Barnemisjonen nr 3-2019
Barnemisjonen Bladet nr 3-2019
Barnemisjonen Bladet nr 3-2019
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
WITH THE LORD FOR THE CHILDREN<br />
U K R A I N A<br />
Ira: Jeg er så takknemlig for alle<br />
giverne som gav meg livet! s. 5<br />
F I L I P P I N E N E<br />
Hjelp til Christine og hele familien s. 4<br />
K E N Y A<br />
Lucy rømte for å slippe å gifte seg s. 6 NR 32 <strong>2019</strong><br />
- årgang 31
L e D e r<br />
BARNEMISJONEN<br />
barnemisjonen.no/shop<br />
Nå har vi<br />
internettbutikk<br />
der du kan kjøpe gaver.<br />
Samtidig hjelper du<br />
mennesker i en<br />
vanskelig livssituasjon.<br />
Pengene går til det formålet<br />
du velger. Kjøper<br />
du ei ku, så får en fattig<br />
familie ei ku. Klikk på<br />
bilde og les mer om det<br />
enkelte produkt.<br />
UTGIVER<br />
Postadresse:<br />
Skandinavisk<br />
Barnemisjon<br />
Boks 245,<br />
4576 LYNGDAL<br />
Org.<strong>nr</strong>. 989 309 404<br />
Besøksadresse:<br />
Stasjonsgt. 34<br />
4580 Lyngdal<br />
Tlf 990 93 360<br />
post@barnemisjonen.no<br />
www.barnemisjonen.no<br />
Vipps <strong>nr</strong>. 54239<br />
Konto:<br />
5082 06 05842<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Harry Haraldsen<br />
harry@barnemisjonen.no<br />
Tlf. 907 31 345<br />
LAYOUT/TRYKK<br />
Snartrykk AS, Farsund<br />
www.snartrykk.no<br />
En livreddende<br />
familie med et felles hjertelag<br />
Kjære faddere og livreddere!<br />
Når jeg skriver denne leder sitter jeg i en lånt<br />
campingbil fra Hymer på Storstrands camping og<br />
konferansesenter i Öjebyn utenfor Piteå. I kveld<br />
skal vi Tre Barytoner starte Norrlandsturne. Jeg har<br />
kjørt 150 mil fra mitt hjem i Löddeköpinge og hit.<br />
Sverige er et langstrakt land.<br />
Jeg blir alltid rørt når jeg tenker på dere faddere og<br />
den tillit dere viser oss i <strong>Barnemisjonen</strong>. Vi er en<br />
stor fadderfamilie i Sverige, den strekker seg også<br />
utover til Norge, Finland, Danmark, Færøyene og<br />
Island. Sammen er vi en livreddende familie med<br />
et felles hjertelag. Sammen bygger vi en verden<br />
der alle kan leve et liv i verdighet.<br />
Vi får være noens bønnesvar<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s arbeid har vokst kraftig. Siden jeg<br />
ble leder i 1996 har vi økt vår virksomhet fra<br />
Filippinene og Ukraina, til at vi nå arbeider på tre<br />
kontinenter i 15 land. Siste året nådde vår hjelp ut<br />
til flere enn 600 000 som takker Gud for dere og<br />
hjelpen de har fått.<br />
Jeg vet at vi er bønnesvaret for mange<br />
av disse menneskene som i sin nød har<br />
bedt til Gud om hjelp. For meg er det<br />
stort å få være Guds bønnesvar og håper<br />
at du også kjenner det slik.<br />
Noen ganger oppleves livet så urettferdig.<br />
Her i Norden har vi overflod mens i<br />
andre deler av verden finnes det ikke vann<br />
å drikke, mat å spise eller tak over hodet.<br />
Hva har vi gjort for å fortjene dette? Du og<br />
jeg er bare heldige som er født her.<br />
Det vi kan gjøre er å rekke ut<br />
en hjelpende hand og dele<br />
med dem som ingen ting<br />
har.<br />
Ny film om arbeidet<br />
