Barnemisjonen nr 3-2018

WITH THE LORD FOR THE CHILDREN
P A K I S T A N
Mursteinslaver S.4
F I L I P I N E N E
Gjenforening ved
hjelp av Facebook S.7
NR 3 2018
- årgang 30

l E D E r
BARNEMISJONEN
barnemisjonen.no/shop
Lekende barn gir nye krefter
Nå har vi
internettbutikk
der du kan kjøpe gaver.
Samtidig hjelper du
mennesker i en
vanskelig livssituasjon.
Pengene går til det formålet
du velger. Kjøper
du ei ku, så får en fattig
familie ei ku. Klikk på
bilde og les mer om det
enkelte produkt.
UTGIVER
Postadresse:
Skandinavisk
Barnemisjon
Boks 245,
4576 LYNGDAL
Org.nr. 989 309 404
Besøksadresse:
Dueveien 5
4580 Lyngdal
Tlf 990 93 360
post@barnemisjonen.no
www.barnemisjonen.no
Konto: 5082 06 05842
ANSVARLIG REDAKTØR
Harry Haraldsen
harry@barnemisjonen.no
Tlf. 907 31 345
FORSIDEFOTO:
Eva-Mari Blomkvist
LAYOUT/TRYKK
Snartrykk AS, Farsund
www.snartrykk.no
Kjære faddere og livreddere!
Når jeg skriver denne lederen, er jeg i Ukraina
på sommerleir i Dubechno. Jeg har kommet hit
etter en lang biltur på 150 mil fra Sverige. En
blir ganske sliten av en slik reise, men det er
som om hele kroppen får nye krefter når en
møter alle de glade barna som er her. I år har
det vært cirka 1500 trengende barn her på vår
leir. Dette ble mulig takket være dere generøse
givere som ga en ekstra sommergave.
Mitt høyeste ønske er at du som giver en gang
får møte de barna som du hjelper. Når du ser
deres tindrende øyne når de leker, og hvor
lykkelige de er for den gode maten og de fine
klærne de får, da ville du forstå hvor mye din
gave betyr.
Når barna kommer hit er de ofte skitne,
underernærte og ser dårlige ut. Etter at de har
vært her en stund, blomster de opp. Det er
fantastisk å se og oppleve den forandringen.
Barna elsker samlingene der de får lære om
Jesus som elsker dem og aldri
svikter dem.
Familien Krykota som leder
arbeidet her gjør en helt
utrolig innsats. Hver sommer i
over 20 år har de drevet disse
sommerleirene. Det er
titusentalls barn som har vært
her, og nå kommer barn av
tidligere leirdeltakere
hit på leir.
Her om dagen besøkte jeg en fattig familie i en
ukrainsk by. Mamma er 25 år og har allerede
fem barn. Hun er selv foreldreløs og har ikke
noe sosialt nettverk. Hun bor hos sine
svigerforeldre i et hus som er så nedslitt og
dårlig at vi ikke en gang ville hatt husdyr der.
Svigerforeldrene er alkoholikere og mannen
hennes jobber i Polen for å kunne sende hjem
litt penger til familien.
Jeg beundrer denne mammaen som med
nesten ingen penger holder familien i hop så
godt hun kan. Min drøm er at vi i Barne -
misjonen skal få mulighet til hjelpe henne med
et nytt bosted, slik at hun ikke i sin fortvilelse
skal begynne å drikke eller havne i prostitusjon.
Noen ganger gripes mitt hjerte spesielt, og jeg
tror at her vil Gud at jeg skal hjelpe. Jeg
kommer til å gjøre det jeg kan for at de skal få
hjelp og beskyttelse.
La mursteinslavene leke
I dette bladet kan dere lese om et nytt arbeid
som Barnemisjonen engasjerer seg i. Barn som
arbeider som mursteinslaver i Pakistan. Barna
har aldri lekt, det er viktig for deres utvikling å
lære det.
