydelig. En fin

dag å være Pink Floyd fan rett og slett. Og Cinemateket

her en plass jeg kommer til å dra tilbake til, helt klart.

TEKST: TOMMY KAUSLAND


Kulturkalender

Kristiansand

Ukentlig

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren

09 November

09 November

09 November

13 November

13 November

13 November

16 November

16 November

20 November

21 November

22 November

23 November

23 November

29 November

30 November

01 Desember

01 Desember

04 Desember

Hva

Elephant9

Julemarked

Klubb Skamløs

Kveldsomvisning

LIVEpodcast Skråblikk

Opprørsforedraget

Stipendustilling vernissage

Kunstløypa Kristiansand 2019

konsert med Oakland Rain

Tørst og tegning

Boombox med DJ Breakneck

Brenn

Designerenes Julemarked

Kortreist #Lüdo

Julekonsert med Quantum og Lady Klukk

The Royal Ballet: The Nutcracker

Julemarked

Jazzkonsert: Hilde Hefte

Hvor Vaktbua

Kjerstis kjøkken

Teateret

SKMU

Østsia

café Mestizo

Agder Kunstsenter

Torvet

SKMU

Arteriet

Vaktbua

Vaktbua

SKMU

Vaktbua

Oddernes Church

Kristiansand Kino

Spiregården

SKMU

Grimstad

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri

Når

Hva

Hvor

08 November

Highasakite

Bluebox

11 November Brettspillkveld Bluebox

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 27


Hvordan du leser på nett

På nett leser vi alltid artikler fra A til Å, og

vi ser alltid videoer fra start til slutt.

Du kjenner sikkert på kroppen at den setningen

ikke var helt riktig. De fleste av oss liker å hoppe

litt frem og tilbake i både artikler og videoer.

Dette fenomenet kalles «scanning»

Vi trenger informasjon, og vi trenger det raskt.

Vi scanner oss gjennom resultatene i Googles søkemotor,

SoMe feeds, artikler og videoer.

Hvor mye av denne tiden bruker

vi på å lese artikkeltekster?

Grafen nedenfor er laget av meg, basert

på tall fra NNgroup. Den viser hvor

mange paragrafer folk leser når de

har klikket seg inn på en artikkel.

81% leser første paragraf, men bare

32% leser fjerde paragraf.

Men hvordan ser det ut når vi gjør dette?

Man kan bruke teknologi til å spore øynene våre.

Under ser du et bilde som viser hvor folk ser når de

leser en artikkel om tigre. Folk hvilte blikket lengst på

de røde sonene, og middels mye på de gule sonene.

Dette sier litt om hvor lite vi leser, og hvor

mye vi hopper frem og tilbake i et forsøk

på å finne informasjonen vi vil ha.

Jeg var ganske overrasket første

gang jeg så dette!

Men frykt ikke, det finnes løsninger.

Enkelt og klart språk Mange har understreket

hvor viktig det er å gjøre teksten så lesbar

som mulig. En lesbar tekst gjør at folk enklere

finner informasjonen de vil ha, og at de blir

lengre på nettsiden din. Her er noen enkle

grep man kan gjøre for å holde på leserne:

Men hvorfor scanner vi?

En populær teori er at det er tidsbesparende. Vi lever

i en alder av informasjonsoverflod. Om du skulle

lese og se nøye gjennom alt du kommer over på

nett din ville du bukket under for lenge siden.

Hvor lenge vi leser en artikkel?

De fleste av oss er ikke lenge på en nettside. Vanligvis

er det alt fra et par sekunder til et par minutter før vi

bestemmer oss for å hoppe videre. For eksempel bruker

folk i snitt rundt 4 minutter daglig på fvn.no (Alexa).

• Skriv korte paragrafer.

• Begrens bruk av fagtermer og forkortelser.

• Vet leserne dine hva en «høyesterettsjustitiarius»

er? Forklar alle termene du bruker.

• Bruk punktlister med korte punkter.

• Bruk bilder og grafikk for å gjøre artikkelen

mer spennende å lese.

Hvis du har lest så langt kan du klappe

deg selv på skulderen. Bra jobba

Du har god nettslig utholdenhet!

