Sikkerhet 2019 3_Kontakt hverandre

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 3/2019 

TEMA: 

KONTAKT 

HVERANDRE

Samvirke 

gir best beredskap 

Norward er en solid leverandør av 

landbasert sikkerhetsopplæring 

Norward har over 30 års erfaring innen industrivern, 

brannberedskap, førstehjelp og gass- og kjemikaliehåndtering. 

Vi tilbyr et bredt spekter av sikkerhetskurs for landbasert 

industri og bedrifter generelt. 

NORWARD LEVERER BLANT ANNET 

Tverrfaglig grunnkurs 

Grunnleggende innsatslederkurs 

Videregående innsatslederkurs 

Forsterket førstehjelp 

Forsterket brannvern 

Røykdykkerkurs 

Kjemikaliedykkerkurs 

Kjemikalievern 

Gasshåndtering 

Praktisk samtrening for bedriftens industrivern 

Praktisk samtrening for nødetater 

Observatørrolle under bedriftens egne industrivernøvelser 

Vi ønsker alle nye og gamle kursdeltagere velkommen til Norward 

Kontaktinformasjon: 

Norward AS, Herreveien 801, 3962 Stathelle 

Tlf. 35 12 08 00- booking@norward.no 

NSO jobber mye med å informere 

om industrivern. Vi har fulgt opp de 

klassiske blålysetatene og Sivilforsvaret. 

Nå retter vi blikket mot 

fylkesmannsnivå og kommunene. 

I denne utgaven av Sikkerhet vil dere 

finne eksempler på flere aktører som 

er godt i gang med samarbeid og 

samvirke. 

På tilsyn ser vi mange eksempler på 

lokalt samarbeid som synes å fungere 

bra. Vi ser selvsagt også eksempler 

på at slikt samarbeid mangler helt 

eller er altfor tilfeldig. Noen ganger er 

det industrien som ikke tar initiativ 

eller følger opp. Andre ganger ser vi 

at industrien ikke får responsen de 

forventer når de ønsker samarbeid 

med enkelte nødetater. 

NYE KRAV FRA 2020 SKAL 

BIDRA TIL MER SAMARBEID 

OG MER EFFEKTIVT SAM- 

VIRKE 

NSO vil stramme inn kravene når det 

gjelder grunnlaget for dette viktige 

samarbeidet. Derfor har vi i den nye 

forskriften gjeldende fra 01.01.2020 

lagt inn et krav som betyr at alle med 

industrivern skal dele relevant informasjon 

med sine lokale beredskapsetater; 

kommunen, brannvesenet, 

politi og helse. Som du kan lese mer 

om i bladet slår vi inn åpne dører for 

mange. Eksemplene fra Sørlandet 

sykehus, Orkdal, Nore og Uvdal 

og Molde viser at denne typen 

erfarings- og informasjonsdeling 

allerede er på plass. Vi mener fordelen 

med å samarbeide overgår 

utfordringene med å finne riktig 

mottaker. 

En annen endring fra 01.01.2020 

er at vi formaliserer overgangen fra 

begrepet «innsatsleder» til «fagleder 

industrivern». Dette understreker vår 

plass i redningstjenesten og vår forpliktelse 

til å følge de felles retningslinjer 

«Håndbok for redningstjenesten» 

setter. Det er en viktig del 

av industrivernets kvalifikasjoner at 

de kjenner til hvordan nødetatene 

jobber ved hendelser. NSO forventer 

derfor at alle industrivern forstår 

viktigheten av riktig merking og bruk 

av titler for å sikre effektivt samvirke 

når behovet er størst. Vi forventer 

også synlighet og tydelighet av den 

som har den viktige oppgaven som 

fagleder industrivern. Oppsøk innsatslederne 

fra politi, brann og helse 

slik at de vet hvem de skal holde 

kontakten med underveis i innsatsen. 

Vi i NSO forstår at det tar tid å innarbeide 

dette nye begrepet. Vi forstår 

også at det kan ta tid å få på plass 

nye vester og rette opp tiltaktskort. 

Tilsynene i 2020 vil bli brukt til å 

følge opp de nye kravene, men vi vil 

ikke gi avvik hvis vi ser endringene er 

planlagt eller under gjennomføring. 

FLERE NYE INDUSTRIVERN- 

PLIKTIGE VIRKSOMHETER 

NSO jobber for tiden med å kartlegge 

hvilke nye virksomheter som 

blir industrivernpliktige som følge 

av endringene i forskriften. Så langt 

tyder det på at godt over 100 virksomheter 

innen engros og distribusjon 

og noe mindre avfallsanlegg, 

de med over 20 sysselsatte, vil 

komme inn under forskriftens krav. 

Vi har i høst hatt en rekke veiledninger 

og møter med mange av 

de største aktørene innen engrosbransjen. 

De nye kravene har nesten 

uten unntak blitt godt mottatt. Dette 

er et veldig godt utgangspunkt for 

arbeidet med effektiv egenberedskap 

i viktige anlegg for blant annet 

nasjonens matforsyning. 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto: Christian Hatt 

MANGE UTFORDRINGER OG 

NYE TRUSLER 

Alle bransjer har oppturer og nedturer. 

For de aller fleste er omdømme 

svært vesentlig. Et godt industrivern 

vil være en viktig ressurs for å redusere 

konsekvenser av hendelser. 

I denne sammenhengen er det også 

uviktig hvorfor hendelser oppstår. 

Om det er hacking som gir tilgang til 

styringssystemene, innbrudd eller 

mekanisk feil som forårsaker en 

lekkasje, en ukontrollert trykkøkning 

eller et branntilløp spiller mindre 

rolle når hendelsen er et faktum. 

Lekkasjen må tettes, følgene av en 

eksplosjon må begrenses (personskader, 

skader på anlegg og bygg) 

og branntilløp må slukkes. Industrivernet 

må være trent på aktuelle 

hendelser – også de som ikke er aller 

mest sannsynlige. NSO forventer 

at industrien tar med denne typen 

trusler i sine oppdaterte risikovurderinger. 

Knut Oscar Gilje 

Sikkerhet 03/2019 

3

Innholdsfortegnelse 

TEMA: KONTAKT HVERANDRE 

Leder .............................................................................. 3 

Kommunen bør ha oversikt over beredskapen 

i kommunen .................................................................... 4 

Kommunen skal være en trygg og sikker plass å bo ..... 7 

Samarbeidet med kommunen gir god beredskap ......... 8 

Industrien må rapportere til kommunene ..................... 15 

Utstillingsliste................................................................ 17 

Må forstå hverandre .................................................... 18 

Sørlandet sykehus viser veien ...................................... 24 

Roser sykehuset .......................................................... 27 

Veldig positivt ............................................................. 28 

Se til storulykkevirksomhetene .................................... 29 

NSO kurs....................................................................... 31 

Samfunnskritisk industri må inn i de indre 

gemakkene ................................................................... 34 

Bedre varsling gir bedre beredskap ............................ 38 

Lær deg begrepene .................................................... 40 

Nye vester .................................................................... 42 

Vi har kunnskap ............................................................ 43 

Lederskap er viktig innsats............................................ 48 

Deler det som går galt .................................................. 52 

SIKKERHET 3/2019 

ISSN 0805-0680 

Opplag: 6000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Abonnement: Kr. 500 pr. år for andre enn 

virksomheter tilknyttet NSO. 

Trykk: 07 Media as – 07.no 

Distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 901 00 333, www.nso.no 

Facebook: @industrivern, epost: sikkerhet@nso.no 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Wittusen & Jensen 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre 

deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten 

særskilt avtale med NSO. Unntak gjelder dersom 

det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller 

interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet 

på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Pressens Faglige 

utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk 

Presseforbund som behandler klager mot mediene 

i presseetiske spørsmål. 

Ta kontakt med 

hverandre 

Industrivernpliktige virksomheter og kommuner må 

fra 01.01.2020 kontakte hverandre. Forskrift om forskriften 

for industrivern pålegger industrivernpliktige 

virksomheter å melde fra om farene i egen bedrift. 

Det lokale brannvesenet er det mange virksomheter 

som har kontakt med. At alle kommuner har beredskapsansvarlige, 

det vet ikke alle. 

Betty Karin Nørstebø, industrivernleder og daglig 

leder i Uvdal Maskinfabrikk AS har i ti år hatt god 

kontakt med kommunens brannsjefer. De har bistått 

virksomheten med risikoanalyse og kommer opp med 

forslag på gode øvelser. Da jeg spurte henne om hun 

hadde kontakt med Nore og Uvdal kommunes beredskapsansvarlig, 

svarte hun nei. «Har kommunen 

det?». Få dager etter hadde hun ringt kommunen 

og snakket med beredskapsansvarlig. Hun ble overrasket 

da hun fant ut at kommunens beredskapsansvarlig 

også er brannsjefen. «Jeg visste jo ikke det! 

Tenk da har jeg jo hatt kontakt med kommunens 

beredskapsansvarlig i alle år!». Flere burde gjøre 

som henne, ta en telefon. Ta kontakt med hverandre. 

Sørlandet sykehus er en langt større bedrift, men 

også her tar de i bruk enkle virkemidler for å bygge 

bro mellom seg og virksomheter, de frivillige, kommunenes 

beredskapsansvarlige, nød- og beredskapsetatene. 

Martin Hauge og Øyvind Grimestad skriver 

brev. De inviterer til å møtes ansikt til ansikt for å 

finne ut hvilke forventninger som stilles til sykehuset. 

Storulykkevirksomhetene har i mange år hatt krav 

om å melde ifra om farene. Vi løfter frem dem som 

allerede har rutinene på plass. Kontakt oss gjerne! 

Med vennlig hilsen 

Elizabeth Kvie Lundevall, redaktør 

ekl@nso.no / 900 20 017 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

Instagram: industrivernet 

LinkedIn: linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Foto her og forside: Shutterstock.com og iStock.com 

Fra venstre: Betty-Karin Nørstebø, daglig leder og industrivernleder, Kai Redalen, brannsjef og beredskapskoordinator Nore og Uvdal 

kommune, Ole Vebjørn N. Lislelid, arbeidsleder CNC-avdeling og innsatspersonell i industrivernet, Roald Bjørnestad, CNC-operatør og 

innsatspersonell i industrivernet, Knut Tråseviken, industrimekaniker og innsatspersonell i industrivernet, Jan Holm, CNC-operatør, 

brannvernleder og innsatsleder i industrivernet og Gunnar Snarheim, CNC-operatør og innsatspersonell i industrivernet. 

Kommunen bør ha oversikt over 

beredskapen i egen kommune 

Betty Karin Nørstebø mener kommunene må være 

klar over hva som kan skje av uønskede hendelser 

i bedriftene. Kommunene må alliere seg med 

nødetatene for å sørge for en god beredskap. 

- Det er viktig at ikke bedriftene overtar 

et ansvar som egentlig bør ligge 

på nød- og beredskapsetatene, sier 

Betty Karin Nørstebø, daglig leder 

og industrivernleder i Uvdal Maskinfabrikk 

AS. 

Hver gang hun endrer beredskapsplanen 

sender hun en kopi til 

kommunens brannsjef, beredskapskoordinator 

og leder for ambulansetjenesten 

slik at de skal være kjent 

med risiko og beredskap i bedriften. 

Fra første januar 2020 kreves det at 

industrivernpliktige virksomheter 

opplyser kommunen om det som kan 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Uvdal Maskinfabrikk AS. 

utgjøre en fare i egen bedrift. Og hver 

kommune plikter å lage risikoanalyser 

som inkluderer hvilke farer lokal 

industri representerer. Daglig leder 

og industrivernleder Nørstebø er klar 

på at det ikke må bli for komplisert og 

byråkratisk å informere kommunen. 

- Dersom kommunen har bruk for å 

få besvart noen spesielle spørsmål 

knyttet til virksomheten ønsker jeg å 

legge disse inn i beredskapsplanen og 

besvare dem der for så å sende denne 

planen til kommunen. Det må ikke 

bli mer byråkratisk enn det. Kommunen 

kan dermed holde oversikt 

over hvilken risiko og beredskap som 

finnes, sier Nørstebø. 

GOD SAMARBEIDSPARTNER 

Helt siden Uvdal Maskinfabrikk ble 

industrivernpliktig for ti år siden 

har hun hatt en god dialog med både 

brannsjefen, som også er beredskapskoordinator 

i kommunen, og 

leder for ambulansetjenesten lokalt. 

Den første risikoanalysen bedriften 

lagde som grunnlag for etablering av 

industrivernet, ble gjort i tett samarbeid 

med brannsjefen i Nore og Uvdal 

kommune. Han spilte en sentral rolle 

da bedriften rigget til industrivernet. 

- Jeg er ingeniør og sitter ikke med 

4 Sikkerhet 03/2019 


5

Betty-Karin Nørstebø, daglig 

leder og industrivernleder 

i Uvdal Maskinfabrikk AS 

sammen med Kai Redalen, 

brannsjef og beredskapskoordinator 

Nore og Uvdal 

kommune. Hver gang 

Nørstebø endrer beredskapsplanen 

sender hun den til 

beredskapskoordinatoren i 

kommunen. Hun oppfordrer 

virksomheter til å finne ut 

hvem som er beredskapsansvarlig 

i kommunen og 

opprette kontakt. 

- Det viktigste er at 

kommunen skal vite 

om risikoene, slik 

at det kan dimensjonere 

egen beredskap. 

Kommunen 

bør også vite at det 

er et industrivern 

ved Uvdal Maskinfabrikk 

som kan 

beredskap dersom 

det skulle skje noe 

spisskompetanse på beredskap 

og det å arrangere 

øvelser for industrivernet. 

Jeg vil derfor gjerne bruke 

lokal fagkompetanse for best 

mulig opplæring og øving av 

industrivernet vårt, og har 

valgt å samarbeide med lokalt 

brannvesen og ambulansetjeneste. 

Dette er viktige 

ressurser for oss. Disse 

etatene har gjennom årene 

blitt godt kjent med bedriften, noe som 

er viktig den dagen vi trenger dem, sier 

Nørstebø. 

Industrivernet ved Uvdal Maskinfabrikk AS 

har nylig øvd med brannvesenet. Brannsjef 

og beredskapskoordinator i kommunen, Kai 

Redalen, arrangerte en bordøvelse for å 

diskutere tenkte scenario. 

- Han er kjempegod på å komme med forslag 

til øvelser. Det er til stor hjelp for oss. Vi har 

teoretiske øvelser, praktiske slukkeøvelser 

eller vi trener på varsling og evakuering. 

Ved behov får vi bistand til risikoanalyser. 

Det skrives alltid en øvelsesrapport for å 

dokumentere hva vi har gjort, sier Nørstebø. 

Hun legger til at hun gjerne skulle hatt mer 

kontakt med politiet i distriktet. 

- Det er ikke noe politi igjen. Jeg tror de har 

kontortid en dag i uken. Jeg er ikke glad for 

det. Nærpolitireformen har blitt fjernpolitireformen 

for oss her i kommunen, mener 

Nørstebø. 

TRENGER INDUSTRIVERNET 

- Vi jobber systematisk med helse, miljø og 

sikkerhet, og det har vært få alvorlige skader 

i virksomheten, opplyser Nørstebø. 

Hun forteller at i løpet av de siste ti årene har 

det vært to større klemskader. 

- Det gikk bra begge gangene. Industrivernet, 

sammen med lokale nødetater håndterte 

disse hendelsene. I distriktene kan man 

risikere at nødetatene ikke er tilgjengelige. 

At for eksempel ambulansedekning bygges 

ned, er en utfordring i distriktene. Det er 

derfor viktig at vi har folk internt som er 

øvet på å hjelpe til, og det er industrivernet, 

understreker Nørstebø. 

