Bibelen på slakk line

efremforlag

Undertittel: Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et balansert samspill fortsatt mulig?
En bok med ny tenkning for å forene bibelforskningen og forkynnelsen. I dette tar forfatter Raymond Lillevik utgangspunkt i kristologi og henologi (helhetssyn).
Kan tanken om at Gud fornedrer seg også i skriften, både i dens tilblivelse og fremtoning, være sann?
En fagbok skrevet med populærvitenskapelig penn. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

RAYMOND LILLEVIK

BIBELEN

PÅ SLAKK LINE

Bibelforskningen og kirkens

forkynnelse – er et balansert

samspill fortsatt mulig?

EFREM


Bibelen slakk line


Bibelen slakk line

Bibelforskningen og kirkens forkynnelse – er et

balansert samspill fortsatt mulig?

efrem forlag 2020


© : efrem Forlag AS 2020 | efremforlag.no

ISBN : 978-82-92922-61-3

Omslag : Øyvind Lerø grafisk design

Illustrasjon omslag : kristian leine lerø & øyvind Lerø

Satt i : adobe caslon pro 10/13

Papir : Munken print white

Trykk : Booksfactory, Polen

Forfatter har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

Boken er utgitt med støtte fra FBB – For Bibel og Bekjennelse.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med efrem forlag as er enhver eksemplarfremstilling

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er

hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for

rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Innhold

Forord ..........................................................................................9

Innledning ................................................................................. 11

DEL I

Bibelvitenskap, mentalitet og differens ....................................31

1 | Tilblivelse og tekstoverlevering .............................................33

2 | Kanonisering ........................................................................55

3 | Den hebraiske bibelen ..........................................................57

4 | Sen eller tidlig kristen kanon? ............................................. 59

5 | Troverdighet ........................................................................69

Forskningens troverdighet ..............................................69

Troverdighet i det annet tempels tid og oldkirken ..........83

Troverdighet i nyere tid ..................................................117

6 | Bibelens mening .................................................................. 137

7 | Snøball og merverdi ............................................................. 161

DEL II

Kristologisk tenkning om Bibel og virkelighet ...................... 187

8 | Jesu to naturer hos Luther og Hamann ...............................189

9 | Gud fornedrer seg selv ........................................................201

Virkeligheten som herlighet og ruiner ......................... 203

Bibelkritikk ................................................................... 217

10 | Hamann og Pannenberg ....................................................225


DEL III

Apofatisk og katafatisk bibellesning .......................................239

11 | Henologi .............................................................................241

12 | Motsetningenes sammenfall og kristen teologi ..................261

13 | Eksempler ..........................................................................291

Sigurd Odland og Peter Taylor Forsyth ........................295

Hallesby ....................................................................... 298

Wisløff/Seierstad-debatten ...........................................301

Inspirasjonen .................................................................305

Vadesteiner og differens ................................................ 313

Konklusjon | Åpenbaringen som korsteologi ......................... 331

Kilder .......................................................................................343

Navne- og stikkordregister........................................................ 375


«Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.»

Jesus Kristus


«bibelen slakk line»

Forord

Det heter at det krever en hel landsby for å oppdra et barn, og

for meg er det samme tilfellet med å skrive bøker. Det hjelper

også å få kniven strupen. Jeg kunne ikke bare feige ut, selv

om selvinnsikten og bokas ambisjoner ofte ikke var talefot, når

jeg vinteren 2016 hadde vært så heldig å motta en omfattende

økonomisk støtte til dette prosjektet fra Norsk faglitterær forfatter-

og oversetterforening (NFFO). Takk også til FBB, For Bibel

og Bekjennelse, for viktig publiseringsstøtte, og til Efrem forlag i

samarbeidet om dette og at de ønsket å utgi boken.

Knut Alfsvågs innsats som faglig konsulent i fire år har vært

uvurderlig. Han har ikke bare vært en god veileder i bibelsynsspørsmål,

men et rent oppkomme av innsikt om Hamann og

henologiske perspektiver i teologiske sammenhenger. Når det

gjelder perspektivene til Egil A. Wyller, hadde jeg vært nokså

hjelpeløs uten Tore Frost. Torleif Elgvin har vært en inspirerende

samtalepartner om bibelsynsspørsmål i flere år, og han har også

gjort en stor jobb med å kvalitetssikre stoffet om bibelforskningen

i denne boken. Sannelig utførte han ikke oppgaven som språklig

veileder også!

Takk også til Bernt Oftestad for hjelpen med de sentrale kirkehistoriske

aktørene innen bibelsynsspørsmålene, og Atle Søvik

for praktisk hjelp med å få oversikt over den religionsfilosofiske

debatten seminaret MF, juni 2016, spesielt angående Lorenz

Puntel. Takk også til Tomas Bokedal og Peter Olsen for gode innspill

og råd. Takk også til Kristen Videregående skole i Nordland

9


forord

for all velvilje til studiepermisjon. Campus Nesna ved Nord universitet

har stilt med vennlig gjestfrihet og bibliotekstjenester i en

vanskelig tid for institusjonen.

Boken tilegnes Margareth, Jakob, Kristoffer og Ole Martin;

dere er Guds velsignelse i livet mitt!

Du har blant oss din kirke

grunnfestet, Herre kjær;

Alt godt du ville virke

i menigheten her!

La her oss i ditt hus,

i troskap mot deg vandre,

og følge Ordets lys!

Petter Dass

10


«bibelen slakk line»

Innledning

Samme natt Jesus ble arrestert, ba han ifølge Johannesevangeliet

Gud passe disiplene med disse ordene: «Hellige dem i sannheten,

ditt ord er sannhet.» 1 I tradisjonell kristendom har «ditt ord»

vært knyttet til Bibelen, og i Norge har det i mange kirker vært vanlig

for prester og pastorer å starte sin søndagspreken med bønnen:

«Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.» Ordene

er altså blitt knyttet til lesingen av bibeltekster og forkynnelsen.

Nicholas Wolterstorff tar også utgangspunkt i denne liturgiske

praksisen i mange kirkesamfunn der man sier «slik lyder Herrens

ord» eller lignende til høytlesning av Bibelen, og han utforsker hva

det innebærer filosofisk at Gud snakker, i lys av Austins teori om

talehandlinger. 2 I følge GT åpenbarte Gud seg nemlig både personlig,

ved pakter, engler og individer, samt nedskrevne lover og i liturgi

og tilbedelse. 3 I NT omtales alt dette som Guds ord, samtidig som

1 Joh.17.17, Bibelen 2011.

2 Nicholas Wolterstorff, Divine discourse: Philosophical reflections on the claim that

God speaks (Cambridge: Cambridge University Press, 1995), 18.