Jeg vet at jeg har skrevet dette tidligere, men jeg<br />
skulle ønske at dere faddere og givere en gang fikk<br />
muligheten til å møte de menneskene vi hjelper. Å<br />
få se hvordan våre gaver forvandler mørke til lys,<br />
tårer til glede og takk til Gud, er noe av det<br />
vakreste jeg vet. Fordi ikke alle kan reise til<br />
misjonsfeltene, forsøker jeg som leder å fortelle og<br />
vise vårt fantastiske arbeide på film.<br />
I over ett år har Teddy Landen reist med meg og<br />
filmet vårt arbeid i forskjellige land. Snart vil dere<br />
kunne se vår nye film via vår hjemmeside. Teddy<br />
forteller at han holder på å legge på fortellerstemmen<br />
nå, men han har måttet begynne på nytt<br />
flere ganger fordi han blir så rørt at stemmen<br />
brister og tårene renner. Teddy har vært nyhetsanker<br />
på TV4 Skåne i 13 år, han har sett og opplevd<br />
mye, så det skal mye til før han blir så følelses -<br />
messig berørt.<br />
Jeg håper at bladet du holder i handa gir<br />
deg glede og inspirasjon slik at du<br />
fortsetter din livsviktige støtte til arbeidet<br />
vårt.<br />
Takk for alt dere gjør for Barne -<br />
misjonen!<br />
Bo Wallenberg,<br />
GENERALSEKRETÆR<br />
2<br />
www.barnemisjonen.no
U K r a i N a<br />
Kjære venner!<br />
Jeg vil så inderlig takke dere for gavene til årets sommerleir i Dubechno,<br />
Ukraina. Deres hjelp er så viktig!<br />
Det er en fantastisk atmosfære i<br />
Dubechno, fylt med Guds fred, glede,<br />
kjærlighet og lykke. Jeg hører barna juble<br />
og ser deres strålende øyne. Mange<br />
ganger opplever foreldre og lærere at<br />
barna forandres mens de er på leir. De blir<br />
vennligere mot andre barn, respekterer<br />
foreldre og lærere, og hjelper sine yngre<br />
søsken.<br />
På leirplassen er det vakre blomster,<br />
trivelige lekeplasser, en liten dam med<br />
fisk, en båt, fotball og volleyballbaner.<br />
Årets overraskelse var svømmebasseng og<br />
badstue til stor glede for barna!<br />
Kjære Givere! Dere gir ukrainske barn en<br />
sommeropplevelse med glede og gode<br />
dager i Dubechno. I tillegg, og enda<br />
viktigere: Dere gir dem en ny start i livet.<br />
I Dubechno får barna møte Guds<br />
fantastiske kjærlighet. Tusen takk for<br />
hjelpen, må Gud rikelig<br />
velsigne dere.<br />
Med takknemlighet<br />
fra Ukraina<br />
Lyudmila<br />
Lonyuk<br />
Nødrop fra Burkina Faso!<br />
Kjære faddere og livreddere!<br />
Burkina Faso har vært et<br />
fredelig land der muslimer,<br />
kristne og folk fra andre<br />
religioner har levd i forståelse<br />
og fred med hverandre. De<br />
siste tre månedene er<br />
situasjonen forandret og eskalert.<br />
Mange kristne kirker<br />
er blitt nedbrent og pastorer<br />
drept av forskjellige muslimske<br />
fundamentalistiske<br />
grupper. Tre av de kirkene vi<br />
har vært med og startet er<br />
nedbrent og mange kristne<br />
har flyktet.<br />
Angrepene rettes også mot skoler. Spesielt<br />
skoler som har jenter blant elevene.<br />
en av <strong>Barnemisjonen</strong>s største skoler ligger i<br />
Burkina Faso. Der har vi over 800 elever<br />
hvorav halvparten er jenter. Dette gjør at vi<br />
