Unikum desember 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | Desember 2019

HEI. din FATTIGE

STUDENTJÆVEL.

HER ER EN GRATIS

AVIS MED LITT

SKRIVERI OM DIN

FATTIGDOM

+ MASSE ANNET SNACKS

VI HADDE IKKE RÅD TIL FORSIDEBILDE,

VI ER OGSÅ STUDENTER!

STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Studentpris

fra kr. 295,-

Velkommen til byens beste treningssted!

I 2019 kan Spicheren kalle seg byens beste treningssted,

etter kåring av leserne i Krsby. Dette er en tittel vi er svært

stolte av å inneha, og vi vil etter beste evne prøve å

opprettholde dette stempelet blant våre medlemmer.

Spicheren er eid og driftet av Studentsamskipnaden

i Agder (SiA), og kan med rette kalle seg studentenes

treningssenter! Vi er også det største og mest komplette

treningssenteret på Sørlandet. Treningssenteret er på over

2.400 m² og huser alt fra idrettshaller, svømmebasseng og

helsestudio til klatrevegg og ulike saler for gruppetrening.

Gruppetimer på Spicheren

Spicheren har et stort og variert tilbud av gruppetimer.

Senteret har hele fem saler for gruppetrening, samt et

uteområde som brukes så lenge været tillater det.

I høysesongen tilbyr våre dyktige instruktører rundt 80

timer per uke med variert gruppetrening. Her burde alle

finne noe etter sin smak og sitt treningsbehov.

Velkommen på time!

KSI & KRIK

Studentidretten i Kristiansand har lange og gode

tradisjoner. Både Kristiansand Studentidrettslag (KSI) og

KRIK har tilhold på Spicheren. Dette er idrettslag drevet av

studenter, for studenter.

LEDER

HVORFOR AKSEPTERER VI AT

STUDENTER HAR DET JÆVLIG?

Nei, så sitter vi her igjen. Avisa er klar til

å leveres, men jeg har utsatt å skrive den

forbanna lederen. Jeg har kjøpt inn to flasker

vin som jeg var en halv Charles Bukowski. Jeg

burde nok ikke sagt dét, men jeg er simphelten

mer opptatt av å bli ansett som en

kyndig forfatter enn en ansvarlig redaktør og

dessuten har folk blitt vant til at lederne mine

høres ut som hva du får når en full norsklærer

uforventet får en mikrofon i trynet på direktesendt

tv og blir spurt: “hva føler du nå?”.

Jeg føler meg fattig, men lykkelig. Og litt full.

Mye tyder på at du som student må velge

mellom to av de tre: fattigdom, alkoholmisbruk

og alvorlige psykiske helseplager.

Studenter er ikke bare fattige. Studenter

som gruppe sliter overveldende med psykisk

helse og mer enn 4 av 10 utvikler i

løpet av studietiden er usunt forhold til

alkohol. Jeg tilhører sistnevnte gruppe,

men hvis ikke det var for alkoholen, kanskje

jeg hadde vært blant de 1 av 5 som har

vurdert å ta sitt eget liv det siste året?

Å være student er å befinne seg i en absurd

tilstand av sosialt akseptert fattigdom hvor

ingen ser ned på deg fordi du bruker joggesko

i desember. Hvorfor er det sånn?

Som alle andre har du sikkert lest en eller

flere av de tilsynelatende uendelige

feature-reportasjene om de stakkars minstepensjonistene,

krydret med bilder av

Olga (77) som ser trist ut fordi hun må

leve på litt under 16000 kr i måneden.

Så klart er pensjon noe man har fortjent etter

et liv med arbeid, mens studiestøtte er en

sum penger man får uten å tilføre samfunnet

noen særlig nytte. Å bli student er dessuten er

selvstendig valg hvor man velger å akseptere

noen år med nudler i skapet og hull i buksa

fordi man kan tjene på det langsiktig. Men husk

at dette i like stor grad er en investering fra

fellesskapets side; så klart er mesteparten av

den magre studiestøtten vår lån vi må tilbakebetale,

men det er også litt «gratis penger» som

felleskapet gir oss fordi staten i det lange løp vil

tjene inn på det i form av høyere skatteinntekter.

Sådan er ikke pensjon og studiestøte så alt

for ulikt. I alle fall de de ikke usammenliknbare.

Så hvorfor klager vi ikke? I internasjonal kontekst

er vi norske studenter så privilegerte at

boomere, i påvente av dagen de ser et innlegg

som dette i facebook-feeden sin har forhåndsskevet

kommentarer om hvor fintfølende og

sutrete dagens unge er. Tenk på barna i Afrika!

Men husk: norske minstepensjonister er

også priviligerte i internasjonal kontekst og

spørsmålet jeg stiller er hvorfor vi kun aksepterer

at en av de to gruppene sliter.

Er det fordi vi har valgt det selv? Og fordi

vi aldri hadde sluttet å studere hvis vi hadde

det alt for godt? Vel. Ja? Alle til høyre for

Lenin kan trolig gå med på at det finnes en

øvre grense for hvor mye studenter bør få

motta i studiestøtte. For eksempel synes jeg

en million hadde blitt litt i overkant, selv om

jeg åpenbart hadde jublet i noen minutter.

Et sted må grensen settes, det skjønner vi.

Så det virkelige spørsmålet er vel dette: er

det for mye å forvente at studenter skal

leve over fattigdomsgrensen uten at de må

jobbe så mye at det går utover studiene?

Er det greit at studenter har det jævlig?

Jeg sier nei.

Øk studiestøtten og det fort! Jeg foreslår to

ganger grunnebløpet, men vi kan leve med 1.5G

INNHOLD

4 Dejligst å være student i Danmark

5 Regjeringskrise hvis det var opp til studentene

6 Enstemmig studentparla

ment: UiA må droppe Q$»

7 Leie av 42 er i tråd med UiAs verdier

8 NLA-studenter misfornøyd med fraværsgrense

9 Vi snakker mye om miljøet, men hva gjør vi?

10 Skyhøyt konfliktnivå på LundSiA

12 Sensurfrist loen man bryter, men har mange

goder grunner for å bryte

14 Studentnytt: SiA-valget, ED-dagen +

16 Journalister myrdet på jobb

18 «Baby it´s cold outside» and Rape Culture

22 Menn som strikker: når likestilling ikke

handler om kvinner

26 Kristendom og fremmegjøring av naturen

28 Kulturkalender

30 Fitte på menyen

34 Unikum tester juleøl

36 Shot story: Full Circle

39 Satirikum

40 Alibiet-styret hater redaktør Vegard Møller

41 Dear SiA, your ovens suck

41 Erna Solberg til studenter: slapp av, deres

fattigdom er nøye planlagt

42 Mulan is trans. fight me!

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert desember 2019

Utgave nummer 10

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Vegard Mller, Dina Tegnander, Åsne Ingersdatter,

Vilde Svanberg Hagen, Enes Mala

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Vegard Møller

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Emil Olai, Tobias Klausen, Morten

Fjelldalen, Ruben Møller, Marthe W. Holm, Maruni

Bavananthan, Robin Amir Rondestvedt Moudnib,

Pål Øymoen, Camilla Lorentsen, Kristian Tyse

Nygård, Lisa Halvorsen, Snorre Grimstad, Sondre

Maaseide, Åsne Ingersdatter

ILLUSTRATØRER:

Lisa Halvorsen,

FOTOGRAFER:

Mats Sauro Høimyr, Andreas Guthe, Vegard Møller, Fanny Lopez, Lisa

Halvorsen

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Mats Sauro Høimyr, Emil Olai

KORREKTUR:

Vegard Møller

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

DESEMBER 2019 UNIKUM NR 10 3

AKTUELT

Dejligst å være student i Danmark

Morten Fjelldalen

Nyhetsjournalist

Studiestøtten vil være rangert slik etter

stipendets størrelse:

Felles for de nordiske landene, er at det finnes

finansieringsmuligheter for studenter.

Men der stopper likheten. Forskjellene er

store både i stipend og lån. Danske studenter

lever betydelig bedre enn norske.

I en rapport utgitt av ASIN (Arbeidsgruppen for studiestøtte

i Norden – de statlige studiefinansieringene)

er det de danske studentene som klart kommer

best ut. Både total støtte og stipendandel varierer.

Islendingene får også noe mer enn de norske.

Svenskene og finnene får mindre enn de norske.

For en fulltidsstudent med 3-årig studie uten

annen inntekt får danskene ca. 137.600 kr pr år i

støtte. (Utbetalingen er riktignok noe høyere, men

danskene må betale skatt av stipendet). Stipendet

utgjør 63 % av den totale støtten. For de norske

studentene er støtten 117.200 kr, hvorav 40 %

er stipend. Islendingene får det hele som lån.

Selv om danskene har den beste finansieringen,

vil danskene (etter år 2017) ha en begrensing

på kun en bachelor eller en master.

Begynner de på sin andre eller tredje bachelor

stopper den statlige finansieringen.

Felles for alle de Nordiske landene er at støtten

blir avkortet ved inntekter. Danskene har

ei inntektsgrense på 216.300 kroner, mens

for Norge er grensen 182.575 kroner.

Levekostnader og lønnsnivå varierer fra land

til land, og i alle landene har mange av studentene

arbeid ved siden av studiene. I følge ASINs

rapport vil studenter som jobber 10 timer pr.

uke oppnå best kjøpekraft i Sverige. Det er da

tatt hensyn til gjennomsnittlig lønn, prisnivå,

skatt og eventuelt trekk i studiestøtten.

4

AKTUELT

Regjeringskrise hvis det var opp til studentene

Vegard Møller

Ansvarlig redaktør

Studenter er fattigere enn de var på 90-tallet.

1 av 3 drikker så mye at det gå utover

studiene. 1 av 4 sliter med alvorlige psykiske

helseplager. 3 av 4 ville stemt på et parti

utenfor regjeringen hvis det var valg i morgen,

ifølge Studentenes Partibarometer.

Høyre, FrP, Venstre og KrF fikk magre 28,7% til

sammen. Forsknings og høyere utdanningsminister

Iselin Nybøs parti Venstre fikk en historisk

lav oppslutning på 5,6%. Velferdstinget i Oslo

rangerte Venstre som det beste partiet for studenter.

Da de gikk inn i den blåblå regjeringen

var en ministerpost for høyere utdanning et av

kravene deres. Under den sittende regjeringen

har studenter fått mer enn de fikk av den rødgrønne.

Likevel er ikke studentene fornøyde.

I forrige utgave av Unikum kunne du lese at

Norsk Studentorganisasjon krever at studiestøtten

kobles til folketrygden på 1.5G. Det

betyr at studiestøtten alltid vil være Grunnbeløpet

i folketrygden*1.5, som i dag ville resultert

i en sum på 148.299 kr (27.079 kr mer enn

i dag). Dette er programfestet av Venstre.

Er det ganske enkelt at Venstre kjemper på

vegne av studenter mot tre partier som ikke

gjør det? Vi spurte bystyrerepresentant Andreas

Landmark (SV) om nettopp dette.

- Ja. Og den statsrådsposten har nok havnet litt

i skyggen av andre saker regjeringen har vært

opptatt av. Jeg tror ikke “student-saken” er den

som har kommet tydeligst frem hos regjeringen.

Hva tenker du om Høyre og

FrPs studentpolitikk?

- Det er jo en politikk som står litt stille. Studenter

har kanskje ikke tapt så mye på denne regjeringen,

men heller ikke vunnet noe. Jeg tror de ser en

manglende prioritering. Studenter ser andre veier

for å utvikle en ny og mer spennende politikk. FrP

for eksempel - 5.3%. Det er lavt. Og de har jo ikke

akkurat fremmet studentpolitikk som noen fanesak.

Vi tok en prat med Kristoffer Finsrud leder av

Høyres Studenter UiA for å finne ut hva som

egentlig er Høyres studentpolitikk. Han sier

regjeringen har fått til mye for studenter. @

- Vi innførte 11 måneders studiestøtte og

har bygd rekordmange studentboliger.

Han trekker også frem Høyres inspill til kompetansereform

for 2020 i grove trekk ønsker å legge

til rette for at man i større gard kan studere hele

livet, f.eks ved å fjerne Lånekassens regel om å

ikke gi støtte til folk med lavere enn 50% progresjon.

Høyre har ikke programfestet å øke

studiestøtten til 1,5G, men Finsrud peker ut

at utgifter er nøyaktig like viktig som inntekter.

Derfor kan det være vel så nyttig å bygge studentboliger

og senke priser på kollektivtrafikk.

Avslutningsvis sier Findsrud at han tror

partiet må jobbe bedre med å kommunisere

politikken sin til studenter for å oppnå

bedre oppslutning hos dem fremover.


AKTUELT

Handlingsplan for likestilling og integrering 2016-

2020 for Universitetet i Agder punkt 8: Seksuell

orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Mål innen 2020

Ingen studenter eller ansatte på UiA skal diskrimineres

p.g.a. seksuell orientering, kjønnsidentitet

eller kjønnsuttrykk. Alle ansatte og studenter skal

kjenne til rettighetene de har knyttet til dette området,

varslingsmulighetene og varslingsrutinene.

Tiltak

1. Seksuell orientering skal jevnlig være

tema på likestillingskonferansen ved UiA.

2. Det skal ligge god informasjon om

diskrimineringsloven på nettet.

3. UiAs ledelse skal i løpet av denne styreperioden

ha samtaler med og bli orientert av SiA Helse om

problemstillinger rundt diskriminering p.g.a.

seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

4. Universitetet skal ved arrangementer bidra

til synliggjøring av problemstillinger knyttet til

seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

FOTO: VEGARD MØLLER

Enstemmig Studentparlament: UiA må droppe Q42

Vegard Møller

Ansvarlig redaktør

5. Ledelsen ved UiA skal sammen med SiA Helse

og bedriftshelsetjenesten se til at det framskaffes

bedre oversikt over meldte tilfeller av uønsket

seksuell oppmerksomhet eller trakassering, og

tilfeller av diskriminering p.g.a. seksuell orientering,

kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ved UiA.

“Det blir hyklerisk!” følger en annen representant

opp. Etter en god stund med unison enighet går de

for en prøvevotering med formuleringen “UiA skal

leie rom som ikke er livssynsnøytrale”. Alle stemte

negativt. Et mulig problem med formuleringen

ble imidlertid reist, siden lokalene til Q42 i og for

seg er livssynsnøytrale, da det ikke er noen kors,

bilder av Jesus eller liknende artefakter å finne.

6

I forrige utgave meldte vi at Studentparlamentet

skulle diskutere deres synspunkt på UiAs

bruk av Q42, på bakgrunn av tre obligatoriske

undervisningskonferanser som har resultert

i minst 228.000 kr i kassa til Filadelfia, en

konservativ menighet som kun lar heterofile

inneha lederstillinger. I stedet ble det en bredere

debatt om UiAs bruk av rom som ikke er

livssynsnøytrale, hvor også bruk av Samfundets

lokaler ble trukket inn. Diskusjonssaken

holdt sikkert på opp mot en time, men av 24

studenter med bakgrunn fra alle UiAs fakulteter,

var det ikke en eneste representant som

uttalte et ord som kunne minne om at det var

greit for UiA å bruke noen av disse lokalene.

Et parlamentsmedlem viste til Universitetets

Handlingsplan for likestilling og integrering

2016-2020 hvor det kunne synes å være en

kontradiksjon mellom ord og handling.

En representant følger opp:

- UiA legger penger i organisasjoner

som trosser det de står for.

Sofie S. Klit påpekte at “rommet er en ting, organisasjonen

har fortsatt et livssyn UiA ikke bør støtte.”

Robin Amir Rondestvedt Moudnib, observatør

fra Universitetsstyret veide også inn:

- Med dette forslaget kan UiA fortsatt

leie Q42; vi må være mer konkrete. Håper

det blir presisert i resolusjonen.

Enigheten fortsetter. «Vi kan ikke skille rommet

fra organisasjonen», påpeker en annen representant.

Det blir også konstatert at dette må gjelde all

undervisning, ikke bare den som er obligatorisk.

Menigheten Samfundet trekkes så inn i debatten,

hvor det vises til at kun menn har stemmerett.

Også her har UiA lagt undervisningsopplegg.

Hva med å trekke linjen mellom organisasjoner

som følger diskrimineringsloven?

spør observatør og VT-leder Thomas Johnsen.

Diskusjonen avslutter uten tegn på at en eneste

student synes det er ryddig å leie lokaler av verken

Q42 eller Samfundet. STA vil nå utforme en

resolusjon til UiA-ledelsen basert på hva som ble

sagt. Så gjenstår det å se hva UiA velger å gjøre.

KOMMENTAR

Leie av Q42 er i tråd med UiAs verdier!

Ruben Møller

Kommentator

I respons til “UIA MØTER KRITIKK FOR Å BRUKE

Q42” fra November 2019-utgaven av Unikum.

Å kalle Filadelfia anti-homo er som å kalle

abortmotstandere anti-kvinner. Det er å

misrepresentere hva de faktisk tror, mener

og utøver. Filadelfia er helt klart dypt konservative.

Dette betyr ikke at deres syn er anti-homo.

Ettersom den anonyme personen ikke

legger frem flere enn to kriterier for å være

anti-homo gjør jo dette at nesten alle kristne

menigheter kan bli stemplet som dette.

Filadelfia er ikke de eneste som tror at sex er

ment mellom mann og kvinne. De er heller ikke

de eneste som nekter mennesker som lever ut sin

homofile legning å få lederstillinger. Det er teknisk

sett bare det siste kriteriet som kan kvalifiseres

som diskriminerende ettersom det første ikke

nødvendigvis gir noen diskriminerende utslag.