TEKST: ADAM TZUR, KOMMUNI-

KASJONSANSVARLIG I STA

28


NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 29


DIKT


«Dissio» av trym staurheim

Helt helt helt dissio

ligger i senga venter på

at følelsene skal komme til syne

at hele verden skal gi meg en mitt i trynet

Men det skjer ikke

for jeg sitter i stolen, under dyna,

med sjokoladen, spriten,

og rotet mitt, snusen som bruser.

alt spinner, ingenting skinner,

bare humor som indirekte

direkte, brekker og bender

på ekte venner som du

ikke egentlig er sikker på,

for det er alltid noe du ikke skal si.

alltid en ting du ikke får til

og du later som du har det så bra

smilende og glad hele tiden hahaha

lager unødvendig mye drama,

som brenner opp energien din

gledesdrepende, hatende,

men fortsatt følelseslada uskada, av alt

som gjør vanlig mennesker helt dissosiative..

Du kan, du kan godt komme over på besøk,

men er jeg lei av deg

så bare blir jeg stille, ille, brennende levende,

tenkende om alt det der som ikke gir mening

Uansett hvor mye du skal, skal ikke

Så skal alt sammen hele tiden

ikke si det, men føl på det samme drittet

Føler ikke på facka ting,

røyker heller enn

å bry meg om viktige ting

handler bare om gleden i det hele,

om dritten du ikke vil føle

er jo helt dissio,

helt disincuentro med meg selv,

har glemt det, alt der inne,

ventende, på det levende,

på det sidespeilet du ser

når du ser deg selv i bakspeilet

ikke bli som de jævla taperne, da

ikke bli som morra di, da

ikke bli som fetter’n din, a

Broren din eller læreren din,

vær deg selv, helt dissio

på skala fra 1 til 10

er jeg helt og holdent på gli,

føler ikke en dritt

bare smiler til speilbildet mitt.

ikke så fort at du klarer å se det,

men nok til at du undrer,

hva faen skjer med deg?

For hva skjer med hele dritten,

30


når du står der i skitten,

og smaker på livet med antidepressiva,

er ikke sånn at du faktisk føler på det.

Hatende, tenkende, overveldende inneslutta,

ser på friends helt utsulta, spiser meg ihjel.

Innenfra - utenfor, ikke vent på det.

ikke vent på det som ikke skjer.

Ikke ta tak i deg selv,

bare vær der i senga, redd for mørket

redd for lyset, redd for dine egne følelser

redd for deg selv,

din demon på skuldra, helt bortreist

i ditt eget trekant drama, du,

deg selv og styggen oppå ryggen,

som skriker inne i øret sier

du er faen meg redd for mørket!

Redd for å lukke øya, redd for å ikke bli elska

redd for å bli forlatt, helt psykopatisk fordi

du en gang ble voldtatt

av noen som ikke skulle gjort det

av en voksen idiot som var like dissio

Stalker skyggen av deg selv,

fuglehus uten frø i,

er som om noen var ment for å dø i

ikke skal du heller la de se deg blød

for da vil de se ned på deg og le helt hjernedød

For hva med han som var så kjekk,

at han ble helt knekt

vær gang noen sa han var perfekt

vær gang speilbilde visste seg i speilet

vær gang noen smilte

vær gang noen nevnte hans navn,

hadde han bare lyst på kniven

og ett sosialt selvmord

for han valgte ikke sine gener….

så la de brenne i helvete,

akkurat som den larven

som aldri ble sommerfugl,

skal du komme med en dissiokur til verden.

De er de som er Facka og ikke du!

For i dag er du det eldste du vil være

og det yngste du har vært

så la det synke inn for

tiden er knapp

Så skru på brytern

ikke vær helt bortreist

føl det du må, nå,

helt til du står opp av senga

slenger på deg klærne,

stomper røyken, spriten, og føler,

gråter over alt det du tenker over

Fack it!

lev!

NOVEMBER 2019 UNIKUM NR 9 31


SHORT STORY


Heaven or

Hell?