må gjøre sikkerhetstiltak. Vi må bygge høye<br />
murer rundt skolenes områder med<br />
piggtråd oppå. Vi må få nye sterkere porter<br />
og sikkerhetsvakter. Situasjonen er akutt,<br />
våre elever og lærere er redde. Vårt<br />
misjonærpar fra Island har reist til området<br />
for å lede dette arbeidet.<br />
Sikringsarbeidet medfører store ekstra<br />
kostnader som vi ikke har dekning for i<br />
våre budsjetter. Derfor ber vi om en ekstra<br />
gave slik at vi kan beskytte våre elever og<br />
lærere, og sikre våre skoler.<br />
et angrep mot en skole skjedde ved at en<br />
gjeng kom kjørende inn på skolens område<br />
med motorsykler, gjorde et raskt anslag mot<br />
lærere og elever for så å kjøre raskt videre.<br />
Ved å sikre murer, porter og å få på plass<br />
sikkerhetsvakter kan vi på en mye bedre<br />
måte beskytte våre lærere og elever.<br />
Dere kan benytte vedlagt giro for en ekstra<br />
nødvendig gave.<br />
Med håp om en rask og positiv respons i en<br />
akutt situasjon!<br />
Bo Wallenberg<br />
Generalsekretær<br />
www.barnemisjonen.no<br />
3
F i L i p p i N e N e<br />
HJELP TIL<br />
Christine og<br />
hele familien<br />
Christine er ei lita jente<br />
som <strong>Barnemisjonen</strong> kom i<br />
kontakt med gjennom<br />
mobilklinikken. Da hun<br />
var 1 år og 9 måneder tok<br />
mamma (24 år) henne med<br />
til mobilklinikken for<br />
første gang. Hun veide 7<br />
kilo og var 71 cm lang, og<br />
hun var så svak, stille<br />
og hadde puste -<br />
problemer.<br />
Normalt skulle<br />
hun veid<br />
mellom 9 og 14 kilo.<br />
Christine ble med i et 4 måneder<br />
ernæringsprogram sammen<br />
med sin mamma. Christine var<br />
syk slik at hun ikke fikk nyttiggjort<br />
maten hun spiste. Hun fikk medisiner, god og<br />
næringsrik mat. etter hvert kviknet hun til og ble frisk<br />
igjen. Mødrene i ernæringsprogrammet fikk lære å lage<br />
god og næringsrik mat av rimelige lokale råvarer. De fikk<br />
også veiledning i hygiene og barnestell under enkle<br />
forhold. Ved avslutning av programmet var Christine frisk<br />
og veide 11 kilo.<br />
Det viste seg at Christine ikke hadde fødselsbevis, noe alle<br />
barn har rett på. <strong>Barnemisjonen</strong> hjalp mamma med å<br />
registrere Christine.<br />
Nå er mamma med i <strong>Barnemisjonen</strong>s utdannelsesprogram.<br />
Hun vil bli frisør slik at hun kan bidra til familiens økonomi.<br />
Home of Peace<br />
arbeider mot systemet<br />
med brudegaver<br />
Brudegaver i forbindelse med ekteskap er vanlig<br />
i Bangladesh til tross for at staten har fordømt<br />
systemet.<br />
På <strong>Barnemisjonen</strong>s internat Home of Peace<br />
undervises det om problemene som systemet<br />
med brudegaver fører med seg.<br />
Brudegaver er gaver som utveksles mellom familier før ekte -<br />
skap inngås. Vanligvis betaler brudens familie penger til<br />
brudgommens familie for å bekrefte ekteskapet. Det handler<br />
ofte om store beløp. Det er vanlig at jentene giftes bort veldig<br />
unge for da behøver ikke familien å betale like store beløp.<br />
Systemet med brudegaver er ødeleggende for kvinners<br />
rettigheter.<br />
