Barnemisjonen nr 1-2019

WITH THE LORD FOR THE CHILDREN
B A N G L A D E S H
Barn giftes bort s.3
K E N Y A
ToppKarakter s.4
U K R A I N A
Katerina kunne ikke
komme hjem igjen s.7
NR 1 2019
- årgang 31

L E D E r
BARNEMISJONEN
barnemisjonen.no/shop
Kjære
faddere og
livreddere!
Nå har vi
internettbutikk
der du kan kjøpe gaver.
Samtidig hjelper du
mennesker i en
vanskelig livssituasjon.
Pengene går til det formålet
du velger. Kjøper
du ei ku, så får en fattig
familie ei ku. Klikk på
bilde og les mer om det
enkelte produkt.
UTGIVER
Postadresse:
Skandinavisk
Barnemisjon
Boks 245,
4576 LYNGDAL
Org.nr. 989 309 404
Besøksadresse:
Stasjonsgt. 34
4580 Lyngdal
Tlf 990 93 360
post@barnemisjonen.no
www.barnemisjonen.no
Vipps nr. 54239
Konto: 5082 06 05842
ANSVARLIG REDAKTØR
Harry Haraldsen
harry@barnemisjonen.no
Tlf. 907 31 345
FORSIDEFOTO:
Eva-Mari Blomkvist
LAYOUT/TRYKK
Snartrykk AS, Farsund
www.snartrykk.no
I mars 2018 reiste jeg og min 13 år gamle sønn til
Kenya for å besøke Barnemisjonens arbeid i Loki
som KeA og Birgitta Arnlund har bygd opp. Loki
ligger på et av de fattigste og tørreste områdene på
vår jord. Etter å ha sett arbeidet er jeg både rørt og
imponert. Jeg får være med til det lille stedet
Naarot der det bor 52 familier som myndighetene
har plassert der etter at de hadde flyktet fra grense -
området mot Uganda. Her fins hverken mat eller
vann.
Når vi kommer dit blir vi møtt av et trettitals kvinner
som danser og synger. De fører meg inn i til ei hytte
der det var mange små syke barn. Barna hadde små
flasker med skittent vann som de drakk av. Vannet
kom fra vannhull der også dyrene drakk. Jeg tok min
sønn i handa og vi gikk bort til mennene som satt i
skyggen under et tre. Jeg presenterte Jesper og sa
at jeg nettopp hadde sett deres syke barn og spurte
hvordan de har det som pappaer. De fortalte at de
hadde bedt til Gud om hjelp, men de visste ikke
hvilken Gud som skulle hjelpe dem. Jeg fortalte om
Jesus og sa at det er han som har sendt meg. Jeg sa
at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å samle inn
penger til en brønn. Når vi reiste fra dem ba jeg til
Gud om hjelp og penger til å bore etter vann.
I oktober kom en borerigg til Loki og vi fikk tilbud
om boring av brønn for 140 000 kroner. Samme
kveld fikk jeg telefon fra vår leder på Færøyene som
sa at de hadde penger som de ville gi til brønnboring
i Naarot.
Nå hadde vi penger og borerigg, men vi visste ikke
hvor vi skulle bore for å finne vann. Jeg reiste til
Kenya igjen sammen med Teddy Landén
som lager en film om Barnemisjonen. For
å komme til Loki overnattet vi på et lite
hotell før vi skulle ta taksi gjennom
ørkenen. Det var bare vi og et amerikansk
par på hotellet. Vi kom i prat med dem.
Under samtalen fortalte de at de var
spesialister på å finne vann. Jeg spurte, og
de ble med oss.
Når vi var framme begynte de å bore,
sprenge og avlese data. På femte forsøk
fant de et sted der det sannsynligvis
er vann. Nå gjenstår det å
få tillatelse til å bore, og vi
håper at de finner vann.
Noen dager før jul fikk jeg beskjed om at alt var klart
til å sette i gang med boringen. Jeg satt hjemme
med klump i magen og bad til Gud om at de skulle
finne vann. Plutselig ringer telefonen, det er KeA
som jublende forteller at de har funnet vann i store
mengder midt i ørkenområdet. Et stort under!