A quiet breeze fluttered through the empty streets, enveloping

the night in the sound of it passing through

small canals resembling those of a flute. It played a

soothing melody, which could calm any stranger passing

by. The stars flickered dimly on the dark canvas

that was the evening sky, the moon gleaming in all its

glory. It lit up the streets in a way no fabricated light

could, the light dazzling in tiny puddles, reflecting

off certain surfaces. The streetlamps were turned off,

to emphasize the beautiful, natural light the moon

brought. All the houses occupying the streets were as

silent and dark as a grave, bringing with it a certain

sense of tranquility that could not be replicated in

any sort of form. The blanket of night wrapped the

town in its ravishing silence and beauty, promising

safety to its inhabitants. But it was a promise the

night could not keep. A promise which was broken.

Inside an alley, between the bricks that laid the

foundation for the ground, small veins of water ran

through, sparkling in the white light of the moon. The

deepest depths of the alley were cloaked in a veil of

darkness, as if hiding something mischievous. The

sound of water created an aesthetic of comfort, as the

sound of the water running through would remind

any passerby of a silent riverbank silently going about

its day. It would be a reminder of nature, a thing no

inhabitants have seen in a long time. Yet, this calm

would be disrupted. Because hidden inside the alley, a

flower resided. From a distance, one could see the outlines

of red petals, dripping with what one could only

presume was water. However, as one approached,

the veins of water turned from white to red, as if the

flower infected the area around it. But if one dared

pursue this flower, as the inhabitants of the town did,

they discovered the horror the night tried concealing

with its darkness inside the alley’s depths. And they

realized, that the night was not a place of tranquility,

but rather a place of unimaginable, unfiltered terror.

even more peculiar was that their features emitted

an abnormal peacefulness. Little pieces of broken

bones kept the hair tied up in certain places, as if

they were nothing but ornaments. If not for the

horrific sight of the gutted stomach, one would

see a very pretty girl. But instead, one was greeted

with a grotesquery sense of dread, horror and

intangible fear, and the odor of death and rotting.

The first to arrive at the crime scene was a young

fellow named Jacob, who upon following the red

trail of the veins, cast his gaze onto what had once

been the pure maiden Freya. Instinctively, his own

gut twisted and turned in response to what his eyes

observed, and his own stomach could not contain

its belongings anymore. Between vomit exiting

his mouth, he tried calling for help, but the noise

was canceled by the churned breakfast he had

devoured this morning which came out at a steady

pace. As all that was contained in his stomach were

mixed along with the water and blood in the veins,

he was finally able to let out an overdue scream of

pure fright. He screamed until his vocal chords had

no means to produce the sound anymore. By that

time, the town had awoken, and all had gathered

around young fellow Jacob. He was carefully lead

away from the scene, and the sheriff of the village

ushered people away as to spare them of the terror

in the alley. But it was too late. Fear unleashed

its thorny roots around the village, twisting itself

between each and every villager, tying them down

with the dreadful feeling of unescapable despair.

The village would never be the same again.

With each passing night, a new corpse was discovered.

Each made artistically horrid and grotesque.

A curfew was put out, however, something

about the dark and mysterious night drew people

towards it. Or what is something else entirely?

From where there once a human stomach had been,

an ocean of blood resided. In the vast ocean of the

crimson depths, tiny islands of grinded guts and broken

bones floated about. Planted square in the middle,

like a palm tree rising from the ocean floor was

a ginormous fish hook, from which intestines were

hung, creating the illusion of a flower. From the intestines

blood trickled and slowly dripped into the ocean

of blood beneath. The intestines reeked of death

and decay, and anyone who approached clasped their

hands unto their mouths to keep the bile in their own,

intact stomachs. The face was oddly undisrupted, but

After a month in rehabilitation, young fellow

Jacob was released from the house he had spent

his many sleepless nights. People may have been

scared, but nothing compared to what pain haunted

young fellow Jacob. He saw shadows, heard

voices, whispers, felt long nails scrape along his

soft skin. Upon taking his first step in the village

again, he noticed how changed everything had

become. From a village bursting with friendly

faces and an aura of peace and tranquility, now

stood the deranged corpse of the leftovers. Every

face was coated with the same dark layer,

32


their eyes jumping to each side by every moment

in their vision. It did not help young fellow Jacob.

