Med lykti i hand · Garborg som diktar og tenkjar
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.) ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida. «MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege
impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande
forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er
større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore
etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i
hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over
både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
med <strong>lykti</strong> i <strong>hand</strong><br />
Kort <strong>og</strong> godt: Arne <strong>Garborg</strong> lever ikkje berre i språk- <strong>og</strong> litteraturhistoria<br />
vår, men i dei sær-norske kulturmønstra <strong>som</strong> han var fødselshjelpar for.<br />
Men det finst sider ved <strong>Garborg</strong>s innsats <strong>som</strong> har vore etter måten lite<br />
påakta: Ei av desse sidene er <strong>tenkjar</strong>en, den <strong>Garborg</strong> <strong>som</strong> Ivar Mortensson-Egnund<br />
i minnetala si mintest <strong>som</strong> ein mann «med <strong>lykti</strong> i <strong>hand</strong>», på<br />
evig leiting «etter upphavsbrunnen <strong>og</strong> årsakskrafti». Egnund tala òg om<br />
<strong>Garborg</strong>s «gode engel» – <strong>som</strong> lova <strong>Garborg</strong> å få «byggje bru» til framtida<br />
med tankane sine. Vi <strong>som</strong> står bak denne boka, tar vårt utgangspunkt i<br />
at engelen heldt lovnaden sin! Tenkjaren <strong>Garborg</strong> var viktig for si samtid,<br />
men dette aspektet ved forfattarskapen hans er i dei siste generasjonane<br />
blitt trengt til sides av <strong>diktar</strong>en <strong>og</strong> språkmannen. Vi meiner at han har<br />
ein bodskap nettopp til vår fleirkulturelle tid: Ingen sanningar er<br />
sjølvsagde lenger; vi tar imot tankeimpulsar frå alle verdshjørne heile<br />
tida, <strong>og</strong> vi må difor, <strong>som</strong> <strong>Garborg</strong>, tenkje sjølve. Då blir det viktig at han<br />
gjør oss medvitne om vår eigen tradisjon, <strong>som</strong> han kritiserer, samtidig<br />
<strong>som</strong> han er eit føredømme for oss med sin vilje til dial<strong>og</strong> med det<br />
framande.<br />
Difor er den første <strong>og</strong> største bolken av denne boka vigd til «<strong>Garborg</strong> på<br />
leiting». Gudleiv Bø skriv om individualisme, kollektivisme <strong>og</strong> kristen<br />
humanisme hos Arne <strong>Garborg</strong>. Han tar utgangspunkt i <strong>Garborg</strong>s<br />
reaksjonar på Ibsen, Kierkegaard, Nietzsche <strong>og</strong> Tolstoj, <strong>og</strong> analyserer<br />
deretter dei religiøse skriftene med særleg fokus på utviklinga hans mellom<br />
«Troen paa Livet» (1895) <strong>og</strong> Den burtkomne Faderen (1899). Til slutt<br />
blir perspektivet utvida til <strong>Garborg</strong>s utopi om ein alternativ modernitet,<br />
inspirert av norsk slektstradisjon, Bibelen <strong>og</strong> Henry George.<br />
Det djupe eksistensielle alvoret følgde <strong>Garborg</strong> heile livet. Jan Inge<br />
Sørbø koblar dette alvoret til den åndelege uroa, <strong>og</strong> viser at det <strong>som</strong> bind<br />
dei to saman, er <strong>Garborg</strong>s redsle for helvete. <strong>Garborg</strong>s søken dreier seg<br />
heile livet om kva <strong>som</strong> er sant i objektiv forstand, <strong>og</strong> dermed sant for alle.<br />
Alvoret i å fare vill hadde <strong>Garborg</strong> lært noko om i oppveksten. Det<br />
kunne i bokstaveleg forstand «føre til Helvede». I denne artikkelen<br />
8
Change language