St. Franciskus Menighetstblad nr 1 - 2020

• 

Menighetsblad 

Nr. 1 • mars – juni 2020 

Riktig 

god påske! 

Nr. 1 – 2020 

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de 

velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra 

graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. Lukas 24.1 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Sogneprest: 

p. Sigurd Markussen 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 


Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 

11.00 Høymesse 

13.30 Messe på polsk 

Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt 

menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds 

kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Fredag: 

18.30 Messe 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

Kapellan for polsk sjelesorg, 

Dawid Banaś: 

(bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) 

Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ 

katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

Kontortider: 

Tirsdag: ................................................10.00–14.00 

Fredag: ...............................................10.00–14.00 

Det er også mulig å kontakte sognepresten på 

telefon utenom dette også. 

Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) kl. 17.00 på 

følgende søndager: 

19. april, 10. mai (obs 2. søndag i mai) og 21. juni 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Layout og trykk: Synkron Media AS 

2 

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Jeg hadde planlagt å skrive noen oppløftende ord om 

fastetiden og ikke minst den forestående påsketiden, og det 

skal jeg likevel forsøke å gjøre. 

I det dette skrives har myndighetene vedtatt å stenge 

alle skoler og barnehager for å begrense spredning av 

koronaviruset. 

Gradvis har vi vendt oss til nyheter om spredning, sykdom 

og død i andre deler av verden. Plutselig blir det veldig akutt 

også her i Norge. Som statsministeren har sagt, er dette de 

strengeste tiltak som er igangsatt i Norge i fredstid. 

Fastetiden er tradisjonelt en god forberedelsestid før påsken, 

der vi gjennom faste, bot, nestekjærlighetsgjerninger og 

almisser skal forberede oss på den store påskefesten. 

I år får denne fasten og botsgjerningen en ekstra oppmerksomhet 

gjennom spredningen og bekjempelsen av 

Koronaviruset. Hele befolkningen er berørt av dette på en 

eller annen måte og som menighet opplever vi det relativt 

dramatisk ved at alle messer inntil videre avlyses i våre kirker. 

I første omgang og pr. midten av mars, gjelder dette frem til 

Palmesøndag. Om alle messer i hele påsken også må avlyses, 

får vi inderlig håpe ikke skjer, men likevel være forberedt på. 

St. Franciskus Xaverius kirke, vil som de fleste av de andre 

kirkene i bispedømmet, være åpne på dagtid og kveldstid, og 

det vil alltid være en prest tilstede i kirken den tid det skulle 

vært ordinær messe. 

Snart går vi inn i Den stille uke. Palmesøndag til og med 

Langfredag, er den mest intense liturgiske tiden Kirken kan 

by på. Denne uken byr på et så rikt åndelig og liturgisk liv. 

Om en velger å gå helt opp i både tekst og liturgi, er det 

nesten til å miste pusten. 

Den stille ukes intensitet møter en nesten magisk forløsning 

i påskenattens liturgi. Påskevigilien inneholder alt en katolsk 

messe kan inneholde og vi gleder oss i sannhet over Jesu 

Kristi seier over døden og hans herlighetsfylte oppstandelse. 

Emmausfortellingen (Luk 24, 13-16, 30-31) er en av mange 

bibelhistorier jeg har et ekstra godt forhold til. Kanskje mest 

fordi den ofte er relevant i både mitt og andres trosliv. Disse 

to, helt sikkert ganske så trofaste disipler av Jesus, som 

fortvilet vandrer ut fra Jerusalem etter å ha vært vitne til 

Jesu død og begravelse. 

De trodde, men så tok tvilen dem og til slutt fikk tvilen et 

(midlertidig) punktum. Han de hadde satt sin lit til som 

deres frelser, han som skulle fri Israel, han var tydeligvis ikke 

den de trodde han skulle være. 

For at den sanne frelser kunne dø, attpåtil på et kors, var 

utenkelig. 

Disse to disiplene hadde sikkert gjennomgått en lang 

trosreise. De hadde vokst opp som jøder og praktisert den 

jødiske tro og lære i mange år, frem til de møtte Jesus. Etter 

kortere eller lengre tid (Bibelen sier ingen ting om hvem de 

er eller i hvilken kontekst de kom til troen på Jesus) var de 

blitt overbevist om at Jesus både var en ny profet, «mektig i 

ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24,19b) 

Etter det helt sikkert nokså ekstatiske inntoget i Jerusalem, 

Jesus ridende på et esel, hadde de vært vitne til en horde av 

mennesker som hyllet ham med viftende med palmegreiner. 

«Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred 

i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19,38) 

Forventningene til Jesus var helt sikkert skyhøye – 

antiklimakset Langfredag må ha vært enda høyere. 

Håpløsheten den påfølgende sabbatsdagen ufattelig og 

påskemorgens tvil, bunnløs. De levnet ikke noe tro i det 

kvinnene ved den tomme graven hadde fortalt. Nå hadde de 

gitt opp og lagt ut på vandring til byen Emmaus. 

Vårt trosliv, så mangfoldig det enn kan arte seg, kan også 

kanskje beskrives som en Emmausvandring. Vi vokser opp 

med ingen, eller lite, eller sterk tro og kanskje blir vi både 

fascinerte og overbeviste kristne. Så skjer det kanskje noe i 

livet vårt eller andres, som gjør at vi mister gløden i troen 

og i mer eller mindre motløshet kommer tvilen. Selv om vi 

trosmessig vandrer videre gjennom livet sammen med andre 

troende er det ikke sikkert at vi ser eller erkjenner overfor oss 

selv, troen på Jesus Kristus. Her er det feiringen av den hellige 

Eukaristi betyr alt for meg i mitt trosliv, både i mine gode 

dager, men ikke minst på dager eller tider der jeg kan ha det 

utfordrende på en eller flere måter. 

Med ønske om en riktig god og velsignet påskehøytid for 

dere alle. 


Sogneprest 


3

Hvorfor kommer 

haren til påsken? 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Dette er et spørsmål som mange lurer på. 

Har påskeharen egentlig noe med vår kristne påskefeiring 

å gjøre? 

Svaret er vel tja… 

Det er mange ulike teorier. Noen kilder peker på gresk 

mytologi med fortellingen om fuglen Lepus som ba om 

å få slippe å være fugl. Lepus henvendte seg da til vårens 

gudinne, Ostara og ba om å bli et annet dyr. Ostara omskapte 

Lepus til en hare, men Lepus savnet å legge egg, og 

derfor fikk hun legge egg en dag i året. Men dette er bare 

en av mange forklaringer på hvor påskeharen stammer 

fra. 

Det er verdt å merke seg at Ostara kan ha gitt navn til 

påske på tysk. Ostern er det tyske ordet for påske – og det 

kan igjen være en link til påskeharens opprinnelse. 

Men ingen kan med sikkerhet vite. Det vi kan si er at som 

så mange andre folkelige tradisjoner knyttet til høytider 

som jul og nettopp påske, så kommer det meste i sin nåværende 

form fra Tyskland. 

Påskeharen fra Heidelberg 

Påskeharen skal ha dukket opp for første gang opp i den 

sør-tyske byen Heidelberg i, Baden-Württemberg, på slutten 

av 1600-tallet. men harer og kaniner var symboler på 

fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester lenge før 

kristendommen ble innført. 

Tyske utvandrere tok senere påskeharen med seg til USA, 

der den fikk stor suksess fra midten av 1800-tallet. 

Etter hvert begynte den også å komme med søtsaker til 

barna, og å legge egg – en noe uvanlig egenskap for en 

hare. 

Tradisjonen med 

fylte påskeegg av 

papp og senere 

også plastikk kommer 

fra 1800-tallets 

Tyskland. Men 

ordinære hønseegg 

var allerede en etablert 

del av påskefeiringen. SNL.no skriver «Egg har imidlertid 

en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av 

påske. Tidlig i middelalderen ble egget brukt som et bilde 

på Jesu oppstandelse og anvendt i påskeforkynnelsen. På 

bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i 

bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen. I høymiddelalderen 

innførte kirken en benedictio ovorum, der man 

ba Herren velsigne egg.» 

Dette kjenner vi igjen i vår egen kirkes tradisjon med å 

velsigne kurver med påskemat- som må inneholde blant 

annet egg. 

Påskeharen lyser fint opp utenfor rådhuset i Arad, Romania. 

4 St. Franciskus menighetsblad

Men hvorfor nettopp en hare? Haren legger vel ikke akkurat 

egg…? 

Det finnes mange ulike teorier, og ingen sitter vel kanskje 

ikke med fasiten. Slike folkelige tradisjoner har jo blitt til 

over tid uten at man har verifiserte skriftlige kilder. 

Til Dagbladet 17.april 2017 forklarer Aslak Rostad som 

arbeider ved Institutt for historiske studier ved NTNU følgende: 

Rostad forklarer at det sannsynligvis er snakk om to forestillinger 

som har smeltet sammen: 

- På den ene siden har du forestillingen om at haren har en 

utrolig evne til reproduksjon. Historikeren Herodot, som 

levde på 400-tallet f.Kr., skriver at haren kan unnfange nye 

unger mens den fortsatt er drektig. Aristoteles hevder at 

haren skiller seg fra de fleste andre dyrearter som bare får 

unger én gang i året. Haren derimot får nye kull hele tida. 

Forfatteren Ailianos som levde på 200-tallet e.Kr., skrev et 

stort verk om forskjellige dyrearter, og der påstår han at 

haren er tvekjønnet slik at også hannene føder unger, sier 

Rostad. Egget er også et gammelt fruktbarhetssymbol. Vi 

finner det for eksempel i myten om hvordan Zevs skapte 

seg om til en svane og gjorde Leda gravid slik at hun la egg 

som barna hennes ble klekket ut av. 

- Og påskeharen…? 

- I folketradisjonen har så disse to tradisjonene blitt slått 

sammen. Så når påskeharen legger egg, er det sannsynligvis 

snakk om to symboler for fruktbarhet. Dette blir igjen 

knyttet til at påsken er en vårfest som markerer at naturen 

våkner til liv etter vinteren, og ikke minst til fortellingen om 

Jesu død og oppstandelse. 

Uansett hva man måtte mene eller tro om påskeharen 

– så har den funnet seg godt til rette i påskefeiringen. 

Men har den noe med kristen påske å gjøre ? Vel, den har 

ihvertfall funnet veien til de mange påskekurvene som blir 

velsignet i kirken – og en velsignet påskesjokolade-hare 

kan trygt nytes i påskedagene! 