I juli måned ble det holdt samlinger i byene omkring Home of<br />
Peace der kvinner og menn fikk undervisning om hvilke følger<br />
brudegaver får.<br />
Noen av problemene er:<br />
• Kvinner blir drept<br />
• Kvinner utnyttes<br />
• Brudegaver fører til flere barneekteskap<br />
• Brudegaver hindrer jenter fra å gå på skole<br />
• Brudegaver opprettholder ulikhet mellom kjønn<br />
• Brudegaver fører til barnemord<br />
• Brudegaver gjør det vanskelig for kvinner å bli<br />
økonomis uavhengige<br />
• Brudegaver tvinger fattige familier til å låne penger<br />
• Brudegaver er diskriminerende mot handikappede<br />
Barn fra Ukraina<br />
25 års jubileum<br />
Lørdag 19. oktober kl. 19.00<br />
Ukrainakveld i Filadelfiakirken, Lyngdal<br />
Generalsekretær Bo Wallenberg deltar<br />
Søndag 20. oktober kl. 11.00<br />
Gudstjeneste i Filadelfiakirken, Lyngdal<br />
Generalsekretær Bo Wallenberg deltar<br />
4 www.barnemisjonen.no
U K r a i N a<br />
Ira tilbake i Sverige 25 år etter første behandling.<br />
«Jeg er så takknemlig til alle giverne<br />
som gav meg livet!»<br />
For 25 år siden kom Ira Shevchuk til Sverige for å få be -<br />
handling for alvorlige misdannelser som dekte store deler<br />
av ansiktet. I hjemlandet fantes det ingen behandling å få.<br />
Våren <strong>2019</strong> kom Ira tilbake til Sverige på<br />
et overraskelsesmøte med legen som<br />
reddet livet hennes. Det ble et følelsesladet<br />
gjensyn.<br />
Dette er en lang suksesshistorie med<br />
mange bidragsytere.<br />
10 måner gamle Ira var syk, og uten<br />
behandling ville hun ikke overlevd. Da<br />
grep <strong>Barnemisjonen</strong>, Aftonbladet og det<br />
svenske folket inn og skaffet midler til<br />
behandling.<br />
Hovedansvarlig lege-spesialist Agneta<br />
Troilius rubin på Universitetssjukhuset i<br />
Malmö ledet den medisinske behandlingen.<br />
Ira ble behandlet med laser og<br />
plastisk kirugi i flere omganger. «Jeg er så<br />
takknemlig for at vi har fått behandle Ira,<br />
det har gitt oss mye erfaring og ny kunnskap»,<br />
sier Agneta Troilius rubin.<br />
Ira er nå 26 år og førskolelærer, hun trives<br />
i jobben. Hun er gift og i slutten av året<br />
venter de sitt første barn.<br />
I april <strong>2019</strong> kom Ira til Sverige for et<br />
overaskelsesmøte. Agneta Troilius rubin<br />
skulle bli pensjonist og hennes kolegaer<br />
ville gi henne en overaskelse. På hennes<br />
siste arbeidsdag var Ira på plass blant<br />
pasientene. Det ble et gledesfylt og<br />
følelsesladet møte. «For en overraskelse.<br />
Jeg er helt målløs. Ira betyr svært mye for<br />
meg», sier Agneta. Også for Ira ble det et<br />
sterkt møte med mye følelser. «Agneta er<br />
som en ekstra mamma for meg, hun tok<br />
seg av meg som baby og hun våget å behandle<br />
meg, noe de ukrainske legene ikke<br />
våget. Agneta betyr alt for meg,» sier Ira.<br />
«Jeg er også veldig takknemlig til Barne -<br />
misjonen og alle som gav penget til<br />
behandlingen slik at jeg overlevde og har<br />
fått et verdig liv. Når jeg ser bilder av meg<br />
som liten kan jeg knapt forstå at det er<br />
meg,» sier Ira.<br />
For <strong>Barnemisjonen</strong> førte pengeinn -<br />