3 Sylwie T. Raquel, «Authors or Preservers? Scribal Culture and the Theology

of Scriptures,» i Robert B. Stewart (red.), The Reliability of the New Testament:

Bart D. Ehrman & Daniel Wallace in Dialogoue (Minneapolis: Fortress Press,

2011), 173-186; 186, se note 46.

11


innledning

Guds åpenbaring er spesielt knyttet til Jesus. Svært tidlig fikk derfor

de nytestamentlige skriftenes Jesusbudskap en tilsvarende status

som Guds ord.

Men, for mange høres dette ikke bare tåpelig og naivt ut, men

muligens også farlig. Er det mulig å si noe slikt i dag, å tenke at

Bibelen er en sann, hellig og relevant bok? For ikke å snakke om

«Guds ord»? I moderne tid og i en sekularisert tidsalder med mange

livssyn side ved side er dette ikke innlysende, og i kristne sammenhenger

spriker svaret. Åste Dokka sier det slik:

Det finnes ingen uskyldig kristendom lenger. Alle som har studert

teologi har brukt år å lære om Bibelens tilblivelse, og vet at tekstene

er innbyrdes motstridende, inneholder historiske feil, har mange sene

tillegg til det som for oss er utilgjengelige grunnmanuskripter, og er

bærere av etikker vi vanskelig kan tilslutte oss i dag (… ) Vi er klar

over problemene. Antakelig er vi klar over flere problemer enn de fleste

ateister. Sjansene er store for at det er lite man kan si til en prest som

kan vippe henne teologisk av pinnen. Hun har alt tenkt tanken selv.

Vi er kanskje ikke så flinke til å formidle det til omverdenen, men

majoriteten av prester i Norge er opplyste mennesker som har vært

gjennom en akademisk og eksistensiell lutring som preger både troen

og forkynnelsen. Derfor føler vi oss som autonome religiøse subjekter.

Vår forstand eller vilje er ikke underlagt noen jordisk religiøs autoritet:

både kirkeledere, tradisjonen, dogmatikken og bibelordet oppleves som

størrelser vi kan forhandle med. 4

4 Åsta Dokka, «‘Liberal teologi’, hva nå? Troen starter et sted der argumentene

kommer til kort og noe annet begynner», i Minerva 2 2016, 19-23; 19. Dokkas

artikkeltittel bruker ikke liberal teologi i en teknisk eller historisk forstand,

men tilsynelatende den mer allmenne hentydningen av religiøs fleksibilitet og

frigjøring fra religiøs tro eller praksis. Se Scott W. Hahn og Benjamin Wiker,

Politicizing the Bible: The Roots of Historical Criticism and the Secularization of

Scripture 1300-1700, New York; The Crossroad Publishing Company, 2013, 7.

Selv vil jeg unngå å bruke ordene “liberal” og “konservativ” om mitt eget anliggende,

siden det kan tilsløre andre motsetninger.

12


«bibelen slakk line»

Dokka oppsummerer historien om moderne teologi slik: Ut fra det

man i dag tenker om Bibelens tilblivelse og framtoning, går teologen

og bibelleseren gjennom en lutring, hvor resultatet er at Bibelen

er en forhandlingspartner som andre jordiske religiøse autoriteter.

Hva som ligger i at Bibelen er en forhandlingspartner, er ikke helt

klart, men jeg forstår det blant annet slik at vurderinger av aktuelle

situasjoner veier tyngre enn det bibeltekstene sier. Det kan også

ha et aspekt av at menneskelig vurdering, individuelt eller i et gitt

felleskap, veier like mye eller mer enn disse tekstene. 5 Betoningen av

mennesket som autonome subjekter tyder det. Historisk sett har

endringene i etikk vært større enn i troslære i moderne tid. 6 Det kan

kanskje henge sammen med at det samlede presset har vært større

det etiske området enn trosforestillinger. Samtidig er det en

sammenheng mellom troslære og etikk, og nettopp tanken om Bibelen

som enten en guddommelig eller jordisk autoritet viser dette.

Men – bønnen Jesus ba, sier noe om Guds ord og sannhet som

ikke går lett overens med at Bibelen skulle være en forhandlingspartner.

Vi ser også at i kristen liturgi og tradisjonell forkynnelse

er bibeltekstene og konseptet Gud ord knyttet sammen. Kan man

gjøre en slik kobling hvis man har gått gjennom prosessen som

Dokka beskriver? Det Dokka nevner som «akademisk og eksistensiell

lutring» tror jeg er en helt riktig beskrivelse av en menneskelig

prosess dagens bibellesere kan oppleve, men jeg tror også den har et

mer åpent utfall enn det som kommer fram i sitatet. Eksempelvis

forteller Bart Ehrman for sin del at kunnskapen om Bibelens tilblivelse

i møte med lidelsen førte til at han forlot troen helt. Det han

beskriver som de bibelske mytene, ga ikke mening i møte med den

virkeligheten han opplevde. Når kunnskap om Bibelens tilblivelse

ikke korresponderer med hans forestilling om hva Guds ord skal

5 Torleiv Austad, Tolkning av kristen tro: Metodespørsmål i systematisk teologi

(Høyskoleforlaget 2008), 92.

6 Austad, Tolkning av kristen tro, 115.

13


innledning

være, må altså utsagnet «ditt ord er sannhet» være en løgn. 7 Likevel

er det også mange som forbinder det å elske Gud med det å

være lydhør mot bibelteksten. Dette kan tilsynelatende gjøres to

måter: Enten operer man med en annen informasjon om Bibelens

tilblivelse enn det Ehrman gjør, eller man har en annen forestilling

om hva Guds ord er for noe, slik Dokka representerer. Enten må

man droppe det vitenskapen sier om saken, eller man må akseptere

at Bibelen er som andre jordiske stemmer. I denne boken stiller

jeg spørsmål til dette valget: Er det slik at det vi vet om Bibelen,

virkelig tilsier at den er en jordisk autoritet vi kan forhandle med?

Én ting er at et slikt syn som kjent kolliderer med en tradisjonell

og økumenisk forestilling om Bibelens plass for troende, slik den

liturgisk praksis tilsier. En annen årsak til spørsmålet er at det reises

tvil om et slikt syn Bibel og teologi er særlig fruktbart i et

samfunnsperspektiv. Den ikke-troende filosofen Jürgen Habermas

etterlyste fra år 2000 de religiøse tradisjonene i den offentlige samtalen.