Søte påskeharer pynter opp i den rumenske byen Arad. 


5

Glimt fra livet i barnehagen vår! 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Barnehagen / Åsmund Aarvik 

Spennende dag på vitensenteret 

Onsdag 11.12 besøkte førskolebarna Vitensenteret og var med på «Bestas Skatteskiste». Barna koste seg masse og fikk 

mye kunnskap om realfag. Vi hadde eksperimenter med fargekoder i reagensrør. Barna fikk se på forskjellen av farger 

når mann blander rødkålsaft med enten vann, sitronsyre eller natron. De fikk også se hvordan en potet synker i vannet 

og flyter når det er blått konditorfarge i vannet og mye annet. Gøy at barna fikk være små vitenskapsmenn for en dag! 

Julevandring 

i Trefoldighetskirken 

Tradisjonen tro var barnehagen vår med på julevandring i Trefoldighetskirken. 

Barna gledet seg stort til å ta på seg de spesialsydde flotte 

draktene og høre fortellingen om Josef og Maria på vei til Betlehem. 

Rollene kjenner de jo godt til fra før da vi har snakket mye om julen allerede. 

St. Franciskus barnehage er glad for at vi har så godt samarbeid 

med vår store nabokirke. Tusen takk for at vi fikk komme og at vi fikk 

så fine bilder fra den nye mengihetspedagogen Åsmund Aarvik. Et nytt 

bekjentskap var også den nye presten, Eckhard Graune. 


Fasteaksjonen: 

St. Franciskus barnehage støtter fasteaksjonen til Caritas og ber om at alle 

familier bidrar med en liten sum i fastebøssene som barna har fått med seg. 

Batterijakten! 


4. klassingene våre er ivrige med i den store batterijakten og har allerede vært nede hos Clas Ohlson med mange kilo 

batterier, nærmere bestemt 24,6 kilo forteller assistent Line Aanonsen som var med klassen. Men allerede har de fått 

enda flere kilo og har totalt kommet til 30 kg brukte batterier. 

Glade jenter med mange batterier. Fra venstre Ella Louise Helsing, Sofie Margrethe Sporaland, Mathilde Efjestad Asser, Shekinah Renè Ødegård, alle 4.kl. 


7

Påske i forskjellige land! 

Redigert og omarbeidet versjon av teksten i menighetsbladet nr. 1 2016 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Wikipedia 

Påsken er jo vår største høytid, men den markeres på mange ulike vis blant både katolske, ortodokse 

og protestantiske kristne. 

Polen 

I Polen og i flere av nabolandene, er det en vanlig tradisjon 

å pakke en kurv full av mat, ta den med til kirken 

og få den velsignet. Dette er jo en tradisjon som blant 

annet polakkene har tatt med seg til vår menighet også.. 

I denne kurven legger man malte egg, brød, kaker, salt 

og hvite pølser som man vil ha velsignet i gudstjenesten. 

Alt som legges i kurven har en symbolsk betydning. For 

eksempel symboliserer de fargerike eggene Jesu oppstandelse, 

brødet og saltet er et ønske om god helse og et 

godt liv. Pølsene er av en helt spesiell type med mye smak 

og symboliserer et ønske om masse mat og god fruktbarhet 

i våren som kommer. Ostekaker og marsipan er også 

populært å ha i kurven. 

Dessuten har polakkene en annen morsom tradisjon på 2. 

påskedag hvor de går ut i gatene og spruter iskaldt vann 

på hverandre, for å ønske hverandre god helse. Er du bare 

en ”uheldig” forbipasserende er du ikke fredet for denne 

tradisjonen. Her ønsker man ALLE god helse. 

Tyskland 

Tyskland er påskegodterienes hjemland. Foreldre har stor 

glede av å kjøpe inn søtsaker til barna, og deretter å gjemme 

påskeeggene for barna i hagen, hvorpå barna løper 

rundt og leter etter påskeegg stappet med godteri. 

Videre har mange tyskerne en tradisjon de kaller ”påskebrannen” 

som er et stort bål de brenner i løpet av påsken. 

Da samler tyskerne inn alle juletrærne i området, og lager 

et kjempebål. Dette er det siste tegnet på at vinteren er 

over og at man begynner å gjøre seg klare til våren. Påskebrannen 

må sies å være veldig tysk; den er både koselig 

og funksjonell. 


Australia 

Haren er ikke et spesielt populært dyr i Australia på grunn 

av den store invasjonen tidligere, hvor harene spiste opp 

avlinger, ødela vegetasjon og ødela grobunn for annet 

dyreliv. Derfor har australierne erstattet påskeharen med 

det lokale dyret bilbyen. I Australia har de derfor ikke påskehare, 

men påskebilby. 

Nederland 

I hele landet er påsken feiret som en stor 

vårfest. De fleste har nydelig pyntet påskekrans 

på ytterdøren, og fargede egg 

henges opp i trærne i hagen - akkurat 

som man henger kuler på juletreet. Inne 

er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland er det påskeharen 

som gjemmer fargede, hardkokte egg ute. Barna bruker mye av tiden påskedag 

til å finne disse eggene. I tillegg er ”paasbrod”, et delikat og søtt brød med rosiner 

svært populært. Vrolijk pasen! 

Sverige 

Mange steder i Sverige er det fremdeles 

vanlig å henge opp ”Påskkjärring” 

ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig 

størrelse, kledd som heks og ridende 

på en sopelime. Over hele landet er 

egg (symbolet på liv og fornyelse) en 

viktig del i såvel matretter som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rullings konkurranser er svært populært blant de 

yngste. 

En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om ”Bakkebygrenda”. 

Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete tekst) bak på ryggen til et uskyldig ”offer”. Målet 

var selvfølgelig at ”offeret” skulle gå rundt med en lapp på ryggen hele dagen, uten å ane noe - til stor munterhet for 

alle andre. 

På den svenske vestkysten er det fremdeles skikk å tenne påskebål og skyte ”påsken inn» med fyrverkeri. 


9

Ecuador 

og Latin-Amerika 

Påske i Latin-Amerika betyr alt fra religiøse ritualer til opptog 

med flotte drakter og fra påskespill til gudstjenester. 

Feiringen skjer på mange plan. 

På menyen til påskemiddagen står tradisjonelt retten fanesa, 

der hovedingrediensene er torsk, korn og bønner. I 

denne retten brukes det 12 forskjellige kornsorter, og de 

symboliserer de 12 apostlene. 

I tillegg til middagen er det også tradisjon for troende 

katolikker å dra til byen Cuenca i påsken. Byen er en av 

Ecuadors mest religiøse, så derfor feirer denne delen av 

befolkningen gjerne høytiden her. 

Også ecuadorianere som ikke er så religiøse reiser ofte 

bort i påsken. Strandferie er populært. 

Nueva katedralen i Cuencea er et sentrum for påskefeiringen. 

Foto: Alex Promois/Wikiepdia. 

Mexico 

Som i mange latin-amerikanske land, har Mexico store feiringer i påsken. 

Mange steder oppføres pasjonsspill hvor flere hundre av byens 

innbyggere deltar. Begivenhetene i påskedagene blir rekonstruert til 

minste detalj. Den som er utvalgt til å fremstille Jesus, bærer - med 

tornekrone på hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette 

er et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri glemmes av 

dem som har opplevet det 

Fra prosesjon i Barrio del Coecillo, un Leon, Guanajuato, Mexico. 

Foto: Tomas Castelazo / Wikipedia Commons. 

Fra prosesjon i Iztapalapa, Mexico by 

Foto: Yavidaxiu / Wikipedia Commons. 


PMS116C 

R:255 G:206 B:0 

C:1 M:18 Y:100 K:0 

PMS356C 

R:0 G:114 B:41 

C:100 M:28 Y:100 K:19 

54 

192 

Samisk 

129 28 28 219 

påske i Kautokeino 

16 80 

PMS485C 

PMS286C 

R:220 G:36 B:31 

R:0 G:53 B:173 

C:8 M:98 Y:100 K:1 

C:100 M:83 Y:6 K:2 

54 

Bryllup og reinsdyrkappløp 

Påskefeiringen i Kautokeino er 

uten tvil den mest spesielle i 

hele Norge. Under den årlige 

påskefestivalen kan du få med 

deg den samiske musikkfestivalen 

Grand Prix, konserter og bli 

vitne til samiske, fargerike gigantbryllup. 

I tillegg arrangeres 

også VM i lassokasting og i reinkappkjøring. 

Både på ski etter 

reinen og liggende på magen 

på en kjelke. Tør du, finnes det 

også en egen turistklasse! 

www.samieasterfestival.com 

Kappkjøring med rein, påsken 1975. Foto: Andreas Lautz, Finnmarks Fylkesbibliotek. 

Spania 

Hele Spania markerer påske, eller Semana Santa, som 

høytiden kalles. Det er en feiring som har sitt eget særpreg 

i hvert hjørne av kongeriket. Disse festlighetene er 

tett knyttet til kunsten, i tillegg til at de har hatt en viktig 

plass i folks bevissthet i mange århundrer. Bevis på dette 

er for eksempel de religiøse avbildningene av Jesus Kristus 

og Jomfru Maria, realistiske og mesterlige ikoner hugget 

av skulptører som Juan de Juni, Pedro Berruguete og Gil 

de Siloé. Disse eksepsjonelle spanske religiøse kunstverkene, 

som ofte er over fem hundre år gamle, bæres ut i gatene 

så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer 

dem med hengivenhet og respekt. Spania har likhet med 

f.eks. Hellas mange tilreisende som vil oppleve påsken i 

landet. Det er derfor lurt å være tidlig ute med eventuelle 

reservasjoner.’ 


11

Romania 

Påsken er veldig viktig for svært mange rumenerne. De 

fleste feirer påske etter ortodoks tradisjon da den rumensk 

ortodokse kirken er den største i landet. 

I påsken bruker «alle» å gå til kirken på påskenatten. På 

lignende vis som i vår katolske tradisjon tenner presten 

et påskelys. Alle har et lys hver, så tenner presten et av 

lysene med sitt lys og den som har det lyset tenner ett 

til, osv. Til slutt har alle 

hver sitt lys som lyser. Da går alle rundt kirken i prosesjon mens prestene synger og 

vifter med røkelse, og noen spiller på en tromme. Ingen vet riktig hva som skjer. Det 

er stemningsfullt, men også litt skummelt synes enkelte, fordi det er mørkt ute. 

