Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen

Byen bytter byggeskikk Christiania 1624-1814

  • Page 4 and 5: Lars Roede Byen bytter byggeskikk _
  • Page 6 and 7: Lars Roede A city changes its build
  • Page 8 and 9: kollegiet av doktorgradskandidater
  • Page 10 and 11: 3.2.3 Tollbodgaten 14: Det siste bi
  • Page 12 and 13: yggemåter, og boskikkene som både
  • Page 14 and 15: 1.2.1 Teorier om kultur Det finnes
  • Page 16 and 17: Både Binfords og Johanssons katego
  • Page 18 and 19: Saussure, som ble grunnleggende bå
  • Page 20 and 21: people doing simple things, the nor
  • Page 22 and 23: opprinnelig i fire etasjer, men sna
  • Page 24 and 25: For å oppnå det grunnleggende må
  • Page 26 and 27: Endelig kan en viss ”serendipity
  • Page 28 and 29: Slike antagelser må bli stående s
  • Page 30 and 31: tilgjengelig av bygningshistorikere
  • Page 32 and 33: illigere medlemskapet i byens brann
  • Page 34 and 35: Eiendomstransaksjoner og pantsettel
  • Page 36 and 37: største fordelen ved denne kilden
  • Page 38 and 39: Statsadministrasjonens kilder til C
  • Page 40 and 41: og andre kilder. Mange rivninger i
  • Page 42 and 43: ygningsforskningen fikk blikk for t
  • Page 44 and 45: sammenhengsanalyse av denne art vil
  • Page 46 and 47: 1.7 Forskningsstatus I dette kapitl
  • Page 48 and 49: være kommet inn i repertoaret nett
  • Page 50 and 51: 1600-tallet”. Hans publikasjon
  • Page 52 and 53:

    faste formann og ble rekruttert bla

  • Page 54 and 55:

    Fig. 2.3 Forslag til rekonstruksjon

  • Page 56 and 57:

    Borgerstanden - en samfunnsfaktor m

  • Page 58 and 59:

    ehov, men hadde også mer tilfeldig

  • Page 60 and 61:

    Fig. 2.7 Isaac van Geelkercks persp

  • Page 62 and 63:

    til sjøen eller til Akershus var b

  • Page 64 and 65:

    2.1.4 Befolkning, styring og nærin

  • Page 66 and 67:

    tatt. Den lille administrasjonen be

  • Page 68 and 69:

    Nesten all vareproduksjon var hånd

  • Page 70 and 71:

    Etter at utstikkingen var ferdig og

  • Page 72 and 73:

    Bolverk bygge…” - men på de be

  • Page 74 and 75:

    1996:16). Men en dessverre bare til

  • Page 76 and 77:

    er det påviselige ytre faktorer so

  • Page 78 and 79:

    Nåværende navn Navn i mellomperio

  • Page 80 and 81:

    Havnefunksjonen var viktig for en k

  • Page 82 and 83:

    av 8.10.1681 nedlagt forbud mot rep

  • Page 84 and 85:

    1694 Brannen 26. juli 1694 utslette

  • Page 86 and 87:

    dels uthult av offentlig unnfallenh

  • Page 88 and 89:

    Blant de få offentlige bygningene

  • Page 90 and 91:

    Del 3 Åtte Christiania-gårder 3.1

  • Page 92 and 93:

    nedenfor. Det har vært ansett som

  • Page 94 and 95:

    Datering Byggemåte Form Sosialt ni

  • Page 96 and 97:

    Tomten ligger godt utenfor havnefro

  • Page 98 and 99:

    Stadskonduktør Grosch’s oppmåli

  • Page 100 and 101:

    hatt hver sin kraftige drager i hus

  • Page 102 and 103:

    Om vi skal oppsummere bygningens hi

  • Page 104 and 105:

    Ved neste taksering i 1837 var megl

  • Page 106 and 107:

    Om vi betrakter Fred. Olsens gate 1

  • Page 108 and 109:

    løpet av undersøkelsen har det ko

  • Page 110 and 111:

    Heiliger brukte eldre forelegg da h

  • Page 112 and 113:

    esultater, ikke helt strekker til i

  • Page 114 and 115:

    Søndre Qvarteer, Hiørnet af Toldb

  • Page 116 and 117:

    Den antatt eldste delen, murhuset l

  • Page 118 and 119:

    så rik han var, 56 ikke selv foret

  • Page 120 and 121:

    3.2.1 Tollbodgaten 14, mnr. 182 Det

  • Page 122 and 123:

    Den nesten kvadratiske tomten målt

  • Page 124 and 125:

    ærer den profilerte ”overgangsfo

  • Page 126 and 127:

    Ritter (Rogne 1973:205). 81 De fikk

  • Page 128 and 129:

    Bindingsverket Som byens eneste bev

  • Page 130 and 131:

    Fig. 3.23 Planer oppmålt av Grimne

  • Page 132 and 133:

    tekstiltrekk i rom som før hadde e

  • Page 134 and 135:

    far var bokbinder og bokhandler Jø

  • Page 136 and 137:

    også kramboden som fantes i forhus

  • Page 138 and 139:

    3.2.4 Rådhusgaten 12, mnr. 197 Et

  • Page 140 and 141:

    hans eiertid økte gårdens takst m

  • Page 142 and 143:

    Hovedetasjen i dette nesten kvadrat

  • Page 144 and 145:

    Gullsmeden må altså ha fått går

  • Page 146 and 147:

    himling av pløyde bord, alt malt i

  • Page 148 and 149:

    ovenpå fra mønet til remmen i den

  • Page 150 and 151:

    ovner, lå formodentlig i annen eta

  • Page 152 and 153:

    lagerbygning i murverk for sin engr

  • Page 154 and 155:

    3.2.5 Dronningens gate 10, mnr. 206

  • Page 156 and 157:

    Bispegården og på Vaterlands bro.

  • Page 158 and 159:

    Overetasjen var i begge hus utkrage

  • Page 160 and 161:

    godt med Bergs rekonstruksjon av bi

  • Page 162 and 163:

    var to av de fem værelsene ”betr

  • Page 164 and 165:

    Fig. 3.43 Oppmåling i forbindelse

  • Page 166 and 167:

    164 Fig. 3.45 Fotografi av hovedhus

  • Page 168 and 169:

    innførte faste numre på gårdene.

  • Page 170 and 171:

    gå til auksjon i 1710. De ble da s

  • Page 172 and 173:

    av uoppvarmede rom. Antagelsen kan

  • Page 174 and 175:

    Et lidet Karnap ud paa Gaden - og a

  • Page 176 and 177:

    var liten, slik at huset fikk plass

  • Page 178 and 179:

    det murte utbygget i første etasje

  • Page 180 and 181:

    nabo. Christen Jørgensen kan ha v

  • Page 182 and 183:

    Bakgårdsbebyggelsen Branntaksten f

  • Page 184 and 185:

    separat leilighet, ettersom brannta

  • Page 186 and 187:

    husrekken er nr. 5, med en økning

  • Page 188 and 189:

    I motsetning til de fleste av tomte

  • Page 190 and 191:

    med rullebod og lokum. Situasjonen

  • Page 192 and 193:

    Planen Huset hørte til i kategorie

  • Page 194 and 195:

    Den betrukne og malte entréen må

  • Page 196 and 197:

    tverr-retning fremgår av snittet p

  • Page 198 and 199:

    Fig. 3.64 Bakgården i Øvre Vollga

  • Page 200 and 201:

    4.1.2 Lafting Den norske byggemåte

  • Page 202 and 203:

    Trehusene, som fantes i stort antal

  • Page 204 and 205:

    sin region, og at byen hadde en ann

  • Page 206 and 207:

    mange at de dannet forbilder for fo

  • Page 208 and 209:

    forsvarlig opføre bygninger af laf

  • Page 210 and 211:

    Norsk tegl får på grunn av det na

  • Page 212 and 213:

    • Materialmangel. I byen eller om

  • Page 214 and 215:

    Det kan ha vært de vanskelige grun

  • Page 216 and 217:

    klassebestemt valg. Det var noe for

  • Page 218 and 219:

    Murverket seiret som vi har sett

  • Page 220 and 221:

    I forstedene ble bindingsverket en

  • Page 222 and 223:

    indingsverk utført på samme måte

  • Page 224 and 225:

    tilhørende sperrebind. Svensk fags

  • Page 226 and 227:

    Fig. 4.19 Ringsted under gjenreisni

  • Page 228 and 229:

    frekvens enn danskene brukte; deres

  • Page 230 and 231:

    alltid ett eller flere tette fag ti

  • Page 232 and 233:

    indingsverkshus fra 1662, 56 og ved

  • Page 234 and 235:

    tilsynelatende solid mur kan ha vil

  • Page 236 and 237:

    Fig. 4.26 Til venstre et gløtt inn

  • Page 238 and 239:

    Fundamentering i norsk byggetradisj

  • Page 240 and 241:

    Fundamentering på fast grunn Vi kj

  • Page 242 and 243:

    Hvelvkjellere Alle de åtte utvalgs

  • Page 244 and 245:

    le trolig også utbredt allerede p

  • Page 246 and 247:

    Fig. 4.31 Dronningens gate 11. Part

  • Page 248 and 249:

    fargerike bybildet bekreftes av eie

  • Page 250 and 251:

    svungne gavler i nederlandsk reness

  • Page 252 and 253:

    I sin enkleste form er ankerjernet

  • Page 254 and 255:

    herskapelige Dronningens gate 11, o

  • Page 256 and 257:

    ygårder med forhus i to etasjer ha

  • Page 258 and 259:

    Fig. 4.38 Til venstre Møntmesterg

  • Page 260 and 261:

