Fantastiske Tallinn 1

Xtras
reisetips:
Estland
Fantastiske
Tallinn
Få steder i verden har utviklingen
skjedd så raskt
som i Estland.
Tekst og foto: Jan-Erik Løken
Fra å være et land som lignet mer på Norge
i 1952 når vi skrev 1992, til i dag å være
et svært moderne samfunn hvor suksessfylle
IT-bedrifter og en stadig økende turisme
er sentrale stikkord. Det er etter
hvert ganske mange nordmenn og skandinaver
som har besøkt republikken Estlands
hovedstad.
Tallinn er med sine i underkant
500.000 innbyggere en relativt liten storby,
ikke så uoverkommelig å ta seg til
rette i med andre ord.
Tallinn er en spennende by som fremstår
som en god blanding av gammelt og
nytt. Her er middelalderen og rennesansen
i stor grad inntakt bak de tykke bymurene
som omkranser store deler av
Vanalinn (Gamlebyen). I de nyere delene
av sentrum finner man nå en spennende
blanding av høyhus i moderne glass og
metall, samt en del eksempler på mindre
vellykket sovjetisk arkitektur som Tallinn
ble tvangsforet med under den rundt 50
år lange sovjetiske okkupasjonen av landet.
Vanalinn og Raekoja Plats
Det naturlige utgangspunktet for en
rundtur i Tallinns gamle bydeler er Raekoja
plats (Rådhusplassen).
Selve rådhuset som på estisk heter Raekoda
kunne i 2004 feire 600 års jubileum.
Det ble bygd i 1404 og er det eneste
intakte rådhus i Nord-Europa i gotisk stil.
På rådhusplassen finner man også verdens
eldste apotek i kontinuerlig drift fra
1422. Det er absolutt verd å få med seg et
besøk her om man har behov for medisiner
eller ei.
I de nedre delene av gamlebyen finner
mann St. Olavs kirken som på estisk heter
Oleviste kiirik. Dette er en kirke med en
spennende historie. Det høye tårnet gjorde
tidligere kirken til verdens høyeste
med sine 159 meter, men kirken er i dag
kun 123,7 meter høy. Tar man seg en tur
opp i kirketårnet er det mulig å vandre
rundt utendørs for dem som ikke lider av
høydeskrekk. Det er utvilsomt en stor
opplevelse.
Kirken ble nevnt i skriftlige kilder allerede
i 1267 og har vært utsatt for en
rekke branner, blant annet i
1433,1625,1820 og 1931. Etter brannene
ble tårnet bygget høyere for hver gang,
men lynnedslag utgjorde en stor trussel
for kirken, så da den ble bygd opp på ny i
mellomkrigstiden etter brannen i 1931 ble
tårnet redusert til 138 meter, og som
nevnt er kirken i dag knapt 124 meter
høy.
Kirken ble opprinnelig bygd som en katolsk
kirke til minne om den norske helgenen
og kongen St. Olav (Olav den Hellige).
Etter reformasjonen ble den luthersk,
men ble stengt for gudstjenester
under Sovjetregimet. I dag tjener den som
forsamlingslokale for en metodistmenighet,
men også baptistene får bruke kirken.
Senest i 2005 var det dessuten katolsk
messe der i anledning av innsettelsen
av en ny katolsk biskop i Estland. Den
katolske kirken i Tallinn var nemlig for
liten til å huse det store oppbudet av gjester
som en slik begivenhet sørger for. I
forbindelse med de mange brannene har
selvsagt mye av det opprinnelige interiøret
gått tapt. Men fremdeles kan man
glede seg over de vakre glassmaleriene fra
1800 og 1900-tallet. Kirken har dessuten
vakre lysekroner fra 1700-tallet og et flott
kapell fra 1500-tallet. Kapellet omtales
både som Mariakapellet og Bremerkapellet
noe som henspeiler på den tyske historien
til Tallinn.
Gammelt og nytt
Like bortenfor Oleviste kiirik finner man
det største forsvarstårnet i bymuren
rundt Tallinn. Tårnet er best kjent under
navnet Paks Margaret som betyr «Tykke
Margaret» på norsk. Spaserer du ut gjennom
porten her er du ute av gamlebyen og
krysser du trikkeskinnene og går mot
Statoilstasjonen er du snart nede ved havnen
og den store byhallen (Linnahall).
Denne var ferdig bygd i 1980 i forbindelse
med de olympiske leker i Moskva. Alle
øvelser i seiling foregikk den gang i Tallinn.