Å tro at alle kristne menigheter diskriminerer

mennesker for å ikke leve perfekt

viser en grundig misforståelse av kristendommens

tanke om nåden alene.

Selv om det selvfølgelig finnes kristne som tror at

folk som lever i homofili ikke kan være frelst, er

det likevel mange kristne, i Filadelfia Kristiansand

inkludert som tror at nåden alene kan frelse.

Og gitt at homofilt samliv er en synd, ekskluderes

ikke nødvendigvis de homofile fra frelsen.

Det er også viktig å ta i betraktning at det ikke

er synet på sex og samliv som forener de kristne.

Det er troen på Gud som forener dem. Deres

syn på homofili er et biprodukt. Det å karakterisere

en menighet som anti-homo er å svartmale

alle dens medlemmer som diskriminerende mot

homofile, noe som slettes ikke er realiteten.

I kontrast, er Nordfront en organisasjon

som forenes nettopp på basis av hvit nasjonalisme.

Og det å sammenligne en åpen rasistisk

organisasjon med en menighet som bare

inneholder spor av diskriminering, er lavmål.

Spesielt gitt at kristnes intensjoner er gode overfor

gruppen de anklages for å diskriminere.

Så til poenget; Burde UiA avslutte obligatoriske

konferanser på Q42? Om de ønsker

det, så er det i deres fulle rett. Men er

det i tråd med deres verdier? Trolig ikke

på den basisen vedkommende viser til.

Men er det ikke tenkelig at en organisasjon

som kjemper for mangfold

også verdsetter trosfriheten?

Er det ikke tenkelig at en organisasjon som kjemper

for mangfold vil kunne tolerere tro og meninger

som ikke overensstemmer med sine egne,

gitt at det forblir meninger og ikke handlinger?

Blir det riktig å anklage Filadelfia for å ikke

være åpen for mangfold, rett etter du har fordømt

deres abortsyn som er langt mer mangfoldig

enn det sekulære alternativet?

Og forresten, hvor fikk du idéen om at UiA oppfordrer

til å legge igjen penger i “Filadelfia-kantina”?

Det eneste kritikkverdige her er at folk som

lever i homofili ikke kan få lederstillinger.

Men ettersom alle mennesker som lever i «aktiv

synd» ikke kvalifiseres til lederstillinger, kan vi

ikke karakterisere dette som diskriminering av

homofile, til tross for at det går ut over homofile.

For å utdype poenget mitt vil jeg trekke frem en

hypotetisk person som har en lederstilling. Denne

personen er en tyv som regelmessig stjeler og er

åpen om dette. Denne personen blir naturligvis

fratatt lederstillinger sin. Ikke basert på sitt materialistiske

begjær, men basert på en livsførsel

som ikke er i tråd med deres syn. Nå prøver jeg

på ingen måte å si at det å leve i homofili er like

ille som å stjele. Dette er ettersom homofilt samliv

ikke går ut over andre mennesker. Jeg vil også gå

så langt som å si at Filadelfia har et litt for stort

fokus på gjerninger og hellig livsførsel. Men selv

om jeg er uenig med Filadelfia i enkelte ting vil jeg

likevel forsvare deres rett til sine egne meninger.

Og til deg vil jeg si med ord lånt fra Voltaire: “Jeg

er dypt uenig i det du sier, men vil til min død

forsvare din rett til å si det.” Ingen mennesker er

enige i alt. Å tolerere meninger er og har hele veien

vært en viktig del av fundamentet vesten har blitt

bygd på. Vi har forlatt primitiv gruppetenkning

hvor vi skiller oss fra de som tenker annerledes.

La mennesker eksponeres for meninger de ikke

er enige i. Det er sunt og ufarlig til tross for at

noen kan føle seg krenket. Og ettersom studentene

ikke engang eksponeres for noen meninger

eller symboler i denne saken vil jeg påstå at de

som ikke ønsker å delta i konferansene er nettopp

det Fædrelandsvennen kalte «fintfølende».

Jeg vil avslutningsvis si at dersom Kilden

er ledig i fremtiden, så er det ingenting

i veien for å ha konferanser der. Men

Q42 er et bedre alternativ enn å avlyse.


AKTUELT

NLA-STUDENTER MISFORNØYD MED FRAVÆRSREGLER

Marthe W. Holm

Nyhetsjournalist

Maruni Bavananthan

Nyhetsjournalist

- Det synes jeg er veldig teit. Hvis de skal innføre slike

regler, må de innføre det for alle journalistklassene,

ikke bare 1. åringene. Vi har undervisning tirsdag

og torsdag, så hvis du mister en «uke», risikerer du

å ikke komme opp til en eksamen i det hele tatt. Det

var for eksempel en i klassen som ble syk, hadde

halsbetennelse, og måtte gi legeerklæring. De

godkjente det ikke, og hun endte opp med å måtte

ta ekstraoppgaver for å komme opp i eksamen. Det

synes jeg er veldig teit, for det kunne de faktisk ha

sagt på forhånd.

Den nye fraværsgrensen på 20 prosent ble satt i kraft

høsten dette året ved semesterstart. For 1.åringene

ved journalistikk på Nla Gimlekollen vil dette si at

de må dokumentere alt fravær, og fravær over 20

prosent uten godkjent dokumentasjon vil si at studentene

må ta det gjeldende faget på nytt, sier Nlas

nettside. I tillegg brukes en app som heter NOA, som

skal registrere studentenes tilstedeværelse digitalt.

Men, er det «bulletproof»?

Studenrådsleder Aisha Fulani (19), mener sammen

med studentrådet, at dette ikke er en langvarig

løsning.

- Grunnen til at vi får disse obligatoriske timene er

fordi det var masse surr med studentene som går 2.

året ved journalistikk nå, når de gikk 1. året.

Hva var studentenes respons til dette?

De var for det meste negative allerede den første uka

i dette semesteret. Så det har ikke vært så veldig bra

respons fra studentenes side, men fra lærerne og

Hilde Kristin har det vært positivt. Vi synes det er

teit at når en går på universitetet, skal lærerne ha

kontroll og stikkprøver ganske ofte, når universitetet

skal være frivillig og av egen innsats. Det er det vi i

studentrådet snakker om.

Hva synes du om at de ved 1.året journalistikk

må følge disse kravene?

Hilde Kristin Dahlstrøm, avdelingsleder for journalistikk,

medier og kommunikasjon ved Gimlekollen,

ser det annerledes:

- Jeg har fått tilbakemelding på at studentene opplever

at NOA fungerer bra, at det er lite tull, det er

enkelt å forstå. Jeg har fått tilbakemelding på at

systemet på NOA og på den obligatoriske undervisningen

er bra, og at det hjelper dem å komme seg

på skolen. De er fornøyde med den obligatoriske

undervisningen.

Martin Solli Gjerstad (22), journaliststudent ved Nla

Gimlekollen på 1.året:

-Jeg er både positiv og negativ til appen for så vidt.

På den ene siden er det vel positivt i forhold til at flere

møter opp og tar del i undervisningen enn dersom

den ikke fantes. På den negative siden synes jeg at det

er unødvendig med en slik app for å ha kontroll på

studentene, da dette studiet er noe vi har valgt og betaler

for selv. Da synes jeg vi kunne bestemt selv hvor

mye vi legger i det, og ikke hatt obligatorisk oppmøte

som gjør at under 80% oppmøte gjør at man ikke får

tatt eksamen.

Så man kan se en tydelig uenighet mellom studentene

og de ansatte. Er det rettferdig å gi studenter

som ikke engang gikk ved Nla Gimlekollen da 2.

klassingene var 1. klassinger, en slags «straff» for

at de begynte å studere? Eller er det et verk som

burde omfatte alle studentene på skolen?

8

KOMMENTAR

Vi snakker mye om miljøet, men hva gjør vi?

Robin Moudnib

Studentpolitisk kommentator

Greta Thunberg har imponert meg stort. Den flammen

inni henne og viljestyrken som fikk henne til å gå imot

både foreldrene sine, skolen og loven for noe hun virkelig

tror på er smittsom. Den er så smittsom at vi har

tusenvis av unge som både ser opp til henne og gjennomfører

tiltak på daglig basis både i det store og små.

Vi ser unge som plutselig tar resirkulering på alvor,

leser seg opp på klimautfordringene, starter organisasjoner

og initiativ, blir veganere, arrangerer klesbyttedager,

med mer. Listen kunne gått i det uendelige.

Under landsmøtet til NSO i år kom det et forslag

fra delegasjonen til UiA som gikk ut på at noen av

oss her nede på Sørlandet hadde sett oss lei av prat

og ville mane frem handling. Vi hadde forhandlet

med kommunen vår som har en «Jeg kjører

grønt»-kampanje med tilhørende app. Kampanjen

går ut på at bedrifter som er med på kampanjen

oppfordrer ansatte til å registrere hver gang de tar

et miljøvennlig transportmiddel slik at de får poeng

og konkurrerer med øvrige bedrifter om å være

den grønneste bedriften. Kampanjen markedsføres

som god for miljøet så vel som for folkehelsen.

Etter en del arbeid her nede fikk vi tillatelse til å

få appen (som er utviklet og vedlikeholdt over flere

år, med flere årsverk i seg) til odel og eie for

NSO så vi kunne laget en egen kampanje. Kravene

fra kommunen var simple: lag deres eget «brand»

rundt det og få det vedtatt på landsmøtet.

Det kunne da ha blitt organisert på en av flere måter.

NSO kunne hatt en kampanje for alle studenter

i Norge, hvor alle samlet poeng i en gitt periode og

man kunne hatt første/andre/tredje-plass i tillegg til

å trekke et par tilfeldige vinnere. Eller så kunne man

også hatt egne konkurranser ute på de ulike skolene.

All grublingen min over dette har fått meg til å rette

blikket innover mot studentbevegelsen og da

NSO (Norsk studentorganisasjon) spesielt. Vi er

utrolig flinke til å diskutere, promotere og annonsere.

Vi drøfter, legger frem, innstiller og vedtar.

Vi bruker store ord og er veldig voksne og smarte.

Men hvilke faktiske tiltak setter vi i gang?

Nå retter jeg ikke en pekefinger mot studentene i

Norge eller studentene i NSO og sier at «dere panter

ikke nok», for det gjør dere helt sikkert. Jeg skulle bare

gjerne sett dere være modigere når det kom til å ta tak.

Og ja, jeg kan gjerne komme på mange argumenter

mot å innføre en slik app/kampanje:

• Tenk om det er dyrt å drifte dette?

• Er det egentlig vår jobb å gjennomføre slike tiltak?

• En app kan da ikke gjøre så mye?

Jeg hadde dessverre ikke anledning til å være

med på landsmøtet for å bidra til å svare på disse

spørsmålene, men om jeg hadde det så tror jeg

at hovedargumentet mitt burde ha vært at:

La oss heller være kjent som de som fryktløst

forsøkte enn de som fryktet forsøket

Min store oppfordring til NSO og alle andre

som vurderer konkrete tiltak men ikke får

gått i gang er å kjøre på, de mulige gevinstene

er etter min mening høyst verdt forsøket.


AKTUELT

FOTO: VEGARD MØLLER | ILLUSTRASJON: SIA

SKYHØYT KONFLIKTNIVÅ RUNDT LUNDSIA

Vegard Møller

Ansvarlig redaktør

Siden 2015 har det vært planer om å bygge rundt

eller litt i underkant av 300 studentboliger på

Lund Torv. Prosjektet har ført til massive protester

fra naboer som frykter tap av utsikt, synkende

boligverdi og fravær av sol på Vabua. Studentorganisasjonen

frykter nå at hele prosjektet går

i vasken. Torsdag 28. oktober møtte lokale politikere

opp til siste befaring før by- og miljøutvalget

skal behandle saken torsdag 5. desember

og kommunestyret gjør sitt endelige vedtak 11.

desember. Stemningen var intens og fiendtlig.

Pengene han snakker om er øremerkede midler

som vil bli trukket tilbake om de ikke brukes på studentboliger.

Handegard oppfordrer videre politikerne

til å holde det de har lovet. Han refererer til Utviklingsplan

for Universitetsbyen Kristiansand, vedtatt av

både UiA og bystyret hvor punkt 1.1.1. sier at de skal

“Videreutvikle Lund Torv med studentboliger [...]”.

- Så nå er det opp til politikerne å følge

de planene de har vedtatt.

Terje Søvik Hanssen (til venstre) og Helge Håland

(til høyre) bor begge like i nærheten av Lund

Torv. De har helt andre ønsker enn SiA og STA.

Studentsamskipnaden i Agder vil bygge 300 studentboliger

til 300 millioner kroner. Det kan se

ut som de må nøye seg med rundt 275 eller et

sted mellom 230 og 250, ut fra hvilke interesser

som vinner frem. I verst tenkelige utfall, fra SiAs

side, kan kommunen vedta nok en utsettelse. I så

fall kan den statlige bevilgningen på 102 millioner

forsvinne og hele prosjektet falle sammen.

10

Avtroppende SiA-styreleder Jacob Haugmoen

Handegard er spent, men optimistisk.

- Jeg er spent på hva de vedtar, hvis de klarer å vedta

noe som helst. Jeg håper vi får fylt dette torvet som alle

snakker så varmt om, så det kan bli et trivelig sted med

muligheter for aktivitet og ikke bare et tomt sted i byen.

Studentorganisasjonen har fryktet at det

ikke blir noe bygging i det hele tatt. Handegard

deler ikke den frykten.

- Jeg tror man finner et kompromiss, som innebærer

at man skalerer ned noe. Så håper jeg jo det er noe

folk flest kan leve godt med. Samtidig tenker jeg at

dette er en veldig god mulighet for Kristiansand,

når vi faktisk har fått bevilget penger fra staten.

- Jeg håper at ikke det blir utbygging i det hele tatt.

Heller utvikling av torvet, for det kan bli bedre.

Grøntareal, benker, sitteplasser, gjerne en fontene

som studentene også kan bruke, sier Håland.

Også Søvik Hanssen er misfornøyd med planene.

- Jeg er inneforstått med at det blir en utbygging,

men dette er over alle støvleskaft. Når

du ser på høyden. Det er så umusikalsk. Dette

er ikke menneskevennlig arkitektur.

Ble dyttet av beboere

De fleste beboerne oppførte seg fint, men i frustrasjonens

hete var det andre som ikke klarte det.

STA-leder Benedicte ble dyttet og forsøkt fratatt

skiltet sitt. Hun har tidligere blitt trakassert når

hun har gått forbi Lund Torv. I det jeg tok bildet

av studentene forsøkte en beboer å sabotere det

hele med å blokkere for linsa med en paraply.

- Vi så jo at de fra by og miljøutvalget kom, så

vi gikk bort for å vise plakatene våre. Så kommer

det to mennesker som hopper foran oss, som

prøvde å ta plakatene fra oss og dytte oss over

ende, forteller STA-leder Benedicte Nordlie.

Dette betyr selvfølgelig at de risikerer

store tap i boligverdi.

- Hvis du skal selge en bolig, hva er det som betyr

noe? Jo, det er jo blant annet utsikten. Og her blir

det jo helt svart. Jeg skjønner at man må forvente

endringer i omgivelsene, men dette er et overgrep.

Mens flere beboere brøt “taleforbudet”, demonstrerte

studentene med skilt. I alle fall

to beboere anerkjente ikke deres rett til å demonstrere,

fordi de “ikke bodde på Lund”.

- Det reagerer vi på. Det er faktisk flere interessenter

på Lund Torv og det vi opplever nå er at folk dytter

oss og ikke vil gi oss plass. Det er en dårlig utvikling

i debatten. Det er flere som vil bo på Lund Torv.

«Udemokratisk prosess»

Terje Søvik Hanssen er misfornøyd med prosessen

og mener beboerne ikke blir lyttet til.

- Vi ble invitert på et informasjonsmøte i [2015]

med workshop hvor vi kunne komme med innspill.

Ingen av de er tatt med i planene. Det oppleves

som forutbestemt og det frustrerer meg. Det

er banket gjennom før noen får medvirke. Det hele

slår meg som en relativt udemokratisk prosess.

I dag har de brukt heisekraner til å demonstrere

bygningenes høyde, det for første gang. Det hadde

trolig ikke skjedd hvis ikke det var for Harald Sødal

(KrF) som insisterte på dette i forrige utvalgsmøte.

Terje søvik Hanssen reagerer på at det virker

som by- og miljøutvalget har forsøkt å skjule for

politikerene hvor høye bygningene faktisk blir.

- Enhver utbygger må vise hvor høyt noe kommer til

å bli så naboene kan protestere. Vi har holdt på i flere

år nå og alt vi har fått se er bilde i fugleperspektiv.

Det ser jo kult og fint ut, men man må se hvordan det

oppleves på bakkenivå. Her skal mennesker bo og da

er det viktig med menneskevennlig arkitektur.

Helge Håland tror han kommer til å flytte

hvis planen blir vedtatt. Han bor på Agder

Allé, på toppen av Vabua.

- Hele området blir skyggelagt og vi ser ingenting;

vi mister hele utsikten.

SiA-direktør Pål Harv poengterer at det var en plan

om å bygge langs denne veien lenge før SiA kom

inn i bildet. Videre understreker han viktigheten

av å huske at kommunestyret med overveldende

flertall stemte for Utviklingsplan for Universitetsbyen

Kristiansand hvor punkt 1.1.1. sa at

man skulle bygge studentboliger på Lund Torv.