Hun legger til at industrivernet hos Uvdal 

Maskinfabrikk består av «vanlige» folk, og 

at et industrivern aldri kan eller skal erstatte 

nødetatene. 

- Industrivernet er ikke utdannet helsepersonell, 

men vanlige ansatte som får en 

ekstra kompetanse og opplæring innen beredskap. 

De gjør så godt de kan når uønskede 

hendelser oppstår. Når ulykken er ute, er det 

viktigste at de kan de grunnleggende tingene 

som bidrar til å holde situasjonen under 

kontroll til nødetatene kommer. At nødetatene 

er på plass lokalt er svært viktig 

både for bosettingen og for næringslivet 

i distriktet, sier Nørstebø. 

KLART TIL INNSATS 

Nørstebø mener det viktigste er at kommunen 

skal vite om risikoene, slik at det kan 

dimensjonere egen beredskap. Hun legger 

til at kommunen også bør vite at det er et 

industrivern ved Uvdal Maskinfabrikk som 

kan beredskap dersom det skulle skje noe. 

Uvdal Maskinfabrikk holder til i Nore og 

Uvdal næringspark. Hun holder også 

næringsparken informert om beredskapen 

Uvdal Maskinfabrikk har. 

- Jeg sender beredskapsplanen til lederen 

for næringsparken. Det er viktig at alle 

virksomhetene i næringsparken er klar over 

hvilke ressurser som finnes innenfor området 

og hvordan vi kan bistå hverandre, sier 

Nørstebø. 

Hun har informert de andre virksomhetene 

om at Uvdal Maskinfabrikk har hjertestarter 

og kan bistå med denne, samt all den andre 

kunnskapen industrivernet har. 

- Uvdal Maskinfabrikk er en av de største 

private arbeidsplassene i kommunen med 

i overkant av 50 ansatte. Virksomheten 

leverer mekaniske presisjonskomponenter, 

samt mekatroniske systemleveranser, og 

har spesialkompetanse innen engineering, 

kompleks maskinering, sertifisert sveising og 

montasje. Vi er en liten bedrift, men en stor 

arbeidsplass lokalt. Vår tilstedeværelse har 

stor betydning, avslutter Nørstebø. 

Kommunen skal være en 

trygg og sikker plass å bo 

Møt den kommunale beredskapssjefen som inviterer 

industrivernet med på å lage kommunens nye 

beredskapsplaner. 

- Vi vil at kommunen skal være en 

god plass å bo i. Det skal både føles 

og være trygt å bo her. Vi er en stor 

industrikommune og fører en aktiv 

næringspolitikk. Vi tiltrekker oss 

nå mange store selskaper som vil 

etablere seg her. Vi er glad for at 

det bygges og utvikles her, sier Arnt 

Tronvoll, beredskapsleder i Orkdal 

kommune. 

Norsk Kylling er i ferd med å bygge 

en fabrikk til to milliarder kroner i 

kommunen. 250 personer jobber der 

nå. Isfjord Norway åpnet i høst en ny 

fabrikk med over 100 ansatte. 

- Skal vi fortsette å være et sted der 

industri vil være, må vi sørge for 

gode vilkår. Det betyr ikke bare gode 

økonomiske etableringsvilkår, men 

også at de ansatte føler seg trygge i 

kommunen vår og at vi er gode på 

beredskap. En bedrift som brenner 

ned er ikke garantert å bli bygget opp 

igjen. Den kan bli flyttet til utlandet. 

Det er god næringspolitikk å ha god 

beredskap. Det er her industrivernet 

kommer inn. De kan beredskap, 

forklarer Tronvoll. 

Han har god kontakt med industrien 

i kommunen, og ønsker enda tettere 

kontakt. 

- Industriens egenberedskap, industrivernet, 

er eksperter på å redde liv 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Sør-Trøndelag, Ingrid S. Hultgreen 

og arbeidsplasser innen egen bedrift. 

Industrivernet kjenner også godt 

til lokale aktører som blant andre 

nød- og beredskapsetatene siden 

disse øver sammen. Industrivernets 

nettverk er verdifullt, understreker 

Tronvoll. 

VANT MED Å PLANLEGGE 

Fra 2020 er Orkland kommune en 

realitet med 18.000 innbyggere. 

Tronvoll blir beredskapsleder for 

den nye kommunen. Kommunene 

Agdenes, Meldal, Orkdal og deler av 

Snillfjord slås sammen. Han akter 

å ha tett kontakt med industrivern i 

den nye kommunen for å sikre god 

beredskap. 

Før nyttår vil alle bedrifter i nye 

Orkland kommune bli invitert med 

i arbeidet med helhetlig ROS (risikoog 

sårbarhetsanalyse). Arbeidet 

skal være ferdig til våren og spesielt 

bedrifter som er industrivernpliktige, 

er nyttige å ha med for å diskutere 

den nye kommunens fremtidige 

risikoog sårbarhetsanalyser. Et 

titalls bedrifter i kommunen er industrivernpliktige. 

Tronvoll brenner for 

beredskap og mener et godt planverk 

må ligge i bunn for å lykkes når det 

virkelig gjelder. 

- Industrivernet øver mye. De er også 

vant til å utarbeide risikoog sårbarhetsanalyser 

og kan derfor komme 

- Industriens egenberedskap, 

industrivernet, er eksperter 

på å redde liv og arbeidsplasser 

innen egen bedrift. 

Industrivernet kjenner også 

godt til lokale aktører som 

blant andre nød- og beredskapsetatene 

siden disse 

øver sammen. Industrivernets 

nettverk er verdifullt 

med gode innspill til oss i kommunen, 

nå som vi står foran et arbeid 

med å lage nye beredskapsplaner, 

sier Tronvoll. 

SENKER TERSKELEN FOR 

Å SETTE KRISESTAB 

Tronvoll gikk inn i rollen som beredskapsleder 

våren 2011. 22.07 ble en 

ungdom fra Orkdal drept, mens tre 

kom tilbake etter massedrapene på 

Utøya. 

- Vi forstod da hvor viktig vi som 

kommune er og hvor viktig det er å 

være forberedt på selv det utenkelige. 

Vi ble ganske fort koblet på det som 

skjedde på Utøya. Familien til den 

omkomne trengte oppfølging. Det 

samme var tilfelle for de tre som kom 

hjem fra denne traumatiske hendelsen. 

Det psykososiale apparatet i 

6 7 

Sikkerhet 03/2019 Sikkerhet 03/2019

Orkdal kommune var en av fem kommuner som deltok i den 

nasjonale helseøvelsen som ble gjennomført høsten 2018. Rundt 

1000 aktører deltok i samøvelse mellom sivil og militær innsats 

under NATO-øvelsen Trident Juncture. 

Arnt Tronvolls tips 

for å være forberedt og 

takle uønskede hendelser: 

• Viktige prinsipper er nærhet, likhet, ansvar og samvirke: 

De fagfolkene som har ansvaret under normal drift, er også best 

skikket til å løse oppgaven når det oppstår noe ekstraordinært, 

i samvirke med andre. 

• Det er virksomheten som eier hendelsen som har ansvaret for 

håndteringen. Vi fra kommunal side kan bistå med hjelp og støtte 

ut fra det virksomheten har behov for. 

• Planer og risikoog sikringsanalyser (ROS-analyser) er viktige og 

nødvendige som forberedelse. Men når det skjer noe er det 

vesentlige hvem og hvor mange som er på jobb, hvor godt trent 

de er, hver enkelt og sammen og hvor god ledelsen er! 

• Øvelse er viktig, og da er det nettopp det – øvelse! Men når det 

skjer noe alvorlig, er det eksamen hver gang. 

• For å være best mulig forberedt er kunnskap og kjennskap to 

viktige faktorer. Det å treffes i «fredstid» kan ha uvurderlig nytte 

når det skjer noe som virkelig utfordrer oss alle. 

- Industrivernet øver mye. 

De er også vant til å utarbeide 

risikoog sårbarhetsanalyser 

og kan derfor 

komme med gode innspill til 

oss i kommunen, nå som vi 

står foran et arbeid med å 

lage nye beredskapsplaner 

kommunen ble igangsatt, forteller 

Tronvoll. 

Han opplyser at Orkdal kommune 

har hatt rundt 15 hendelser siden 

2011 som har krevd at kommunen 

har satt krisestab. Det er omtrent to 

hendelser i året. 

- Nå har vi bestemt oss for å senke 

terskelen for å sette krisestab. Vi 

skal ha lav terskel for å rykke ut. Vi 

permitterer heller personell raskere. 

Vi har satt stab for dødsbrann, skred 

med omkomne, vold mot barn, varsel 

om uvær, bortfall av vannforsyning 

og andre uavklarte hendelser som 

kan utvikle seg. Hendelser som varer 

over en viss tid krever at kommunen 

må handle. Kommunen må omprioritere 

sine ressurser, spesielt hendelser 

med dødsfall, sier Tronvoll. 

Han forklarer at når en kommune 

setter stab, betyr det at ordfører og 

rådmann har behov for å samle de 

mest sentrale ansatte for å koordinere 

kommunens arbeid. Stab settes når 

en hendelse pågår og ikke har en klar 

slutt. Tronvoll går da inn i krisestaben 

som rådgiver. Hans oppgaver 

På flere områder er det krav 

om at kommunene skal utføre 

risikoog sårbarhetsanalyser 

og ha beredskapsplaner. Det 

er spesielt innen områder 

som naturhendelser, brann 

og redning, helse og sosial, 

akutt forurensning, smittevern, 

drikkevann, skoler og 

barnehager. Mange av disse 

områdene jobber industrivernet 

med, og Tronvoll sier det 

er verdifullt å ta dem med seg 

i planleggingsarbeidet i den 

nye kommunen. 

kan være å komme med faglige og 

operative innspill, kvalitetssikre 

arbeidet opp mot planverket,og 

koordinere innsatsen. Mange oppgaver 

må da løses, som å etablere 

evakuerte- og pårørendesenter, bistå 

involverte og pårørende i praktiske 

spørsmål, og å besvare telefoner og 

henvendelser fra media. Kommunens 

psykososiale kriseteam tilbyr helsehjelp 

og rykker ut ved behov. Det kan 

være til familier som har opplevd 

brann, dødsfall eller ved søk etter 

savnede personer. 

- Kommunenes rolle er å stille opp 

i bakkant. Selv om vi møter ganske 

tidlig opp på en hendelse kommer 

vi inn som trinn to. Hoveddelen av 

arbeidet gjøres når blålysene slukkes, 

pleier jeg å si. Men vi blir stadig 

oftere spurt av politiet om å være 

med mens en hendelse pågår. Vi 

har kompetanse på å arbeide med 

pårørende. Ved en leteaksjon kan 

dermed politiet bruke alle ressursene 

på å lete etter den eller de savnede, 

mens vårt psykososiale team tar 

seg av de pårørende. Tidligere har 

nok fokuset vært å bistå i etterkant. 

Mange kan imidlertid ha behov, og 

vi ser nytten av å koble på det 

psykososiale kriseteamet tidligst 

mulig. Arbeidet handler også om å 

gi råd og veiledning i en krevende tid 

for dem, sier Tronvoll. 

MYE Å LÆRE FRA DEM SOM 

ALLTID ER KLARE FOR 

INNSATS 

Han understreker at det er viktig å 

komme raskt i gang. Her kan kommunen 

lære av industrivernet, som 

alltid er i beredskap og klare for 

innsats på arbeidsplassen. 

- Kommunen har beredskapsplikt, 

likt det industrivernpliktige virksomheter 

har. Kommunen må, som 

industrivernet, ha beredskapsplaner 

for å ivareta sine innbyggere, akkurat 

slik industrivernet har med sine 

ansatte, sier Tronvoll. 

På flere områder er det krav om at 

kommunene skal utføre risikoog 

sårbarhetsanalyser og ha beredskapsplaner. 

Det er spesielt innen 

områder som naturhendelser, brann 

og redning, helse og sosial, akutt 

forurensning, smittevern, drikkevann, 

skoler og barnehager. Mange 

av disse områdene jobber industrivernet 

med, og Tronvoll sier det er 

verdifullt å ta dem med seg i planleggingsarbeidet 

i den nye kommunen. 

8 9 


Orkdal kommune var en av fem kommuner som deltok i den nasjonale 

helseøvelsen som ble gjennomført høsten 2018. Rundt 1000 aktører deltok 

i samøvelse mellom sivil og militær innsats under NATO-øvelsen Trident 

Juncture. Foto: Avisa Sør-Trøndelag. 

Industrivernlederne 

fra industrivernpliktige 

virksomheter i Orkdal 

kommune er invitert inn 

i arbeidet med helhetlig 

risikoog sikringsanalyse 

(ROS) i Orkland kommune. 

Foto: Orkdal Kommune 

Det er ikke bare 

Tronvoll som benytter seg 

av kunnskapen til industrivernet. 

Det lokale brannvesenet, 

kommunens 

blålysetat, som Tronvoll 

kaller det, har invitert alle 

bedrifter som har industrivern 

til å møtes, for å 

danne nettverk som kan 

komme godt med. Dette 

forumet er nå operativt 

med navnet Beredskapsforum 

for næringslivet 

i Orkland 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap har utgitt en veileder til 

helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse 

i kommunene. Analysearbeidet må 

være i tråd med veilederen, i tillegg 

gjennomgås analysene som er laget i 

de fire kommunene som fra nyttår er 

historie. 

Tronvoll tar med seg det beste fra 

alle de gamle analysene, men gjør 

grundige nye analyser basert på 

oppdaterte scenarioer, sammen med 

de 30-40 ressurspersonene innenfor 

offentlige tjenester, private og industrivernpliktige 

virksomheter. 

- Selvsagt skal bedriftene være med 

på utarbeidelsen. Vi har en storulykkevirksomhet 

i Orkland. Nammo 

Nad AS, de produserer og leverer til 

forsvarsindustrien. Jeg har sammen 

med dagens beredskapsleder i Meldal 

kommune, Ove Smedplass, og bedriften 

brukt en dag for å se på mulige 

utfordringer. Dessuten har vi en 

museumsjernbane som transporterer 

mange reisende på sommeren. Den 

kan også bli krevende dersom noe 

skjer, forteller Tronvoll. 

Det er ikke bare Tronvoll som benytter 

seg av kunnskapen til industrivernet. 

Det lokale brannvesenet, 

kommunens blålysetat, som Tronvoll 

kaller det, har invitert alle bedrifter 

som har industrivern til å møtes, for 

å danne nettverk som kan komme 

- Jeg vet hvor farlig industrien 

kan være og at beredskap 

er ferskvare som må 

øves på gjentatte ganger 

godt med. Dette forumet er nå operativt 

med navnet Beredskapsforum for 

næringslivet i Orkland. Forumet har 

hatt to samlinger og planlagt neste 

samling før årsskiftet. Her vil også 

flere bedrifter uten industrivern bli 

invitert med. Kommunen har arrangert 

flere storøvelser med næringslivet, 

blant annet sammen med virksomheten 

Washington Mills. 

VOKST OPP MED INDUSTRI 

Tronvoll har vokst opp med smelteverk. 

Først Elkem Thamshavn og 

Orkla Exolon, nå Washington Mills. 

I dag drives ovnene bare periodevis 

hos Washington Mills, men Tronvoll 

vet hvor farlig industrien kan være 

og at beredskap er ferskvare som må 

øves på gjentatte ganger. 

Sommeren 2019 omkom en ansatt 

på en av de lokale virksomhetene i 

en arbeidsulykke i Orkdal, og med 

ujevne mellomrom har det vært 

dødsulykker knyttet til lokal industri. 