He wanted to escape, but as every villager learned at

some point, beyond the village was nothing but fog,

and the fog sent you right back to where you started.

But they had all they needed in the village, so what

good was there to venture outside the border?

To escape this containment of despair.

One peculiar day, young fellow Jacob found himself

walking along the very same street as the day he had

come upon Freya. His skin crawled at the prospect of

entering that dangerous water, his mind begging him

to not reignite that memory. But blocking the path

into the alley was the fragile physic of the Madwoman

Prophetess. Her many chains and ornaments

clacked as she swung her head around to observe

young fellow Jacob. She looked practically like a

ghost clad in a dark blue veil from top to bottom.

“You have seen his work, haven’t you! The Reaper!”

she cackled and pointed at young fellow Jacob.

“I-I beg your pardon?” young fellow Jacob stammered.

“Up is down and down is up. Heaven is Hell and

Hell is Heaven! The Bringer of Death is the Bringer

of Life! Wish, my young fellow Jacob, WISH!

Wish for his arrival, pray upon THE SHINIEST

OF STARS MY YOUNG FELLOW JACOB. WISH!

And he will come to you and release us all from

this putrid purgatorium! WISH, YOUNG FEL-

LOW JACOB, WISH!” she hysterically laughed.

By this interaction, young fellow Jacob ran away

as fast as his meager legs could carry him. He

had to get away this very instance! He did not

care for the villainous fog, he would defeat it! Yet,

as he battled through the dense and thick fog,

his efforts were in vain. But he tried and tried

and tried. And in the far distance, he was sure

he could hear Madwoman Prophetess cackle.

“WISH, YOUNG FELLOW JACOB, WISH!”

As the sun left the canvas that was the evening

sky, young fellow Jacob’s energy was drained, and

he had to make his retreat. He would try again

tomorrow, and then, he would succeed! He was

certain of it. Yet, his lack of energy had made him

ignore one, important fact. The night sky had

drawn fully across the sky and he was all alone

in the streets. All alone. He saw a shadow

dance behind him, no wait, two, three, six

shadows! He heard cackling emerge from

the alleyways. The water which ran in

the veins below him was blood red.

“Am I going mad?” young fellow Jacob

thought to himself.

A dark cloud obstructed the light of the moon,

and young fellow Jacob was left in the empty

darkness, all by himself. He could not see even

one meter in front of him. He suddenly felt like

a thousand needles crept up alongside his arm,

and in response, he screamed out for help. But

no one came. He tumbled around in the darkness,

just like he had in the fog. Yet, no ground

felt familiar, he could not see a single house.

Only the brick road in front of him was visible.

He could not take this anymore, the madness.

“Please, release me from this pain!” he

roared out into the dark abyss.

Upon uttering those words, Madwoman Prophetess

manifested in front of him. But she was

the ugly, mental woman young fellow Jacob

had seen earlier. No, this woman was dressed

in the most beautiful black gown, with a

single white ribbon tied around it. Her dark,

long locks silently fluttered in the wind.

“Young fellow Jacob, it is time. Time for you,

to wake up,” she sang, like a maiden.

Young fellow Jacob was hypnotized by her voice,

and slowly walked towards her. As his face was

about to be right in front of hers, he felt a cold

sensation in his stomach. He looked down, and was

met with his own reflection, which danced upon

the cold, metal steel of the dagger that was plunged

in him. He looked up, but it was not Madwoman

Propethess who stood in front of him anymore.

No, it was the Reaper, clad in a dark hood, its

menacing red eyes flaring at young fellow Jacob.

And so, the very next morning, the villagers,

were met by the gruesome scene that was

young fellow Jacob’s mutilated corpse.

***

Upon finally waking up, young fellow Jake was

met with the scorning, morning sun. It blended

him, and he raised his hand defensively to

protect himself against its dazzling rays. As if

his eyes had yet to accustom themselves to natural

light. He could not recognize the room

for which he laid in a most comfortable bed.

The only thing his ears immediately recognized,

was the slow and suspenseful splash of the

fluid breaking the surface in the IV drip bag.

