Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

1.2.1 Teorier om kultur

1.2.1 Teorier om kultur Det finnes flere definisjoner av kulturbegrepet enn det er mulig eller umaken verd å gå inn på. Ehn og Löfgren (Ehn 1990:13) har karakterisert kultur som ”kollektivt medvetande” eller ”system av betydelse och symboler”. Definisjonene samler de i tre hovedkategorier: kognitive systemer (som legger vekt på folks kunnskap om normer for adferd), strukturelle systemer og symbolske systemer. Kulturen er en totalitet av tanker, handlinger og omgivende forhold, knyttet til tid og sted, men den kan romme mange subkulturer med ulike uttrykk. Det finnes også en snever og enda eldre definisjon, knyttet til ’kultivering’, kunst og dannelse, som ikke angår denne fremstillingen. 1 Det vide kulturbegrep som all moderne kulturforskning tar utgangspunkt i, ble først etablert av Herder. 2 Kultur er de materielle og immaterielle resultater av menneskers virksomhet, slik de overføres fra generasjon til generasjon i form av idealer, tradisjoner, regler, adferd, verdier, symboler, språk, mening, vaner, mønstre, organisasjon og struktur – uendelig mange flere elementer kan inngå i det kulturelle ”inventarium”. Selv om Herder nok betonte kultur som noe almenmenneskelig, omtalte han den på en måte som impliserte at han så den som noe spesifikt for hvert folk (Fink 1988:18-19). Som et folks åndelige felleseie kommer kulturen til uttrykk i alle former for tenkning, adferd og materielle frembringelser. Dette kultursynet ligger til grunn for all nasjonalisme og kan i sin negative ytterlighet lede til et farlig skille mellom ”oss” og ”de andre”, hvis man forutsetter at alle innenfor skal ha felles kultur, mens alle andre bør holdes utenfor. Kulturen er da et lukket system (Eriksen 1994:15). Denne måten å betrakte kultur er mer utførlig drøftet i kap. 5.1.1. Opp mot dette synet på kulturer som statiske og homogene kan man stille et dynamisk kulturbegrep, der kulturendringer og kulturblandinger uavlatelig pågår som følge av kontakt og kommunikasjon. Internt i kulturene, så vel som mellom dem, finnes det både kløfter og broer (Ehn 1990:16). Denne avhandlingen er tuftet på teorien om at kulturer til visse tider og på visse steder er i stadig fluks, og spesielt bykulturer. Det interessante ved Christianias bykultur, slik den kommer til uttrykk bl.a. i byggeskikkene, er samspillet mellom de statiske eller tradisjonelle elementene og de dynamiske elementene eller impulsene som var drivkrefter til endring. 1.2.2 Tankemodeller for studiet av materiell kultur For studiet av nåtidig bebyggelse har svenske forskningmiljøer 3 utviklet en modell som også kan tillempes på fortidig bebyggelse. Den kan fremstilles som en trekant hvor sidene forbinder de tre faktorene menneske, samfunn og bygget miljø. (Fig. 1.1, venstre). Rolf Johansson innvender at modellen er abstrakt, stedsuavhengig og generell. Konkrete tilfeller er imidlertid forankret i tid og rom, og for å studere dem må modellen kompletteres med aktører som har særskilte roller og interesser, med kulturen som aktørene i dette samfunnet tilhører, og med stedet som er geografisk bestemt og har gitte naturlige og historiske forutsetninger. Når denne modellen også forankres i tid, får den dessuten en historisk dimensjon. Tankemodellen kan ytterligere tillempes ved å markere skillet mellom fokus og kontekst. Fokus er i dette tilfellet en bygård eller en byggemåte, konteksten er alle trekk ved stedet, kulturen og aktørene som kan bidra til å forstå objektet i fokus (Johansson 1997:12- 15). 1 Forholdet mellom de to kulturbegrepene er inngående drøftet av Johan Fjord Jensen (Jensen 1988). 2 I Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit (1784-1791), her referert etter Fink (1988). 3 Sven Thiberg (1975): Människa – närmiljö – samhälle. Etter Johansson (1997). 12

Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre den klassiske svenske modell for bygningsanalyse. Til høyre Rolf Johanssons bearbeidede bearbeidede analysemodell. Etter Johansson (1997). Men Johanssons modell fanger ikke opp alle aspekter som er verd å studere ved noe så komplisert som bebyggelse. Hus brukes til høyst ulike formål; Paulsson og Paulsson spalter bruken i tre deler – den praktiske, den sosiale og den estetiske (Paulsson 1956:13). En lignende modell, men med andre begreper, er utviklet av arkeologen L. R. Binford 4 . Han kaller en gjenstands rent praktiske nytte dens technomic function. Den kan også ha en sosial nytteverdi, en socio-economic function. Endelig kan den tjene mer opphøyde formål på religiøse eller ideologiske plan; det er gjenstandens ideo-technic function. Men begge disse modellene blir for grove til å håndtere de finere nyansene ved bruken av tingene ut over det basale praktiske eller teknomiske nivå. Rolf Johansson har bearbeidet en modell 5 som opererer med fire aspekter (fig.1.1, høyre): - Praktisk bruk (nytte) - Sosial bruk (trivsel) - Estetisk bruk (skjønnhet) - Symbolsk bruk (betydning) Denne modellen har jeg har funnet nyttig som analyseredskap for den fortidige bebyggelsen i Christiania, fordi den utgjør en huskeliste over spørsmål som bør stilles til hvert objekt som trenger forklaring. Hvilke rent praktiske formål skulle bygningen tjene – og hvilke mulige tekniske og stereometriske løsninger fantes i den lokale byggeskikkens repertoar? Hva slags sosiale relasjoner knyttet beboerne sammen som gruppe og skilte dem fra andre grupper? Hvilke estetiske vurderinger hos håndverkere og byggherrer lå til grunn for valg av former og overflater, og hvilke verdier ble de tillagt av andre? Representerte huset eller dets deler noe utenfor seg selv; hva slags assosiasjoner eller minner vekket det, og ble det brukt bevisst eller ubevisst til å kommunisere meninger? (Johansson 1997:17-22). Bjarne Stoklund har hatt en lignende modell i tankene da han skrev det følgende: ”Bygningsforskerens udgangspunkt må være en erkendelse af, at huset ikke blot er en bygning, der yder ly for regnen, læ for vinden, og som beskytter mod kulde og varme, men en institution med et bredt spektrum af økonomiske og sociale funktioner, som varierer fra samfund til samfund. Men huset er mere end det; det er også et symbol for det samfund, hvori det bruges . Husets ydre udformning, dets opdeling i rum eller rummenes opdeling i zoner, såvel som de møbler og andre genstande, som placeres i huset – alt dette er i større eller mindre grad ladet med kulturel betydning. Huset er et af de medier, hvormed man kommunikerer kulturelt tilhørsforhold til andre, samtidigt med at det er et dagligt middel til bekræftelse af beboernes egen identitet. Gennem boligens indretning og reglerne for dens brug videregives et kulturelt mønster til næste generation.” (Stoklund 1996:20). 4 Archaeology as Anthropology (1962), her sitert etter Deetz (1977). 5 Opprinnelig foreslått av Marita Lindgren-Fridell (1966), her etter Johansson (1997). 13

  • Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
  • Page 5 and 6: © Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-T
  • Page 7 and 8: Forord Dette arbeidet springer ut a
  • Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
  • Page 11 and 12: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
  • Page 13: mest sannsynlig som en slags kreoli
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 37 and 38: Tingbøker Tingbøkene er ikke unde
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
  • Page 53 and 54: For å vite hvordan byen så ut, ha
  • Page 55 and 56: 1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
  • Page 57 and 58: utenlandske bakgrunn og fordi hande
  • Page 59 and 60: Fig. 2.6 Kart over Christiania med
  • Page 61 and 62: Bymarken Innbyggerne i middelaldere
  • Page 63 and 64: innenfor egne snevre grenser, og de
  • Page 65 and 66:

    eller korporasjoner for å fremme s

  • Page 67 and 68:

    I perioden mellom 1745 og 1791 økt

  • Page 69 and 70:

    2.1.5 Christiania blir til En belei

  • Page 71 and 72:

    som et påbud om å samle dem i en

  • Page 73 and 74:

    ham fikk ingen et like omfattende a

  • Page 75 and 76:

    størrelse, eller i det minste med

  • Page 77 and 78:

    ekkefølge borgerne meldte seg, og

  • Page 79 and 80:

    Tidlig i byens historie begynte man

  • Page 81 and 82:

    utleieboliger for håndverksfolk, o

  • Page 83 and 84:

    gamle Oslo. Også i kongens bestemm

  • Page 85 and 86:

    unnlot å gjennomføre noen formell

  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiører Restene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175 and 176:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 177 and 178:

    1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i

  • Page 179 and 180:

    3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li

  • Page 181 and 182:

    mot syd. Oppmålingen for bygningsa

  • Page 183 and 184:

    Fløyen mot nord besto i 1807 av to

  • Page 185 and 186:

    innvendig, er det forståelig at de

  • Page 187 and 188:

    3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by

  • Page 189 and 190:

    uthusene ”er nu som ganske forfal

  • Page 191 and 192:

    korresponderte med første etasje.

  • Page 193 and 194:

    Plandisposisjonen i første etasje

  • Page 195 and 196:

    Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg

  • Page 197 and 198:

    København og andre danske byer i t

  • Page 199 and 200:

    Del 4 Husbygging i Christiania 4.1

  • Page 201 and 202:

    etter brannen skjedde i en periode

  • Page 203 and 204:

    synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta

  • Page 205 and 206:

    trukket videre i samme hellingsvink

  • Page 207 and 208:

    landets egne bygningsfolk ikke fors

  • Page 209 and 210:

    ”grundmuur” var ikke nødvendig

  • Page 211 and 212:

    mønstermuring finnes i Rådhusgate

  • Page 213 and 214:

    utkragningen ble borte sammen med d

  • Page 215 and 216:

    Muur og nu 2 Etager, men det øvers

  • Page 217 and 218:

    detaljering og dekor kunne derimot

  • Page 219 and 220:

    Bindingsverk i Norge I utgangspunkt

  • Page 221 and 222:

    tidlig-industrielle ”verk” der

  • Page 223 and 224:

    Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo

  • Page 225 and 226:

    sløyfet i Christiania. Broch (1848

  • Page 227 and 228:

    virkelighet eller avbildning, har e

  • Page 229 and 230:

    Christiania. Byggemåten med hver e

  • Page 231 and 232:

    3.19, s. 122). I det samme husets k

  • Page 233 and 234:

    danskene flettet kvister mellom ”

  • Page 235 and 236:

    utmurt bindingsverk fikk mørtelen

  • Page 237 and 238:

    Det synes å springe ut av romantik

  • Page 239 and 240:

    fjellgrunn var at kjellere måtte l

  • Page 241 and 242:

    4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere

  • Page 243 and 244:

    husherrens private adkomst til egen

  • Page 245 and 246:

    Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e

  • Page 247 and 248:

    Et alternativ til teglimiterende fa

  • Page 249 and 250:

    Unntaksvis var både tømmer og mur

  • Page 251 and 252:

    En uadskillelig del av en 1600-tall

  • Page 253 and 254:

    danske gårdsplass omgitt av sammen

  • Page 255 and 256:

    Trapper Gatedører var sjeldne, og

  • Page 257 and 258:

    Svalganger var like anvendelige på

  • Page 259 and 260:

    inntil et hus der den eksisterende

  • Page 261 and 262:

    fikk gjerne også en deling med hø

  • Page 263 and 264:

    Christiania-husene fikk dermed, tak

  • Page 265 and 266:

    4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur

  • Page 267 and 268:

    Fjerdingen. 115 Går man lenger ute

  • Page 269 and 270:

    Sperretak Som allerede omtalt, var

  • Page 271 and 272:

    ”Den væsentligste Del af et Tag

  • Page 273 and 274:

    av 1600-tallet, alle tilskrevet kje

  • Page 275 and 276:

    På steinhus i middelalderen kan de

  • Page 277 and 278:

    Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete

  • Page 279 and 280:

    litt innført i nordtysk byggeskikk

  • Page 281 and 282:

    Tegl til tekking var i hele periode

  • Page 283 and 284:

    at opdage ved et Bordtag, end hvor

  • Page 285 and 286:

    yhusholdningene bo til leie, enten

  • Page 287 and 288:

    2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri

  • Page 289 and 290:

    på grunn av kupert terreng og tilf

  • Page 291 and 292:

    plassbehovet stort. Nylig hadde Fle

  • Page 293 and 294:

    ort fra de før omtalte hjørnehuse

  • Page 295 and 296:

    epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron

  • Page 297 and 298:

    yer, først og fremst Danmark, der

  • Page 299 and 300:

    Utover på 1800-tallet måtte man t

  • Page 301 and 302:

    etasjer var omtrent kvadratisk i pl

  • Page 303 and 304:

    mindre gjennomslag i selve byen enn

  • Page 305 and 306:

    4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli

  • Page 307 and 308:

    ortenfor kildenes tid er de suppler

  • Page 309 and 310:

    Kammer Hus over minimumsstørrelsen

  • Page 311 and 312:

    mens de senere ble bygget med kamme

  • Page 313 and 314:

    etasjen, skal det være et lån fra

  • Page 315 and 316:

    festet seg som generell ovnsbetegne

  • Page 317 and 318:

    ukt direkte på tømmervegger. Spik

  • Page 319 and 320:

    stadig oftere malt, som det også s

  • Page 321 and 322:

    Gjennomgåelsen begynner nærmest v

  • Page 323 and 324:

    Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong

  • Page 325 and 326:

    Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711

  • Page 327 and 328:

    Middelalderens faste benker rundt f

  • Page 329 and 330:

    understreker, er det først og frem

  • Page 331 and 332:

    Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr

  • Page 333 and 334:

    Pidgin - nødløsningen for interet

  • Page 335 and 336:

    man heller burde tale om hybridiser

  • Page 337 and 338:

    eller flere grunnleggende geometris

  • Page 339 and 340:

    egrense og strukturere kombinasjons

  • Page 341 and 342:

    1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign

  • Page 343 and 344:

    til det som på dansk kalles ”bin

  • Page 345 and 346:

    Det som først faller betrakteren i

  • Page 347 and 348:

    ”Geschossbau” eller ”Ständer

  • Page 349 and 350:

    lett kunne bli et statussymbol. Ric

  • Page 351 and 352:

    idratt til frigjøring fra bindinge

  • Page 353 and 354:

    praksis. Den ble en ”basic unit o

  • Page 355 and 356:

    indingsverket i denne utposten ser

  • Page 357 and 358:

    etter de gitte lengdene på veggene

  • Page 359 and 360:

    Det tyske elementet ser ut til å h

  • Page 361 and 362:

    strukturen ga seg slike uttrykk som

  • Page 363 and 364:

    natursteinsmur. Med store stenderav

  • Page 365 and 366:

    5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor

  • Page 367 and 368:

    Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.

  • Page 369 and 370:

    Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H

  • Page 371 and 372:

    De George, Richard og Fernande, red

  • Page 373 and 374:

    Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco

  • Page 375 and 376:

    Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p

  • Page 377 and 378:

    Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg

  • Page 379 and 380:

    H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland

  • Page 381 and 382:

    Østre gate, se Karl Johans gate Ø

  • Page 383 and 384:

    W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene

  • Page 385:

    Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;

Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Oslo Høyres Program 201...
Oslo B - Helge Hiram Jensen
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Last ned full CV (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 - Arkitektur- og ...