Videre presiserer han at SiA aldri har insistert

på hvor høye bygningene skulle være.

Så antall etasjer er ikke en gang et SiA-forslag?

- Nei. Antall etasjer er det kommunen som har utarbeidet

på bakgrunn av en skisse vi har laget basert på retningslinjer

fra kommunen. Vi er åpne for veldig mye. Det

vi først og fremst er opptatt av er at dersom kommunen

skal utvikle Lund Torv, er det i form av studentboliger.

Harv forteller videre at han forstår beboernes frustrasjon,

men understreker at det må forventes.

- Alle som bor langs bussmetroaksen må forvente at

langs denne aksen vil det skje utvikling. Det er der

fortetting skal gjøres, med hensyn til kollektivtrafikk

og miljøtilpasning. Det er klart det er kjipt for de som

bor der, men sånn vil det alltid være i fortettingssaker.

Avslutningsvis antyder Harv at det kan

være lys i enden av tunnellen også for prosjektets

argeste motstandere.

- Vi håper det å få studenter i nærområdet kan bryte

barrierer mellom studenter og fastboende. Det

kan være gjennom felles tilbud på Lund Torv som

spisesteder, treningssenter eller andre ting. Vi har

ambisjoner om et torv vi kan bruke i fellesskap.

Kommunestyret forventes å ta en endelig

avgjørelse 11. desember. Saken oppdateres

fortløpende på unikumnett.no


KOMMENTAR

Sensurfrist – loven man bryter, men

har mange gode grunner for å bryte

Robin Moudnib

Studentpolitisk kommentator

Se for deg å ha jobbet hardt og lenge (eller i siste liten)

med en oppgave eller forberedt deg til en eksamen

du gruer deg til. Du gjennomfører, og føler på den

ene siden at dette gikk jo overraskende greit, samtidig

som magefølelsen ber deg roe ned forventningene til

karakter. Tre uker går, og i løpet av disse tre ukene

logger du inn mellom 5-50 ganger (alt avhengig av hvor

angst du har) for å se om karakteren har kommet.

Så er endelig sensurfrist her. Dagen du har fått beskjed

om at sensor har frist for å gi deg en karakter. Men så

kommer ikke karakteren. Du skjønner lite, det er nå

kveld og du regner ikke med noen er på jobb lenger,

så karakteren kommer vel ikke i kveld? Du våkner

neste morgen og sjekker karakteren med en gang, for

sannsynligvis så var det jo bare noe teknisk som gjorde

at karakteren ikke var ute enda i går. Men nei, nok

en gang ingen karakter. Du sjekker mailen din, ingen

beskjed om forsinkelse, og du lurer på om du skal ta og

ringe eksamenskontoret til UiA eller om alt er i orden.

Jeg kunne dratt denne historien lenger, men nå kom

jeg til et punkt hvor det er flere ulike veier. I 2018 ved

UiA så var det slik at 12% av eksamenskandidatene

våre som fikk sensur en dag for sent. Altså har faktisk

sensor overholdt fristen sin, men om hen la det

inn siste dag så får ikke eksamenskontoret publisert

det før dagen etter. Det visste du kanskje ikke. Ikke

var det så farlig heller, for en dag er jo ikke krise.

Ser man på forsinkelser på 1-3 dager er denne

altså på 19,8%. 7,3% får sensuren sin 4-7

dager forsinket. 5,4% med inntil to uker og

2,9% med «opp til 39 dagers forsinkelse».

En skulle tro jeg var en av de 2,9% som hadde

vært utfor en ekstremt lang forsinkelse siden jeg

tar til å skrive dette innlegget. Men jeg er ikke

det, jeg har bare noen grunnleggende prinsipielle

utfordringer med at vi (som andre institusjoner)

ikke klarer å overholde loven her.

For det første, så har det noe med forventningen om

gjensidig respekt og ansvar å gjøre. Noe av det vi

studenter lærer klart og tydelig gjennom studiene så

er det at vi må være bevisst vårt ansvar som studenter.

Vi hører ting som «du er ikke på videregående

nå, nå har du ansvar for egen læring», «vi overholder

frister, sånn er det bare» og får det inn med teskje ofte

på eksamener at «siste pennestrøk på disse papirene

skal være innen kl. 13:00; altså får du ikke lov å

skrive kandidatnummeret ditt på arket kl. 13:01 for

det er etter 13:00.» (Jeg er faktisk seriøs med den

siste. Klassekamerat hadde glemt å skrive kandidatnummeret

på forsiden, så hun ble nektet å gjøre det

og måtte levere inn i frykt for stryk for formalitet.

Heldigvis var sensor snillere enn eksamensvakten).

Så når man er så konsekvente på alle tidspunkter,

oppmøtetider, obligatorisk undervisning,

praksis-reglement, «80% attendance eller så får

du ikke gå opp til vurdering» og sikkert enda

flere ting jeg ikke kommer på, hvordan får

vi ikke med den samme mynten tilbake?

Det sender et uheldig signal når man ofte opplever at

alt vi får tilbake når vi er kritiske til forsinkelsene er

unnskyldninger og forklaringer. Her er et par: «Sensor

leverte på tiden, det var eksamenskontoret» «Pga

helligdager ble det litt vanskelig» «Den ene sensoren

ble syk» «Sensor skjønte ikke helt systemet og hadde

trykket feil en plass» «Noen emner har mange studenter

og gjør det logistisk vanskelig å få til i tide».

Nå vil jeg understreke at jeg ikke prøver å påstå at

disse forklaringene ikke er legitime. Jeg prøver bare å

poengtere at for en student så bøter ikke forklaringene

på problemet på lik linje som at for en sensor så er det

irrelevant om du har vært syk i innspurten mot eksamen,

mistet PCen din i en brann så du ikke fikk pugget

nok, slet med å forstå spørsmålet/systemet/hva enn.

Jeg tror nok oppsummert at konklusjonen min

er at jeg ser saken veldig godt fra begge parter,

men synes det er uheldig at studenter føler seg

behandlet veldig svart/hvitt mens det er fullt av

slingringsmonn og gråsoner for universitetet.

12

Lyst til å vite mer om hvordan EU

påvirket Norge?

Da er sommerskolen

i europeisk integrasjon noe for deg!

Hva betyr brexit for EU og Norge?

Hvordan møter den europeiske

union migrasjons- og klimakrisen?

Hva er Europas rolle i internasjonal

politikk?

Er du student med samfunnsvitenskapelig

bakgrunn og ønsker å fordype deg i EU-studier?

Søk sommerskolen og vi tilbyr:

1

2

3

En sommer på campus i

internasjonalt miljø.

Forelesninger på et høyt

faglig nivå

Inntil 30 sp i europeisk

integrasjon

Undervisning på engelsk. For mer

informasjon se: uia.no/eiss

Søknadsfrist 1. mars 2020.


Studentnytt

TEKST: VEGARD MØLLER

FOTO: ANDREAS GUTHE

SLIK GIKK SIA-VALGET

13. november hadde Velferdstinget valgforsamling

hvor en rekke sentrale verv

skulle deles ut. Først og fremst skulle

man velge nytt SiA-styre, hvor fire av

fem faste plasser var ledige. Siden sittende

leder Jacob Haugmoen Handegard

ikke stilte til gjenvalg, var det også kamp

om hvem som skulle bli styreleder.

De fire gjeveste plassene gikk til Sofie

Søndergaard Klit, Truls Rustad Christensen,

Fredrik Jean Vincent Arntzen og

Hilde Hagen. Tre av disse er kjente fjes i

studentpolitikken på UiA som har markert

seg i Studentparlamentet og andre

viktige verv. Christensen er fra Fagskolen

i Kristiansand og representerer sådan noe

vi ikke har sett på årevis; en SiA-representant

uten tilknytning til UiA. Jeg spurte

VT-leder Thomas Johnsen om han noen

gang har sett et så lovende SiA-styre.

Det er vanskelig å si før de har sett

i gang og jeg har ikke sett så mange

styrer. Men på papiret ser det

ut som et usedvanlig bra styre.

Han er i alle fall fornøyd:

Jeg er veldig, veldig fornøyd. Kunne

ikke vært bedre enn dette. Mange

kandidater med veldig gode taler.

Tidligere nestleder Hilde Hagen ble valgt

til styreleder, noe som gir henne dobbeltstemme.

Hun anser det som en som en

stor tillitserklæring å bli valgt som styreleder.

Hun gikk til valgt blant annet på å

knytte de andre høyskolene nærmere SiA.

Fra venstre: Truls Rustad Christensen, Sofie Søndergaard Klit og Hilde Hagen.

- Vi må være mer synlige på de andre

institusjonene, så de blir klare over tilbudene

de har rett på. Flere arrangement

bør også flyttes nærmere byen.

Hun trekker frem SiA Helse og Trening som

spesielt viktige poster for SiA og med tanke

på bygging av nye studentboliger vil hun

legge større vekt på miljøvennlige tiltak.

- Jeg har snakket med styret om

hvordan vi kan velge materiale

som er mer miljøvennlig.

De fem varaplassene gikk i synkende

rekkefølge til Sondre Olsen, Victor Immanuel

Backe, Marita Grønli Kårtvedt, Sondre

Maaseide og Lars Magnus Halvorsen.

Men det var ikke bare SiA-styret

som ble valgt under VTs valgforsamling.

Her er de øvrige resultatene.

SiA Kulturfond:

Fast: Lars Oskar Moldeskred, UiA

Vara: Maryam Bokdasji, UiA

Fordelingsutvalget:

Jakob Mæland

Sondre Maaseide

Svein Thomas Isaksen Tvedt

UGA-leder: Thorgeir Taksdal.

14

1 MILLIARD EKSTRA TIL

STUDENTBOLIGER

Regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme

med 1 milliard kroner i 2019. Dette er

en pott utbyggere kan søke penger fra ved bygging

av nye studentboliger.

Dermed vil en rekke viktige studentboligprosjekter

få tilsagn om lån allerede i år, sier kommunal-

og moderniseringsminister Monica

Mæland i en pressemelding.

I Kunnskapsdepartementets tilsvarende proposisjon

justeres samtidig bevilgningen til tilskudd

til nye studentboliger opp med 370 millioner

kroner, som følge av nye anslag.

- Vi utbetaler dermed over 730 millioner kroner

i tilskudd til nye studentboliger i år. I tillegg

dobles lånerammen, og det betyr at flere

studenter får tilgang til et rimelig og forutsigbart

boligtilbud raskere, sier forsknings- og

høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Husbanken hadde opprinnelig en låneramme

på 16 milliarder kroner i 2019. Lånerammen

går til å dekke startlån til kommunene - som de

låner videre til vanskeligstilte på boligmarkedet

- og grunnlån til studentboliger, utleieboliger

og ordinære boligprosjekter med gode kvaliteter.

Husbanken gir også lån til barnehager.

2 milliarder av rammen går til studentboliger

i 2019.

ARRANGERER DAG HVOR

STUDENTAKTIVTETE-

NE KAN VISE SEG FREM

Engasjer deg dagen (ED) arrangeres for 2. gang av UiA Karriere

på både campus Kristiansand og Grimstad, onsdag 29.

januar 2020. Årets dag satser større enn tidligere, og har satt

ned et eget utvalg som vil arbeide med arrangementet. Utvalget

skal arbeide med problemstillingen «Hvordan engasjere

studenter under studietiden», og er et samskapingsprosjekt

mellom UiA, SiA, STA, VT og studentaktivitetene.

ED-2020 vil bestå av et mangfold av studentaktiviter på UiA,

gjennom standtorg, foredrag og workshops av studentene

selv. Nytt av året er utvidelsen til at studentstillinger også skal

fremmes. Blant annet skal rektoratet stå på stand for å fronte

verv og stillinger på universitetet.

Jacob Mæland, prosjektleder Kristiansand sier:

- Vi ser viktigheten av at studenter engasjerer seg på universitetet.

Det gir en annen kompetanse enn bare fagkunnskaper, og

er etterspurt av mange arbeidsgivere. I ED-utvalget vil vi derfor

arbeide med å synliggjøre alle typer engasjement , både frivillighet,

verv og stillinger. Samtidig oppfordrer vi alle studenter til

bruke ED-dagen til å utforske mulighetene ved UiA.

Dette sier prosjekter for ED-Grimstad:

- Vi er mange aktører som jobber for at studenter skal ha det

bra, og derfor har vi dannet ED-utvalget. Sammen ønsker vi å

øke studentengasjement slik at studenter kan få erfaring og sosialt

nettverk under studietiden.


journalister myrdet på jobb

Pål Øymoen

Skribent

Journalisters avsløringer bidrar til en

mer rettferdig hverdag for deg og meg.

Ikke alle vil ha det slik. Siden 2017 har

flere etterforskende journalister i fredelige,

trygge Europa blitt drept på brutalt

vis. De fleste undersøkte statlig og privat

korrupsjon, maktmisbruk, hvitvasking

av penger, mafiaens innflytelse på politikere

med mer. Her er noen av dem.

Navn: Ján Kuciak, 27, Slovakia.

• Død: Funnet skutt og drept i sitt eget hjem den

26. februar 2018. Kona ble også funnet nærham,

drept ved ett skudd i pannen fra nært hold.

• Undersøkelser: Ján Kuciak jobbet som etterforskende

journalist for nyhetsnettsiden Aktuality.

sk. Han fokuserte i all hovedsak på skatteunndragelser

begått av flere forretningsmenn med

sterke kontakter til mektige Slovakiske politikere.

Politiet har vedtatt at Kuciak ble myrdet på

bakgrunn av hans undersøkende journalistikk.

Den sittende regjeringen gikk av 15. mars 2018.

• Navn: Viktoria Marinova, 30 år, Bulgaria.

• Død: Funnet voldtatt, forslått og kvalt til

døde den 7. oktober 2018 i Ruse, Bulgaria.

• Undersøkelser: Viktoria Marinova var administrerende

direktør for TV-kanalen TVN Television

i Ruse. Hun var involvert i et program kalt «Detector»

hvor hun og andre journalister etterforsket

mulig misbruk av EU-midler gjort av profilerte

politikere og forretningsmenn. Hun ble drept før

hun fikk fullført sine granskinger.

• Navn: Daphne Caruana Galizia, 53, Malta.

16

• Død: Drept av en bilbombe med sterkt

mafia-preg den 16. oktober 2017.

• Undersøkelser: Beskrevet som en «en-kvinnes-wikileaks».

Galaizias største avsløring var

Panamapapirene (Panama papers). Panamapapirene

er 11,5 millioner lekkede dokumenter

som beskriver i stor detalj hvordan 214 488

offshoreselskap ble brukt til ulovlige formål.

Blant annet skatteunndragelser, bedrageri og

unngåelse av internasjonale sanksjoner. Hennes

siste oppdagelser avslørte Maltas daværende

statsminister, Joseph Muscat, og to av hans

nærmeste allierte bedrev salg av Maltesiske

pass til den Aserbajdsjanske regjeringen.

• Navn: Saeed Karimian, 45, Iran/Storbritannia.

• Død: Skutt og drept sammen med sin partner

den 19. april 2017 av maskerte menn i Istanbul.

Navn: Dimitri Popkov, 42, Russland.

• Død: Den 24. mai 2017 ble Popkov funnet død

i hagen sin i Minusinsk i Siberia, Russland.

Han hadde blitt skutt fem ganger i brystet.

• Undersøkelser: Dimitri Popkov var sjefsredaktør

for den lokale uavhengige avisa Ton-M. Han

skrev hovedsakelig om statlig korrupsjon samt

maktmisbruk, og kritiserte stadig det ledende

Kremlin-støttede politiske partiet «Forente

Russland». Avisen, som skrev under mottoet: «Vi

skriver om det andre holder tett om.», hadde

opplevd sterkt press og trusler fra russiske autoriteter.

Avisen har også vært målet for flere politisk

motiverte politirazziaer. Politietterforskningen

rundt hans død har så langt vært ufruktbar.

• Undersøkelser: Karimian var administrerende

direktør for et TV-konsern som administrerte til

sammen 17 persisk-snakkende tv-kanaler, i tillegg

til en kanal hver på kurdisk, azeri og arabisk.

Karimian hadde rettsak mot seg for anklagelser

av å spre propaganda mot staten Iran. Uten hans

tilstedeværelse dømte retten ham til seks års

fengsel. Tyrkisk politietterforskning har senere

konkludert at Karimian ble beordret drept av den

øverste iranske lederen Ayatollah Ali Khamenei.

Dagens enorme elver av informasjon har ikke

kastet nok lys der det trengs. Selv i Europa,

kontinentet som er bredt anerkjent for å være

verdens tryggeste kontinent, blir uskyldige

journalister brutalt drept av det som kun kan

beskrives som mafiavirksomhet. Disse journalistene

har etterlatt mødre, fedre, brødre,

søstre, mann eller kone, og ikke minst: barn.


KOMMENTAR

“Baby, It’s Cold Outside” and Rape Culture

Emil Olai

Social Justice Philosopher

If you are not familiar with the arguments, however,

then come join me on a wonderful little

journey. Because you know that thing we all just

*loved* doing in literature class? Text analysis and

interpretation? Yeah, we’re gonna do that ! Yay !

It’s the time of year again when we put up

our stockings, pay WAAAYY too much for

presents, and fight about whether “Baby,

it’s Cold Outside” is a rape anthem or not.

In fact, that latter thing is so routine at this point that

the very joke I just made about its annual controversy

was made in at least two of the articles I read in

preparation for this. And to be perfectly honest, the

entire point of this article has more or less been done

before. Just take a look here, here and here. If you are

currently reading the online version, that is. If it is the

print article you have in front of you, then just take

these last few sentences as a quirky quasi-joke. Hah.