Han peker at et moderne samfunn som ønsker å styrke et

humant og demokratisk samfunn, må trekke veksler sin religiøse

arv, og han henviser til religionenes menighetsliv når det moderne

samfunn skal finne uttrykk for blant annet ‘mislykkede livsutkast,’

menneskeverd eller motivasjon for solidaritet. 8 Det Habermas sier,

kan oppfattes som uttrykk for at den moderne universitetsteologien

som Dokka referer til, i praksis ikke har noe særlig å bidra med i

den offentlige samtalen om verdiene i Europa og Vesten. 9 For Habermas

er såkalt post-metafysisk teologi ubrukelig, siden den ikke

7 Bart Ehrman, Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible

(and Why We Don’t Know About Them) (New York: HarperCollins, 2009), 277.

8 Habemas’ tanker om foholdet mellom religion og fornuft er de siste årene

særlig uttrykt i 2001, 2004 (Samtalen med Ratzinger), 2005 (verket Zwischen

Naturalismus und Religion), og 2008 (boken Ein Bewusstsein von dem, was fehlt),

se Michael Reder and Josef Schmidt, S.J., “Habermas and Religion”, in Jürgen

Habermas (et al.), An Awareness of What is Missing. Faith and Reason in a

Post-Secular Age. (Cambridge: Polity Press, 2010), 5-6.

9 Nicholas Adams, Habermas and Theology, Cambridge University Press (Cambridge,

2006), 154, 13, 191, 195.

14


«bibelen slakk line»

lenger er bundet til Bibel eller kirkelig tradisjon. Denne teologien

gjør faktisk tale om Gud overflødig. 10

Teologen Wolfhart Pannenberg er en av dem som har fokusert

forholdet mellom Bibelen og det kristne budskapet. Han

mente at spørsmålet om Bibelens autoritet og klarhet var selve

hovedproblemet innen protestantisk teologi helt siden opplysningstiden.

11 Det gammelprotestantiske synet om Skriftens primat

(sola Scriptura) basert Bibelens verbalinspirasjon (altså at hvert

ord er guddommelig inspirert og ufeilbarlig), klarhet og enhetlige

lære ble da avvist av opplysningstenkeres kritikk av Bibelens flertydighet,

selvmotsigelser, skriftenes forfattere og skriftenes preg av

sin samtid. 12 I tillegg vil andre føye til tvilen bibelfortellingens

historisitet samt moralske karakter. Alle disse elementene har preget

utviklingen av den såkalte historiske kritiske metoden innen

bibelforskning de siste 200 årene. Riktignok vil Pannenberg for sin

del fastholde store trekk ved tradisjonelle kristne forestillinger og

etikk som sant, og han understreker at kristen teologi skal baseres

historiteten i Jesu oppstandelse. Han vil også si at Jesu oppstandelse

og læren om Jesus får følger for synet Bibelens tilblivelse så

vel som dens gyldighet. 13 Men, for ham kommer man ikke unna den

moderne virkelighetsforståelse. Derfor oppsummerer Pannenberg

utgangspunktet for bibellesning i vår tid med to punkter:

1. På grunn av bibelforskingens beskrivelse av Bibelens tilblivelse

må vi gå bak tekstene for å finne Jesus og et budskap fra Gud.

2. Den historiske avstanden er for stor til at bibelske utsagn

10 Adams, Habermas and Theology, 154. Han er vel og merke ikke særlig glad for

tradisjonalistene heller, som han mener har et språk som ikke kommuniserer.

11 Wolfhart Pannenberg, «Skriftprinsippets krise,» i Norsk teologisk tidsskrift 66,

1965, 106-115; 108.

12 Wolfhart Pannenberg, Systematische Theologie. Band 1 (Göttingen: Vandenhoeck,

1988), 36.

13 Wolfhart Pannenberg, Systematische Theologie. Band 2 (Göttingen: Vandenhoeck,

1991), 402-403, Pannenberg, Systematische Theologie. Band 1, 254. Han motsatte

seg for eksempel den kirkelige aksepten av samkjønnede samliv grunn

av bibeltekstenes samstemmighet i spørsmålet.

15


innledning

umiddelbart har gyldighet eller oppleves som relevante.

For å komme til rette med denne krisen, opererer Pannenberg

med et universalhistorisk perspektiv, som også inkluderer en universell

fornuft. 14 Tilsvarende har mange andre ledende teologer ønsket

å fastholde en form for tradisjonell kristendom samtidig som

man distanserer seg fra verbalinspirasjonslæren. Da er det vanlig

i varierende grad å forsvare Bibelens gyldighet og sannhet samtidig

som man bruker den historisk-kritisk metode Bibelen. Et

eksempel kan være Robert Jenson, som tenker at kristen lære er

resultatet av kombinasjonen mellom bibeltekstene og den aktuelle

historiske rekonstruksjonen bak dem. 15

Slik jeg forstår Habermas, så setter denne tilnærmingen i teologien

det umiddelbare ved den kristne tradisjonen i parentes. Spørsmålet

er om en reservert holdning til egne kilder vil styrke den

kristne tradisjonens plass i noe samfunn. Slik det kommer fram både

hos Dokka og Pannenberg, henger reservasjonen sammen med to

faktorer, nemlig bibelforskningens resultater om Bibelens tilblivelse

og det moderne kravet om relevans og gyldighet for budskapets

vedkommende. Skal man oppfylle ønsket om en fornyet kraft for en

kirke som er båret av sin egen tradisjon, uten reservasjon, må man

konfrontere de to faktorene mer direkte: I hvilken grad er bibelteksten

selv bærer av en sann åpenbaring, og hva slags rolle spiller den

moderne forståelsen for vurderingen av dens sannhet?

I forlengelsen av spørsmålet om Bibelens sannhet kommer det

gamle spørsmålet om den sanne bibeltolkningen. Austad opererer

med begrepet «Skriftsyn» som en samlebetegnelse for bibelsyn,

hvor både den forutgående holdningen hos leseren samt tolkningen

inngår. 16 Refleksjon og diskusjon om Bibelens karakter eller troverdighet

dreier nemlig ofte snart over i spørsmålet om hva Bibelens

14 Pannenberg, «Skriftprinsippets krise,» 108, og Panneberg, Systematische Theologie.

Band 1, 36.

15 Robert Jenson, Systematic Theology vol 1: The Triune God (New York and Oxford:

Oxford University Press, 1997), 172-174.

