22.11.2019 Views

Barnas Vårbok

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Viktoria Jensen og Kari Bredvold

BARNAS VÅRBOK

Vi nyter våren mens vi leker, forteller, synger og lager

spennende formingsaktiviteter sammen!

1


Frøet

Det lille frøet

Det var en gang et lite frø som lå under jorden. Frøet lå der ganske alene, men det var

ikke noe redd. Det lille frøet visste at en dag kom det til å vokse og bli en fin blomst.

Det lille frøet hadde det godt og varmt i jorda. Når det regnet, fikk frøet vann å

drikke. I jorda fant frøet mat slik at det var god og mett.

Av og til fikk frøet besøk av en meitemark. De var blitt gode venner, og det

var alltid så morsomt når Morten meitemark kom forbi. Han hadde alltid noe

spennende å fortelle det lille frøet når han kom krypendes på besøk.

I dag hadde Morten meitemark noe viktig å fortelle det lille frøet. ”Nå blir

det snart vår,” sa Morten meitemark. ”Hvordan vet du det da?” spurte det

lille frøet. ”Jo, du skjønner det at da jeg stakk hodet opp av jorda, så var

det bare flekker uten snø på bakken. Jeg så også sola som skinte og

varmet så godt.”

Da det lille frøet hørte dette, ble den glad. Den visste at nå skulle han

begynne å vokse mer og mer. ”Takk for at du forteller meg dette”, sa det

lille frøet til Morten meitemark. ”Nå kan jeg bare vente på at det skal bli

varmere.”

Neste dag merket frøet at den lille rota hans hadde fått flere små røtter.

En liten stengel hadde også begynt å vokse oppover. Nå kunne frøet spise

og drikke mer, og stengelen vokste.

Plutselig en dag klarte stengelen å komme seg igjennom jorda. Den lille

stengelen så sola for første gang, og den strakte seg glad mot varmen. Den

stod og koste seg i det fine vårværet. Morten meitemark stakk hodet opp. ”Så

stor du er blitt.” sa Morten meitemark. ”Ja, nå venter jeg bare på at jeg skal bli

en fin blomst,” svarte den lille stengelen.

Dagene gikk, og en dag hørte stengelen at det var noen barn som lekte i nærheten.

Det var Anne og Ola som sparket ball. Ballen spratt plutselig av gårde og landet like i

nærheten av stengelen. Stengelen hadde nå fått blader og på toppen var det en stor rød

blomst.

Barna kom løpendes for å hente ballen sin. ”Se,” sa Anne. ”Det var en fin blomst.”. Ola

stoppet opp og strøk forsiktig på blomsten. ”Det var den peneste blomsten jeg noen gang

har sett,” sa Ola. Så tok barna med seg ballen og løp tilbake til fotballbanen. Da blomsten

hørte hva barna sa, ble den veldig glad. Den strekte på seg og følte seg riktig så fin blant

gress og andre blomster.

Kari Bredvold

6 7


Frøet

Vårens eventyr

Sov du lille spire ung,

ennå er det vinter,

ennå sover bjørk og lyng,

hegg og hyasinter.

Ennå er det langt til vår,

Innen rogn i blomstring står.

Sov du lille spire,

ennå er det vinter.

Solen skinner ned på deg,

og når våren kommer.

grønnes det langs sti og vei,

og så blir det sommer.

Hør vår lille solskinnsbønn!

Kom snart, lille spire grønn,

Solens varme nå deg,

Solen passe på deg.

Zacharias Topelius

AKTIVITET

Denne sangen kan brukes som en hvilesang. Barna kan leke at

de er frø og ligger på gulvet mens den voksne synger

Lille frø

Lille frø i jorden,

Lille frø i jorden,

Lengter etter solen,

Lengter etter regn.

Frøet vet: Det kommer

snart en deilig sommer,

da skal humler surre

i hver blomstereng.

Vinteren er over,

alle frø som sover,

drømmer nå om våren,

vet at den er her.

Lille blomst i gresset,

lille blomst i gresset,

strekker seg mot lyset,

strekker seg mot meg.

Eyvind Skeie

FORMINGSAKTIVITET

Frøet

Plante solsikkefrø

Du trenger: to/tre solsikkefrø, jord, pinsett og et glass

1. Fyll glasset helt med jord

2. Putt frøene ned i jorden (bruk pinsett for å få frøet helt

inntil ”veggen” av glasset)

3. Litt vann ved behov

Jeg ligger bare her og gror

og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått.

Her er så fredelig og godt.

i natt kom regnet lett på tå

og banket ganske sakte på.

Det hvisket til meg: Lille bror,

en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.

Og i en bitteliten sprekk

vil hele verden åpne seg

og sola smile ned til deg.