The song “Baby, It’s Cold Outside” was written by

Frank Loesser in 1944. It was originally written

for a housewarming party hosted by the writer

and his wife, where their performance was meant

to indicate that it was time for the guests to

leave. The song apparently made them “instant

parlour room stars. [They] got invited to all the

best parties on the basis of ‘Baby’. Parties were

built around [them] being the closing act.”

Now, how can a song that was written for and

performed by a married – and by all accounts

happy – couple be seen as being about

date rape? Well, to be quite Frank (heh), the

lyrics has not aged well to a modern ear.

But I should probably let you in on what

I intend to make you suffer through.

No, the song is not about date rape.

Nor about rape of any kind.

But.

It is a song about what rape culture.

Or rather, it’s a cutesy song about consensual sex

that can be used to highlight and illustrate some of

the more sinister and subtle aspects of the oft misunderstood

sociological concept of “rape culture”.

Oh, and if you immediately got angry at the use of

the term, then I can guarantee you that you have

not understood what it actually means and what it

describes. But the concept is somewhat unfortunately

named, so I guess that is forgivable. I will explain

it further down, but first, my defence of the song:

No, the song is not about rape

Honestly, this take is not that original; people

fight about it every year. So, if you are overly familiar

with the arguments, just skip to the next

bit. I promise I will not get mad. I mean, how

even could I? I will most likely have no idea who

you are, and I have no idea of verifying whether

you read this part or not. But I digress.

The song is a back-and-forth between a man and

a woman after they have been to his place for a

nightcap. As she prepares to leave, he tries to persuade

her to stay, and she in turn responds by

pointing out why she should not. Now, we are already

on shaky grounds when it comes to possible

coercion, but then we have these lines: “I ought

to say – No, no, no sir” immediately followed by

“Mind if I move in closer?”, which easily looks like the

man is not too concerned with the woman’s consent.

And then we have these lines: “The answer is no”

which to our modern sensitivities should have

immediately put a stop to the man’s advances,

and “Say, what’s in this drink?” which makes it

sound like he drugged the woman’s drink.

And of course, it does NOT help that the characters

were referred to as “the Mouse” and “the Wolf” in

the original score. Guess which one is the man and

which one is the woman. Go on. I’ll give you exactly

zero tries, because we all already know the answer.

But.

What if I told you (queue the Matrix meme),

that the song is actually about two people

about to have awesome, consensual sex?

You see, this song was written in the 1940s, in a time

where women were not supposed to have sexual

agency. And the Mouse…. Fuck! Scratch that. That’s

too creepy. Let’s go with “and the dudette” is stay-

18

ing over at the dude’s house late at night without

supervision. Highly inappropriate ! But she wants

to stay, something a Good Girl is not supposed to

do or want, so she puts up a token resistance so that

she can later claim that she tried to do what a Good

Girl is supposed to do. You see, it was all perfectly

reasonable for her to stay, and the dude gives her the

necessary excuses by countering her arguments.

“I really can’t stay (but baby it’s cold outside)”.

“(But baby it’s bad out there)”, “(No cabs to be

had out there)”, “(Look out the window at the

storm)”, “(Never such a blizzard before)”, “I’ve

got to get home (But baby you’d freeze out there”),

“(It’s up to your knees out there”).

“My mother will start to worry”. “My father will

be pacing the floor”, “The neighbours might

think”, “My sister will be suspicious”, “My brother

will be there at the door”, “My maiden aunt’s

mind is vicious”, “There’s bound to be talk tomorrow”,

“At least there will be plenty implied”.

Notice how they all have to do with society’s judgement

of the situation? She’s quite literally afraid of

getting slut-shamed. “I ought to say ‘no, no, no sir’”.

Because, gosh, a *lady* could not possibly stay over

alone at a man’s house! That will certainly lose her

all her Good Girl points! No, there would need to

be a perfectly good explanation for her stay. The

storm was just too much. And there were no cabs!

And she did try: “At least I’m gonna say that I tried”.

But she just couldn’t. I mean, she could have DIED

if she tried to get home (“If you got pneumonia and

died”), so she stayed where it was warm and safe.

I only really provided the dude’s counter-arguments

above, but what are her arguments?

Well, they all have little to nothing to

do with her wanting to leave the dude:

See? Definitely not about sex. Totally innocent !

Even the line “what’s in this drink” has a completely

innocent meaning in the original context. Apparently,

it was a staple joke in movies at the time, where

someone would comment upon the alcoholic contents

of their drink in order to excuse whatever they wanted

to do but could not due to societal expectations.

The joke is that there is actually little to no alcohol

in it at all. The are no drugs or alcohol affecting her


behaviour. The joke would not work if there was.

And to be clear, she does want to stay,

she just cannot say so directly:

“This evening has been (…) so very nice”, “but maybe

just half a drink more”, “I wish I knew how (…)

to break this spell” (she’s feeling the sexual tension),

“at least I’m gonna say that I tried”, “Your welcome

has been (…) so nice and warm”, “But maybe just

a cigarette more”, “You’ve really been grand”.

To reiterate the main point. This song was written in

a time were women was not expected or supposed to

have any sexual agency or interest at all. But she obviously

wants to stay and have some nice and consensual

coitus, so she puts up a token effort while still giving

all the culturally understood signals that she does

want to stay but cannot say so directly. She “ought to

say no no no”, but only does so because that is what is

expected of her. And she easily yields when countered,

and she jumps at any excuse to stay a little bit longer

(“half a drink more”, “maybe just a cigarette more”,

until she no longer can get home safely. But at least

she tried. And while most of the song is a back-andforth

between the dude and dudette, in the chorus they

sing in harmony, because they both understand what

is going on and are taking part in the same devious

plan to find valid excuses for her to stay with him.

So, to be again be Frank (heh), they both wanna

bang but need to go through a ridiculous socially

expected ritual to make it happen.

I hope I have definitely and exhaustively proven

that the song is not about rape.

But.

There are still some very problematic elements here.

Because, as I have shown, the dudette cannot actually

say “yes” to shagging the dude. She has to be fake-coerced.

All she is *allowed* to do in order to say “yes”, is to

say “no” in a weakly way that is expected and supposed

to be ignored. This is eerily close to the literal definition

of sexual coercion, at least to our modern ears.

This song is not about rape. But it does illustrate

pretty neatly one of the many aspects of what feminists

and sociologists call “rape culture”. Because in

a culture where you cannot say “yes” in any other

way than half-heartedly saying “no”, there is also no

clear and definitive way of *actually* saying “no”.

Rape Culture

I earlier mentioned that I find “rape culture” to be

an unfortunately named term. That is because the

wording seems to imply a culture where rape is

the norm or at least widely practised and accepted.

While such a society would definitely fall in under

what can and would be called a “rape culture”, it is

not what the term was originally meant to describe.

What the term “Rape culture” actually means is societal

attitudes and behaviours that normalise, enables

and facilitate the existence of rape and sexual assault,

on a both direct and indirect level, as well as both in

blunt ways and subtle ways. Rape culture is all the

little and big ways that make it easier to get a away

with sexual assault, that excuses or denies sexual

misconduct, that makes it harder for victims of sexual

assault to come forward and go to the police, etc..

To give a few examples, the way we joke about

American prison rape is part of rape culture. It is

part of many things that desensitises us to its existence,

to the point where I have seen American cop

shows actually use it against suspects during interrogation:

“Cooperate with us, and we’ll make sure

you’re not sent to state. Because you would not want

that would you. You know what happens there.”

Another example would be how we teach women

to avoid being raped. Such as avoiding dressing

“slutty”, avoiding dark ally-ways, etc. While there

can certainly be a place for something like this in

certain situations, if you do not take steps to avoid

it, it can easily seed the conscious or unconscious

20

message that women are at fault if they are sexually

assaulted. “You dressed that way. What did you

think would happen?” This can easily contribute to

low rates of reporting to the police, out of fear for

not being believed or for being victim-blamed.

Even euphemistic language is part of it. Calling sexual

assaults as anything other than what it is glosses over

its nature and its effects . Media will sometimes talk

about “sexual misconduct”, “inappropriate behavior”

or just plain old “having sex” when describing accusations

of and even documented cases of actual rape.

And sometimes the perpetrator gets more sympathy

than the victims themselves. When two young men

were given a maximum sentence after being found

guilty of rape of an unconscious 16-year old, CNN

waxed sorrowfully about how “incredibly difficult

[it was to watch] as these two men – who had such

promising futures, star football players, very good

students – literally watched as they believed their

[lives] fell apart”, not even mentioning the effect

this would have had on the victim of their crime.

I would even argue that the wide-spread usage of the

word “rape” instead of the more appropriate “sexual

assault” is part of rape culture, because it primes us to

hyper-focus on the worst kinds of sexual assaults, the

violent and obvious kind. But sexual assault is a wide

spectrum of acts and behaviours where not everything

is immediately and obviously recognisable as “rape”.

Ignoring a “no” is not the defining characteristic of

sexual assault. In fact, most victims of sexual assault

tend to freeze-up and say or do nothing due to shock,

and 80% of all rape is not carried out by sex-crazed and

violent lunatics, but by people who know the victim

and are otherwise normal people. And there is also

the issue of “sexual coercion”, where someone can be

badgered or begged or threatened – directly or indirectly

– until a “no” is turned into a “yes”. I have myself

been very close to doing this one time with a female

friend. I thought I was being playful and flirty, when I

was in actuality ignoring a “no” I had gotten several times

over. Fortunately, I eventually stopped before I did

something that could have irrevocably fucked up my

friend’s psyche, but I was dangerously close to doing

something horrible due to my own ignorance and lack

of self-awareness. The fact that our Sex Ed has – at least

as far as I have known it – been somewhat unnuanced

in its approach to consent is also part of the problem.

claiming that “rape culture does not exist” is also

part of rape culture, because denying that structural

problems influence the prevalence of sexual assault

contributes itself to the prevalence of sexual assault.

I could go on, and on, and on about different examples

of rape culture, but my intention and mission

here has been to explain what the term is meant

to describe, not to prove that the effects of rape

culture are real. Although, I do hope that you will

agree with me in that at least some of its purported

consequences are obviously and undeniably real.

To round off, I would like to reiterate my point about

“Baby, it’s cold outside”. The song is not about rape,

but it is still a very problematic song that we probably

should not celebrate as much as some of

us tend to do. Yes, it is cutesy, yes, it is catchy, but it

also showcases some of the more insidious aspects of

the (rape) culture at the time – aspects that still exist

in our society today with the lingering remains of “a

‘no’ does not always mean ‘no’” attitudes of sexual

coercion. It slut-shames and infantilises women.

Feel free to listen to it if you want – I am myself

still going to put it on every now and then – but I

advise you to listen to it responsibly, with knowledge

of what it means and what it represents.

“Educate yourself”, is what I am saying, so

that we can all raise awareness of rape culture,

and thus together help combat the existence

and prevalence of sexual assault.

Rape culture is not primarily describing attitudes,

behaviours and structures that directly incentivise and

celebrate rape and sexual assault, but focusing on all

the ways – both big and small – in which our culture(s)

make sexual assault more prevalent – whether

intentional or not. It is meant to be a sociological tool

to describe toxic attitudes and structures in order to

combat them. Slut-shaming, objectification and sexualisation

of women (and men (and variations thereupon)),

victim blaming, refusal to acknowledge the harm caused

by sexual violence are all part of it. And ironically,


KOMMENTAR

MENN SOM STRIKKER

- Når likestilling ikke handler om kvinner

Camilla Lorentsen

Kommentator

Likestilling er at kvinner og menn har like rettigheter

og muligheter innen alle vesentlige livsområder.

Den norske likestillings- og diskrimineringsloven

fra 2017 definerer likestilling som

«likeverd, like muligheter og like rettigheter».

Har du noen gang tenkt over hvordan vi på grunn av

dagens kjønnsroller anser noen hobbyer eller aktiviteter

som typisk mannlige eller kvinnelige, uten at vi kanskje

tenker så mye over det i hverdagen? Dette kan oppleves

svært begrensende for de som måtte ha, eller ønsker å ha,

en hobby som står i kontrast til hva som gjerne forventes av

oss på bakgrunn av vårt biologiske kjønn. I tillegg hindrer

det mange i å delta på ulike arenaer hvor de kanskje har

masse å bidra med. Jeg ønsker i denne artikkelen å rette

fokus mot hobbyer, samt framsnakke menns potensielle

rolle i utviklingen av en mer bærekraftig klesindustri. Jeg

vil derfor rette søkelys mot fenomenet menn som strikker.

De finnes, tro det eller ei. La oss være ærlige; Dagens kjønnsroller

er ikke begrensende bare for kvinner, men det vet vi jo.

For de av dere som ikke strikker (enda), så følger dere antakelig

heller ikke kontoen «Strikkere» på Snapchat. Første uken i

november hadde de viet hele uka til ulike mannlige strikkere.

Det var slik jeg kom over flere Instagram-profiler, drevet av

disse ulike mennene. Jeg har intervjuet to av dem, mennene

bak Instagram profilene Strikk til babyen og Hardbarka.

Jeg begynte å strikke 1. januar 2019 på toget hjem fra juleferien

hos svigerfamilien. Kona mi hadde hjulpet meg å

legge opp til en lue som vår kommende datter skulle få.

Hovedsakelig var det nettopp at kona var gravid som fikk

meg til å begynne å strikke. Tanken på at dattera vår kunne

ha på seg noe jeg selv hadde laget motiverte meg mest.

I tillegg ble jeg motivert av at strikkinga kunne være en

felles koselig aktivitet og hobby vi kunne ha hjemme.

Hvordan reagerte venner og familie

på at du begynte å strikke?

Venner og familie har i grunn reagert veldig positivt på

strikkinga mi. Kona mi har åpenbart oppmuntret meg og er

veldig fornøyd med at jeg har holdt oppe aktivitetsnivået i

snart ett år nå. Også resten av familien min har vært positive,

særlig mamma som også deler garn som en felles interesse.

Enkelte av mine nærmeste venner har møtt meg med litt

latter og kalt meg for «kjærring», «kvinnfolk» eller lignende,

men de har etter hvert snudd den holdninga når de ser hvor

fin dattera vår er i strikketøyet. Ellers har jeg klart å få et

par av kompisene mine til å prøve ut strikking – med vekslende

hell. Men jevnt over er folk positive til strikkinga mi.

Hva er det med strikking som gjør

at du ønsker å fortsette?

Den konstante utviklingen. For noen måneder siden ville

jeg utelukkende sagt at det er det som får meg til å

fortsette. Å strikke til datteren min. Det betyr så mye

for meg når hun får ha på seg noe jeg har laget og når

jeg i tillegg kan vise henne fram med disse plaggene. Jeg

Navn og alder: Tor-Arne Gyth, 28 år

Instagram: strikktilbabyen

Når begynte du å strikke, og hva var

det som fikk deg til å starte?

22

ville også sagt at det er veldig koselig å strikke sammen

med kona mi og å kunne samtale om strikking.

Nå, derimot, er det ikke like mye tid til strikking som før

dattera ble født, strikkekvelder er nesten utelukkende fraværende

og plagg tar mye lengre tid å fullføre enn før – noe som

er litt demotiverende. Det er fortsatt en del av motivasjonen,

men det som gjør at jeg ønsker å fortsette med strikking er

den konstante utviklingen av mine ferdigheter. Det at jeg hele

tiden lærer meg nye metoder og klarer å se nye løsninger. Jeg

som for ett år siden trodde strikking bare handlet om rett og

vrang til man gikk lei, har per i dag «funnet på» egne strikkemasker,

strukturmønstre og rett og slett designet to egne

plagg. Det at JEG har klart dette på litt over ti måneder gir meg

bare motivasjon til å lære ENDA mer og stadig utfordre meg

selv mer. Et av mine fremtidsmål (som jeg ikke har fortalt til

kona) er at jeg skal lære ungen å strikke, så da må jeg nesten

bare fortsette å strikke slik at jeg ikke glemmer teknikken.

Hva er dine tanker om likestilling sett i lys av dette?

Jevnt over blir strikkinga mi møtt med positive reaksjoner. Kanskje

har dette noe med å gjøre at jeg er en mann som strikker?

Det finnes jo utallige kvinner som er mye flinkere enn meg til å

strikke, men likevel føler jeg at «strikkende mann» er viktigere

enn «flink strikker». Jeg har fått kommentarer hos enkelte om

at jeg driver med en «kvinneaktivitet», og i slike tilfeller synes

jeg det er ekstra godt å vise meg fram med strikketøyet mitt.

Litt for å vise at «nei, det er ikke en kjønnsbestemt aktivitet».

Det at jeg har laget en Instagramkonto for strikkinga mi er

hovedsakelig for å være med på å bekjempe fordommer som

«kvinneaktivitet» og «manneaktivitet»; at aktiviteter, hobbyer

og egentlig hva som helst skal være knyttet til et bestemt kjønn.

Det har tidligere vært mange kvinner som har stått fram i

såkalte «manneyrker», men jeg har sett veldig få menn som

har gjort det motsatte. Det betyr ikke at de ikke finnes, men

heller at det kanskje er større skam for menn å vise seg fram.

Har du noen tanker om slow fashion

og en mer bærekraftig klesindustri?

Jeg mener at Slow Fashion utvilsomt bidrar til en mer bærekraftig

klesindustri. Det at man lager klærne selv gjør først og

fremst slik at klesproduksjonen begrenser seg selv – mot at det

lages, kjøpes og kastes uendelig med masseproduserte klær.

