Med lykti i hand · Garborg som diktar og tenkjar
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.) ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida. «MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege
impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande
forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er
større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore
etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i
hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over
både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
med <strong>lykti</strong> i <strong>hand</strong><br />
innan teosofi <strong>og</strong> antroposofi <strong>og</strong> var vel innlesen på mykje av den aktuelle<br />
litteraturen. Han var tydeleg skeptisk, men aksepterte ein karakteristikk<br />
<strong>som</strong> vennen <strong>og</strong> antroposofen Ivar Mortensson-Egnund gav han: «(…)<br />
religiøs er eg vel på min måte, um eg ingen ‹Religion› hev».<br />
Tor Obrestad bygger på sin store kompetanse <strong>som</strong> <strong>Garborg</strong>-bi<strong>og</strong>raf<br />
når han i sin oversiktlege artikkel skisserer <strong>Garborg</strong>s veg mot verket Jesus<br />
Messias, verket <strong>som</strong> i følge Obrestad rommar den innsikta <strong>Garborg</strong> søkte,<br />
<strong>og</strong> den sjelefreden han lengta etter. Vegen var lang <strong>og</strong> hard, for <strong>Garborg</strong><br />
søkte over alt der det kunne finnast meining. Men målet var heile livet<br />
det same: å forstå kristendommens eigentlege vesen, <strong>og</strong> å vinne åndeleg<br />
fridom. Dermed går Obrestad på tvers av sin eigen <strong>Garborg</strong>-bi<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong><br />
andre <strong>Garborg</strong>-forskarar sine synspunkt når han her argumenterer for at<br />
forfattaren mot slutten av livet faktisk fann eit livssyn han kunne kvile i.<br />
Arne <strong>Garborg</strong> såg på Noreg <strong>som</strong> «to nasjonar». Men innsatsen hans <strong>som</strong><br />
<strong>diktar</strong>, språkmann <strong>og</strong> journalist har sikra han klassikarstatus i båe<br />
nasjonane – <strong>og</strong>så den store nasjonen – den <strong>som</strong> vel pensum for alle ungdommar<br />
i landet. Den andre bolken i boka vår <strong>hand</strong>lar om <strong>Garborg</strong> i<br />
skolen – kva posisjon han har – <strong>og</strong> korleis ein kunne fornye bruken av<br />
diktinga <strong>og</strong> tankane hans. Norunn Askeland skriv om <strong>Garborg</strong>s plass i<br />
lærebøker i norsk i ungdomsskolen <strong>og</strong> vidaregåande skole dei siste tjue<br />
åra. Ho dokumenterer at <strong>Garborg</strong>s posisjon i norskfaget er raskt fallande,<br />
kanskje på grunn av bortfall av godkjenningsordninga for lærebøker,<br />
men truleg <strong>og</strong>så fordi lærebokforfattarar <strong>og</strong> antol<strong>og</strong>iredaktørar ikkje nyttar<br />
høvet til å framheve den internasjonale <strong>Garborg</strong> <strong>og</strong> <strong>tenkjar</strong>en <strong>Garborg</strong>.<br />
På bakgrunn av dette skisserer ho nokre nye typar <strong>Garborg</strong>-tekstar<br />
for skolen, <strong>og</strong> nokre nye bruksmåtar.<br />
Geir Winje peiker på parallellen mellom <strong>Garborg</strong>s haldning til<br />
religiøsitet <strong>og</strong> det nye rle-faget i norsk skole (religion, livssyn, etikk).<br />
<strong>Med</strong> sine omsettingar av urgammal indisk poesi, med si opne haldning<br />
til okkultistiske straumdrag i samtida, med sine kunnskapar om kristen<br />
tradisjon, <strong>og</strong> med si vektlegging av ein universell moral, opnar Arne<br />
10
Change language