Takk for alt dere gjør for Barnemisjonens
arbeid! Uten dere givere kan vi ingen ting
gjøre. Vi takker Gud for dere og ber for dere
hver dag!
Bo Wallenberg,
GENERALSEKRETÆR
2
www.barnemisjonen.no

K e n y a
Nå bor 90 barn på skolen
90 skoleungdommer på Barnemisjonens skole i
lokichoggio, Kenya, har fått mye bedre forutsetninger
for å lykkes i sine studier.
De bor på skolen og får mat, rent
vann, elektrisk lys, ro til leksearbeid
og sin egen seng å sove i. For jentene
betyr det en ekstra trygghet å vite at
de ikke blir giftet bort alt for tidlig. I
mai var begge sovesalene ferdige og
tatt i bruk. Takk til alle dere som
støttet oss slik at dette ble mulig.
Skolen har ca. 550 elever og er en
viktig institusjon i byen. Uten Barnemisjonens
skole ville de fleste av
disse barna ikke hatt mulighet til å gå
på skole.
Skolearbeid
Barnemisjonen og «ABC Children’s Aid»
som er Barnemisjonens samarbeidspartner
på Island driver eller støtter
skolebeid i mange land.
Å gi barn fra fattige familier utdannelse er
på lang sikt den beste måten å hjelpe dem
på. Det gir dem mulighet til et bedre liv. De
får bedre betalt arbeid og klarer å forsørge
seg selv og sin familie. Mange blir også i
stand til å hjelpe sine foreldre og søsken.
Barnemisjonen vil gi barna best mulig
læringsmiljø. Derfor går lek og læring hand
i hand. Det er av stor betydning at utearealene
ved skolen er trivelige og egner
seg til lek for mange på en gang.
Sommerleir i Dubechno
I sommer har ca 1500 barn mellom 6 og 16 år, vært på sommerleir på
Betania leirsted i Dubechno, en landsby i det nordvestre hjørnet av
Ukraina.
Mange faddere og givere har med sine gaver gjort det mulig for dem å komme
på leir. Barna vi støtter kommer fra fattige familier som sliter med langtidsvirkninger
etter Tsjernobylulykka, de kommer fra fattige familier, barnehjem og noen
er flyktninger fra Øst Ukraina.
Barna har fått to uker med god og næringsrik mat i trygge omgivelser på en fantastisk
fin og god leirplass. Dagene er fylt med mange ulike aktiviteter, og samlingene der de
får høre evangeliet om Jesus er viktigst.
Å høre barna fortelle hva leiren har betydd for dem, gjør at jeg får lyst til å fortsette å hjelpe.
.
«Når barn kommer til leiren er de ofte skitne, underernærte og sky. Når de har vært her noen
dager, blir de som blomster som slår ut i all sin prakt. Det er fantastisk å se denne forvandlingen.
Barna elsker samlingene der de får lære om Jesus som elsker dem og aldri svikter
dem», sier Mykola og Nina Krykota som sender sin takk til alle dere som støtter arbeidet.
www.barnemisjonen.no
3

p a K I S T a n
Mursteinslaver i P
Mursteinslaver kalles «brickslaves». Det er barn og
voksne som tvinges til å arbeide lange og varme dager
med mursteinsproduksjon. De er bundet til fabrikkene
med gjeld som de aldri klarer å betale. Barna arver
foreldrenes gjeld så de ofte må arbeide istedenfor å gå
på skole.
Saba Wallace er oppvokst i nordøst
Pakistan og har arbeidet med menneske -
rettigheter. Hun forteller om det hun har
sett og har god kjennskap til fra oppveksten
i Pakistan. Nå bor hun i Sverige.
Her forteller hun om mursteinslavene i
samtale med Eva Ruderstam i Barne -
misjonen.
Mursteinsfabrikkene er mange og store
nordøst i landet, på samme måte som i
India og China. I Punjab provinsen tror
man at det er 8000 fabrikker, og i hele
landet ca. 18000. Hvor mange som
jobber der vet ingen. I 2016 viste en
indeks at det var ca 2,1 millioner som
levde av slavearbeid i Pakistan.