- Det er fryktelig når noen omkommer 

på jobb. Det er traumatiske 

opplevelser, og industrien må jobbe 

med å få folk tilbake på jobb. Der 

- God dialog er nøkkelordet 

for at ressursene skal finne 


kan kommunen bistå, både med 

psykososial omsorg og helsehjelp. 

Vi har og mye å diskutere og lære av 

hverandre, sier Tronvoll. 

Han legger til at han ikke har alle 

svarene på hva som er de beste tiltakene 

når noe skjer, men han blir stadig 

klokere. I 2018 var Orkdal en av fem 

kommuner i Norge som var tatt ut 

til å være del av den store nasjonale 

helseøvelsen som ble samkjørt med 

NATO-øvelsen Trident Juncture. 

Her ble sivilt og militært samarbeid 

realistisk øvd med flere krevende 

scenarioer. Rundt 1000 personer var 

involvert og den første hendelsen var 

ved den internasjonale havnen på 

Orkanger. Tronvoll sier alle som var 

med lærte mye. 

God dialog er nøkkelordet for at 

ressursene skal finne hverandre, noe 

Tronvoll mener kommunen har. 

Han har ikke bare god kontakt med 

industrivernet, men også med 

brannsjef Leif Harald Bremnes og 

hans folk samt lensmann Tor 

Kristian Haugan ved Orkdal og 

Agdenes lensmannskontor. Han har 

også god kontakt med fylkesberedskapsavdelingen, 

med Dag Ottar Skar 

i spissen, Sivilforsvaret med kontaktpunkt 

stabssjef Erik Klomsten, 

St Olavs Hospital, Orkdal Røde Kors, 

Heimevernet og Orkdal Sanitetsforening. 

Dette er alle nøkkelpersoner 

og sentrale ressurser når noe skjer. 

Torhus Folkehøgskole og Meldal 

videregående skole har stilt opp som 

markører ved øvelser. Torshus var 

med under helseøvelsen og elever 

ved Meldal videregående skole var 

med som markører under den store 

industriøvelsen i samarbeid med 

Washington Mills. 

Industrivernpliktige virksomheter må 

være i stand til å takle uønskede hendelser 

selv. Bedriften eier hendelsen 

og må gjøre skadevirkningene minst 

mulig, men kommunen vil bistå med 

brannvesen, helsehjelp og kriseteam. 

Da må vi helst snakke sammen før 

det skjer noe. Hvis ikke vet vi ikke 

hvordan vi kan bistå, sier Tronvoll. 

- Industrivernpliktige virksomheter må være i stand til å 

takle uønskede hendelser selv. Bedriften eier hendelsen og 

må gjøre skadevirkningene minst mulig, men kommunen vil 

bistå med brannvesen, helsehjelp og kriseteam. Da må vi 

helst snakke sammen før det skjer noe. Hvis ikke vet vi 

ikke hvordan vi kan bistå 

10 11 


Foran bygningsmassen til Washington Mills AS står fra venstre: 

Kjell Ola Eidsli, industrivernleder, Svein Arild Melgård, fagleder 

industrivern, begge i Washington Mills AS, Arnt Tronvoll, 

beredskapsleder i Orkdal kommune, Svein Erik Hovde, leder 

beredskapsavdelingen i Orkdal brann og redning, Jonny Rømmesmo, 

personal og HR-manager hos Washington Mills AS og Leif Harald 

Bremnes, brannsjef i Orkdal brann & redning. 

Samarbeidet med 

kommunen gir god 

beredskap 

12 13 


Jonny Rømmesmo i Washington Mills AS 

berømmer Orkdal kommune for å invitere 

virksomheten med på å utarbeide risikoog 

sårbarhetsanalysen i kommunen. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall Foto Orkdal kommune, Steinar Larsen, 

- De største risikoelementene i kommunen 

finner vi i virksomhetene. Det 

er helt naturlig å informere kommunen 

om dette og gi av den kunnskapen 

vi har opparbeidet oss i bedriften, 

sier Jonny Rømmesmo, personalsjef 

og HR-manager i Washington Mills 

AS i Orkanger. 

Han mener at kommunen trenger 

å få en oversikt over de lokale kapasitetene 

i en krisesituasjon. 

- Vi kan bistå med mannskap, utstyr 

og kunnskap i en katastrofe. Det er 

viktig å utveksle informasjon om 

risikoforhold og kapasitet for å styrke 

samarbeidet mellom oss, forklarer 

Rømmesmo. 

Han ble invitert til å samarbeide med 

Orkdal kommune av beredskapsleder 

Arnt Tronvoll i 2014 den gang han 

var industrivernleder. I dag har han 

en annen stilling, men kontakten er 

like god. Siden den gang har de hatt 

mange samtaler om beredskapen og 

hvordan den kan bli best mulig for 

både virksomhet og kommune. 

Rømmesmo har også samarbeidet 

godt med det lokale brannvesenet 

ved brannsjef Leif Harald Bremnes 

og nestleder Svein Erik Hovde. 

Han legger til at politi og ambulansetjenesten 

deltok bredt i den gjennomførte 

katastrofeøvelsen i 2019, noe 

han mener har styrket kunnskapen 

de har til virksomheten. Dessuten har 

samarbeidet gitt Washington Mills 

nyttig erfaring og innsikt i hvordan 

disse etatene jobber ved større 

hendelser. 

- Det er veldig lærerikt og spennende 

å være med og jobbe med kommunens 

risikoog sårbarhetsanalyser. 

Fra første januar 2020 blir jo industrivernpliktige 

virksomheter pålagt 

å informere kommunene om hvilke 

farer som kan oppstå dersom det 

skjer en uønsket hendelse. Det 

er derfor helt naturlig at både 

virksomhetene selv og kommunene 

tar kontakt med hverandre. Vi har 

etablert denne typen samarbeide 

med kommunen for flere år siden, 

sier Rømmesmo. 

Industrien må rapportere 

til kommunene 

Industrien pålegges å si ifra om de farer som kan 

oppstå i egen virksomhet fra januar 2020. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall 

Illustrasjonsfoto: Istock 

- Vi kan bistå med mannskap, utstyr og kunnskap i en katastrofe. 

Det er viktig å utveksle informasjon om risikoforhold og 

kapasitet for å styrke samarbeidet mellom oss 

Kravet kommer i forbindelse med 

endringene i forskriften om endring 

i forskrift om industrivern. 

- Myndighetene er ikke fornøyd med 

kontakten mellom industrien, kommunene 

og nød- og beredskapsetatene. 

Alle parter har skyld i dette. Det 

er for slapt, sier Bjørn Egil Jacobsen, 

spesialrådgiver i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Han sier formålet er å bedre kontakten 

mellom nød- og beredskapsetatene, 

kommunene og industrien. 

- Frem til nå har det vært for liten 

kontakt mellom partene. Lokale ressurser 

må kjenne til hverandre. Det 

må i større grad etableres en bedre 

felles forståelse for risiko og mulige 

uønskede hendelser i virksomheten. 

Målet er at alle er bedre forberedt 

til å møte hendelsene som kan skje 

i virksomheten, sier Jacobsen. 

Han opplyser at storulykkeforskriften 

allerede krever at virksomhetene med 

størst potensial for ulykker i Norge 

rapporterer til kommuner og nød- og 

beredskapsetater. 

- Her har kommunikasjonsflyten 

begynt å falle på plass. Vi har jobbet 

med dette i mange år, sier Jacobsen. 

- MÅ IKKE HAVNE I EN SKUFF 

Jacobsen oppfordrer industrivernledere 

til å sende inn informasjonen 

til brannvesenet, helse/ambulansetjenesten, 

politidistriktets beredskapsplanleggere 

og beredskapsansvarlig 

i kommunen. Storulykkevirksomheter 

som er industrivernpliktige 

behøver ikke å sende inn denne 

informasjonen da dette er ivaretatt 

gjennom kravet i storulykkeforskriften. 

- Jeg tenker at det ikke er hensiktsmessig 

at industrivernledere sender 

14 15 


FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM INDUSTRIVERN 

Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Ikrafttredelse 01.01.2020 

Utstillerne på 

Industrivernkonferansen 2019: 

§ 7 første ledd skal lyde: Virksomheten skal utarbeide en 

skriftlig beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde 

opplysninger om hvordan industrivernet er organisert, og beskrive: 

a) plan for varsling 

b) handling som umiddelbart skal utføres ved alarm 

c) tilgjengelige interne og eksterne ressurser 

§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen 

skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene. 

Kilde: Lovdata 

over en omfattende beredskapsplan. 

Det er mye informasjon kommunen 

og nød- og beredskapsetatene ikke 

trenger. Det viktige er at man oppnår 

kommunikasjon og kan utveksle 

viktig informasjon, forklarer 

Jacobsen. 

Han mener det er viktig at informasjonen 

kommer til rette vedkommende. 

- Dersom det sendes til postmottak 

i kommunen frykter jeg at det ender 

opp i en skuff. Denne informasjonen 

må komme i hendene på dem som er 

operative enten i stab i kommunen 

eller i utrykning som brannvesenet. 

Det kan bli en jobb å avklare hvem 

som er rett mottaker lokalt. Informasjonsdelingen 

skal bidra til at partene 

vet hvem som leder hva og vil møte 

opp. Kommunen skal jo lage risikoog 

sårbarhetsanalyser og trenger 

også opplysninger om for eksempel 

gasser og kjemikalier, understreker 

Jacobsen. 

Han håper det nye kravet til industri- 

vernpliktige virksomheter vil bedre 

kommunikasjonen og samarbeidet 

mellom nød- og beredskapsetatene 

og kommunen. 

MÅ KUNNE BEGREPENE 

I Redningshåndboken som ble utgitt i 

2018 ble det laget et sett med begreper 

som nå skal brukes av alle i innsats. 

Det vil si at industrivernet, nødog 

beredskapsetatene og de frivillige 

skal bruke de samme begrepene og 

titlene slik at kommunikasjonen blir 

så enkel som bare mulig i en kanskje 

allerede meget kaotisk situasjon. 

- En felles forståelse for skadestedet 

utfra prinsippene i Redningshåndboken 

er nødvendige for at ting skal 

fungere. Når industrien får en hendelse 

må industrivernets ledere og 

innsatspersonellet i nødetatene 

snakke sammen. Da må begrepene 

i Redningshåndboken sitte. Alle må 

blant annet kjenne til prinsippene 

for organisering i innsatsområdet, 

mener Jacobsen. 

- Myndighetene er ikke 

fornøyd med kontakten 

mellom industrien, 

kommunene og nødog 

beredskapsetatene. 

Alle parter har skyld i 

dette. Det er for slapt 

KONTAKT 

Har du spørsmål kontakt 

Bjørn Egil Jacobsen, spesialrådgiver 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

E-post: bjorn.jacobsen@nso.no 

Se også nso.no 

16 17 


Brann, politi, helse, Norsk Folkehjelp, 

Røde Kors og Sivilforsvaret øvde alle 

sammen under SPS 40 øvelsen med 

industrivernet på Glamox. Øvelsen gikk ut 

på at nødetater og andre samvirkeaktører 

ankommer “skadestedet” på Glamox. 

Personell fra Sivilforsvaret og Røde Kors 

gjør seg klar til å rykke inn i bygningen for 

å evakuere skadde etter at det har skjedd 

en eksplosjon og brann i bygningen. 

Brannvesenet og industrivernet er allerede 

i full innsats. Fungerende innsatsleder 

(FIG-leder) Connie Bøe i midten. 

Hun var leder under øvelsen, og 

er i dag nestkommanderende og 

FIG-leder i Sivilforsvaret på Rauma. 

Foto: Sivilforsvaret, Endre Dahlen. 

Må forstå 


18 19 


Skal samvirkeprinsippet fungere må 

samarbeidspartene treffes og kjenne til hverandre. 

Det å være på fornavn med hverandre, og kjenne 

igjen ansikter er alfa og omega mener Eva 

Strømskag, fungerende distriktssjef i Møre 

og Romsdal Sivilforsvarsdistrikt. 


Foto: Sivilforsvaret, Kaj Roger Gråberg. 

- Når det virkelig gjelder må man ha kjennskap 

til og kunnskap om hverandre. Det så vi 

på Hustadvika med cruiseskipet Viking Sky 

som med over 1300 passasjerer holdt på å gå 

grunn. Det var mange suksessfaktorer, men 

den viktigste var at vi kjente til hverandre. 

Sammen var vi forberedt til å møte hendelsen. 

Når det gjelder trengs alle, forklarer 

Strømskag. 

Nødetatene og de frivillige hadde møtt 

hverandre før. Mange ganger. De hadde øvd 

sammen for å bli så gode som de var den 

dagen da skipet befant seg i havgapet på 

Hustadvika. 

- Vi visste hvem vi skulle ta kontakt med. Vi 

kjente hverandres ansikter og navn. Da jeg 

ringte stabssjefen i politiet sa jeg bare «Eva 

her», så visste han med en gang hvem som 

ringte. Da beredskapssjefen i Molde kommune 

ringte sa jeg «Hei Jørgen». Jeg føler 

en trygghet ved at jeg kjenner dem, og mine 

samarbeidspartnere føler også på denne 

tryggheten når de kjenner meg. Det er jeg 

sikker på. Hver for oss er vi gode, men vi må 

ha kunnskap og kjennskap til hverandre for å 

vite vi kan bidra med og hva vi kan samvirke 

om. Ved å møtes jevnlig kan vi utveksle 

informasjon om hverandre, bli kjent og 

trygge på hverandre. Det gjør det enklere 

å organisere seg og løse oppdraget når det 

virkelig gjelder, mener Strømskag. 

INDUSTRIVERNET IMPONERTE 

Strømskag ønsker et tettere samarbeid med 

industrivernet. I 2017 samarbeidet Sivilforsvaret 

med industrivernet på Glamox i Molde 

i forbindelse med gjennomføringen av regionalt 

Samvirke på skadestedskurs (SPS 40). 

Kurset gjennomføres i regi av Sivilforsvarets 

beredskaps- og kompetansesenter i Oppland 

og Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt, 

hvor målgruppen for kurset er de med faglederansvar 

på ett skadested. Hun opplevde 

industrivernet i aksjon under en av øvelsene 

under kurset, hvor bedriften ble brukt som 

øvingssted. Hun ble imponert over det hun 

så. 

- Industrivernet på Glamox var meget selvstendige. 

De var samkjørte. Det var tydelig 

at de øvde mye. De gjorde en god figur. 

Industrivern er drillet på brann, førstehjelp 

og håndtering av kjemikalier. De besitter 

en viktig kompetanse og kan ved å øve 

sammen være med på å gjøre oss bedre, sier 

Strømskag. 

Norges vassdrags- og energidirektorat 

konkluderte at det som utgjorde en fare 

for folk og bebyggelse fra Veslemannen 

har rast ut. Farenivået for Veslemannen 

er nå satt ned til grønt. MEN vi har jo 

et større scenario der og det er jo 

selve MANNEN. Det vil gi mye større 

konsekvenser, sier Eva Strømskag. 

Foto: Rådgiver hos Fylkesmannen i 

Møre og Romsdal, Martha Helle Dybo. 

Les mer om den her: www.nve.no 

20 21 


Kursdeltakere fra helse 

og ambulansetjenesten, 

politi, brannvesenet og 

Jonny Strømme, industrivernleder 

i Glamox i 

midten, sammen med 

Sivilforsvaret, Forsvaret 

og Norsk Folkehjelp. 

Foto: Sivilforsvaret, 

Svend Åge Holte. 

Distriktet har god oversikt over industrivernpliktige 

virksomheter i fylket via Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskaps database 

over industrivernpliktige virksomheter. 

