03.01.2020 Views

Med lykti i hand · Garborg som diktar og tenkjar

Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.) ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida. «MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.

Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege
impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande
forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er
større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore
etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i
hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over
både mennesket og forfattaren Arne Garborg.

SHOW MORE
SHOW LESS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

med <strong>lykti</strong> i <strong>hand</strong><br />

retorikarar <strong>og</strong> idehistorikarar. Den siste bolken vår presenterer nokre<br />

døme. Øyvind Bakke Haaland viser at romanen Fred er ein roman om<br />

pietismen i Noreg. Og fordi pietismen er eit moderne fenomen, fødd av<br />

den moderne individualismens sjølvfokusering, blir Fred eit framhald av<br />

«dekadanseromanen» Trætte Mænd. <strong>Med</strong>an Trætte Mænd <strong>hand</strong>lar om<br />

Kristiania-intelligensiaens frustrasjonar, fortel Fred om ein folkeleg<br />

dekadanse der den jordiske røyndommen misser sitt verde bak eit kaos<br />

av himmellengt <strong>og</strong> helvetesangst.<br />

Det overordna grepet i Eldrid Lunden sitt essay er at det <strong>som</strong> framfor<br />

noko kjenneteiknar <strong>Garborg</strong>s forfattarskap, er «sekulær d<strong>og</strong>mekritikk».<br />

Dette inneber at han alt omkring 1880 nærmar seg modernismen, <strong>som</strong><br />

jo ønskjer å framstå <strong>som</strong> antid<strong>og</strong>matisk. Fokus blir då ikkje poetol<strong>og</strong>iske<br />

«-ismar», «det nasjonale», «religionen», «forfattar-personlegdommen»<br />

osv., men alle desse – <strong>som</strong> delar av ein heilskap. Analysar av Trætte Mænd,<br />

Fred, Haugtussa <strong>og</strong> Læraren blir «fire variasjonar» over denne hypotesen.<br />

Som forfattar var <strong>Garborg</strong> retorisk medviten, ikkje minst i sakprosa<br />

<strong>og</strong> i brev, der han på ulike måtar kunne ha ein språkleg <strong>og</strong> tekstleg leik<br />

gåande med lesaren. Dette blir synleg gjennom Sveinung Times retoriske<br />

analyse av det kjende sjølvbi<strong>og</strong>rafiske brevet <strong>som</strong> <strong>Garborg</strong> skreiv til litteraturhistorikaren<br />

Gerhard Gran 20. Juli, 1896. Time viser her korleis<br />

<strong>Garborg</strong> på ein til dels sjølvironisk måte konstruerer livslinja si i skrift i<br />

fleire vendingar. Han viser <strong>og</strong>så korleis dei to lause trådane i <strong>Garborg</strong>s<br />

liv, det religiøse <strong>og</strong> det nasjonale, etter kvart samlar seg til det Time kallar<br />

«ein livstråd».<br />

Boka er blitt gitt ut med støtte frå Fritt Ord, Kulturrådet <strong>og</strong> R<strong>og</strong>aland<br />

fylkeskommune. Redaktørane takkar for støtta, <strong>og</strong> håpar at boka kan<br />

bidra til å kaste nytt lys over ein av dei mest markante <strong>diktar</strong>ane <strong>og</strong> <strong>tenkjar</strong>ane<br />

i Noreg.<br />

Oslo, 25. januar 2011<br />

eskil skjeldal, gudleiv bø <strong>og</strong> norunn askeland

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!