WRITTEN BY TOBIAS KLAUSEN

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 33


PODKASTENE

«OSS PRIVILEGERTE IMELLOM»

PROGRAMLEDERE: Matias, Jacob, og Kristian.

TEMA: Norges klart beste podkast med skarp politisk analyse og

5-stjerners satire. I studio sitter hobbysosialisten, SiA-sjefen, liksom-journalisten

og en meget privilegert gjest.

«SKRÅBLIKK»

PROGRAMLEDER: Vegard.

TEMA: Skråblikk er en podkast for deg som elsker intellektuelle

samtaler, men ikke har nok venner med liknende interesser. Skråblikk

er perfekt å lytte til på bussen eller i bilen på vei til jobb eller

skole, mens du støvsuger hjemme eller i det du prøver å sovne.

Skråblikk finnes på YouTube, Spotify, Apple Podcasts og alle andre

steder de kan finnes.

«TROLLETS TILSTAND»

PROGRAMLEDERE: Odd, Krister og Julie.

TEMA: Savner du eventyrstund fra barnehagen? Fortvil ikke; i Trollets Tilstand

kan du gjenoppleve de klassiske folkeeventyrene når de fortelles av tre selverklærte

komikere. Nesten like bra som en barnehagelærer.

Odd, Krister, og Julie er tre ukulturerte nittiseksere fra indre Agder som tar

for seg et nytt folkeeventyr i hver episode. Her møter de på snakkende dyr,

prinsesser, fæle foreldre og - ikke minst - troll. Faste innslag i podkasten inkluderer

Hard Facts, hvor gjengen serverer obskure og ofte ubrukelige fakta

om eventyret som tas opp, og Beste Moderne Gjenfortelling, hvor de prøver å

trekke linjer fra 1800-tallet til moderne popkultur.

Trollets Tilstand er å finne på Facebook, Podbean, iTunes- og Spotify, hvor de

poster en ny episode annenhver fredag.

«MANGFOLDSPODDEN»

PROGRAMLEDERE: Karen og Henriette

TEMA: Hva er mangfold? Karen og Henriette stiller spørsmål og diskuterer

temaer rundt dette og leter etter svar

34


SINNAFILOSOFEN

Dagens tema: skjønnhetspress

«Det indre gir det ytre en glans, det ytre gir det indre

en sjans». Dette er et sitat observert i en såkalt

skjønnhetssalong; en salong som, basert på navn

og oppslag, insinuerer at du ikke er skjønn nok i utgangspunktet,

men må til dem for å bli det. Kanskje

jeg overtolker det, men bær med meg her.

Bedrifter som spiller på unge gutter og jenters usikkerhet,

i dette allerede iskalde drittsamfunnet vårt,

hvor selvforakt og skjønnhetspress aldri har vært mer

tyngende, er faen meg det verste jeg vet om. Syltynne

utstillingsdukker, retusjerte modeller, lokkende navn

og forkastelig markedsføring er blitt normalen. Det

får meg til å totalt miste troen på menneskeheten.

Nå skal det sies at myndighetene har blitt mye strengere

på merking av reklame og - i noen svært få tilfeller - retusjering.

Det er jo veldig bra, men er det nok? Ikke for

meg. Det er altså lov til å få ungdommen til å føle seg

dårlig så lenge man har merket det med «reklame».

Det virker å være VM i å ha det mest lokkende navnet

der ute. Jeg prøver å være veldig forsiktig med og

ikke nevne navn her, fordi jeg først og fremst mener

det er en feil i systemet, og ikke hos bedriftene selv.

Eller fuck it; de skal faen meg ha en del av skylda de også!

«BliVakker.no»? DuErVakker for helvete. Helt uten

BliVakker sin hjelp er du det, selv om de prøver å

få deg til å føle at du ikke er det uten deres produkter.

Sorry, Einar, jeg klarte ikke å dy meg, og det er

ikke det at firmaet ditt er det verste i verden, men

du fortjener din andel i gapestokken du også.

W.W.J.D, Hr. Jesus-statue-på-Ringknuten?