    Fig. 4.40 Typiske vinduer fra tre e

  • Page 262 and 263:

    tak. Fagene i dansk bybindingsverk

  • Page 264 and 265:

    høydeformatet blitt idealet også

  • Page 266 and 267:

    ygget inntil senere på 1600-tallet

  • Page 268 and 269:

    som kjerneelementer. Etter at Chris

  • Page 270 and 271:

    hus i flatbygdene på Østlandet, o

  • Page 272 and 273:

    med stor bæreevne og fikk derfor s

  • Page 274 and 275:

    Fig. 4.47 ”Kehlbalkendach mit lie

  • Page 276 and 277:

    Danmark er bokstavelig talt et nær

  • Page 278 and 279:

    lå godt under ”tagremmen”, og

  • Page 280 and 281:

    ut til Østlandsbygdene, hvor den g

  • Page 282 and 283:

    inntil moderne tid - gatesiden av t

  • Page 284 and 285:

    4.3 Bebyggelsen 4.3.1 Bygården Eie

  • Page 286 and 287:

    tilhørte rådmann Christen Eskilds

  • Page 288 and 289:

    Meget få skattytere med egen husho

  • Page 290 and 291:

    ildhus innerst i hver gård, var op

  • Page 292 and 293:

    Byggemåter i bakgården En systema

  • Page 294 and 295:

    Tordenskjolds gate 57 på Strømsø

  • Page 296 and 297:

    ”to-romsplanen” og mente at den

  • Page 298 and 299:

    Blant de 141 gatehusene var det 50

  • Page 300 and 301:

    av Kristian Bjerknes kalt ”den as

  • Page 302 and 303:

    Avvik og nye planformer De foregåe

  • Page 304 and 305:

    forankret i bygdenes byggeskikk. Et

  • Page 306 and 307:

    står i noe rimelig forhold til nyt

  • Page 308 and 309:

    ”rødstuen”. Det kan derfor rei

  • Page 310 and 311:

    kjøkkenet i en tilstøtende sidefl

  • Page 312 and 313:

    kjøkkenet. Veggfast inventar med t

  • Page 314 and 315:

    En tid fortsatte man å bruke en re

  • Page 316 and 317:

    trekkes av denne kilden, når den s

  • Page 318 and 319:

    Noen hadde flere titalls forskjelli

  • Page 320 and 321:

    ”Kjellerskapene” som fantes i m

  • Page 322 and 323:

    I samme hus, 1756 Bestemoren til Ch

  • Page 324 and 325:

    Hos Maren Ole Gundersens i Kirkegat

  • Page 326 and 327:

    4.4.5 Endringer i boskikkene De fø

  • Page 328 and 329:

    1700-årene: Modernisering, privati

  • Page 330 and 331:

    og respektabel. 1600-årenes ostent

  • Page 332 and 333:

    forstand brukte samme språk - de s

  • Page 334 and 335:

    ”input” (DeGraff 1999:53-56).

  • Page 336 and 337:

    åde fysisk og språklig programmer

  • Page 338 and 339:

    ”pre-literate ”, ”vernacular

  • Page 340 and 341:

    takbærende ledd heller ikke korres

  • Page 342 and 343:

    Også i ”frankisk” og ”aleman

  • Page 344 and 345:

    etning’. 11 I denne betydningen e

  • Page 346 and 347:

    en begrenset kreativ frihet. Brudd

  • Page 348 and 349:

    mange slike hus også må ha blitt

  • Page 350 and 351:

    istedenfor leirklining av bindingsv

  • Page 352 and 353:

    fullstendig frikobling mellom veggf

  • Page 354 and 355:

    Utbredelsen av alle slags menneskel

  • Page 356 and 357:

    og uvanlig tettstilte stolper med s

  • Page 358 and 359:

    utenlandske tømrere som var tilkal

  • Page 360 and 361:

    tilegnet seg lafting som ”første

  • Page 362 and 363:

    Fig. 5.13 Hus i landsbyen Muffendor

  • Page 364 and 365:

    markante skråbånd, og lange horis

  • Page 366 and 367:

    Kreoliseringshypotesen står styrke

  • Page 368 and 369:

    den borgerlige almuen endret daglig

  • Page 370 and 371:

    Bickerton, Derek. 1990. Language &

  • Page 372 and 373:

    Fox, James A. 1983. Simplified Inpu

  • Page 374 and 375:

    Krogstad, Morten, red. 1996. Kristi

  • Page 376 and 377:

    Roede, Lars. 1999. Grindbygg og bin

  • Page 378 and 379:

    Stedsregister 376 A Aker; 58f, 61;

  • Page 380 and 381:

    Rheinland-Pfalz; 340; 361 Ringerike

  • Page 382 and 383:

    Haagen Nielsen; 116 Inger Hellesdat

  • Page 384 and 385:

    382 G Gamrath; 52f; 66; 69f; 73f; 7

Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
Oslo Høyres Program 201...
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
Oslo B - Helge Hiram Jensen
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Last ned full CV (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 - Arkitektur- og ...