Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

tolkningen at må ha hoppet over ledige tomter og kanskje også sprunget fra side til side langs
et gateløp. Problematisk er det også at de ikke konsekvent arbeidet med eller mot solen, men
skiftet retning fra kvartal til kvartal. Det største problemet med denne kilden er imidlertid at
det ikke fremgår når man avsluttet ett kvartal og begynte på et nytt.
I ettertid er det vanskelig å knytte navnene til bestemte tomter. Men for kvartalene i
byens fornemste strøk har det lyktes, takket være den større mengden av supplerende kilder
som ble generert blant de rikeste borgerne.
Særskilte manntall 1662-63
De to følgende årene ble det tatt opp nye manntall. Ett gjaldt alle borgere som bodde i
leiegårder og alle svenner hos kjøpmenn og håndverkere. 33 Materialet har mest statistisk
interesse og gir lite i bygningshistorisk sammenheng, ettersom vi ikke kan knytte navnene til
bestemte gårder. Men fra de samme årene 1662 og 1663 foreligger også en meget verdifull
fortegnelse over ”Grundmurit och Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udj
Christiania”. 34 Rekkefølgen er den samme som i det fullstendige manntallet fra 1661. 196
gårder er opplistet, men dessverre uten at mur skilles fra bindingsverk. Når det året før var
325 gårder totalt, må differansen på ca. 130 representere antallet laftehus. (Se s. 200 for en
drøftelse av kildens gyldighet og fordelingen mellom byggemåtene).
Manntall 1675-1683
Fra perioden før den store bybrannen i 1686 foreligger en serie manntall:
- ”Kaaberschadt Mandtal … aff Christiania” fra 1675 35 ,
- ”Christiania Mandtal” fra 1680 36 ,
- Manntall for byskatten 1683,
- Manntall for Folkeskatten 1683, 37
- Manntall for ”Kop og Quegschat” 1683. 38
Tre av disse manntallene har samme disposisjon som manntallet fra 1661 – ren
listeform, med inndeling i fire kvarterer. To av dem er også ført kvartalsvis med eller mot
solen. Vanskelighetene med å knytte skattyterne til bestemte tomter er derfor de samme som
er beskrevet foran, men det hjelper at kildene innbyrdes kan støtte hverandre. 1675-listen
bidrar i så måte ved at man stort sett har fulgt én gateside sammenhengende, og ikke hvert
kvartal for seg. I den grad lokalisering lar seg gjennomføre, gir denne manntallserien samlet
god beskjed om eiendomsforhold og eierrekker over tid.
Manntallet fra 1680 skiller seg ut ved at rekkefølgen er tilfeldig innenfor hvert kvarter.
Det bidrar derfor lite til oppgaven å koble eiere og gårder. Til gjengjeld har det rubrikker
både for eiendomstakst og næringsskatt, og dessuten en påtegning med henholdsvis M for
murhus og T for tømmerhus. ”M” omfatter i dette tilfellet både virkelige murhus og hus i
utmurt bindingsverk, noe som bekreftes av samsvaret med murhusfortegnelsene fra 1662-63.
”Kop og Quegschatt”-manntallet fra 1683 er en uvurderlig kilde til viten om samfunnsforhold
og dagligliv. Den deler befolkningen i fire klasser etter økonomisk evne. Bare 8 skattytere
ble lignet i første klasse, 28 i annen. Til sammen utgjorde de toppskiktet av kjøpmenn og
embetsmenn. Tredje klasse omfattet en middelstand av kjøpmenn og velstående håndverkere,
og fjerde samlet resten av håndverkerne, høkerne og andre med beskjeden skatteevne. Den
33
Oslo Byarkiv
34
RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper, sikt og sakefall 1632-1663.
35
RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper 1669-1674.
36
Oslo Byarkiv
37
Begge trykt hos Vigerust, 1996.
38
RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper 1664-1684.
33