Views
5 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

største fordelen ved

største fordelen ved denne kilden er at den oppgir alle personer og deres relative stilling innen hver husstand (hovedpersonen med eventuell ektefelle, hjemmeværende barn, slektninger og øvrige husstandsmedlemmer, og piger og drenger) og bestanden av husdyr (hester, kyr, sauer, svin og gjess). (Se kap. 4.3.1). Det er nedlagt mye arbeid i å analysere og sammenligne skattelistene med sikte på å rekonstruere et tomtekart med eiere før brannen i 1686. Ikke minst ville det ha vært av verdi å få utredet eiendomsforholdene i de kvartalene på Kontraskjæret som etterpå ble utlagt til esplanade for festningen. Men operasjonen har vært for komplisert og variablene for mange til at oppgaven lot seg løse. En utfordring til andre forskere. 39 Byskattmanntall 1688-1750 Jeg har gjennomgått også en serie manntall for byskatten fra perioden etter bybrannen. Følgende år er representert: 1688, 1695, 1697, 1701, 1713, ca. 1720, 1742 og 1750. 40 Formålet har stadig vært å få orden på eiendomsforhold og eierrekker, særlig i utkantstrøkene der byens småborgere bodde. Ved å følge verdiansettelsene over tid vil man dessuten bli oppmerksom på diskontinuiteter som kan gi mistanker om store endringer i bebyggelsen, mens stabile eiendomsverdier ventelig indikerer stabilitet. For denne oppgaven var det til stor hjelp at manntallene fra 1742 og 1750 følger matrikkelen fra 1736, slik at hver skattyter er entydig lokalisert. De tidligere manntallene er stadig bare navnelister, ordnet som før medsols eller motsols rundt kvartalene, men uten at inndelingen ble markert. Metoden som ble forsøkt ved gjennomgåelsen, besto i å arbeide suksessivt bakover fra 1742 for på den måten å lokalisere personer uten adresse i de tidligere takstene. Igjen lot dette seg gjøre for de sentrale kvartalene i ”gode” strøk, mens utkantene for en stor del er forblitt uløste puslespill forut for 1742. Én grunn er at eierstrukturen var mest stabil blant de velstående i strøk som allerede var godt kartlagt, mens småkårsfolk i utkantene var på stadig flyttefot, eller bodde til leie, slik at fastpunktene mangler. Den andre grunnen er diskontinuiteten etter brannkatastrofene, spesielt i 1686 og 1708. Gjennom langvarige gjenreisningsperioder ble brannstrøkene liggende med glissen bebyggelse, noe som også generelt gjaldt for byutvidelsesområdet mot Bjørvika forut for brannen i 1708. Lakuner og systembrudd i listene vanskeliggjør sammenstilling. ”Formue, Kop, Hæste og Carosse Skatter” 1743 41 Denne ekstraskatten ble innkrevet etter et manntall hvor hovedpersoner i husstandene ble oppført sammen med sine tjenestefolk. Øvrige familiemedlemmer ble ikke angitt. I forbindelse med ligningen ble borgerne avkrevet selvangivelser over formuesforhold, og disse finnes som bilag til protokollen. Siden dette ikke var en skatt på gård og grunn, brukte man ikke de nylig innførte matrikkelnumrene, men fulgte nesten samme rekkefølge. Det har gjort det vanskelig å identifisere utvalgsgårdene. Men en særlig fordel er at kilden tydelig plasserer husstandene i hver enkelt bygård. Gården har et løpenummer, og hver husstand angis ved litra a, b, c osv. Tekstene følger formelen: ”Udi samme Huus logerer ….”. Kilden sier mest om økonomiske forhold, men antallet av tjenere og tilstedeværelsen av hester og vogner forteller om levekårene hos de mest velstående. Rubrikken ”Commissionens Annotationer” inneholder meget åpenhjertige vurderinger av den enkeltes skatteevne. 39 Ingen har ennå forsøkt (eller klart) å gjøre det samme for Christiania som Henry Berg gjorde for Trondheim med boken Trondheim før Cicignon, 1951. 40 Alle fra Statsarkivet i Oslo, Magistratsarkivene, Christiania. 41 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, Christiania, pakke 11, Kontribusjonsregnskaper 1743. 34