En folkelig tradisjon er å knuse egg. Eggene dekoreres i flotte farger eller kompliserte 

mønstre. På påskedagen tar man så hvert sitt egg og kakker de mot hverandre. Den 

som får egg knust, har tapt leken. Når man har gjort det sier man: ”Kristus har oppstått” 

– og den andre svarer: ”Det er sant og visst, han har oppstått!” 

Hellas 

Den greske påsken er såpass populær at den også brukes til markedsføring av landet. Mange turister velger nettopp å 

reise til Hellas og de greske øyer i påsketiden for å oppleve feiringen av den ortodokse påsken, som mange opplever 

som mer eksotisk enn man ihvertfall i protestantiske land er vant med. 

Den norsk-greske legen Fedon Lindberg skriver på sin blogg følgende: 

Gresk påske- en opplevelse for alle sanser 

Hellas er et land med de eldste kristne tradisjoner og sånt sett feirer man alle kjente kristne høytider, som er de samme som i Norge. 

Tradisjonelt har imidlertid påske alltid hatt langt større betydning enn jul i Hellas og har blitt feiret tilsvarende. Det blir liksom ikke 

riktig vår i Hellas før påsken kommer, og det varierer som du vet fra år til år. Hver 3. år faller den gresk-ortodokse og norske (katolske 

og protestantiske) påsken samtidig. Så blir det et år hvor det er en uke senere og så et år, hvor gresk påske kommer fem uker senere 

enn den norske. Det har med måten den ortodokse kirken beregner påsken som igjen har med månen og den julianske kalenderen 

å gjøre. Men uansett: Påske er lik vår i Hellas. Naturen våkner, 

det spirer overalt, vår og påske i Hellas er et fargesprakende syn 

med blomster og dufter overalt. Ikke minst menneskene våkner 

fra sin vinterdvale, men alt er selvsagt relativt, når man tenker 

på vinteren i Norge… I påsken er det som regel varmt nok til 

at grekere begynner å sitte ute på kaféene. Påsken i Hellas er 

ingen tid til avslapning og fjellturer som i Norge. Butikker og offentlige 

kontor er åpne normalt under ”megáli evdomáda” (den 

stille uke), uken før påskesøndag. Alle holder på med sine siste 

påskeforberedelser, akkurat som nordmenn gjør rett før jul. 

I år 2020 faller den ortodokse påskedagen på 19.april, 

mens vi har 12.april. Sist det var felles påske i katolske og 

ortodokse land var i 2017. 

Fra påskenattsmesse på Santorini, Hellas. 

Foto: Klearchos Kapoutsis / Wikipedia Commons 


Kuben 

tar vare på oss! 


St. Franciskus har en lang og rikholdig historie. Den er det 

viktig at blir tatt godt vare på. 

I desember 2019 overleverte vi derfor en rekke dokumenter, 

bilder og annet materiale fra både skolen og 

menighetens eldste historie til Aust-Agder museum og 

arkiv som befinner seg på Kuben ved Langsæv i Arendal. 

Protokoller og gamle utgaver av Menighetsbladet «Kirkeklokken» 

er blant dette. Arkivar Lise Råna kommer til å 

registrere alt slik at det blir søkbart på Kubens arkivsider. 

Alt blir selvsagt behandlet etter vanlige regler for offentliggjøring 

av arkivmateriale. 

Det føles både riktig og trygt at vi gir fra oss dette til en 

profesjonell aktør som vet hvordan slike gamle dokumenter 

best skal tas vare på. 

Jesus lever – graven brast! 

Jesus lever, graven brast 

Han stod opp med guddoms velde. 

Trøsten står som klippen fast 

at hans død og blod skal gjelde. 

Lynet blinker, jorden bever, 

graven brast, og Jesus lever! 

Jeg har vunnet, Jesus vant, 

døden oppslukt er til seier. 

Jesus mørkets fyrste bandt, 

jeg den kjøpte frihet eier. 

Åpen har jeg himlene funnet, 

Jesus vant, og jeg har vunnet! 

Tekst: Johan Nordahl Brun 1786 

Melodi: Ahle/Briegel 


13

Kirkekunst i de østlige kirker 


Våre katolske kirker er som oftest rikere utsmykket enn 

mange protestantiske, især de kalvinistiske. Men når det 

kommer til utsmykking av selve kirkerommet så er ofte 

de ortodokse og gresk-katolske kirkene langt mer utstyrt 

med fargerike kunstverk. 

Når man reiser til ortodokse land er det derfor en god idé 

å besøke kirkene der. 

I denne utgaven av menighetsbladet viser vi noen bilder 

fra ulike ortodokse eller gresk-katolske kirker i Maramures 

i Romania. 

Bli med til Maramures! Der tiden står stille… 

Her lever folk som de alltid har gjort – mange går fremdeles 

i tradisjonelle klær og enker og sørgende går i svart. 

Når noen er døde henges det svarte flagg ut fra husene. 

Dette er helt vanlige syn. Likeså vanlig er det å møte en 

gjeter med flokken av kuer eller sauer på vei til og fra 

beite. De fleste har bare 1 eller 2 kuer til seg selv og det er 

gjerne en gutt eller mann fra landsbyen drar ut på morgenen 

og kommer hjem om kvelden med alle naboenes 

kuer som da jo helst går midt i veien. Da hjelper det ikke 

at veimyndighetene har skiltet med 70 eller 90 km. Kuer, 

hester og sauer får forrangen. 

Åtte UNESCO-kirker 

UNESCO har i alt funnet 8 tradisjonelle trekirker som de 

har gitt verdensarvstatus til. Det kunne gjerne vært enda 

flere, for her er så mange. Se kartet for å se navn og plassering. 

Det finnes et «land» klemt mellom Ukraina og Romania 

(Transilvania) som kalles Maramures. Strengt tatt er det jo 

ikke et land i betydningen selvstendig stat, men et fylke 

og et gammelt landskap og provins som delvis overlapper 

hverandre. I Vår tid ligger det meste av Maramures i Romania 

og litt i Ukraina. Tidligere var dette Ungarns territorium. 

Befolkningen er derfor ganske mikset i området. Det 

er store ungarske minoriteter i rumensk Maramures og 

man finner både ungarere og rumenere på den ukrainske 

siden av grensen og motsatt. 

Om vi forholder oss til det aktuelle fylket Maramures 

så kan det det gjerne deles i to – den «moderne» delen 

rundt byene Seini, Baia Mare og Baia Sprie, og «bak fjellene» 

hvor det «gamle» Maramures befinner seg. Det er 

det gamle som gjør seg mest berettiget til overskriften til 

denne artikkelen. 

Men forholder du deg til disse 8 blir du neppe skuffet i 

hvert fall. Tre er stikkordet for Maramures, for dette er et 

paradis for alle som er glad i treverk. Portaler store som 

hus lages foran husene. Dette er en levende tradisjon og 

ser man nøyere etter på portene, kan de gjerne være laget 

i 2015 så vel som i 1980 eller når som helst. Tre varer ikke 

evig, så mange fornyer portene sine, heldigvis i pietistisk 

gammel stil. Trekirkene er ofte svært gamle, gjerne fra 

1700-tallet. Men som oftest basert på enda eldre kirker 

på samme sted f.eks. fra 1300-tallet. 

Ulike kirkesamfunn 

Konfesjonsmessig er kirkene gjerne fordelt mellom den 

rumensk ortodokse kirke (brorparten) og mindreparten 

til den gresk katolske kirke (en sidegren av den romersk 

katolske kirke som benytter ortodoks liturgi – men anerkjenner 

paven som leder). 


Det er derfor i første omgang litt vanskelig å se hvilken 

kirke som tilhører hvem. Men et triks er å se etter flaggene. 

De ortodokse har stort sett hengende både et rumensk 

flagg og flagget til den ortodokse kirken i Romania i sine 

kirker, gjerne på utsiden. De gresk-katolske har gjerne et 

bilde av paven, nå Frans, på en vegg. 

Turister oppdager 

I de siste årene har utenlandske turister for alvor funnet 

frem til Maramures og Romania for øvrig. Det begynner å 

haste om du vil oppleve det unike før det blir for mye moderniseringer. 

Undertegnede har over 20 års erfaring med 

reiser i regionen og har sett hvor fort ting har endret seg. 

Maramures har vært spart frem til nå, men i den umiddelbare 

nærhet har store endringer allerede skjedd. Rike 

rumenere kjøper tomter og bygger hus på størrelse med 

det man ser i Hollywood. Det er i og for seg en attraksjon 

i seg selv, men neppe noe som vil bli en del av UNESCOS 

verdensarv med det første. Flere tv-dokumentarer fra 

blant annet BBC og andre tv-selskaper har satt Maramures 

på kartet og det merkes i dag at langt flere utenlandske 

grupper finner frem. Det ble fra vår side spesielt lagt 

merke til hvor mange motorsyklister fra blant annet Østerrike 

og Tyskland som var på veiene og det sammen med 

gode firehjulsdrevne biler fra land som Polen, Tsjekkia og 

Slovakia. I den grad Skandinaver reiser er det som regel 

med leiebil fra stedet, men det er trolig få som har tatt 

turen ennå. Veiene er hovedsakelige gode, med unntak av 

enkelte små lokale veier. Reiser du nedover blir du derfor 

gjerne den første fra nabolaget, jobben eller familien din, 

noe som er kult å tenke på. 

Oppdager du Romania er du i godt kongelig selskap. Prins 

Charles av Storbritannia har i løpet av mange år kjøpt opp 

eiendommer i Maramures og andre deler av Romania, 

gjerne i Transilvania. Her restaurerer han eldre hus tilbake 

til slik de var og satser i stor grad på økoturisme og økologisk 

jordbruk. De fleste av disse husene og gårdene er 

åpne for publikum, men man må gjerne gjøre en avtale 

på forhånd. Det er derfor lurt å Google temaet på forhånd 

for å sikre seg nyeste informasjon. 

Fra Biserica de Lemn Adormirea Maicii Domnului 

som befinner seg i landsbyen Călinești. 

Navnet på kirken viser til antagelsen av Guds 

mor – dvs den hellige Jomfru Maria og er 

knyttet til høytiden til minne om Marias opptakelse 

i himmelen som i ortodokse kretser 

feires 28.august. I den katolske kirke er minnedagen 

om dette 15.august. 