Navn og alder: Robert Torrissen, 32 år.

Instagram: hardbarka_

Når begynte du å strikke, og hva var

det som fikk deg til å starte?

Jeg er vel i grunnen arvelig belastet fra barndommen.

Min mor har strikket hele livet mitt og hun sier

jeg kunne strikke allerede som femåring. Interessen

for strikkingen opphørte imidlertid i mange år, med

noen få tilbakefall da jeg var rundt 15 og 25 år.

Det var først i en alder av 31 at jeg fikk ordentlig fart på

strikkingen igjen. Historien bak oppstarten fortjener å bli

fortalt på en ordentlig måte, og er derfor noe jeg ønsker

å gjøre etter hvert. Kort fortalt kan jeg si at det handler

om mitt barn nr. 3, hvor ting ikke ble helt som planlagt.

Dette resulterte i at jeg og min samboer måtte bruke mye

tid på sykehus. I den forbindelse var strikkingen grei

og ha til rolige tider, og en fin metode for avkobling.

Hvordan reagerte venner og familie

på at du begynte å strikke?

Når man lager klærne selv, får man også mulighet til å velge

materialene selv. På denne måten kan man kvalitetssikre

at materialene er både bærekraftig og etisk framstilt.

Hvis man har tatt seg tid til å lage et helt plagg til seg selv eller

fått et plagg fra noen, så vil man forstå hvor mye arbeid som

faktisk ligger i å produsere et plagg. Plagget vil bety mye mer,

og derfor kommer man til å ta bedre vare på plaggene, man

fikser dem når de blir ødelagt og plaggene blir brukt mye lengre.

Min mor og svigermor var svært fornøyde, spesielt da de

innså at jeg ikke kom til å slutte. Min far var vel noe mer

skeptisk. Han hadde sikkert ingenting imot at jeg strikket,

men han hadde nok foretrukket en mer «mandig» hobby.

Svigerfar kom også med en og annen kommentar, men

ble kjapt satt på plass av svigermor. Ellers har jeg prøvd

og holde meg forholdsvis anonym. Til tross for at jeg nå

har vært gjeste-snapper for Strikkere og har en åpen profil

på Instagram, er det fremdeles mange av de nærmeste

vennene mine som ikke vet at jeg strikker. Hadde jeg

sagt det til dem tror jeg nok ikke de ville trodd meg.


A

Utover det kan det ofte være spøkefull stemning rundt matbordet

i familiesammenkomster -noe jeg ofte legger opp til

selv. Det er litt vanskelig å forklare, men det er på ingen måte

negativet ment fra noens side. Vi tar ikke hverandre så høytidelig,

og de som fleiper mest om strikkingen min er også de som

maser mest om strikkede plagg designet eller strikket av meg.

Hva er dine tanker om likestilling sett i lys av dette?

La meg si det slik: om jeg ser en mann som strikker offentlig,

vil det vekke oppsikt og samtidig min nysgjerrighet. Jeg synes

det er kult og jeg synes det står respekt av det. MEN, jeg tør

det ikke selv. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke ta opp

strikkingen offentlig, og får jeg besøk i mitt eget hjem, legger

jeg bort strikkingen. Når jeg handler strikkerelaterte ting

tar jeg bestandig kvitteringen slik at folk som eventuelt er i

køen forhåpentligvis tenker at jeg er på handletur for noen

andre. Det nærmeste jeg til nå har gjort av strikkerelaterte

ting offentlig må være å tegne diagrammer til oppskrifter.

Jeg føler det nok slik på grunn av bildet som er skapt av

samfunnet. Strikking har jo vært «kvinnfolk-greier» i mange,

mange år. Men hva er det som gjør at dette er en kvinnfolk-greie?

Mannfolk har nok strikket like lenge. De

fleste menn som strikker er nok også ganske lik meg; litt

for opphengt i hva alle de andre måtte mene og tro.

Jeg tror ikke dette kan endres over natten, men jeg tror

blant annet strikking vil bli mer akseptert blant menn etter

hvert som tiden går. Jeg tror folk flest generelt er mer

åpne og mottakelige for nye tanker og ideer nå enn før. For

hva er vel galt med at jeg strikker? Det er jo ikke som om

at jeg ikke gjør annet? Jeg har bygget store deler av huset

vårt, garasje til bilen. Jeg hjelper stadig venner med snekkerarbeid.

Jeg elsker å fiske. Og aller best trives jeg når min

bedre halvdel er med på disse såkalte manne-aktivitetene.

Har du noen tanker om slow fashion og

en mer bærekraftig klesindustri?

Jeg elsker Slow Fashion, og tenker at strikking er og har

bestandig vært den mest bærekraftige klesindustrien. Som

«ny» strikker har jeg akkurat funnet ut at det er enormt med

mennesker som strikker, det er et eget samfunn på både

Instagram og Facebook. For ikke mange år tilbake trodde jeg

det bare var bestemødre som strikket. Men det virker som det

blir flere og flere, og veldig mange er unge mennesker. Jeg tror

ikke dette er forbigående, jeg tror strikking vil bli enda større

enn hva det er i dag. Jeg tror vi etter hvert kommer til å sette

enda større pris på klær som er strikket av noen vi kjenner.

Noe du ønsker å tilføye utover dette?

Jeg ønsker og oppfordre alle mannfolk som

er for tøff til og strikke, til å prøve!

Sett av 30 minutter hver dag til et lite prosjekt som for eksempel

en lue. Med litt starthjelp fra noen som kan strikke, kommer

du til å mestre det. Jeg er ganske sikker på at du, som jeg,

kommer til å finne roen og lysten på større utfordringer.

Kanskje kan du strikke et par sokker til

din gamle bestemor etter hvert.

***

Det finnes dessuten mange positive sider ved strikking

utenom de rent materielle faktorene. Ikke bare må du

bruke både konsentrasjonsevne og kreativitet samtidig som

du får trent tålmodigheten, i tillegg får du brukt din indre

overskuddsenergi og eventuell dødtid på noe konstruktivt

og miljøvennlig. I følge blant annet forskning.no forebygger

strikking og annet håndarbeid også Alzheimers.

Jeg har på lik linje med mennene over laget en egen Instagram-profil

for strikkeprosjektene mine, og der følger

jeg mange andre strikkere som gjør akkurat det samme.

Noen er mer ivrig enn andre, men oppsummert utgjør

strikkere på sosiale medier et eget, motiverende lite univers.

I all hovedsak er det kvinner som står bak de ulike

profilene, men heldigvis finnes det også noen menn.

For hvorfor skal ikke menn kunne strikke?

Jeg bare spør. Et par generasjoner tilbake

var det helt vanlig at menn også strikket.

Sett i lys av en mer bærekraftig klesindustri,

er strikking dessuten et veldig bra tiltak.

For de av dere som ikke har fått med seg konseptet

rundt slow fashion enda, følger her en definisjon:

Slow fashion er det bevisste valget å kjøpe varer av

bedre kvalitet sjeldnere. Når kjøp gjøres, er de miljøbevisste

og etisk bevisste snarere enn trenddrevne.

Plaggene er holdbare og egner seg til reparasjoner,

framfor at de må kastes. Slow fashion er også gjennomsiktig

fordi kjøpere vet hvor klærne deres kommer fra,

og gjenstander er ofte håndlaget av håndverkere.

Jeg kunne sikkert skrevet masse mer her om FN’s bærekraftsmål

og hvordan Vestens kjøpevaner er en utfordring

for disse på bakgrunn av konsum og transport, men det

tenker jeg de fleste har fått med seg til nå. Ikke bare det,

men med det fokuset vi har på likestilling og kjønnsroller

i dagens Norge, er det på høy tid at menn også kan få

gå og kjøpe garn på butikken uten å måtte kamuflere sin

strikkeinteresse ved å spørre om kvitteringen i kassa. Jeg

bøyer meg i støvet for begge mennene over, og at de tør å

ta et oppgjør med stereotypiske kjønnsroller på den måten

de gjør. Følg dem. Lik dem. Og hvis du får til; lær av dem.

Esc

Fe

46

co

Tlf

ww

10

Et

for

Hu

Sky

Lum

46

bo

Tlf

ww

Stu

Ma

Lør

Gje

Hu

B

Vi

Re

ww

Ko

Job

Kir

24

TILBUDSGUIDEN

AKTIVITETER

BILUTLEIE

FYSIOTERAPI

Dronningens gate 49

4608 Kristiansand

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

10% studentrabatt

Tlf: 38 07 91 91

www.sixt.no

10% studentrabatt

Utforsk Sørlandet med leiebil

fra Kristiansand sentrum.

BRILLER

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

www.@kristiansandosteopati.no

Vi tilbyr behandlinger innen

osteopati, fysioterapi og

akupunktur til meget

rimelig pris!

Velkommen til oss!

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

TANNLEGE

Husk gyldig studentbevis!

Lauvland Øyeoptikk

Henrik Wergelandsgate 10

4612 Kristiansand

Skyland Trampolinepark

Lumberveien 35A

4621 KRISTIANSAND

booking@skyland.no

Tlf: 40 41 81 82

www.skyland.no

Studentpris kr 99 i timen.

Mandag til fredag hele dagen.

Lør-Søndag etter kl 16.

Gjelder ikke skolefri.


Briller: 38 12 01 80

Kontaktlinser: 38 12 01 90

www.lauvland.no

10% studentrabatt

Briller-Linser-Synsundersøkelse


Sørlandets eldste Optikerforretning

DATA

Helsehuset Salis Fysioklinikk

Markens Gate 42

4612 Kristiansand

post@salisfysioklinikk.no

Tlf: 41 42 41 73

www.salisfysioklinikk.no

Studentpris: kr 350

Bli smertefri raskt.

Få time på dagen.

Ingen venting eller henvisning

KJØRESKOLE

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 60,-

REISE

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

BEMANNINGSBYRÅ

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Vi hjelper deg å finne din neste jobb!

Registrer deg aldeles gratis på

www.jobzone.no

Kom gjerne innom og hils på oss!

Jobzone Kristiansand

Kirkegata 8, 2.etg

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

FORENING

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder ut september 2019.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

KULTUR

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

SKANN KODEN FOR INNMELDING ELLER

FOR Å LESE MER!

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Studentturer på SuperSpeed

Ta med deg medstudenter på en

kveldstur til Danmark på tirsdager

og nyt en flott middagsbuffet inkl. drikke

fra kun 299,- pr person.

1000 m2 taxfreebutikker om bord!

Bestilles på colorline.no/student

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

til studenter


KOMMENTAR

TEKST: KRISTIAN TYSE NYGÅRD

Kristendommen og fremmedgjøringen av naturen

Boken «The Patterning Instinct» er skrevet av Jeremy

Lent, og bærer undertittelen «A Cultural History of Humanity’s

Search for Meaning». Den tar for seg utviklingen

av ideologier og verdenssyn i Vesten, India, Kina og den

islamske verden, og er et fascinerende stykke idéhistorie.

Journalisten George Monbiot fra The Guardian kalte den

«the most profound and far-reaching book I have ever

read.» Boken minner meg om Yuval Hararis «Sapiens»,

bortsett fra at den er, vel … bra (jepp, jeg sa det: «Sapiens»

er oppskrytt; send inn dine klager til red@unikumnett.no).

TPI er langt mer innsiktsfull og lærerik, og den

har utførlige kildehenvisninger etter nesten samtlige

avsnitt heller enn på hver andre eller tredje side slik tilfellet

ofte er hos Harari.

Uansett, jeg hadde denne boken i tankene da jeg hørte

Kjell Ingolf Ropstads utspill om at det kristne menneskesynet

er under angrep fordi «deler av miljøbevegelsen»

mener mennesker og dyr er like verdifulle;

han insisterer på at «mennesket er skapt med iboende

egenverdi» og er «hevet over naturen». (Politisk kvarter

13.11.19) Jeg hadde TPI i tankene fordi Lent søker svar

på hva som er de ideologiske og kulturelle årsakene til

dagens miljøkrise, og han viser til at kristendommen

spilte en avgjørende rolle i å forme og forfekte det

vestlige tankemønsteret hvor man ser på naturen som

noe som skal erobres og utnyttes til egen vinning, en

ideologi som ga grobunn for en dyp fremmedgjøring

fra naturen i tillegg til dagens klimakrise.

Lent ser en rød tråd i vestlig idéhistorie som går fra Platon,

St. Augustin, den katolske kirke, den vitenskapelige

revolusjon, kapitalismen, til dagens konsumerisme. Et

gjennomgående element er et dualistisk tankesett som

skiller mellom det abstrakte og konkrete, det åndelige

og fysiske, sjel og kropp, fornuft og følelser, menneske

og dyr, menneske og natur – og det førstnevnte i disse

skillene opphøyes på bekostning av sistnevnte. Kristendommen

eksemplifiserer dette.

derimot er stabilt, evig, godt og ekte. Vår verden er en

blek skygge av idéverdenen (som Platon hintet til med

hulelignelsen). Sjelen er den evige, ideelle delen av

mennesket, det som knytter oss til idéverdenen, mens

kroppen og dens sanselige lyster binder oss til den

fysiske verdenen. «Kroppen er sjelens gravkammer»,

ble det sagt. For å komme i kontakt med idéverdenen

må man så å si «koble ut» av kroppen, for sjelen utfolder

seg gjennom fornuften; med abstrakt tenkning,

geometri og matematikk kunne man oppnå spirituell

opphøyelse.

Disse tankene begeistret St. Augustin, og han gikk

så langt som å påstå at grekerne hadde uavhengig

oppdaget kristendommen. I likhet med Platon trodde

han på et kosmos delt mellom vår fysiske verden og

det åndelige himmelriket, og de delte et nedsettende

syn på kroppen, det fysiske og sanselige, som noe som

måtte undertrykkes for å nå Gud. St. Augustin selv

forbannet sine seksuelle lyster og det dyriske som lå i

dem.

Platon og de kristne teologene delte også troen på et

rasjonelt univers styrt av gudegitte lover, og Kirken

ønsket derfor vitenskap (eller «naturfilosofi»)

velkommen, for den ble ansett som et middel til å

forstå skaperverket og komme nærmere Gud. Nå

til dags oppfatter mange vitenskap og religion som

totalt uforenlige motsetninger, men historien viser at

kristendom og vitenskap har en tett ideologisk fortid

sammen – begge opphøyer det abstrakte over det

konkrete, fornuft over følelser. For å bruke Jeremy

Lents bilde, den vitenskapelige revolusjon lå inni den

katolske kirke som i et egg.

Johannes Kepler og Galileo Galilei jobbet iherdig med

å finne Guds lover gjennom matematikk og geometri.

Kepler skrev at geometri ikke bare er en måte å forstå

Gud på, men den er Gud, og Galileo var overbevist om

at veien til Gud går gjennom matematikken (noe som

er dårlig nytt for oss som strøk på matteeksamen på

videregående). De gamle grekerne ville vært stolte.

Gud er noe abstrakt og hinsides denne verden, noe som

man ikke kan se, høre eller føle direkte, som man må

komme i kontakt med via ånden eller sjelen, som også

er noe abstrakt uten konkret form. Den abstrakte Gud

er viktigere enn den konkrete verden. Mennesket er

skapt i Guds bilde, og Han satte oss til å «råde over (…)

alle dyr som det kryr av på jorden.» (Første mosebok,

1:28) Mennesket står i særstilling og råder over dyrene

og skaperverket/naturen, heller enn å være et dyr eller

av naturen.

Med denne skissen etablert, la oss følge den røde tråden

til Lent.

Først Platon. Han mente at kosmos er delt mellom den

fysiske verdenen vi befinner oss i, som er foranderlig,

forgjengelig, slett og illusorisk; og idéverdenen, som

Etter hvert som den vitenskapelige revolusjonen

putret av gårde med Newton & Co, ble Guds lover i

stedet til naturlover, og naturen ble oppfattet som

en maskin (ofte sammenlignet med et urverk) man

kan knekke koden til for så å utnytte til egen vinning.

René Descartes gikk så langt som å påstå at dyr bare

er maskiner, «automatoner», som ikke føler smerte

fordi de ikke har sjel. Han mente derfor at det ikke

er noe galt med å torturere dem; det som kan minne

om smertefulle skrik og rykninger, er bare tegn på

«mekanisk svikt».

Det såkalte mekanistiske natursynet ble «naturens

død». Når noe er dødt, har man ikke moralsk ansvar

overfor det. Og dette synet var gunstig for den

gryende kapitalismen, for det var (og er fortsatt) mye

26

penger å tjene på å utnytte naturressursene. Dette

sammenfalt med et nytt syn på penger: fra å være noe

man fra kristent hold så på med skepsis («Det er lettere

for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å

komme inn i Guds rike» Mark 10:25), ble en sparsom og

hardtarbeidende livsstil et ideal og rikdom en velsignelse

fra Gud. Max Weber kalte dette «den protestantiske

etikk», og han mente den var avgjørende for å sparke i

gang kapitalismen.

Paradoksalt nok førte vitenskapen, født ut av kristendommen,

til en svekkelse av kristendommens autoritet,

siden naturen syntes å fungere utmerket uten Gud

– man kunne forklare den uten Ham. Nietzsche skrev

«Gud er død», og fanget på kortfattet vis meningskrisen

vi har opplevd fra 1800-tallet til i dag, en meningskrise

vi har forsøkt å shoppe oss ut av siden, og dermed bare

forsterket rovdriften på naturen.