Når distriktet planlegger øvelser i forbindelse 

med blant annet kurs, gjør denne databasen 

det enkelt å få oversikt over bedrifter med 

eget industrivern som en kan inngå avtale 

om samøving med. For Sivilforsvaret er det 

viktig å kunne øve sammen med blant annet 

lokalt industrivern. 

Eva Strømskag, fungerende distriktssjef 

i Møre og Romsdal Sivilforsvarsdistrikt, 

oppfordrer lokale samarbeidspartnere 

som stat, kommune og frivillige til å ha 

god kontakt med hverandre. Her fra 

en samling med eget befal. Fra 

venstre Siri Prestvik, FIG leder 

Sunndal og til høyre Lars Ivar 

Aaker, lagfører FIG Sunndal. 

Foto: Sivilforsvaret, 

Janniche Broks. 

viktig samvirkeaktør og også en god rådgiver 

og bør være med. Det er ingen som kjenner 

sin egen bedrift bedre enn dem og vet hvilke 

hensyn en må ta hvis det skjer en hendelse i 

bedriften, sier Strømskag. 

Hun vil at industrivernet skal være med når 

det arrangeres samvirkeøvelser i fylket. 

- Industrivernet sitter med en unik kompetanse 

om sin egen bedrift som også kan 

overføres til andre. Ikke bare er det viktig 

å øve sammen med dem, men de kan også 

fungere som rådgivere ved øvelser og når en 

hendelse har skjedd, mener Strømskag. 

nødvendig å kjenne de ulike industrivern 

i fylket da de kan bistå som 

rådgivere hos andre bedrifter enn 

sine egne. Mange virksomheter har 

i dag kjemikalier og gasser. Industrivernet 

er kjent med mange av disse 

og kan være gode ressurser å kalle på 

som rådgivere også om det skjer noe 

i en annen bedrift enn deres egen, 

sier Strømskag. 

AVHENGIG AV INDUSTRI- 

VERNET 

Sivilforsvaret jobber kontinuerlig 

med beredskap, i dette inngår det å 

ha oversikt over beredskapsplaner 

og risikoog sårbarhetsanalyser i 

kommunene i fylket. Det å ha kjennskap 

til hvilke bedrifter som finnes i 

kommunen og da spesielt bedrifter 

med eget industrivern er viktig. 

- En ting er å lese om det på et papir, 

noe annet er det å kjenne en industriarbeidsplass 

som sin egen bukselomme 

som det industrivernet gjør, 

sier Strømskag. 

Hun mener det er viktig å ha faste 

treffpunkt, for eksempel beredskapsråd, 

hvor partene kan få informasjon 

om bedrifter og på denne måte 

snakke om hvordan alle best mulig 

kan bistå ut ifra de hensyn en må ta 

når uhellet først er ute. 

- Vi skal selvsagt vite hva som kan 

skje i vår teig. Vårt oppdrag er jo å 

verne om sivilbefolkningen, men 

vi er avhengig av andre for å greie 

dette. Når det virkelig gjelder, trenger 

vi alle. Dersom det skjer noe i en 

bedrift, for eksempel en brann eller 

eksplosjon, kan dette også påvirke 

lokalbefolkningen. Ved en eventuell 

bistandsanmodning fra politiet er 

det viktig at vi sitter med informasjon 

om bedriften. Vi må gjøre våre 

oppdragsanalyser og tar hensyn til 

våre mannskapers sikkerhet. Hvilke 

konsekvenser har det for oss? Vi 

vet jo ikke hva som kan skje der. 

Spørsmålet vi stiller oss er: Kan vi 

gå inn i området eller ikke? Denne 

kunnskapen er enormt viktig både 

i krise og krig. Skjer det noe i en 

bedrift er vi helt avhengig av industrivernet 

som kan gi oss informasjon 

slik at alle vi som bistår kan løse 

oppdraget på en trygg og god måte, 

understreker Strømskag. 

INNSATS KOSTER 

Møre og Romsdal er et fylke med 

både fjell, fjord og hav. Naturelementene 

utfordrer alle, også Sivilforsvaret. 

Det gjør også transportmetodene 

som binder mennesker 

sammen. Når uvær rammer, stenges 

bruer og tuneller og ferger blir innstilt. 

Da er det viktig at fylket har flere 

beredskapsaktører å spille på. 

- Samvirkeprinsippet fungerer bra i 

fylket. Vi er blitt gode på å jobbe i forkant. 

Når vi har ekstremhendelser er 

vi føre var. Beredskapshverdagen er 

blitt annerledes for oss. Fylkesmannen 

og kommunene i fylket har de 

siste årene blitt flinke til å informere. 

De kommunale beredskapsrådene 

inviterer oss til å bli med på møtene, 

og dette er en utrolig viktig arena for 

oss å være tilstede på. Politimesteren 

styrer en lokal redningsledelse 

med lokale representanter som raskt 

kommer i gang, forteller Strømskag. 

Hun understreker at det er viktig 

å være med i de ulike foraene for å 

kjenne folk og vite hva som rører seg 

på beredskapsfronten. Fræna kommune 

inviterte Sivilforsvaret med 

på møte i beredskapsrådet bare få 

dager før hendelsen med cruiseskipet 

Viking sky skjedde. 

- Det var første gang Fræna kommune 

inviterte eksterne samvirkeaktører 

til å delta på møtet. Tidspunktet 

kunne ikke vært bedre. Det er et 

felles ansvar å gjøre innbyggerne i 

samfunnet forberedt på en krise, og 

det er viktig at vi står sammen som 

tillitsskapende, kompetente lagspillere. 

Sammen er vi forberedt, sier 

Strømskag. 

INDUSTRIVERNET SOM RÅDGIVERE 

- Vi ser nytten av å bruke bedrifter som 

har industrivern og mulighet til å delta på 

øvelsene vi er med på sammen med brannvesen, 

helse og politi. Industrivernet er en 

Politiets lokale øvingsutvalg arrangerer jevnlig 

store samvirkeøvelser med andre aktører, 

alt etter hvilket scenario som blir valgt. I 2017 

var dette øvelsen som var en del av SPS 40 

i Molde, hvor øvelsen foregikk på Glamox. 

Her øvde bedriften sitt eget planverk i tillegg 

til industrivernet sammen med alle beredskapsaktørene 

som deltok på kurset. Det 

var en realistisk øvelse med røyk, sminkede 

markører og tilstedeværelse av nødetater og 

andre samvirkeaktører. 

Ved innsats kan vi komme borti en industrivernpliktig 

virksomhet. Det er viktig at vi 

kjenner til de ulike bedriftene i fylket vi kan 

komme til å bistå. Jeg tenker også at det er 

Ressursene fant hverandre da cruiseskipet var nær ved å havne 

i fjære på Hustadvika. Fra venstre Trond Inge Larsgård i Røde Kors, 

Svein Kringstad, FIG-leder Sivilforsvaret Kristiansund, Peter Harholt 

i Norsk Folkehjelp, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, samfunnssikkerhetsminister, 

Ole Jan Tønnesen i Røde Kors, Alf Yttervik, FIGP-leder 

Sivilforsvaret i Kristiansund, Ragnar Røbech, ambulanse, Rigmor 

Brøste fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Foto: Sivilforsvaret. 

Fra venstre: Jørgen Norheim, beredskapsleder i Molde 

kommune, Stine Sætre, fylkesberedskapssjef hos 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eva Strømskag, 

fungerende distriktssjef i Møre og Romsdal Sivilforsvarsdistrikt 

sammen med en representant for Norske 

Kvinners Sanitetsforening og to fra Røde Kors. Foto: 

Sivilforsvaret, Janniche Broks. 

22 23 


Sørlandet sykehus 

viser veien 

Øyvind Grimestad, sikkerhetssjef ved Sykehuset 

Sørlandet. 

Sykehuset inviterer alle storulykkevirksomhetene 

til å forklare hvilke farer de har og hva de forventer 

av sykehuset dersom ulykken inntreffer. 

Sykehuset sier de trenger de industrivernpliktige 

virksomhetenes kompetanse innen kjemikalier 

og utstyr som motgift. 


Foto: Sørlandet sykehus, Thea Eppeland 

Martin Hauge, seksjonsleder beredskap ved Sørlandet sykehus 

foran hovedinngangen. 

- Vi må vite hva som forventes av oss slik at 

vi kan bygge en trygg helsetjeneste. Å invitere 

storulykkevirksomhetene til oss gir oss et 

innblikk i hva som er der ute, sier Martin 

Hauge, seksjonsleder beredskap ved 

Sørlandet sykehus. 

Selv om risikoen for at det skjer ulykker i 

området er liten, er det lurt å tenke gjennom 

hva sykehuset skal gjøre i tilfelle det skjer 

noe uventet, sier Martin Hauge. Han understreker 

at sykehuset skal ha beredskap og 

planverk for å håndtere hendelser på de ulike 

bedriftene og de ulike stedene som sokner til 

sykehuset. 

- Sykehuset må vite hva de skal gjøre dersom 

det skjer noe på en av virksomhetene. Vi må 

tilrettelegge for å ha forsvarlig helseberedskap 

i området. Vi driver også spesialisthelsetjenesten 

så vi må kunne mye og ha stor 

bredde, understreker Hauge. 

ULTRAPROFT INDUSTRIVERN 

- Mange av virksomhetene har mye kompetanse 

på giftstoffer som vi ikke har kompetanse 

på. Vi kan beinbrudd, akutte blødninger 

og infeksjonssykdommer. Vi vet ikke så godt 

hva som kreves og hva som kan skje når det 

gjelder kjemikalieskader. En del av de industrivernpliktige 

virksomhetene har ultraprofesjonelle 

industrivern og har stålkontroll 

på dette, forklarer Hauge. 

Virksomhetene har også bygget opp motgifts-beredskap 

som ikke sykehusene har. 

- Vi vet hvilke virksomheter som har de 

ulike antidottene og kompetansen vi trenger 

i forhold til diverse kjemikalier. Mange av 

industrivernene vil være en kapasitet for 

sykehuset dersom det skjer noe. Kolliderer en 

kjemikaliebil på E18 eller E39 og vi ikke har 

lett tilgjengelig informasjon om dette, kan vi 

ringe industrivernet, understreker Hauge. 

SIKKERHET OG BEREDSKAP STAKK 

HODENE SAMMEN 

I 2016 snakket sikkerhetssjef Øyvind 

Grimestad og Martin Hauge, begge ansatt ved 

Sørlandet sykehus, om at det var nødvendig 

med oppdatert oversikt over storulykkevirkesomhetene 

som sokner til sykehuset. 

- Grimestad og jeg har en tendens til å snakke 

sammen om safety, security og beredskap. 

Det er viktig å stikke hodene sammen, 

oppfordrer Hauge. 

Han mener det tidligere var fylkesmannens 

- Vi må vite hva som 

forventes av oss slik 

at vi kan bygge en 

trygg helsetjeneste. 

Å invitere storulykkevirksomhetene 

til 

oss gir oss et innblikk 

i hva som er 

der ute 

beredskapsgruppe som gjorde arbeidet 

med å kontakte storulykkevirksomhetene i 

området. 

- Men vi hadde ikke mottatt informasjon på 

en stund, så vi fant ut at vi skulle ta skjeen i 

egen hånd og kalte inn en og en storulykkevirksomhet 

til å presentere sin virksomhet. 

Vi ville de skulle fortelle oss om sine risikoer, 

vurderinger av disse, hvilke forventninger og 

ønsker de har til oss, forklarer Hauge. 

Han legger til at Grimestad og han ikke synes 

de kunne sitte med denne informasjonen 

alene, så de inviterte brannvesen, politiet og 

Sivilforsvaret til å bli med. Sivilforsvaret ble 

inkludert da de er saneringsansvarlige, det vil 

si de har rensestasjon for de som er i innsats. 

- Vi inviterte også beredskapsansvarlige i 

kommunene der virksomheten holder til, 

men kommunene var bare inn på «sak», 

eksempelvis så hørte Lindesnes kommune 

kun på bedriftene som har virksomhet der, 

forklarer Hauge. 

KOMMUNENE MÅ MED 

- Selvsagt må kommunene med. Alle hendelser 

skjer jo i en kommune. Vi er jo ikke en 

aktør alene. Vi er bare en av mange og må 

følge opp det som er i bestillingen vår, understreker 

Hauge. 

Han legger til at Sørlandet sykehus ikke er 

noen tilsynsmyndighet, det er det andre 

som er. Sykehuset er interessert i å høre hva 

de kan risikere å måtte behandle – dersom 

uhellet er ute. 

Han forteller at møtene med virksomhetene 

bød på gjensidig læring. Flere av virksomhetene 

etterlyste tettere kontakt med nød- og 

beredskapsetatene og at de ønsket flere var 

med på øvelser industrivernet arrangerer. 

Han har god kontakt med Østfold sykehus, og 

sier de har gjort en blåkopi av opplegget som 

Grimestad og Hauge har innført ved Sørlandet 

sykehus. Østfold sykehus sender nå også ut 

møteinnkallinger til storulykkevirksomheter. 

NY RUNDE I 2020 

- Nå er det dags for en ny runde. Jeg sender 

snart ut invitasjoner for 2020 til virksomhetene. 

Det er flere nye ledere, og da er det 

viktig å snakke sammen og få den nødvendige 

gjensidige oversikten slik at vi kan bistå hverandre, 

sier Hauge. 

Han sender ut invitasjon til samtlige stor- 

– Vi vet ikke så 

godt hva som 

kreves og hva som 

kan skje når det 

gjelder kjemikalieskader. 

En del av de 

industrivernpliktige 

virksomhetene har 

ultraprofesjonelle 

industrivern og 

har stålkontroll 

på dette 

24 25 


ulykkevirksomheter i området, både industrivernpliktige 

storulykkevirksomheter og ikke 

industrivernpliktige. Per i dag er det seks 

industrivernpliktige storulykkevirksomheter 

i Agder. Det er: 

Alcoa Norway ANS Avd. Lista 

Glencore Nikkelverk AS 

3B-Fibreglass Norway AS 

GE Healthcare AS Avd. Lindesnes 

Huntonit AS 

REC Solar Norway AS Avd. Kristiansand 

Antallet storulykkevirksomheter pleier å være 

et sted mellom åtte og tolv, opplyser Hauge. 

Han sier det er ikke så mange, men flere av 

virksomhetene er plassert i klynger der flere 

andre bedrifter befinner seg. Derfor er det 

ekstra viktig å kjenne til storulykkevirksomhetene. 

ÅRLIG BREV 

Hauge sier det er stor forskjell på beredskapen 

i virksomhetene. 

- Det finnes virksomheter som ikke ønsker å 

være under storulykkeforskriften. Bedrifter 

som for eksempel selger fyrverkeri før jul. 

De har importert hele året, men lagrene, 

pakkingen og aktiviteten øker kraftig selvsagt 

siste del av året. Disse inkluderes også av 

storulykkeforskriften, og kravene som stilles 

er de samme. De vi kjenner til hadde godt 

planverk de også, dog var de ikke på samme 

nivå som de storulykkevirksomhetene som 

har et proft industrivern, sier Hauge. 

Hvert år sender Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

ut et brev som informerer om storulykkevirksomheter: 

BREVET GÅR UT TIL FØLGENDE: 

Fylkesmannen ved beredskapsansvarlig 

Fylkesmannen ved planansvarlig 

Fylkesmannen ved fylkeslegen 

Kommunene ved leder av brannvesenet 

Kommunene ved plansjefen 

Kommunene ved kommunelegen 

Sivilforsvarsdistrikter ved distriktsleder 

Beredskapsregioner (IUA) 

Hovedredningssentralene 

Helseforetakene 

Kystverkets Beredskapsavdeling 

– Selvsagt må kommunene 

med. Alle hendelser skjer jo 

i en kommune 

Roser sykehuset 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap roser 

initiativet som Sørlandet sykehus tar. 