15

Fra kirken Biserica Naşterea Domnului (Kirken til minne 

om Herrens fødsel) som ligger sentral til i Baia Mare, 

fylkehovedstaden i Maramures. 


Fra Biserica de lemn din 

Călinești Căeni. Dette er en 

trekirke fra 1663 og tilhører 

den gresk-katolske kirke i 

Romania. (Bisercia Greco- 

Catolică). 


17

Jentene sammen 

med kontaktlærer 

Stine-Lin Bergsaker 

Håndballmestre! 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Stine-Lin Bergsaker 

Vi gratulerer til våre 8 flinke jenter fra 7.klasse og 2 

til fra 6.klasse som i februar gikk hele veien til finalen 

i skolemesterskapet i håndball region Sør-Vest. 

St.Franciskus slo Birkenlund skole 8-7 etter blant 

annet å ha tapt for Asdal, men vunnet over Hisøy 

skole i de innledende rundene i Sør-Amfi. 

Her er det Silje Somdalen Witzøe som blir gratulert 

På laget deltok fra 6.klasse Christine Abrahamsen 

Vintermyr og Lilly Maj Randbo Venemyr. Fra 7.klasse 

deltok følgende jenter: Benisse Ndolimana, Silje 

Somdalen Witzøe, Solveig Evensen, Hanna Gabry 

Sannæs, Bertine Fosse Haug, Kornelia Rekdal, Henriette 

Falkenberg Pedersen og Aurora Bjerke Senum. 

Flinke håndballjenter 

Slik ser trofeet ut 


Vi er 400! 


I disse dager har menighetens Facebook-gruppe 

kommet opp i 400 medlemmer. 

Et betydelig antall for oss. Det er gledelig at 

så mange følger med på oppdateringene fra 

dag til dag. Mye nyttig informasjon kommer 

først på Facebook i tillegg til på menighetens 

hjemmeside. 

Har du fortsatt ikke blitt medlem av Facebook-gruppen 

vår – så håper vi at du vil gjøre 

det. 

På besøk til Caritas i Oslo! 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Nylig var en gruppe fra St. Franciskus ungdomsskole på tur til Oslo. Der overnattet elevene som har valgfaget innsats 

for andre på St. Sunniva skole. Her ble de også kjent med medelever fra den katolske skolen i hovedstaden. Med seg på 

turen hadde elevene lærerne Arlette Vareberg og Atle Teodor Janssen. 

Turfølget reiste selvfølgelig på laudato si- vis, meg togselskapet Go Ahead fra Arendal – Oslo t/r. 

På Facbooksiden til Caritas skriver de følgende: 

Flotte elever fra St. Sunniva og St. Franciskus skole imponerte med klimaengasjement og kunnskap på dagens elevseminar 

hos oss.

Tilbakeblikket! 

Tekst : Jan-Erik Løken 

Dette gamle stemplet viser den første 

St.Franciskus kirke og den første prestegården i 

forkant av kirken. 

Det begynner allerede å bli en god del år siden vi utvidet kirken vår! ildet er fra 17.09.2009. 

Foto: p. Gregor Gryz. 

I 2008 hadde vi også karneval. Den gang ble det holdt i lokalene til barneskolen. Foto: Jan-Erik Løken 


I 2007 hadde vi ministranthelg i Arendal, med tilreisende ministranter fra hele OKB. Foto: p. Sigurd Markussen 

I 2004 var det denne flotte gjengen som ble konfirmert av biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. 

p. Sigurd var også på plass. Foto: Jan-Erik Løken 

Nr. 1 – 2020 21

Dekorerte 

påskebrød 

Kypriotiske 

påskebrød 

7 dl skummet melk eller lettmelk 

500 g hvetemel 

250 g sammalt hvete, fin 

250 g sammalt rug, fin 

1 ts sukker 

1 ts salt 

1 pk gjær 

100 g smør 

egg til pensling 

Slik gjør du 

Mål opp melken og ha i bakebollen. Del 

smøret opp i små terninger og legg på tallerken 

slik at det blir romtemperert. Bland 

resten (mel, sukker, salt og gjær) i bakebollen. 

Bland dette til en smidig deig (i maskin 

på middels hastighet i 5 min). Tilsett smøret 

når deigen nesten er ferdig, og elt videre 

til du har en fin og jevn deig. Dekk deigen 

med kjøkkenhåndkle og plast. La den hvile 

og heve seg til dobbel størrelse i ca. en time. 

Del deigen i tre: to store og én mindre del. 

Form to runde brød av de store delene. Kjevle 

ut den minste delen av deigen til den er 

en centimeter tykk, og skjær ut bladformer 

med en spiss kniv. Rull små kuler til drueklasen. 

Hvis du pensler dekoren med vann 

før du legger den på brødet sitter den bedre. 

Etterhev brødene i 20-30 minutter. Sett ovnen 

på 225 °C. 

Når brødene er ferdig hevet og klare til å 

puttes i ovnen pensler du kanten av brødene 

med vann og drysser på mel. Blader 

og drueklasen pensler du med egg for at de 

skal bli blanke. Stek brødene i ca. 20 minutter 

og avkjøl dem på rist. 

Tsoureki er navnet på det tradisjonelle søte påskebrødet 

som bakes blant annet på Kypros. Ofte baker barn og 

unge dette brødet for å kunne gi det som en gave til sine 

besteforeldre. 

Ingredienser 

500 g hvetemel 

60 g mykt smør 

75 g sukker 

ca. 1 ts malt kardemomme 

ca. 1 ts fennikelfrø 

ca. 1 dl sultanrosiner 

1 ½ dl melk 

25 g gjær 

1 dl lunkent vann 

3 stk røde harkokte egg m/skallet på, kokt i rød konditorfarge 

1 stk egg til pensling 

Slik gjør du 

Ha melet i en stor bolle og tilsett alle ingrediensene unntatt 

gjær, vann og egg. Løs opp gjæren i litt lunkent vann, 

og hell over deigen. Elt deigen til den er smidig (ca. 5 minutter 

i kjøkkenmaskin). Ha eventuelt i mer mel eller vann 

til deigen slipper bollen. Hev deigen under plast på et lunt 

sted til den er dobbelt så stor (ca. 40 minutter). 

Del deigen i tre deler, og rull hver del til en lang pølse. 

Flett pølsene sammen, og brett endene inn under fletten. 

Legg deigen over på et stekebrett (smurt eller dekket 

med bakepapir). Trykk de hardkokte røde eggene ned i den 

flettede deigen. Dekk over med et kjøkkenhåndkle og en 

plastikkpose og etterhev i en time. 

Varm opp ovnen til 200 °C. Pensle overflaten forsiktig 

med pisket egg. Stek brødet i 25 minutter, og avkjøl brødet 

på rist. 


Skolens karneval! 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dahlen 

På side 31 og 32 kan du lese og se bilder fra menighetens 

karneval, men også skolen har arrangert karneval! 

Kate Dahlen forteller at det var hennes valgfaggruppe innsats 

for andre som var ansvarlige for moroa. Alt som kom inn av 

inntekter fra matsalg gikk til Caritas fasteaksjon #nullsult. 

Skolen er heldige som har turnhallen, for her er det godt med 

plass til arrangementer som karneval. 

Trygve Vareberg Olsen var 

utkledd som superhelt 

Mange av skolens elever møtte opp utkledd som det meste 

man kan tenke seg. Det er ekstra positivt at elever fra 1-7. 

klasse møter opp til et felles arrangement. Det er en måte å bli kjent med hverandre som man ikke klarer ellers i skolehverdagen. 

Karneval skal alltid arrangeres senest tirsdagen før Askeonsdag og skal markere starten på fastetiden. 

Derfor var det et naturlig valg at inntektene fra nettopp matsalget skulle gå til #nullsult aksjonen. 

Teo Ommundsen med et orginalt 

kostyme 

Kafesalget sørget for gode penger til #nullsult 

Limbodans hører med til et karneval 

Cartias skriver om #nullsult: 

Det er om å gjøre å komme seg under stanga uten å røre den 

Den siste tiden har du kanskje sett en reklame 

som sulter på forsiden av VG.no. 

Gutten i reklamen har ikke sultet i virkeligheten; 

men sannheten er at dette er en virkelighet for 

barn i store deler av verden. Så ofte som hvert 

sjette minutt dør et barn som følge av sult – og de 

trenger å bli sett. Til tross for FNs bærekraftsmål 

om å utrydde sult innen 2030, er det stadig flere 

som sulter som følge av klimaendringer og konflikt. 

Sammen kan vi utgjøre en forskjell. 


23

Våre tidligere prester 

Pastor Haakon Kielland Bergwitz 

– Sogneprest og motstandsmann 


p. Haakon Kielland Bergwitz ble født i 1903 og konverterte til den katolske kirke i 1924. 

På bloggen «En katolsk Weblog» kan du lese hans egen artikkel som heter «Hvorfor ble jeg 

katolikk» http://aomoi.net/blogg/2010/04/pastor-bergwitz-i-1935-derfor-er-jeg-katolikk/. 

Han startet sitt virke som kapellan i St. Olavs menighet i 

Oslo i 1932. 

Til Arendal og St.Franciskus Xaverius menighet kom han i 

1939 og ble her frem til 1946. Men i årene fra 21.09.44 – 

08.05.45 var han arrestert og satt fengslet i Kristiansand, 

dette pga iherdig motstandsarbeid mot det tyske nazistregimet. 

24. november 1981 døde Bergwitz. Hans siste virke var å 

være fungerende sogneprest i Kristiansand. 

Pensjonisttilværelsen hadde han for øvrig i Oslo. 

Populær foredragsholder 

P. Bergwitz gjorde seg straks raskt bemerket i Arendal. Allerede 

i januar 1940 holdt han et foredrag med tittelen 

«Kors og kanoner» og med undertittelen – kan kristne 

forsvare seg? Ved å betale entre på 35 øre var alle velkomne 

til å høre foredraget i lokalene til St. Franciskus 

skole. 

Det skulle vise seg å bli svært populært, ikke minst i avisene 

etterpå. 

Onsdag 24. januar 

1940 skrives det i 

Agderposten «Overmåte 

interessant 

foredrag i går om 

spørsmålet: Kan 

Annonsen til foredraget Kors og kanoner 

stod på trykk 22.01.1940 

den kristne gå i 

krig? Han må gå i 

krig, når det gjelder å 

forsvare sitt land, sin 

Haakon Kielland Bergwitz - sogneprest i Arendal 1939-1945 

familie og seg selv. 24. januar trykte Agderposten halve 

foredraget og resten dagen etterpå. 