Dette var årets julegave for meg!
Hjelp oss å redde jentene fra barneekteskap!
I vår del av verden er barneekteskap forbudt ved
lov. Barn skal få være barn og ekteskap er for de
voksne. I mange av de landene der Barnemisjonen
jobber er det ikke slik. Der tillater tradisjon og
religion at små jenter giftes bort slik at familien kan
få en ekstra inntekt og slippe ansvaret for å forsørge
enda et barn.
Det beste vi kan gjøre for å hindre at små jenter
giftes bort er å beskytte dem ved å gi dem plass på
en av våre skoler og la dem få bo på våre
skoleinternat. Da kan vi også påvirke foreldrene og
gi familien framtid og håp.
I noen kulturer sees jentene på som et problem. Slik
er det virkelig ikke. Barn, både jenter og gutter, skal
man være stolte av, elske og beskytte. Gjennom vårt
skolearbeid har vi sett massevis av jenter som er
blitt beskyttet mot ekteskap og hele lokalsamfunn
som har endret innstilling til barneekteskap.
Vi vil hjelpe og beskytte enda flere jenter fra barneekteskap.
Derfor trenger vi en ekstra gave som gir
oss mulighet til å utvide vårt arbeid på dette
området. Jeg ber fra hele mitt hjerte om en
generøs ekstra gave til dette livsviktige
arbeidet. Du kan bruke vedlagt giroblankett,
eller VIPPS til 17883.
Bo Wallenberg,
GENERALSEKRETÆR
2
www.barnemisjonen.no

B A N g L A d E S H
Barn giftes bort
33 000 barn giftes bort hver dag.
12 millioner jenter under 18
år giftes bort hvert år. Det er
nesten 33 000 hver dag, eller
23 pr. minutt.
Til tross for at barneekteskap
er forbudt med lov i hele
verden og de fleste landene
har underskrevet på barnekonvensjonen,
er det fortsatt
veldig vanlig med barneekteskap.
I utviklingslandene
gifter 40% av jentene seg før
de fyller 18 år, og 12% før de
fyller 15 år.
I mange av de landene der
Barne misjonen arbeider er
barneekteskap et stort
problem. Verst er situasjonen i
Bangladesh, i flere av landene
i Afrika er problemet stort.
Les mer på neste side!
Så mange jenter gifter seg som barn:
Før fylte: 15 år 18 år
Land % %
Chad 30 67
Sentralafrikansk rep. 29 68
Niger 28 76
Bangladesh 22 59
Nigeria 18 44
Etiopia 14 40
Burkina Faso 10 52
Uganda 10 40
Kamerun 10 31
India 7 27
Elfenbenskysten 7 27
Zambia 6 31
Kenya 4 23
Pakistan 3 21
Filippinerne 2 15
Moldavia 0 12
Ukraina 0 9
Se: UNICEF MARS 2018
Yirisana ble giftet bort
og tilbakelevert!
Yirisana Tadios bor i
Etiopia. Hun ble
tvunget av sin
familie til å gifte
seg svært ung.
Hun ble gravid, og
i forbindelse med
fødselen ble hun
rammet av en
fisteelsykdom.
Mannen ville ikke ha henne lenger og
hun flyttet hjem til foreldrene sine med
barnet. Hun var syk i lang tid og
avhengig av foreldrene for å overleve.
Nå er Yirisana bedre. I 2015 fikk hun 2
geiter og opplæring i dyrehold av
Barne misjonen sin samarbeidspartner
Convoy Hope Ethiopia. Geitene
formerte seg. Når hun hadde 9 geiter
solgte hun 2 og kjøpte et esel slik at
hun kunne pløye marka. Sammen med
ei gruppe andre har hun kjøpt ei ku. I
dag har hun 7 geiter.