- Dette er veldig positivt. Det er viktig 

at sykehusene er forberedt på hva 

slags type skader de kan forvente å få 

inn dersom det er en hendelse i virksomheter 

som har farlige kjemikalier, 

sier avdelingsdirektør Ann Christin 

Olsen-Haines i Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB). 

Alle nød- og beredskapsetater skal 

være forberedt på å kunne håndtere 

hendelser med farlige kjemikalier 

i storulykkevirksomheter. Dette er 

et krav til myndighetene i Seveso 

III-direktivet. DSB sender årlig ut 

informasjon til blant annet alle 

nød- og beredskapsetater, herunder 

regionale helseforetak, om hvilke 

storulykkevirksomheter de har innenfor 

sitt ansvarsområde, og minner om 


Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

deres plikt til å ha en beredskap på 

området. DSB har også vært i møte 

med ledelsen i alle helseregionene 

i Oslo for å sette fokus på dette, og 

understreker at mange helseregioner 

har arbeidet mye med å forbedre sine 

beredskapsplaner de siste årene. 

– Likevel vet vi også at storulykkevirksomheter 

mange steder har 

strevd med å få til et samarbeid med 

de lokale sykehusene, så initiativet 

som Sørlandet sykehus tar er et godt 

eksempel til etterfølgelse for andre 

sykehus, sier Olsen-Haines. 

– Det er også tatt liknende initiativ 

andre steder i landet, for eksempel 

i Vestfold, legger hun til. 

Avdelingsdirektør Ann 

Christin Olsen-Haines i 


og beredskap. 

I regi av koordineringsgruppen for 

storulykkeforskriften arbeider DSB 

nå med en temaveileder om hva slags 

informasjon storulykkevirksomheter 

skal sende til alle nød- og beredskapsetater, 

herunder lokal helsetjeneste 

(sykehus, ambulansetjeneste, kommunelege 

og fylkeslege). Denne skal 

publiseres tidlig neste år, og inneholder 

et skjema med hvilke opplysninger 

som bør sendes. Utvalgte 

helseregioner har fått dette på høring 

underveis i arbeidet. 

– Forhåpentligvis vil dette bidra til 

at dialogen mellom virksomheter og 

nød- og beredskapsetatene blir enda 

bedre, avslutter Olsen-Haines. 

26 27 


Veldig positivt 

Industrivernleder Arne Lindekleiv ved 

Glencore Nikkelverk AS er klar for å informere 

sykehuset hvordan de kan bistå dersom 

det skulle skje noe. 


Foto Glencore Nikkelverk AS, Preben Dyrholm 

Se til 

storulykkevirksomhetene 

- Vi er veldig takknemlige for at 

Sørlandet sykehus tar kontakt og spør 

oss hva de kan forvente fra oss av 

skader. Jeg støtter dette fullt ut. Det 

er utrolig viktig at de kjenner oss best 

mulig, og at vi vet hva vi kan forvente 

oss av hjelp er helt avgjørende, sier 

Arne Lindekleiv, industrivernleder 

ved Glencore Nikkelverk AS i 

Kristiansand. 

VIL HJELPE SYKEHUSET 

Han sier Glencore Nikkelverk AS 

vil stille seg positive til å bistå sykehuset 

også dersom de har behov for 

kunnskap. 

- Jeg føler vi har kontroll på mye her 

i industrivernet. Vi øver ofte, sier 

Lindekleiv. 

Han ser frem til invitasjonen fra Sørlandet 

sykehus om å møte og fortelle 

om virksomheten og hva de har av 

farlige stoffer. Han var ikke med på 

det forrige møtet noen år tilbake. Det 

var det den tidligere sikkerhetssjefen 

som var. 

VIL TA MED LEGEN 

- Det vil være veldig gunstig for oss 

om jeg kan ta med bedriftslegen på 

møtet til Sørlandet sykehus. Skjer det 

en hendelse på dagtid vil bedriftshelsetjenesten 

være involvert i 

helsetjenesten og jobbe tett opp mot 

sykehuset. Legen har inngående 

kjennskap til farene ansatte her 

kan bli utsatt for, sier Lindekleiv. 

Han legger til at dersom ansatte blir 

sendt fra virksomheten til sykehuset 

prøver industrivernet og bedriftshelsetjenesten 

å legge ved et såkalt 

datablad som beskriver stoffet den 

ansatte er utsatt for og hvordan 

skaden skal behandles. 

- Så langt som det er mulig, vil den 

ansatte få databladet med seg. Er det 

kritisk, og vi har behov for hurtigere 

å få den ansatte på sykehus, vil 

denne personen følges av folk her 

som forklarer hva han eller hun har 

blitt utsatt for. Kommunikasjonen 

vil gå enda raskere og bedre dersom 

bedriftshelsetjenesten vår har møtt 

og snakket med sykehuset, understreker 

Lindekleiv. 

Arne Lindekleiv, 

industrivernleder ved 

Glencore Nikkelverk AS 

i Kristiansand. 

Industrivernet hos Glencore Nikkelverk 

AS i aksjon på en øvelse ved Sørlandets 

sikkerhetssenter. Industrivernet øver med 

egen brannbil i varm røykdykking. 

Virksomhetene som er omfattet av 

storulykkeforskriften har krav om å rapportere 

til myndighetene. Nå får alle industrivernpliktige 

virksomheter dette kravet. 

Storulykkevirksomhetene som har 

industrivern har i mange år rapportert 

til kommuner og nød- og beredskapsetater 

hvilke farer som kan 

oppstå i bedriften og hvilke planer de 

har for å redusere konsekvensene. 


mener at denne erfaringen og 

praksisen har overføringsverdi for 

industrivernpliktige virksomheter 

som ikke er omfattet av storulykkeforskriften. 

Forskriften heter: Forskrift om tiltak 

for å forebygge og begrense konsekvensene 

av storulykker i virksomheter 

der farlige kjemikalier forekommer 

(storulykkeforskriften). 

§ 11.BEREDSKAPSPLANER 

DEN ANSVARLIGE FOR STOR- 

ULYKKEVIRKSOMHETEN SKAL 

SØRGE FOR AT: 

a) det blir utarbeidet en intern beredskapsplan 

som beskriver de tiltakene 

som skal iverksettes for å begrense 

konsekvensene av hendelser som kan 

føre til en storulykke, 


Foto Yara International ASA 

b) relevante nød- og beredskapsetater 

og kommunen får tilstrekkelige opplysninger 

slik at disse kan utarbeide 

eksterne beredskapsplaner, og at 

c) beredskapsplanen tilpasses virksomhetens 

art, risiko, størrelse og 

kompleksitet. 

Den ansvarlige for ny storulykkevirksomhet 

skal innfri forpliktelsene 

beskrevet i første ledd bokstav a og b 

i rimelig tid, og senest én måned før 

driften påbegynnes eller det gjøres 

endringer i type eller mengde farlige 

kjemikalier. 

Beredskapsplanen skal inneholde 

opplysningene angitt i vedlegg IV. 

Den interne beredskapsplanen skal 

utarbeides i samråd med ansatte i 

virksomheten og annet personell som 

er relevant i beredskapssammenheng. 

Den ansvarlige for virksomheten skal 

sørge for at beredskapsplanen blir: 

a) øvd og testet årlig. Alle elementer i 

planen skal være øvd og testet i løpet 

av en periode på tre år, og 

b) gjennomgått årlig og oppdatert 

ved endringer som har betydning for 

beredskapen, og uansett oppdatert 

minimum hvert tredje år. Ved gjennomgangen 

skal det tas hensyn til 

relevante endringer i virksomheten 

eller i berørt beredskapsetat, ny 

teknisk kunnskap og ny kunnskap 

om tiltak som må treffes i tilfelle av 

storulykker. 

Den ansvarlige for virksomheten 

skal umiddelbart iverksette den 

interne beredskapsplanen dersom det 

oppstår en storulykke eller en ukontrollert 

hendelse som med rimelighet 

kan forventes å føre til en storulykke. 

VEDLEGG IV 

INNHOLD I BEREDSKAPS- 

PLANEN 

BEREDSKAPSPLANEN SKAL 

MINST INNEHOLDE: 

1. Navn eller stillingsbetegnelse på 

de personer som har fullmakt til å 

iverksette umiddelbare tiltak og den 

som har ansvar for samordning av 



29

NSOs kurs 


tilbyr flere kurs innenfor beredskapsanalyse, 

industrivernforskriften, øvelsesplanlegging, 

simulert katastrofe (SIMKAT ® 

) og førstehjelp. 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, 

se våre nettsider: www.nso.no 

INDUSTRIVERNFORSKRIFTEN – FORSTÅ KRAVENE – 2-DAGERSKURS 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med oppgaver 

i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende kvalifikasjoner 

gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

den konsekvensreduserende innsatsen 

ved virksomheten. 

2. Navn eller stillingsbetegnelse på 

den som har ansvar for kontakt med 

relevante nød- og beredskapsetater. 

3. Beskrivelse av: 

3.1 tiltak som skal treffes for å få 

kontroll over identifiserte storulykkescenarioer 

og begrense konsekvensene 

av disse, 

3.2 personell, materiell og utstyr som 

er tilgjengelig, herunder også personlig 

verneutstyr, 

3.3 hvordan personer som kan bli 

berørt vil bli varslet, og hvordan disse 

skal forholde seg ved varsling, 

3.4 varsling til eksterne nød- og 

beredskapsetater. Beskrivelsen skal 

angi de opplysningene som skal tas 

med i den første meldingen og rutiner 

for formidling av mer detaljerte 

opplysninger etter hvert som de 

foreligger. Varslingen skal angi 

hvordan de som kan bli berørt av 

hendelsen skal forholde seg og 

hvordan de vil bli holdt informert. 

Varslingen skal også angi relevant 

informasjon for nød- og beredskapsetatenes 

innsats herunder 

hvilke kjemikalier og mengder som 

er involvert, deres farlige egenskaper, 

verneutstyr, tiltak virksomheten 

har iverksatt, behov for bistand og 

hvordan situasjonen antas å utvikle 

seg, 

3.5 hvordan miljøet blir renset og 

rehabilitert etter en storulykke, og 

3.6 rutiner for bistand til eksterne 

nød- og beredskapsetater når 

hendelsen får konsekvenser 

utenfor egen virksomhet. 

KILDE: LOVDATA 

lovdata.no 

KONTAKT 


Ali Reza Tirna, rådgiver 


E-post: ali.reza.tirna@nso.no 


03.03.2020 - 04.03.2020 Hele dagen Scandic Lillestrøm 

18.03.2020 - 19.03.2020 Hele dagen Scandic Ørnen, Bergen 


10.06.2020 - 11.06.2020 Hele dagen Scandic Nidelven, Trondheim 

09.09.2020 - 10.09.2020 Hele dagen Thon Hotel Opera, Oslo 

21.10.2020 - 22.10.2020 Hele dagen Thon Hotel Maritim, Stavanger 


FØRSTEHJELPSKURS 

NSO tilbyr et praktisk rettet kurs i førstehjelp som gir trening i å håndtere alvorlige 

personskader under veiledning fra instruktører med erfaring fra ambulansetjeneste. 

De profesjonelle markørene sminkes på en svært realistisk måte. 

For mer informasjon ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon på telefon: 

+47 90 100 333 eller epost: post@nso.no 



31

NSOs kurs 

NSOs kurs 

SIMKAT ® 

SIMKAT ® er et praktisk rettet kurs som gir 

• kompetanse til å organisere en redningsstab 

• trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

• øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab 

Kurset er lagt opp slik at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

NSO tilbyr SIMKAT ® både som to- og tre-dagers kurs. 

DATO TID STED 

10.03.2020 - 11.03.2020 Hele dagen Thon Hotel Vettre, Asker 




KURS I ØVELSESPLANLEGGING 

Representanter fra industrien får opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere 

øvelser i virksomheten i henhold til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Kurset holdes i Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap 

(NUSB) i Heggedal i Asker, rett utenfor Oslo. Se www.nusb.no 

DATO TID STED 

28.04.2020 - 30.04.2020 Hele dagen Nasjonalt utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet og beredskap 



INTENSIVGRUNNKURS I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av risikoog sårbarhetsanalyser for å 

bedre motstå uønskede hendelser i din virksomhet. 



DATO TID STED 





SIKRINGSRISIKOANALYSE 

Kurset gir deg en innføring i planlegging og bruk av sikringsrisikoanalyse for å bedre 

motstå tilsiktede uønskede handlinger mot din virksomhet. 



DATO TID STED 





Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål 

til kursene våre på telefon: +47 90 100 333 eller epost: post@nso.no 

www.nso.no 

32 33 


Samfunnskritisk industri 

må inn i de indre 

gemakker 

Industrien er en ressurs og en risiko. 

Fylkesberedskapssjefen i Vestfold og Telemark 

mener representanter for samfunnskritisk industri 

skal være i fylkesberedskapsrådene. 


Foto: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark og Fylkesmannen i Innlandet 

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark øver kriseledelsen 

i Sandefjord kommune. Jotun A/S og Color Line jobber 

tett med kommunen innenfor forebygging og beredskap. 

Sidekomentar fra Knut Oscar Gilje: 

EN ROLLE I 

TOTALFORSVARET 

- Med over 14000 innsatspersoner over hele landet 

er åpenbart industrivernet en ressurs. Vi har en 

bistandsplikt, og det er jevnlig eksempler på at 

industrivern bidrar lokalt. For totalforsvaret betyr 

dette muligheter til ekstra robusthet og ekstra 

ressurser når behovene krever det. 

Opprettholdelse av viktige forsyningskjeder av 

viktige varer (både produksjon og logistikk) og 

verkstedkapasitet er eksempler der lokal beredskap 

får stor betydning for nasjonal robusthet. Med tettere 

sivilt-militært samarbeid blir ikke dette mindre viktig. 

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er svært tydelig 

i sin vurdering på dette området. Vi i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon ser frem til god dialog med 

relevante aktører innen det totalforsvaret som nå er 

under utvikling, sier Knut Oscar Gilje, direktør 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Jan Helge Kaiser, 

fylkesberedskapssjef 

i Vestfold og 

Telemark. 

- Industrien er en ressurs gjennom 

kompetansen de har, samtidig representerer 

de en sårbarhet, sier Jan 

Helge Kaiser, fylkesberedskapssjef 

i Vestfold og Telemark. 

Han vil samarbeide bedre med industrien 

når samfunnssikkerheten 

planlegges i fylkesberedskapsrådene 

og de kommunale beredskapsrådene. 

Kaiser mener nøkkelen er et nærmere 

samarbeid med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

som utfører tilsyn 

med alle industrivernpliktige virksomheter 

i Norge. Han vil at organisasjonen 

skal delta i fylkesberedskapsrådene 

og at kommuner inviterer 

samfunnskritisk industri inn i deres 

beredskapsråd. 

- Representanter for industrivern- 

pliktige virksomheter må inn i 

rådene, enten direkte eller indirekte. 


har oversikt over lagring av farlige 

stoffer, risikobildet og beredskapen 

i industrivernpliktige virksomheter, 

ikke bare i våre to fylker, men over 

hele landet, sier Kaiser. 

Han vil at industrivernpliktige virksomheter 

deltar i beredskapsaktivitetene 

og er med på å lage risikoog 

sårbarhetsanalyser i kommunene 

og fylkene. Deres lokale kunnskap 

og lokale nettverk er viktig å ha med 

seg. Industrien er ofte også oppdatert 

og innovativ. Industrivernet er også 

en del av totalforsvaret i Norge, et 

totalforsvar som er under betydelig 

utvikling, mener Kaiser. 