Byhallen ble opprinnelig kalt
«Lenins kultur og sportspalass», og er et
av de beste eksemplene på god arkitektur
fra Sovjetperioden.
Hallen inneholder blant annet en stor
isbane for kunstløp, bowlinghall og kafé.
Utvendig minner bygningen om en meksikansk
pyramide eller babylonsk arkitektur.
Et lignende – og det også et vellykket
– eksempel på arkitektur fra Sovjetperioden,
er det estiske nasjonalbiblioteket fra
1982. Dette ble bygd som et tempel for
bøker, og ser i likhet med byhallen også ut
som en pyramidelignende struktur. Nasjonalbiblioteket
ligger på Tönismägi like
utenfor bymurene til gamlebyen, vis a vis
St. Karls kirken (Kaarli kirik) fra 1882,
som er bygget i ny-romansk stil. Kirken
har æren av å ha Estlands største orgel, og
er et godt eksempel på en bygning i limstein
som er en av Estlands viktigste naturresurser.
Toompea
Den øvre delen av Tallinns gamleby heter
Toompea noe som egentlig direkte oversatt
fra estisk ville bety «Dom hode», men
som betyr «Domhøyden» ettersom det er
her Domkirken er plassert. Her er også
maktens område. Mens de nedre delene
av Tallinn var forbeholdt kjøpmenn og
håndverkere i middeladeren var Toompea
sin egen verden for de som styrte og stelte.
Her finner man i dag parlamentet «Riigikogu»
i slottet Toompealoss som i 7 århundrer
huset utenlandske maktutøvere
over Tallinn og Estland. I et av hjørnene
til slottet finner man det karakteriske
tårnet «Pikk Hermann» som betyr Lange
Hermann. Her ble Estlands vakre trikolor
igjen heist 24.02.1989 etter mange års
flagging med det forhatte flagget til den
estiske sovjetrepublikken.
Ortodoks katedral
Vis a vis Parlamentet finner man den
store og prangende russiske ortodokse
katedralen «Aleksander Nevskij» som er
kjent for sine vakre løkkupler og flotte
ikonostas. Den er stort sett alltid åpen, og
er populær blant turistene. Men en god
del estere har nok et noe ambivalent forhold
til denne russiske maktdemonstrasjonen
10 meter fra det estiske parlamentet.
Den ble oppført mot slutten av 1800-
tallet som var en tidsperiode hvor russerne
gjorde mye for å russifisere esterne
og andre folkeslag i Tsarrussland. Aleksander
Nevskij som katedralen er oppkalt
etter var en russisk storfyrste, som blant
annet beseiret en skandinavisk hær på
1200-tallet. I St. Petersburg er hovedgaten
Alexander Nevskij Prospekt oppkalt
etter samme storfyrste.
Et lite steinkast fra den russiske katedralen
finner vi esternes egen lutherske
domkirke som er nevnt i nedtegnelser så
langt tilbake som 1233. Den nåværende
kirkebygningen stammer dog fra 1433 og
ble bygd som en katolsk kirke. Inne i kirken
kan man se mange store våpenskjold
tilhørende svenske og tyske adelsfamilier
som var bosatt i Estland. Alteret som er
laget av tre er i barokk stil og svært forseggjort.
Kirken er stort sett alltid åpen
og det er tilbud om guiding.
Fra Toompea er det flere flotte utsiktspunkter
hvor man kan ta gode bilder av
Tallinn, og man får et fint overblikk over
byen som har vært en del av UNESCOS
verdensarv siden 1997. Her er det også
flere gode fortauskafeer hvor man kan
hvile beina litt. Den brosteinbelagte gamlebyen
kan være nokså slitsom å vandre
timevis i.
Kadriorg – slott og park
Avslutningsvis er det verdt å skrive litt om
en del av Tallinn som en del turister overser.
Slottet Kadriorg er omkranset av en
vakker park på 100 hektar. Det er her Tallinns
innbyggere drar for å promenere og
å ta seg en tur ute i det grønne på varme
sommerdager. Vakrest er parken når kirsebærtrærne
og kastanjene
blomster om våren,
Katedral: Akeksander Nevskij katedral.
Shopping: Det er ofte markeder i Tallin. Søte fristelser: Byens kafeer har mye godt. Svinaktig godt: Og noe for enhver smak...
10 Onsdag 4. februar 2009
Onsdag 4. februar 2009 11