Det blir jo bare ren spekulasjon om hva Jesus ville kalt

sitt makeup-firma, men jeg tror det er en OK antagelse

at det ikke hadde vært BliVakker. Kall det gjerne en

vill påstand, men jeg mistenker at Jesus ikke hadde hatt

lyst til å gi noen følelsen av at de ikke er vakre nok som

de er. Men igjen; dette blir bare ren spekulasjon!

Beklager at du måtte ta støyten for denne, Einar, men

så synlig både du og firmaet ditt er, blir du en enkel

målskive. Urettferdig? Ja kanskje, men hovedgrunnen

til at jeg bruker nettopp BliVakker som eksempel er

fordi jeg hadde et jævla funny ordspill på BliVakker,

og da ble det bare sånn. Kan jo avsløre at Brun og blid

var høyaktuelle helt til jeg kom på dette ordspillet.

…ååååå fuck it. Nå som jeg først er i gang.

BRUN OG BLID? Utnytte menneskers hvite-pigment-forakt

på den måten der. Har du faen meg sett noe så ekkelt.

AKKURAT SOM OM MAN BLIR BLID AV HUDKREFT?!

Dere vet om den sinnsykt høye risikoen bak det å bruke

solarium, samtidig har dere en markedsføring som

er myntet på ungdom. Hvordan i helvete tør dere? Hvis

et piggsvin og en kaktus fikk et barn, som igjen fikk et

barn med en kråkebolle, så hadde jeg fremdeles heller

svelget det, enn å ha eierskap til en bedrift som det der.

Noe så motbydelig. Hvor mange ganger har dere egentlig

blitt nominert til «Årets Gullbarbie» nå? To? Tre?

Faen meg helt utrolig at ikke dere vinner hvert år.

Gullbarbie, for dere som ikke vet, er en pris som deles ut

til de som fikk ungdom til å føle seg verst det foregående

året. FOR en pris å bli nominert i, og FOR et celebert

selskap. Størrelses-svindlerene i Bik Bok, Victoria-size-zero,

og Nett«avisen», er bare et par av de. Den ene

verre enn den andre. Nå er det på tide at forbrukeren

bruker makten sin, og slutter å handle på disse stedene.

Men men, nå må jeg runde av her. Jeg skulle levert

denne artikkelen til redaktør for lenge siden. Dessuten

har jeg dratt på meg noen stress-kviser av all rantingen

her, så nå skal jeg se om jeg kan få tak i en krem

som fikser det. Noe du kan hjelpe med, Bransdal?

TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 35


36

Mathias Dønnestad og Steinar Esperås


Linn Cecilie Fredriksen

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 37


scar did nothing wrong

“The Lion King” is “rule by divine right”

propaganda, and I am here to convince you

that Scar did in fact do nothing wrong.

Ok, he did do some things wrong. He did kill

his brother. And sent assassins after his nephew.

He has engaged in acts that cannot strictly

speaking be claimed to be “moral” behaviour.

But sometimes a leader must do sordid things

for the greater good. And I will freely admit that

all lions – including Scar – should in a just world

get the guillotine. I mean, they are literally

preying upon other animals in order to sustain

their way of living and justifying it all with some

bullshit “circle of trickle-down life” bullshit.

the ways in which Scar is portrayed as villainous,

even though he is no different than Mufasa/Simba:

Scar is shown as blatantly sexist, forcing the

lionesses alone to hunt. Well, newsflash, that is

how all lions do it. It is still sexist and should be

changed, but no regression has happened here.

Scar is shown as a dirty, dirty fascist, literally framed

as nazi with green-lit goose-marching hyenas.

But the literal opening number of the movie has a

scene with all the animals prostrating themselves

in front of their absolute ruler – a scene that could

have been taken right out of “Triumph of the Will”.

The only difference between the fascism of Scar

and fascism of Mufasa/Simba is the colour scheme.

Anyway, I am getting side-tracked… My point

is – that although I am loath to defend a

lion – I do find it fascinating how mistreated

and maligned Scar has been as king. So, accepting

the premise of a monarchy, let me argue

why the portrayal of Scar is unfairly biased,

and how and why Scar is the better king.