TOTALFORSVARET 

Under den kalde krigen skulle totalforsvaret 

sikre mobilisering av både 

den sivile og militære del av totalforsvaret. 

I tillegg skulle industrien 

omstilles til krigsproduksjon. Norge 

skulle øke selvforsyningen, beskytte 

sivilbefolkningen og legge til rette 

for mottak av allierte forsterkninger. 

Dagens situasjon er en helt annen. 

Behovet for storstilt mobilisering 

er borte. Dagens totalforsvar skal 

utformes slik at det tilpasses dagens 

samfunn og dagens sikkerhetspolitiske 

rammer. Det totalforsvaret 

politikerne valgte etter andre 

verdenskrig skulle bidra til å avskrekke 

enhver aggressor fra å 

angripe landet. Dersom et angrep 

allikevel kom, skulle totalforsvaret 

sikre at landets samledes ressurser 

ble satt inn i forsvarskampen. Totalforsvarsmodellen 

har i seg selv en 

avskrekkende og forebyggende effekt, 

mener Kaiser. 

- Industrivernet ble opprettet for 

nærmere 80 år siden for egenbeskyttelse 

av industrien. Det er de fremdeles. 

Industrivernet er organisert, 

de har ressurser, kompetanse, en 

verdi for andre ved at de skal beskytte 

samfunnskritiske tjenester og produkter. 

I krisetid kan industrien bli 

beordret til å forsyne Forsvaret med 

det de trenger, sier Kaiser. 

Tidligere statlige institusjoner, som 

Televerket, var i krisetider forpliktet 

til å levere viktige tjenester til innbyggerne. 

De fleste statlige institusjoner 

og organisasjoner er blitt 

avviklet og private virksomheter har 

overtatt deres virkeområder. Det 

betyr at disse virksomhetene nå har 

et tungt ansvar for å hjelpe til dersom 

det er behov. Det betyr å levere de 

kritiske infrastrukturene, mener 

Kaiser. 

- Dette må industrien forstå. De må 

være seg ansvaret bevisst. Det betyr 

at de må levere kritiske tjenester i 

krisetid til befolkningen, understreker 

Kaiser. 

HEMMELIG 

- Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

og nøkkelpersoner innen industrien 

må sikkerhetsklareres slik 

at de kan samhandle med oss på 

alle plan, også det som er hemmeligstemplet. 

De må være med når vi 

planlegger samfunnssikkerheten i 

fylkene og kommunene. Regional 

samhandling er viktig. Vi må alle 

kjenne til farene, formidle hvilke 

tiltak som skal settes inn dersom en 

uønsket hendelse oppstår. I ytterste 

konsekvens må vi vite hvordan vi skal 

respondere, samhandle og hvem som 

skal lede en hendelse, mener Kaiser. 

MED PÅ ALLE MØTER 

Kaiser har ansvaret for beredskapen 

i to fylker som varierer fra byer med 

storulykkevirksomheter til grisgrendte 

strøk uten industri. 

- Det forplikter å ha en storulykkebedrift, 

særlig i bynære strøk som vi 

har med Herøya industripark. Det er 

fantastiske muligheter med hensyn 

til arbeidsplasser, men kommunene 

og fylkene har et stort ansvar for å 

følge opp. Vi har god kontakt med 

industrivernlederne i begge industriparkene, 

Slagentangen er den andre. 

Vi jobber hele tiden for å få til bedre 

beredskap rundt og i parkene. De 

siste ti årene har sikkerheten blitt 

mye bedre, understreker han. 

Kaiser prioriterer selv høyt å delta på 

de kommunale beredskapsmøtene, 

i begge fylkene, også i de minste 

kommunene. 

- På denne måten pleier vi kontakter 

med lokale brannvesen, industrivern, 

bondelagene og de frivillige organisasjonene.Det 

er mange spennende 

miljø og mye kompetanse i begge 

fylkene, forklarer Kaiser. Flere kommuner 

uttrykker at de savner politiets 

kompetanse og skulle ønske de kunne 

samarbeide tettere med politiet. 

Han er opptatt av at ressursene finner 

hverandre raskt innenfor slik at innsatsen 

blir så effektiv som mulig. 

KOMMUNENE ER BEREDT 

- Samfunnet er spekket med beredskapsressurser. 

Brannressurser, 

industrivern, entreprenører, kompetanse 

og materiell. Det eneste som 

gjenstår er å binde alle disse leddene 

sammen, særlig lokalt og regionalt. 

Samhandlingen må på plass. Det 

gjør vi ved å samle aktørene for at 

beredskapen skal fungere. De må øve 

sammen basert på risikoog sårbarhetsanalysene 

vi lager i fylkene og i 

kommunene, oppfordrer Kaiser. 

Dagens beredskap i fylkene er god, 

mener han. Kommunene og fylkene 

har lært mye de siste årene. De har 

høstet erfaring fra en rekke uønskede 

hendelser de siste 20 årene. De har 

også jobbet langt mer systematisk 

med å analysere sårbarheten i samfunnet 

og lage planer for å takle små 

og store hendelser. Nødnettet har 

også styrket samhandlingen. 

- Fra midten av 90-tallet og frem til 

2016 handlet beredskap gjerne om 

hendelser i fredstid slik som industriulykker 

og naturutløste hendelser. 

Dette er fortsatt hovedfokus, men nå 

ser vi igjen også på sikkerhets- 

34 35 


Totalforsvaret utgjøres av 

en rekke samfunnsaktører 

fra offentlig forvaltning, 

næringslivet og frivillige 

organisasjoner. 

- Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har 

oversikt over lagring av farlige stoffer, risikobildet 

og beredskapen i industrivernpliktige virksomheter, 

ikke bare i våre to fylker, men over hele landet 

politiske kriser og beskyttelse av 

sivilbefolkningen i kriser og krig, 

informerer Kaiser. 

Klimaendringer med økte naturhendelser 

som ras, flom og skogbranner 

står også på Direktoratet for 

Samfunnssikkerhet og Beredskaps 

liste over ting som kommunene må 

være gode på. 

- De nye oppdragene fører til at vi må 

ha dynamiske risikoog sårbarhetsanalyser. 

Samtidig er det en utfordring 

å implementere tiltak, 

her spiller økonomi, teknologi og 

organisasjonsendringer inn, sier 

Kaiser. 

Det som kanskje bekymrer ham mest 

er langvarig strømbortfall, som vil 

gjøre det vanskelig å kommunisere. 

Kaiser er derfor en ivrig forkjemper 

av nødnett som en kanal for nødog 

beredskapsetatene til å kunne 

kommunisere. Men også nødnettet vil 

etter hvert trenge strøm for å fungere. 

- Infrastrukturen i Vestfold og 

Telemark er god når det gjelder 

vann, elektronisk kommunikasjon, 

strøm og samferdsel. Litt mer utsatt 

er vi i de mindre befolkningstette 

områdene, men her finner vi gjerne 

god egenberedskap. Fylket har også 

betydelige ressurser, lokale vannverk, 

brønner og mye kompetanse, sier 

han. 

TILSYN ER VIKTIG 

- Fylkesmannen sørger for at statens 

politikk blir gjennomført. Vi fører 

tilsyn med kommuner for å påse at 

beredskapen er slik den skal være. 

Kommunene må kunne vise gjennom 

risikoog sårbarhetsanalyser og 

øvelser at de kan sikre egne tjenester 

og egne innbyggere dersom det 

trengs. For Vestfold og Telemark har 

vi over tid utviklet samordnet tilsyn 

med helseberedskapslovgivningen, 

beredskapslovgivning og statlige forventninger 

til beredskapsforberedelser 

i skoler og barnehager, informerer 

Kaiser. 

Han mener de nye større regionene i 

større grad bør inkludere tilsyn med 

andre lover slik som forurensningsforskriftens 

krav til kommunal 

beredskap ved akutt forurensing, og 

brann og eksplosjonsvern. Helhetlige 

tilsyn fra regional tilsynsmyndighet 

vil i større grad avdekke systemsvikt. 

Kommunene i Vestfold og Telemark 

har en god dialog med lokale industrivernpliktige 

bedrifter. Men Kaiser 

mener kunnskapen om disse bedriftene 

kan bli bedre. 

- Det er ikke slik at rubb og stubb av 

industri skal inn i beredskapsrådene, 

men industrien som utgjør en 

forhøyet risiko bør, mener Kaiser. 

Derfor ønsker han nå å utvide samarbeidet 

med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

som Fylkesmannen 

og kommunene allerede går tilsyn 

sammen med. 

- Samfunnet er spekket 

med beredskapsressurser. 

Det eneste som gjenstår er 

å binde alle disse leddene 

sammen 

- Vi ønsker å møte Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon oftere og 

kjenne bedre til hverandre. Vi vil at vi 

begge informerer bedre om tilsynene 

vi gjør på hver vår kant, og at vi raskt 

kan kontakte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

for å få hjelp av dem 

til å håndtere en situasjon vi trenger 

hjelp med å løse, sier Kaiser. 

EGENBEREDSKAP 

Han oppfordrer hver innbygger til 

å følge Direktoratet for Samfunnssikkerhet 

og Beredskaps anbefaling 

om egenberedskap. Det betyr at hver 

enkelt skal være i stand til å greie 

seg med mat og vann dersom krisen 

inntreffer. Bortfall av strøm er noe 

innbyggerne i fylkene må være i stand 

til å takle i kortere og lengre perioder. 

- Næringsdrivende som er avhengig 

av strøm for å opprettholde produksjonen 

må selv planlegge en beredskap 

for strømbortfall. Vår oppgave er å 

bevisstgjøre bransjene om dette, sier 

Kaiser. 

Fylkesmannen er også ansvarlig for at 

kommunene i Vestfold og Telemark 

har helseberedskapen i orden skulle 

det oppstå for eksempel en epidemi 

eller pandemi. Hvert år må kommunene 

oppdatere kommuneplanen 

og i den beredskapsplanen. Fylkesmannen 

utvikler i 2019 nye felles 

risikoog sårbarhetsanalyser (ROS) 

for Vestfold og Telemark. Kaiser 

sier det er et omfattende arbeid. En 

ROS-prosess gir ny kunnskap. 

Den forrige analysen viste at det 

som hadde størst skadepotensiale var 

bortfall av legemidler. Det kom delvis 

som en overraskelse, sier Kaiser. 

Næringslivet må med i prosessen, 

enten det er i kommunen eller fylket. 

I prosessen utvikles kunnskap om 

egne og andres ressurser, ansvar, 

sårbarhet. Kaiser informerer at i årets 

risikoog sårbarhetsanalyse er det 

et eget kapittel som ser nærmere på 

barn og unges perspektiver på samfunnssikkerhet. 

Han mener dette er 

en viktig målgruppe å nå ut til. 

- Vi må lære hva det er de er opptatt 

av, mener Kaiser. 

STRUKTURELLE UT- 

FORDRINGER 

Samfunnsutviklingen går gjerne 

i retning av at virksomheter med 

ansvar for kritiske samfunnstjenester 

organiseres etter konsernmodeller, 

det vil si at kunnskapen gjerne er et 

eller to steder i landet. Det innebærer 

at de regionale ledd i mindre grad har 

ressurser og kompetanse til å delta 

i lovfestede prosesser som øvelser, 

ROS-analyser og beredskapsplanlegging. 

Dette er en utfordring, sier 

Kaiser. 

- Ettersom vi har et grunnleggende 

system med sektoransvar ser vi 

også at det er en utfordring å sikre 

- Dette må industrien forstå. 

De må være seg ansvaret 

bevisst. Det betyr at de må 

levere kritiske tjenester i 

krisetid til befolkningen 

deltakelse i sektorovergripende 

øvelser. Dette gjelder ikke minst 

øvelser for og med storulykkebedrifter. 

Vi har også fokus på læring 

i våre øvelser, gjerne kognitiv læring, 

fremfor å beskrive oppfølgingspunkter. 

Dette krever veiledning og god 

øvingsregi, sier Kaiser 

- Nøkkelen er samhandling 

på alle plan skal ressursene 

finne hverandre raskt. Jeg er 

positiv til at vi lykkes. Fylkene 

har allerede god beredskap, 

men beredskap er ferskvare 

og må hele tiden utvikles, 

avslutter Kaiser. 

36 37 


Bedre varsling gir 

bedre sikkerhet 

Følgende beredskapspersonell foran 

den nye kjemikaliedykkerbilen, fra venstre: 

Bjørn Magnar Bråthen, Ronny Bauge, Sølvi 

Storsæter Bjørgum, Harald Magne Skårnes, 

Roald Hjertås og Even Jarle Haugland. 

Equinor, Siw Synnevåg Hauge. 

Industrivernet i Equinor Mongstad har rykket ut 

på skarpe oppdrag nærmere fire ganger så mange 

ganger i år enn i fjor; 60 skarpe oppdrag i 2018 

sammenlignet med nesten 200 oppdrag i 2019. 

Bedre beredskap og sikkerhet og et godt 

trent industrivern er resultatet. 


Equinors anlegg på Mongstad AS består av raffineri, råoljeterminal, LPG-anlegg (Liquified Petroleum Gas), 

kai og lagringsfasiliteter, varmekraftverk og CO2-testanlegg. Equinor Mongstad er et av 

landets største industriområder. Foto: Equinor ASA. 

Tilsyn fra myndigheter i 2018 utfordret 

Equinor Mongstads industrivern 

på det de observerte som manglende 

varslingsaktivitet. 

- Myndighetene påpekte vår rutine 

«sjekk og rapportér» før varsling som 

en mulig forsinkelse i beredskapsorganisasjonen 

og dermed ikke 

proaktiv nok, sier Harald M. Skårnes, 

industrivernleder i Equinor Mongstad. 

Han forteller at Equinor Mongstads 

industrivern i samarbeid med drift 

har etablert nye rutiner for varsling 

som igjen har gitt bedre sikkerhet og 

bedre proaktivitet. 

et tidlig stadium kan industrivernet 

håndtere en begynnende uønsket 

hendelse. 

- Vi har muligheten til å sørge for at 

en uønsket hendelse ikke utvikler seg. 

Vi håndterer en alarm like alvorlig 

hver gang. Vi har ikke økt bemanningen, 

vi evaluerer etter hver gang slik 

at vi får læring ut av det vi gjør og blir 

bedre, sier Skårnes. 

I tillegg er utstyr og utrykningskjøretøyer 

tilknyttet industrivernet 

spesialisert og til uvurderlig støtte 

for å utføre innsatsene. Et eksempel 

er egen lift-bil med rekkevidde 54 

høydemeter. 

brannvesenet, og vi trener og øver 

jevnlig sammen, understreker han. 

ALLTID I BEREDSKAP 

Skårnes sier at de med bakgrunn i 

anleggenes kompleksitet, mengden av 

kjemikalier og hydrokarbonførende 

systemer har et stort industrivern. 

I Equinor Mongstads industrivern 

inngår det 150 personer fordelt over 

seks skift, en egen beredskapsenhet, 

samt førstelinje beredskapsledelse. 

Disse er alle tilknyttet driftsavdelingen 

ved raffineriet. Mongstad har i 

tillegg 2. linjevaktlag (det vil si totalt 

12 personer fordelt over seks uker der 

de har vakt en uke av gangen) med 

personell fra diverse sektorer. 

- Ved alle aktiviteter der «sjekk og 

rapportér» tidligere var godt nok 

kjøres det nå umiddelbar varsling. 

Det vil si at varsling går ut på vårt 

system og at industrivernet mønstrer 

eller rykker ut til aktuelt område. 

Samtidig med utrykning settes 

førstelinje beredskapsledelse sin stab, 

informerer Skårnes. 

