Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

yggemåter,

yggemåter, og boskikkene som både var forutsetninger for og produkter av bebyggelsen. Ut fra dette perspektivet er temaet nærmest grenseløst; alt som angår bebyggelsen er av interesse, og i særdeleshet alt som belyser de jevne byborgernes boliger. Å rekonstruere de tapte skikkene er å svare på spørsmålet om hvordan Christiania-folk bygget og bodde. Men i forlengelsen av denne problemstillingen melder det seg andre og vanskeligere spørsmål. Hvorfor bygget og bodde de slik, og ikke annerledes? Hvorfra kom ideene og forbildene som folk i byen fulgte – hva var hjemlig og hva var fremmed? Christiania inntok gjennom 250 år en særstilling blant norske byer som den eneste med murtvang, og derfor den eneste som fikk et dominerende innslag av bebyggelse i mur og bindingsverk. Disse byggemåtene forble med få unntak fremmede ellers i Norge, også i de øvrige byene, selv om mange andre hadde vel så sterke kontakter til utlandet gjennom handel og innvandring. At Christianias særstilling skyldtes et kongelig maktbud, er velkjent og trenger ingen ytterligere forklaring. Men det er også mange ubesvarte spørsmål som har å gjøre med byens forhold til omlandet og til andre norske byer. Til byen kom ikke bare utlendinger; det var et stadig tilsig av folk fra bygdene, og de fleste byborgere hadde slektsrøtter og tradisjoner derfra. Et deltema for denne undersøkelsen er å oppspore det spesifikt norske i bygningskulturen – og omvendt: i hvilken grad ble Christiania et innovasjonssentrum for bygge- og boskikker i det øvrige Norge? Endelig skal det minnes om at avhandlingen tar for seg et bygningsmiljø gjennom mange generasjoner. Derfor er det viktig å kartlegge endringene som fant sted over tid og lete etter forklaringer på dem. 1.1.2 Bytte av byggeskikk Det kan ha verdi nok i seg selv å skrive monografien over et bygningsmiljø. Men for et vitenskapelig prosjekt er en rent deskriptiv fremstilling ikke utfordrende nok. Derfor har undersøkelsen et annet og snevrere siktemål knyttet til byggemåtene som ble anvendt i byggemiljøet. Den underliggende problemstillingen har bakgrunn i situasjonen som oppsto da kong Christian IV i 1624 påla Oslo-borgerne å gjenreise sin brente by på et nytt sted og under murtvang. Hva hender når en befolkning innforlivet med én bestemt byggeskikk plutselig får beskjed om å tilegne seg an annen og ukjent byggeskikk? Denne problemstillingen kommer tydeligere til syne om vi tenker oss inn i valget som borgerne sto overfor: - å bygge ulovlige laftehus etter skikken, med de konsekvenser det kunne medføre å bryte kongens klare bud, - å bygge murhus, antatt å være 2-3 ganger så dyre som tilsvarende laftehus, og dessuten med utsikt til endeløse problemer med å skaffe murmaterialer og kyndige murere, eller - å bygge i bindingsverk, den anbefalte kompromissløsningen, men også beheftet med den ulempe at tømrere som behersket byggemåten knapt var å oppdrive. Det siste alternativet er det som i ettertid innbyr til å stille de mest interessante spørsmålene, og som derfor står i fokus for denne undersøkelsen. Av den grunn går jeg dypere inn i temaet bindingsverk og søker å kartlegge hvordan bygningsmiljøet tilegnet seg teknikken. Hvor hentet tømrerne forbildene fra? Hva karakteriserer bindingsverket som ble reist i Christiania? Kjernespørsmålet blir til slutt: Hvordan kan man forklare forskjellene mellom bindingsverket slik det ble realisert, og slik det ble praktisert i landene der teknikken hadde bakgrunn i lokal tradisjon? Arbeidshypotesen allerede før prosjektstart var at særtrekkene ved Christianiabindingsverket kanskje kunne forklares som resultater av kulturblanding i en eller annen form, 10