16 Austad, Tolkning av kristen tro, 107.

16


«bibelen slakk line»

budskap eller mening er, ettersom det er ulike syn den indre

sammenhengen mellom tilblivelse, kanonisering og mening. Tilblivelsen

og samlingen av henholdsvis GT og NT sier noe om hva,

hvordan og hvorfor man ønsket å bevare og aktualisere bestemte

elementer i jødisk og kristen tradisjon. Mens oldkirken strevde

med dette i forhold til synagogen, Markion og andre gnostikere, og

det samme spørsmålet sprengte den kristne enheten i Europa etter

reformasjonen, er i dag temaet om teksters og tilværelsens mening

blitt et kjernepunkt i filosofien. Her regnes av mange «mening» som

noe tillagt og et element i et maktspill. På samme tid som altså tradisjonell

kristendom blir anklaget for å slutte seg til Bibelens (for

mange uholdbare) etikk og virkelighetsforståelse, reises det tvil om

man kan tro objektiv mening overhodet.

Dokka og Pannenberg representerer altså ulike måter tanken

om at historievitenskap og modernitet har ødelagt gamle forestillinger

om bibeltekstens gyldighet og mening til fordel for den

moderne bevissthet. Men gyldigheten ved den moderne fornuft

er også under press. Radikaliseringen av sentrale verdier og ideer

i opplysningsprosjektet har stilt spørsmål også ved bærekraften i

moderne oppfatninger. Dette gjelder spesielt forståelsen av rasjonalitet,

framskrittstro, mening, individets og fornuftens autonomi, og

humanisme, til fordel for eksempelvis verdirelativisme og naturalisme.

Modernitetens kritikk mot religiøse forestillinger har altså vært

rettet i radikal form mot dens egne forestillinger og forutsetninger,

basert både filosofi og historiske erfaringer. 17 Dette virker også

sannhetsspørsmålet. Sannhetsoppfatninger basert korrespondanse,

koherens og realisme har ikke samme oppslutning som før.

Mye vitenskapelig virksomhet har vært anklaget for reduksjonisme,

for eksempel ved å skille verdikategorier for sant, godt og vakkert

fra hverandre. På den annen side kan elementer i den såkalte mis-

17 Gunnar Skirbekk og Nils Gilje, Filosofihistorie 2: Innføring i europeisk filosofihistorie

med særlig vekt vitskapshistorie og politisk filosofi (Oslo: Universitetsforlaget,

4. utgave, 2. opplag 1989), 344-355.

17


innledning

tankens hermenutikk føre til at nesten alle utsagn om vitenskap og

virkelighet oppfattes som ren retorikk. 18

Hvis noen altså opplever at Bibelens troverdighet nå ligger i

ruiner etter møtet med det moderne, så kan man den annen

side oppleve at moderniteten også er i en krise. I det minste er for

eksempel Habermas oppmerksom at en moderne sekularisert

virkelighetsforståelse og samfunnsorden trenger tilførsel fra andre

kilder. Skal man undersøke hvordan Bibelens gyldighet står seg i

møte med en moderne virkelighetsforståelse, må også det modernes

gyldighet vurderes. Dette grepet er ikke et forsøk å relativisere

spørsmålet om hva som er sant ved å pumpe opp «alternative fakta»,

men er viktig for fornuftens og sannhetens egen skyld. 19 Tross alt

var ikke Habermas primært opptatt av religionenes velbefinnende i

seg selv, men i hvordan nettopp det moderne samfunnet kan overleve

og styrkes.

For meg virker det som at Habermas etterspør teologi som tradisjonelle

kristne opplever som representativ, og at hans observasjon

er at tradisjonell kristendom og en teologi basert modernitetens

selvforståelse har lite å hente hos hverandre. Det er faktiskt et poeng

i seg selv for ham at det religiøse språket ikke skal oppfylle moderne

sekulære krav om gyldighet for å ta vare virkelighetsforståelsen

den bærer. 20 Denne betraktningen bekreftes av Robert Jenson, som

18 Peter S. Williams, I Wish I Could Believe in Meaning: A Response to Nihilism

(Southampton: Damaris Publishing, 2004), 34.

19 Med tanke såkalt «Bevæpnet relativisme», se The Guardian, leder, “The

Guardian View on Russian Propaganda: The Truth is Out there.” https://

www.theguardian.com/commentisfree/2015/mar/02/guardian-view-russian-propaganda-truth-out-there.

31.januar. 2017. Lest 22.07.2019.

20 Ståle Finke, «Hermenutikk som politikk; offentlig fornuft og religion hos Habermas

og Hegel,» i Nytt Norsk Tidsskrift 3-4 (2009), 532-544; 540. Jan-Olav

Henriksen tolker Habermas mer i retning av harmonisering mellom det moderne

samfunnet og religion som er teologisk fortolket i motsetning til religion

som er fundamentalitsisk forankret. Se Jan-Olav Henriksen, «Religionens

overraskende ‘tilbakekomst’: Trekk av religionsforståelsen hos den senere Habermas,»

i Odin Lysaker og Gunnar C. Aakvåg (red.), Kritiske lesninger (Oslo:

Pax, 2007), 34-52; 41.

18


«bibelen slakk line»

sier at kristen teologi ikke kan etableres en vitenskapelig sannhet

utenfor seg selv. Så snart et teologisk system prøver å beskrive eller

begrunne sin egen forutsetning, må det nødvendigvis trekke inn

teologiske stander fra seg selv, en slags sirkelargumentasjon hvor

man forutsetter det som man argumenterer for. 21 Jenson begrunner

dette med at alternativet er at den kristne troen må begrunne

seg selv i andre systemer, for eksempel antikkens filosofi eller i en

moderne virkelighetsforståelse rammet inne av opplysningstanker,

postmodernitet, erfaring eller naturalisme. For Alister McGrath er

et annet viktig poeng kristentroens evne til å begrunne seg selv.

McGrath henviser til Willard vand Orman Quines stand om at

vitenskap og erkjennelse handler om koherens, og ikke enkeltstander

eller fenomener. Kristen tro gir seg selv gyldighet ved sin

evne til å gi mening til vår observasjon av virkeligheten. 22

En slik form for erkjennelse er ikke selvimmuniserende. Wilfrid

Sellars begrunner for eksempel sin kritiske realisme med at både

foundationalisme og koherensteori kan få preg av sirkelargumentasjon.