Tingbøker Tingbøkene er ikke undersøkt, til tross for at de kan avgi usedvanlig verdifull viten om skikker, leveforhold og mentalitet i perioden. Indirekte rommer rettsreferatene ventelig også en stor mengde nyttige opplysninger om bebyggelsen i form av vitneutsagn som beskriver åsteder for forbrytelser eller eiendommer som har vært gjenstand for tvister. Tiden har vært for knapp til å forsvare å lete gjennom tungt leselige protokoller uten register. Et håp var at tingbokprosjektet ved Historisk Institutt i Oslo skulle komme så langt som til å få Christianiamaterialet digitalisert og tilgjengeliggjort over internettet i mer leselig form. Inntil det skjer, forblir mye ukjent stoff begravet i kildene. Imidlertid er de eldste tingbøkene for Bragernes transkribert og lagt ut for offentlig bruk, og jeg har gjennomlest en serie av rettssaksreferater derfra gjennom 1680-årene. Disse har etter min mening en generell overføringsverdi ved å kaste lys over adferd og normer blant tidens småbymennesker. Jeg har i kap. 4.4.1 om boskikker sitert fra vitneforklaringene til en rettssak i 1681 (s. 304). Folketellinger Folketellingen i 1801 var den første som inneholdt personlige data om alle landets innbyggere, ordnet etter bosted og personnavn. Protokollene har rubrikker for tilknytning til husstanden (ektefelle, barn, tjenere, losjerende osv.), personenes alder, sivile status og yrke. Ut av disse opplysningene kan forskere på utallige felter hente kunnskap, fra genealoger og sosialhistorikere til bolighistorikere. I tillegg kommer verdien dette materialet får når større mengder data bearbeides statistisk. Den neste folketellingen med enda mer detaljerte opplysninger fant sted i 1865, formelt sett etter perioden som undersøkes, men ikke for sent til å være av interesse ved å belyse fortettingen som førte til en utskifting av bebyggelsen. På grunn av folketellingenes store kildeverdi er de gjort tilgjengelige over internettet. 42 Folketellingene av 1801 og 1865 er gjennomgått for utvalgsgårdene og gårder som har vært vurdert for utvelgelse. Det er også etter behov innhentet data for andre bygårder. Sammenholdt med opplysninger om bebyggelsen gir folketellingens beboeroversikt et bedre underlag for tolkninger. Spesielt heldig er det at tellingen i 1801 fant sted omtrent samtidig med at noen andre viktige bygningshistoriske kilder nedfelte seg. Den har gitt mulighet til å kontrollere slutninger som er trukket på bakgrunn av annet materiale. For bygningsbiografiene har folketellingen vært et vesentlig hjelpemiddel til å ”befolke” gårder og hus og til å kaste lys over boligskikkene generelt. Andre offentlige kilder Magistratens sesjonsprotokoller fra begynnelsen av 1700-årene inneholder mye stoff av interesse for byens eiendoms- og bygningshistorie, men bortgjemt blant innførsler om alle slags andre saker. 43 Behandlingen av en del byggesaker fra de første tiårene er referert, bl.a. approbasjoner til bygging av karnapper. Jeg har ikke kunnet gå lenger enn til sporadiske stikkprøver i dette omfangsrike materialet. Til dels har jeg kunnet støtte meg til Arno Bergs henvisninger. Han må ha gjennomgått protokollene og notert opplysninger av interesse. Noen nedfelte seg i hans forfatterskap, til dels med henvisninger i noteapparatet. Andre finnes som notater i det omfangsrike arkivet han overlot til Oslo bymuseum. (S. 38). Jeg har brukt Arno Berg som veileder til de magistratssakene som syntes å ha størst verdi generelt eller for utvalgsgårdenes historie. 42 www.hist.uib.no/arkivverket 43 SAiO. Christiania magistrat, sesjonsprotokoller. 35

  • Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
  • Page 5 and 6: © Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-T
  • Page 7 and 8: Forord Dette arbeidet springer ut a
  • Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
  • Page 11 and 12: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
  • Page 13 and 14: mest sannsynlig som en slags kreoli
  • Page 15 and 16: Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre d
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
  • Page 53 and 54: For å vite hvordan byen så ut, ha
  • Page 55 and 56: 1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
  • Page 57 and 58: utenlandske bakgrunn og fordi hande
  • Page 59 and 60: Fig. 2.6 Kart over Christiania med
  • Page 61 and 62: Bymarken Innbyggerne i middelaldere
  • Page 63 and 64: innenfor egne snevre grenser, og de
  • Page 65 and 66: eller korporasjoner for å fremme s
  • Page 67 and 68: I perioden mellom 1745 og 1791 økt
  • Page 69 and 70: 2.1.5 Christiania blir til En belei
  • Page 71 and 72: som et påbud om å samle dem i en
  • Page 73 and 74: ham fikk ingen et like omfattende a
  • Page 75 and 76: størrelse, eller i det minste med
  • Page 77 and 78: ekkefølge borgerne meldte seg, og
  • Page 79 and 80: Tidlig i byens historie begynte man
  • Page 81 and 82: utleieboliger for håndverksfolk, o
  • Page 83 and 84: gamle Oslo. Også i kongens bestemm
  • Page 85 and 86: unnlot å gjennomføre noen formell
  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiører Restene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175 and 176:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 177 and 178:

    1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i

  • Page 179 and 180:

    3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li

  • Page 181 and 182:

    mot syd. Oppmålingen for bygningsa

  • Page 183 and 184:

    Fløyen mot nord besto i 1807 av to

  • Page 185 and 186:

    innvendig, er det forståelig at de

  • Page 187 and 188:

    3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by

  • Page 189 and 190:

    uthusene ”er nu som ganske forfal

  • Page 191 and 192:

    korresponderte med første etasje.

  • Page 193 and 194:

    Plandisposisjonen i første etasje

  • Page 195 and 196:

    Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg

  • Page 197 and 198:

    København og andre danske byer i t

  • Page 199 and 200:

    Del 4 Husbygging i Christiania 4.1

  • Page 201 and 202:

    etter brannen skjedde i en periode

  • Page 203 and 204:

    synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta

  • Page 205 and 206:

    trukket videre i samme hellingsvink

  • Page 207 and 208:

    landets egne bygningsfolk ikke fors

  • Page 209 and 210:

    ”grundmuur” var ikke nødvendig

  • Page 211 and 212:

    mønstermuring finnes i Rådhusgate

  • Page 213 and 214:

    utkragningen ble borte sammen med d

  • Page 215 and 216:

    Muur og nu 2 Etager, men det øvers

  • Page 217 and 218:

    detaljering og dekor kunne derimot

  • Page 219 and 220:

    Bindingsverk i Norge I utgangspunkt

  • Page 221 and 222:

    tidlig-industrielle ”verk” der

  • Page 223 and 224:

    Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo

  • Page 225 and 226:

    sløyfet i Christiania. Broch (1848

  • Page 227 and 228:

    virkelighet eller avbildning, har e

  • Page 229 and 230:

    Christiania. Byggemåten med hver e

  • Page 231 and 232:

    3.19, s. 122). I det samme husets k

  • Page 233 and 234:

    danskene flettet kvister mellom ”

  • Page 235 and 236:

    utmurt bindingsverk fikk mørtelen

  • Page 237 and 238:

    Det synes å springe ut av romantik

  • Page 239 and 240:

    fjellgrunn var at kjellere måtte l

  • Page 241 and 242:

    4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere

  • Page 243 and 244:

    husherrens private adkomst til egen

  • Page 245 and 246:

    Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e

  • Page 247 and 248:

    Et alternativ til teglimiterende fa

  • Page 249 and 250:

    Unntaksvis var både tømmer og mur

  • Page 251 and 252:

    En uadskillelig del av en 1600-tall

  • Page 253 and 254:

    danske gårdsplass omgitt av sammen

  • Page 255 and 256:

    Trapper Gatedører var sjeldne, og

  • Page 257 and 258:

    Svalganger var like anvendelige på

  • Page 259 and 260:

    inntil et hus der den eksisterende

  • Page 261 and 262:

    fikk gjerne også en deling med hø

  • Page 263 and 264:

    Christiania-husene fikk dermed, tak

  • Page 265 and 266:

    4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur

  • Page 267 and 268:

    Fjerdingen. 115 Går man lenger ute

  • Page 269 and 270:

    Sperretak Som allerede omtalt, var

  • Page 271 and 272:

    ”Den væsentligste Del af et Tag

  • Page 273 and 274:

    av 1600-tallet, alle tilskrevet kje

  • Page 275 and 276:

    På steinhus i middelalderen kan de

  • Page 277 and 278:

    Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete

  • Page 279 and 280:

    litt innført i nordtysk byggeskikk

  • Page 281 and 282:

    Tegl til tekking var i hele periode

  • Page 283 and 284:

    at opdage ved et Bordtag, end hvor

  • Page 285 and 286:

    yhusholdningene bo til leie, enten

  • Page 287 and 288:

    2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri

  • Page 289 and 290:

    på grunn av kupert terreng og tilf

  • Page 291 and 292:

    plassbehovet stort. Nylig hadde Fle

  • Page 293 and 294:

    ort fra de før omtalte hjørnehuse

  • Page 295 and 296:

    epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron

  • Page 297 and 298:

    yer, først og fremst Danmark, der

  • Page 299 and 300:

    Utover på 1800-tallet måtte man t

  • Page 301 and 302:

    etasjer var omtrent kvadratisk i pl

  • Page 303 and 304:

    mindre gjennomslag i selve byen enn

  • Page 305 and 306:

    4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli

  • Page 307 and 308:

    ortenfor kildenes tid er de suppler

  • Page 309 and 310:

    Kammer Hus over minimumsstørrelsen

  • Page 311 and 312:

    mens de senere ble bygget med kamme

  • Page 313 and 314:

    etasjen, skal det være et lån fra

  • Page 315 and 316:

    festet seg som generell ovnsbetegne

  • Page 317 and 318:

    ukt direkte på tømmervegger. Spik

  • Page 319 and 320:

    stadig oftere malt, som det også s

  • Page 321 and 322:

    Gjennomgåelsen begynner nærmest v

  • Page 323 and 324:

    Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong

  • Page 325 and 326:

    Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711

  • Page 327 and 328:

    Middelalderens faste benker rundt f

  • Page 329 and 330:

    understreker, er det først og frem

  • Page 331 and 332:

    Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr

  • Page 333 and 334:

    Pidgin - nødløsningen for interet

  • Page 335 and 336:

    man heller burde tale om hybridiser

  • Page 337 and 338:

    eller flere grunnleggende geometris

  • Page 339 and 340:

    egrense og strukturere kombinasjons

  • Page 341 and 342:

    1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign

  • Page 343 and 344:

    til det som på dansk kalles ”bin

  • Page 345 and 346:

    Det som først faller betrakteren i

  • Page 347 and 348:

    ”Geschossbau” eller ”Ständer

  • Page 349 and 350:

    lett kunne bli et statussymbol. Ric

  • Page 351 and 352:

    idratt til frigjøring fra bindinge

  • Page 353 and 354:

    praksis. Den ble en ”basic unit o

  • Page 355 and 356:

    indingsverket i denne utposten ser

  • Page 357 and 358:

    etter de gitte lengdene på veggene

  • Page 359 and 360:

    Det tyske elementet ser ut til å h

  • Page 361 and 362:

    strukturen ga seg slike uttrykk som

  • Page 363 and 364:

    natursteinsmur. Med store stenderav

  • Page 365 and 366:

    5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor

  • Page 367 and 368:

    Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.

  • Page 369 and 370:

    Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H

  • Page 371 and 372:

    De George, Richard og Fernande, red

  • Page 373 and 374:

    Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco

  • Page 375 and 376:

    Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p

  • Page 377 and 378:

    Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg

  • Page 379 and 380:

    H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland

  • Page 381 and 382:

    Østre gate, se Karl Johans gate Ø

  • Page 383 and 384:

    W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene

  • Page 385:

    Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;

Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
"Fremtid formes". - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Oslo Høyres Program 201...
Oslo B - Helge Hiram Jensen
Last ned tidslinjen fra St. Hallvard 1/2011 - Oslo Byes Vel
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Den kommersielle formen - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Last ned full CV (pdf) - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Omkring 1900 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
kriterier for god norsk design - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vandringen i Oslo byen - Edu.fi
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Grafisk designprogram for AHO - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
AVHANDLING 1 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Nyhetsbrev høst 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Les hele utlysningen her - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Metaforbasert tegning - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Referat styremøte - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 - Arkitektur- og ...