The Lion King is Anti-Scar Propaganda

I must admit, “the Lion King” is a brilliant piece of

propaganda. They do not actually try to hide much;

most things they just heavily spin in favour of the

traditionalist and absolutist monarchy. But if you

put anything under the slightest bit of scrutiny, the

propaganda falls apart. On the different policy decisions

of Mufasa/Simba and Scar, the latter is either

plainly better or equally horrible. Let’s first look at

Scar is shown as a direct and indirect murderer.

Do I even need to explain this? How the fuck do

you think lions get their food?? The only difference

between Scar and Simba/Mufasa is that

Scar did not follow the arbitrary and classist rule

against killing aristocrats. (Although Simba was

admittedly somewhat closer to getting this right

with his hippy-like insect diet. It’s a shame he

doesn’t seem to have continued this later in life,

as well as imposing it upon the other lions)

Oh, and Scar somehow single-handedly caused a

drought?? Even if his policies somehow affected the

fucking climate, those would be policies the inherited

from Mufasa and previous kings. Because you

do not induce literal bloody climate change in the

handful of years it took Simba to grow up. I mean,

bloddy hell, he most likely he just got blamed for

38


FAKE

NEWS

Satirikum

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO: CREATIVE COMMONS

SIA STARTER NY PODCAST

Vi møter styreleder Jacob Haugmoen Handegaard

og Administrerende direktør Pål Harv under

innspilling av deres nye podcast «InnSiA».

- Jacob gikk til valg på mer åpenhet, så nå sitter vi

her, hehe, sier Harv med et lurt smil og fortsetter.

- Vi prøvde mange SiA ordspill før vi falt på det

endelig navnet. NettSiA, ÅpenhetsiniSiAtivet, SiAlt

og «Når sant skal SiAs». Du kjenner oss. vi gir oss

aldri før vi har kommet frem til et solid ordspill.

De begynner å diskutere økonomi. Folk har

mange spørsmål, sier Harv og fortsetter:

- Hva bruker dere pengene våre på? spør

ofte studentene. For øyeblikket bruker jeg de

mest på å pusse opp hytta. Du da, Jacob?

Handegaard presiserer for Harv at det

studentene lurer på er hva slags tjenester

de får tilbake for semesteravgiften.

- Ahhh, svarer Harv. For øyeblikket bruker

vi pengene deres til å utvikle nye tjenester

vi kan selge dere for å igjen finansiere

nye tjenester vi kan selge dere.

something completely out of everyone’s control,

and Simba just got extremely lucky. Or they are

just lying to argue in favour of rule by divine right.

That it started to rain the literal minute Simba

ascended his throne was awfully convenient.

And yes, Scar is somewhat easily angered and

triggered by disrespect. But did you know that

his real name is Taka, which translates from

Swahili to English as “Waste”? I think you too

would have some issues if your parents named

you “Trash” and your brother “King”.

Scar is the Better King

One thing even the propagandist movie seem

to agree with is that Mufasa got the brawn (and

splendour), and Scar got the brains. Yes, you

do need charisma in order to be a leader, he

does not seem to lack in that area, as Scar basically

got himself elected as the leader of the

hyenas. Now a leader with brains and a talent

for international diplomacy? Yes please. Who

cares if Mufasa looks better in the crown.

Remember how both Mufasa/Simba and Scar are

fascists? Well, Scar is the better fascist ! (please

don’t quote me on that) While both are aristocrats

and lion-supremacists, Scar does not have

the same policy of ethnic cleansing of hyenas as

Mufasa/Simba. Why are hyenas excluded from

the Pride Lands, exactly? Something about how

filthy and evil they are, which smacks heavily of

speciesist propaganda. Hyenas are carnivores too,

yes, but unlike lions, at least they have a scavenger

streak and do not necessarily kill to eat.

Scar’s policy of hyena integration is more inclusive,

and I would argue that the way he was close

to establishing somewhat of a proto constitutional

monarchy in the way he attained the throne only

after the hyenas elected him as their leader.

WRITTEN BY EMIL OLAI

NOVEMBER2 019 UNIKUM NR 9 39


40

More magazines by this user
Similar magazines