Hun har nå inntekt så hun kan forsørge
seg og barnet sitt, hun betaler skoleavgiftene
og klarer seg uten hjelp av
foreldrene.
www.barnemisjonen.no
3

B a n g l a d e s h
K e n y a
Utdannelse og gruppesamlinger
stopper
barneekteskap
Rent vann
til 52 familier
Nord i Kenya, ikke langt fra Lokichoggio
der Barnemisjonen driver en skole, ligger
Naarot. Der bor 52 familier som lever
under svært vanskelige forhold.
I Bangladesh er barneekteskap et stort
problem. Antall barneekteskap øker i
Bangladesh mens det minsker ellers i
verden.
Medgift, oppholdsutgifter og risiko for voldtekt holdes fram
som de viktigste årsakene til barneekteskap. Vi har intervjuet
foreldre og foresatte. De fleste synes at jentene skal
gifte seg tidlig og flytte til mannens familie slik at
foreldrene ikke behøver å betale for livsopphold. Unge
jenter er svært utsatt for voldtekt. Konsekvensen er at de
senere har problem med å bli gift fordi ingen menn ønsker
en voldtatt kvinne. En tredje årsak er medgift. Desto eldre
hun er når hun gifter seg, jo høyere blir kravet om medgift
til brudgommens familie. Det har mange familier ikke råd
til.
Holdningsendring er krevende og tar tid.
Barnemisjonens samarbeidspartner arbeider for å endre
holdningene til barneekteskap, ved undervisning i skolen
der elevene får lære om barns rettigheter, og at det er lov
å si nei. Dette tar barna med hjem til foreldrene. Det drives
diskusjonsgrupper i lokalsamfunnene med temaer rundt
barneekteskap. Det er ofte vanskeligst å overbevise
fedrene. Holdningene endres langsomt og antall barneekteskap
minker i vårt område, forteller Mary Minakkhi fra
Agape Social Concern som driver Barnemisjonens skole og
internat Home of Pease i samtale med Eva Ruderstam.
De flyttet fra grenseområdet mot Uganda etter at
husdyr og mennesker ble rammet av sykdom. I
Naarot som ligger i et av verdens tørreste ørkenområder
fins det ikke vann, bare et gjørmehull der
dyrene drikker. Se side 2 der Bo Wallenberg forteller—!
Nå har Barnemisjonens givere gitt penger til rent
vann. Vi har boret brønn som gir rikelig med rent
vann.
Nylig besøkte Barnemisjonens misjonærer KeA og
Birgitta Arnlund Naarot. De møtte enorm takknemlighet
fra alle som bor der. Nå er det bare mat vi har
for lite av.
KeA og Birgitta fortalte dem om hvordan i Sverige,
man for mange år siden ryddet mark og dyrket
grønnsaker. De oppmuntret beboerne til å gjøre det
samme. Frø og veiledning om dyrking kan Barne -
misjonen bistå med.
Vil du være med å gi en gave slik at flere mennesker
skal få rent vann? Det kan du gjøre på Barne -
misjonens internettbutikk barnemisjonen.no/shop
eller sende en gave til Barnemisjonens konto, 5082
06 05842 og merke gaven: Rent vann.
4 www.barnemisjonen.no

Toppkarakter
I 2008 satt en gruppe barn og fikk undervisning under et tre
i loki nord i Kenya. Ti år senere går de samme elevene ut
av grunnskolen med noen av landets beste karakterer.
historia er så eksepsjonell at kenyansk tv har laget en
reportasje om elevene og ledos/Barnemisjonens skole
hannah emuriakin.
I 2008 kom misjonærene Birgitta og
KeA Arnlund til Lokichoggio for et
kortere oppdrag for misjonsflyet MAF.
Der fik Birgitta en dag se skolen under
treet. Hun forteller:
Barna, omkring et hundre, kalles
glemte «emuriakin» i sin by. De er
ekstremt fattige, sultne, noen hadde
ingen klær, de var så sårbare.
Der ute, midt på den forblåste ørkensletta,
i 40 varmegrader med sanden
som pisker mot huden, bad jeg en
enkel bønn. Jeg løftet hendene mot
himmelen sammen med noen av
byens innbyggere. «Herre vi løfter
denne drømmen til Deg, en skole til
disse barna. De har samme rett som
alle andre til å få tak over hodet, gode
lærere, skolemateriell og mat.»