Inger Hagerup

8 9


Frøet

FORMINGSAKTIVITET

Så karse

Du trenger: hvite servietter, tallerken, frø av karse

og ulike pepperkakeformer

1. Legg to/tre servietter på en stor tallerken

2. Vann serviettene

3. Legg på ulike former

4. Strø frøene forsiktig i formene

5. Ta av formene etter et par dager

6. Vannes forsiktig ved behov

Anne og Ola setter poteter

I dag skal Anne og Ola sette poteter sammen med

mamma. Begge barna kommer løpende fra soverommet,

ned trappen og inn på kjøkkenet. Anne og Ola har det

travelt. De konkurrerer om hvem som er raskest til å

spise frokost. Etter en liten stund roper Ola: ”Jeg vant.”

Han tørker seg rundt munnen med genseren. Da alle har

spist ferdig, går de bak huset til potetåkeren.

Jorden er klar for potetsetting. Mamma har funnet fram

tre bøtter med poteter, en rød, en gul og en grønn. ”Jeg

vil ha den røde bøtta,” sier Anne. ”Nei, den vil jeg ha,”

sier Ola. Begge barna drar i håndtaket på bøtta. ”Nei,

men Anne og Ola! Dere kan da ikke krangle om en bøtte,

”sier mamma. Men Anne og Ola vil ikke gi seg. ”Da må

vi elle,” sa mamma. ”En gul knapp, virre virre vapp, du

slapp.” Det blir Anne som vinner bøtta, og Ola må ta den

grønne. Ola synes det er dumt at ikke han får den røde

bøtta, men det går fort over.

Mamma viser barna hvordan de skal legge potetene i

jorden. Anne og Ola synes det er moro. Etter hvert blir

rad etter rad fylt opp med poteter. Anne ser en søt liten

meitemark i jorden. ”Kom og se på meitemarken,” sier

Anne. Meitemarken ligger i hånden hennes. Den blir varm

FORMINGSAKTIVITET

av Anne sin hånd, og meitemarken begynner å krype.

”Du må legge meitemarken i jorden igjen”, sier Ola.

”Ja, den er kanskje sulten nå,” sier Anne og legger den

forsiktig ned. Meitemarken graver seg raskt ned i jorden

og forsvinner.

”Nå har vi fått alle potetene i jorden,” sier mamma. Alle

bøttene er tomme. Potetene ligger fint på rekke og rad

etter hverandre. ”Nå må potetene få jord over seg,”

sier mamma. Anne og Ola får hver sin lille spade. Etter

hvert blir alle potetene dekket til med jord.. ”Nå kommer

potetene til å ha det godt. De vil få rot og stengel. Om 14

dager vil vi kunne se små grønne potetplanter komme

opp av jorda,” sier mamma.

Plutselig roper Ola: ”Jeg har funnet en skatt!”. Anne løper

bort til han. Ola har noe i hånden sin som glitrer mot sola.

Det er et kjede med et hjerte. ”Mamma, Ola har funnet

igjen kjedet mitt. Det er kjedet som jeg mistet i fjor,” sier

Anne. Hun hopper og danser av glede. ”Så fint at Ola

fant kjedet ditt. Du var jo så lei deg da du mistet det,”

sier mamma. Anne er så glad at hun gir Ola en klem.

Kari Bredvold

Sette poteter

Du trenger: poteter, en dyp blomsterpotte og jord.

1. Fyll blomsterpotten halvt med jord

2. Legg poteten ned i (poteten bør ha groer)

3. Fyll potten full med jord

4. Litt vann ved behov

10 11


været

Sol

Sol, sol kom igjen,

solen er min beste venn.

Vekk med skyer, paraplyer,

hold nå opp å regne.

Sol, sol kom igjen,

solen er min beste venn.

Varm meg her, og varm meg der,

og varm meg alle steder

Ukjent forfatter

Morgonsol

Erik 6 år

Morgonsol om landet lyser

vekkjer livet opp på ny.

Liten fugl frå greina synger

over land og by

Lars Søraas

FORMINGSAKTIVITET

Sol

Du trenger: gul og rød filt, hvitt ark,

rød tråd, lim, gull glitter og evt.

papirøyne

1. Klipp ut en større sirkel av gul filt

og en liten sirkel av rød filt

2. Lim på filt, tråd og øyne

3. Lag streker med lim ut fra sirkelen

4. Strø på glitter på limet

12 13


været

FORMINGSAKTIVITET

Soltrall

Nå skinner sola i vinduskarmen

og katta maler som aldri før

Den ligger langflat og kjenner varmen

og er ei katte med godt humør.

Heisann!

Og dudliattentei!

For sola og deg og meg.

I karmen står det ei flittig Lise

med raue blomster så slank og fin.

Det er så moro å stå og vise

seg fram for sola i stasen sin.