Da er det bedre med en vitenskap som forstår seg selv som

en selvkorrigerende virksomhet. 23 Dette er relevant for vurderingskriterier

for fornuften. Hvis man tviler fornuften, hvordan kan

man vurdere den ved hjelp av fornuften? Heine Holmen beskriver

hvordan selve konseptet fornuft og rasjonalitet er preget av vaghet

og sirkelargumentasjon. Likevel kan regresser og sirkelslutninger

fungere, men da i systemer preget av koherens. 24 Det er likevel ikke

21 Jenson, Systematic Theology vol 1, 3-9.

22 Alister McGrath, Inventing the Universe: Why We Cant’t Stop Talking About

Science, Faith and God (London: Hodder & Stoughton, 2015), 63. McGrath er

dermed en av mange som bruker Quine’s åpning for metafysikk i en annen

retning enn han selv ønsket. Se Peter Hylton, «Willard van Orman Quine: 7.

Quine’s place in the history of philosophy» i https://plato.stanford.edu/entries/

quine/#QuiPlaHis. 24.05.2018.

23 deVries, Willem, ”Wilfrid Sellars: 4. Epistemology”, The Stanford Encyclopedia

of Philosophy (Winter 2016 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = . 23. mai. 2018.

24 Heine Holmen, «Fornuft,» «Rasjonalitet,» «Regress,» og «Sirkelslutning»

https://snl.no/fornuft , https://snl.no/rasjonalitet, https://snl.no/sirkelslut-

19


innledning

innlysende hvordan dette skal forstås, filosofiprofessor Einar Duenger

Bøhn er for eksempel dypt uenig med visse typer teologisk

bruk av koherensteori. 25

Denne diskusjonen gjelder også når vi snakker om Bibelens rolle.

Her slipper vi ikke unna at forståelsen av den kristne åpenbaringen

er grunnlaget for forståelsen av den kristne åpenbaringen. Det betyr

ikke at argumentasjonen henger i løse luften, vaksinert mot alle

argumenter utenfra. Den kristne åpenbaringen handler nemlig om

historie, og den gir ikke mening uten fortellingen om Jesus. Når

historiske hendelser er grunnleggende viktige for å forstå dette med

Jesus, blir spørsmålet om historitet det også. Det historien måtte si

om Jesus og Bibelens tilblivelse, er altså viktig av kristne grunner.

Så det er gode teologiske grunner for Dokka, Pannenberg og Ehrman

å la kunnskap om Bibelens tilblivelse spille en rolle når man

skal bestemme seg for hva slags posisjon den skal ha for både enkeltmennesker

og teologer. Det er altså mulig at kirkene må skuffe

Habermas og si at «beklager, men det er denne teologien, eventuelt

tvilen, vi har å by i moderne tid.»

Grunnen til at dette er en mulighet, er at Bibelen er et historisk

produkt. Men – ettersom kirkene tradisjonelt har en forestilling

om at den også er Guds ord, blir spørsmålet: Hvordan kan Bibelen

være både et menneskelig og guddommelig verk samme tid?

Som vi har sett, har Ehrman, Dokka og Pannenberg delvis ulike

svar her, selv om de sitter samme informasjon om dens tilblivelse

og deler noen moderne forutsetninger om gyldighet og relevans.

Mens Ehrman generelt avviser noen guddommelighet ved Bibelen,

bruker Dokka og Pannenberg Bibelen fremdeles som et teologisk

dokument, som enten er en forhandlingspartner, eller er Guds

åpenbaring som lar seg rekonstruere ved hjelp av historisk kritisk

forskning og universalhistorie. I motsetning til Ehrman mener de

ning, og https://snl.no/Regress. 24.05.2018.

25 Einar Duenger Bøhn, «Koherent og koherent, fru Blom,» i http://religioner.

no/meninger/koherent-og-koherent-fru-blom/. 24.05.2018.

20


«bibelen slakk line»

at Bibelen har sannheter å gi, men disse må siles ut av tekster som

er preget av usannheter, feil etikk og selvmotsigelser for å kunne

anvendes.

Dette er en måte å tenke om Bibelens menneskelige og guddommelige

side som overlater mye av åpenbaringens rolle til den

menneskelige fornuft og dømmekraft. Bibelens tilblivelseshistorie

gjør den lite troverdig for mange. Om man likevel ønsker å beholde

den som Guds ord, kan man oppleve at man har to valg: Man må

enten forkaste fornuft og historieforskning til fordel for Bibelens

egne referanser, eller la den fungere forutsetningene til moderne

menneskelig dømmekraft. Når dette oppleves som et dilemma,

skyldes det at Bibelen selv og den kristne tradisjonen fastholder

standen om sin sannhet og troverdighet og at Gud er Bibelens

opphavsmann. Slik aktualiseres altså problemstillingen: I hvilken

grad er bibelteksten selv bærer av en meningsfull åpenbaring, og

hva slags rolle spiller den moderne virkelighetsforståelsen i å vurdere

gyldighet og relevans i teksten?

Problemstillingen kan utforskes to måter. På den ene side kan

vi angripe noen av forutsetningene som Dokka og Pannenberg tar

utgangspunkt i. For dem er den moderne virkelighetsforståelsen

noe man ikke kommer utenom, og som styrer tanker om hva som

er gyldig og relevant. En av mange som angriper nettopp dette, er

religionsfilosofen Alvin Plantinga. Han mener for det første at tradisjonell

kristendom ikke trenger å bekymre seg over den kritiske

bibelforskningen fordi bibelforskningens resultater er så motstridende

at det undergraver forskningens anvendelighet. 26 I tillegg til

å henvise til forskningssituasjonen, knytter Plantinga også mye av

sin skepsis til historiekritisk bibelforskning til denne forskningens

kulturelle og ideologiske forutsetninger. Dette er altså knyttet til

modernitetskritikk, noe som spesielt siden framveksten av postmoderne

ideologi har hatt stor vekt i mange akademiske og kulturelle

26 Alvin Plantinga, Warranted Christian Belief (New York/Oxford: Oxford University

Press, 2000), 375, 418.

21


innledning

miljøer i mange årtier nå. Poenget i en slik modernitetskritikk er å

vise hvordan modernitetens forestillinger om gyldighet og relevans

er kulturelt og historisk betinget, og derfor ikke mer sanne enn

andre forestillinger.