Året etter får KeA og Birgitta et lengre
oppdrag for MAF i Lokichoggio.
Hannaskolen i Ørebro, Sverige tar initiativ
til en første innsamling til en førskole.
Frivillige reiser ut for å hjelpe til
og flere sponsorer kommer med. KeA
og Birgitta registrerer arbeidet i organisasjonen
Ledo og ANA. En skole
bygges og lokalsamfunnet får vann. I
2016 overtar Barnemisjonen ansvaret
for drifta. I 2017 starter bygging av
skoleinternat.
19. november 2018 publiseres resultatet
fra den nasjonale eksamen.
Det viser seg at skolens første avgangsklasse,
med 35 elever, hadde
best resultat i hele vestre Turkana og
var nummer to i hele landet.
Åtte av barna som Birgitta møtte i
skolen under treet, hadde sammen
med klasse kameratene en fantastisk
bra gjennomsnittskarakter. Det er
nesten ikke til å forstå hva som har
skjedd, sier KeA Arnlund
Kenyansk TV valgte å reise til Lokichoggio
og lage en reportasje om den
fantastiske utviklinga. Reportasjen ble
sendt i beste sendetid på nasjonal TV.
Innslaget kan sees på
https://youtu.be/peF7FxxeNMo.
Nå har elevene fått tilbud om skoleplass
på forskjellige gymnas, flere av
dem på noen av Kenyas beste skoler.
Dette er en fan tastisk mulighet for
disse ungdommene. Men skolene
koster penger, og de aller fleste foreldre
eller slektninger har ikke økonomisk
mulighet til å hjelpe sine barn
med å betale utdannelse.
LEDO har et spesielt program (MSS)
for sponsing av fattige ungdommers
gymnas og senere høyskole/universitetsutdannelse.
Nå har vi et ekstra
stort behov for sponsorer og
regelmessige givere. Vi ønsker å
hjelpe flest mulig av disse
ungdommene slik at de kan få en
utdannelse. Kan du tenke deg å være
med å hjelpe, kontakt Barnemisjonen
på post@barnemisjonen.no eller tlf.
90731345.
Eva Ruderstam
www.barnemisjonen.no
5

U K R A I N A
Jul i Ukraina
Flere enn 26 000
personer fikk julehilsen
fra Barnemisjonens
givere i forbindelse med
jul i Ukraina. Her forteller
Lyudmila Lonyuk:
Sammen med våre samarbeidspartnere,
kirker, sosialetaten og
forskjellige organisasjoner, har
Barnemisjonen i Ukraina arrangert
240 julemøter i åtte regioner rundt
om i Ukraina.
Vi har delt ut 2600 fine matpakker,
ordnet julemiddag til 5200 syke
mennesker på sykehus, delt ut
over 5000 godteposer og 3820
julegaver med leker og nye klær.
Mer enn 26 000 har fått høre julens
glade budskap og mange har
tatt imot Jesus i sitt hjerte.
Bak hvert tall finnes det et hjerte
som har fått ny varme gjennom din
gave. Det fins tørkede tårer, glede
og lykke i barnas ansikt, håp for
framtiden og en stor og inderlig
takk for all hjelp og støtte!
Friskere familie med næringsrik
mat og undervisning.
Når Malyn Alwit kom i kontakt med
Barnemisjonens underernærings -
program på Filippinene veide hun 31
kg. Hun var en meget tynn og blek 43
åring. Mamma til fire barn, og ammet
Gian fortsatt. Hun var ei aktiv kvinne
som hjelp til med å rydde og tilrettelegge
for Barnemisjonen sine samlinger
i underernæringsprogrammet.
Malyn sin mann jobber som renholdsarbeider
og tjener omtrent 50 kroner
om dagen. Det rekker ikke til mat og
andre livsnødvendig saker for en
familie på seks.