15 kroner dagen.
lønna er så lav at det blir for lite til mat.
De fleste arbeiderne er underernærte.
Når det skjer noe ekstra i familien som
sykdom eller død, er det ikke penger til
medisiner og andre ekstraordinære
kostnader. Eneste utvei er å låne av
arbeidsgiver. Derfor øker gjelda og barna
arver den og det binder dem til slavearbeidet.
Barn som blir født i disse
arbeiderfamiliene er født gjeldsslaver.
Mangel på rent vann
Alt arbeid foregår ute. Om sommeren kan
det bli ekstremt varmt, mellom 40 og 50
grader C. Det arbeides så lenge det er lyst.
Mangelen på rent vann fører til at
mennesker og dyr ofte drikker fra samme
kilde. Det fører til sykdom, medisiner og
økte lån.
Dersom du er kristen eller hindu har du
det ekstra vanskelig i det pakistanske
samfunnet. Det handler ikke bare om
religion, men om klasse og fattigdom. Om
du er kristen fra den laveste samfunnsklassen
og i tillegg er mursteinslave da er
du absolutt på bunnen av rangstigen. Du
har ingen rettigheter og mennesker kan
skade deg uten at det får noen følger for
dem.
Å forlate fabrikken og finne annet arbeid
er nesten umulig. Fabrikkeierne
samarbeider med politiet og de lokale
myndighetene. Om noen forsøker å
forlate fabrikken, blir de hentet av politiet
og sendt tilbake.
Barn går ikke på skolen
Mange av barna til mursteinslavene får
ikke gå på skole. Noen fabrikkeiere tillater
det ikke, mens andre familier prioriterer
ikke utdannelse. Det viktigste er mat og
leveforhold.
4 www.barnemisjonen.no

p a K I S T a n
akistan
Det må finnes en mulighet til å hjelpe
disse menneskene til et bedre liv. Både
fabrikkeiernes og slavenes barn må få
utdannelse slik at de lærer hvordan
samfunnet skal fungere og kan begynne å
stille spørsmål. Det er ikke nok at barna
får utdannelse, fabrikkeierne trenger også
det. De må forstå at når arbeiderne får
det bedre vil resultatet også bli bedre.
Rasta gir mursteinslavene nytt håp
I 18 år har «rasta Foundation» hjulpet
mursteinslavene i Pakistan. Det er et nettverk
av pinsemenigheter i Pakistan som
formelt eier rasta Foundation. I 2000
startet pastor Shamoun Chand arbeidet
med rasta som han fortsatt leder.
Etter studiene, i år 2000, flyttet Shamoun
Chand hjem til Sheikhupuraområdet der
han vokste opp. Her er det veldig mange
mursteinsfabrikker. I 2005 tilbød han
skoleundervisning til ei lita gruppe barn i
område der de bor. Arbeidet vokste, og ny
skole sto ferdig og ble innvidd i 2013.
Barnemisjonen/ABC, har siden april i år
støttet skolearbeidet.
Skole, mat og
helsehjelp til 213
barn
213 barn på rasta
Foundations skole i
Pakistan får hjelp fra
Barnemisjonen/ABC-s
faddere. De fleste
barna kommer fra
familier som er
mursteinslaver. Noen
kommer fra fattige
familier som er grønnsakhandlere
eller
fabrikkarbeidere. Felles
for dem alle er at barna
ikke hadde fått gå på skole
uten rasta sitt gratis
skoletilbud.
Tidligere fikk skolebarna
et varmt måltid mat en
gang i uka på skolen. Nå
får de varm mat 4 – 5
ganger i uka.
«Barna vet
ikke hva det
er å leke»
www.barnemisjonen.no
5

p a K I S T a n
Nå får de også regelmessig legebesøk.
Snart vil drikkevannet bli forbedret. En
menighet på Island har samlet inn penger
til en ny brønn.