I flere uker etterpå ble det trykket debattinnlegg. Dette 

var jo i tiden rett før Norge ble trukket inn i 2. ver- 


denskrig, så temaet krig 

var svært aktuelt. At vår 

sogneprest til de grader 

satte dagsorden i Arendalssamfunnet 

er spennende 

for oss å tenke på 

i dag. Det var på ingen 

måte selvsagt, da katolske 

prester ofte ble møtt 

med mistenksomhet i 

det da veldig lutherske 

Norge. Det kan kanskje 

være interessant for 

noen å lese sakene om 

p. Kielland Beergwitz. 

De finnes enklest ved å 

søke etter Bergwitz i Agderpostens 

digitale arkiv 

som går tilbake til 1940. 

p. Bergwitz hvilte slett 

ikke på laurbærene etter 

denne suksessen med 

«Kors og kanoner». Han 

fortsatte med både debattinnlegg 

i avisene og 

holdt flere foredrag. Andre 

temaer var «Krigen 

og arvesyndens tragedie» og «Gud og fedrelandet». 

26.05.1945 kunne Agderposten fortelle åpent om en av de mest spektakulære stuntene til p. Bergwitz under krigen 

Lørdag 30. mars er siste gang Bergwitz nevnes i Agderposten 

før krigen bryter ut. Da reklamerer han for en foredragsserie 

om «Livet etter dette» - om oppstandelses 

historiske virkelighet. 

Det er usikkert om foredragsserien gikk sin gang med tanke 

på at krigen brøt ut i Norge bare noen få dager senere, 

9.april. 

Bestyrer av Arendals sprogskole 

Neste gang Bergwitz er nevnt i avisen så er det i forbindelse 

med at han også er bestyrer av Arendals sprogskole. 

Han sier i følge avisen: Tysk er i vinden. De fleste vil lære 

seg tysk. Men at det også har meldt seg elever til både 

fransk og engelsklinjen også. Foruten p. Bergwitz var det 

lærere fra realskolen som underviste ved Arendals sprogskole. 

Frem til 1944 holdt Bergwitz på med sitt kall som sogneprest 

i Arendal. Han holdt fremdeles en del foredrag, de 

fleste med typiske kristne tema, men deltok også ivrig i 

debatten rundt alkohol – avhold eller måtehold? Bergwitz 

var tilhenger av det siste. 

Les om Bergwitz 

Men det er først og fremst alle formene for motstandsarbeid 

som mange vil forbinde med p. Bergwitz. I boken 

«Nonnene og deres menn» skriver forfatteren Egil Børre 

Johnsen at han var en handlekraftig mann. Han hadde 

også en viss teknisk innsikt. Han var en mester i å fikse 

mat, radiorom og dokumenter. Sammen med assistenten 

Kåre Lyng fylte han ut rundt 40 falske pass i politimesterens 

navn. Flere pasienter ble lagt inn på St. Franciskus 

hospital uten å egentlig være syke, men for å kunne skjule 

personer som senere skulle flykte. 

Det første han gjorde etter at han slapp ut av fengsel i 

mai 1945 var å holde messe i St. Ansgars menighet på 

Kristihimmelfartsdag. 

I årene fra 1946 var p. Bergwitz sogneprest i Kristiansand, 

men var stadig på besøk i Arendal. I 1949 holdt han f.eks 

minnetale for ingeniør Bang. Rekviemessen ble forrettet 

av en fungerende sogneprest, pater de Patete som det 

ikke er lett å finne informasjon om. 


25

Minneord om 

Bodil Marie Raudsandmoen 


Bodil Marie Norgren ble født 7. juni 1926 i Arendal. Store deler av barndommen vokste hun 

opp på Store Torungen fyr som datter av fyrvokter Norgren. 

Hele livet var Bodil et skolemenneske som var opptatt av 

å lære og lære bort til andre. 

Hennes utdannelse startet på Barbu skole da hun begynte 

der i 1. klasse. Da måtte hun også si farvel til livet på Store 

Torungen og bo hos slektninger inne på fastlandet. Krigsårene 

kom til å prege Bodil Marie, men ekstra stor var da 

gleden for henne som kunne feire russetid som fredsruss 

17. mai 1945. 

Før hun tok til å studere til lærer så tok hun i 1949 eksamen 

ved Fritz Pettersens handelsskole. 

I 1951 tok hun til på utdanning til lærer ved Kristiansand 

lærerskole – forløperen til dagens UIA. 

Her tok hun den 2-årige engelsklinjen og kom ut med 

beste karakter i både engelsk og pedagogikk. De øvrige 

fag var også meget gode. 

Mange forbinder Bodil med tiden som rektor ved St. Franciskus 

skole, men allerede i årene 1955 og 1957 arbeidet 

frøken Norgren som sr. Vinfrida omtalte henne som, som 

lærer ved St. Franciskus skole. 

Selv i ekteskapet skulle det vise seg at hun gikk på skoleveien. 

I 1957 giftet hun seg med lærer Bjørn Raudsandmoen 

fra Vegårshei. 

Da Sr. Vinfrida hadde behov for å trekke seg tilbake som 

rektor ved St. Franciskus skole var det nettopp vår kjære 

Bodil som ble satt på jobben. Denne hadde hun frem til 

1989 hvor hun så ble avløst av Bjørn Kristiansen. 

Rektor Bodil Raudsandmoen sammen med barn fra St. Franciskus skole. Begynnelsen av 1980-tallet 


Men selvsagt var ikke Bodils innsats ovenfor barn og unge 

over. Hennes blide, forsiktige og snille vesen fikk virke videre 

i menighetens katekesetilbud. Hun bidrog også i år etter år 

som lektor i søndagsmessene. Dette holdt hun på med så 

lenge helsen tillot det. Fra 2008 ble Bodil enke etter 51 års 

ekteskap med Bjørn. Hennes siste leveår tilbrakte hun på sykehjemmet 

i Plankemyra. Her holdt hun fortsatt på en måte 

kontakt med skolen. Når p. Sigurd kom med skolebarna fra St. 

Franciskus skole i anledning onsdagsandakt, så var hun alltid 

til stede. Barna som var med fortalte da også titt og ofte at 

de har møtt den gamle rektoren på Plankemyra. 

Bodil hadde mange talenter også utenfor skolen. Hun var 

blant annet opptatt av å skrive dikt og tekster og likte også 

godt å male. Hun har blant annet malt det fine maleriet som 

viser to fransiskanerbrødre i hagen utenfor gamle St. Franciskus 

kirke. Bodil var også opptatt av historien til St. Franciskus 

skole og menighet og har skrevet flere hyldningstekster 

– blant annet ved skolens 80-års jubileum og menighetens 

100 års jubileum. 

Vi vil med dette takke Bodil for alt hva hun har gjort og har 

betydd for store og små i St. Franciskus menighet og skole. 

Bodil sammen med Odd Jensen som i 2005 besøkte Store Torungen 

sammen med Agderposten. Foto Anna Krakstad 

Dette maleriet ble malt av Bodil. Det er bassert på et foto fra P.M. Danielsen 


27

I forbindelse med 80-års jubileet til St. Franciskus skole skrev vår kjære tidligere 

rektor, Bodil Raudsandmoen denne vakre poetiske teksten til Franciskusskolen vår. 

Vi har en liten skole som på Tyholmen-toppen står, der 

har den spredd sitt kunnskaps-lys i 80 år. 

Den er ikke stor og flott, har ingen fine saler, men den 

rommer mye godt i sine små lokaler. 

Barn får lærdom, lek, og tro i pakt med kirkens lære. Vår 

skole den vil bygge bro og vil så gjerne være en åpen hånd 

mot by og folk, et nyttig supplement er gjerne det man 

sier, men den vil også være tolk for evige verdier. 

Det var en gang en kirkens mann, den gamle bisp Falize, 

han kom i fra et fremmed land, men ville gjerne vise at 

skole, sykehus, og kirken må være med å bygge bro, og 

sammen skal de virke for kjærlighet, håp og tro. 

Vår egen lille menighet grep biskopens ide, I 1913 stod 

som vi alle vet skolen vår in spe. 

Den startet smått, elevtall to, i lille «villa Julia» på veien 

mellom hospital og kirke, ble frøet sådd i håp og tro 

til skolens vekst og virke. Det lyder rart, ja bare tenk, alt 

det vi har for tiden, startet på en lysthusbenk for åtti år 

siden. Men tiden gikk sin raske gang, den krevde nå så 

mangt, barnerekken ble snart lang og lysthuset for trangt. 

På byens rådhus var de greie, der fikk vår skole slippe inn, 

der fikk vi lov til å leie, et rom til virksomheten sin. Men 

skolen i et leiet rom ble for liten med tiden, så takk for 

skolehuset som i nitten fem og tredve kom, og som har 

stått her siden. 

alt det du for skolen gav en vakker rose skal du ha. Men la 

oss ikke glemme rent vår prest, for jammen, for jammen 

skal han ha ros og ære som fortjent vår kjære pastor Alan. 

Om andre ropte. Gi deg stopp, det går jo ikke lenger. Vår 

pastor han gav ikke opp, men bad om hjelp og penger. 

Han holdt på sitt, stod sta og rak. Vi legger ikke ned! Han 

talte trofast skolens sak og fikk de andre med. Nå slutter 

vi med ros og snakk, man kan si mye pent. Men rosen skal 

du ha til takk og den er velfortjent. Ja, takk til dem som 

strevde, de hadde tunge stunder, og spurte ofte: Vil det 

gå? At skolen overlevde var nesten som et under. Og tenk 

hva hendte så? Jo, staten gav oss tilskudd i nitten-sytti-to. 

Økonomien vår ble bedre nå, om ikke nettopp god. Man 

må fremdeles streve, det kreves av enhver skal skolen 

overleve og ha en fremtid her. For penger er nok viktig, 

ja penger må nok til, men viktigere er hva man kan og vil. 

Så løft din lille fane, Franciskusskolen vår. Se hjerte, kors 

og anker som tegn på fanen står. Vi vil i bønn og tanker få 

ønske mange gode år, så du kan gi til våre barn det aller 

alller beste og tryggeste vi vet. Et sikkert anker-feste i tro 

og kjærlighet. 