Den yngste, Gian var 19 måneder og
veide seks kilo når han ble med i underernæringsprogrammet. Malyn
ble med i amme-programmet og fikk en matpakke i uka, i fire uker.
Malyn sier at matpakken fra Barnemisjonen har betydd mye for
familien. Hun forteller entusiastisk hvordan hun nå lager mat til hele
familien. I løpet av disse fire ukene økte Gians vekt med 3 kg og Malyn
med 4 kg. Det synes på dem at de er blitt friskere.
Jeg er blitt en større kvinne nå, og min sønn har også vokst, konstaterer
Malyn.
6 www.barnemisjonen.no

U K R A I N A
Katerina kunne ikke komme hjem igjen
Når krigen kom til Katerinas hjemsted Lugansk måtte hun og
familien reise til en usikker framtid. I dag bor hun med
familien i Lutsk og jobber for Barnemisjonen.
Jeg er så takknemlig til Barnemisjonen for at jeg har fått en
ny start i livet, sier hun.
dette er hennes egen historie:
Jeg heter Katerina og kommer fra
Lugansk. Mine beste minner kommer fra
den byen. Det var der jeg vokste opp, ble
forelsket og giftet meg, og fikk min første
datter. Mine slektninger bodde der og vi
var en stor lykkelig familie. Etter universi -
tetsutdannelsen jobbet jeg som lærer og
min mann som ingeniør. Vi hadde en bra
leilighet, livet gikk sin vante gang og vi
trodde at alt skulle forbli slik.
Våren 2014 endret våre liv seg dramatisk.
Vår by ble bombet dag etter dag og
mange mennesker døde. Vi bestemte oss
for å reise til våre slektninger i Norge og
være der over sommeren. Vi trodde at
situasjonen ville stabilisere seg på noen
måneder. Hver dag ringte vi til Lugansk og
håpet at situasjonen skulle bli bedre.
Dessverre så ble livet der stadig vanske -
ligere. Boligområdene ble stadig oftere
rammet. Mange flyktet i panikk for å
unnslippe bomber og granater. Transport -
systemet sluttet å fungere, offentlige
kontorer stengte, krigen eskalerte og det
ble mangel på mat. Vår by Lugansk ble et
okkupert område.
For oss var dette en katastrofe. Vi var på
ferie, men kunne ikke reise hjem. Alt vi
eide var igjen i Lugansk. Hvor skulle vi
gjøre oss av? Våre norske slektninger
anbefalte oss å ta kontakt med Barne -
misjonen i Ukraina. Lyudmila Lonyuk
inviterte oss til Lutsk der misjonens
kontor er. Det var vanskelig å reise til en
by vi ikke kjente til, men vi hadde ikke noe
alternativ. Det gikk langt bedre enn vi
trodde.
Barnemisjonens personale hjalp oss å
finne et sted å bo og med det mest
nødvendige. Min datter fikk begynne på
skolen og min mann fikk jobb i en fabrikk.
Jeg fikk tilbud om å være med å hjelpe
andre flyktninger som frivillig ved Barne -
misjonens kontor. Det gjorde jeg gjerne
fordi jeg visste hvor viktig hjelp er.
De siste årene har jeg arbeidet for Barne -
misjonen med prosjektet, «No Corruption
Generation». Barnemisjonens personale
er blitt min nye familie og Lutsk mitt nye
hjem.
For vel et år siden gikk vår store drøm i
oppfyllelse, vi fikk et barn til. Livet er langsomt
blitt bedre og jeg er så takknemlig til
Gud for Barnemisjonen og for all hjelp vi
har fått. Krigen har splittet våre slektninger
og jeg drømmer om at vår store
familie en gang skal samles og bo nær
hverandre igjen. Livet går videre. Gud
åpner nye perspektiv for oss og jeg ser
optimistisk på framtiden.
Katerina Savchuk
Bli fast giver til Barnemisjonens arbeid med
Jeg vil gi Kr. ________ pr. mnd.
til Skandinavisk Barnemisjon, kontonr: 5082 06 05842.