Heisan!

Og dudliattentei!

For sola og deg og meg.

Han Filiokus i kalvebingen,

han danser ringdans med stor kommers.

Nå greier`n takta i innersvingen

og setter halen sin rett til værs!

Heisann!

Og dudliattentei!

For sola og deg og meg.

Ja, sola skinner på hønsetrammen,

så snøen bråner ved hver en vegg.

Og høna kjenner seg rau i kammen

og går mot reiret og legger egg.

Heisann!

Og dudliattentei!

For sola og deg og meg.

Hu Kari traller og ler mot sola,

da kommer noen i tunge sko.

Og opp går døra og inn han Ola,

så tar de springdansen begge to.

Heisann!

Og dudliattentei!

For sola og deg og meg.

Alf Prøysen

AKTIVITET

1. Klassisk musikk: Morgenstemning av Edward Grieg.

Barna ligger på gulvet og later at de er små soler som sover. Etter hvert våkner de gradvis og strekker seg

opp. Man beveger armene høyere og høyere opp og til slutt har alle ”solene” våknet og skinner for fult til en

ny dag.

2. Klassisk musikk: I Dovregubbens hall av Edward Grieg.

Barna leker at de er troll som leker i skogen. Men snart er det morgen, og trollene må hjem til hulen sin før

sola kommer. De løper fortere og fortere hjem, for ellers sprekker de til stein hvis sola får skinne på dem.

Barna holder hverandre i en ring mens de må løpe fortere og fortere, og endelig er de hjemme like

før sola kom.

14 15

Sol

Du trenger: gul og hvit kartong, grønn, rød, blå og gul fingermaling, malepensel og tusj

1. Klipp ut en gul sirkel og lim den på den hvite kartongen

2. Mal hendene med pensel- ta en farge om gangen

3. Trykk hendene rundt den gule sirkelen med de ulike fargene

4. Tegn på øyne og munn med tusj


været

Hvordan dyrene fikk tak i solen

Dette skjedde for lenge, lenge siden. Alle dyrene og alle

fuglene snakket samme språk, og jordkloden var så ny at

den ikke hadde lys en gang. Det var så mørkt at dyrene

ikke kunne se hverandre eller gå trygt i skogen. Nå skal du

få høre hvordan det gikk til da dyrene skaffet seg en sol.

Reven sa:” De passer godt på solen. Tror ikke de vil dele med

noen. Hvis vi skal få sol, så må vi nok stjele en bit av den.

”Ja! Ja!” skrek dyrene. Så begynte de å snakke om hvem

kunne gå og hente solen. Etter hvert kranglet alle med

alle. Så sa den lille pungrotta:

mange indianere sto og holdt vakt.

Men ingen av dem hadde lagt merke til en fugl på

himmelen. Gribben fløy høyt oppe, og så

falt han ned som en stein og rev en bit av solen. Han

gjemte den i fjærene på nakken og vendte hjemover.

Mens han fløy hjemover, kjente han at det begynte å

steke bak på nakken. Men gribben tenkte at han måtte

tåle dette. Han tenkte på alle dyrene som ventet på

det ingen som husker. Men det var så lenge at til og

med bjørnen ble vant til å gå med støvlene på feil fot.

Men hun kom til slutt til solen. Den gangen var solen

passet på av flere store hærer. En hær passet på solen

fra tyver fra land. En annen hær passet på solen fra

tyver som kom over vannet. En tredje hær hadde sittet

høyt opp i trærne for å passe på solen mot tyver som

kom fra lufta. Ingen dyr eller fugler kunne nærme seg

En dag tok bjørnen på seg sine vakre skinnstøvler og

gikk en tur i mørket. Det var ikke lett å se seg for, og det

gikk ikke lenge før bjørnen snublet over et trerot og falt.

Støvlene skled av labbene. Da prøvde bjørnen å ta på seg

støvlene igjen, men han byttet om støvlene i mørket. Han

tok den høyre støvelen på venstre labb og den venstre

støvelen på den høyre labben.

Så gikk bjørnen med støvlene på feil labber, og det var

ikke så lett kan du tro. Men bjørnen var redd for å ta dem

av igjen, for det var så lett å miste støvlene i mørket. Så

ble bjørnen så lei av dette at han skrek i full hals: ”Nå er

det nok! Vi må finne oss lys. Jeg vil ikke gå med støvler

på feil labb lenger!”

”Jeg skjønner ikke hva dere krangler om. Hvem av dere

har større hale enn meg? Jeg kan jo lett gjemme solen

under halen min, og da ser jo ingen at vi har tatt den.” Og

alle dyrene var enige med pungrotta.Så gikk den vesle

pungrotta etter solen.

Jo lenger øst den lille pungrotta gikk, jo mer lys så han.