Og så er vi her, da, på tampen til det tredje tiåret i det

21. århundre, og … det står ille til, gjør det ikke? Himmelpappaen

selv åpenbarte seg om dette på Twitter:

«Only one species on Earth is so arrogantly alienated

from its ecosystem it has to set aside a day just to reluctantly

acknowledge it lives on a planet. #EarthDay» (@

TheTweetOfGod)

For klarhets skyld, dette er ikke ment som et nyateistisk

«CHRISTIANISM EXPOSED!!1» type artikkel; det er lenge,

lenge siden jeg leste Richard Dawkins. Som Jeremy

Lent selv tar opp i boken, har kristendommen heldigvis

tatt et oppgjør med tanken om å erobre naturen,

slik Bibelen kan tolkes å gjøre, til fordel for et syn der

mennesket har et forvalteransvar for naturen.

Om dette sammendraget var interessant, så anbefales

«The Patterning Instinct» varmt. Jeg skrapte bare

overflaten. Poenget med «The Patterning Instinct»

er å vise variasjonen i hvordan mennesker verden

over har skapt mening ut av tilværelsen, og hvordan

disse tankemønstrene har påvirket verdier, adferd og

historiens gang. Når vi er klar over denne variasjonen,

står vi friere til å kritisere og endre disse tankemønstrene

– og forhåpentligvis komme oss ut av den

ideologiske fellen som i skrivende stund fører oss mot

kollektivt selvmord.

Beklager at dette ble dystert på slutten. God jul!


Kulturkalender

Kristiansand

Ukentlig

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren

Når

Hva

Hvor

04. Desember

04. Desember

05. Desember

05. Desember

06. Desember

06. Desember

06. Desember

07. Desember

07. Desember

07. Desember

10 Desember

11. Desember

11. Desember

11. Desember

11. Desember

12. Desember

12. Desember

13. Desember

13. Desember

13. Desember

EKSAMEN-DESTRESS

Jazzkonsert: Hilde Hefte

Bach Juleoratorium

Studentpizza for en hundrings!

Quiz: Er du smartere en en 5. klassing

Stand-up show på vaktbua

Jul med FIVH

Santa Dash Kristiansand - Nisseløp og nissefest

Julekonsert med Tuntrallen

Latter & lykke

Bokslipp og bobler - Bli rakker.no

Kulturquiz med Erika Erdos

Julero med PUST

Jul & Jazz 2019

Yuletide Game Dev Meetup Kristiansand

3D juleshow - lysshow

Julemarked

Tøm tanken

Musikkquiz Juletrack 4

KRS Soul Stew Xmas Party

UIA

SKMU

Domkirken

Jonas B

Bakgården

Vaktbua

UIA

Kvadraturen

Håndtverkeren

Bakgården både og

Teateret

SKMU

Kristiansand Domkirke

Hos naboen

Østsia

Torvet

Torget

Østsia

Burgerbordello

14. Desember

14. Desember

Klubb skamløs

Tullerusk og James Fox

Vaktbua

Teateret

14. Desember

15. Desember

18. Desember

19. Desember

20. Desember

20. Desember

21. Desember

24. Desember

26. Desember

26. Desember

27. Desember

29. Desember

29. Desember

31. Desember

Den store førjulsfesten/Oliver Ingrosso

Yin yoga med levende musikk + karaoke sermoni

Kveldsomvisning: Zdenka Rusova

Førjulstid og FRI café

Valetourettes speller Jokke

Quiz: Er du smartere enn en 5. klassing?

Hemmelig sekt m gjester

Julebadet på Bystranda

Jakob Friis & Friends

Påsketuren gjør 2. juledag

Musikkbingo BÅDE & romjul spesial 3. juledag

Julekonsert på Håndverkeren

Ekstra! Musikkbingo BÅDE

ParisLatino #HappyNewYear!

Vaktbua

KICK

Spiregården

SKMU

Teateret

KICK

Bakgården

KICK

AQUARAMA

Håndtverkeren

KICK

Bakgården Både og

Håndverkeren

Bakgården Både og

KICK

28

Kulturkalender

Grimstad

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek

Når

Hva

05. Desember

Sovjetisk Sci-fi: Stalker (1979)

05. Desember Sprudlene julefrokost med Grimstad Brusfabrikk

06. Desember

Bokkafé

06. Desember Singering: Jørn Lier Horst

06. Desember

Apocalypse Now: Final cut

07. Desember Yoga and dance workshop - Sabine Claire French

07. Desember


08. Desember

Klassisk julekonsert med Sølvguttene

08. Desember

Apocalypse now: Final cut

09. Desember

Smash Bluebox 4.x

09. Desember


10. Desember

Engelsk språkkafé

10. Desember


11. Desember Coffee hour

11. Desember


12. Desember KSO på byen

13. Desember

Film: En underbar javla jul

13. Desember

Nattåpent 13. Desember

14. Desember

Film: Pippi Feirer jul

16. Desember

Nøtteknekkeren, Royal Opera House - kinooverføring

17. Desember

Engelsk språkkafé

19. Desember

Vår jul - Julekonsert i Grimstad

20. Desember

Nattåpent

21. Desember

Julemetal

28. Desember

Goodbye 2019

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri

Hvor

UIA

Grimstad Kulturhus

Apotekgaarden

Grimstad bibliotek

Oddensenteret

Grimstad Kulturhus

Grimstad Yoga

Grimstad kulturhus

Grimstad Kulturhus

Grimstad Kulturhus

Bluebox

Grimstad Kulturhus

Grimstad bibliotek

Grimstad kulturhus

ESN Agder Grimstad

Grimstad Kulturhus

Grimstad bibliotek

Grimstad bibliotek

Grimstad min by

Grimstad Bibliotek

Grimstad kulturhus

Grimstad bibliotek

Grimstad kirke

Grimstad Min by

Club Skyline

Club Skyline


30

FOTO: FANNY LOPEZ

FITTE PÅ MENYEN

Intervju med rapper NaTy

Åsne Ingersdatter

Kulturredaktør

Jeg går inn på Teateret, hvor jeg og kristiansandsrapperen

NaTy har avtalt å møtes. Hun sitter ved

et rundt bord ved vinduet, mens hun snakker og

ler høylytt med en venninne. Jeg kjøper en kaffe og

setter meg ned. Jeg har tatt på meg sneakers og hettegenser

for anledningen for å gi et godt førsteinntrykk.

Jeg innrømmer at jeg er nervøs og at jeg aldri

har gjort dette før. Hun ler og sier hun måtte google

hva et portrettintervju var for noe etter hun hadde

sagt ja til å være med. Vi er like nervøse og jeg

setter lydopptakeren midt på bordet og begynner.

Jeg hørte du var blitt nevnt i Øyvind Holens bok

om hip-hopens historie, «Nye HipHop-hoder».

Det er jo veldig kult at du får creds i den.

Ja, jeg visste jo ikke at jeg var nevnt i det hele

tatt. Jeg fikk vite det to måneder etterpå av en

venn liksom, som sa: du, du vet du er med i den

boka? Jeg bare: hæ, nei?!, så jeg gikk på bokhandelen

og bare: hei, eh, jeg skal ha den boka.

NaTy ler og det er tydelig at hun setter

pris på å bli nevnt.

Når begynte du egentlig med musikk?

Har det alltid ligget noe der eller

har det kommet etterhvert?

Jeg begynte aller, aller først å skrive dikt. Det

var i niårsalderen. Så det var tidlig, men det

var dikt. Jeg begynte med låter da jeg var tolv,

men da var det litt mer sånne syngelåter.

Som en singer/songwriter?

Ja, mer der. Men da jeg var fjorten oppdaga jeg

rap og da var det sånn: okei! Dette her! Jeg har

funnet min greie. Da ble det naturlig for meg at

det er det her jeg skal gjøre. Pluss at jeg aldri har

likt sangstemmen min, så jeg tenkte at rap det er

perfekt. Jeg kan si hva jeg vil uten å kunne synge.

Du sier du er fra Kristiansands undergrunn..

Ja, jeg jo født i Chile, men jeg kom til Norge da jeg

var åtte, så jeg er jo oppvokst her i Kristiansand da.

Så jeg har jo dialekta inne og kjenner byen veldig

godt. Det er jo det jeg representerer egentlig. Jeg

representerer en av de få kvinnelige rapperne her

i byen. Jeg skulle selvfølgelig ønske det var flere.

Ja, er det noen fler? Utenom xsektemedlem,

som er den eneste andre jeg vet om.

Du har xsektmedlem, Punani som jeg har

en låt med som er ute nå, også Sarah.

Det er et lite miljø?

Jeg har egentlig funnet ut at det er ikke så lite som

det skal ha seg til, men det er det at alle er spredt.

Guttene går sammen, produserer sammen og lager

låter sammen, og har sin click. Mens damene har

ikke den clicken. Da blir det mye vanskeligere for

da jobber den ene der og den andre der – det er ikke

noe fellesskap. Også er det dårlige med guttene å

inkludere damer. Det er vanskelig å komme inn. Det

er på en måte satt krav. Og det er noe som stopper

folk. Jeg har godt sånn helt fullt inn for å jobbe med

kvinner. Om noen rapper blir jeg sånn: å, rapper

du? Kom kom kom! La oss gjøre noe. Det er flere

kvinnelige rappere, men de må liksom tas ut av

kjelleren. Vi trenger mer fellesskap. Jeg er klar.

Jeg føler at selv om kanskje gutta setter litt

høyere krav, så viser du gjennom musikken

din at du er rå liksom. Det er ikke noe pussyfooting

her. For du legger jo ikke akkurat

skjul på hva du mener i tekstene dine.

Ja, det er jo også derfor jeg sier de tingene jeg sier.

Fordi jeg liker å være en motpol til ting. Det må være

balanse, tenker jeg. Jeg har jo hørt på rap i mange,

mange år, og det har jo alltid vært flere menn, og det

jeg også har lagt merke til er at mennene de kan si

hva de vil, sant? Jeg snakker ikke om all rappen da,

men det finnes jo de som snakker om damer, rumper

og pupper og «shake that ass». Så tenker jeg, ja okei,

det er greit, men jeg vil også kunne si det jeg vil uten

å bli dømt for det. Det er nok vanskeligere her på

sørlandet. Folk er veldig sånn lukka og fordomsfulle,

vil jeg si. Men det er kanskje å generalisere litt.

Nei, tror du det?


32

Nei, men jeg vil ikke si noe teit.

NaTy peker på lydopptakeren på bordet og ler.

Jeg vil ikke at folk skal hate meg her i byen.

Vi tar flere slurker av hver vår kopp. Jeg glemmer

spørsmålene mine og vi begynner å snakke om

hvordan det er å bo i Kristiansand og det å være

en motpol. Jeg forteller at jeg fikk litt kultursjokk

da jeg kom hit fra Oslo. Jeg fikk kommentarer

om hvordan jeg oppførte meg, hva jeg sa og at jeg

brydde meg så lite om hva andre mente om meg.

Ja, folk er veldig opptatt av det her. Det å passe

inn. Derfor liker jeg på en måte å drite litt

i det da. Det å kunne si hva jeg vil gjennom

musikk uten at folk skal danne seg et bilde

av hvem jeg er da, ut ifra tingene jeg sier.

Jeg har jo en låt som har fått veldig mye oppmerksomhet,

Fitte på menyen. Da har det vært veldig

blanda. Noen folk skjønner greia og er sånn: jævla

fett at du bare går ut og spytter det du vil og bare

driter i alle fordommene. Og så har du folkene som

er sånn: ja, du er jo litt rå fordi damer skal jo ikke

si sånt da. Og da blir jeg sånn, jammen, hvorfor

ikke det da?! Hvorfor kan ikke jeg si det? Jeg setter

spørsmål ved folks forventninger og folks fordommer.

Hvorfor kan jeg ikke bare si det jeg vil og likevel

være en ordentlig kjerring? Litt feminist er jeg jo,

jeg er jo det. En gutt kan ikke si at de er en kjerring

som klager, ikke sant? Jeg syns det er gøy å bruke

ting som ikke guttene kan bruke da. Bare for å være

motpol og kontrast. Det må være en balanse.

Med Fitte på menyen har jeg også fått kommentarer

om at jeg oppfordrer til voldtekt med linja: fitte blir

det uansett selv om ho er vrien. Da ble jeg litt sånn:

ok, hva var det som skjedde nå? Hvordan kommer

du til den konklusjonen? Jeg tenker bare liksom at

hvis man spiller kortene sine rett, så kan man få

seg dame uansett. Det er absolutt ikke oppfordring

til voldtekt. Jeg sier ikke at sex er galt. Det er helt

naturlig. Jeg liker å være åpen. Jeg liker å være grov

og si ting uten at folk skal tenke at jeg er hore eller

pervers. Det er fritt for hvordan folk skal leve livet.

Vil du være lett på tråden, så er det opp til hver

enkelt. Da jeg skrev denne sangen var jeg forberedt

på alle reaksjoner. Jeg har fått meldinger klokka to

på natta hvor det står: hva står på menyen i kveld?

Det er folk som ikke skjønner og som kanskje aldri

vil skjønne, men jeg tar meg ikke nær av sånt.

Får du mye hat?

Fra gutter? Ja, jeg gjør det.

Fordi du er kvinne som rapper eller

for det du sier og synger?

Begge deler. For som kvinnelig rapper får du automatisk

mer oppmerksomhet. For det er så få, så

når det først er noen så får man mye oppmerksomhet.

Jeg har jo fått mange som er interessert i meg,

men jeg liksom tar det med en klype salt da. Det er

det som kan være veldig kjipt med å være jente i

rap-miljøet. Av og til så kan det ødelegge, at det blir

fokuset. Men jeg har også måttet si til noen at jeg

ikke er interessert og jeg vet at på grunn av det så

kan jeg aldri samarbeide med den personen igjen.

Seriøst? At folk kan si at du kan bli med

på låta eller plata, men da må du ..?

Han døde for to år siden. Han er også rapper. Og

11:11 er et englenummer og litt sånn overtroisk

og spirituelt. Det står for at du er på rett vei og

for meg er musikken min vei. Etter han døde bestemte

jeg meg for å gi ut en EP. Det var det som

skulle til for meg da. Jeg hadde egentlig lagt musikken

til side i lang, lang tid. Han sin drøm var å

gi ut en EP, så jeg tenkte at livet er alt for kort til

å ikke fullføre de tingene du vil gjøre. Og da sa jeg

ok, hvis ikke du gjorde det, så skal jeg gjøre det.

EP-en er dedikert til Shapeshifteren?

Absolutt. Jeg holdt på å skrive Helse Vesen

mens han døde. Det vi gjorde var å brainstorme

sammen. Det var han som kom med helse vesen.

Han var et geni når det gjaldt ordspill. Han

kom med det som et vesen, at systemet nesten er

et vesen som kommer og tar deg, tar helsa di.

Nei, det er jo ikke helt sånn. Men jeg vet at

hvis jeg sier nei til en fyr, så er det nok til

at han blir sånn: ok, fuck you bitch. Og at

samarbeid der i framtiden er uaktuelt.

Så jævlig kjipt!

Ja, jeg vet det. Det er jævlig mye kjipt i hip

hop- og rap-miljøet skal jeg fortelle deg.

Latteren sitter løst og skravla går videre om hvordan

jeg oppdaga NaTy på en fest og ikke har klart

å slutte å høre på henne siden. Vi spytter litt tekst

frem og tilbake og jeg spør henne om temaene i

de ulike sangene. I sangen Helse Vesen er temaet

mental helse, noe NaTy brenner for å belyse.

Den låta kritiserer systemet. Hvordan vi vokser opp

i et samfunn hvor du skal bli forma og gjøre sånn og

sånn. Jeg tror mange slutter å følge drømmene sine

på grunn av det. Om du driver med musikk, maling,

gaming – det finnes muligheter overalt. Folk må få

lov til å utvikle seg i det de er flinke i, det de er sterke

i. Vi er ikke alle skoleflinke. Jeg kom jo ikke inn på

musikklinja fordi jeg hadde for dårlige karakterer.

Der stopper du jo mange unge fra å leve ut drømmene

sine. Og det er så mange forventinger. Hvorfor er

det ikke nok at en person er flink i det de gjør? Og det

er det som er greia med Helse Vesen. Det er alt for

mange ting i samfunnet nå som stopper folk i å leve

ut drømmene sine. Og man blir faktisk syk av det.

Å ikke kunne få være det du skal være fullt og helt.

Du sier jo i låta at Shapeshifteren

har skifta form.

Ja, det er det jeg mener, altså at han har gått over

til den andre sida. Han er med på EP-en. Han

har vært en inspirasjon og motivasjon. Et spark

i ræva så jeg fikk gjøre det jeg elsker å gjøre.

Vi snakker om at NaTy er opptatt av å få flere unge

med på å rappe. I tillegg til å være poet, låtskriver

og rapper er hun produsent og vil veldig gjerne

jobbe med yngre damer. Ken Evil, som produserer

låtene sammen med NaTy inspirerer henne til å

hente flere unge inn og fokusere på produsentrollen.

Sånn kan hun lage felleskapet hun ikke

hadde som tenåring og ny i rappens verden.

Jeg er på utkikk hele tida. Bare kontakt

meg, jeg er med.

NaTy legger armene i kors over den sorte hettegenseren

med kjettinger. På armen ser jeg en tatovering.

Et navn og et tall. Shapeshifteren og 11:11.

Tallene kjenner jeg igjen i navnet på EP-en hun ga

ut tidligere i år. Jeg spør henne om tatoveringen.

Det er navnet til en god kompis av meg som døde.