En annen måte å utforske forholdet mellom Bibelens to sider

er mer teologisk. Spørsmålet er om det kan tenkes andre måter om

forholdet mellom Bibelens guddommelige og menneskelige sider

som er mer relevant teologisk enn de som er beskrevet så langt,

både med tanke den liturgiske praksisen så vel som etterlysningen

hos Habermas. Da handler det ikke bare om å forsvare Bibelen

mot modernitetens forutsetninger og virkelighetsforståelse, men at

åpenbaringens egen karakter får komme til orde. Det er denne tilnærmingen

som er utgangspunktet i det følgende. Riktignok kan

Plantingas kjølige holdning til moderne bibelforskning ha noe for

seg siden man bør forvente at avvisning av noe etterfølges av en

sammenhengende forklaring i stedet. 27 Bibelens tilblivelse burde

ikke være unntatt dette. Likevel, selv om Plantinga skulle ha rett

i at det ikke foreligger endelige og uomtvistelige historisk-kritiske

resultater som sådan, så eksisterer det ulike nivå av konsensus en

del felter. Det ville ikke være urimelig at en viss konsensus om noen

teorier om Bibelens tilblivelse peker sannsynlige forklaringer,

selv om man bør ta høyde for så vel vitenskapsteoretisk nøkternhet

så vel som overaskelser. Det samme kravet om at ensidig avvisning

ikke er noe godt argument, rammer også ren modernitetskritikk,

så om man avviser moderne bibelforskning, bør man ha noe bedre

som alternativ. Dessuten kan en slik modernitetskritikk stå i fare

for å rammes av kritikken mot postmodernitet. Postmodernistisk

relativisme har nemlig en tendens til å underminere sine egne argumenter.

28 At virkelighetsforståelser er tidsbetinget, er en sentral

27 Atle Ottesen Søvik, «Hva innebærer det å argumentere for at et kristent verdensbilde

er troverdig?» i Morten Dahle Andersen (red.), Troverdig tro (Oslo:

Luther, 2010, 112-130; 117.

28 Jon Hellesnes, «Frå ånd til materie,» i Klassekampen 25.09.2010. http://www.

klassekampen.no/57997/article/item/null/fra-and-til-materie. Nedlastet

22


«bibelen slakk line»

innsikt, men betyr ikke at man samtidig kjøper postmoderne ideologi.

Det er godt mulig å stille kritiske spørsmål til både modernitet

og moderne forståelse av rasjonalitet uten å undergrave fornuften.

Barbara Henry mener troen rasjonalitet og modernitet kan utgjøre

en mentalitet som i seg selv er irrasjonell. Hun mener heller

løsningen må være å unngå myten om at man kan kvitte seg med

mytene, hvor man i stedet får en absolutt tro den autonome fornuft.

29 Rasjonalismen og logisk tenkning har nemlig en tendens til å

søke hegemoni over følelser og ikkerasjonelle forventninger. Samtidig

er det viktig å fokusere det enkelte kulturhistoriske fenomen

fremfor å kritisere logikk og logisk tenkning som sådan. 30

I møtet mellom bibelforskning, den moderne fornuft og troen

at bibelteksten er Guds ord, er det en spenning som er vanskelig

å holde sammen for mange. Et sant og troverdig bibelsyn fremstår

som en balansegang slakk line over avgrunnen. Uten et samspill

mellom bibelforskningen og kirkens forkynnelse, vil evangeliet til

slutt enten miste sin kraft eller sin kontakt med verden. Så vel Habermas’

beskrivelse av moderne universitetsteologi som tradisjonalister

understreker dette. Det er derfor verdt å undersøke også andre

forsøk å leve med denne spenningen.

Åpenbaringsbegrepet i kristen teologi har flere fasetter. Det er

gjerne knyttet til formidlingen av troslære. Av teologer i middelalderen

ble dette forstått som et troverdig, men ikke nødvendigvis

komplett bilde av virkeligheten. Så er tanken om at åpenbaringen er

Gud selv i Kristus et aspekt knyttet til Johannesprologen om Ordet.

I tillegg kommer erfaring, et poeng som har fått stort fokus i nyere

teologi, samt historien, slik Pannenberg og andre framstiller det

ulike måter. McGrath mener det er nødvendig og mest i samsvar

med både Bibelen selv og kristen tradisjon å se disse dimensjonene

26.11.2017.

29 Barbara Henry, «Identities of the West», in Heidrun Friese (ed.), Identities:

Time, Difference and Boundaries.New York/Oxford: Berghahn Books, 2002, 101.

30 Ibid, 79-82.

23


innledning

som utfyllende, med både sterke og svake sider hver for seg. 31 Det er

et grunnleggende poeng i kristen lære om Jesus at han åpenbarer

Gud, og at Gud dermed ligner Jesus. 32 Dette henger sammen med

hvordan kristen teologi, for eksempel hos Karl Barth og McGrath,

kobler Jesus og Bibelen i begrepet «Guds ord». 33

I kristen teologi har Guds ord, Guds åpenbaring, derfor gjerne

blitt framstilt med tre dimensjoner: Jesus, Bibelen og forkynnelsen.

34 Dette henger så tett sammen at jeg mener det er naturlig å se

læren om Jesus anvendt Guds åpenbaring i Bibelen. Dette er

hverken nytt eller oppsiktsvekkende – det henger tett sammen med

treenighetslæren. Som allerede nevnt mener Pannenberg at troen

Jesu oppstandelse må få betydning for virkelighetsforståelsen og

teologien, og Robert Jenson mener det også får konsekvenser for

synet Bibelen. For ham må den oppstandne Jesus regnes som en

som beskytter den skriftlige tradisjonen. Slik kan vi stole at han

gir oss en tilstrekkelig og tilstrekkelig koherent identifikasjon av seg

selv. 35 Ikke minst har inkarnasjonen, foreningen av Gud og menneske

i Jesus, hatt betydning. Læren om Jesu to naturer, foreningen av

det guddommelige og menneskelige, har blitt brukt andre tema

i teologien. Den katolske kirke har tolket kirken mindre institusjonelt

til fordel for en kristologisk parallell. På tradisjonelt luthersk

hold anvender man tonaturlæren nattverden for å beskrive Jesu

reelle nærvær i brød og vin (realpresensen). 36 Her beskriver man

31 Alister E. McGrath, Christian Theology: An Introduction (Oxford: Blackwell

Publishers, 1997), 183-187.

32 Ibid, 323.

33 Ibid, 199-200.

34 Pannenberg, Systematische Theologie. Band 1, 248.

35 Jenson, Systematic Theology vol 1, 172-174.

36 Delvis som Ratzingers personforståelse, basert treenigheslæren, se Bernt

Torvild Oftestad, Den katolske kirke og liberalt demokrati (Oslo: Kolofon forlag

2015), 207, Martin Luthers store katekisme, Pannenberg, Systematische Theologie.

Band 2, 423-433, Johann Anselm Steiger, Fünf zentralthemen der theologie

Luthers und seiner erben: Communicatio, imago, figura, Maria, exempla (Leiden:

Brill, 2002), 3, 10-11, 18, 20, Knut Alfsvåg, What no Man has Conceived: On the

signifiance of Christological Apophaticism, Leuven: Peeters, 2010, 252.