Skårnes berømmer samarbeidet med 

nødetatene, Nordhordland Brann 

og Redning samt Helse Bergen og 

politiet. 

- De er meget raskt på plass. Vi har 

egen bistandsavtale utarbeidet med 

Industrivernet som var på skift da 

bildet ble tatt, bakerst fra venstre: Hilde 

Midthaug, Inge Kolstad, Bjørnar Magnar 

Bråthen og Caroline Spurkeland. Foran 

fra venstre: Per Arne Pedersen, Jørgen K. 

Knutsen og Ronny Bauge. Harald Magne 

Skårnes, industrivernleder tok bildet. 

FÅR GOD TRENING 

Skårnes forteller at de nye rutinene 

nå er godt utprøvd og etablert, og 

industrivernet ser stor nytte i dette. 

- Industrivernet føler at de blir drillet 

i det som er viktig, nemlig å komme 

seg raskt til innsatsområdet. Ting glir 

lettere når det trenes. Å gjøre seg klar 

og komme seg ut går automatisk. Det 

å kunne etablere seg kjapt for innsats 

får man igjen for, forklarer Skårnes. 

Han legger til at ved å rykke ut på 



39

Vårt felles rammeverk 

Soneinndeling 

Nivå 1 

Håndbok for redningstjenesten 

Systembeskrivelse – prinsipper – verdier 

Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten 

en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag 

for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det 

mest sentrale i vår kultur; respekten for menneskelivet 

og solidariteten oss imellom når noen trenger hjelp 

Justisdepartementet, 2002 

• En ide å bruke dette på andre 

hendelser enn PLIVO* og CBRNE*? 

• Snøskred? 

HÅNDBOK FOR REDNINGSTJENESTEN 

HÅNDBOK FOR REDNINGSTJENESTEN 

• Trafikkulykke? 

• Sammenrast 

bygning? 

• Brann? 

Katastrofe 

Alvorlig hendelse 

Redningsoppdrag 

2018 

Nivå 1 

strategisk nivå/ 

systembeskrivende 

Håndbok for redningstjenesten. Systembeskrivelse - prinsipper - verdier 

Last ned boken på: www.hovedredningssentralen.no 

*(CBRNE: kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) 

*(PLIVO: Pågående livstruende vold) 

Lær deg begrepene 

Begrepene for lederposisjoner 

i felt, operativ innsats, står 

i Håndbok for redningstjenesten. 

Systembeskrivelse 

- prinsipper - verdier som 

ble utgitt i 2019 på oppdrag 

fra Justis- og beredskapsdepartementet. 

Innsatsleder fra helse og brann: 

Helsetjenestens og kommunalt 

brann- og redningsvesens øverste 

ledere på stedet heter henholdsvis 

innsatsleder helse og innsatsleder 

brann. For å unngå forveksling med 

innsatslederen fra politiet omtales 

disse som IL BRANN og IL HELSE. 

Andre aktører i redningstjenesten 

skal avstå fra å bruke 

betegnelsen innsatsleder. 

FAGLEDERE: 

Organisasjoner som har ledere som 

ikke utøver et sektoransvar (politi, 

helse, brann), men som har en faglig 

rolle som er definert og gjenkjennbar 

for de øvrige aktørene i innsatsen, 

opererer med betegnelsen fagleder. 

Formelt må man anse fagledere som 

faglig rådgivende. 

Eksempel på fagledere: 

• Fagleder søk 

• Fagleder skred 

• Fagleder klatring 

• Fagleder jernbane 

• Fagleder industrivern 

Betegnelsen fagleder skal forbeholdes 

ledere med et definert faglig ansvar 

som har en kompetanse som er kjent 

for aktørene i redningstjenesten, og 

oppgaver som er tydelig beskrevet i 

taktiske veiledere og planverk. 

«Håndbok for redningstjenesten. 

Systembeskrivelse - prinsipper - 

verdier» har en begrepskatalog. 

Den inneholder fire lister: 

• Liste over forkortelser 

• Liste over termer i 

redningstjenesten 

• Liste over engelske termer 

• Liste med navn og forkortelser 

på aktørene i redningstjenesten 

- Det er viktig at den norske 

redningstjenesten er lojale til et felles 

sett med ord og faguttrykk, sier Jon 

Halvorsen prosjektkoordinator for 

Håndbok for redningstjenesten. 

- Industrivernet er en del av 

redningstjenesten, og det forventes 

at industrivernet er kjent med 

prinsipper og begreper som er gitt 

i håndboken, sier Knut Oscar Gilje, 

direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Grunnleggende prinsipper for arbeidet 

med samfunnssikkerhet 

Arbeidet med samfunnssikkerhet bygger på fire grunnleggende prinsipper: 

1. Ansvarsprinsippet som innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en 

normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere 

ekstraordinære hendelser på området. 

2. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet 

skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. 

3. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. 

4. Samvirkeprinsippet som betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar 

for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, 

beredskap og krisehåndtering. 

Kilde: Lovdata. lovdata.no 

40 41 


40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

40 mm 

60mm 

1:10 

1:10 

Vest Tank-ulykken, Gulen kommune. 

Foto: Norsk Luftambulanse, Lasse Fossedal. 

120 mm 

40 mm 

Velcro 20x50mm 

60mm 

40 mm 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

50 mm 

220mm 

120 mm 

40 mm 


60mm 

E 

F 

E 

D 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

220mm 

E 

120 mm 

40 mm 


60mm 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

40 mm 

LEDER 

ORDEN OG SIKRING 

50 mm 

220mm 

LEDER 


120 mm 

40 mm 


60mm 

LEDER 


220mm 

LEDER 


F 

E 

40 mm 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

50 mm 

220mm 

1:10 

E 

F 

E 

D 

120 mm 


120 mm 

40 mm 


60mm 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

220mm 

INDUSTRIVERN 220mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

FAGLEDER 

50 mm 

E 

F 

FAGLEDER 

INDUSTRIVERN 

40 mm 

LEDER 

50 mm 

FØRSTEHJELP 

120 mm 


120 mm 

40 mm 


60mm 

220mm 

D 

LEDER 


40 mm 

LEDER 


50 mm 

120 mm 


Nye vester 

220mm 

220mm 

LEDER 


40 mm 

LEDER 


60mm 

40 mm 

INDUSTRIVERN 

50 mm 

INDUSTRIVERN 

40 mm 

50 mm 

40 mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

50 mm 

50 mm 

220mm 

LEDER 

BRANN 

220mm 

120 mm 

120 mm 

120 mm 

120 mm 





120 mm 

40 mm 

40 mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 


60mm 

40 mm 

40 mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

50 mm 

50 mm 

50 mm 

220mm 

LEDER 

BRANN 

220mm 

LEDER 


50 mm 

50 mm 

220mm 

INDUSTRIVERN 

220mm 

40 mm 

50 mm 

LEDER 

BRANN 

E 

D 

LEDER 

BRANN 

60mm 

220mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

LEDER 

BRANN 

LEDER 


INDUSTRIVERN 

40 mm 

Vester for industrivernets ledere og 

innsatspersonell som har oppgave 

i eller nært innsatsområdet. 

120 mm 

120 mm 


40 mm 


60mm 

40 mm 

LEDER 

FØRSTEHJELP 

LEDER 

BRANN 

50 mm 

50 mm 

220mm 

LEDER 

BRANN 

220mm 

120 mm 


120 mm 

40 mm 


60mm 

50 mm 

Industrivernets nye vester 

LEDER 

skal FØRSTEHJELP i bruk. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall INDUSTRIVERN Illustrasjon Reflectil 

220mm 

50 mm 

- Industrivernet samordner seg 

med resten av redningstjenesten. 

Prinsippene for markering av innsatspersonell 

er bestemt. Det er bra. 

50 mm 

Det har florert en rekke uttrykk som 

har vært lokalt tilpasset, opplyser 

spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen i 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Håndbok for redningstjenesten. 

Systembeskrivelse – prinsipper – 

verdier, utgitt i 2018, på oppdrag av 

Justis- og beredskapsdepartementet, 

klargjør sentrale begrep og bruken LEDER 

av dem. Tidligere het det innsatsleder 

i industrivernet. Nå heter 

BRANN 

det fagleder industrivern. Dette 

er fra 1. januar 2020 også et forskriftskrav. 

Brann, helse og politi har 

eksklusiv rett på bruk av innsatsleder. 

Industrivernets lederroller har 

følgende betegnelser: 

• Fagleder industrivern 

• Leder førstehjelp 

• Leder brann 

• Leder orden og sikring 

40 mm 

40 mm 

INDUSTRIVERN 

220mm 

40 mm 

INDUSTRIVERN 

INDUSTRIVERN 

- Målet er at vestene skal bidra til 

å oppnå god kommunikasjon og 

identifisere nøkkelpersoner. De gule 

vestene merket industrivern passer 

for den tverrfagligheten som gjelder 

for industrivernet i svært mange virksomheter. 

Mange innsatspersoner i 

industrivernet har kvalifikasjoner og 

oppgaver innen både brann, førstehjelp 

og kjemikalievern, og da vil 

denne vesten være den rette, mener 

Jacobsen. 

Han oppfordrer industrivernet til å 

kvitte seg med de gamle vestene og 

anskaffe seg nye så snart det lar seg 

gjøre. 

KONTAKT 


Bjørn Egil Jacobsen 

E-post: Bjorn.Jacobsen@nso.no 


120 mm 

40 mm 


60mm 

40 mm 

INDUSTRIVERN 

220mm 

INDUSTRIVERN 

Vi har kunnskap 

De største industrivernpliktige 

virksomhetene i Norge, tilbyr nå sin 

50 

kunnskap 

mm 

og kompetanse. Industrivernet i 

disse bedriftene stiller i en særklasse i Norge 

og er drillet på å takle det det verst tenkelige. 


- Politiet kan jo ikke alt. Ved store og alvorlige 

hendelser kan politiet ringe til Hovedredningssentralen 

å spørre om bistand fra det såkalte 

RFGA-samarbeidet. Vi kunne ha hjulpet til 

ved store ulykker som propanulykken på 

Lillestrøm. Vi har kapasitet til å takle en ulykke 

på størrelse med eksplosjonen i Buncefield og 

Vest Tank-ulykken i Gulen, sier Bjørn Magnar 

Bråthen, i Equinor ASA, Mongstad. 

Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse 

(RFGA) består av 11 virksomheter. Noen av de 

ligger i næringsparker. De er spredt over hele 

landet, men har mange like utfordringer som 

store tankanlegg, store strukturer og brennbare 

gasser. Equinor i Kalundborg i Danmark 

er også med i RFGA samarbeidet. 

Bråthen sier det er ikke alltid virksomhetene 

trenger fysisk hjelp for det kan hende de har 

nok folk i industrivernet til å håndtere hendelsen, 

men det kan være krevende for både nødog 

beredskapsetater og virksomhetene selv å 

vite hva som er riktig håndtering ved store og 

spesielle hendelser. 

Bråthen sier at mange virksomheter har gasser 

og kjemikalier som ikke nødetatene er borti 

FAKTA 

VEST TANK-ULYKKEN, 

GULEN KOMMUNE 

24. MAI 2007 

24. mai 2007 klokken 

10 eksploderte en tank 

ved bedriften Vest 

Tank i Sløvåg i Gulen 

kommune. Tanken 

inneholdt blant annet 

svovelforbindelser 

etter avsvovling av 

oljeprodukter. 

Eksplosjonen var 

voldsom, og førte til 

at en av anleggets 

tanker som inneholdt 

oljeholdig avfall ble 

løftet av sitt fundament 

og slengt inn i 

en bakenforliggende 

fjellvegg. Eksplosjonen 

førte også til at en 

nærliggende tank med 

oljeprodukter (nafta) 

begynte å brenne. 

Flere tankbiler og Vest 

Tanks kontorbygg ble 

totalskadd i brannen 

som fulgte. 

www.regjeringen.no 

42 43 


Oljedepotet i Buncefield, nær byen 

Hemel Hempstead nordvest for 

London, eksploderte desember 2005. 

Foto: Mary Evans Picture / NTB scanpix 

FAKTA 

BRANNEN I BUNCEFIELD, ENGLAND I 2005. 

Comah Strategic Forum ga i 2016 ut rapporten om hvilke konsekvenser eksplosjonen 

ved Buncefield-terminalen i 2005 i Storbritannia har hatt. «The Buncefield 

Major Incident - 10 Years On». «Hendinga har vore ein katalysator for store endringar 

både med tanke på samarbeid mellom verksemder, organisasjonar og styresmakter. 

Vidare har hendinga ført til store forbetringar når det gjeld førebygging og kontroll 

av utstyr, leiarfokus på prosesstryggleik både for drivstofflager og andre anlegg som 

handsamar farlege kjemikaliar, og styresmaktene sitt tilsyn med slike anlegg. 

www.dsb.no 

Erfaringer fra Buncefield-brannen og eksplosjonen i 2005 har Equinor brukt til 

læringsformål i ulike fora som Prosess sikkerhetsforum, Sikkerhetsdagen og 

opplæringsprogrammet HMS24. (Statoil Mongstad SIKKERHETSRAPPORT for 

allmennheten Hovedrapport ST-11385-6, side 30) 

til vanlig. Da kan politiet kontakte 

de som har ekspertise på dette feltet, 

som er RFGA. 

- Dersom lokal redningsledelse, altså 

politiet, håndterer en hendelse med 

for eksempel kjemikalier, kan det 

være vanskelig for dem å vite hvordan 

de skal gå frem. Virksomhetene i 

RFGA har en helt unik kompetanse i 

Norge. Disse virksomhetene kan måle 

seg med de største internasjonale 

virksomhetene og dermed også de 

største og mest langvarige hendelsene 

som kan skje. Industrivernet er godt 

drillet, er oppdatert på det siste 

innenfor feltet og har en kompetanse 

som er på en linje med det ypperste 

man finner globalt. Denne kompetansen 

ønsker vi nå å spre ut til den 

norske lokale redningsledelsen. De 

er nok ikke klar over den og at den er 

tilgjengelig for politiet, understreker 

Bråthen. 

UNIKT I VERDEN 

Bråthen forteller at han har besøkt 

storulykkebedriftene i både Danmark 

og Sverige og sier myndighetene ikke 

har de samme mulighetene til å spille 

på ressursene slik politiet kan med 

RFGA-samarbeidet i Norge. 

- RFGA-virksomhetene samhandler 

når det gjelder industrivern. Vi 

konkurrerer ikke på dette området. 

Men vi er alltid opptatt av å utvikle 

oss og dette felles nettverket. Terskelen 

er lav når det gjelder å kontakte 

hverandre, sier Bråthen. 

I RFGA-nettverket er det mye ulik 

kompetanse, og ofte ringer de hverandre 

og spør om hvordan virksomheten 

i nettverket har løst aktuelle 

problemstillinger. 

- Å ha et nettverk og skape et nettverk 

er stadig viktigere. Vi vet at skjer 

det noe større har vi kompetanse og 

utstyr og vil være en ekstra ressurs 

å regne med. Vi deler erfaringer noe 

som gjør oss bedre, sier Bråthen. 

Petroleumstilsynet, Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap og 


er også representert i RFGAnettverket. 

Bråthen legger til at virksomhetene 

også samarbeider om miljøutfordringer, 

ikke bare innsatsen ved 

større branner slik nettverksamarbeidet 

opprinnelig var tenkt. Han sier 

det stilles strenge krav til virksomhetene 

når det gjelder miljøkrav og 

slukkemidler. 

Han forteller at flere av virksomhetene 

i RFGA-samarbeidet har 

gått inn på felles innkjøpsavtaler 

for å sikre seg innovative løsninger, 

presse pris og sikre seg at utstyret 

kan brukes hos hverandre dersom de 

måtte komme til å bistå hverandre. 

