Unikum februar 2020
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
For those not-in-the-know, it is a needlessly complicated
machine meant to accomplish a simple task.
Imagine setting up a ridiculously long line of domino
bricks to push a button, except the bricks of dominoes
are, like, things falling, balls rolling, stuff burning etc.
That’s basically what I accidentally
did to myself and my apartment.
From now on, I shall make sure to booby-trap
any place where I live when it’s time to clean,
and I recommend doing the same.
Imagine placing an opened bottle of salsa in
front of the shower, so that you’ll accidentally
make it fall when you step out (or in).
Fuck, now you’ve got a mess on the floor
that you need to clean.
And because you stepped in it, walking to get your
cleaning supplies (which you’ve wisely placed in
the opposite end of your house/apartment), you’ve
now made sure you have to clean even MORE floors
while you’re at it. And then you remember you’ve
placed the soap in another end of your domicile,
and just to be safe, you’ve placed a small (plastic)
bowl of even MOAHR salsa above the door behind
which you keep it. Which your cat steps in,
of course, and when you chase her away, you’ve
now made sure there’s salsa on all the floors, on
the couch, and probably on the kitchen countertop
and some of your forgotten, dirty dishes too!
And thus, you’ve FORCED yourself
to clean. BRILLIANT!
PS. Lazy people should probably not attempt this,
as you’ll just end up with rotten salsa everywhere.
Written by Emil Olai
FILM OG TV ER FOR IDIOTER
For alminnelige sinn er film og TV-serier
en flukt fra livets iboende tragiske natur.
Men ikke for meg. Film er nemlig meningsløst
og jeg kan bevise det vitenskapelig.
Liker du film? Slapper du av til en TV-serie på NETflix
eller Hulu.com fra tid til annen? HAHAHA! Jeg kan til dels
misunne din naivitet, men jeg respekterer deg ikke. Les
videre og få illusjonenene knust. Du er herved advard.
Film er ikke på ekte. Du vet det innerst inne, men du
fortrenger det. Det er bare en gjeng med skuespillere
som later som noe skjer. Du bryr deg bare fordi pattedyrhjernen
ikke kan skille mellom film og virkelighet.
Hvis jeg, en intellektuell, blir utsatt for en film, tv-serie eller
for den saks skyld et teaterstykke, forteller min prefrontale
korteks meg alt jeg trenger å vite: det har ingenting å si om
Batman klarer å stoppe Joker i filmen; ingen av de eksisterer
og derfor har det ingen konsekvenser i det virkelige liv.
Med litt lavere IQ ville jeg trolig kost meg, men intellektet
mitt hindrer meg. Mens familien storkoser seg på kino,
sitter jeg, en intellektuell og fnyser av sauefolkets ritualer.
«Gi dem brød og sirkus, og de vil aldri gjøre opprør»
sa den romerske poeten Juvenal. Like sant i
dag som i går. Film, tv og teater er for idioter.
Man skulle tro det var åpenbart, men vi lever dessverre i en
verden hvor folk frykter sannheten som døden. Når jeg prøver
å forklare folk enkle konsepter som dette; på fester, dater
eller andre sosiale tilstelninger; forsvinner folk raskere enn
meg når jeg hører at det er kommet en ny «Richard Dawkins
murders christian with facts and logic»-video på YouTube.
Enten det, eller spør de: «er det ikke kjedelig å ikke like film,
tv eller teater?». Og det må jeg jo ærlig innrømme at det er.
Og det stopper ikke akkurat med film heller. Musikk er jo
bare en samling av arbitrære lyder blandet med stillhet.
Jeg liker egentlig ingen former for underholdning, og det
er klart det har ringvirkninger. Jeg har egentlig ingen nære
venner lenger, for det er umulig å finne på noe med dem.
Ei stund valgte jeg å drukne sorgene i alkohol, før det
gikk opp for meg at det bare er et kjemisk stoff som kan
fremprovosere positive følelser. For å maksimere serotonin,
og dopamin per krone, valgte jeg derfor å erstatte
alkoholen med heroin. Med tanke på at disse hormonene
er de eneste som egentlig gjør det lykkelig, er det også den
mest forsvarlige livsstilen hvis man bruker fornuft som
rettesnor. Sure, det er kanskje bare en kjemisk reaksjon i
hjernen, men jeg liker det veldig godt. Problemet er at nå
vet jeg ikke hvordan jeg skal slutte og jeg tjener ikke nok
på bloggen min til å finansiere heroinbruken. Jeg befinner
meg rett og slett i en ganske desperat situasjon. Husk at
du kan støtte fornuft.no ved å vippse til 902 35 908.
Tekst: Vegard Møller
FEBRUAR 2020 UNIKUM NR 2 35