24


«bibelen slakk line»

nattverdmirakelet gjennom læren om utvekslingen av naturenes

egenskaper (communicatio idiomatum). Denne læren er direkte uttrykt

i vedtaket om Jesus i Kalkedon i 451: «Vi bekjenner den ene

og samme Kristus, Sønn, Herre, enbåren, som erkjennes i to naturer,

uten sammenblanding og uforvandlet, uoppdelt og uten atskillelse.»

37 Ikke minst er tonaturlæren blitt brukt Bibelen selv. Allerede

Klemens av Alexandria 100-tallet så den guddommelige

manifesteringen i GT som en parallell til inkarnasjonen. 38 Denne

parallellen forklares ofte som en analogi, altså at man forklarer noe

ukjent med noe kjent. 39 N.T. Wright mener også at inkarnasjonen er

en fruktbar analogi i spørsmålet om Bibelens autoritet, men da med

vekt lesningen og tolkningsprosessen. En inkarnatorisk lesning

er for ham å gi den menneskelige siden ved både bibelteksten og

dens lesere full oppmerksomhet, kombinert med bønn om at det

guddommelige og Åndsinspirerte må bli gjenoppdaget. Selv om

han vet at noen ser alvorlige feil ved en slik analogi, er den som

analogi til hjelp, men altså uten en presis toveis identifikasjon. 40

En av de første som anvendte tonaturlæren eksplisitt spenningen

mellom bibelforskning, den moderne fornuft, og troen

bibelteksten som Guds ord, var Johann Georg Hamann (1730-1788).

Mens Isaiah Berlin 1950-tallet erklærte ham som irrasjonalist og

en slags forfader for nazismen, har mye forskning senere nyansert

og avkreftet dette, og Hamanns tanker har inspirert flere teologer

og filosofer. Hamann har fungert som inspirasjon i Milbanks’ Radical

Ortodoxy (1993), og i Tyskland har Oswald Bayer brukt Hamann

om metakritikk av det moderne og som kilde til luthersk teologi. På

katolsk hold har han også hatt betydning. Hans Urs von Balthasar

37 Oskar Skarsaune, Troens ord: De tre oldkirkelige bekjennelsene (Oslo: Luther forlag,

1997), 223.

38 J. N. B. Carleton Paget, «Christian Exegesis in the Alexandrian Tradiotion,» i

Magne Sæbø, Hebrew Bible/ Old Testament: The History of its Interpretation, vol.

1 (Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1996), 478-542; 489, 499.

39 Thomas Aquinas, Teologisk håndbok (Oslo: Bokklubben 2006), 26.

40 N.T. Wright, Scripture and and the Authority of God (London: Society for Promoting

Christian Knowledge. 2005), 93-95.

25


innledning

viser interesse for Hamanns teologiske estetikk, som han ville bruke

i sin egen analoge, kristosentriske teologi om historie og kultur. 41

Hamann leste Bibelen typologisk, hvor han forventet at tekstene

hadde både en bokstavelig og en dypere mening. Dette hang

sammen med at for ham er Bibelen en forening av Guds ord og

menneskelige tradisjoner, hvor han kombinerer elementer av rasjonalismens

bibelkritikk med en form for verbalinspirasjonslære om

Bibelen. 42 Dette skyldes hans syn både Bibelens og fornuftens

tilblivelse. Hamanns anliggende tematiserer mange ting og tilsier

blant annet at man må velge mellom postmodernisme (logisk

og nihilistisk konsekvens av modernitet) og post-sekulær teologi.

Han konfronterer derfor tankene hos Immanuel Kant (filosofi), J.

D. Michaelis (moderne bibelkritikk), Gotthold Ephraim Lessing

(drama/kritikk) og Moses Mendelsohn (stat/religion). 43

Begrepene Guds akkomodasjon (tilpasning) og kondensens

(fornedrelse) er her sentrale og handler hos Hamann om at Gud

tilpasser seg menneskets nivå i sin åpenbaring, mens Guds kondensens

handler om at Guds fornedrelse ikke er en nødvendighet,

men basert Guds eget valg. For Hamann er middelet, altså Guds

fornedrelse, en del av budskapet og kan ikke abstraheres fra dette.

44 I vår sammenheng betyr dette at problemene som Dokka og

Pannenberg peker, brukes en helt annen måte enn å redusere

Bibelens guddommelige autoritet eller evne til å bære Guds

nærvær direkte. Her blir Bibelens karakter og tilblivelse uttrykk for

Guds handlemåte og kjærlighet, ved at det tydeliggjør hvor langt

han strekker seg for å frelse mennesker. Hva betyr dette for sy-

41 John R. Betz, After Enlightenment: The Post-Secular Vision of J. G. Hamann,

Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2009, 19.

42 Henning Graf Reventlow, «Scriptural Authority in the Wake of the Enlightenment,»

i David Noel Freedman (red.), The Anchor Bible Dictionary 5 (New

York: Doubleday, 1992), 1035-1049; 1044.

43 Betz, After Enlightenment, 3.

44 Friedemann Fritsch, Communicatio Idiomatum: Zur Bedeutung einer christologischen

Bestimmung für das Denken Johann Georg Hamanns (Berlin: Walter de

Gruyter, 1999), 18.

26


«bibelen slakk line»

net moderne bibelforskning og Bibelens gyldighet og relevans?

Betyr det at man avviser bibelforskningen, eller at den regnes som

uproblematisk? Dette er omstridt blant Hamann-tolkere, og viser

at sammenligningen mellom Jesus som Guds fornedrelse og Bibelen

krever en tolkningsnøkkel. 45

For å anvende kristologi og tonaturlæren som et hermeneutisk

premiss, bruker jeg et henologisk perspektiv med vekt koherensproblematikk.

Henologi er en enhetsfilsofi som diskuterer forholdet

mellom grunnlaget for all eksistens i forhold til virkeligheten

slik den framstår. Her lener jeg meg spesielt til Egil A. Wyllers

arbeider og diskusjon om den henologiske differens. Årsaken til

dette valget er at henologi i kristen tradisjon innebærer refleksjon

over både åpenbaringen og tonaturlæren. Men henologi representerer

ikke bare et erkjennelsesmessig mønster som kan anvendes

Guds åpenbaring i kristen forstand. Den står også for en rasjonalitet

som opererer med spenningen mellom det koherente og

det motsetningsfylte, i europeisk idehistorie er dette spesielt assosiert

med Platons Parmenides og refleksjonene om «det Ene». Dette

innebærer å tenke systematisk gjennom problemstillinger som for

eksempel hva man gjør med paradokser og mulige selvmotsigelser,

eller når forståelsen av åpenbaringen oppleves som sprikende

og motsetningsfylt. Det ligger i sakens natur at en slik rasjonalitet

både forutsetter og utfordrer forestillingene om hva som er gyldig

i moderne tenkning.