Bodil Marie Raudsandmoen 

5.11.1993 

Ja, vi fikk vårt skolebygg, og flyttet inn under eget tak, 

da var vel skolens fremtid trygg, nå kunne den vel virke i 

ubekymret ro og mak? Å, nei, slik gikk det ikke, for tenk, 

tiden krevde penger, studering på lysthusbenk dugde ikke 

lenger. Nå kreves en masse fag og utstyr, både stort og 

smått. Man måtte følge tidens krav, og følge ekstra godt. 

Så gikk det som det måtte gå, katolske skoler mangt et 

sted, de så seg ikke lenger råd og måtte legge ned. Nå står 

det tre tilbake, tre kom seg opp og frem, og vi kan bare 

takk at denne skolen vår er en av dem aller minste, riktignok 

i denne søsken-skoleflokk. 

Hvem skal vi rette takken til?, Vår Herre først og sist. Når 

det er sagt så vet jeg at det stod kvinner bak, for våre 

kjære søstre de tok de tyngste tak. De jobbet trofast, uten 

lønn for kirkens og skolens sak i ydmyk strev og stille 

bønn. En av dem er her i dag, hun fortjener takk og pris, 

og det er naturligvis, la oss bare si da, Takk søster Vinfrida, 

at du er med oss her i dag. Det gjør oss ekstra glad. For 


Glimt fra forskjellige aktiviteter 

Tekst: Jan-Erik Løken / Beata Anna Matych 

Foto: Beata Anna Matych og Jan-Erik Løken 

I tiden etter at forrige menighetsblad kom ut har det blant annet blitt arrangert juletrefest og 

karneval. Både skolen og menigheten har hatt karneval. På skolen var det valgfagsgruppen innsats 

for andre som arrangerte, mens karnevalet i menigheten var i regi av katekesen. 

I januar var det som vanlig juletrefest for å markere at juletiden er over for denne gangen 

Fra menighetens karneval skriver Beata Matych til 

menighetsbladet: 

Vi har feiret karneval! 

På katekesen 8. februar hadde vi karneval. 

Både store og små kledde seg ut. Barna og voksne så ut til 

å storkose seg. Fantasien var det ingenting å si på, alt fra 

prinsesser, sjørøvere til varulver hadde inntatt Turnhallen. 

Panda Sigurd ledet showet og det ble mye dans og lek. 

Akkurat som i sangteksten kan vi si at

Kateketer Dorota 

Choraziak, Ilona 

Pagowska med jenter 

fra 2. klasse 

Paulina Kolanko, 

Sylwia Glazik og 

Maja Kolanko 

Julian Patro Dokka og Viktor Pap 

Oliver Heck-Elekes som tøff ridder. 

Menighetens karneval 2020 


Mat fra Burma 

For de voksne har det også vært et populært arrangement, 

nemlig mat og vinklubb. Denne gangen var det burmesisk 

mat på menyen. 

Tusen takk til alle som stiller opp og som hjelper til på 

alle mulige måter. Uten deres innsats hadde vi ikke kunne 

gjennomføre våre mange arrangementer. 

Mange setter av tid til å delta i mat og vinklubben. Denne gangen kunne gjestene glede seg over mat og drikke med burmesisk tema 

Vi beklager feil tekst! 


I forrige menighetsblad 

(nr 3. 2019, side 15) klarte 

vi dessverre å rote det til 

med feil tekst om sr. Klara. 

Vi trykket en tekst om at 

hun avla første profess hos 

St. Elisabethsøstrene. Men 

dette skjedde i 2014. Teksten 

skulle egentlig handlet 

om at sr. Klara nå hadde 

avlagt de evige løfter. 

Vi gratulerer Sr. Klara 

Tekst og foto: St. Eystein presteseminar 

Lørdag 22. februar avla Sr. Maria Klara første profess hos 

Elisabethsøstrene på Nordstrand. Det er en høytidelig 

handling, som best kan sammenlignes med en bryllupsfeiring. 

Selv om løftene skal bekreftes de neste årene, er 

det fra denne dagen hun lover å følge Gud i fattigdom, 

kyskhet og lydighet. Etter å ha avsagt løftene, mottok 

hun det svarte sløret, medaljongen og livets seierskrans. 

Formasjonen fortsetter frem til hun, hvis Gud vil, om kanskje 

fem år kan avlegge evige løfter. Vi gratulerer med 

dagen, og ønsker henne Guds glede og velsignelse i 

tiden som junioratsøster. 

Mange kjenner henne som Christine Maria Ottersen fra 

Arendal, som i NUK blant annet har vært leirsjef for barneleir 

Sør. Hun er søster til p. Josef Ottersen. Før hun trådte 

inn i klosteret var hun utdannet innen belysningsdesign. 

Løfteavleggelsen fant sted i søstrenes kapell sammen 

med andre prester, ordensbrødre og -søstre, familie og 

venner. Det var en stor glede at p. Arne Fjeld (nå prior i St. 

Dominikus), var hovedcelebrant i messen. Han ble innsatt 

som sogneprest i Arendal rett før Christines konfirmasjon. 

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 

elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene 

kommer fra Arendal og omliggende kommuner. Vi ligger idyllisk til på 

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 

Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år. 

elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene 

Vi kommer har fra skolefritidsordning Arendal og omliggende med kommuner. tilbud Vi ligger til barn idyllisk fra til på 

1. Tyholmen – 4. klasse i Arendal og har drevet skole i over 100 år. 

Vi har skolefritidsordning med tilbud til barn fra 

1. – 4. klasse 

Søknadsfrist 4. desember 2019. 

Opptak til 1. klasse høsten 2020 


Opptak Søknadsfrist til 4. desember 8. klasse 2019. høsten 2020 



St. NB! Franciskus Det er mulig å skole søke selv gir om elevene: fristen er gått ut. 


– Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle, 

St. det Franciskus sosiale, det fysiske skole og det gir religiøse. elevene: 

– Gode Fokus grunnleggende på alle sider av ferdigheter. mennesket. Det intellektuelle, 

– Tilpasset det sosiale, opplæring det fysiske og forventning og det religiøse. om arbeidsinnsats. 

– En Gode trygg grunnleggende og oversiktlig ferdigheter. skolehverdag. 

– Nært Tilpasset skole opplæring – hjem samarbeid. og forventning om arbeidsinnsats. 

– En trygg og oversiktlig skolehverdag. 

Mer informasjon og søknadsskjema er å finne på vår 

hjemmeside: – Nært skole www.stfx.no 

– hjem samarbeid. 

Ta Mer gjerne informasjon kontakt og for søknadsskjema mer informasjon er – å eller finne et på besøk vår 

sammen hjemmeside: med www.stfx.no 

ditt barn. 

Rektor Ta gjerne Geir kontakt Nyborg, for e-post: mer informasjon rektor@stfx.no – eller et besøk 

tlf. sammen 37 07 60 med 50. ditt barn. 

Rektor Geir Nyborg, e-post: rektor@stfx.no 

tlf. 37 07 60 50. 

Nr. 3 – 2019 

15 

Dette ble vi gjort oppmerksomme på av p. Arne Marco Kirsebom 

SS.CC – en av bladets trofaste lesere. Takk for dette! 

Riktig tekst er denne, skrevet av p. Sigurd: 

St. Franciskus Xaverius menighet gratulerer sr. Klara så mye med evige løfter. Sr. Klara er kanskje mest kjent i vår menighet 

som Christine Ottersen. Hun har vokst opp på Tromøya og i sin tid aktiv med i katekese og barne- og ungdomsarbeidet 

i vår menighet. 

Søster M. Klara trådte inn hos St. Elisabethsøstrene i september 2010 og avla sine første løfter i 2014. Hun er tilknyttet 

St. Elisabethsøstrenes felleskap i Tønsberg. 


31

Det var hyggelig stemning 

blant gjestene i aulaen. 

Internasjonalt julebord 

Tekst: Beata Anna Matych 

Foto: Beata Anna Matych og Janet Fernandez Skaalvik 

Minner fra kvelden... 

I 2018 startet det en ny tradisjon med 

«Internasjonalt julebord» i vår menighet. Tiden 

har vist at det har blitt en fast post i planen for 

menighetens aktiviteter. 

Som i tidligere år ble årets julebord en suksess. 

Gjestene sørget for god stemning og koste seg 

med maten, samtaler, fellessang, litterære vers, 

lotteriet og årets nykommer KAHOOT. 

Takk til alle som har bidratt. 

Tor Livar Grude sørget for den musikalske delen. Her sitter han ved flygelet dekket med 

gevinster til lotteriet. 

Litterære vers med Helga Lid Ball. 


Lotteriet er i gang og her kommer en av mange hellige vinnere Turid Ristad 

Ingrid Fløistad ledet lotteriet. 

Glade gjester 

På vegne av alle takket Pater Sigurd Sylwia Glazik for den flotte innsatsen i 

organiseringen av årets julebord. 

Sylwia fikk en symbolsk minnegave laget av en av menighetens begavede 

medlemmer Anne Grete Colbjørnsen. 


33

Dyr i bibelen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org 

Det er mange dyr som er nevnt i bibelen. Om de er mer hellige av den grunn er tvilsomt, da alt 

og alle er skapt av Gud. Men det kan likevel være spennende å lese litt om noen av dyrene som 

tross alt er spesielt nevnt. 

Esel 

Hest 

«The Vision of Zechariah» Maleri fra Sicilia, ca 1300. Ukjent kunstner. 

Jesus rir inn på esel i Jerusalem. Malt av Jean-Hippolyte Flandrin, bilde fra 

Saint-Germain-des-Prés, Paris 

Eselet er et av de aller mest kjente dyrene fra bibelen. 

Dyret forbindes først og fremst med hendelsen på Palmesøndag 

hvor Jesus ba disiplene om å hente ham et esel, 

hvorpå han senere brukte dette til å ri inn gjennom Jerusalems 

gater. 

«Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer 

inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, 

og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei 

den hit!» 31 Lukas 19,30 

For øvrig er eselet nevnt en rekke andre ganger i bibelen 

også, både i det gamle og det nye testamentet. 

Eselets større «bror» er hesten. Men dette dyret var ikke 

så vanlig i den tid handlingene i bibelen foregår. Ikke det 

at det ikke fantes hester, men det var kostbare dyr som 

bare ble benyttet av kongelige og andre rikfolk. 