mest sannsynlig som en slags kreolisering, i analogi med den som har forekommet under møter mellom ulike språksamfunn. Til å avklare slike spørsmål trengtes en oppdagerferd i et fremmed vitenslandskap, lingvistikk og kognitive vitenskaper, for å lete etter mulige paralleller mellom språk og annen adferd. I avhandlingens del 5 diskuterer jeg om kreoliseringsbegrepet lar seg anvende om det skifte av byggeskikk som fant sted i Christiania. Byttet av byggeskikk reiser ytterligere noen spørsmål som leder oppmerksomheten tilbake til det første hovedtemaet. Datidens norske tømrere var ute av stand til å hogge bindingsverk – om dette finnes det flere samtidige vitnesbyrd. Kompetente håndverkere måtte nødvendigvis hentes utenfra, i hvert fall til å begynne med, inntil norske tømrere hadde fått opplæring. Og det var ingen andre læremestre å gå til enn de samme utenlandske tømrerne. Det kan vanskelig tenkes annet enn at kunnskapene om bindingsverk ble formidlet gjennom formelle eller uformelle mester-lærling-forhold i den første tiden. I bygningsmiljøet virket altså mange utlendinger – noen kjenner vi fra kildene, mange flere må ut fra en ren sannsynlighetsvurdering antas å ha vært der. De var eksperter med en etterspurt kompetanse, og det er rimelig å tenke seg at de av den grunn ble tilkjent høy status i dette miljøet. Hvis de ble sett opp til av sine norske kolleger og oppdragsgivere, var det å vente at omgivelsene også ville etterspørre den kunnskap de satt inne med utover det å kunne hogge bindingsverk. Som utlendinger hadde de på flere områder erfaringer og tradisjoner som nordmenn manglet, enten det gjaldt andre sider av byggeskikkene eller annen kulturell kapital. Det er grunn til å anta at mye av dette både hadde nyhetens interesse og ble funnet attråverdig. På det lokale marked var det også på kundesiden et stort innslag av innvandrere som kunne tenkes å være spesielt mottagelige for impulser utenfra og som derfor kunne virke som kulturelle formidlere. Spørsmålet blir da om andre trekk ved byggeskikkene i Christiania fulgte med det importerte bindingsverket, og om vi kan spore slike trekk tilbake til de samme utenlandske byggemiljøene. I forlengelsen av denne problemstillingen kan det også spørres om lignende kulturelle impulser gjorde seg gjeldende innenfor boligskikkene i byen. Slike spørsmål forsøker jeg å besvare i avhandlingens del 4. 1.2 Teoretiske perspektiver Teorier er redskaper til å forklare og forstå fenomener i verden – antagelser om hvordan visse ting forholder seg til hverandre. Under arbeidet med denne avhandlingen har jeg forsøkt å bygge opp et teoretisk underlag for å nærme meg problemene som skal løses. I kapitlet her omtales lånt teori som er relevant for den bygningshistoriske kjernen i avhandlingen. Noen av teoriene har også forbindelseslinjer videre til del 5 og diskusjonen om byggemåter som kreoliseringsfenomen. Men det teoretiske grunnlaget for den delen er for det meste integrert i selve fremstillingen. Ett teoretisk utgangspunkt er overbevisningen om at fenomener som byggeskikk og boskikk ikke opptrer isolert, men henger nøye sammen med en større kulturell, sosial og økonomisk kontekst. Bjarne Stoklund har skrevet følgende påminnelse til den som vil arbeide med bolighistorie: ” … kulturen er en helhed, hvis enkelte dele hænger sammen og ikke lader sig studere som mere eller mindre isolerede enkeltheder … boligen må ses som udtryk for det samfund og den kultur, hvor den bruges. Det er vigtigt, at man ikke lader den historiske boligudvikling folde sig ud i et tomt rum, men hele tiden ser huset som noget, hvorigennem en tid og dets mennesker kommer til udtryk” (Stoklund 1996:20). 11

  • Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
  • Page 5 and 6: © Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-T
  • Page 7 and 8: Forord Dette arbeidet springer ut a
  • Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
  • Page 11: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
  • Page 15 and 16: Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre d
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 37 and 38: Tingbøker Tingbøkene er ikke unde
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
  • Page 53 and 54: For å vite hvordan byen så ut, ha
  • Page 55 and 56: 1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
  • Page 57 and 58: utenlandske bakgrunn og fordi hande
  • Page 59 and 60: Fig. 2.6 Kart over Christiania med
  • Page 61 and 62: Bymarken Innbyggerne i middelaldere
  • Page 63 and 64:

    innenfor egne snevre grenser, og de

  • Page 65 and 66:

    eller korporasjoner for å fremme s

  • Page 67 and 68:

    I perioden mellom 1745 og 1791 økt

  • Page 69 and 70:

    2.1.5 Christiania blir til En belei

  • Page 71 and 72:

    som et påbud om å samle dem i en

  • Page 73 and 74:

    ham fikk ingen et like omfattende a

  • Page 75 and 76:

    størrelse, eller i det minste med

  • Page 77 and 78:

    ekkefølge borgerne meldte seg, og

  • Page 79 and 80:

    Tidlig i byens historie begynte man

  • Page 81 and 82:

    utleieboliger for håndverksfolk, o

  • Page 83 and 84:

    gamle Oslo. Også i kongens bestemm

  • Page 85 and 86:

    unnlot å gjennomføre noen formell

  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiører Restene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175 and 176:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 177 and 178:

    1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i

  • Page 179 and 180:

    3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li

  • Page 181 and 182:

    mot syd. Oppmålingen for bygningsa

  • Page 183 and 184:

    Fløyen mot nord besto i 1807 av to

  • Page 185 and 186:

    innvendig, er det forståelig at de

  • Page 187 and 188:

    3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by

  • Page 189 and 190:

    uthusene ”er nu som ganske forfal

  • Page 191 and 192:

    korresponderte med første etasje.

  • Page 193 and 194:

    Plandisposisjonen i første etasje

  • Page 195 and 196:

    Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg

  • Page 197 and 198:

    København og andre danske byer i t

  • Page 199 and 200:

    Del 4 Husbygging i Christiania 4.1

  • Page 201 and 202:

    etter brannen skjedde i en periode

  • Page 203 and 204:

    synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta

  • Page 205 and 206:

    trukket videre i samme hellingsvink

  • Page 207 and 208:

    landets egne bygningsfolk ikke fors

  • Page 209 and 210:

    ”grundmuur” var ikke nødvendig

  • Page 211 and 212:

    mønstermuring finnes i Rådhusgate

  • Page 213 and 214:

    utkragningen ble borte sammen med d

  • Page 215 and 216:

    Muur og nu 2 Etager, men det øvers

  • Page 217 and 218:

    detaljering og dekor kunne derimot

  • Page 219 and 220:

    Bindingsverk i Norge I utgangspunkt

  • Page 221 and 222:

    tidlig-industrielle ”verk” der

  • Page 223 and 224:

    Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo

  • Page 225 and 226:

    sløyfet i Christiania. Broch (1848

  • Page 227 and 228:

    virkelighet eller avbildning, har e

  • Page 229 and 230:

    Christiania. Byggemåten med hver e

  • Page 231 and 232:

    3.19, s. 122). I det samme husets k

  • Page 233 and 234:

    danskene flettet kvister mellom ”

  • Page 235 and 236:

    utmurt bindingsverk fikk mørtelen

  • Page 237 and 238:

    Det synes å springe ut av romantik

  • Page 239 and 240:

    fjellgrunn var at kjellere måtte l

  • Page 241 and 242:

    4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere

  • Page 243 and 244:

    husherrens private adkomst til egen

  • Page 245 and 246:

    Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e

  • Page 247 and 248:

    Et alternativ til teglimiterende fa

  • Page 249 and 250:

    Unntaksvis var både tømmer og mur

  • Page 251 and 252:

    En uadskillelig del av en 1600-tall

  • Page 253 and 254:

    danske gårdsplass omgitt av sammen

  • Page 255 and 256:

    Trapper Gatedører var sjeldne, og

  • Page 257 and 258:

    Svalganger var like anvendelige på

  • Page 259 and 260:

    inntil et hus der den eksisterende

  • Page 261 and 262:

    fikk gjerne også en deling med hø

  • Page 263 and 264:

    Christiania-husene fikk dermed, tak

  • Page 265 and 266:

    4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur

  • Page 267 and 268:

    Fjerdingen. 115 Går man lenger ute

  • Page 269 and 270:

    Sperretak Som allerede omtalt, var

  • Page 271 and 272:

    ”Den væsentligste Del af et Tag

  • Page 273 and 274:

    av 1600-tallet, alle tilskrevet kje

  • Page 275 and 276:

    På steinhus i middelalderen kan de

  • Page 277 and 278:

    Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete

  • Page 279 and 280:

    litt innført i nordtysk byggeskikk

  • Page 281 and 282:

    Tegl til tekking var i hele periode

  • Page 283 and 284:

    at opdage ved et Bordtag, end hvor

  • Page 285 and 286:

    yhusholdningene bo til leie, enten

  • Page 287 and 288:

    2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri

  • Page 289 and 290:

    på grunn av kupert terreng og tilf

  • Page 291 and 292:

    plassbehovet stort. Nylig hadde Fle

  • Page 293 and 294:

    ort fra de før omtalte hjørnehuse

  • Page 295 and 296:

    epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron

  • Page 297 and 298:

    yer, først og fremst Danmark, der

  • Page 299 and 300:

    Utover på 1800-tallet måtte man t

  • Page 301 and 302:

    etasjer var omtrent kvadratisk i pl

  • Page 303 and 304:

    mindre gjennomslag i selve byen enn

  • Page 305 and 306:

    4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli

  • Page 307 and 308:

    ortenfor kildenes tid er de suppler

  • Page 309 and 310:

    Kammer Hus over minimumsstørrelsen

  • Page 311 and 312:

    mens de senere ble bygget med kamme

  • Page 313 and 314:

    etasjen, skal det være et lån fra

  • Page 315 and 316:

    festet seg som generell ovnsbetegne

  • Page 317 and 318:

    ukt direkte på tømmervegger. Spik

  • Page 319 and 320:

    stadig oftere malt, som det også s

  • Page 321 and 322:

    Gjennomgåelsen begynner nærmest v

  • Page 323 and 324:

    Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong

  • Page 325 and 326:

    Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711

  • Page 327 and 328:

    Middelalderens faste benker rundt f

  • Page 329 and 330:

    understreker, er det først og frem

  • Page 331 and 332:

    Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr

  • Page 333 and 334:

    Pidgin - nødløsningen for interet

  • Page 335 and 336:

    man heller burde tale om hybridiser

  • Page 337 and 338:

    eller flere grunnleggende geometris

  • Page 339 and 340:

    egrense og strukturere kombinasjons

  • Page 341 and 342:

    1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign

  • Page 343 and 344:

    til det som på dansk kalles ”bin

  • Page 345 and 346:

    Det som først faller betrakteren i

  • Page 347 and 348:

    ”Geschossbau” eller ”Ständer

  • Page 349 and 350:

    lett kunne bli et statussymbol. Ric

  • Page 351 and 352:

    idratt til frigjøring fra bindinge

  • Page 353 and 354:

    praksis. Den ble en ”basic unit o

  • Page 355 and 356:

    indingsverket i denne utposten ser

  • Page 357 and 358:

    etter de gitte lengdene på veggene

  • Page 359 and 360:

    Det tyske elementet ser ut til å h

  • Page 361 and 362:

    strukturen ga seg slike uttrykk som

  • Page 363 and 364:

    natursteinsmur. Med store stenderav

  • Page 365 and 366:

    5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor

  • Page 367 and 368:

    Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.

  • Page 369 and 370:

    Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H

  • Page 371 and 372:

    De George, Richard og Fernande, red

  • Page 373 and 374:

    Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco

  • Page 375 and 376:

    Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p

  • Page 377 and 378:

    Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg

  • Page 379 and 380:

    H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland

  • Page 381 and 382:

    Østre gate, se Karl Johans gate Ø

  • Page 383 and 384:

    W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene

  • Page 385:

    Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;

Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Oslo Høyres Program 201...
Oslo B - Helge Hiram Jensen
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Last ned full CV (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 - Arkitektur- og ...