Metodisk innebærer dette en induktiv tilnærming, hvor jeg

gjennom en synoptisk lesning av litteraturen om Bibel og åpenbaring

innen bibelvitenskap, systematisk teologi, mentalitetshistorie

og filosofi beskriver flere mønster knyttet til Bibelens troverdighet

og funksjon. Jeg foreslår ikke et nytt system for bibeltolkning,

men peker faktorer som henger sammen og som gir et helhetlig

perspektiv både Bibelen selv og literaturen om den, spesielt bibelvitenskapen.

Dette ligger nært Northrop Fryes drøfting av litte-

45 Ibid, 109.

27


innledning

raturvitenskapens og litteraturkritikkens egen «anatomi». Han argumenterer

for at samlet sett vil literaturkritikken fremheve det han

kaller litterære «arketyper» som går igjen i tekstene. Det innebærer

at man kan finne perspektiver som var ukjente for både klassikerne

så vel som literaturkritikerne de siste 200 årene, men som gir mening

når man først gjenkjenner trekkene. Hver for seg og samlet

gir disse mønstrene literaturvitenskapen en mulighet til å speile sin

egen virksomhet. 46 Både som vitenskapelig og kirkelig virksomhet

har moderne teologi behov for et rammeverk, eller koordinerende

prinsipp, i sin tenkning om Bibel og modernitet. Jeg argumenterer

for at tonaturlæren er best egnet til dette.

I bokens første del problematiserer og drøfter jeg motsetningen

mellom bibelforskning og Bibelens gyldighet som Ehrman, Dokka

og Pannenberg forfekter ulikt vis. Dette gjøres i lys av Plantingas

kritikk av moderne bibelforskning og modernitetens forutsetninger,

diskusjonen innen bibelfagene og ved å se mental- og kulturhistorisk

noen eksempler kristen hermenutikk. Her fokuserer

jeg spesielt at Bibelens karakter alltid har vært utfordrende for

kirken og beskriver hvordan perspektivene dette har variert.

Bokens andre og tredje del ser hvordan tonaturlæren kan anvendes

Bibelens tilblivelse og mening for å forstå den som bærer

av en meningsfull åpenbaring. Dette tematiseres først ved et overblikk

Hamanns teologiske virkelighetsforståelse. Dernest drøfter

jeg hvordan tonaturlæren legger føringer forståelsen av Bibelens

tilblivelse og karakter, med kristen henologi som hermeneutisk premiss,

og viser hvordan dette foregår med noen eksempler. Denne

drøftingen leder til et fokus hvordan Bibelens tilblivelse og mening

sees i lys av korsteologi. Gjennom hele boken veksler jeg mellom

å bruke primærkilder og sekundærlitteratur siden jeg samtaler

med flere fag og disipliner.

Frye vil selv hevde at myter og fortellinger kunne utgjøre den

46 Northrop Frye, Anatomy of Criticism (London: Penguin Books, 1990 (Princeton

1957)), 3, 6, 14, 341, 345, 350.

28


«bibelen slakk line»

koherente kjernen i argumentasjonen for viktige moderne problemstillinger

også. Saken er nemlig at alle forsøk å gi helhetlige

forklaringer for virkeligheten vil erfare det samme som ved byggingen

av Babels tårn: Man får det ikke helt til, men må finne seg i

at man befinner seg i en virkelighet med ulike språk og ulike typer

fornuft. 47 Fortellingen om Jesus og forestillingen om hans to naturer

har samme funksjon i argumentasjonen her. Forskjellen til mytene

hos Frye (som Ødipusfortellingen) er at Jesus-fortellingen hevder å

være historisk basert og lover at den er i stand til å formidle et reelt

møte med ham som forener alt i himmel og jord (Matt. 28.18-20

og Kol. 1.19-20).

47 Ibid, 354.

29


Ifølge Johannesevangeliet ba Jesus, den samme natt som han ble forrådt,

til Gud for disiplene og deres etterfølgere: «Hellige dem i sannheten,

ditt ord er sannhet.»

Med en ny tilnærming til Bibelens kompleksitet går denne boken inn

i diskusjonen om hvordan Bibelen bør tolkes; hva betyr det at Bibelen

er Guds ord? Forfatteren skisserer elementer til et bibelsyn som kan

demme opp for at Bibelen stadig kommer vikende front som hellig,

autorativ skrift, og som viser hvordan kirken og bibelforskningen

kan relatere til hverandre. Med utgangspukt i Kristi inkarnasjon viser

forfatteren at også Bibelen avspeiler ‘himmel og jord’ – det ufeilbarlige

og det feilbarlig bokstavelige innhold. Et sentralt spørsmål er: Hvorfor

har Gud sett det som nødvendig å fornedre seg også i Skriften, dens

tilblivelse og fremtoning? Med en henologisk (helhetlig) tilnærming

blir Bibelen noe annet enn en ‘forhandlingspartner’:

«…majoriteten av prester i Norge er opplyste mennesker som har vært

gjennom en akademisk og eksistensiell lutring som preger både troen og

forkynnelsen. Derfor føler vi oss som autonome religiøse subjekter. Vår

forstand eller vilje er ikke underlagt noen jordisk religiøs autoritet: både

kirkeledere, tradisjonen, dogmatikken og bibelordet oppleves som størrelser

vi kan forhandle med.» 1

En markant fagbok i populærvitenskapelig form. Forfatteren har mottatt støtte

fra Det faglitterære fond.

«Fører en historisk-kritisk lesning av Bibelen til en devaluering av

de bibelske skrifter som myndige ord fra Gud til kirken og verden?

Lillevik undersøker premissene for moderne og postmoderne

bibellesning og bibeloppløsende etikk. En viktig bok om bibelbruk

og bibelforståelse i dag.»

Torleif Elgvin, professor i bibelfag og jødiske studier, NLA Høgskolen

1 Se side 12

Fotograf: Marianne Torp

Raymond Lillevik (f. 1973) er teolog, tidligere førsteamanuensis

ved Nord Universitet og har en ph.d. fra MF innen tematikken

messiansk jødedom og jødisk-kristne relasjoner. Han underviser

i dag som lektor ved KVN, Nesna og er tilknyttet Frikirken.

ISBN 978-82-92922-61-3

9 788292 922613

www.efremforlag.no

More magazines by this user