Et av stedene i bibelen som hesten blir nevnt er hos 

profeten Sakarja: Den dagen kommer det en stor Herrens 

forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss 

mann mot mann. 14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – 

Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet 

inn, gull og sølv og klær i store mengder. – Den samme 

plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet 

og alle andre dyr i disse leirene. Sakarja 14, 13-15 

Løve 

Kongen blant dyrene blir ofte presentert som løven. 

Jesus er blitt kalt løven av Judastammen. Løven er ofte 

nevnt i bibelen. En av de aller mest kjente fortellingen 

hvor løver inngår er beretningen om Daniel i løvehulen. 

Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste 

ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, 

som du fortsatt dyrker, berge deg!» Daniel 6,17 

Løven er også kjent som en Kristusallegori i bøkene om 

«Narnia» i form av løven Aslan. 

Gresk ortodoks ikon som forestiller 

Daniel i løvehulen 


Leopard 

Vær 

«Peace» malt av den engelske maleren William Strutt. 

Leoparden er i likhet med løven et kattedyr som var godt 

kjent i Israel på bibelens tid. I teksten om den rettferdige 

kongen skriver profeten Jesaja dette: 

Da skal ulven bo sammen med lammet 

og leoparden legge seg hos kjeet. 

Kalv og ungløve skal beite sammen 

mens en smågutt gjeter dem. Jesaja 11,6 

Lam 

Væren er en hann-sau og er kanskje aller best kjent fra 

bibelen i fortellingen om hvor Abraham settes på prøve. 

«Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang 

fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk 

bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for 

sønnen sin. 

Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Den dag i 

dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se».. 

1. Mosebok 22,13-14. 

I bibelen blir Jesus selv omtalt som et lam – Guds lam. 

Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, 

Guds lam! Johannes 1, 36 

For øvrig er lammet inkludert voksne sauer det aller vanligste 

dyret som blir nevnt i bibelen, fra det gamle til det 

nye testamentet. 

Jesus fremstilles i kunsten ofte som et lite lam med seiersfanen høyt hevet. 

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 


35

Fritidskortet for barn og unge 

med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år. 

Hva er fritidskort? 

Dette er et tilbud til deg som er mellom 6 og 18 år. Du får opp til 1000 kr. som du kan bruke på 

en eller flere fritidsaktiviteter. Fritidskortet er personlig. Målet med fritidskortet er å bidra til økt 

deltakelse og inkludering. 

Hva dekker fritidskortet? 

Deltakeravgift på en eller flere aktiviteter inntil kr. 1000 pr. barn per halvår. Treningsavgift, 

kontingent etc. er inkludert i ordningen. Fritidskortet dekker organiserte hverdagsaktiviteter som 

skjer minst 10 ganger i halvåret. 

Fritidskortet dekker ikke ferietilbud, leiropphold eller turneringer. Kortet kan ikke benyttes på 

kino, bowling eller andre egenorganiserte aktiviteter. Sportsutstyr, instrumenter osv. dekkes 

ikke av Fritidskort. (Husk at Skattkammeret låner ut mye forskjellig utstyr). 

Hvis du har brukt Fritidskortet ditt, må du vente til neste halvår for å få påfyll. 

Hvem kan få fritidskort? 

Barn og unge med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år. Søsken får ett 

Fritidskort hver. Pengene på Fritidskortet tilhører hvert enkelt barn og pengene som ikke 

brukes av et barn, kan ikke overføres til søsken eller andre barn. Fritidskortet gjelder fra det 

kalenderåret du fyller 6 år til og med kalenderåret du fyller 18 år. 

Slik søker du 

1. Gå inn på arendal.friskus.com, bruk Google Chrome. 

2. Opprett en bruker. Knytt brukeren din opp mot din/dine lag og foreninger. Finner du ikke 

foreningen din? Gi dem beskjed om at de må registrere seg i Friskus. 

3. Bruk fritidskortpengene til å betale treningsavgift eller kontingent. Dersom fakturaen for en 

medlemsavgift er høyere enn 1000 kr, får du dekket til og med 1000 kr. Restbeløpet på 

fakturaen betaler du på vanlig måte i din bank med spesifikasjoner f.eks. kid, medlemsnummer 

som står på fakturaen. 

Trenger du teknisk support på Friskus? Send en e-post til support@friskus.com 


Antall registrerte katolikker og 

prosentandel av kommunens befolkning 

Antall registrerte i menigheten og hvilken prosentandel av befolkningen vi utgjør. 

Tallene er pr. 5. mars 2020. 

Kommune 

Antall 

Befolningsprosent 

Risør kommune 113 1,66 

Arendal kommune 1518 3,37 

Tvedestrand kommune 190 3,14 

Grimstad kommune 709 3,01 

Froland kommune 158 2,66 

Gjerstad kommune 41 1,69 

Åmli kommune 27 1,47 

Nissedal kommune 21 1,45 

Fyresdal kommune 8 0,62 

Vegårshei kommune 10 0,48 

Sum registrerte i 

St. Franciskus Xaverius menighet 2795 

Messetider for påsken 2020 

Palmesøndag 

09.00 - Messe 

11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 

13.30 – Messe på polsk 

Onsdag 8. april 

18.30 – Messe 

Skjærtorsdag 

18.30 – Messe 

Langfredag 

14.15 Korsveiandakt 

15.00 – Langfredagsliturgi 

Skriftemål etter gudstjenesten 

Påskeaften 

11.00 Velsignelse av påskemat 

12.00 – Velsignelse av påskemat 

13.00-Velsignelse av påskemat 

23.00 – Påskevigiliemesse 

(Midnattsmesse) 

1. påskedag 

11.00 – Høymesse 

13.30 – Messe på polsk 

2. påskedag 

11.00 – Messe 

Palm Sunday 

9.00 am - Mass 

11.00 am -High mass with palm procession 

1.30 pm – Mass in polish 

Wednesday 8 th April 

6.30 pm - Mass 

Holy Thursday 

6.30 pm – Mass 

Good Friday 

2.15 pm Station of the cross 

3.00 pm – Communion service 

Confession after the service 

Holy Saturday 

11.00 am – Blessing of Easterfood 

12.00 am – Blessing of Easterfood 

1:00 pm –Blessing of Easterfood 

11:00 pm – Easter vigil 

Easter Sunday 

11.00 am – High mass 

1.30 pm – Mass in polish 

Easter Monday 

11.00 am – Mass 

Niedziela Palmowa 

09.00 – Msza św. 

11.00 – Suma -procesja palmowa 

13.30 – Msza św. w j. polskim 

Środa 8 kwietnia 

18.30 - Msza św. 

Wielki Czwartek 

18.30 - Msza św. Wieczerzy Pańskiej 

Wielki Piątek 

14.15 Droga krzyżowa 

15.00 – Liturgia Męki Pańskiej 

Spowiedź św. po Nabożeństwie 

Wielka Sobota 

11.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

12.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych 

23:00 - Wigilia Paschalna 

(Msza Rezurekcyjna) 

Niedziela Wielkanocna 

11.00 – Suma 

13.30 – Msza św. w j. polskim 

Poniedziałek Wielkanocny 

11.00 - Msza św. 


37

Kirkekaffe 

Kirkekaffe 

søndager kl. 11.00 

Kirkevert 

søndager kl. 11.00 

Dato 

Ansvarlig 

Dato 

Vert 

19/04/2020 Unge katekesegruppe v/Jakob 

26/04/2020 Åpen kirkekaffe 

03/05/2020 Filipinsk Gruppe v/Belinda 

10/05/2020 Rwandisk Gruppe m/Brigitte 

17/05/2020 17. mai - ingen kirkekaffe 

24/05/2020 Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi 


07/06/2020 Caritas Styre 


21/06/2020 Filipinsk Gruppe v/Belinda 


Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer. 

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg. 

Husk å sette kaffe på før messen begynner. 

Takk for at dere bidrar

Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for april 2020 

Generell intensjon: Om frihet fra avhengighet 

Vi ber om at de som lider av avhengighet blir hjulpet og støttet. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2020 

Misjonsintensjon: For diakoner 

Vi ber om at diakonene, som er trofaste i sin tjeneste for Ordet og for de 

fattige, må være et styrkende symbol for verdenskirken. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2020 

Misjonsintensjon: Om hjertets vei 

Vi ber om at de som lider finner styrke, og lar seg styrke av Jesu hjerte. 

Dato 

Forslag til temaprogram på språkkafé 

Våren 2020 

Tema (Sted) 

14/04/2020, Uke 16 Typisk Norsk – Hva er typisk Norsk? Film og diskusjon på Kirkebakken 19 

21/04/2020, Uke 17 Byvandring i Arendal og kafébesøk (Prana?/Megan?). Møtes ved Sparebanken Sør. 

28/04/2020, Uke 18 Typisk Norsk – Film og diskusjon på Kirkebakken 19 

05/05/2020, Uke 19 Tur til Museum (Kuben)? Eller Næsverk? 

12/05/2020, Uke 20 Grunnlovsdag – Hvorfor og hvordan feirer nordmenn 17. mai? Kirkebakken 19 


26/05/2020, Uke 22 Tur rundt lysløype på Kringla i Froland. Liens etterpå. Ta vanlig buss. 


09/06/2020, Uke 24 Sommeravslutning – Tur til Merdø - grill og kaker 

Har du lyst å være med på språkkafé eller være en av våre frivillige, ta kontakt med Kate (95232187). Det er mye spennende som 

skjer frem til sommeren. Si gjerne fra til de du tenker kunne ha nytte av å være med på språkkafé. 


39

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) 

Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) 

Renholder – Tania Pusa Visinescu 

Vaktmester – Rune Ellefsen 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Mat- og Vinklubb 

Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid 

Risdal (924 80 136) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Tweens klubb 


Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt 

med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 

Kunne du tenke deg 

å bidra av og til med 

baking, kirkekaffe, 

kirkevert, kjøring/ 

henting/besøk, 

ta gjerne kontakt med: 

Arendal 

Caritas Koordinator 

(Kate 952 32 187) 

Kontonr. 2895 44 07111 


Lektorliste år A 

Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011). 