Unikum tester: JULEØL

TEKST: VEGARD MØLLER, SNORRE GRIMSTAD, RUBEN MØLLER, EMIL OLAI, SONDRE MAASEIDE OG LISA HALVORSEN

Det nærmer seg jul, så seks medlemmer med

vidt forskjellige bakrgrunner og kriterier satt

seg ned for å teste de ti juleølene Vegard fant

på Meny. Det resulterte i en balansert juleøltest

hvor stemmen til ølsnobben Sondre ble vektet

like høyt som stemmen til Lisa som “egentlig

ikke liker øl” og hvor det helhetlige bildet forhåpentligvis

ble en test alle kan forholde seg

til. Ølens totale poengsum er gjennomsnittet

av individuelle terningkast. Anmeldelsene er

satt sammen av beskrivelser fra alle deltakere.

Nøgne Ø Hvit Jul

Først en bitterhet som går over i en kryddereksplosjon,

før den avslutter i en overtone

med sødme. Den våger å være annerledes,

men det spørs om det er en verdi i

seg selv. Den smakte interessant. Hvis man

skal spise god mat i tillegg, går nok denne

godt ned med ribbe eller pinnekjøtt.

Poengsum: 4

Aas Juleøl Mørk Lager

Mektig, men smakløs. Bare litt syrlig bitterhet

med en ettersmak humle. Vi ble lovet en

mørk lager, men i stedet fikk vi en mørk lager

blandet med nok vann til å kunne selges til

den velkjente Aas-prisen. Helt grei sødme.

Poengsum: 3.00

CB Juleøl

Jævlig god øl, men kan muligens kritiseres

for mangel på utmerket julesmak. Spicy,

men lett drikkelig og ikke spesielt mektig.

Dette er hva du bør forvente av en juleøl

fra en masseprodusent. Den klassiske

CB-smaken er der, men den er ikke sparsommelig

på ingrediensene. CB + jul.

Mack Klassisk Juleøl

Humlesmaken treffer tidlig, men den er veldig

maskert. Humlesmaken er rund og ikke

særlig markant. Det var en god juleøl inni der

et sted, men det var ikke nok av ingrediensene.

fuckings homeopatøl. Alternativ juleøl.

Poengsum: 2.33

Poengsum: 4.83

Hansa Juleøl

Hansas versjon av CB juleøl. Basisøl med

litt krydder. Fungerte dog bedre med CB,

da Hansa var veldig bastante på å beholde

Hansa-smaken. Konsistensen var god,

men smaken var litt kjedelig. Litt spicy,

litt fruktig, men ikke så nye smak ellers.

34

Poengsum: 3.83

Hunsfos Juleøl Old Ale

Veldig god og lett øl. Den åpner med en

lys tone, nesten litt syrlig. Veldig mye av

smaken kommer i ettersmaken i form av

en slags tyngde med alt krydderet, men

den forholder seg veldig rund og mild.

Mack Vellagret Juleøl

Litt mektigere enn den andre fra Mack. Konsistensen

gjorde den en tjeneste i smak for den var ganske

tykk. Helt standard, men ikke så mye jul i den.

Poengsum: 2.83

Poengsum: 4.5

Bryggerhusets Pepperkakeøl

Fyldig. Veldig gøy at den faktisk smaker pepperkakedeig.

Bonuspoeng for kreativitet. Som når

du spiser en pepperkake, kjenner du først denne

sterke kryddersmaken som går over i en søtlig

ettersmak. De blander inn litt humle i forsmaken

og en slags “pepperkakesødme” i ettersmaken.

De var veldig flinke til å spille på det konseptet

de forsøkte å gjennomføre. Men den fortjener

ikke en sekser bare fordi den skiller seg ut.

Poengsum: 4.167

Ringnes Juleøl

Oslos stolthet og norges billigste øl prøver å

lage juleøl, men det smaker ikke juleøl. Det

smaker bare Ringnes øl. “Beer minimum”.

Aas Juleøl Premium

Nok en øl som prøver på standardoppskriften

med masseprodusert øl pluss litt

“jul”. Verken den beste eller verste i den ka-

Rangering

1. CB Juleøl (4.83)

2. Hunsfos Juleøl Old Ale (4.5)

3. Bryggerhusets Pepperkakeøl (4.167)

4. Nøgne Ø Hvit Jul (4.00)

5. Hansa Juleøl (3.83)

6. Aas Juleøl (3.167)

7. Ringnes (3.00)

7. Aas Mørk Lager (3.00)

9. Mack Vellagret Juleøl (2.83)

10. Mack Klassisk Juleøl (2.33)

Poengsum: 3.


SHORT STORY

FULL CIRCLE

Tobias Klausen

Forfatter

“You’re going to kill yourself!?”

Alan almost dropped the mug he was wiping for the

billionth time. I felt some enjoyment, seeing that stupid

grin he had always carried being wiped from his face.

Although I would have preferred it to be quieter. If anyone

from the government heard about this, jail would be the

most lenient act of “correction”, as they liked to call it.

“Keep it down dumbass. Want to lose your

best costumer?” I hiss at him.

Alan pouted, knowing fully well that I would follow up

on my promise. He needed the extra tip, and I needed

him to lend me an ear. I had to have someone hear my

last testament in this world. Before I was gone for good.

“This…this is insane, Renner. This is just something

you don’t do…,” he said.

Alan always had this peculiar trait. His voice never changed

no matter which mood he was in. Like his vocal chords were

unable to produce anything besides the same pitched voice.

The same with his face. As if it had never learned to express

emotions. But where he would hide them, was in what he

did. Right now, he was polishing the mug, but slower than

usual. Like it was a painful task to do. And that’s how I knew,

that my friend was sad. Which made me feel happy, because

that meant that in this shitty world, I’d made enough of

an impact on a single person for them to miss me when

I’m gone. And that was more than I had ever hoped for.

“I won’t be gone gone, you know that,” I said, lighting

a cigar and puffing out a few gray clouds.

Alan always scolded me, saying that I wasn’t allowed to

smoke inside the bar. But my news must have upset him

to the extent that he didn’t care. Where there was smoke,

there was fire, and once he followed the smoke he was

led to the fire in my eyes, burning with determination.

“But you won’t be here. Renner, this is ludicrous, how did

you think of this? How are you even gonna do this?”

My friend was plagued by tons of questions,

all valid, and all answerable.

“Simple really, I tinkered a bit with the experimental

time travel machine we have back at the lab and discovered

that time isn’t the only thing constricting us,”

I smirked, hoping that with this revelation, his vocal

chords would compose a new symphony for me.

Alas, the surprise was expressed by the mug being

slowly put down for a second. And then the gravity

of what I was telling him dawned on him. Whenever

something got serious, he stopped everything he did, to

relay his entire focus on whatever the problem was.

“The many-worlds interpretation…,” he said

slowly, realizing what I had truly meant.

“…They would have you executed if they

knew about this,” he whispered.

“Good thing I won’t be here anymore then,” I smiled back.

“Well, you won’t be entirely gone either.

I’ll still remember you, won’t I?”

I hadn’t quite approached the thematic from that angle,

but it wasn’t my problem. This was my life, not Alan’s,

and I should be the one to decide my own fate. Not Alan,

not the world, and certainly not some idiotic destiny.

“Will you be able to do it then?” Alan asked, the gravity

of the question shown through his moveless body.

“Do what?” I said finishing the last of my scotch.

“Will you be able to commit murder?”

As the syllables left his mouth a chill was sent down my

spine. I had never used that word; I had always viewed

it as me reclaiming what I should have had. Hearing it

being put so bluntly, well, it wouldn’t deter me either way.

“It’s not murder you drama queen. Well, it is and

isn’t. I’m just going to erase one of my existences

from one timeline,” I cheekily replied.

“That’s what murder is…”

36

“And so what if it is, Alan!? Why is it right that somewhere

out there one of me is happy while I’m stuck in this shitty

reality!? Why does he deserve it and I don’t!? I’ve been

through so much shit, I DESERVE a good life, don’t I?”

I never understood what had happened to him.

I just accepted, that the man I had come to believe

was my father, died someday.

“You do, Renner. We all do,” Alan replied,

meekly wiping his mug again.

I would be lying if I said I hadn’t the slightest idea of

where that outburst came from. It came from years

upon years of pent-up anger, all released in a single

burst. Especially after I discovered that the world isn’t

a single line, but a nest of different lines, all perfectly

co-existing. And somewhere out there, a version of me is

having a perfectly happy life. But not for much longer.

“But…is it really your life to live? You can’t just easily

fill in someone else’s shoes,” he remarked.

I put a slightly drunken hand on my friend’s shoulder:

“I’ve studied different worlds, and I’ve found a Renner

that is close enough to me in physical appearance although

he’s a bit older than me. I’ve figured out how

he walks and talks, where he came from and where he

went and he has a beautiful wife, with a smoking body.

The only problem is that there’s a kid. But I’ll manage.

I…I can finally have a shot at… happiness, Alan.”

“I only need to kill myself,” I whisper.

“Can’t you come back? To visit?” Alan’s blank face teared up.

“Sorry buddy, after the travel is finished, I’m destroying

the machine. Can’t risk the cops finding out about this.”

“When are you leaving?”

I smiled, as maybe this final punch would put some

emotions into the tears escaping Alan’s eyes.

“Tonight. I’m leaving tonight.”

Alan, whom I had known for 24 years of my life without

seeing a single emotional response, did not even

in my final moments in this world break that spell. But

the mug that fell out of his hands and smashed into a

billion pieces, said everything I needed to know.

And so, I left the bar, and my old life behind me.

***

My childhood was shitty. There’s no way around it. But

I can pinpoint the exact catalyst that sent me into this

downward spiral of misery that became my life. It was my

father. I don’t remember exactly when it started, but the

older I got, the bitterer he became, until he turned into a

vile creature. He tried keeping appearances, but as soon

as he lost his cool, his rage was felt through his palms.

***

Although I found myself in a different interpretation of

my city, it still reeked of the same putrid trash. I never

liked this city, but maybe my perception was warped

by my shitty conditions. Well, no more. Even though

my hand was firmly clasped around the handle of the

dagger, I could still feel the coldness of the blade. I had

never killed anyone before. But did it matter? It wasn’t

murder, it was justice. And I would want the best outcome

for myself. And this Renner was the same as me,

just luckier. Killing yourself was not really murder.

The other Renner always came home from the pub after

a night with the boys, and he always took the road less

traveled, also known as the alleyway, to get home. If it

was something I had learned after years on the streets, it

is that unless you could bite back, the city would devour

you whole, and the alleys were the teeth, ready to chew

you up and spit you out. I waited and waited. I was

drenched, but I couldn’t care less. All I cared about, was

the sweet liberation of this misery. It would finally end.

And in walked my salvation, wrapped in a brown

trench coat. I felt a ball of cold metal slowly gnawing

its way through my stomach, but I ignored it. Nothing

would stop me now. I lightly tapped him on the shoulder.

He turned around. Before my courage failed me,

I stabbed him. Not once. Not twice. But thrice. Two

times in the gut, once in the heart. His face writhed

in agony, blood slowly dripping from his mouth. But

he didn’t scream. He suddenly grabbed ahold of me,

his eyes slowly draining of life. But there was enough

left for him to utter a smile. Then a chuckle. Then

a laugh. What the hell was wrong with this guy?

“Elapsam semel occasionem non ipse potest

Iuppiter reprehendere.”

He uttered those words, then fell to the ground. A sea

of blood formed around him, with each new wave

expanding its area. I’d done it. I had killed him.

I had killed him.

I…I could have a life, a real life! All I had

to do was hide the body, and never let it

be discovered. I had planned this.

I had won.

But something about those last words bothered

me. Where had I heard them before…?

***


My mom eventually lost the battle and died peacefully in her

bed. Befitting of such a kind woman, if anyone deserved a

good death, it was her. I had hoped…that maybe my mother’s

death would trigger a kindness in my father, one that I had

come to miss. But that never happened. Instead, I saw something

that made me hate my father even more. Not even

a single tear did he shed at the funeral. No, he looked happy.

As if a burden had been lifted from his shoulders.

***

Everything was perfect, or rather, so I had hoped. I had

the perfect job, the perfect house, the perfect wife. But

amidst all these perfections, there was a discord. Like a

final piece of the puzzle was missing. My colleague cracked

jokes I was supposed to laugh at, but I never got the

punchline. My house felt like it belonged to someone

else. And the worst, was the look my wife gave me every

night we went to sleep, the same one my son gave me.

What did it mean? I never understood.

***

When I turned 18, I ran away from home. If I stayed

for even a second longer, I was sure my next argument

with my dad would end in my own death. So I ran

away, to a shitty city, where I had a chance to begin a

new life. But life never gave me the opportunity, and

so, I fell deeper and deeper into the pit of despair that

life had dug for me. Every day, I grew more resentful

of the world. Every day I hated my father more and

more. And every day, I spent every second imagining

how my life could be better. Luckily I wasn’t alone. I

had my friend Alan with me to keep me from completely

submerging into the depths of depression.

But I always had a lust for revenge, a thirst I

was always on the lookout to quench.

As if I was a stranger.

But I was Renner, wasn’t I? Perfectly so even. A better,

and technically younger, version of what they

had previously had. The age gap was barely noticeable,

six years didn’t arouse any suspicion.

However, with each passing year, I grew to resent her more

and more. Why couldn’t she just love me? Was that too much

to ask? All I wanted, was happiness. Did I not deserve that?

I considered a divorce, to end it, but luckily fate had other

plans. She got a diagnosis, and I eventually got my freedom.

With one exception. The kid. He had gotten older

now, spending his time in college. I always thought before

I made the travel that I could handle the kid, but I never

could. He just pissed me off. That stupid look on his

face. How he defied me, the insults he spewed at me:

“You’re not my dad, you’ll never be!”

As if he knew. That little runt deserved every beating

he got. But one day, he came home and said the same

audacious shit he always did. I beat him, as I always

did. And then, he said the most peculiar thing:



Those words, the same ones the other Renner

had said as he died. Where had he heard them?

From the other Renner, before I took over?

“What does that mean?” I barked.

“Not even Jupiter can find a lost opportunity,” he responded

and ran up to his room, probably to cry like always.

***

I finally found happiness. The kid ran away. The wife

was dead. I sold the house to get rid of the last skeleton

in the closet. I was free. I bought a new house, got a

new job with new friends, found a new wife, had a new

child, and suddenly, all my hopes and dreams came

to fruition. I was happy. I had finally beaten fate.

I had won.

As I sat in the bar with the boys, I looked at the barkeep

and realized that he reminded me of someone. I couldn’t

quite put my finger on it. Maybe someone from my previous

life? It didn’t matter anymore, I had forged my own

path, and I had no plans to derail from it. The evening

came to an end, and I said goodbye to all my friends.

Outside it was raining cats and dogs, luckily I had my thick

coat wrapped around me. I walked down the alleys like

I always did, because I feared nothing. I had beaten fate;

nothing could stand in my way of happiness anymore.

And I trusted that belief, until I felt a tap on my shoulder.

I turned around, and suddenly, I felt the cold metal

of a knife plunged into me. Not once. Not twice.

But thrice. An agonizing pain washed over me and

blood came bursting from my mouth. But then I looked

at my assailant’s face. Then, I couldn’t stop a

smile even if I wanted to. Then a chuckle. And then a

laugh. I could feel my lifeforce leaving my body, but

just as I was about to collapse, I finally understood.



Not even Jupiter can find a lost opportunity.

Not even Jupiter can find a lost opportunity.

38

FAKE

NEWS

Satirikum

TEKST: VEGARD MØLLER OG EMIL OLAI

FOTO: LISA HALVORSEN

EKSAMENSTIPS FRA STUDERSMART.NO

Eksamensperioden er i gang for fullt og du trenger tips. Vi har

snakket med gründeren av StuderSmart.no, Eivind Eivind.

GREGAR MØLLER SKUFFET

OVER KORANBRENNING

Gregar Møller, debattredaktør i Fædrelandsvennen,

ble tidligere i høst utestengt på ubestemt tid fra Studentavisen

Unikum. Hans høyreekstreme holdninger

fikk mange lesere til å reagere sterkt, men vi ble veldig

overrasket da han meldte over sms at han var «meget

skuffet over SIANs koranbrenning». Vi tok en prat.

- Jeg mener ikke det er prinsipielt galt å brenne koranen,

jeg bare likte ikke måten de gjorde det på.

Okay. Hva likte du ikke?

- Jo, selv brenner jeg koranen hver søndag. Jeg klarer

ikke sove hvis ikke. Men jeg brenner den aldri

før jeg har tegnet Muhammed på hver eneste side.

Med mindre jeg sovner underveis, så klart.

Så du har ikke noe mot å brenne koranen?

Hvilke tips har du til studenter?

- Puggedop. Masse puggedop! Ritalin, modafinil eller til og med amfetamin

hvis du liker å leve litt på kanten. Funker som fjell! KJØR DA, EKSAMEN!

Tja, det var ikke helt det vi var på utkikk etter…

- Ja, sorry. Jeg liker å holde det ekte her, men hvis du vil skippe

rett til de kjipe tipsene så gjør jeg det mindre en gjerne!

I guess…?

- Les pensum! Jeg vet det ikke frister, men det må du gjøre! Ta notater

og prøv og husk de! Les så mye som mulig. Det er selvfølgelig mye lettere

hvis du tar puggedop. Jeg selger ikke puggedop på nettsiden min,

det er ulovlig, men hvis du følger min link, får du 10% rabatt.

Det høres ut som det eneste trikset ditt egentlig er puggedop?

- Ja, det er ikke egentlig så mange eksamenstips som funker utenom

det. I alle fall hvis du snakker om dokumentert effekt da. Alle

vet at du må lese så mye du kan og prøve å huske det.

