Med lykti i hand · Garborg som diktar og tenkjar
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.) ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida. «MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Eskil Skjeldal, Gudleiv Bø og Norunn Askeland (red.)
ARNE GARBORG var eit prisme for mange av dei intellektuelle og åndelege
impulsane som trefte Noreg på 1880- og 90-talet. Dette gjer han til ein spennande
forfattar, vanskeleg å putte i éin bås, og bidraget hans til kulturhistoria vår er
større enn dei skjønnlitterære tekstane. Arven etter han har sider som har vore
etter måten lite påakta: Ei av desse sidene er tenkjaren, Garborg «med lykti i
hand», med tankar som skulle vise seg å byggje bru til framtida.
«MED LYKTI I HAND» – GARBORG SOM DIKTAR OG TENKJAR kastar lys over
både mennesket og forfattaren Arne Garborg.
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
med <strong>lykti</strong> i <strong>hand</strong><br />
I tallrike enkeltheter <strong>og</strong> hele problematikken faller slektskapen med<br />
Søren Kierkegaard sterkt i øynene. Om Ibsen selv sa at han hadde lest<br />
lite av ham <strong>og</strong> forstått enda mindre, så lå tankene i luften. Dessuten<br />
var begge de Brand-modeller Ibsen selv har nevnt [Chstistopher<br />
Bruun <strong>og</strong> Gustav Adolf Lammers] sterkt påvirket av Kierkegaard.<br />
(Beyer 1975:264.)<br />
Det er neppe tvil om at dei fleste lesarar <strong>og</strong> teatergjengarar tok det for<br />
gitt at Brand gjennomgåande opererte på Kierkegaards religiøse stadium.<br />
Når vi då oppfattar avvisinga av Brand <strong>som</strong> Kierkegaard-kritikk, blir det<br />
eit verkeleg susande svingslag. For viss den lidenskapeleg truande Brand<br />
er ein estetikar, då inneber det at <strong>Garborg</strong> avviser Kierkegaards religiøse<br />
stadium <strong>som</strong> estetikk – Kierkegaards lidenskapelege tru blir ekstatisk<br />
sjølvsuggesjon. Det blir ingen avgjørande skilnad på det estetiske <strong>og</strong> det<br />
religiøse stadiet; jamvel om det første blir oppfatta <strong>som</strong> sekulært <strong>og</strong><br />
amoralsk <strong>og</strong> det andre <strong>som</strong> himmelvendt <strong>og</strong> eit føredømme for alle, så<br />
er dei i røynda to sider av samme sak: Det er to ulike former for massasje<br />
av sinn <strong>og</strong> kjensler.<br />
Og kanskje var det endå fleire lag her: For det første altså ein<br />
indirekte kritikk av Kierkegaard bak Brand-kritikken. Og for det andre<br />
var det truleg bak Kierkegaard-kritikken ein indirekte kritikk av norsk<br />
vekkings-kristendom. For Kierkegaard var viktig for den lågkyrkjelege<br />
vekkingskristendommen i siste helvta av 1800-talet. (Rasmussen<br />
2002:191–200.) «Dei vakte» i Norge var rett nok meir ortodokse når det<br />
galdt visse gamle lutherske konfesjonskrav enn Kierkegaard var. Men<br />
dei henta støtte hos han i striden mot det moderne naturvitskaplege<br />
verdsbildet, <strong>som</strong> tok til å gjøre seg gjeldande for alvor i nettopp denne<br />
perioden. Kan hende den viktigaste debatten innan den intellektuelle<br />
eliten i Norge i desse tiåra galdt nettopp dette: Kva status skulle<br />
naturvitskaplege metodar, rasjonalisme <strong>og</strong> positivisme ha i freistnadene<br />
på å forstå den ytre verda, <strong>og</strong> kva status skulle tradisjonelle førestillingar<br />
om åndelege krefter bak den ytre naturen ha? I dette spørsmålet var<br />
22
Change language