5. april Palmesøndag. Messeboken side 223 Karin Sissener 

9. april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Toril Raumanni 

10. april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych 

Jan-Erik Løken (hjelper med 

evangelieteksten) 

11. april Påskenattsmessen. Messeboken side 229 1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Tadeusz Lisiecki 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

12. april Påskedag. Messeboken side 351 Per Stabell 

19. april 2. søndag i påsketiden. Messeboken side 361 Helga Lid Ball 

26. april 3. søndag i påsketiden. Messeboken side 368 Ingrid Fløistad 

03. mai 4. søndag i påsketiden. Messeboken side 378 Karin Sissener 

10. mai 5. søndag i påsketiden. Messeboken side 386 Toril Raumanni 

17. mai 

6. søndag i påsketiden. (Norges grunnlovsdag) 

Messeboken side 394 

Sognepresten spør en av dem 

som er tilstede i messen. 

21. mai Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 403 Tadeusz Lisiecki 

24. mai 7. søndag i påsketiden. Messeboken side 409 Per Stabell 

31. mai Pinsedagen. Messeboken side 417 Jan-Erik Løken 

7. juni 

14. juni 

Festen for den Hellige Treenighet (Trefoldighetsdagen) 

Messeboken side 715 

Corpus Christi – Festen for Kristi legeme og blod 

Messeboken side 723. 

Pawel Matych 

Dineke Heck Tingstveit 

21. juni 12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 525 Helga Lid Ball 

28. juni 13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 533 Geir Nyborg 

5. juli 14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 542 Ingrid Fløistad 

12. juli 15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 550 Karen Folgen 

19. juli 16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 559 Karin Sissener 

26. juli 17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568 Toril Raumanni 

2. august 18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 577 Helga Lid Ball 


41


Informerte om 

Caritas! 

I november var denne flotte gjengen rundt i alle 

klassene for å informere om årets adventsaksjon til 

inntekt for NUK og Caritas! Godt jobbet! 

Velsignet barnehagen! 

Januar måned er ofte en travel tid med tanke på 

husvelsignelser. Sognepresten har vært både her 

og der og velsginet hus og familier. Selvsagt måtte 

han også innom barnehagen vår. 

8. januar ble disse fine bildene tatt i barnehagen. 

7. klasse laget aske! 

14.februar i forkant av Askeonsdag var det i år 

7.klasse som sammen med p. Sigurd fikk æren av 

å brenne fjorårets palmegrener til aske. 


Livets gang 

Dåp 

10. november 2019 Leonie Marie MICHELET 

17. november 2019 Nikola PSZCZOLINSKA 

04. januar 2020 Elim MESGINA-WECDEMIKAEL 

26. januar 2020 Inga Melania KUZIO 

1. kommunion 

18. januar 2020 Simona BARTKEVICIUTE 

Pijus BARTKEVICIUS 

Owen Arild ULDAL 

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 

11. desember 2019 Fride Efjestad AUSTAD 

R.I.P. 

22. november 2019 Bodil Marie RAUDSANDMOEN født 07. juni 1926 

05. desember 2019 Anne Grete COLBJØRNSEN født 11. november 1943 

27. januar 2020 Bogumila Irena LITWIAK født 15. august 1961 


43

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Helgener og kjente personer fra bibelen 

– deres kjennetegn 

Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová 

St. Jan av Nepomuk 

Denne tsjekkiske helgenen heter på morsmålet 

Jan Nepomucký, og han ble født som Jan Welfilin 

i Nepomuk, i nærheten av den tsjekkiske 

byen Plzeň. 

Jan var prest i Böhmen og ble martyr 

I 1393 oppsto det tvist mellom kong Wenzel og 

erkebiskopen av Praha. I strid med kongens 

vilje organiserte erkebiskopen og Jan på 

vegne av ham, valget av den nye abbeden for 

klosteret i Kladrub, etter at den gamle var død. 

Kongen som hadde andre planer for organiseringen 

av klostrene i området, innkalte Jan 

og flere andre prester til Praha. Jan og noen andre ble arrestert og 

torturert, mens erkebiskopen unnslapp. De arresterte fikk ordre om å 

oppgi sin troskap til biskopen, og noen fulgte ordren fra kongen. Jan 

nektet imidlertid og han ble deretter brakt til Karlsbroen i Praha og 

kastet i Vltava. 

Jan av Nepomuk ble ca. 1400 gravlagt i Sankt Vituskatedralen i Praha 

Jans helgenattributter er ofte en bro eller et krusifiks. Jan er skytshelgen 

for Böhmen, Salzburg, vievann, prester, skippere, fløtere, taushetsplikten, 

møller, taushet og mere til. 

Det ble reist et minnesmerke eller statue av Jan på Karlsbroen i 1693 

noe som gjorde ham til en svært kjent skytshelgen. Daglig passerer 

tusenvis av turister Jans statue på Karslbroen i Praha. 

St. Klara av Assisi 

St. Klara ble født som Chiara Offreduccio 16.juli 

1194. Hun døde 11.august 1253. Bare to år 

etter sin død ble Klara erklært som helgen. 

Hennes festdag er 11 og eller 12. august. 

Klara var født i Assisi, men da befolkningen 

gjorde opprør mot hertugen i 1198, rømte 

familien til Assisis byrival Perugia til situasjonen 

kom mer under kontroll. Hennes far var en 

meget rik adelig ridder, mens moren var dypt 

religiøs, og både deres eldste datter Klara 

og de to yngre søstrene Katarina og Beatrice 

delte morens fromhet. Det sies at Klara under 

måltidene gjemte unna mat som kunne gis til de fattige eller til Frans av 

Assisi og andre medlemmer av hans gruppe. 

Klaras liv knyttes tett opp til hennes samtidige, Frans av Assisi. Da Klara 

var 16 år, gikk hun av nysgjerrighet for å høre Frans tale og hun ble 

grepet av hans intensitet og oppriktighet. Men hennes foreldre forbød 

henne å ha kontakt med denne foraktede fanatikeren. Men sammen med 

venner, klarte hun å møte Frans i skjul, og lære mer om hva han sto for. 

Så lenge Frans levde fortsatte deres nære forhold, og Frans bisto gjerne 

med råd. Frans var Klaras åndelige veileder så lenge han levde og 

hadde en meget stor betydning for henne. Men det er grunn til å tro at 

dette også gikk andre veien, at deres sterke åndelige vennskap også 

var en berikelse og til inspirasjon for Frans 

Klara fikk et kall om å gjøre noe mer med livet sitt enn bare å være 

en rik manns datter. På denne tiden dør faren, og Klara arven en del 

penger som skal være medgiften hennes. Presset om å gifte seg var 

stort, og hun var et godt parti. Men hun klarer å utsette alt til hun blir 18 

år og myndig, og da erklærer hun til stor oppstandelse at hun vil gi bort 

alle pengene til de fattige. 

Natt til palmesøndag 1212 snek Klara seg hjemmefra, møtte Pacifica, en 

av morens gamle venner og fetteren Rufino som tok dem med til Frans 

og Fransiskanerbrødrene. Hun ble tat inn i kirken, skriftet og fikk syndsforlatelse, 

tok på en enkel klosterdrakt og avla klosterløfte. For å besegle 

løftet, klippet Frans hennes lange, lyse hår i form av en tonsur. 

Etter noen år, i 1216, fikk Klara pave Innocent IIIs tillatelse til å leve kun 

av gaver og almisser og uten noen form for eiendom, i tråd med slik 

Frans’ organiserte sin orden. 

Det var etter hennes død at ordenen ble kalt Klarissene (Ordo Sanctae 

Clarae, O.S.C), «den hellige Klaras orden». St. Klaras helgenattributter 

er monstrans, pyx, ciborium og en brun enkel drakt. 

St. Carlo Borromeo 

St. Carlo kalles ofte Karl Borromeus på norsk. 

Han ble født i 1538 i Arona og døde i 1584 i 

Milano, begge deler i det nåværende Italia. 

Han spilte en ledende rolle under Tridentinerkonsilet. 

Som erkebiskop av Milano, dit han 

ankom 1565, arbeidet han for å virkeliggjøre 

beslutningene for dette konsilet. Han var opptatt 

av kirkemusikken, og han gav Palestrina i 

oppdrag å komponere tre messer. Han regulerte 

utdannelsen og kirketunkten blant prestene. 

Han var en av tre kardinaler som hadde overoppsyn 

med tllblivelsen av den romerske katekismen.. 

I egenskap av leder for sitt bispedømme var han opptatt av 

teologien bak botens sakrament. Han innrettet en «skola» som kan ses 

som en forgjenger til katekesen og for så vidt også lutherske søndagsskoler. 

Han var erkebiskop av Milano og hengav seg denne oppgaven 

med all sin energi: Han bygget nye kirker, skoler og kollegier, dro på 

hyppige pastoralvisitaser i menighetene, og drev gjennom en fornyelse 

og forbedring av alt kirkelig liv. Hans innsats for de rammede under 

den skrekkelige pesten 1576-1577 ble legendarisk. 

I kirkene innførte han kvinne- og mannside og arbeidet for sedelig renhet. 

I de sveitsiske dalene som var innen hans erkebispedømme gjorde 

han meget for å motvirke spredningen av protestantismen. 

Borromeus ble helgenkåret i 1610. Han er vernehelgen for Milano, Lugano 

og Basel, universitetet i Salzburg, prestene i Roma, sjelesørgere, 

kateketer, katekumener, med mere. 

Hans helgenatributt er å bli gjengitt som kardinal. 

St. Josef 

Den hellige Josef trenger nesten ingen presentasjon, 

så kjent som han er. Han var gift med 

Jesu mor, Maria. Til daglig arbeidet han som 

snekker og tømrer. 

Josef tilhørte den israelske kongeætten og 

dette var viktig for å vise Jesu slektslinje tilbake 

til de gamle kongene. 

Etter at Maria hadde mottatt budskapet fra 

engelen om at hun var med barn fikk Josef 

også besøk fra engelen. Dette kan vi lese om i 

Matteus 1,18 

«Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans 

mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste 

det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen 

hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville 

da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg 

for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, 

Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. 

For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal 

føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt 

folk fra deres synder.» 

Det er ganske få opplysninger i Bibelen om Josef. Vi vet f.eks. ikke 

når han døde. Men han blir ikke nevnt etter fortellingen om da Jesus 

besøkte tempelet som tolvåring. 

Josef er skytshelgen for alle arbeidere. Josefs helgenattributter er ofte 

Jesusbarnet, en snekkervinkel, eller et par med turtelduer. Minnedagen 

til Josef er 19.mars samt 1.mai (arbeidernes dag).’

St. Franciskus Menighetstblad nr 1 - 2020

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?