Med lykti i hand · Garborg som diktar og tenkjar
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.) ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida. «MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege
impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande
forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er
større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore
etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i
hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over
både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
ø | arne garborg <strong>og</strong> individualismen<br />
virkelighedsalvor» (b. 10:76). Og så kjem Henrik Ibsen «<strong>og</strong> digter hele<br />
Søren Kierkegaard, med hud <strong>og</strong> hår, med alt hans fortvivlede alvor, lyslevende<br />
om i et storartet poesibillede (…) Dette poesibillede var Brand.<br />
Brand er ideelt, hvad Kierkegaard vilde, at tidens mand skulle være<br />
virkelig . (…) Den absolut ethiske fordring er omsat i æsthetik (…) Hans<br />
krav er digtet ind i livet i stedet for at leves derind.» (b. 10:76–77.)<br />
Kva tyder omgrepet estetikk her? Simpelthen at «livskravet» er blitt til<br />
diktekunst i staden for levd liv? Eit stykke på veg kan det sjå slik ut:<br />
Brand-figuren har drag av «sentimental romanhelt-ideal»; viljeskravet<br />
hans er «et vild<strong>som</strong>t poetisk sværmeri». Men eg trur at <strong>Garborg</strong> legg noe<br />
meir i uttrykket. Han brukar ordet estetisk om ein måte å leve livet sitt på<br />
– slik Kierkegaard gjør når han skisserer sine tre «stadier» – det estetiske,<br />
det etiske <strong>og</strong> det religiøse. For Kierkegaard er det estetiske stadiet nærmast<br />
det same <strong>som</strong> å halde seg ironisk distansert til alt <strong>og</strong> alle, slik «Johannes<br />
Forføreren» i Enten–Eller nyt å sjarmere kvinner i senk før han ignorerer<br />
dei igjen. Det er unekteleg overraskande at <strong>Garborg</strong> karakteriserer den<br />
alvorlege <strong>og</strong> sterkt religiøse presten Brand <strong>som</strong> ein slags estetikar! For at<br />
dette skal gi meining, må <strong>Garborg</strong> her vri Kierkegaards «estetiske<br />
stadium» til i <strong>og</strong> for seg å kunne romme eit oppriktig livsalvor, men dette<br />
alvoret rettar seg ikkje utetter mot nesten, bare innetter – mot det eigne<br />
subjektet. <strong>Garborg</strong> illustrerer poenget sitt med å peike på at Brand ikkje<br />
vil noe bestemt – «der er egentlig ikke n<strong>og</strong>et, <strong>som</strong> han vil, han vil intet<br />
bestemt; han vil blot dette blå, poetisk almindelige: han vil ‹ville› (…)<br />
Den virkelige viljekarakter (…) sætter sig bestemte opgaver <strong>og</strong> bærer dem<br />
frem.» (b. 10:78.) Det må vere dette <strong>som</strong> er estetisk livshaldning for<br />
<strong>Garborg</strong> – sjølvsuggesjon i staden for arbeid for medmenneska.<br />
Ved første augnekast råkar denne kritikken bare Ibsens Brand. Men<br />
indirekte blir det <strong>og</strong>så ein kritikk av Kierkegaard. For det var ikkje bare<br />
<strong>Garborg</strong> <strong>som</strong> oppfatta Brand <strong>som</strong> inspirert av Kierkegaard; det var ei<br />
ålmenn oppfatning at det var slik. Francis Bull fortel at «Det var mange<br />
lesere av ‹Brand› <strong>som</strong> mente at at Kierkegaard måtte ha vært direkte modell<br />
for Brand-skikkelsen» (Bull 1960, b. iv,1:353). Edvard Beyer seier det slik:<br />
21
Change language