samlingen til behandling av Ira til at flere<br />
barn fikk medisinsk hjelp og at hjelpearbeidet<br />
i Ukraina vokste. «Ira ble en<br />
representant for andre ukrainske barn<br />
som behøvde hjelp. Takket være henne<br />
har vi fått mulighet til å hjelpe mange<br />
flere», sier Bo Wallenberg.<br />
www.barnemisjonen.no<br />
5
K e N y a<br />
Lucy rømte<br />
for å slippe<br />
å gifte seg!<br />
Lucy skulle giftes bort 12 år gammel. i stedet rømte hun til skolen. i dag er hun<br />
forsonet med sin familie. Lucy og hennes pappa jobber nå for at flere barn skal få<br />
gå på skole istedenfor å bli giftet bort alt for unge.<br />
Lucy kommer fra en massaifamilie i Kenya.<br />
Barneekteskap er forbudt i Kenya, men de<br />
gamle tradisjonene lever videre mange<br />
steder. Lucys mamma ble giftet bort da hun<br />
var 12 år med en mye eldre mann som<br />
allerede hadde tre koner.<br />
Når Lucy var 12 år ventet samme skjebne.<br />
«Min pappa ville gifte meg bort med en<br />
eldre mann som han hadde valgt. Men jeg<br />
ville ikke gifte meg.» sier Lucy.<br />
Lucy brukte å gå på søndagskolen, nå<br />
sprang hun dit for å be til Gud om hjelp.<br />
Jeg ba: «Gode Gud hjelp meg. Jeg vil ikke at<br />
pappa skal gifte meg bort med den<br />
mannen. Han er gammel, og jeg elsker ham<br />
ikke.» Samme dag fikk hun bønne svar. «Når<br />
jeg kom hjem var en av skole lederne på<br />
besøk. Han ba pappa om å ikke gifte meg<br />
bort, men la meg få fort sette på skolen og<br />
få en utdannelse.» Men Lucys pappa hadde<br />
bestemt seg. ekte skapet skulle skje. Den<br />
tiltenkte mannens familie kom med dyr<br />
som en del av ekte skapet.<br />
Kjønnslemlestelse<br />
Lucy ble omskåret, noe som er forbudt i<br />
Kenya, men som fortsatt forekommer.<br />
«Det gjorde veldig vont. Jeg gråt, men<br />
mamma sa at jeg ikke skulle være redd.<br />
Mamma ba for meg, andre ba også for<br />
meg. Jeg tror på Gud og vet at han hjelper<br />
meg» sier Lucy. Hun visste at om et par<br />
måner skulle bryllupet holdes. Hun<br />
sprang til skolen og ba rektor om hjelp, og<br />
om å få bli der. Men pappa kontaktet en<br />
gruppe krigere som tok Lucy med tvang<br />
og førte henne hjem.<br />
Lucy ga ikke opp. Hun rømte til Nairobi<br />
der hun havnet på et krisesenter. Hun<br />
anmeldte pappa for at han tvang henne til<br />
kjønnslemlestelse. Det førte til at pappa<br />
fikk seks måneder i fengsel.<br />
Lengter hjem<br />
I Nairobi kom Lucy i kontakt med Barne -<br />
misjonens søsterorganisasjon ABC. Lucy<br />
fortalte om sin far og hva han ville. Og<br />
hun fikk hjelp til å gå på skole i flere år i<br />
Nairobi. Men hun savnet sin familie.<br />
«Jeg hadde ikke truffet min mamma og<br />
mine søsken på flere år, og savnet dem<br />
veldig. Jeg ville reise hjem på besøk, men<br />
torde ikke fordi jeg ikke visste hva som<br />
kunne skje.»<br />
Sammen med en representant fra ABC<br />
reiste Lucy hjem. Foreldrene fikk høre om<br />
Lucys utdannelse og ble oppfordret til å<br />
tilgi henne for at hun rømte hjemmefra.<br />
«Møtet gikk bra. Pappa hadde savnet<br />
meg, og tilga meg for at jeg rømte fra å bli<br />