Belast mitt kontonummer:
Kid.nr:
Kid fylles ut av Barnmissionen. Trekkdato 22. i hver mnd.
Jeg vil at gaven skal brukes der behovet er størst.
Jeg vil støtte:____________________
Jeg vil spare misjonen for gebyrer og ønsker
ikke å motta varsel om betalingen.
Navn:
Adresse:
Postnr:
Telefon:
E-post:
Sted/dato:
Underskrift:
Poststed:

F I L I p p I N E N E
kultur og få innsikt og perspektiv. Å se
hvordan andre mennesker lever og kunne
gi til andre føles viktig. Vi fikk så mye mer
tilbake enn vi kunne forestille oss.”
Vi har fått innblikk i hvordan en annen
kultur kan se ut. På Filippinene er
menneskene veldig gavmilde og snille. Det
inspirerer oss. Vi har sett barn i utvikling.
Fra skole og jobb i Sverige til frivillig
arbeid på Filippinene. Frida, Caisa og
Sara hjalp sårbare barn i Manila.
I to måner har Frida Cederqvist, Caisa Magnusson og Sara
Hovbäck arbeidet som frivillige hos Barnemisjonen på
Filippinene. Å se hvordan andre mennesker lever og kunne gi
litt føles viktig. Mens vi var der fikk vi mye mer tilbake enn vi kunne
forvente, sier jentene.
Vi, Frida, Caisa og Sara har mye til felles.
Vi er oppvokst i Bankeryd og har kjent
hverandre siden vi var små. Vi er 19 og 20
år gamle, er engasjert i Bankeryd misjonskirke
og nylig ferdige med gymnaset.
Vi hadde lyst til å reise og å gjøre noe
positivt for andre mennesker. Vi kjenner
noen som har vært frivillige i
Barnemisjonen tidligere.
Det virket som en spennende
opplevelse, sier
Caisa. 30.september
2018 reiste vi til
Filippinene og Barnemisjonens
arbeid i
nordøstre utkant av
Manila.
Vi har fått være med
mobilklinikken og leke
med barna mens de venter
på behandling. Vi har også hjulpet til i
underernæringsprogrammet, har laget
mat og hatt aktiviteter for barna.
Vi bodde i barnebyen der vi fire ganger i
uka hadde aktiviteter med barna.
Våre venner hjalp oss å samle inn penger
før vi reiste. For pengene ordnet vi forskjellige
aktiviteter: Baking, puslespill,
lekesaker, besøk i dyrepark, sang
karaoke, danset, så på film,
badet i svømmebasseng,
leirbål og andakter. En del
har også gått til baller,
hoppetau til barna som vi
møtte når vi var med
mobilklinikken og i underernæringsprogrammet.
Oppholdet har betydd mye
for oss.
”Det er så heftig å få lev i en annen
Det har gitt oss gode
minner. Oppholdet har også gitt oss nytt
perspektiv på livet og tanker om hva som
egentlig er betydningsfullt.
En forskjell mellom Sverige og Filippinene
er tempoet. I Sverige er stress en stor del
av hverdagen der alt skal gjøres så fort
som mulig. På Filippinene fikk vi lære
tålmodighet og å ta ting som det kommer.
Det blir en løsning etter hvert.
Det var vanskelig å ikke kunne gjøre mer
en vi gjorde når vi så fattigdommen og
urettferdigheten. Å lære å kjenne barna
og ha aktiviteter for dem var fint. Det var
fantastisk å se Barnemisjonens arbeid og
forskjellen det gjorde for mennesker.
Vi anbefaler andre å reise ut og jobba som
frivillige.
For oss har dette vert ei fantastisk reise
med mange gode og spennende opplevelser.
Klipp ut slippen.
Brett på midten, teip
eller stift den sammen.
Send den i dag
Brett langs linja slik at denne siden vender ut
Brett langs linja slik at denne siden vender ut
Barnemisjonen
Boks 245
4576 LYNGDAL
Husk
frimerke
STIFT ELLER TEIP HER STIFT ELLER TEIP HER