- Det kan være hensiktsmessig å ha 

samme type skum og brannbiler. Vi 

samarbeider om å være sikre på at 

vi kjøper riktig og stort nok utstyr, 

opplyser Bråthen. 

NORGES STØRSTE 

INDUSTRIBRANN STARTET 

SAMARBEIDET 

15. september 1976 omkom seks 

personer og 11 personer ble skadd i 

den største industribrannen i Norge 

i nyere tid, ved Jotuns malingfabrikk 

på Gimle i Sandefjord. Esso Norge 

AS Slagentangen tok derfor noen år 

senere initiativ til å danne et samarbeid 

med andre oljeselskaper for å 

sikre bistand ved langvarig innsats. 

I første rekke skumvæske, skumproduksjonsutstyr, 

vannforsyningskapasitet 

og øvet personell. I 1990 

kontaktet Esso Industrivernet, som 

i dag heter Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO), og ba om at 

Industrivernet kontaktet aktuelle 

myndigheter og virksomheter for å 

knytte de til seg i et samarbeid i form 

av en assistanseavtale ved større ulykker. 

NSO har siden den gang vært 

en drivende kraft i samarbeidet og 

fungert som sekretariat. 

ET GRASROTINITIATIV 

- Det fine er at industrien startet dette 

selv. De så at over tid hadde de ikke 

kompetansen og utstyret til å takle en 

ressurskrevende innsats. Jeg kjenner 

ikke til at noen andre land har en slik 

ordning der de største virksomhetene 

har gått sammen for å bidra med 

hjelp dersom det skjer noe hos andre, 

sier Ole Bjørn Kaasa, seniorrådgiver 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Selv om bedriftene i nettverket har alt 

tenkelig beredskapsutstyr, kan de ha 

behov for mer utstyr, personell eller 

faglige råd. De omfattende industrianleggene 

har så mye kjemikalier 

og gasser at en storbrann vil kunne 

brenne i dagevis. Det er Hovedredningssentralen 

som vil koordinere 

hjelpen. Den virksomheten som har 

den uønskede hendelsen varsler 

straks de virksomhetene de vil ha 

hjelp fra, og så er det Hovedredningssentralen 

som vil følge opp at virksomhetene 

svarer på den hjelpen 

de er blitt bedt om å bistå med. Den 

bedriften som er nærmest vil naturlig 

bidra først. Hercules flyene, Kystvakten 

eller lastebiler kan bli brukt 

til å frakte utstyr og skum. Så langt 

har aldri et Hercules fly blitt brukt 

aktivt i innsats i industrivernet, men 

har deltatt som en ressurs i øvelser. 

- Kanskje kan virksomheten det 

brenner hos få fløyet inn 5000 liter 

skum dag to, og dag tre ytterligere 

noen tusen liter skum med lastebil 

fra en annen bedrift før produsenten 

greier å levere skum den fjerde 

dagen. Dette handler om å samarbeide 

når det gjelder som mest, 

understreker Kaasa. 

44 45 


FAKTA: 

RFGAs HISTORIE: 

RFGA, Ressursbedrifter For Gjensidig 

Assistanse, er en avtale om bedre 

samordning og utnyttelse av beredskapsressursene 

i bedriftene. Avtalen 

gjelder assistanse med materiell, 

utstyr og personell. Dette gjelder 

hovedsakelig på området brannbekjempelse, 

men kan også benyttes 

ved andre hendelser. 

Erfaringsutveksling når det gjelder 

forebyggende og beredskapsmessig 

arbeid inngår også som en sentral del 

av samarbeidet mellom bedriftene. 

De ulike virksomhetene som er tilknyttet 

RFGA er: 

• Borregaard AS, Sarpsborg 

• Esso Slagen 

• Equinor Mongstad 

• Equinor Sture og Kollsnes 

• Equinor Kårstø 

• Equinor Melkøya 

• Equinor Tjeldbergodden 

• Equinor Kalundborg, Danmark 

• Herøya Industripark 

• Inovyn Norge, Bamble 

Industripark 

• Ineos, Bamble industripark 

• Jotun Sandefjord 

• Ronald Mehn ved Esso Slagen var 

initiativtakeren til RFGA samarbeidet 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

den gang Industrivernet, tok på seg 

rollen som sekretariat og kalte inn 

aktuelle bedrifter for å lage en avtale 

om forpliktende samarbeid 

• Målet var en assistanseavtale ved 

større ulykker 

• Første samling ble avholdt i Oslo 

13.12.1991 

• Statoil Kårstø, Statoil Mongstad, 

Statoil Bamble, Shell Raffineriet 

på Sola, Hydro Rafnes, Hydro 

Porsgrunn, Jotun Borregaard i 

Sarpsborg, Esso Raffineriet Slagen 

og Hovedredningssentralen Sør- 

Norge deltok på det første møtet 

• Industrivernet ba i 1991 Luftfartsverket 

om transportstøtte for RFGA 

• Industrivernet ba Hovedredningsentralen 

(HRS) på Sola om å være 

primærvarslingsinstans for 

assistansetrengende bedrifter, 

koordinere videre varsling og 

nødvendig transportstøtte 

I tillegg til disse ressursbedriftene 

fungerer Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

som et sekretariat og 

«lim» mellom bedriftene. RFGA er 

tilknyttet avtaler med 335-skvadronen 

(Herkules fly) og begge hovedredningssentralene. 

Direktoratet for 


og Petroleumstilsynet deltar i samarbeidet. 

RFGA-bedriftene, HRS, Direktoratet 

for brann- og eksplosjonsvern, nå 


og beredskap, og Luftforsvarets 

335-skvadron treffes en gang i året 

Den rammede virksomheten skal 

varsle resten av bedriftene gjennom 

et eget varslingssystem 

• 10.06.1992 bekreftet HRS at 

de ville dekke de ovennevnte 

funksjonene 

• Første RFGA- øvelsen ble avholdt 

11. – 12. mai 1993 som en 

prosedyreøvelse 

• Vedtektene ble vedtatt i 30.03.1995 

• RFGAs hovedmål er: 

a) Kvalitetssikre assistanseavtalens 

funksjonsevne 

b) sikre erfaringsoverføring mellom 

aktørene 

c) forsterke fagmiljøet og nettverket 

Propanulykken på Lillestrøm i 2005. 

Foto: Odd Steinar Tøllefsen / 

Aftenposten / NTB scanpix 

FAKTA 

TOGKOLLISJON, LILLESTRØM STASJON 5. APRIL 2000 

Natt til 5. april 2000 kjørte et godstog på vei nordover fra Oslo inn i et stillestående godstog på Lillestrøm stasjon. Godstoget 

fra Oslo besto blant annet av to tankvogner, hver lastet med om lag 46 tonn kondensert propan. Som følge av kollisjonen 

oppstod det lekkasje og brann i propangassen som lakk ut av tankvognene. Det var fare for at vognene skulle revne og gassen 

eksplodere i en såkalt BLEVE (Boiling Liquid Expanding Vapor Explosion). 

Etter ulykkeskommisjonens vurdering ville en BLEVE ført til ekstreme konsekvenser i form av materielle ødeleggelser innenfor 

et område opp til 500 meter fra toget. Det kan heller ikke utelukkes at flere hundre personer ville omkommet, og at deler av 

Lillestrøm sentrum ville blitt lagt i ruiner. Brannvesenets nedkjøling av tankene forhindret mest sannsynlig et slikt scenario. 

Foruten å fremheve viktigheten av interkommunalt samarbeid, understreket kommisjonen at det var behov for tilpasset 

opplæringsopplegg for brannvesenene. www.regjeringen.no 

46 47 


Lederskap 

er viktig i innsats 

Karsten Schneider Eliasen, 

beredskapsleder ved Equinor 

Refining Danmark A/S. 

Foto: Equinor Refining 

Danmark A/S 

Å ha en strukturert beredskapsorganisasjon, 

hvor det ikke er tvil om hvem som leder en 

felles innsats, er meget viktig. Det sier Karsten 

Schneider Eliasen, beredskapsleder ved 

Equinor Refining Danmark A/S. 


Karsten Schneider Eliasen mener 

brannen i Buncefield, England er 

et godt eksempel på hvor viktig 

lederskap er. Innsatsen som 

gikk over flere dager, manglet 

lederskap den første tiden, og 

var derfor kaotisk. Etterhvert ble 

ledelse opprettet og ressursene 

fant hverandre, noe Eliasen 

trekker frem som meget viktig. 

Foto: Martin Powell 

- Den store brede viten om RFGA er viktig, 

både ved utveksling av erfaring og læring 

fra tidligere hendelser. Etter min mening, 

er den største gevinst ved RFGA muligheten 

for å kunne trekke på spesifikk viten og 

kompetanse ved behov for støtte og rådgivning. 

Det er meget viktig at nødetater i 

hele Norge blir kjent med RFGA-ressursene 

så de kan benytte materiell og rådgivning, sier 

Karsten Schneider Eliasen, beredskapsleder 

ved Equinor Refining Danmark A/S. 

BRANNVESENET BER EQUINOR OM 

ASSISTANSE 

Han forteller at i Danmark har det vært 

to store branner de siste par årene. En i 

Fredericia og en i Kalundborg. I Fredericia 

kollapset en tank med palmeolje. På Kalundborg 

havn brant en fabrikk (AVISTA OIL, 

Oliegenbrug) helt ned. Ved begge brannene 

ble Equinor raffineriet i Kalundborg (ERD) 

anmodet om å støtte med materiell. Equinor 

støttet med brannbil og skum. 

- Vestsjællands brandvæsen (VSBV) har 

anmodet ERD, om å bruke kollega Kim Lund 

Jørgensen og meg innenfor VSBV`s operasjonsområde, 

ved behov for vår kompetanse. 

Denne anmodningen har ERD etterkommet. 

Det er jo litt i samme stil som RFGA, hvor 

ressurspersoner med den rette kompetansen 

benyttes, understreker Eliasen. 

RESSURSENE MÅ KOORDINERES 

Eliasen forklarer at Buncefield-brannen ble 

diskutert i RFGA etter hendelsen. 

- Utover selve katastrofen, var det mye å lære 

av denne hendelsen. Til å starte med var 

det ikke koordinert et samarbeid mellom de 

mange beredskapsressursene, som deltok 

i slukningsinnsatsen. Først langt inn i hendelsen, 

ble det formelt utpekt en felles leder, 

som koordinerte innsatsen. En annen lærdom 

var deres bruk, eller rettere sagt misbruk av 

skum. Det var besluttet i EU at alt skum med 

PFOS ikke måtte benyttes, og skulle fases 

ut innen 2010. Det meste skum med PFOS 

i hele England ble samlet og brukt ved 

Buncefild- hendelsen, noe som etterpå 

utløste en miljøhendelse, sier Eliasen. 

Det amerikanske systemet, Incident 

Command System (ICS) benyttes i international 

felles innsatser. Dette sikrer at alle 

aktører under en hendelse er koordinert, 

informerer Eliasen. 

48 49 


Deler de dårlige 

historiene 

Jan-Petter Fossum, direktør for HMSK i Yara 

International ASA og styremedlem i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon mener det er viktig å dele 

historiene om når det går galt. 


Foto: Yara International ASA. 

Jan-Petter Fossum, HMSK direktør, Yara International ASA og styremedlem i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon deltar i både en 

europeisk og en internasjonal medlemsorganisasjon for gjødselprodusenter som oppfordres til å dele det som går galt slik at andre 

lærer og kan unngå feilene. Foto: Yara International ASA, Bernhard Stormyr 

Jan Petter Fossum mener å dele de 

uønskede hendelsene bidrar til å sikre 

helse og sikkerhet for Yaras ansatte verden 

over. Bildet er fra toppen av prilletårnet 

ved Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, 

Norge. Foto: Yara International ASA, 

Arne Oksvik 

- Hvorfor skjedde det? Hvordan 

skjedde det? Det er viktig å snakke 

om årsakene til at alt ikke går som 

planlagt, sier Jan-Petter Fossum 

som er direktør for Helse, Miljø, 

Sikkerhet og Kvalitet i Yara International 

ASA. 

Yara deltar flere ganger i året i netterk 

for gjødselprodusenter, European 

Fertilizer Association (FE) og International 

Fertilizer Association (IFA). 

Foraene snakker om de uønskede 

hendelsene. 

- Der fortelles ikke glansbildehistoriene. 

Det er ikke noe poeng 

i å dele det som bare går godt. 

Meningen er jo å dele det som gikk 

galt slik at andre kan slippe å gjøre 

de samme feilene, forklarer Fossum. 

DELING FREMMER HELSE OG 

SIKKERHET 

Han har også tilgang til FE og IFA 

databaser der de uønskede hendelsene 

registreres og kan leses av 

medlemmene. 

- Det er jo ikke alle medlemmer 

som deler like mye. Yara er en av 

foregangsvirksomhetene for å dele 

erfaringer innen sikkerhet. På dette 

området bør det ikke være forretningshemmeligheter. 

I disse foraene 

snakker vi om å dele erfaringer for å 

forhindre gjentagelse. Lavt nivå på 

uønskede hendelser bidrar også til 

å bygge renomméet til vår type industri, 

sikre gode og attraktive arbeidsplasser 

hvor medarbeiderne ikke 

usettes for fare understreker Fossum. 

Yara har over lang tid vært en pådriver 

i å utvikle gode bransjestandarder 

innen HMS. 

- Det er viktig å dele med andre, selv 

konkurrenter. Vi skal konkurrere 

selvsagt så det er mange forretningshemmeligheter. 

Men vi skal ikke 

holde tilbake informasjon som kan 

påvirke helse og sikkerhet, mener 

Fossum. 

MÅ FORTELLE OM 

PERSONSKADER 

Også internt i Yara deles informasjon 

om ulykker og alvorlige tilløp. Selv 

den aller minste personskade skal 

innrapporteres. Hver fredag orienteres 

konsernledelsen av lokale ledere 

om slike hendelser fra siste uke. 

- Hver leder som har hatt en personskade 

siste uken må forklare hva 

som skjedde til konsernledelsen. 

Mellom 15-20 personer deltar på 

disse telefonmøtene. Med 17.000 

ansatte globalt er det klart at det skjer 

ting. Det kan være fra et lite kutt i en 

finger til alvorlige ulykker, forklarer 

Fossum. 

- Dette kan jo føles litt ubehagelig for 

den lokale ledelsen. Men den åpne 

måten vi gjør det på, har ikke medført 

at det underrapporteres hendelser. 

Det bidrar heller til å skape en kultur 

der man søker å dele og forstå. Bare 

da makter vi å gjøre det bedre. Vi må 

forstå hva vi gjør feil, understreker 

Fossum. 

De siste ti årene har antallet ulykker 

gått ned med 75 prosent. Skadetallene 

i Yara er 1/6 av det som er i 

norsk industri, opplyser Fossum. Han 

mener nøkkelen er måten firmaet 

jobber på og verktøyene som brukes. 

- Standardiserte arbeidsmetoder, 

synlig sikkerhetsledelse og engasjerte 

medarbeidere er nøkkelord. 

Vi analyserer risikoene og spør oss 

hvordan har vi det hjemme hos oss? 

Da mener jeg internt på arbeidsplassene 

våre. Vi må ha orden i egne 

saker, sier Fossum. 

FAKTA 

International Fertilizer Association (IFA): 

476 medlemmer fra 67 land, 45 prosent 

av medlemmene er fra utviklingsland 

Fertilizers Europe (FE): 

17 medlemsbedrifter fra Europa 

Nettside: fertilizerseurope.com 

50 51

Sikkerhet 2019 3_Kontakt hverandre

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?