giftet bort.»<br />
Tilbake i familien<br />
I dag bor Lucy sammen med sin familie.<br />
Hun jobber som skolesekretær på Barne -<br />
misjonen/ABCs skole for massaiene i<br />
Namelok.<br />
«Jeg ønsker å jobbe på et krisesenter for<br />
massai-jenter som trenger hjelp. Min<br />
drøm for framtiden er å gå på universi -<br />
tetet. Jeg vet at Gud åpner dører, så det<br />
kommer til å bli mulig.»<br />
Ikke bare Lucy, men også hennes pappa<br />
har blitt forandret gjennom dette som har<br />
skjedd. Han har sett hvor klok hans datter<br />
et blitt og nå oppmuntrer han andre<br />
massaier til ikke å gifte bort sine døtre for<br />
tidlig og heller la jenten ta utdannelse.<br />
pappa anbefaler skolegang<br />
Som en gammel mann i massaisamfundet<br />
6 www.barnemisjonen.no
B a r N e m i S j o N e N<br />
Ny styreleder i Barne -<br />
misjonens hovedstyre:<br />
Ny styreleder i <strong>Barnemisjonen</strong>s hovedstyre: I februar <strong>2019</strong> overtok egil<br />
Friestad ledervervet i <strong>Barnemisjonen</strong>s hovedstyre. egil Friestad er 66 år,<br />
født og oppvokst i en familie tilhørende Det Norske Misjonsforbund i<br />
Norge. 18 år gammel reiste han til Sverige for å ta utdannelse ved Lund<br />
Universitet. Der traff han sin eva og ble værende. De giftet seg og fikk<br />
tre barn. ”Pingstkyrkan” i Lund ble deres menighet. Og han har i mange<br />
år vært med i menighetens ledelse. egil var bedriftsleder fram til han<br />
ble pensjonist 63 år gammel. Familien har vært faddere i <strong>Barnemisjonen</strong><br />
i en årrekke. Nå ønsker egil Friestad å bidra i <strong>Barnemisjonen</strong> med sin<br />
kunnskap og erfaring.<br />
<strong>Barnemisjonen</strong><br />
vil takke…<br />
betyr hans ord mye. Hver gang han<br />
hører om noen som planlegger å gifte<br />
bort unge jenter så går han dit og<br />
forklarer hvorfor de i stedet bør la<br />
jentene få gå på skole. Det har ført til at<br />
mange flere jenter får gå på skole i<br />
dette området.<br />
Når pappaen får spørsmål om hvorfor<br />
jenter bør ta utdannelse svarer han:<br />
«Kvinner som får utdannelse kan til og<br />
med gjøre mer enn menn. De har<br />
samme kraft og samme kunnskap.»<br />
… Mikael Joumé som i sommer<br />
avsluttet sin tjeneste i Barne -<br />
misjonen. Vi vil takke Mikael for<br />
den fantastiske jobben han har<br />
gjort gjennom 13 år i Barne misjonen. Han har<br />
hjulpet oss å utvikle hele vårt arbeid. Vi vil ønske<br />
han all lykke i framtiden, sier Bo Wallenberg.<br />
Samtidig vil vi ønske Maria Utbult velkommen<br />
som ny administrativ leder for <strong>Barnemisjonen</strong>.<br />
Hun tiltrer i september.<br />
www.barnemisjonen.no<br />
7
F i L i p p i N e N e<br />
F i L i p p i N e N e<br />
Open Heart Childrens Village<br />
Frivillige, praktikant<br />
og praksisplass<br />
Vi har mulighet til å ta imot to praktikanter om<br />
gangen. Det er en fantastisk mulighet til å oppleve<br />
misjonsarbeid og å få være med og hjelpe<br />
til i humanitært og evange liseringsarbeid.<br />
Vi tilbyr allsidig praksisplass ved <strong>Barnemisjonen</strong>s hovedbase Hills<br />
of Grace, i Manila på Filippinene. Dere får bo inne på misjonens<br />