Barna vet ikke hva det er å leke
Thráinn Skúlason fra Island sitter i styret
for Barnemisjonen i Sverige og ABC
Children´s Aid. I mars besøkte han rastaskolen
i Pakistan. Etter at han hadde
besøkt skolen og noen mursteinsfabrikker,
utbrøt han: «Når jeg sto der og så
arbeiderne, så jeg mye elendighet.
Men når jeg kom til skolen så jeg
håp. Barnas øyne strålte av glede».
Da Thráinn besøkte en klasse i 8-9
årsalderen spurte han dem om de likte å
leke. Han fikk ikke noe svar. Så stilte han
samme spørsmål til ei jente i klassen som
heller ikke svarte. Da visket tolken at de
ikke forstod spørsmålet. De har aldri hatt
tid til å leke, de bare jobber.
I dag fins det ingen skolegård der barna
kan leke i friminuttene.
Derfor har Barne -
misjonen en innsamling
slik at de kan kjøpe
et område helt inntil skolen. Der skal det
bli lekeplass og det skal dyrkes grønnsaker
til skolematen.
Om Shamoun Chand sa Thráinn Skúlason
etter besøket: «Det merktes at Shamoun
er kalt av Gud. Hele familien er involvert i
arbeidet, de arbeider for barnas beste
med all sin kraft og lidenskap.»
6 www.barnemisjonen.no

F I L I p I n e n e
Gjenforening
ved hjelp av Facebook
Av og til får vi høre hvordan familiemedlemmer har kommet bort fra
hverandre og håpet om gjenforening er svært lite. Slik var det for John
og Mary. Vi skrev om dem i blad nr. 3-2013. De er søsken og har bodd i
barnebyen, Open Heart Children´s Village i mer enn fem
år. Først kom John, og syv måneder senere kom Mary.
John og Mary kom fra en familie
med fire barn. Pappa døde og
mamma klarte ikke å ta seg av dem.
Årsaken til at hun en dag tok med
seg to av barna til busstasjonen og
forlot dem der, er ukjent. Vi vet
heller ikke hvorfor hun lot den
eldste dattera og yngste sønnen bli
igjen hos mannens slektninger. Hun
reiste til et annet sted for å forsøke å
få seg arbeid og kom aldri tilbake.
Hun har hatt sporadisk kontakt med
slektninger som hele tiden trodde at
John og Mary bodde hos henne.
John og Mary ble tatt hånd om av
sosialmyndighetene og skilt fra
hverandre. Etter syv måneder ble de
gjenforent i barnebyen. Begge ble
overlykkelig over å få være sammen
igjen.
Jobber med gjenforening
Barnebyens oppdrag innbefatter
også å gjenforene barna med deres
familie. I dette tilfellet visste vi ikke
mer om barnas bakgrunn enn det de
selv kunne fortelle: Navn på bydelen
de kom fra, kallenavn på foreldrene
og navn på søsknene. De var usikre
på sitt etternavn og viste ikke
hvilken adresse de
bodde på. Sosialarbeiderne
i
barnebyen
hadde lite informasjon
om
barna når de
skulle forsøke å
spore opp slektninger.
Etter tre år med
annonser i aviser, tv og flere besøk i
bydelen uten respons, begynte de å
forberede barna på at de kanskje
ikke kunne finne dem.
Søk på Facebook
En kveld fikk John lov å bruke
Facebook. Han søkte på storesøsters
navn slik han husket det. Han fant ei
jente med et etternavn som lignet
på deres og ba husmamma om
hjelp. Dagen etter viste de hva de
hadde funnet til en av sosialarbeiderne
som tok kontakt med
jenta. De stilte spørsmål ut fra det
John og Mary fortalte da de kom til
barnebyen. raskt ble det klart at
dette var deres storesøster.
Et par dager senere kom søsteren,
broren, og et søskenbarn sammen
med onkel og tante på besøk. Det
ble en følelsesladet stund da de
møttes igjen etter nærmere seks år.
