Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Hovedetasjen i dette nesten kvadratiske huset utgjorde sannsynligvis ett stort rom, skjønt det
ikke skal utelukkes en oppdeling med lettvegger som i ettertid ikke lar seg påvise. Noen
inngang fra gatesiden var det neppe, siden den i så fall hadde trengt en høy trapp. Mot
bakgården var trappen like nødvendig, men der var den kanskje innarbeidet i en svalgang. 119
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det lille kvadratiske huset sto alene mot gaten.
Det fylte bare halve tomtebredden og kan umulig ha tilfredsstilt hele rombehovet for en
byhusholdning. Men det var kanskje tilstrekkelig mye av et murhus til å tilfredsstille
Kongens påbud om å bygge i mur? Spørsmålet er om vi her er på sporet etter et
bebyggelsesmønster som kan ha vært utbredt i byens første tid. Var det kanskje flere
tomteeiere som reiste et mer eller mindre symbolsk murhus, som de så supplerte med tilbygg i
billigere byggemåter? Sannsynligvis hadde murhuset en forlengelse i bindingsverk eller
tømmer for å utnytte verdifull fasadelengde og gi nok rom til alle formål. Kjellerplanen kan
gi en antydning om en mulig tilstøtende bygning på østsiden. I forlengelsen av hvelvkjelleren
finnes et smalere kjeller-rom, en bjelkekjeller med noe tynnere vegger. Det underlige med
dette rommet er at det ikke strekker seg helt frem til portrommet, slik som vanlig i
Christiania-kjellere. Murverk og andre detaljer ble ikke tilstrekkelig nøye studert mens de var
tilgjengelige før og under ombyggingen, slik at det i dag er vanskelig å mene noe bestemt om
dateringen av bjelkekjelleren. Det er ikke usannsynlig at den er samtidig med hvelvkjelleren.
I så fall innbyr fenomenet til å fremkaste hypotesen om at det ble reist et tilbygg i lettere
konstruksjon inntil murhuset, på en kjeller som fornuftig nok fikk spinklere murer.
Husets nåværende tak er båret av forholdsvis tettstilte sperrebind med hanebjelker.
Sperrene på gatesiden i vestre del av loftet er nummerert på samme måte som i de eldste
Christiania-gårdene, men i tilfeldig rekkefølge. Dette betyr at de har vært brukt før, og det
kan vanskelig tenkes at de har vært brukt noe annet sted enn på samme hus, men én etasje
lavere. Sperrene videre østover er merket med vanlige romertall i rekkefølge. De må være
laget mye senere og tilhøre et separat byggetrinn. Takkonstruksjonen bekrefter altså både at
husets vestre halvdel er den eldste, og at dette første byggetrinnet sto i bare én etasje.
Forhuset vokser
Det eldste murhusets utstrekning i lengden svarte til den bevarte hvelvkjelleren, og skillet er
stadig påviselig i form av et sprang i vegglivet på fasaden mot bakgården. Østenfor murhuset
er det argumentert for at det kan ha stått et kortere tilbygg av bindingsverk eller tømmer,
gjerne fra samme tid. I så fall må det være revet for å gi plass til en forlengelse av murhuset
østover, forbi kjelleren som definerte lengden på det antatte første tilbygget, og helt frem til
nabogrensen i øst. Ved denne tilbyggingen har man valgt en forenklet fundamentering uten
kjeller. Gangen i utbyggingsprosessen ser ut til å bli bekreftet av kjellerplanen. Det er ingen
kjeller under portrommet, og så langt svarer situasjonen til hovedregelen for kjellere i byen.
Men den kjellerløse delen strekker seg her et par meter videre inn under det nåværende
murhuset. Det ble kanskje ikke funnet umaken verd å grave ut kjeller i full dybde når den
ikke ville få større utstrekning.
Ved tilbyggingen må første etasje ha fått sin endelige inndeling med tre rom i
avtagende bredde, og portrommet som tillegg. Vi kan slå uttrykkelig fast at tilbygget bare
hadde én etasje. Husets opprinnelige kontur avtegner seg nemlig på østveggen i loftet. Her
kan man avlese høyde, bredde og takvinkel nesten som på en snitt-tegning, slik huset sto før
det neste gang ble påbygget i høyden. Et usedvanlig fenomen er at en røykpipe også markerer
119 Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 har en lignende situasjon med en-etasjes hus på høy kjeller. Svalgangen
ga adkomst til rommene. Det er et langt tidsintervall mellom de to husene, men svalgangen er også for den
tidlige Rådhusgaten 12 en sannsynlig løsning på samme problem. Svalgangen må antagelig betraktes som et
status-symbol, siden den inngikk i tidens ideal for ”god kjøbstedsbygning”.
140