område. Fortrinnsvis to i alderen 19 – 25 år som kan reise, bo og<br />
jobbe sammen i 1 – 2 mnd.<br />
På dagtid får dere delta i:<br />
Skolearbeid, førskole, oppsøkende helsearbeid i slumområder<br />
med fokus på små barn, evangelisering blant barn gjennom et<br />
utviklingsprogram der våre team hjelper små menigheter å<br />
starte barnearbeid, og mye mer.<br />
På kveldstid og i helgene er det aktiviteter for barna i barnebyen<br />
Open Heart Childrens Village som ligger i skråningen bak Hills of<br />
Grace mellom mangotrærne.<br />
Søknadskjema finner du på hjemmesiden til <strong>Barnemisjonen</strong>s<br />
hovedkontor i Sverige. https://barnmissionen.se/bli-volontar/ Du<br />
kan sende søknaden til <strong>Barnemisjonen</strong>s kontor i Norge. Barne -<br />
misjonen, postboks 245, 4576 LYNGDAL eller til hovedkontoret i<br />
Sverige, adr. står på<br />
søknadsskjemaet.<br />
Juleforberedelser<br />
i Barnebyen<br />
Nå i september begynner juleforbere -<br />
delsene på Filippinene. Kjøpesentrene<br />
pyntes og julevarer hentes fram. Juleforberedelsene<br />
gjennomsyrer hele sam -<br />
funnet. Dette er ei vanskelig tid for de<br />
fattige barna, de som bor i slum om -<br />
rådene, og ikke har råd til å kjøpe. I<br />
barnebyen får barna lage julepynt, lære<br />
julesanger, øver inn julespill til selve<br />
julehøytiden og lære om Jesus og hvorfor<br />
vi feirer jul. Bildet er tatt i forbin -<br />
delse med en fest der barne bybarna får<br />
pølser i brød og kaker.<br />
Gina startet<br />
egen virksomhet<br />
Nå kan hun forsørge sin familie<br />
Gina Fajutagana på Filippinene har tre<br />
sønner. Yngstemann er ett år, den eldste<br />
går i andre klasse. Hennes mann samler<br />
ting på søppelfyllinga som han selger,<br />
men tjener ikke tilstrekkelig til mat og<br />
andre livsnødvendigheter for familien.<br />
Høsten 2017 kom Gina med i Barne -<br />
misjonens utviklingsprogram ULe (Unite,<br />
Learn and empower). Gjennom undervisning<br />
og diskusjoner i gruppa lærte hun<br />
hvordan man driver et lite foretak, regnskap,<br />
sparing for å kunne investere,<br />
planlegging og markedsundersøkelse.<br />
«Jeg undersøkte hvilke behov som fantes i<br />
området og laget en plan for mitt foretak.<br />
Da har jeg bedre mulighet for å lykkes,»<br />
forteller hun.<br />
Like etter at den minste ble født åpnet<br />
hun sin egen butikk. Startkapitalen på kr.<br />
1600 førte til at hun kunne tjene inntil kr.<br />
170,- på en dag. Gina kom med på et<br />
sykurs. etter kurset fikk hun en startpakke<br />
av <strong>Barnemisjonen</strong>, så nå syr hun puter.<br />
«Tidligere hatet jeg å sy, men nå som jeg<br />
har lært å sy liker jeg det. Når jeg syr<br />
slapper jeg av, samtidig som det er en<br />
viktig del av min inntekt», sier Gina.<br />
Gina er veldig takknemlig for hjelpen hun<br />
har fått og venner hun har truffet<br />
gjennom ULe.<br />
De inntektene som Gina får gjennom søm<br />
og butikkdrift, dekker i dag kostnadene for<br />
barnas skolegang, og elektrisitet og vann<br />
til heimen. Sammen med mannens<br />
inntekt har familien nå penger til både<br />
mat og klær.