Så ingen andre ting enn lesing, husking og puggedop?

- Jo, få deg litt søvn. Ikke så mye, men det kan ha motvirkende effekt å ta

så mye dop at du ikke får sove. Sov i alle fall noen timer hver tredje dag.

.... har du et tips som IKKE involverer puggedop?

- Altså, det er ikke særlig originalt synes jeg. Jeg

ville heller sett at de bæsjet på den for eksempel,

slik jeg pleier å gjøre før jeg skal på byen.

Er det ikke veldig respektløst å bæsje på Koranen?

- Noe mer respektløst enn å ejakulere på Bibelen?

Hvor kom det fra?

- Meg

Nei, jeg mener ikke sånn.

- Penis.

Nei, jeg mener i hvert fall ikke sånn. Hvor

kom det eksempelet fra? Hvem er det som

ejakulerer på …. oh, fuck. Er det deg?

- Ja, jeg ejakulerer jevnlig på Bibelen. Jeg får den

ikke opp uten en Bibel i nærheten og siden jeg ikke

bruker kondom eller vil gjøre kona mi gravid, ender

jeg ofte opp med å hoppe av i svingen og komme

på den hellige bok. Mange kristne ville trolig kalt

det respektløst, men jeg diskriminerer ikke basert

på religion. Kun på legning, kjønn og etnisitet.

Vi innser i dette øyeblikket at det åpenbart var en

tabbe å ringe Gregar igjen. Men slapp av, han er

fortsatt utestengt fra debattspaltene våre. Hvis du

liker Gregar, plukk opp et eksemplar av Fædrelandsvennen

og les hans siste kronikk «La oss brenne

UiA-flagget på torvet hvis de boikotter Q42».

- Vær smart! Universiteter er ment for folk med en IQ på minst 115 og da

snakker vi årsstudium. Det er ca. 14% av befolkningen. Mange studenter

rapporterer at de hater å studere, foreleserne er dårlige, pensumbøkene er

så dårlig formulert… NEI, du er en av de 2/3 av studentene som er alt for

dumme til å være her. Gi opp! Reis hjem til mamma og start en kiosk.

Nå skal jeg ikke prøve å være kommunikasjonsdirektøren din her, men

skal vi begynne på nytt? Ta dop eller gi opp? Er det tipsene dine?

- Dette er til UiA ikke sant?

Og de andre høyskolene i Agd…

- Sure. Sure. De andre. Men nei, jeg har ingen intensjon om å trekke tilbake

verken forhud eller sitater. Disse tipsene gjelder spesielt for dere

UiA-studenter. Dere er jo de dummeste studentene med de laveste snittene

fra videregående. Det er derfor dere er her! Hva studerer du?

Statsvitenskap

- Ja, og der er snittet 3, stemmer ikke det?

4.

- HAHAHAHA, din ynkelige faen! Tror du det er en ekte utdanning

du får deg? HAHAHA. UiA burde blitt lagt ned!

Flere tips?

- Heng deg! Hva med det? HAHA! Neida, jeg bare kødder. Døde folk legger ikke

penger i lomma mi. Hvis det er uaktuelt å gi opp, ta puggedop eller selvmord,

er det nok av tips på StuderSmart.no. 3499,- kroner for hele kurset.

Jeg slo Eivind hardt rett i trynet og forlot området.

Hvem har to fornavn uansett?

Lykke til på eksamen og god jul!


Bilde: Hvordan går det egentlig an å ikke hate dette ansiktet? Se på ham!

NB: Dette er en satirisk artikkel, men alle

faktaopplysninger er 100% sanne.

Alibiet-styret hater

redaktør Vegard Møller

- De har sikkert en god grunn

24. november spurte Unikum-redaktør

Vegard Møller om å leie Alibiet.

Han har enda ikke hørt et ord. Det kan

vise seg å være fordi de, som så mange

før dem, har lagt ham for hat.

Dette har de trolig gode grunner til, skal vi tro Møller.

- Folk har hatet meg i mange år. Ofte før de engang har

møtt meg. Det skjønner jeg godt. Bare se på et bilde av

meg. Men i den større sammenheng tilhører det sjeldenhetene.

I de aller fleste tilfeller må jeg innrømme at haterne

mine er usedvanlig saklige i sin argumentasjon. Også

det kan jeg forstå; jeg er kanskje min aller største fan - så

klart er det mange som krangler om den posisjonen - men

uansett har jeg aldri skjønt hvorfor så mange mennesker

liker meg. Jeg er en drittsekk. Åpenbart en kjekk, humoristisk

og sjarmerende drittsekk, men likevel en drittsekk.

Vegard fortsatte å prate om seg selv i flere minutter.

Redaksjonen mistenker at han har et martyrkompleks

med narssisistiske og histrioniske trekk.

Unikum har leid Alibiet to ganger dette semesteret. Begge

gangene har de (les: redaktør Vegard Møller) brutt

regelen om å vaske lokalet før kl. 12. To advarsler vil

vanligvis føre til en utestengelse for ett semester, men

ved første anledning slapp Unikum unna siden det ikke

forelå en skriftlig advarsel om dette på forhånd.

- Rett skal være rett. Haha. Men jeg våknet liksom kl 14 da,

sist gang. Vet ikke når du pleier å våkne etter fylla? Og dessuten,

vet du hvor mye jeg gjør? Alibiet-styret gjør garantert

ikke en dritt utenom å svare på mailer og sjekke om folk

har vasket. Men dette går bra. Vi tar det over et par øl.

Vegard har en merkelig tendens til å komme seg unna med

anti-sosial oppførsel gang på gang. Vi spurte ham hvordan.

at Vegard gjorde en dårlig jobb sist gang han vasket. Sist

fest var 4. oktober. Dagen etter sendte Alibiet ut en e-post

til alle studentforeninger med spesifikke krav om å vaske

med “KUN vann” 1-2 ganger før man begynner med

grønnsåpe. Vegard fulgte ikke disse reglene. Alt tyder på

at de måtte sende ut denne e-posten på grunn av Vegard

- Jeg gikk rett på grønnsåpa. Tror du jeg har peiling på

sånt vasking og tørking? Det eneste jeg tørker er alle tårene

som kommer når jeg tenker på døden hver bidige

natt. Haha, neida, vi skal alle dø, så det går greit. Men

jeg følte meg ganske skyldig da jeg så den e-posten.

Nope. Ansiktet hans viser ikke tegn på skyldfølelse, det

virker heller som han synes det er morsomt. Jævla psykopat.

Han forteller i lystig lag om andre han har gitt rasjonelle

grunner til å mislike ham gjennom sine handlinger.

I sommer var kjøkkenet på STA-bygget (hvor Unikums

kontorer er å finne) stengt hele sommeren fordi noen

hadde glemt å skru av plata to helger på rad. Det var

Vegard begge gangene. De har senere installert ny teknologi

for å sørge for at plata skrus av automatisk etter en

viss tidsperiode, tilsynelatende kun på grunn av Vegard.

- Akkurat der kunne det gått galt, men jeg

tror ikke Irene er i stand til å hate.

Nå er ikke jeg psykoanalytiker, men det at han gang på

gang glemmer å skru av plata må jo kunne spores tilbake

til at han innerst inne ikke bryr seg. Møller bekrefter.

- Du har nok rett. Jeg bryr meg nok veldig lite generelt. Det

fremstår for meg som noe bekymringsverdig, så på en måte

kan du si at jeg bryr jeg meg litt om hvor lite jeg bryr meg.

Men mennesker kan jo bli skadet hvis ikke man

skrur av plata. Bryr du deg ikke om andre?

- Jeg bryr meg kanskje ikke så mye om andre; jeg tenker

aller mest på meg selv. Men jeg bryr meg veldig mye om

at andre skal like meg! Det er vel omtrent det samme?

- Aldri si unnskyld. Bare smil og dropp et par kjappe selvmedlidende

vitser på din egen bekostning. Jeg vet ikke helt

hvorfor, men hvis du fremstår som du har selvinnsikt, pleier

folk å synes det er ganske artig at du er en kødd. Shamener?

Det er det ikke. Likevel håper vi Alibiet-styret vil

svare oss snart. Lederen vår er kanskje en kødd,

men vi håper at dere - som så mange andre før

ham - gir ham en ny sjanse han ikke fortjener.

40

Forstå det den som kan. Det er også gode grunner til å tro

Dear SiA,

Your Ovens Suck

FAKE

NEWS

SATIRIKUM

I love SiA as much as one can love any Landlord. They

generally give good service, but I still have to pay for not

freezing to death, which seems like something we should

not have to do…

But this article is not about housing rights, but about their

god-damned ovens!

Because I have beef (heh) with their ovens. Yes, they generally

get the job done, and it IS nice that they have this

alarm-system-thing that shuts the oven off after a certain

amount of time. Keeps you from burning down the

apartment by accident, which for the very distracted and

forgetful person I am is a nice thing. But does it have to be

on such a bloody short timer?

It is incredibly annoying to hear those annoying beeps

that tell you to push the annoying “snooze button” every

annoying 15 minutes. Practically makes it impossible to

slow cook anything. Not that I have ever slow-cooked

anything in my entire life – but it would be nice to have

the hypothetical possibility of potentially maybe slow-cooking

something sometime. Without having to run backand-forth

30 times to push a stupid button. I would have

at least appreciated a dial to adjust the time between each

push of the button, so you have the freedom to take an

extended shit or something while something is cooking

on low heat. Even the ones provided for handicapped

tenants, for whom continuously pushing the button can

be a literal pain, only goes to like 30 minutes. That seems

like a horrendous oversight.

Also, the ovens do not show which plates are hot. Some of

them do have that little red light that tells you that one or

more of the plates are hot and potentially dangerous, but

if you want to know which one, you would have to either

hover your hand above each plate to find out or play a

game of Russian roulette with your hand by touching each

plate so you can be certain. I have lost count of how many

times I or my friends have melted spatulas or grocery

bags or accidentally set things on fire because we forgot

which plate was warm.

Or maybe we are just idiots for fucking up like this? Well,

probably. But if the point of the electricity-to-oven-off-unless-you-push-a-button-every-15-minutes

is to idiot-proof

the thing, then should you not go all the way and show

us which of the plates will attempt to hurt us? Half-way

Idiot-proofing kinda defeats its intended purpose, does it

not?

And while we are on the subject of ovens, why are they

always white these days? So boring! I would like some colour.

And yes, I understand there are hygiene reasons for

the white colour, but stick to light ones, such as green, and

we should be fine! Or pink. Dammit, now I want a pink

oven to gay up my kitchen.

ERNA SOLBERG TIL STUDENTER:

SLAPP AV, DERES FATTIGDOM

ER NØYE PLANLAGT

Studenter er fattige. Enten det eller så jobber de så mye at det går

utover studiene. Vi snakket med Erna Solberg om hvorfor.

- Deres fattigdom er strategisk politikk for å få dere ut i jobb, sier hun.

Men Erna, studiene våre er jo ment som nettopp

et strategisk grep for å komme ut i jobb?

- Ja, men hvis det er for godt å studere, kommer dere til å studere for alltid.

Studenter sliter overveldende med mental helse. 41%

har en bekymringsverdig forhold til alkohol...

- Og hvordan har de råd til alkohol?

Hvordan har uteliggere råd til narkotika?

- Sammenlikner du studenter med uteliggere?

Ja, hva er forresten trikset ditt for å hjelpe uteliggere å få et sted å bo?

- Bøter.

Bøter?

- Ja, for å motivere dem til å skaffe seg et hjem!

Men dere gav jo skatteletter til de rikeste i starten av din første regjeringsperiode.

Kan det ikke tenkes at å gi studenter litt mer hadde

redusert de mentale plagene og videre redusert alkoholbruken?

- Nei, det tror jeg ikke.

Så hvorfor gav du skatteletter til de rike?

- Fordi skatteletter gjør at folk investerer mer og blir

mer motivert til å starte opp nye bedrifter.

What? Men med tanke på alt du har sagt til nå, ville ikke det beste vært å ta

alle pengene deres, i følge din logikk? Hvis målet var å motivere dem altså?

- Nei, rike folk motiveres av å få mer penger og fattige folk motiveres av å få mindre.

Okaaaaay. Kun 28,7% av studentene ville stemt på et

av de fire regjeringspartiene hvis valget var i morgen.

Hva har du tenkt å gjøre for å få opp de tallene?

- Vi har vurdert flere tiltak og vil ta en helhetlig vurdering innen kort tid.

Mange forslag er på bordet. Kutt i stipend, eksamensavgift, moms på nudler,

kriminalisering av studentrabatt eller nedlegging av alle universiteter og

høyskoler, mens Venstre har foreslått gratis lykkepiller til studenter og KrF

kjemper for høyere stipend for unge barnefamilier. FrP støtter oss i alle forslagene,

men i så fall krever de billigere alkohol for etnisk norske studenter.


I recently saw Mulan (1998)

And I have thoughts. Here are a couple of spicy hot-takes

Mulan is an idiot

I have no idea how we all seem to have missed

this as children. Mulan was a bad-ass, both in

real life and in the movie. But in the latter, she

is, quite frankly, an idiot too. Let me explain:

The Huns are invading China, and the Emperor

issues a general draft to protect his empire. Every

family must contribute with one man for the

army. Given that Mulan’s father has no sons, he

must suit up himself. But he is old and crippled

by an old war wound, so in order to save his life,

Mulan dresses up as a man and goes in his place.

Problem is, an old and crippled war veteran like him

would never even see the front lines. He would probably

have been given a cushy officer’s positions where

he would be pushing papers or training recruits.

Maybe even work as what a friend of mine called “war

consultant” when he forgot the word for “strategist”.

Point is, her father would be worse than useless in

action, as he cannot swing his sword without falling

down in pain, something Mulan witnessed herself. The

man can barely even walk, for fuck’s sake. Jeezus…!

But Mulan forgets to think and takes his place

in order to save him from sitting on a pillow

for the duration of the war. Or in order to “sAvE

hEr FaThEr”, as she calls it. Mulan is an idiot.

Although, to be fair, most people are idiots in this

movie. From Mushu the dragon’s general incompetence,

to the reserve army somehow being too distracted

while singing “a Girl Worth Fighting For” to notice the

still burning ruins of a razed village until it was literally

10 meters in front of them. Hello?! SCOUTING?!?!

Oh, and the entire empire of China somehow manage

to raise only a couple of dozen troops for their reserve

army? How the fuck can you mess up logistics that bad?

Mulan is an idiot, but so is most of ancient

China too. Apparently.

Mulan is trans, fight me !

Just to be clear, Mulan being trans has nothing to do

with the above point. Everyone can be an idiot, and

trans people deserve the right to act and think like idiots

as much as the rest of us. A right most of the non-trans

(cis) people in the movie certainly take advantage of..

Anyway, on my latest re-watch of Disney’s Mulan (1998),

I have become almost convinced that some bad-ass,

hardcore trans-activist somehow high-jacked the script

for the movie, because in retrospect, it almost seems

laughably obvious. Those far-right anti-SJW nitwits that

cry about Hollywood’s “far-left agenda” of inclusivity

and representation (the horror!) really missed a prime

example for their not-at-all-baked conspiracy theory.

But I digress.

Mulan is trans. Non-binary, to be precise.

42

For those who do not know, the definition of a trans person

is someone who does not identify with the gender they were

assigned at birth. Which a non-binary person, who does

not identify completely with any gender, is by definition.

And I present my evidence: Mulan herself.

There. Done. Q.E.D.. Proven.

…

Ok, fine, for those of you who need it spelled

out, here are my arguments:

Mulan does not fit in, nor does she like, the gender-role she

is assigned. She does not perform femininity in the way it

is defined in ancient China. This is even before she takes

her father’s place in the war, where she starts to perform

what is considered masculinity. Admittedly, she is pretty

clumsy about it and accidentally starts a fight because of

it, but after getting used to it, she also starts to thrive.

There is a general theme of accepting non-conformity throughout

the entire movie. Towards the end, Mulan is accepted

for who she is and what she has done and is allowed to be

her non-conforming self. And she is not the only one. Her

soldier friends even dress up in drag in order to infiltrate the

Emperor’s palace, reinforcing the theme of non-conformity.

And on a side note, it is super epic when the encore of “Be

a Man” is blaring in the background of manly-man soldiers

dressing up as the Chinese equivalent of geishas.

Pretty wonderfully ironic and subversive when the song

about what it means to be a man is played over cis-men

dressing up in dresses and putting on make-up. What

a way to embrace inclusivity and non-conformity!

Furthermore, in Mulan’s first and only solo song “Reflections”,

the refrain has the repeating line of “when will my

reflection show who I am inside”. And the outro during the

dance party that writers put in when they do not know how

to end a movie is “be true to your heart”. This fits very neatly

into the over-arching trans-narrative of Mulan’s journey, and

is frankly so blatant sub-text that it might as well be text.

There is also the very familiar theme of hiding who

you really are, and when she is finally forced to

“come out”, the people around her take it very badly

and (fortunately temporarily) abandon her.

Thus, given the gender expectations in ancient China as

depicted in the movie, Mulan is non-binary trans.

Fight me !

Written by Emil Olai


BSU

Boligsparing for ungdom

Få tilbake

Staten gir deg

200 kroner for hver

1000-lapp du sparer

(skattefradrag).

Knallrente

Bankens beste rente!

Du får mer igjen enn

du setter inn.

Boliglån

Når du beviser at

du kan spare, sier vi

lettere ja til boliglån.

sor.no/bsu

44

Unikum desember 2019

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?