Først begynte de å gråte, men snart
ble tårer erstattet av glede. De nøt
virkelig å få være sammen igjen.
John og Mary har besøkt familien
der storesøster og lillebror bor. De
lokale sosialmyndighetene har godkjent
familien som god fosterfamilie
for alle søsknene. Nå er prosessen
med tilpasning til et familieliv utenfor
barnebyen påbegynt. Tante og
onkel er fiskehandlere og ikke
velstående. De er villige til å dele
det de har, slik at søsknene får være
sammen og leve hos sine nære
slektninger. John og Mary har
besøkt familien sin flere ganger, når
det er skolefri og i noen helger.
www.barnemisjonen.no
7

F I L I p I n e n e
Planen er at barna skal bytte skole og flytte hjem til familien.
Tidspunktet er ikke bestemt enda. Hele det første året etter
flyttingen vil barna bli fulgt opp med hjemmebesøk av barnebyens
sosialarbeidere. Dessuten får de besøke barnebyen
ved forskjellige anledninger. De får tilbud om å komme på leir,
og de kan ha kontakt med sine barnebysøsken og barne by -
foreldre.
Vi er takknemlige for at vi har fått være en brikke i søsknenes
livsreise, og håper at det de har fått med seg fra tiden i barnebyen
vil ha betydning i deres liv. Vi trodde ikke at det var
mulig å finne søsknenes familie igjen. Men John grep sjansen
og lyktes. Via Facebook fant han sin tapte storesøster og
familie.
Eva-Mari Blomqvist
Evakuering ved
katastrofer
100 barn og deres familier ble
evakuert og fikk bo på et
evakueringssenter etter oversvømmelse.
Der laget Barne -
misjonen et barnevennlig miljø.
I krisetider, som ved naturkatastrofer, er det viktig at barn får
beskyttelse og kan oppleve en form for normalitet og kontinuitet
i hverdagen.
Medarbeidere fra Barnemisjonen på Filippinene, «Children’s
Mission Philippines» har ved flere forskjellige katastrofer
arbeidet etter konseptet «Child Friendly Spaces» (barnevennlige
plasser).
Barnemisjonen har tre team som til vanlig besøker menigheter
og hjelper dem med å få i gang barnearbeid. Det er disse
teamene som også drar til evakueringssentra og hjelper barna.
De har fått opplæring i «Child Friendly Spaces» programmet og
har erfaring fra flere slike oppdrag.
Barnevennlige plasser er et trygt sted som er opprettet i et
katastrofeberørt samfunn hvor barns unike behov kan møtes. På
disse plassene hjelpes barna tilbake til en normal rutine ved å
tilby aktiviteter, tegning, spill og uformell opplæring gjennom
lek, sang, dans, drama og bibelfortellinger. Det er av stor
betydning for barna å få bearbeidet sine vonde opplevelser i
trygge omgivelser på denne måten.
I juli måned var det store nedbørsmengder og en kortvarig
flomkatastrofe som rammet
området nær ei kirke der
Barnemisjonens team holdt
på å starte et 12 ukers
program for å hjelpe
menigheten å få i gang barnearbeid.
Mange ble evakuert.
100 barn og deres familier ble
sendt til evakueringssenteret på en
basketballbane. Barnemisjonens team
kom dit med sitt «Child Friendly Spaces» program.
Etter at familiene fikk flytte hjem igjen og livet kom i normalt
gjenge, møttes barna og teammedlemmene i kirka.
Teammedlemmene kjente igjen barna kunne gi dem støtte.
Filippinene er et land som er utsatt for ca. 20 tyfoner i året der
tropisk regn forårsaker store oversvømmelser. Som organisasjon
er vi forberedt og kan gjøre en innsats i det området der vi har
vårt virke. ”Child Friendly Spaces” er for oss en enkel og effektiv
metode å bruke. Vi har ferdigpakket materiell, utstyr og villige
medarbeidere. Vi er godt kjent i området og har lang erfaring fra
ulike katastrofer forteller Torbjørn Blomqvist.