Lyset ble sterkere og sterkere. Det var vondt å se, men

den lille pungrotta ga seg ikke.

Så kom han til Det Store Vannet. Og der så han solen

skinne i all sin prakt. Det var ingen som passet på solen

nå. Så han tok en liten bit av den og gjemte den under

halen. Så løp han hjem igjen så fort han kunne. Men han

kjente at han ble veldig varm under halen. Han snudde

seg for å se på halen, men hva så han? Det var ikke et

eneste hårstrå igjen på halen. Alt hår var borte og solen

også. Du kan tenkte deg hvor lei den vesle pungrotta ble.

Den tuslet trist hjemover med halen mellom beina. Og

det sies at det er fra denne dagen alle pungrotter fikk en

naken hale. De liker heller ikke solen lenger. Fra denne

dagen går de kun ut på natta.

Da dyrene så at pungrotta kom tilbake uten solen, ble de

lei seg. De holdt et nytt råd. Onkel gribb, som var en stor

og sterk fugl sa.” Jeg drar og henter solen. Jeg er nok

lurere enn den vesle pungrotta”. Så fløy den av gårde.

Fordi gribben kunne fly kom han mye fortere fram enn

pungrotta. Men denne gangen var det noen som passet

solen. Gribben fløy og fløy men plutselig følte den at det

ble helt kald på nakken. Da gribben fløy over vannet,

speilet han seg. Da så han at alle fjærene

på nakken var borte, og det samme var solen. Og fra

denne dagen så har alle gribber et skallete hode og

ingen fjær på nakken.

Dyrene ble veldig triste. Hvis de sterkeste av dem ikke

greide å komme tilbake med bit av solen, hvem skulle

de da få hjelp av?

Men da hørte de en tynn liten stemme fra gresset. ”Det

som ikke en mann kan greie, det kan en kvinne klare!”

Alle dyrene ble forundret, fordi de så ikke hvem som

snakket.

”Det er meg, bestemor Edderkopp,” sa den tynne

stemmen igjen. ”Jeg ser at det er på tide at jeg hjelper

dere.”

Så gikk bestemor Edderkopp ut av gresshullet sitt for

å finne litt leire. Hun lagde en liten bolle og satte den til

tørk. Mens den tørket, sovnet hun og begynte å snorke.

Du skjønner vel at hun var litt gammel. Dyrene våknet

og gikk bort til henne. Da de så hvor liten og skrøpelig

hun var, begynte de å hviske til hverandre. De trodde

ikke hun ville greie å ta en bit av solen. Men da åpnet

bestemor Edderkopp et øye og sa: ” Bare vent og se!”

Så tok hun med seg den vesle bollen sin og dro en lang

solen. Men bestemor edderkopp var så liten at ingen

hadde lagt merke til henne. Hun krøp bort til solen, skar

av en bitte liten bit og la den i bollen sin. Så skyndte hun

seg hjem. Den vesle tråden hun hadde dratt ut av hullet

sitt, viste veien tilbake til skogen. Og hun fulgte tråden

helt tilbake. Og tenk deg hvor glade alle dyrene ble! Nå

var det slutt på mørket!

Mange, mange år senere hadde dyrene glemt språket

som alle kunne en gang. Men alle husker fortsatt hvorfor

spindelvev likner på en sol. Små tråder som løper fra

midten av spindelvevet ut som små solstråler. Solstråler

til den solen som bestemor edderkopp tok med seg for

å redde dyrene fra mørket.

Alle dyrene som var i skogen hørte bjørnen skrike, og alle

Et indiansk eventyr, tilrettelagt av Viktoria Jensen

var enige med bjørnen. Slik kunne de ikke ha det lenger.

De bestemte seg for å holde Det Store Rådet. Alle dyrene,

alle fuglene og alle innsektene i skogen skulle være med

på det.

Og det kom mange. Det var mauren med alle brødrene

sine, tante skilpadde, den lille pungrotta, onkel rev og

mange, mange andre.

Den første som snakket var en hakkespett: ”Jeg har hørt

at det finnes et folk som bor ved Det Store Vannet. De bor

på Jordens kant, og de har solen. Kanskje de vil dele den

med oss?

16

på solen. Det sto mange rader med telt, og

og tynn tråd fra hullet sitt. Hvor lenge hun var borte, er

17


Viktoria Jensen og kari Bredvold

Barnas Vårbok

Kopieringsforbud!

Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.

Kopiering, utover læreres rett å kopiere til

undervisningsbruk i overensstemmelse med

KOPINOR avtalen, er forbudt.

Barnas Vårbok

ISBN 978-82-90910-59-9

2013 Viktoria Jensen og Kari Bredvold

Illustrajoner Espen Svedman

Omslag og design Tryll Design

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!